Vinnerliste

Fortsetter utforske «bakgården» her jeg bor, og siden vi nylig hadde trasket gjennom Piggtindskaret, måtte vi også utforske skaret på andre siden av Piggtinden. Sistnevnte er nok velkjent for de som driver med fjellklatring, og ikke minst fra Peter Wessel Zapffes Barske Glæder. Skaret på andre siden heter Storelvskaret, og innerst ligger et lite vann - omkranset av Middagstinden, Durmålstinden, (en av de) Tverrfjellet og Piggtinden. Jeg fant en rapport av friluftsrådet, og turtellinga fra noen år siden viste at dette området er minst besøkt. (Av innfallsporter/stier i Lyngsalpan landskapsvernområde) Området er også reinbeitedistrikt, og i starten av dalen er det oppsamlingsplass for reinflokkene som drives fra Storfjord bla - og over om høsten. Balsfjords eget «blåvann» - og et «månelandskap» der inne mellom fjellene. Lyngsalpan landskapsvernområde er foreslått å få status som nasjonalpark. Dette er det uenighet om, så får se hvor det ender. Jeg er uansett glad for å kunne ha dette så nært og lett tilgjengelig.

Dette blir en ren kopi av hva jeg har lagt inn som turrapport på Peakbook, lenke til artikkelen er her. Vulkaner har fascinert meg siden jeg var liten men det var ikke før utbruddet på Eyjafjallajökull i 2010 at jeg så på mulighetene og begynte å reflektere rundt fornuftigheten med å dra å se på et pågående vulkanutbrudd. Fram til nå har jeg vurdert Island som en oversannsynlig destinasjon i forhold til å få sett et utbrudd. Island er nært og mange av utbruddene varer lenge som er en forutsetning for at jeg skal finne tid og ha mulighet til å reise dit. Så må vulkanen være av en liten størrelse, et askeutbrudd vil stenge luftrommet for flytransporten samt at utbruddene vanligvis er korte og intense. At det nå ble en tur til charterdestinasjonen Kanariøyene kom nok som en overraskelse på meg selv også og det er det flere grunner til. Vulkanene på Kanariøyene byr vanligvis på nokså stabile små utbrudd, men det skjer såpass sjeldent at jeg hadde ikke listet de opp som en sannsynlig vulkanreise. På La Palma for eksempel skjer et vulkanutbrudd ca hvert 50-90 år og utbruddene har en varighet på mellom ca 20 og 90 dager hvis man ser på de forrige seks historiske utbruddene. Teide/Tenerife ser 4-6 utbrudd i løpet av tusen år, altså mye sjeldnere. Lanzarote ser store utbrudd i serier som varer lenge, men kanskje så sjeldent som 2-4 ganger pr tusen år. Tidligere i år startet en slik "turistvulkan" på Island. Fagradalsfjall Volcano er kanskje den perfekte turistvulkanen og med Islands politikk rundt dette ble det satt i gang ganske omfattende tiltak for å sikre områdene i rundt slik at 50 000 turister kunne se den hver uke på nært hold. Dessverre måtte det skje midt under pandemien så jeg har ikke fått reist dit og nå som det åpner seg igjen har vulkanen på Island gått litt i hvilemodus. Så kom vulkanen Cumbre Vieja på La Palma på banen, rett før gjenåpningsfesten på tampen av september. Jeg fant fantastisk billige flybiletter, så jeg droppet alt av planer og noen plikter jeg hadde sagt ja til å hoppet på flyet til katastrofeområdet på Kanariøyene. For å være sikker på at jeg kom meg ut til øya bestilte jeg fly til Tenerife i første omgang. Jeg la klar en plan i hodet om reisen videre men bestilte ikke ingenting før jeg landet på Tenerife. Grunnen til det var at såpass mye som var uforutsigbart, både i forhold til å reise til La Palma under et vulkanutbrudd, men også alt det ekstra med pandemien på flyplassene. Jeg hadde mellomlanding i Napoli, altså i gult land (Italia). Kanariøyene var også gul mens Spania var rød. Fase 1 i gjenåpningen godkjente kun grønne og gule land som var fritatt fra karantene ved retur til Norge. Da flyet etter pandemiforsinkelser gjennom kaostilstander i Napoli landet på Tenerife hadde jeg 40min på å ta taxi fra flyplassen ned til havna og komme meg på båt til La Palma. Båten var dynket i aske fra vulkanutbruddet på La Palma, et tydelig steg nærmere destinasjonen! Mens jeg satt på ferga bestilte jeg meg en overnattingskapsel i en gammel bygning i hovedstaden Santa Cruz de la Palma for å sove i til 200kr natta, noe jeg ikke hadde prøvd før og var et genialt opplegg egentlig! Vulkanen Cumbre Viena på La Palma er en strombolisk vulkan. Slike utbrudd er i den vulkanske verdenen små og stabile utbrudd i størrelsesordenen 1-2 (i en skala fra 0 til 8). Utbruddet vi har nå er i størrelsesordenen 2 med typiske lavasøyler som står høyt til værs og innimellom litt aske. Det er sjeldent slike vulkaner produserer så mye aske at det gir større problemer lengre unna, men de kan produsere en del svoveldioksid (SO2) og andre vulkanske gasser av høy verdi. På La Palma leide jeg meg en bil og overnattet i øyas største by Santa Cruz de La Palma. Byen ligger på østsiden av øya, skjermet fra utbruddet som ligger på vestsiden av øya. Fra der jeg lå var det rundt 30min kjøretur til vulkanutbruddet. Et definert området rundt vulkanen ble stengt ned, det kartet kan sees under Risikovurderinga nederst i denne rapporten. Den første turen inn i området var fascinerende nok! Jeg kjørte leiebilen langs noen smale og lokale veier øst for El Paso. Veiene var dekket av 2-3cm aske, deilig å kjøre på! Fra der jeg parkerte bilen tok jeg meg inn gjennom skogen til en rygg med sikt mot utbruddet. I forhold til risikovurdering her kan du gå nederst i rapporten, der har jeg skrevet litt om hvilke vurderinger jeg tok da jeg gikk inn her. Massiv lyd fra utbruddet, og helheten gjorde at dette ble en særdeles spennende tur. Jeg fikk også følt to små jordskjelv som gjorde opplevelsen mer mektig. Ettersom dette var første tur og litt i all hast uten å ha fordypet meg for mye i absolutt siste fra geologene i området snudde jeg en del tidligere enn det jeg kunne ha gått. På dette tidspunktet hadde vulkanen bygd opp en ca 70m høy vulkankjegle. Fra selve kjeglen sto en askerik sky opp mens i nordvestsiden av kjeglen sprutet det lava ut fra en sideventil. Lavaen som flommet ut der så nesten Hawaiiansk ut, ikke strombolisk. Ferske pimpsteiner For å få bedre oversikt over området og vulkanen tok jeg turen til Pico Bejenado, en topp på 1852m snaut 8km nord for utbruddet. Fram til nå hadde vulkanen vært todelt. Fra hovedkrateret veltet det tykk og mørk aske fra som gikk 6100m opp i atmosfæren denne dagen. Men i vestsiden av krateret sprutet det ut lava som du ser i bildene ovenfor. Lavaen fra denne rant rett ned i byene nedenunder og var på tur mot havet. Da jeg gikk oppover skjedde det en endring i vulkanen. Jeg kjente to nye jordskjelv, begge var korte, rundt 2-3 sekunder og målte 2.9 og 3.1. Jeg har jo aldri opplevd jordskjelv før i dag så må si jeg syntes det var like spennende hver gang. Ikke lenge etter endrer utbruddet mønster. Som du ser i bildene under går hovedkrateret fra å være i stabilt askeutbrudd til å gå over til rene lavasøyler i mer eksplosiv form enn sideventilen. Dette er et typisk strombolisk utbruddsmønster. Det som også skjer under denne turen er at lavaen når Atlanterhavet og en giftig sky la seg som et lokk over hele området som du ser i det ene bildet lengre ned. Denne tåka forsvant seinere på kvelden da det blåste opp. Lavaelva renner mot Atlanterhavet Vulkansk sur tåke la seg over deler av øya umiddelbart etter at lavaen nådde havet Etter turen opp Pico Bejendado var det seint på kveld, men fikk lyst til å kjøre til sperringene for å se spetakkelet på nærmere hånd. Jeg som mange andre sto ved sperringene ca 1900m fra utbruddet å så på lavasøylene som sto 800m til værs. Å se noe slikt fra gatene i byen mens den er i ferd med å bli ødelagt er nok noe jeg aldri vil glemme. Jeg må også nevne at det mangler noe vesentlig i denne rapporten og det er lyden av vulkanen. Den lager en massiv og brølende lyd som gjør at det omtrent er umulig å snakke med de andre i nærheten av deg. Kan sammenlignes med en jagerfly som tar av, bare at den tar av konstant! Jeg sov ikke mer enn 3 timer gjennom natta, ikke tid til å sove nå! Dro ut igjen og observerte vulkanen fra et område i nordvest ved tettstedet La Punta. Den store utfordringen med dagen var at det blåste svært kraftig fra nordøst. Alt askenedfallet blåste rundt på øya og gjorde det lite trivelig rundt omkring. Rundt 70% av øya har blitt dekt av ulike mengder aske de siste dagene. Å puste inn aske var ikke så mye verre enn at det var litt irriterende, askepartiklene fra denne vulkanen er såpass store at de ikke går ned i lungene (viktig med masse nesehår!) men de irriterer øynene ganske mye og vanlige briller gjorde det vondt verre da det ble turbulens mellom brillene som skøyt askepartiklene langt inn i øyet. På forhånd kjøpte jeg øyerens i forhold til slike partikler. Det var dermed duket for en dag med litt avstand fra områdene nærmest utbruddet, i allefall de første timene mens vinden herjet. Fra utsiktspunktet over La Punta kunne jeg også se lavaen renne ut i havet og den kjemiske prosessen som oppstår når lava møter vann og blir til etsende luft og skyer. En time etter at jeg satt meg ned på observasjonsposten endret vulkanen utbruddsmønster igjen til et mer askerikt utbrudd fra hovedkrateret. Vulkanutbruddet sett fra La Palma's høyeste fjell Så kom mørket og jeg ville ta en siste nattetur og se på utbruddet før reisen min gikk videre neste dag. Vinden herjet fortsatt fra øst/nordøst, like kraftig som før med 15-20m/s. Men nå hadde den pågått så lenge at mye av asken som kunne forflyttes hadde blitt forflyttet. Med vindretningen som var og stabiliteten ved utbruddet var det svært ideelt å komme inn fra øst, med vinden i ryggen mens man så på utbruddet. Jeg sonderte meg fram i terrenget og for hver rygg framover ble det en kort stopp for å revurdere rammene og risikoen. Jeg fikk peilet meg ut et område i overkant av 700m nordøst for vulkankjeglen. Kjeglen hadde endret litt karakter i det siste, jeg mente jeg så at det måtte ha begynt å sige i vestkant slik at lavasøylene også gikk mer utover til fordel for meg som var på østsiden. Da hadde jeg god margin i forhold til fallende materialer fra vulkanen. I mørket her møtte jeg også to tyske "vulkanturister", de var veldig hemmelighetsfulle men ville komme seg veldig nær som de sa. Jeg så de aldri mer, så mulig jeg var nærmere enn de! Det sterkeste jordskjelvet jeg kjente var da jeg skulle parkere leiebilen i parkeringskjelleren på flyplassen. Det jordskjelvet målte bare 3.1, men kjentes heftigere ut en de forrige i den kategorien. Skjelvet varte rundt 3 sekunder, men alle bilene og søylene som holdt flyplassen oppe vibrerte godt. Risikovurdering Her skal jeg gjøre et forsøk på å overbevise deg som leser at jeg gjorde noen, i mitt hode sånn passelige fornuftige vurderinger i forhold til de tre turene jeg hadde nært utbruddet. Kan starte med å presentere kartet til høyre. Tur nr 1. Distanse fra fotosted til utbruddet: 1900m Tur nr 2. Distanse fra fotosted til utbruddet: 1500m Tur nr 3. Distanse fra fotosted til utbruddet: 740m Dette er min første tur nært et pågående vulkanutbrudd så vurderingene er gjort deretter. For mange vil det nok virke hodeløst å gå så nært som jeg har gjort, men jeg har skrevet ned vurderingene jeg har gjort nedenunder. Man får et noe misvisende og skremmende bilde av vulkanen på en del medier. Jeg var mer skeptisk selv da jeg dro inn i området før jeg fikk sett utbruddet, terrenget i rundt, været og vinden og all informasjonen fra de offisielle kildene Involcan og Copernicus. Involcan hadde en svært god infomasjonskanal på Twitter med infomasjon og forklaringer. Copernicus la til gode kart og satellittbilder til god hjelp. Vind og værmeldinger samt satellittbilder og radarbilder liker jeg å bruke Windy hvor man kan finne webkameraer og lignende. Live-video lå også ut på Youtube som kunne sjekkes når jeg selv ikke så utbruddet på grunn av terrenghindringer mens jeg bevegde meg rundt. Yr funker også ganske bra i utenlandet og gir nøyaktigere værmeldinger enn noen annen tjeneste. Tur 1: Denne turen gikk bare noen timer etter at lavaen nådde havet og man målte høye verdier av svoveldioksid og hydrogensulfid i området ved havet og opp til det området jeg gikk inn i. Jeg skulle egentlig kjøre tilbake til hotellet etter turen opp til Pico Bejenado, men ganske så plutselig økte vinden på betraktelig fra øst/nordøst. Det stemte godt overens med vindmelding og satellittbildene på Windy og jeg kunne se at all den disen og tåka som la seg som et lokk over byene vest for utbruddet blåste bort. Jeg kjørte ned mot El Paso. Der driftet noe lav dis mellom bygningene i full fart ut mot havet. Kjørte gjennom den ene tåka og det luktet råttne egg til tusen. Lufta ble klarere og jeg kjørte fram til veisperringen i den aktuelle gaten. Veisperringen er ca 3km unna utbruddet, men derfra kan man gå inn til ny sperring som er bemannet nærmere utbruddet (1900m fra utbruddet). Største utfordringen med turen var at det begynte å blåse opp såpass at den vulkanske aska begynte å turbulere rundt i gatene. Mange andre folk dukket opp ved sperringene for å fotografere. Avstanden til utbruddet på nært 2km synes jeg er god og det er nok derfor de har satt sperringene her. Alt as aske og gass fra selve utbruddet og lavastrømmene blåste i sikker retning til havs. Lavasøylene var opp i mot 600-800m i høyde og kastet lavaen 200-300m ut til sidene. En mulig risiko bortsett fra lava, akse og gass er at vulkankjeglen blir ustabil etter hvert som den vokser og vil sige i vestkant/nedoverbakken ettersom den er konstruert i en bratt helning. Det kan utløse ras av glodvarm pimpstein, aske og lava som kan nå noen hundre meter utover terrenget i vestkant av utbruddet. Trykket fra vulkanen kan blåse massen videre utover mot vest, nordvest og sørvest alt ettersom hvordan riften er konstruert. Vulkanen var ganske hissig når jeg var her, med lavasøyler som sto 600-800m til værs. Tur 2: Turen gikk inn mot utbruddet på dagtid. Vindretningen gikk fra vest til øst, så jeg gikk inn fra nord. Ikke veldig mye vind så jeg var interessert i å holde rygger og høydedrag i forhold til luftkvalitet. På dette tidspunktet viste jeg ikke helt nøyaktig hvor mye gass som kom ut slik at jeg kunne ikke vurdere den godt, derfor la jeg til en del margin og holdt avstand samt at jeg brukte terrenget og ryggene der det var en del vind. Området har fått seg en god dusj av aske fra dagen før, så god og varm aske lå på bakken, opp mot 15-20cm der jeg stoppet (1500m fra utbruddet). Observerte mange ulike fugler både høyt over ryggene og nede i søkkene bortover (positivt i forhold til luftkvalitet). Denne fjellsida har ca 10-15 graders helning mot havet i vest så det skal mye til for at høye verdier av gasser kan bli værende i dette området. Jeg stanset og observerte utbruddet fra 1500m. Det var fristende å gå 300m til neste rygg som er den siste høye markante ryggen før utbruddet, men melding om endring i vind innen dagen var omme gjorde at jeg ville beholde marginene mens jeg enda ikke følte at jeg hadde hundre prosent kontroll på alle risikofaktorene. På dette tidspunktet gikk askeskyen fra vulkanen 6100m opp i atmosfæren. Lavabomber og slikt materialer ble kastet opp mot 600-800m fra krateret og opp i mot 300m ut fra krateret. Etter turen fikk jeg lest siste rapport om gassmålingene de siste dagene som ga meg mer spillerom på tur 3. Litt mer om gass: Vanligvis er det SO2 (Svoveldioksid) som er den største utfordringen ved et vulkanutbrudd. Gassen er fargeløs, men en liten mengde av det vil lukte ordentlig, type råttent egg så den er lett å detektere. Gassen kan derimot blande seg med fuktighet og komme ned som surt regn (svovelsyre), da vil den kunne gi skader på hud og øyne i hovedsak tilsåframst den ikke blir inhalert på en måte. InVolcan målte 7000-11 000 tonn SO2 pr dag i dagene fram til lavaen nådde havet, en beskjeden verdi. Til sammenligning slapp Pinatubo ut 20 millioner tonn SO2 over få dager i 1991. En vulkan på Island slapp ut 120 millioner tonn SO2 som tok livet av titusener i Nord-Europa på 1700-tallet. Kīlauea på Hawaii gikk også i utbrudd dagen etter jeg gikk denne turen, den spydde ut 80 000 tonn SO2 pr dag de første to dagene noe som kan gi helsemessige utfordringer hvis man har astma eller andre luftveisutfordringer. CO2 (Karbondioksid) kan også komme i store mengder fra vulkaner, den er både fargeløs og luktløs og vanskelig å detektere uten måleinstrumenter. Heldigvis blir CO2 lett transportert bort av vind og trykket fra vulkanen så den går som oftest rett til de høyere lag i atmosfæren. H2S (Hydrogensulfid) forekommer også og er kanskje en av de farligere gassene fra en vulkan sånn som jeg har forstått det. Den dannes når svovel fra magmaen reagerer med vann og er ofte en utfordring ved vulkaner som ligger nært innsjøer, har en stor innsjø i krateret eller har forbindelse med store mengder grunnvann. Vann er noe La Palma har mangelvare på, både grunnvann, innsjøer og elever er fraværende fra øya. InVolcan nevnte ikke noe hydrogensulfid i rapporten sin om målingene som ble gjort. Ellers er det ulike gasser som blir dannet når lavaen brenner seg gjennom ulike organiske vekster, hus, bygninger og materialer. Gassene blir lett tatt med av vind. Tur 3: Vinden som kom inn dagen før hadde herjet godt gjennom hele dagen. Kraftig vind, 15-20m/s fra nordøst til sørvest blåste aske og gifter til havs. Den største utfordringen var all aska som blåste rundt og innbyggerne nede i El Paso måtte gå rundt med svømmebriller. I media var det stor oppmerksomhet rundt de farlige gassene som oppstår og skremte nok opp de som leste det. Fra InVolcan som gir ut den offisielle informasjonen måler man svært lite farlige gasser og beroliger de som bor på La Palma. Det var snakk om danning av større mengder hydrogensulfid nede ved kysten der hvor lavaen rant ut i havet og dette dannet endel tåke som var etsende, men ikke til fare for de som bodde på land selv om man ble på et tidspunkt oppfordret om å holde seg inne i den ene landsbyen ved havna. Involcan hadde en båt stående like ved til en hver tid og målte aldri høye verdier av H2S mens jeg var på øya. Dette var uansett ikke noen reel trussel i den høyden jeg var på (600-1300moh) Det har også vært økende jordskjelvaktivitet gjennom dagen og noen hobbygeologer og fans presenterte ideen om at en ny og større sprekk snart kunne åpne seg endel kilometer sør for utbruddet. Media kjøpte dette og litt drama utspilte seg på nett. Dette ble avskrevet som en sannsynlighet fra offisielt hold med gode og logiske motargumenter noen timer seinere. Da jeg startet turen hadde jeg ikke noe mål om hvor jeg kunne komme meg, jeg lette etter et trygt område med god oversikt, helst med overhøyde nord eller øst for utbruddet. Det er nokså bratte fjellsider ovenfor utbruddet, så om man vil komme seg tryggest nærmest utbruddet så er det fra denne vinkelen ved god vindretning. Utbruddet er en tanke svakere enn i går med lavasyøler 300-400m høy med enkelte fontener og lavasteiner opp mot 500m. Mens jeg går nærmere ser jeg at lavasøylene vinkler litt ut mot vest enn rett opp som i går, en fordel da ingen lavabomber eller materialer blir skutt noe mer enn rundt 50-100m østover. Dette mente jeg kanskje viser en svakhet i vulkankjeglen, at den siger på vestsiden noe som vil være logisk når den er anlagt i ganske bratt helning med nedoverbakke mot vest. Dette bekreftes to dager etterpå at man forventer at det vil gå ras ut mot vest som eventuelt endrer vulkanens oppførsel endel. Jeg kommer meg inn på et område rett øst for vulkanen, litt i overhøyde og med mye vind i ryggen, såpass mye at jeg må sondere litt i rundt for å finne ly. Her er jeg heller ikke helt alene og noen geologer tar bilder (de hadde kjørt opp med terrengbil). Det var også spor fra 5-10 andre som mest sannsynlig har vært her gjennom dagen etter at vinden snudde. Herfra hadde jeg god oversikt med 700m ut til utbruddet, og minst 600m klaring på eventuelle fallende materiale. Her var aska på sitt dypeste av hva jeg gikk på, mellom 30 og 50cm. Jeg gravde meg ned litt et par plasser og fant ut at den er nokså varm (50-70c) selv to dager etter den hadde falt her. Så da har jeg herved blitt en vulkanturist. Heldigvis er det en sunnere turist en charterturisten!

Adresseavisen skriver at reindriftsamene får medhold på alle punkter i Høyesterett, der samenes kulturutøvelse blir hindret av vindkraftparken på Fosen. Dette lover ikke godt for fremtidige utbyggingssaker i reindriftsområder, som ligger på vent. Går på menneskerettigheter, som ikke så enkelt kan vektes ned pga det grønne skiftet(les industriens skifte). Samt at Øyfjellet i Nordland, der samene ikke fikk medhold i utbyggings-stopp til det juridiske var på plass, kan nå bli farget av dommen. En professor-skalle mener at deler av Fosen anlegget, som følge av dommen, må fjernes. Sametinget mener området må tilbakeføres til opprinnelig terreng, og Sv går videre med saken til Stortinget. Enten det er vindmøller eller kraftledninger, så liker jeg den naturlige biten best!

NRK utfyller saken med at dommen fra høyesterett gjelder Storheia og Roan. Der byggingen kort sagt var ulovlig. Motvind Norge er på ballen. https://www.nrk.no/trondelag/motvind-norge-og-torbjorn-lindseth-krever-at-vindkraftanleggene_pa-fosen-rives-etter-hoyesterettsdom-1.15685520

Her på Askøy får vi servert campylobackter i det kommunale drikkevannet. Vi trenger ikke å reise til fjells, Marokko eller Mexico for den slags. Ene menybutikken selger også Cola importert fra Mexico, den kommer på glassflasker og er laget med vanlig sukker i stedet for glukosesirup (visstnok bedre). Så enda en grunn mindre til å reise fra øyen…

Litt på siden kanskje, men fant ingen bedre emneknagg å henge dette på. For drøye ti års tid tilbake, hadde jeg stor glede av vandrestav av stedegne materialer(helst tilvirket før jeg gikk inn i nasjonalparker og slikt da). Og så ble det litt humor underveis, når jeg etter noen mil kunne sjekke hvilke sveis den hadde fått. Her par eksemplarer fra Jotunheimen og Rondane...midtskill og sidesveis. Prøvde meg på en for to år siden i Reinheim, men ble ikke så sveisen. Ellers er det mest metallstaver for tiden. Artig om andre har lignende turstokker å legge ut eksempel på her, bearbeidet av stein og fjell.

Sykt mye mikkmakk med brennerene deres da. Kan anbefale tænksen Trangia. Pump, sprut og tenn på (sa brura).

Friluftsbua, ei lita sjappe i Førde som selger Magasinet sine produkter.

Har det på samme måten. Det skal være bra kaldt (eller effektivt kaldt) før jeg får på meg mer enn Brynje super micro T-skjorta mi. Og den er nesten på bare for fargen sin del. Labbet opp på Slogen for et par tre uker siden i den hvor det var 5 grader på toppen. Merket noen rare blikk fra godt påkledde turfolk der ja... Men blir jeg stående i ro for lenge blir det selvsagt kaldt. Skalljakka kommer ikke på før den må

Det skal bli spennende å se hvordan denne saken ender. Det er ulovlig bygd så de kan få rivingsvedtak. Men tror det ikke får jeg får se det! Men hadde det vært et annet ulovlig oppsatt bygg så hadde den dommen medført riving innen en viss tid. Øyfjellet vindkraftverk er vel enda mer utsatt nå, siden de der hadde eksplisitt at de måtte ha avtale med reindrifta før de satte i gang utbygging, men det hadde de ikke. Nok en gang er jeg imponert over utholdenheten til de som kjemper i mot i disse sakene. Det er jo mye godt de samme folkene som har kjempet i mot skytefeltet på samme sted der ute på Fosen først - en sak de vant, bare for å få denne vindkraftutbyggingen i fanget, noe som var mye mer ødeleggende enn et skytefelt. Siste ord er ikke sagt.

Om det er trykk på flaska vil det piple ut. Hvis du legger flaska flatt i off posisjon og åper ventilen, vil det slippes inn luft og trykker forsvinner. Uten trykk vil det ikke søle nevneverdig. Dette gjør du når du skal stenge brenneren, snu flaska og la den slukke av seg selv. Vent til brenneren er kald med å lukke ventilen og skru av slangen. Skal du bruke brenneren senere på samme sted, kan du stenge ventilen, så slukker brenneren uten å slippe ut trykket, og du trenger ikke koble fra.

Om du har muligheten, snu flasken til off og la den brenne seg tom den veien

En fordel med sekkene fra HMG som nevnes her, er at de ikke trekker vann. Så den sekken som i utgangspunktet veier rett over kiloet, dobler ikke vekta etter en regnskyll eller over natten etter å ha sugd til seg all kondensen i teltet, slik de aller fleste andre sekkene gjør. Akkurat det ser jeg på en stor fordel, og jeg kunne gjerne tenkt meg tarp og telt i samme materiale (cuben) pga dette, og fordi det er betraktelig lettere. Senest på fredag fikk jeg kjenne på en dobling av vekten av ett telt (silnylon) etter at det hadde trukket til seg vann etter en regnskur før jeg fikk pakket det sammen. Dobling = betraktelig tyngre enn hva det er tørt. Har ikke målt så blir ett guesstimate..

Har brukt en sekk fra Sierra Designs et års tid nå. Sekken har vært med på forskjellige turer opp til en ukes varighet. Varianten på bildet er 40-60 liter og veier 1160 gram. Leverandøren sier 17 kg max. De har en mindre og en større variant. Med sovepose fra Rab, telt fra Six Moons og underlag fra Exped vekten oppe i behagelige 3,2 kilo før maten og de andre greiene. Var spent på om denne sekken var solid nok for mitt bruk men er er sålangt veldig fornøyd. Ville kjøpt svart i dag, hvit blir fort møkkete. God tur

Jeg kjøpte Wilma RX7 tidligere i høst etter å ha hatt flere halvgode hodelykter. Lupine er dyrt, men foreløpig inntrykk er at kvaliteten står til prisen. Behagelig lysbilde og MYE lys. Vil anbefale å kjøpe utgaven med fjernkontroll, det er overraskende praktisk å ikke måtte opp til lykta for å justere lysstyrke. Vær klar over at du ikke vil få full ytelse av lykta så sant du ikke er i fart eller det er kaldt ute. Den dimmer noe ned pga temperaturen - på full effekt er lyktehodet etter hvert meget varmt. Wilma har ikke «camp-lys» som f.eks nyeste Piko har (singel diffus LED til typiske småjobber i leiren), men lysbildet og ytelsen er imponerende ellers. Det er en ny versjon av året som yter 3600lumen, forrige versjon (som jeg kjøpte på tilbud) yter 3200lumen. La ved bilde fra en liten lyktetur i marka i går. Løp og kjøp

Jeg har aldri hatt problemer med å få godt fotfeste med Hoka-skoene. De er utstyrt med vibram-såle som jo skal være ganske bra på akkurat det. Men hvis jeg ikke vet hva slags underlag som møter meg så velger jeg stort sett alltid Alfa-støvlene. De er klare for alt. Bare litt varme om det er sol og godvær når du kommer frem.

Den vanligste infeksjonen er ifølge FHI campylobacter. Jeg klarte å bli smittet av denne på høyfjellet hvor jeg drakk fra det jeg trodde var trygge vannkilder. Viser seg at selv én bakterie er nok til å gjøre deg syk, og denne kan stamme fra f.eks fugleskit. Etter dette investerte jeg i en Katadyn befree, og filtrerer alt vann jeg finner i naturen. Billig forsikring sett mot plagene man fikk.

Om man ser bort i fra behovet for mat og formering så har hunder 2 grunnleggende drifter som styrer livet dems. Jakt/bytte og aggresjon (avstands regulerende) Så har dem noen mentale trekk som avgjør hvordan disse driftene brukes, Nerve konstitusjon, mentale brister, skarphet og flokkfunksjon for å nevne noen. Så har du menneske som har tukla med alle disse tinga for å få fram hunder som kan gjøre spesifikke oppgaver utifra hvor i verden dem er og hva dem skal brukes til. En Schæfer har en masse jakt/bytte drift. Gjeting som funksjon ligger i jakt/bytte driften, Schæferen har en flokkfunksjon som er anderledes enn de fleste trekkhunder for den har blitt avlet til et bredere tjeneste utnyttelse potensiale. Men det kommer med en pris. Dem er dyrere i drift (ikke like bra nærings opptak), dem har ikke toppfarten til en sprinter og dem har heller ikke utholdenheten til en grønnlender. Dem er tyngre osv. Greyhound er egentlig kun et missil. Dem er avlet for å låse seg ved synet på et bytte og være raske nok til å legge ned bytte selv. Så har dette blitt avlet til det ekstreme i nyere tid for at dem skal løpe etter en falsk kanin. Skjønner ikke hvorfor du skal trekke inn tvang? Alle hunder er skapt for å løpe, men hva som motiverer dem til å løpe er ikke nødvendigvis det samme. En trekkhund (også nyere blandinger og avl av diverse jakthunder til å bli trekk hunder) blir selvbelønnet av å løpe/trekke Det er en mental ting. Det er den svakheten/styrken man har valgt å forsterke med den konsekvensen at dette er hunder man i Norge ikke kan ha løse da det er svært få mennesker som klarer å gå inn og overstyre dette med lydighet. Hos en Schæfer og andre bruks/gjeter hunder som også kan trekke og gjøre andre oppgaver så ligger deres belønning i ros/sosial aksept av eier/fører/flokken. Dette er satt på spissen for å understreke poenget. Skal du lykkes med trekkhunder så må du fremdeles rose og gi sosial aksept for å få dem til å jobbe for deg (noe dem ikke gjør når dem er løse og løper etter katta til naboen) Så skal jeg beklage til resten for avsporingen.

3 dager på kyststi sammen med kona, fra Fredrikstad til Engelsviken. Mange fine partier, men den når ikke helt opp til kyststiene på Hvaler og Stavern.

Dette er jeg faktisk helt uenig i. Etter at jeg la systemkameraet på hylla har jeg blitt mye mer fokusert på innhold i bildene enn på utstyret og teknikker. Det er veldig inspirerende. Etter min mening er man litt (helt) på villspor når man snakker mer (veldig ofte bare) om utstyret enn om innholdet i bildene. Men de e nu bare mæ.

Det beste kameraet er det man faktisk tar med seg og bruker. Hvis man gidder å bruke litt tid på å lære seg noen av funksjonene til kameraet kan det gjøre mye for resultatet uavhengige av om det er et mobilkamera, kompaktkamera eller en speilrefleks. Det er sjeldent at jeg tar mine beste bilder med det teknisk sett beste kameraet mitt fordi det er så sjeldent jeg gidder å dra på det. Jeg har mange kule bilder tatt med mobilen fordi jeg har hatt den med meg når motivert plutselig var der og så legger jeg til rette for suksess på tur ved å ta med kompaktkameraet. Behovet til en amatørfotograf og en fotoentusiast er også veldig forskjellig ikke minst på grunn av manglende interesse for å lære seg mye om kameraet og redigeringsmuligheter. Selv lærer jeg meg litt om kameraene mine, men bare litt. Man tar hva man har når motivet plutselig er der og for folk flest blir dette bra nok:

Det finnes haugevis med filmer på YouTube hvor proffe folk tar bedre bilder med en mobil enn hva vanlige folk gjør med dyrt system kamera. Hvorfor? Vell, mange bilder handler lite om det tekniske og mer om det å fange øyeblikk, følelser osv. Hva du eller jeg definerer som godt nok har lite med saken å gjøre. Det handler om hva personen som bruker kamera ønsker å formidle eller oppnå med bildene sine. Det er også ganske stor forskjell på hva nyere kamera gjør med jpeg filene sine i dag enn for bare få år siden. Så jo, det er helt innafor å sammenligne jpeg filer, da mange ikke gjør noe med raw filene sine uansett. I dag er ikke "godt nok" i nærheten av bra nok om man ønsker at bildene skal bli sett, få likes, tjene penger eller hva du måtte ønske å oppnå med bildene dine. Når noen ønsker a bli bedre på foto: Da er det rimelig håpløst å anbefale mobiltelefon uansett hvor gode bilder de måtte ta under optimale forhold. 🤭

Kart og kompass. Det gir et helt annet overblikk enn det skjermbaserte løsninger gir.

Bergans Helium 55 liter veier 1020 gram. Du finner en del av forrige modell på finn, jeg kjøpte en ubrukt til bare 600kr. Til mitt bruk egner den forrige modellen seg bedre enn den nye, faktisk.

Piggtindskaret fra Lakselvdalen til Storvannet i dag. Turløypa går over til Oteren, men vi skar ned Lysvassdalen mot Storvannet for å gå hjem. Overskya, så fikk ikke sett Piggtinden og fjellene rundt i all sin prakt, men turen var flott! 19 km. På vei mot skaret. Midt i skaret er et steingjerde, som vi antar er reingjerde fra gammel tid. Spennende! Det største vannet i skaret. Vi nærmer oss Lysvasselva og Lysvassvannet Mot Gurgela og Lysvassvannet til høyre Lysvassvannet. Idyll! Herfra kåla vi et godt stykke i myr og kjerr. Stien på kartet eksisterte ikke 😆, men etterhvert kom vi mot Storvannet og retning hjem. Tror egentlig vi heller bare skulle gått til Oteren, er hakket kortere og mindre myr. Men utrolig artig å nå fått sett enda mer av «bakgården» her jeg bor.

STS sin vaffelkonstruksjon har blitt en vinner for meg. Selv om jeg kanskje opplevde Exped som varmere så er liggekomforten overlegen på STS. På vinteren kombinerer jeg med bamse underst. Støy fjernes med plugger i ørene.

I dag har vi sett elg men ikke mer. Temp på 16-17 grader og egentlig ganske merkelig til å være her i nord. Venter på at sola skal bryte igjenom. Da skal jeg ta av sommervottene og lua. Tore

Det er noe eget med høsten. Elg eller ikke elg har ikke så mye å si for opplevelsen. Ro i sjela og en sliten kropp etter en dag i marka. Tore

Den siste tiden har vi tilbragt på hytta, og i mellom fisketurer og dagsturer har det vært vedarbeid og dugnadsjobbing med fiberlegging her i fjellbygda. Det er bare 60 fastboende, men de har klart å legge fiber rundt til de som ville ha. Det er i grunnen imponerende for det er store avstander her inne. Det er mye skog som er ryddet og jeg har benyttet anledningen til å gjøre litt vedarbeid inn i mellom alt annet så de lange turene har jeg ikke prioritert nå. Jeg ble sittende å se litt på gamle bilder fra turer til Golvertinden, og tanken slo meg om å ta en tur til toppen igjen. Jeg var der i 2005 første gangen, og senere har det blitt 3 turer til som jeg har kommet meg helt til topps. Tilfeldigvis gikk jeg turen også for nøyaktig 10 år siden - https://kjiver.no/Golvert_2011.htm Det er 8 km i luftlinje fra hytta og til toppen, men terrenget er kupert. Jeg skal gå fra Bustadmoen og rett opp langs Bustabekken via toppene bortover mot Golvertinden 1682. Følgende høydeprofil vises når jeg klikker omtrent der jeg gikk. Jeg pakker sekken i en fei, og planlegger med å spise 2 real turmat og har med gasskoker og tennstål. Når jeg hiver i sekken funderer jeg på å se om jeg har en mindre gassboks i boden og leter den opp samt fyrstikker i tillegg til tennstål. Her skjer en tabbe - de havner ikke i sekken! Heldigvis legger jeg en appelsin og en matboks med 4 brødskiver og noe sjokolade i sekken. Det er en nydelig dag med stekende sol og en fin liten bris. Duggfallet ligger tett på gress, bregner og kratt oppover, men jeg er rimelig godt kjent og det går i grunnen greit å komme seg opp i høyden. Fiplingdalen med Simskardmyra midt i bildet Jeg skal ta meg noe mat her i høyden og det er først da jeg oppdager at jeg ikke har med gass! Nå er gode råd dyre - skal jeg snu eller ta sjansen på å drøye de skivene jeg har til en såpass lang dagsmarsj som dette? Terrenget blir mer og mer steinete, og dette vil vedvare hele denne turen. Sånn sett er nok skitur opp her best. Etter hvert kommer Golverskardet og Kvigtinden opp i det fjerne. Til venstre her på bildet under kommer Kilskardet opp - her gikk jeg og @graham men måtte snu siden det ble så bratt. Nå er det ikke noe problem med bratta, men matinntaket er det så som så med. Den evige snøfonna må krysses igjen - heldigvis bare snø og ikke is. Jeg finner mange av disse røde plaststikkene denne gangen også og samler de slik at jeg skal kunne ta de med igjen når jeg går nedover mot Golverskardet. Planen min er å gå via Bolkskardet på retur, men jeg innser senere at den planen må utgå siden matsituasjonen er ganske prekær. På toppen her er det en generator som lager strøm til det gamle nødnettet som har falt ned nå. Jeg har for øvrig henvendt meg til politiet (som eier senderen) og bedt de rydde opp - spent på svaret. Man har forøvrig forsøkt å bygge en større basestasjon oppå her men det fikk nasjonalparkmyndighetene stoppet heldigvis. IMG_1725.mp4 Det ligger en gammel og uttørket palle oppå her som er delaminert slik at den lett kunne vært brensel for et kjapt oppkok av vatten - kjele har jeg og vatten har jeg, men ikke fyrstikker heller! Amatør! Jeg må finne den kjappeste ruten ned og vet at @TL har gått ned Laupskardet og ser ut i fra kartet at det burde være kurant å skli ned snøfonnene. Jeg burde nok hatt en isøks eller bare en stav, men tar med en av disse veistikkene som hjelpemiddel i tilfelle jeg skulle begynne å skli. Det er litt merkelig, for snøen er ganske myk, men plutselig kommer man inn på harde og veldig glatte partier så jeg må være forsiktig. Om jeg furer kan jeg plutselig komme inn på stålis og da er det vanskelig å stoppe opp. Når jeg får mer oversikt over hvordan snøfonnen ser ut nedover og at det ikke er noen sprekker kan jeg sette meg ned og skli ned med veistikka som nødvendig brems! Avkjølende! Denne snøfonna ligger helt fra toppen og ned så jeg sparer veldig mye knær - går av fonna ved ca 1200 moh. Jeg sliter litt med å finne en god trase ned svaene langs med elva som kommer ned fra breene, men noterer meg til en annen gang at det lønner seg å krysse elva langt nede. Det ligger mye snø oppi skardet enda. Funderer på om det kan ha gått noen ras ned i elva fra det bratte fjellet over - ser nesten sånn ut. Jeg sliter veldig med å finne en god sti ned Laupskardet. Det kan nok også skyldes mangelen på mat og energinivået er noe lavt når jeg beveger med ned igjennom dette kuperte skardet fullt av kratt, myr og bjørk. Jeg er glad når jeg er ved veien. Det er 4 km å gå til hytta langs asfalt og det smakte da med skikkelig mat! 12 timer på tur med så lite mat er ikke så lurt, men i grunnen klarer man seg med mindre enn man tror. En fin tur var det som kjennes i bena dagen etter. 43000 skritt på telleren.

Ta med 2 par sokker og 2 par joggesko 😂

Min erfaring med Helsport Ringstind SL 1-2 er at teltet tåler 14 - 16 m/ dette har jeg prøvd etter en tråd vi hadde for en tid siden om hva SL teltene tålte. det er ett tøff lite telt. Om det tåler 20 m/s har jeg ingen erfaring med. Jeg har tre Ringstind telt og ekstra bunn duk på alle. Fordelen slik jeg opplever det er at det gir mindre kondens i teltet. Videre får jeg et fortelt som er tørt mot bakken så sekken ikke blir våt og så kan jeg sitte i teltåpningen på den ekstra bunn duken uten å bli våt bak.