Vinnerliste

3 dager på kyststi sammen med kona, fra Fredrikstad til Engelsviken. Mange fine partier, men den når ikke helt opp til kyststiene på Hvaler og Stavern.

Trenger ikke pipette eller noe annet fancy for å forvarme med rødsprit. Noen sprut fra en plastflaske så er du klar. (sitrondråpeflaske, øyedråpeflaske fra e-bay i ymse strørrelser, en tom amtibac flaske etc). Bruker selv bensin, det forvarmer mye raskere og mindre kjangs for oppstartsproblemer. På 111 bruker jeg dog parafin, men passer på at det er veke i skålen og forvarmer rikelig for opptenning.

Jeg har en Hyperlite Mountaingear Porter 4400 som er rundt 70L og veier 1,2kg. Den bærer godt, men jeg har ikke prøvd mer enn rundt 15-16kg. Den tar nok over 20 greit, men jeg pleier ikke bære med meg så mye på tur. Og erfaringsmessig er det sjeldent behagelig å bære såpass tungt over lang tid. De lager også en 90L sekk som veier 1,4kg, men den har jeg ikke prøvd selv. Lette, relativt vanntette sekker, men de har en stor ulempe: kun åpning i topp. Men man ofrer noe når en vil ned i lav vekt. Det beste vektsparingstipset er imidlertid å ikke ta med seg mer enn man strengt tatt må. Alt "kjekt og ha"-utstyr er strengt tatt unødvendig om du skal gå langt.

@sneakyowl eg skjønner godt kva du meiner. Men når ein er busett langs kysten av vestlandet er desverre både yr, regn, vind og stiv kuling meir normalt enn oppholdsvær og stille 😂

Alfa Impact på helgetur i Blefjell. Det var godt å finne frem fjellskoene igjen etter å ha gått med Alfa Drift mye i det siste på div. Småturer.

Hvis du med "lærte" mener hvilket type utstyr jeg hadde de første årene (her snakker vi fra 70-talet og utover), så var nok mobilkameraet mitt mye mer avansert enn det. Det var helmanuelle kamera der man selv måtte bestemme blender, lukker og fokus, uten noe annet hjelpemiddel enn magefølelse, tidligere erfaring og skjønn (og ASA som vi brukte den gangen i stedet for ISO ble bestemt når vi kjøpte filmen i butikken). Film og fremkalling var dessuten dyrt, så du kunne ikke kjøre på med utallige eksponeringer for så å plukke ut et som ble nogenlunde. Bildet måtte helst sitte med en gang, så man måtte tenke før man trykket. Autofokus var overhode ikke vanlig (jeg har aldri hatt det før jeg fikk mitt første digitalkamera rundt 2005 eller noe) og programmer var noe stort tull, noe jeg fremdeles mener fordi det hindrer læring. Det legger seg som et ullent lag mellom fotografen og kombinasjonen av blender og eksponeringstid (og ISO på dagens kameraer), noe som blant annet gjør at mange får skrå blikk og hyperventilerer når man begynner å snakke om å bruke kameraet i manuell (noe jeg veldig ofte gjør, jeg bruker dog lysmåling, helst spotmåling hvis tilgjengelig, men det finnes ikke på mobilen min). Vi er nok veldig uenige vi to. Jeg mener det er vrøvel at du ikke kan lære "å bli god på foto" med et mobilkamera. Det å trp at det er utstyret som tar bildet er også tull. Det er fotografen. Det finnes selvsagt situasjoner der et mobilkamera kommer til kort rett og slett fordi det ikke har de kapabilitetene som skal til for å ta det bildet man ønsker å ta, men dette er ikke bilder man trenger å ta for "å bli god på foto". Bla på Internett etter ikoniske fotografier tatt for en del år siden og spør deg om disse kunne bli tatt med dagens mobilkameraer. Du kan jo begynne med HCB for eksempel, om du liker den typen bilder. Ikke mye der som stiller krav ut over det et mobilkamera klarer (men noen er det nok som ville blitt problematiske). men HCB var kanskje ikke "god på foto"? Og Robert Capa var kanskje heller ikke "god på foto"?

Den vorsteh jeg har er fra de beste trekkhundlinjer. Har nokk mye mindre jaktinnstingt en vanlige vorsteh. Blir antagelig vorsteh igjen fra samme linjer. Jeg prøver og se etter flere muligheter. Kan hende vorsteh huskyblanding også kan være en mulighet. Er vanskelig å få den perfekte hund til alt.

Denne er et godt alternativ og tilfredsstiller kravene dine: https://www.partyking.no/oppblasbar-hammer-16158.html

Faren er at om du slipper ut for mye, det renner da ned under brenneren og ned på bakken/varmeskjoldet. Da har du ikke helt kontroll på hvor det renner. Denne metoden fungerer best på "stående brennere". Da samler huset på brenneren opp det som pad'en ikke trekker til seg, og det renner ikke noe sted. Løsningen kan uansett være å sette et lokk til et syltetøyglass under forvarmingsskåla (helst den gamle typen uten løs ring). Da får du samlet opp det som eventuelt blir overskytende. Du kan da velge om du tørker lokket, eller lar det være for å utnytte det til forvarming. Gummigreia i lokket bør du kanskje fjerne først.

Mitt turkamera er ett Olympus OM-D E-M10 systemkamera. Men likevel tar jeg bilder med telefonen på tur. For meg kan aldri ett mobilkamera erstatte ett ordentlig kamera. For det første har i alle fall de mobilkameraene jeg har brukt bare digital zoom. Og så er det når de spektakulære motivene dukker opp. Som når rypesteggen står på toppen av en stein og holder øye med oss på litt avstand. Eller fiskeørnen flyr over oss med fisk i klørne. Motiver som ikke jeg i alle fall klarer å få med meg med ett mobilkamera. Jeg vet ikke om Olympus kameraet mitt har det minste kamerahuset av systemkameraene, men det er det minste jeg har funnet. Det ruver ikke i sekken. Jeg er likevel ikke så kompromissløs som en kamerat ev meg som alltid pakker med fotostativet sitt som veier nesten 3 kilo. Med ett lite gorilla stativ kan man likevel gjøre mye artig.

Har hatt noen dunjakker, og min erfaring er at de stort sett lar seg komprimere godt selv om de ikke er lettvektsprodukter. Selv min Mountain Equipment expedition med 450g dun vil jeg si er pakkvennlig sammenlignet med hvilken som helst syntet. Er bare å se på kompresjonstrekkene som følger med. Man trenger ikke å velge dyrt for å få en bra jakke heller har jeg erfart. Min mest brukte er en gammel Bergans gålå down, som du får for god pris på finn. Har også erfart at ei tynn boblebukse gjør at jeg kan halvere størrelsen på jakken uten å fryse, så dette er mitt beste tips! Jeg bruker 12cm skruer når bakken er frossen. Har uansett med øks, så den brukes som hammer. Kan være vrient å få de opp igjen, så sikkert greit med en skralle. Rødsprit soter mindre enn bensin og har tryggere flamme, men slipper bare ut 2 sekunder bensin fra brennerne mine som forvarming. Soter litt, men ikke voldsomt. Renser brenneren hjemme om jeg ser den trenger det. Må være veldig nøye på å ikke slippe ut for mye bensin til forvarming, for da blir det fort et inferno.

Gravity 3 som det gjelder her, har ikke noen bunn ut over forvarmingsskåla. Derfor er det greit å passe på at det ikke renner over, og ned på det den står på. Det er heller ikke god plass mellom stigerøret og skåla.

Hunder har ikke noe "jage" instinkt. Dem har en jakt/bytte drift. Denne har forskjellige stadier ettersom hvor dem er i prossesen av å legge ned et bytte, altså få seg noe mat. Alle hunder som brukes til trekk har blitt avlet fram fordi dem viste en større evne/vilje til å bruke "løpe etter bytte" delen i jakt/bytte drifts prossesen. Så over tid har dette blitt avlet fram og forsterket. Det største problemet du får med en slik type hund som er løs og får muligheten til å løpe etter noe, er at den handlingen er selvbelønnende. Da eskalerer ting fort og det er lite du kan belønne med på toppen av det som gjør at du klarer å holde lydighet.

Sådan litt useriøst og anekdotisk om greyhounds og jakt: Jeg så noen gange på greyhoundrace - en folkeforlystelse den gang - da jeg oppholdt meg lenger tid i Dublin. Hundene hadde munnkurv på og løp etter en "kunstig" elektrisk hare, som kjørte på et spor innerst i banen. Ved start ble de noe ivrige og opphissede hunder satt inn i et startbur av menn i hvite lab-frakk og bowlerhatt. Døren åpnet så samtidig med "haren" fikk farte på. Ok, Dette er formentlig velkjent. Men en gang hendte det at en KATT av alle ting passerte startburet umiddelbart før starten. Hundene ble så opphisset, at de veltet hele startburet og for etter katten på banen - utenfor banen - overalt hvor den tok flukten. De fik ikke tak i den pgr av munnkurvene. Med mye besvær - og under stor jubel fra publikum - fik de små menn i hvite lab-frakk og bowler etter hvert innfanget hundene og tilbake i startboksen, så løpet kunne gå. dette var viktig for blant publikum stod jo diverse bookmakere og tok veddemål utover de offisielle betting-boxe. jeg klarte skam en gang å vinne et helt pund etter mye vennlig hjelp fra omkringstående Dubliners. Konklusjon: greyhounds har et utmerket synsbasert jaktinstinkt. Men mine 2 huskyer hadde gjort akkurat det samme!😀 Elgen

Eller når en kommer over noe i løpet av turen, en ikke hadde forventet, eller har lyst til å se mer på, enn tidligere planlagt. Da kan en stoppe og ta frem kartet og vurdere nye muligheter for dagen. Et papirkart (e.l.) gir en helt annen oversikt, enn å zoome ut og inn, samt scrolle hit og dit på en tlf./gps. Det er ikke feil å bruke, eller ha med gps/tlf, men etter min mening er papirkart alltid godt å ha med, enten en bruker det aktivt, eller kun ved behov. Aktivt bruk av papirkart både hjemme før en tur og under turen gir også en langt bedre forståelse for kart/terreng, enn å se på en duppeditt. Min gps, ligger normalt i sekken, som en sikkerhet. Men god å ha i tåke/tett snøvær, ellers går det mest på kompass ved behov. Min smart telefon er testet for moro skyld i skogen, men den ligger normalt hjemme, eller i bilen. Har ikke bruk for den, da jeg klarer meg bra uten og er jeg på jakt, eller tur har jeg heller ikke behov for kontakt med deg hjemme. Men, det er meg.

Dette er jeg faktisk helt uenig i. Etter at jeg la systemkameraet på hylla har jeg blitt mye mer fokusert på innhold i bildene enn på utstyret og teknikker. Det er veldig inspirerende. Etter min mening er man litt (helt) på villspor når man snakker mer (veldig ofte bare) om utstyret enn om innholdet i bildene. Men de e nu bare mæ.

Mange gode synspunkt som er kommet her. Takk til alle. Eg har veldig mange bruksområder til kamera da jeg har litt for mange hobbier etterhvert. Eg er veldig aktiv ute på tur, overnattinger i telt, hengekøye, og nylig fridykking. 🤣 eg har greit mobilkamera og gopro 5 Vet det ikke finnes ett kamera som dekker alle områder, men har konkludert at eg savner mer dybde i bildene, bedre i dårlig lysforhold, mulighet for raw. Gikl for ett sony rx100 iii

Nå kan jeg ikke si at jeg har sett Grayhaund løs der det er noe å jakte på, men jeg har sett de i fritt løp. De jeg har sett jakter ikke, men kan løpe ette andre og annet som beveger seg. Samme med en nabos mynder. Han er en av nestorene innen Norsk Myndeklubb og har brukt å ha 10 - 14 mynder fra smått, de ca. 25 årene han har bodd i nabolaget. Både jeg og ande bekjente har truffet på han og koblet med løste hunder i nærliggende skogsområde. Men løpe etter, det kan de fleste hunder. Til og med etter sykler, biler, m.m., hvis de er udresserte. Har litt mer erfaring med noen få Graystere, da noen bekjente har hatt dem og en venn har hatt et per. Ja - de kan også løpe etter, men det er et jage-innstinkt. Det er ikke det samme som å jakte! Å jakte, da brurker hunder nesa (og syn) for å finne vilt. De få Greystere jeg har sett i terreng løse, jakter ikke. Men, det er min erfaring. TS er hundmann selv, så dette er opp til han. Jeg har bare godt å si, om bastard hunder. Da spesielt etter engangs parring, mellom to forskjellige raser. De var det mange av da jeg vokst opp på bygda og de fleste hunder løp løse året rundt. Bare tispe eirene passet på ved løpetid, men det hjelp jo ikke så mye da hand hundene fulgt med. Vi hadde selv en blanding, av renraset elghund og renraset Norsk Buhund. Strålende gemytt. Og jeg har ikke merket noe dårlig gemytt på Greyster, selv om en bekjent måtte avlive sin. Men det hadde nok mer med dårlig dressur og hundehold å gjøre. Samme kar har oppgitt et par andre hunder også bl.a. fin Strihåret Vorsteh, jeg kunne tenkt meg å overtatt. Jeg fikk forespørsel om jeg kunne dressere den, men jeg ville ikke da hunden ville endret holdning, når den kom tilbake til eier og hans hundehold. Jeg kjente hunden rimelig bra, etter flere besøk og det var den eneste av hans hunder jeg kunne tenkt meg. Den var lydhør ovenfor meg, skapte ikke noe problem med mine KV hunder. Men den ble gitt bort til en annen av hans venner, som fikk god kontroll. Men ikke ukritisk avl av bastarder og som du er inne på feil avlsdyr. Kjenner til noen slike, bl.a. en bekjent i området drev slik avl i drøyt 20 år. Og det var om å gjøre å produsere mest mulig valper for salg. Tisper ble tidvis også brukt ved hver løpetid og avl kunne vedkommende lite om. Og da vedkommende heller ikke kunne det minste om gemytt, hundesignaler (godt og vondt) og hva som ikke burde vært brukt i avl, endte det opp med både nervøse avkom, aggressive avkom og avkom med misdannelser. Dette gjaldt småhunder bl.a. Mops og et par andre slag. For ca. 12 år siden vet jeg vedkommende solgte bastardene for ca. 12 tusen og de få såkalt renrasede (ukritisk linjeavl), for 15 - 16 tusen. Men dette er mine erfaringer og observasjoner av bastarder. Angående løs Greyster, så uttalte jeg min mening greit nok i første kommentar til TS. Så jeg kommer ikke til å fortsette denne diskusjonen, verken om jaktinstinkt, eller bastarder.

Jeg har i grunnen alltid klart meg med den presenningen jeg rasket med meg for anledningen uten så mye omtanke for annet enn at den var stor nok til det jeg hadde tenkt å bruke den til. Jeg kan ikke si at jeg har opplevd at presenninger ryker eller at regnet trenger igjennom (med unntak av sømmen i en som jeg i min uvitenhet ikke hadde forseglet), og er det ikke festepunkt akkurat der jeg trenger det er det veldig enkelt å lage det med en liten stein, kongle eller lignende (trykk den inn i presenningen fra innsiden og sur snora rundt på utsiden). Jeg har brukt alt i fra plastpresenninger fra biltema via originale jervenduken som er 1,43 m X 2,86 m og største DD-tarp til spesialdesignede presenninger for hengekøyene mine. De som er kvadratiske/rektangulære synes jeg er de greieste da man ikke trenger å tenke så mye når man binder de opp. Har du litt mere spesielle krav som at du skal kunne bruke den i storm eller sette den opp uten trær og busker å binde den opp i må du selvsagt ta hensyn til dette også, men da snakker vi normalt om fjellturer (eventuelt havstrand) hvor jeg personlig stort sett bruker telt eller hytter hvis jeg må regne med uvær. Eller det kan være at du har tenkt å bruke den til noe helt spesielt som stiller spesifikke krav. Denne her er den siste jeg kjøpte og den har jeg funnet helt grei og stor nok til det meste av mitt bruk og er du medlem i DNT er prisen også akkurat innafor: https://www.dntbutikken.no/den-norske-turistforening/901547/tarp-tarp-grey Men hvis du ikke har brukt presenninger i særlig grad før ville jeg kanskje bare kjøpt en billig plastpresenning på biltema for å se hva som fungerer størrelsesmessig. Kjøp for eksempel den på 3,8 m X 5 m, eventuelt enda større og brett den når du trenger mindre. De har også presenningsklyper som kan festes hvor som hels på presenningen (i kanten, eller en brett innpå presenningen), men det går greit uten også som allerede nevnt. Mitt råd er å la det gå litt sport i å være kreativ og løse oppgaven der og da i stedet for å skule for mye til hva produsenter og presenningsguruer mener du skal gjøre. Du skal jo tross alt bare ha et tak over deg når du er ute og akkurat det bør ikke ha noe stort fokus på turen. En halvtime får være maks og så får man gå over til å være på tur. Spenn den bare opp og sov godt. Og vær på tur! Det mener nå jeg.

Det stemmer ikke helt at greyhound har lite jaktinstinkt. Selv de fra rene utstillingslinjer er risikable å ha løse, for ikke å snakke om de fra mer sportsrettede linjer. De har en naturlig tendens til å løpe etter alt som beveger seg, og som ser sånn ca. ut som et byttedyr. Jaktinstinktet sitter hardt i hos alle mynder, og det er generelt bare selskaps/utstillingslinjene av whippet og silken windhound som kan trenes til å bli sånn ca. pålitelige på innkallingen, når man snakker om raser som helhet. "Bastarder"/blandingshunder har nok heller ikke jevnt over bedre mentalitet ("nerver") enn rasehunder, da det avles på vel så mange mentalt ustabile hunder i blandingsavelen som det gjør i raseavelen. Det er ingen automatikk i at dårlige gener blir borte av seg selv, bare fordi man krysser to hunder av ulik rase. Den gamle myten om at blandingshunder har bedre helse (og gemytt) enn renrasede hunder, er det svært lite hold i.

Jeg vet at de selger forskjellige typer/størrelser på Oslo Sportslager og vekten er fra 0,5 kg til 25 kg. Det kan være mange bruksområder og kan være en god investering å kjøpe mange forskjellige typer. Oslo Sportslager kan også frakte ordren for deg dit du ønsker fraktfritt i hele Norge inkludert Svalbard. De kan også transportere for deg til utlandet for en mindre sum avgift. Jeg vet om flere som har benyttet seg av muligheten på div. turer til Svalbard, Finnmarksvidda og Børgefjell. Jeg har bare brukt de en gang da jeg var på Hardangervidda og ble særdeles fornøyd med servicen. Jeg hadde glemt steiner hjemme og det begynte å blåse ganske kraftig. Oslo Sportslager fraktet ordren min ut med helikopter, totalvekten var 115 kg. Jeg festet bardunene til steinene og fordelte resten rundt på stormmatta, Teltet sto godt hele natta uten at jeg hørte en eneste blafrelyd. Det reddet turen, for å si det sånn.

Hvor kjøper man stein til å slå ned plugger med? Finner ikke noe på prisjakt... Den bør ikke veie for mye; er vektbevisst. Bonus om den er vanntett også (egentlig er det viktigst at den ikke trekker vann).

Hei, jeg skal forsøke å forklare: Jeg har altså bare en type fuel med: parafin/tennveske og ikke noe sprit til forvarming. Da jeg trykksetter brennstofftanken og slipper litt parafin ut - nok til å gjøre Glavabiten i underskålen godt våt, trenger jeg ikke noen ekstra flasker med sprit. Bruker man rødsprit til forvarming må man ha det i en flaske med en form for strålespiss, for å kunne ramme underskålen på brenneren uten å søle ved siden av. Velegnet flasker har vært diskutert i flere tråder her på forum. En av de nevnte har f.eks. vært de små antibakflasker. Det med båten var en sidebemerkning. Jeg hadde en gang en dobbelt primus med kardansk oppheng i båt. I en gyngende båt er det nemt å komme til å søle sprit uten om underskålene, hvis man ikke har en flaske med en form for strålespiss. Det var litt katastrofalt fordi spritten endte på bordplaten under den innkapslete primus, som svært brannfarligt søl. Ingen ønske bran ombord på båt! Den gang endte vi med disse laboratorieflasker med "svanehals", hvor man klemmer på flasken, så det spruter en tynn, kontrollert stråle veske akkurat der man sikter. Primus liknet på dette, bortsett fra dette er til gass. Flaske kunne stå kilt fast på båten. Ellers er den komplett uegnet til tur. da den ikke kan stenges ordentlig. Det er en sådan plastflaske med en tynn bøyd spiss "svanehals" man kan dosere reagenser med på laboratorier. Finner ikke foto i farten. Elgen

Regn, vind og regnbuer. Tiden går fort, og plutselig er vi oktober, og høsten er nesten over. Vinteren står for tur. Oktober er en måned hvor det hvert år er frost og snø noen dager. Som oftest forsvinner snøen ganske fort, og om det er frost, så tiner det på dagen og fryser på om natten. Så lang i år har det ikke vært antydning til frost. Det har muligens vært en dag hvor det har vært ned mot null på natten, men ikke mer enn det. Det er ikke vinter, men vinteren kan komme på et kort besøk. Det er så avgjort heller ikke sommer. Vind og regn og lav temperatur er ikke å spøke med. YR blir brukt til å bestemme dagen for tur. Yr vartet opp med «ekstremvarsel». Vind med storm i kastene og nedbør i mengder. Store mengder. Det kunne se ut som det var et «værvindu» både på lørdag og mandag. For søndagen var værmeldingen skikkelig trist, med vind og regn. Nå kunne det passe bra med en litt lengre tur innover. Det har ikke blitt så mange ganger jeg har fått anledning til å bli flere netter på Blåfjellenden. En dag ekstra ville også gi meg anledning til å få gjort noen av jobbene som har ligget på vent. Etter som årene går blir det mer og mer klart at «overskuddet» fort blir brukt opp. Jobbing etter å ha gått innover – en tur på to og en halv time - med tyngre sekk en vanlig, er tungt. Selv uten «vinterværmelding» ble det til at jeg kledde meg med vinter klær. Det vil si lang under og ekstra lag mellom ullblusen og Gore-Tex jakken. I sekken lå det vind og vanntett lue, og vanntette hansker. Lette, tynne strikke hansker, er alltid med, som regel flere par. Jeg blir lett kald på hendene, og da er tynne hansker greie å ha med. Det regnet så vidt på parkeringsplassen, men temperaturen var i nærheten av ti grader. Det var i hvert fall ikke vinter. Vinden kom fra sør, og jeg ville få været bakfra. Det er i grunnen greit å ha været fra den siden. Det blir liksom en litt bedre tur da. Etter en skikkelig tørr sommer var det nå kommet en god del regn, mer mer skulle det bli. Det var greit å komme fram, men jeg gikk forsiktig. Det var glatt i sorpa. Et stykke oppover kom det regn, men også sol. Jeg fikk følge av regnbuer en god del av turen over heia, det var med andre ord regn og sol om hver andre. Det kom en gjeng i mot. Tre karer med tunge sekker, de hadde valgt å overnatte inne i stede, som planlagt, i telt. På turen fra Flørli til Blåfjellenden hadde de været midt i mot, og var både våte og kalde da de kom til hytta og valgte å overnatte inne. Jeg var ikke spesielt våt eller kald da jeg mo ned til Blåfjellenden. Mor og datter hadde kommet fra Sandvatn, og de hadde hatt mye dårligere vær enn meg. Det hang våte klær lagvis rundt ovnen. Jeg jobbet både lørdag etter turen inn, og en god del av søndagen. En del arbeid som har ligget ugjort, ble endelig tatt tak i. Det kom noen nye lemmer i stien mot Hunnedalen, og skille«gardiner» på hemsen i annekset kom på plass. I tillegg ble det også en runde med rydding og renhold. Det regnet natt til mandag, og på morgenen var det grått, uten en gløtt av lysning i skydekket. Jeg savnet virkelig værmeldingen. Det kunne vanskelig bli stor verre, så jeg ventet noen timer. Det ble opphold inne i mellom, sola kom faktisk igjennom, men det varte ikke lenge før det igjen regnet. Tilsynelatende ble det bedre etter hvert, og jeg bestemt meg for å ta ut neste gang det kom en lysning i sør. Jeg fikk nesten opphold opp bakken, men over heia ble det vind, regn og sure forhold. Været kjennes alltid mer om det kommer rett i mot og regn og vind kjennes i ansiktet. Selvsagt kom det skikkelig slagregn på det høyeste punktet. Det dårligste været kommer alltid øverst. Heldigvis ble det omtrent opphold det siste stykket mot bilen, og jeg slapp å sette meg inn med regn rennende fra klærne. En flott oktobertur, nå gjelder det bare at snø og frost holder seg vekk en stund til, slik at det blir mulig med flere turer innover i år.

Kart og kompass til overrsikt og under marsj både sommer og vinter. Gps avslått i sekken, evt i brystlomme ved dårlig vær/vanskelige forhold.

Piggtindskaret fra Lakselvdalen til Storvannet i dag. Turløypa går over til Oteren, men vi skar ned Lysvassdalen mot Storvannet for å gå hjem. Overskya, så fikk ikke sett Piggtinden og fjellene rundt i all sin prakt, men turen var flott! 19 km. På vei mot skaret. Midt i skaret er et steingjerde, som vi antar er reingjerde fra gammel tid. Spennende! Det største vannet i skaret. Vi nærmer oss Lysvasselva og Lysvassvannet Mot Gurgela og Lysvassvannet til høyre Lysvassvannet. Idyll! Herfra kåla vi et godt stykke i myr og kjerr. Stien på kartet eksisterte ikke 😆, men etterhvert kom vi mot Storvannet og retning hjem. Tror egentlig vi heller bare skulle gått til Oteren, er hakket kortere og mindre myr. Men utrolig artig å nå fått sett enda mer av «bakgården» her jeg bor.

Dagens høstbilde fra Longyearbyen

De fleste helårs tunelltelt med stort fortelt vil passe ditt behov. Jeg ble «fanget» i skikkelig uvær på dag 2 på mitt forsøk på å krysse vidda. Brukte flere timer på å etablere camp, og måtte grave ned snøanker langs duken etterhvert som jeg rullet teltet bakover for at det ikke skulle bli røsket opp av bakken. Med kuppeltelt hadde jeg vert kjangseløs. Til det meste annet bruk, foretrekker jeg kuppel.

Jeg har ett par Sea to Summit Big River også. Veldig kraftig stoff 420D Kjøpte hos G-sport/Intersport