Vinnerliste

Dette blir en ren kopi av hva jeg har lagt inn som turrapport på Peakbook, lenke til artikkelen er her. Vulkaner har fascinert meg siden jeg var liten men det var ikke før utbruddet på Eyjafjallajökull i 2010 at jeg så på mulighetene og begynte å reflektere rundt fornuftigheten med å dra å se på et pågående vulkanutbrudd. Fram til nå har jeg vurdert Island som en oversannsynlig destinasjon i forhold til å få sett et utbrudd. Island er nært og mange av utbruddene varer lenge som er en forutsetning for at jeg skal finne tid og ha mulighet til å reise dit. Så må vulkanen være av en liten størrelse, et askeutbrudd vil stenge luftrommet for flytransporten samt at utbruddene vanligvis er korte og intense. At det nå ble en tur til charterdestinasjonen Kanariøyene kom nok som en overraskelse på meg selv også og det er det flere grunner til. Vulkanene på Kanariøyene byr vanligvis på nokså stabile små utbrudd, men det skjer såpass sjeldent at jeg hadde ikke listet de opp som en sannsynlig vulkanreise. På La Palma for eksempel skjer et vulkanutbrudd ca hvert 50-90 år og utbruddene har en varighet på mellom ca 20 og 90 dager hvis man ser på de forrige seks historiske utbruddene. Teide/Tenerife ser 4-6 utbrudd i løpet av tusen år, altså mye sjeldnere. Lanzarote ser store utbrudd i serier som varer lenge, men kanskje så sjeldent som 2-4 ganger pr tusen år. Tidligere i år startet en slik "turistvulkan" på Island. Fagradalsfjall Volcano er kanskje den perfekte turistvulkanen og med Islands politikk rundt dette ble det satt i gang ganske omfattende tiltak for å sikre områdene i rundt slik at 50 000 turister kunne se den hver uke på nært hold. Dessverre måtte det skje midt under pandemien så jeg har ikke fått reist dit og nå som det åpner seg igjen har vulkanen på Island gått litt i hvilemodus. Så kom vulkanen Cumbre Vieja på La Palma på banen, rett før gjenåpningsfesten på tampen av september. Jeg fant fantastisk billige flybiletter, så jeg droppet alt av planer og noen plikter jeg hadde sagt ja til å hoppet på flyet til katastrofeområdet på Kanariøyene. For å være sikker på at jeg kom meg ut til øya bestilte jeg fly til Tenerife i første omgang. Jeg la klar en plan i hodet om reisen videre men bestilte ikke ingenting før jeg landet på Tenerife. Grunnen til det var at såpass mye som var uforutsigbart, både i forhold til å reise til La Palma under et vulkanutbrudd, men også alt det ekstra med pandemien på flyplassene. Jeg hadde mellomlanding i Napoli, altså i gult land (Italia). Kanariøyene var også gul mens Spania var rød. Fase 1 i gjenåpningen godkjente kun grønne og gule land som var fritatt fra karantene ved retur til Norge. Da flyet etter pandemiforsinkelser gjennom kaostilstander i Napoli landet på Tenerife hadde jeg 40min på å ta taxi fra flyplassen ned til havna og komme meg på båt til La Palma. Båten var dynket i aske fra vulkanutbruddet på La Palma, et tydelig steg nærmere destinasjonen! Mens jeg satt på ferga bestilte jeg meg en overnattingskapsel i en gammel bygning i hovedstaden Santa Cruz de la Palma for å sove i til 200kr natta, noe jeg ikke hadde prøvd før og var et genialt opplegg egentlig! Vulkanen Cumbre Viena på La Palma er en strombolisk vulkan. Slike utbrudd er i den vulkanske verdenen små og stabile utbrudd i størrelsesordenen 1-2 (i en skala fra 0 til 8). Utbruddet vi har nå er i størrelsesordenen 2 med typiske lavasøyler som står høyt til værs og innimellom litt aske. Det er sjeldent slike vulkaner produserer så mye aske at det gir større problemer lengre unna, men de kan produsere en del svoveldioksid (SO2) og andre vulkanske gasser av høy verdi. På La Palma leide jeg meg en bil og overnattet i øyas største by Santa Cruz de La Palma. Byen ligger på østsiden av øya, skjermet fra utbruddet som ligger på vestsiden av øya. Fra der jeg lå var det rundt 30min kjøretur til vulkanutbruddet. Et definert området rundt vulkanen ble stengt ned, det kartet kan sees under Risikovurderinga nederst i denne rapporten. Den første turen inn i området var fascinerende nok! Jeg kjørte leiebilen langs noen smale og lokale veier øst for El Paso. Veiene var dekket av 2-3cm aske, deilig å kjøre på! Fra der jeg parkerte bilen tok jeg meg inn gjennom skogen til en rygg med sikt mot utbruddet. I forhold til risikovurdering her kan du gå nederst i rapporten, der har jeg skrevet litt om hvilke vurderinger jeg tok da jeg gikk inn her. Massiv lyd fra utbruddet, og helheten gjorde at dette ble en særdeles spennende tur. Jeg fikk også følt to små jordskjelv som gjorde opplevelsen mer mektig. Ettersom dette var første tur og litt i all hast uten å ha fordypet meg for mye i absolutt siste fra geologene i området snudde jeg en del tidligere enn det jeg kunne ha gått. På dette tidspunktet hadde vulkanen bygd opp en ca 70m høy vulkankjegle. Fra selve kjeglen sto en askerik sky opp mens i nordvestsiden av kjeglen sprutet det lava ut fra en sideventil. Lavaen som flommet ut der så nesten Hawaiiansk ut, ikke strombolisk. Ferske pimpsteiner For å få bedre oversikt over området og vulkanen tok jeg turen til Pico Bejenado, en topp på 1852m snaut 8km nord for utbruddet. Fram til nå hadde vulkanen vært todelt. Fra hovedkrateret veltet det tykk og mørk aske fra som gikk 6100m opp i atmosfæren denne dagen. Men i vestsiden av krateret sprutet det ut lava som du ser i bildene ovenfor. Lavaen fra denne rant rett ned i byene nedenunder og var på tur mot havet. Da jeg gikk oppover skjedde det en endring i vulkanen. Jeg kjente to nye jordskjelv, begge var korte, rundt 2-3 sekunder og målte 2.9 og 3.1. Jeg har jo aldri opplevd jordskjelv før i dag så må si jeg syntes det var like spennende hver gang. Ikke lenge etter endrer utbruddet mønster. Som du ser i bildene under går hovedkrateret fra å være i stabilt askeutbrudd til å gå over til rene lavasøyler i mer eksplosiv form enn sideventilen. Dette er et typisk strombolisk utbruddsmønster. Det som også skjer under denne turen er at lavaen når Atlanterhavet og en giftig sky la seg som et lokk over hele området som du ser i det ene bildet lengre ned. Denne tåka forsvant seinere på kvelden da det blåste opp. Lavaelva renner mot Atlanterhavet Vulkansk sur tåke la seg over deler av øya umiddelbart etter at lavaen nådde havet Etter turen opp Pico Bejendado var det seint på kveld, men fikk lyst til å kjøre til sperringene for å se spetakkelet på nærmere hånd. Jeg som mange andre sto ved sperringene ca 1900m fra utbruddet å så på lavasøylene som sto 800m til værs. Å se noe slikt fra gatene i byen mens den er i ferd med å bli ødelagt er nok noe jeg aldri vil glemme. Jeg må også nevne at det mangler noe vesentlig i denne rapporten og det er lyden av vulkanen. Den lager en massiv og brølende lyd som gjør at det omtrent er umulig å snakke med de andre i nærheten av deg. Kan sammenlignes med en jagerfly som tar av, bare at den tar av konstant! Jeg sov ikke mer enn 3 timer gjennom natta, ikke tid til å sove nå! Dro ut igjen og observerte vulkanen fra et område i nordvest ved tettstedet La Punta. Den store utfordringen med dagen var at det blåste svært kraftig fra nordøst. Alt askenedfallet blåste rundt på øya og gjorde det lite trivelig rundt omkring. Rundt 70% av øya har blitt dekt av ulike mengder aske de siste dagene. Å puste inn aske var ikke så mye verre enn at det var litt irriterende, askepartiklene fra denne vulkanen er såpass store at de ikke går ned i lungene (viktig med masse nesehår!) men de irriterer øynene ganske mye og vanlige briller gjorde det vondt verre da det ble turbulens mellom brillene som skøyt askepartiklene langt inn i øyet. På forhånd kjøpte jeg øyerens i forhold til slike partikler. Det var dermed duket for en dag med litt avstand fra områdene nærmest utbruddet, i allefall de første timene mens vinden herjet. Fra utsiktspunktet over La Punta kunne jeg også se lavaen renne ut i havet og den kjemiske prosessen som oppstår når lava møter vann og blir til etsende luft og skyer. En time etter at jeg satt meg ned på observasjonsposten endret vulkanen utbruddsmønster igjen til et mer askerikt utbrudd fra hovedkrateret. Vulkanutbruddet sett fra La Palma's høyeste fjell Så kom mørket og jeg ville ta en siste nattetur og se på utbruddet før reisen min gikk videre neste dag. Vinden herjet fortsatt fra øst/nordøst, like kraftig som før med 15-20m/s. Men nå hadde den pågått så lenge at mye av asken som kunne forflyttes hadde blitt forflyttet. Med vindretningen som var og stabiliteten ved utbruddet var det svært ideelt å komme inn fra øst, med vinden i ryggen mens man så på utbruddet. Jeg sonderte meg fram i terrenget og for hver rygg framover ble det en kort stopp for å revurdere rammene og risikoen. Jeg fikk peilet meg ut et område i overkant av 700m nordøst for vulkankjeglen. Kjeglen hadde endret litt karakter i det siste, jeg mente jeg så at det måtte ha begynt å sige i vestkant slik at lavasøylene også gikk mer utover til fordel for meg som var på østsiden. Da hadde jeg god margin i forhold til fallende materialer fra vulkanen. I mørket her møtte jeg også to tyske "vulkanturister", de var veldig hemmelighetsfulle men ville komme seg veldig nær som de sa. Jeg så de aldri mer, så mulig jeg var nærmere enn de! Det sterkeste jordskjelvet jeg kjente var da jeg skulle parkere leiebilen i parkeringskjelleren på flyplassen. Det jordskjelvet målte bare 3.1, men kjentes heftigere ut en de forrige i den kategorien. Skjelvet varte rundt 3 sekunder, men alle bilene og søylene som holdt flyplassen oppe vibrerte godt. Risikovurdering Her skal jeg gjøre et forsøk på å overbevise deg som leser at jeg gjorde noen, i mitt hode sånn passelige fornuftige vurderinger i forhold til de tre turene jeg hadde nært utbruddet. Kan starte med å presentere kartet til høyre. Tur nr 1. Distanse fra fotosted til utbruddet: 1900m Tur nr 2. Distanse fra fotosted til utbruddet: 1500m Tur nr 3. Distanse fra fotosted til utbruddet: 740m Dette er min første tur nært et pågående vulkanutbrudd så vurderingene er gjort deretter. For mange vil det nok virke hodeløst å gå så nært som jeg har gjort, men jeg har skrevet ned vurderingene jeg har gjort nedenunder. Man får et noe misvisende og skremmende bilde av vulkanen på en del medier. Jeg var mer skeptisk selv da jeg dro inn i området før jeg fikk sett utbruddet, terrenget i rundt, været og vinden og all informasjonen fra de offisielle kildene Involcan og Copernicus. Involcan hadde en svært god infomasjonskanal på Twitter med infomasjon og forklaringer. Copernicus la til gode kart og satellittbilder til god hjelp. Vind og værmeldinger samt satellittbilder og radarbilder liker jeg å bruke Windy hvor man kan finne webkameraer og lignende. Live-video lå også ut på Youtube som kunne sjekkes når jeg selv ikke så utbruddet på grunn av terrenghindringer mens jeg bevegde meg rundt. Yr funker også ganske bra i utenlandet og gir nøyaktigere værmeldinger enn noen annen tjeneste. Tur 1: Denne turen gikk bare noen timer etter at lavaen nådde havet og man målte høye verdier av svoveldioksid og hydrogensulfid i området ved havet og opp til det området jeg gikk inn i. Jeg skulle egentlig kjøre tilbake til hotellet etter turen opp til Pico Bejenado, men ganske så plutselig økte vinden på betraktelig fra øst/nordøst. Det stemte godt overens med vindmelding og satellittbildene på Windy og jeg kunne se at all den disen og tåka som la seg som et lokk over byene vest for utbruddet blåste bort. Jeg kjørte ned mot El Paso. Der driftet noe lav dis mellom bygningene i full fart ut mot havet. Kjørte gjennom den ene tåka og det luktet råttne egg til tusen. Lufta ble klarere og jeg kjørte fram til veisperringen i den aktuelle gaten. Veisperringen er ca 3km unna utbruddet, men derfra kan man gå inn til ny sperring som er bemannet nærmere utbruddet (1900m fra utbruddet). Største utfordringen med turen var at det begynte å blåse opp såpass at den vulkanske aska begynte å turbulere rundt i gatene. Mange andre folk dukket opp ved sperringene for å fotografere. Avstanden til utbruddet på nært 2km synes jeg er god og det er nok derfor de har satt sperringene her. Alt as aske og gass fra selve utbruddet og lavastrømmene blåste i sikker retning til havs. Lavasøylene var opp i mot 600-800m i høyde og kastet lavaen 200-300m ut til sidene. En mulig risiko bortsett fra lava, akse og gass er at vulkankjeglen blir ustabil etter hvert som den vokser og vil sige i vestkant/nedoverbakken ettersom den er konstruert i en bratt helning. Det kan utløse ras av glodvarm pimpstein, aske og lava som kan nå noen hundre meter utover terrenget i vestkant av utbruddet. Trykket fra vulkanen kan blåse massen videre utover mot vest, nordvest og sørvest alt ettersom hvordan riften er konstruert. Vulkanen var ganske hissig når jeg var her, med lavasøyler som sto 600-800m til værs. Tur 2: Turen gikk inn mot utbruddet på dagtid. Vindretningen gikk fra vest til øst, så jeg gikk inn fra nord. Ikke veldig mye vind så jeg var interessert i å holde rygger og høydedrag i forhold til luftkvalitet. På dette tidspunktet viste jeg ikke helt nøyaktig hvor mye gass som kom ut slik at jeg kunne ikke vurdere den godt, derfor la jeg til en del margin og holdt avstand samt at jeg brukte terrenget og ryggene der det var en del vind. Området har fått seg en god dusj av aske fra dagen før, så god og varm aske lå på bakken, opp mot 15-20cm der jeg stoppet (1500m fra utbruddet). Observerte mange ulike fugler både høyt over ryggene og nede i søkkene bortover (positivt i forhold til luftkvalitet). Denne fjellsida har ca 10-15 graders helning mot havet i vest så det skal mye til for at høye verdier av gasser kan bli værende i dette området. Jeg stanset og observerte utbruddet fra 1500m. Det var fristende å gå 300m til neste rygg som er den siste høye markante ryggen før utbruddet, men melding om endring i vind innen dagen var omme gjorde at jeg ville beholde marginene mens jeg enda ikke følte at jeg hadde hundre prosent kontroll på alle risikofaktorene. På dette tidspunktet gikk askeskyen fra vulkanen 6100m opp i atmosfæren. Lavabomber og slikt materialer ble kastet opp mot 600-800m fra krateret og opp i mot 300m ut fra krateret. Etter turen fikk jeg lest siste rapport om gassmålingene de siste dagene som ga meg mer spillerom på tur 3. Litt mer om gass: Vanligvis er det SO2 (Svoveldioksid) som er den største utfordringen ved et vulkanutbrudd. Gassen er fargeløs, men en liten mengde av det vil lukte ordentlig, type råttent egg så den er lett å detektere. Gassen kan derimot blande seg med fuktighet og komme ned som surt regn (svovelsyre), da vil den kunne gi skader på hud og øyne i hovedsak tilsåframst den ikke blir inhalert på en måte. InVolcan målte 7000-11 000 tonn SO2 pr dag i dagene fram til lavaen nådde havet, en beskjeden verdi. Til sammenligning slapp Pinatubo ut 20 millioner tonn SO2 over få dager i 1991. En vulkan på Island slapp ut 120 millioner tonn SO2 som tok livet av titusener i Nord-Europa på 1700-tallet. Kīlauea på Hawaii gikk også i utbrudd dagen etter jeg gikk denne turen, den spydde ut 80 000 tonn SO2 pr dag de første to dagene noe som kan gi helsemessige utfordringer hvis man har astma eller andre luftveisutfordringer. CO2 (Karbondioksid) kan også komme i store mengder fra vulkaner, den er både fargeløs og luktløs og vanskelig å detektere uten måleinstrumenter. Heldigvis blir CO2 lett transportert bort av vind og trykket fra vulkanen så den går som oftest rett til de høyere lag i atmosfæren. H2S (Hydrogensulfid) forekommer også og er kanskje en av de farligere gassene fra en vulkan sånn som jeg har forstått det. Den dannes når svovel fra magmaen reagerer med vann og er ofte en utfordring ved vulkaner som ligger nært innsjøer, har en stor innsjø i krateret eller har forbindelse med store mengder grunnvann. Vann er noe La Palma har mangelvare på, både grunnvann, innsjøer og elever er fraværende fra øya. InVolcan nevnte ikke noe hydrogensulfid i rapporten sin om målingene som ble gjort. Ellers er det ulike gasser som blir dannet når lavaen brenner seg gjennom ulike organiske vekster, hus, bygninger og materialer. Gassene blir lett tatt med av vind. Tur 3: Vinden som kom inn dagen før hadde herjet godt gjennom hele dagen. Kraftig vind, 15-20m/s fra nordøst til sørvest blåste aske og gifter til havs. Den største utfordringen var all aska som blåste rundt og innbyggerne nede i El Paso måtte gå rundt med svømmebriller. I media var det stor oppmerksomhet rundt de farlige gassene som oppstår og skremte nok opp de som leste det. Fra InVolcan som gir ut den offisielle informasjonen måler man svært lite farlige gasser og beroliger de som bor på La Palma. Det var snakk om danning av større mengder hydrogensulfid nede ved kysten der hvor lavaen rant ut i havet og dette dannet endel tåke som var etsende, men ikke til fare for de som bodde på land selv om man ble på et tidspunkt oppfordret om å holde seg inne i den ene landsbyen ved havna. Involcan hadde en båt stående like ved til en hver tid og målte aldri høye verdier av H2S mens jeg var på øya. Dette var uansett ikke noen reel trussel i den høyden jeg var på (600-1300moh) Det har også vært økende jordskjelvaktivitet gjennom dagen og noen hobbygeologer og fans presenterte ideen om at en ny og større sprekk snart kunne åpne seg endel kilometer sør for utbruddet. Media kjøpte dette og litt drama utspilte seg på nett. Dette ble avskrevet som en sannsynlighet fra offisielt hold med gode og logiske motargumenter noen timer seinere. Da jeg startet turen hadde jeg ikke noe mål om hvor jeg kunne komme meg, jeg lette etter et trygt område med god oversikt, helst med overhøyde nord eller øst for utbruddet. Det er nokså bratte fjellsider ovenfor utbruddet, så om man vil komme seg tryggest nærmest utbruddet så er det fra denne vinkelen ved god vindretning. Utbruddet er en tanke svakere enn i går med lavasyøler 300-400m høy med enkelte fontener og lavasteiner opp mot 500m. Mens jeg går nærmere ser jeg at lavasøylene vinkler litt ut mot vest enn rett opp som i går, en fordel da ingen lavabomber eller materialer blir skutt noe mer enn rundt 50-100m østover. Dette mente jeg kanskje viser en svakhet i vulkankjeglen, at den siger på vestsiden noe som vil være logisk når den er anlagt i ganske bratt helning med nedoverbakke mot vest. Dette bekreftes to dager etterpå at man forventer at det vil gå ras ut mot vest som eventuelt endrer vulkanens oppførsel endel. Jeg kommer meg inn på et område rett øst for vulkanen, litt i overhøyde og med mye vind i ryggen, såpass mye at jeg må sondere litt i rundt for å finne ly. Her er jeg heller ikke helt alene og noen geologer tar bilder (de hadde kjørt opp med terrengbil). Det var også spor fra 5-10 andre som mest sannsynlig har vært her gjennom dagen etter at vinden snudde. Herfra hadde jeg god oversikt med 700m ut til utbruddet, og minst 600m klaring på eventuelle fallende materiale. Her var aska på sitt dypeste av hva jeg gikk på, mellom 30 og 50cm. Jeg gravde meg ned litt et par plasser og fant ut at den er nokså varm (50-70c) selv to dager etter den hadde falt her. Så da har jeg herved blitt en vulkanturist. Heldigvis er det en sunnere turist en charterturisten!

Lavadusj fra vulkanen Cumbre Vieja på La Palma

Fortsetter utforske «bakgården» her jeg bor, og siden vi nylig hadde trasket gjennom Piggtindskaret, måtte vi også utforske skaret på andre siden av Piggtinden. Sistnevnte er nok velkjent for de som driver med fjellklatring, og ikke minst fra Peter Wessel Zapffes Barske Glæder. Skaret på andre siden heter Storelvskaret, og innerst ligger et lite vann - omkranset av Middagstinden, Durmålstinden, (en av de) Tverrfjellet og Piggtinden. Jeg fant en rapport av friluftsrådet, og turtellinga fra noen år siden viste at dette området er minst besøkt. (Av innfallsporter/stier i Lyngsalpan landskapsvernområde) Området er også reinbeitedistrikt, og i starten av dalen er det oppsamlingsplass for reinflokkene som drives fra Storfjord bla - og over om høsten. Balsfjords eget «blåvann» - og et «månelandskap» der inne mellom fjellene. Lyngsalpan landskapsvernområde er foreslått å få status som nasjonalpark. Dette er det uenighet om, så får se hvor det ender. Jeg er uansett glad for å kunne ha dette så nært og lett tilgjengelig.

Jeg har som de fleste andre her forsøkt å bruke både speilrefleks, kompaktkamera og mobilkamera på tur. Det største problemet for min del med å kun bruke mobil for bilder, er at når jeg av og til får et blinkskudd som jeg får lyst til å få fremkalt og henge på veggen, så ser det mildt sagt helt forferdelig ut. Selv om det er helt nydelig på mobilskjermen. Mobilen har dessverre litt for mange begrensninger, spesielt under litt dårlige lysforhold. Jeg har et Sony RX100 mk1 som tar flotte bilder, men skulle helst hatt noe værtettet. Da kan jeg senke skuldrene litt, samt ta litt bilder når i møkkaværet også. Det har jo sin sjarm som alt annet.

I Kanada bruker de begrepet First Nations om folkegruppene som befant seg der før europerne kom, inuiter, tingliter, dene, athabaskere, irokesere og sikkert 1000 andre stammer og folkeslag. Noen er helt utryddet. Jeg bodde et år på Newfoundland. Der var hele den opprinnelig befolkningen ( https://en.m.wikipedia.org/wiki/Beothuk) utryddet enten av franskmennene eller britene. Det var også på Newfoundland de første europeere slo seg ned, vikinger fra Grønland, men de etablerte aldri noen permanente bosetninger. De reiste langs kysten fra Cape Cod til Baffin Island i følge gamle nedtegnelser. De var stadig i konflikt med lokale folkeslag. Noen first nations ble tatt til fange og tatt med tilbake til Grønland og Island. Det skal angivelig være sporet beothuk-gener i den islandske befolkning. Noe off tonic dette og, men jeg synes det er relevant med hensyn til norske eventyreres møte med First Nations. De aller fleste reisende har en romantisert forestilling om hvordan disse lever i dag. Det har vært en øyeåpner å reise utenfor allfarvei i Alaska, Yukon og Nevada. Mange First Nations er fullt integrert i det moderne samfunn, mens avsidesliggende landsbyer sliter med store sosiale og økonomiske problemer der muligheten til å leve på tradisjonelt vis blir mindre og mindre.

Film? Fremkalling? ASA og kameraer uten "D" (for digital) i benevnelsen? Jøsses, dere er gamle altså For min del er det mer enn å bare kunne "lukker, blender og ISO" som gjør at man "er god på" eller "kan" foto, kunnskap om komposisjon, lys/skygge, se/lese hendelsesforløp før det faktisk skjer for å fange øyeblikk(rett sted til rett tid..) osv er også viktig. Og er man portrettfotograf så kan man bare glemme kamerainnstillinger om man ikke får folk til å slappe av og får de til å være seg selv og kan instruere de på en god måte. Det er og lurt å lære seg mange nok "triks" både teknisk og praktisk så man kan prøve å jobbe seg rundt problemene man kan møte på ved å ha begrensede muligheter med kamera/optikk/lyssetting man har.

Bestigning av pinaklene Tande og Rebekka ved Hovsnebba, Sunndal kommune på søndag 19.september 2021. Og en snartur bort til toppen av Hovsnebba 1554 moh Turen ned til og opp på pinaklene krever sikring. Mye løse steiner og eksponert terreng. Men når man har med en stødig guide fra Jotunheimen Arrangement AS og kommer til dekket bord er man trygg Tusen takk for turen Christian, Maxim, Kjetil og Einar og en kongedag i Sunndalsfjellet

Nå vet jo ikke jeg om dette er nematoder da, men hvis det er det tror jeg nok du kan ta det med ro og overse dem helt. De gjør deg ingen ting. Nematoder finnes over alt, men kanskje ikke akkurat så opp i dagen som disse da som klatrer på teltet og tingene dine. Jeg regner med at det var fuktig der. Nematoder lever først og fremst i fuktige miljøer tror jeg. I naturen er de viktige nedbrytere. Men prøv "Spør en biolog". Der kan du risikere å få et fornuftig og presist svar. Jeg er litt nysgjerrig jeg og, så det hadde vært artig å få svar på dette. Og oppgi sted/biotoptype og tid på året (men dette var vel nå så vidt jeg forsto). Dette kan være viktig for å kunne si noe om hva det er. 😉

Er vell bare generelt dårlig til og pakke+ glad i komfort 🤣

Jeg holder en knapp på tipset fra @Kjell Iver om et kjøttgjemme/gjemme/borri. På side 16 i Sluttrapporten over Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområder: Kulturminneregistreringer og kartlegging av historisk bruk av utmarka ser man et par eksempler på kjøttgjemme/borri i fjellet. Røkeovner krever brensel som på 1200moh kan være en utfordring. Artig når man kommer over slikt i naturen, det får tankeboksen til å våkne og kreativiteten blomstrer

Kikket og på A7-serien en stund for turbruk og random knipsebilder om man bare går gatelangs, ha liggende klart i bilen når man kjører om noe skjer osv.. Men siden jeg driver mye med motorsportfoto så ville det blitt veldig dyrt å ha et kamera med rask AF i FF (har full pakke med Canonoptikk) og et annet kamerasystem for turbruk, med tilsvarende dyr optikk, da jeg vil unngå adaptere og ville hatt feks en fast 35mm eller lyssterk zoom ala Canons 16-35mm f2.8LII, som jeg har. Men jeg har klart meg veldig fint med mindre sensor, 1,6 crop, til turbruk. Men kommer neppe til å gå for noe mindre enn det! Arbeidshesten, turkameraten og nødløsningen: - "Arbeidshesten" brukes til absolutt alt, motorsport/action, portretter, dyr/natur, nyhetsfoto, knipsebilder osv osv, til og med turkamera på dagsturer eller kanoturer om jeg vil aktivt gå inn for at jeg skal ta bilder på turen eller har planlagt noe spesielt bilde. Optikken her, 50mm f1.2L, fikk jeg her om dagen, og har helt nyyydelig bokeh! - "Turkameraten" er alltid med i/på sekken, i lomma eller i hånda, enten det er på korte turer(om førstnevte blir hjemme), eller lengere overnattingsturer. Kameraet overasket mye på bildekvalitet når jeg fikk det, spesielt på dynamikk og høy ISO. - "Nødløsningen" sier seg jo selv, men brukes ofte om jeg bare skal sende noe fort på snapchat eller Instagram mens man er på tur, eller dokumentere noe. Men er det noe som skjer fort, så kan man bare glemme å bruke mobilen, alt er så treigt at feks rådyr/fugl er langt borte før enheten rekker å reagere.. Nå er min mobil noen år, så er jo lov å håpe at nyere tlf er raskere i oppstart og reaksjonstid. Den dedikerte knappen for lukkeren er en vits i seg selv..

Jepp, kvaliteten er helt strålende! Jeg har nok mine 5.11-sekker livet ut, eller så lenge kona tillater at jeg har disse «røffe» sekkene. 😂 Nå har jeg både Rush12, Rush 24, Rush 72 og Rush 100. Men Rush 100 erstatter 72, så sistnevnte er allerede lovet vekk til en i familien.

Har også en Porter 4400, helt super opp til ca 20kg, over det så er den ikke direkte komfortabel. En veldig fleksibel sekk, som tåler masse juling og misbruk. Men komfortabel over 20kg er den ikke (hadde hjulpet veldig med «loadlifters» og bedre hoftebelte). Skal man ha en lett sekk som tåler mye last tror jeg kanskje man bør ta en kikk på Seak Otside og Superior Wilderness Design som har bedre bæresystemer enn HMG.

3 dager på kyststi sammen med kona, fra Fredrikstad til Engelsviken. Mange fine partier, men den når ikke helt opp til kyststiene på Hvaler og Stavern.

Dette er jeg faktisk helt uenig i. Etter at jeg la systemkameraet på hylla har jeg blitt mye mer fokusert på innhold i bildene enn på utstyret og teknikker. Det er veldig inspirerende. Etter min mening er man litt (helt) på villspor når man snakker mer (veldig ofte bare) om utstyret enn om innholdet i bildene. Men de e nu bare mæ.

Mange gode synspunkt som er kommet her. Takk til alle. Eg har veldig mange bruksområder til kamera da jeg har litt for mange hobbier etterhvert. Eg er veldig aktiv ute på tur, overnattinger i telt, hengekøye, og nylig fridykking. 🤣 eg har greit mobilkamera og gopro 5 Vet det ikke finnes ett kamera som dekker alle områder, men har konkludert at eg savner mer dybde i bildene, bedre i dårlig lysforhold, mulighet for raw. Gikl for ett sony rx100 iii

Mora-kniver har jeg brukt i mange år, men dattera-kniver var ukjent for meg...(jada, like tørr humor som knekkebrød) 😁

Regn, vind og regnbuer. Tiden går fort, og plutselig er vi oktober, og høsten er nesten over. Vinteren står for tur. Oktober er en måned hvor det hvert år er frost og snø noen dager. Som oftest forsvinner snøen ganske fort, og om det er frost, så tiner det på dagen og fryser på om natten. Så lang i år har det ikke vært antydning til frost. Det har muligens vært en dag hvor det har vært ned mot null på natten, men ikke mer enn det. Det er ikke vinter, men vinteren kan komme på et kort besøk. Det er så avgjort heller ikke sommer. Vind og regn og lav temperatur er ikke å spøke med. YR blir brukt til å bestemme dagen for tur. Yr vartet opp med «ekstremvarsel». Vind med storm i kastene og nedbør i mengder. Store mengder. Det kunne se ut som det var et «værvindu» både på lørdag og mandag. For søndagen var værmeldingen skikkelig trist, med vind og regn. Nå kunne det passe bra med en litt lengre tur innover. Det har ikke blitt så mange ganger jeg har fått anledning til å bli flere netter på Blåfjellenden. En dag ekstra ville også gi meg anledning til å få gjort noen av jobbene som har ligget på vent. Etter som årene går blir det mer og mer klart at «overskuddet» fort blir brukt opp. Jobbing etter å ha gått innover – en tur på to og en halv time - med tyngre sekk en vanlig, er tungt. Selv uten «vinterværmelding» ble det til at jeg kledde meg med vinter klær. Det vil si lang under og ekstra lag mellom ullblusen og Gore-Tex jakken. I sekken lå det vind og vanntett lue, og vanntette hansker. Lette, tynne strikke hansker, er alltid med, som regel flere par. Jeg blir lett kald på hendene, og da er tynne hansker greie å ha med. Det regnet så vidt på parkeringsplassen, men temperaturen var i nærheten av ti grader. Det var i hvert fall ikke vinter. Vinden kom fra sør, og jeg ville få været bakfra. Det er i grunnen greit å ha været fra den siden. Det blir liksom en litt bedre tur da. Etter en skikkelig tørr sommer var det nå kommet en god del regn, mer mer skulle det bli. Det var greit å komme fram, men jeg gikk forsiktig. Det var glatt i sorpa. Et stykke oppover kom det regn, men også sol. Jeg fikk følge av regnbuer en god del av turen over heia, det var med andre ord regn og sol om hver andre. Det kom en gjeng i mot. Tre karer med tunge sekker, de hadde valgt å overnatte inne i stede, som planlagt, i telt. På turen fra Flørli til Blåfjellenden hadde de været midt i mot, og var både våte og kalde da de kom til hytta og valgte å overnatte inne. Jeg var ikke spesielt våt eller kald da jeg mo ned til Blåfjellenden. Mor og datter hadde kommet fra Sandvatn, og de hadde hatt mye dårligere vær enn meg. Det hang våte klær lagvis rundt ovnen. Jeg jobbet både lørdag etter turen inn, og en god del av søndagen. En del arbeid som har ligget ugjort, ble endelig tatt tak i. Det kom noen nye lemmer i stien mot Hunnedalen, og skille«gardiner» på hemsen i annekset kom på plass. I tillegg ble det også en runde med rydding og renhold. Det regnet natt til mandag, og på morgenen var det grått, uten en gløtt av lysning i skydekket. Jeg savnet virkelig værmeldingen. Det kunne vanskelig bli stor verre, så jeg ventet noen timer. Det ble opphold inne i mellom, sola kom faktisk igjennom, men det varte ikke lenge før det igjen regnet. Tilsynelatende ble det bedre etter hvert, og jeg bestemt meg for å ta ut neste gang det kom en lysning i sør. Jeg fikk nesten opphold opp bakken, men over heia ble det vind, regn og sure forhold. Været kjennes alltid mer om det kommer rett i mot og regn og vind kjennes i ansiktet. Selvsagt kom det skikkelig slagregn på det høyeste punktet. Det dårligste været kommer alltid øverst. Heldigvis ble det omtrent opphold det siste stykket mot bilen, og jeg slapp å sette meg inn med regn rennende fra klærne. En flott oktobertur, nå gjelder det bare at snø og frost holder seg vekk en stund til, slik at det blir mulig med flere turer innover i år.

Piggtindskaret fra Lakselvdalen til Storvannet i dag. Turløypa går over til Oteren, men vi skar ned Lysvassdalen mot Storvannet for å gå hjem. Overskya, så fikk ikke sett Piggtinden og fjellene rundt i all sin prakt, men turen var flott! 19 km. På vei mot skaret. Midt i skaret er et steingjerde, som vi antar er reingjerde fra gammel tid. Spennende! Det største vannet i skaret. Vi nærmer oss Lysvasselva og Lysvassvannet Mot Gurgela og Lysvassvannet til høyre Lysvassvannet. Idyll! Herfra kåla vi et godt stykke i myr og kjerr. Stien på kartet eksisterte ikke 😆, men etterhvert kom vi mot Storvannet og retning hjem. Tror egentlig vi heller bare skulle gått til Oteren, er hakket kortere og mindre myr. Men utrolig artig å nå fått sett enda mer av «bakgården» her jeg bor.

Dagens høstbilde fra Longyearbyen

I dag har vi sett elg men ikke mer. Temp på 16-17 grader og egentlig ganske merkelig til å være her i nord. Venter på at sola skal bryte igjenom. Da skal jeg ta av sommervottene og lua. Tore

Søndagstur fra Uvdalsveien (Gjerstad/Agder) og opp til Åse-Vøllestad skogene, mellom Gjerstad og Gautefall. Et av mine favorittnærområder som ikke er så langt å dra til, og som jeg har vært ved før, bare ved et annet vann. Så flott dette området er med natur og gode fiskemuligheter er det absolutt et sted jeg burde oppsøke mer! (Dette er rett ved og i samme området de tre foregående turene mine har vært fra.) Bildespam!: Var overaskende mye og store blåbær nede i skogen før man kom opp i høyden. Viktig å drikke vann! Gode og flotte grusveier oppe på eiendommen til Åse-Vøllestad Skogene. Her er det nok fint å sykle også! Tid for lunch på fin bålplass med utsikt rett ut på et av maaange flotte fiskevann..

Da er dessverre årets høydepunkt over, en jakttur i nordre Trøndelag! Denne gangen var vi heldige med været, dvs. overhode ikke noe regn på de 3 dagene turen varte. Ettersom det er en jakttur med mye sosialt /kos rundt bålet så blir det noen ekstra kilo i sekken.... Greide som vanlig å fylle opp min Powerframe( 130L+) Nå har jeg jaktet rype i over 40 år ( = jepp startet tidlig) og det er viktig å lære opp neste generasjon i jakt og det med å overnatte ute i vår fine natur. Selv tok jeg inn på CASE DEL HILLEBERG SOULO--> Fantastisk, men det er jo dårlig med tørkemuligheter, så måtte ta naturen til hjelp. Optimus Vega og Primus panne er en ypperlig kombinasjon når man skal tilberede indrefilet +++ i basecamp. På selve turen ble MSR windburner brukt for te, kaffe, Kakao og real turmat. Bombesikker. Øks og sag er helt nødvendig, og til neste år blir det nok med en større sag.

Det er nå engang slik at pulk ikke bør brukes før barnet kan sitte, eller 8 - 9 mnd i følge DNT. Så hva gjør man da når barnet velger å ankomme på høsten? Vel, her er et tips til andre som kan ende i samme situasjon utover høsten. (Til undertegnedes forsvar var dette omtrent 2 gangen jeg var i nærheten av et sveiseapparat... men det holdt. Og noen kan sikkert komme med tips til forbedring av konstruksjonen.) En trenger: Et par ski som kan ofres En barnevogn med akslinger i stål Firkantrør Stålplater Skruer Strammereimer Kapp 4 biter firkantrør og monter på skiene med ca 5 cm fra midten i hver retning. (Gjennomgående vognbolt med mutter på oversiden) Sveis 2 trekanter av firkantør med lengste siden noe lenger enn avstanden mellom vognakslinger, bor hull til akslinger. Monter stålplate på hver side av firkantrørene på skiene, tre deretter trekanten ned mellom disse, bor og skru fast med minst to gjennomgående bolter.

Lite bilde etter en køyetur i skjærgården på Sørlandet

Hvis du bruker selvlysende lakk slipper du å slå på lommelykta for å se når det er mørkt: https://www.stonefly.no/produkt/fluebinding/lakk-og-lim/semperfli-fly-paint-fluor-green https://www.cchobby.no/catalog/product/view/sku/34934 https://www.obsbygg.no/maling-tapet-og-tilbehor/olje-lakk-og-spray/2321437 Selges mange steder. Jeg tror Biltema har noe også.

I løpet av de årene "Gjør det selv" lenken har bestått har mange kommet med gode bidrag, så gode at jeg mener at de tåler å relanseres. Et slikt tips er å merke alle + polene. Da slipper du å pundre i mørket med å finne riktig pol. I tillegg markerer jeg også Av/på brytere, også md korrekturlakk

Fredelig kveldsstund på en fjellknaus.

Kveldsluftetur på Hardangervidda i slutten av august.

Til Blåfjellenden i sommervær med brøytestikker langs veien. Nå var der ikke dårlig vær tilbake fra Blåfjellenden, men turen inn var mer en bra. Det var sommer og sol i september. Det var så pass bra at jeg måtte sjekke i bloggen hvordan vært «normalt» er i september. Jeg ble ikke spesielt overrasket over at det ikke var noe «normal» vær. Noen år er det sommer og sol, som på denne turen. Andre år har det vært snø og frost. Det hender også at september både har sommer og vinter – samme år. Denne gangen var det tegn på at vinteren ikke er langt unna. Oppover Øvstebødalen var det satt opp brøytestikker. Oppover Oleskaret fra Hunnedalen var det nesten 30 grader – i sola og uten et vindpust. September kan være forskjellig. Jeg sjekket de siste ti årene, og et par år har det vært snø i november, men det har vært flere år med sommertemperaturer i september. Da mener jeg godt over 20 grader. Et år, etter en riktig snørik vinter, lå det snø i fenner i september, og det kom nysnø bare noen dager etter at jeg hadde tatt bilde av fennene. Store forskjeller, men denne gangen var det sommer og sol- YR mente det skulle bli mindre sol og lavere temperatur enn det vi fikk, så YR tar også feil. Som om det var noen bombe. Det hadde kommet litt regn tidligere i uka, men da vi gikk var det fortsatt skikkelig tørt i bakken. Tørken slår spesielt ut på de vannene som er regulert, men selv vann som ikke er regulert, har lav vannstand. Bekker og elver har omtrent forsvunnet. Fargen på myrene og manglende blader på bjørka, viser også at det har vært en spesielt tørr sommer. Vanligvis kommer ikke høstfargene før helt i slutten av september, og bjørka kan ha blader omtrent ut måneden – om været har vært samarbeidsvillig. Heldigvis har været dette året vært nærmet perfekt for tur. Det har vært skikkelig mange gode dager, med sol og lite vind. Det er skikkelig kjekt å være i heia med god vær, og denne sommeren har vi hatt mange flotte dager. Da får det heller bli høstfarger litt tidligere enn vanlig. Broderen og jeg fikk en time for oss selv på terrassen i sola. Kvelden ble lun, og lufte skikkelig klar, og stjernehimmelen på natta like imponerende som alltid. Det kom ingen andre som vi kunne dele opplevelsene med, men både broderen jeg trives godt sammen. Kvelden gikk fort. Vi fikk kjekt besøk før vi tok avgårde mot Hunnedalen dagen etter. En jente vi har truffet mange ganger kom gående fra Sandvatn. Det ble tid til en skikkelig «drøs» før vi tok fatt på bakken opp. Det var kaldere enn dagen før, og det blåste mer. Sol gjemte seg bak skyene, og vi måtte holde farten opp for å ikke bli kalde. Det kunne faktisk se ut som om vi skulle få noen dråper i hodet. Nedover mot bilen forsvant skyene og det ble igjen sol og varme. En grei avslutning på en flott tur.

2 små nylige turer i Alta omegn.

Jeg gikk i fra Verdens Ende og opp til Tønsberg i helgen. Ruten fulgte både Kyststi, lokale løyper og Pilegrimsleden. Det ble 2 overnattinger i skjærgårdshotellet i variert landskap og vær.

Ja, hva er frykt? "Frykt eller redsel er en følelse som man kjenner ved trussel eller risiko, både ekte og innbilt. Redselen kan også forklares som en ekstrem oppfattelse av situasjoner, tilstand, saker, mennesker og liknende, f. eks. mørkeredd." I de aller fleste tilfeller er det snakk om innbilt trussel eller risiko. Vi er født inn i en kultur og et samfunn som nærer opp under kanskje de fleste mennesker aller største frykt. Døden. Paradoksalt nok skal vi alle dø, det er ingen, absolutt ingen vei utenom. Selv om vi vet dette, skyver vi det foran oss som noe som er så lenge til at vi trenger ikke tenke på det i dag. Frykt er en naturlig og veldig viktig refleks i kroppen. Det er den som styrer graden av fokus slik at man unngår panikk i situasjoner man ikke håndterer. Det finnes allverden av teknikker å imøtekomme frykten sin, få kontroll over den å leve med det uten at det skal oppta kapasitet eller gjøre deg ute av stand til å nyte naturen. Veien hit er forskjellig for mange, men å innhente informasjon, lære seg litt om dyret, vaner, hvor de holder til har vist seg å gi gode resultater. For å sitere vår alles kjære Fenrik!! Det er forskjell på Farlig og Skummelt

Et bilde jeg tok i begynnelsen av mai, noen km unna der Heriks tok bilde av en bjørn.. Dette er en ungbjørn som var i overkant nysgjerrig på meg og turfølget. Bildet er helt uredigert. Noen andre bilder av dyr og sånt fra Svalbard: https://www.instagram.com/78grader/

De fleste helårs tunelltelt med stort fortelt vil passe ditt behov. Jeg ble «fanget» i skikkelig uvær på dag 2 på mitt forsøk på å krysse vidda. Brukte flere timer på å etablere camp, og måtte grave ned snøanker langs duken etterhvert som jeg rullet teltet bakover for at det ikke skulle bli røsket opp av bakken. Med kuppeltelt hadde jeg vert kjangseløs. Til det meste annet bruk, foretrekker jeg kuppel.

Ikke så veldig lang tur (ut på terrassen), og tatt med mobil (Huawei Mate 20 Pro), men fint var det i den trønderske maikvelden.

Litt ymse værmeldinger for Pinsen, så vi tjuvstartet turen til Fjorda. Vi ble belønnet med flott stemning om kvelden. Solnedgang og "skrukkete", men et aldrende Helsport Isfjell 3, må vel få lov til å få noen rynker 🤔 Nikon Z6, 24-70/4. Tatt i raw, og justert litt høylys. Det blir absolutt brukbare bilder med iPhone 11 Max Pro også.

Som ivrig fluefisker er våren kanskje sesongens store høydepunkt for meg. Ikke fordi nødvendigvis fisket er best, men følelsen av å se åpent vann, de første vakene, se insektene og det gradvis yrende dyrelivet, følelsen av å stå ved vannkanten for første gang siden i fjor. Ja, det er mange ting. Her om dagen akkumulerte alt dette når jeg satt ved elvebredden og en av de vakreste døgnfluene jeg vet om klekket. Jeg var der på det rette tidspunktet. Det var komplett. Det er vår. Endelig.

Dro ut igår for å både lufte hode men også se på noen nye plasser å gå tur i. Midnattsolen dukket fint opp og mobilkameraet måtte frem.

Det går mot vår i Arktis også, og med det starter båtturene opp igjen Pyramiden, russisk bosetting avfolket i 1998/99 Nordensköldbreen, vanskelig å fatte størrelsesforholdet .. En av de lokale (tatt på lang lang avstand) Havhest, en av de andre lokale (tatt på mye mye kortere avstand ) Også er det jo bare noe med disse snødekte fjellsidene da ..

Fint om dere kan vri diskusjonen tilbake mot friluftsliv og friluftsprofiler og forlate språkrådet, kolonisering, amerikansk urbefolkning og melaninrike. Moderator

Som trådstarterdiktator har jeg nettopp besluttet at lårings er et alternativ til bukse med hel glidelås i siden - men ikke i denne tråden. Det får bli en annen tråd. Kunne vel til og med vært en egen tråd om fordeler/ulemper med lårings vs bukser - men ikke her. Mottar gjerne flere tips om bukser som har hel glidelås i sidene og bidrar til at eieren trives i regnvær Anyone?