Vinnerliste

Regn, vind og regnbuer. Tiden går fort, og plutselig er vi oktober, og høsten er nesten over. Vinteren står for tur. Oktober er en måned hvor det hvert år er frost og snø noen dager. Som oftest forsvinner snøen ganske fort, og om det er frost, så tiner det på dagen og fryser på om natten. Så lang i år har det ikke vært antydning til frost. Det har muligens vært en dag hvor det har vært ned mot null på natten, men ikke mer enn det. Det er ikke vinter, men vinteren kan komme på et kort besøk. Det er så avgjort heller ikke sommer. Vind og regn og lav temperatur er ikke å spøke med. YR blir brukt til å bestemme dagen for tur. Yr vartet opp med «ekstremvarsel». Vind med storm i kastene og nedbør i mengder. Store mengder. Det kunne se ut som det var et «værvindu» både på lørdag og mandag. For søndagen var værmeldingen skikkelig trist, med vind og regn. Nå kunne det passe bra med en litt lengre tur innover. Det har ikke blitt så mange ganger jeg har fått anledning til å bli flere netter på Blåfjellenden. En dag ekstra ville også gi meg anledning til å få gjort noen av jobbene som har ligget på vent. Etter som årene går blir det mer og mer klart at «overskuddet» fort blir brukt opp. Jobbing etter å ha gått innover – en tur på to og en halv time - med tyngre sekk en vanlig, er tungt. Selv uten «vinterværmelding» ble det til at jeg kledde meg med vinter klær. Det vil si lang under og ekstra lag mellom ullblusen og Gore-Tex jakken. I sekken lå det vind og vanntett lue, og vanntette hansker. Lette, tynne strikke hansker, er alltid med, som regel flere par. Jeg blir lett kald på hendene, og da er tynne hansker greie å ha med. Det regnet så vidt på parkeringsplassen, men temperaturen var i nærheten av ti grader. Det var i hvert fall ikke vinter. Vinden kom fra sør, og jeg ville få været bakfra. Det er i grunnen greit å ha været fra den siden. Det blir liksom en litt bedre tur da. Etter en skikkelig tørr sommer var det nå kommet en god del regn, mer mer skulle det bli. Det var greit å komme fram, men jeg gikk forsiktig. Det var glatt i sorpa. Et stykke oppover kom det regn, men også sol. Jeg fikk følge av regnbuer en god del av turen over heia, det var med andre ord regn og sol om hver andre. Det kom en gjeng i mot. Tre karer med tunge sekker, de hadde valgt å overnatte inne i stede, som planlagt, i telt. På turen fra Flørli til Blåfjellenden hadde de været midt i mot, og var både våte og kalde da de kom til hytta og valgte å overnatte inne. Jeg var ikke spesielt våt eller kald da jeg mo ned til Blåfjellenden. Mor og datter hadde kommet fra Sandvatn, og de hadde hatt mye dårligere vær enn meg. Det hang våte klær lagvis rundt ovnen. Jeg jobbet både lørdag etter turen inn, og en god del av søndagen. En del arbeid som har ligget ugjort, ble endelig tatt tak i. Det kom noen nye lemmer i stien mot Hunnedalen, og skille«gardiner» på hemsen i annekset kom på plass. I tillegg ble det også en runde med rydding og renhold. Det regnet natt til mandag, og på morgenen var det grått, uten en gløtt av lysning i skydekket. Jeg savnet virkelig værmeldingen. Det kunne vanskelig bli stor verre, så jeg ventet noen timer. Det ble opphold inne i mellom, sola kom faktisk igjennom, men det varte ikke lenge før det igjen regnet. Tilsynelatende ble det bedre etter hvert, og jeg bestemt meg for å ta ut neste gang det kom en lysning i sør. Jeg fikk nesten opphold opp bakken, men over heia ble det vind, regn og sure forhold. Været kjennes alltid mer om det kommer rett i mot og regn og vind kjennes i ansiktet. Selvsagt kom det skikkelig slagregn på det høyeste punktet. Det dårligste været kommer alltid øverst. Heldigvis ble det omtrent opphold det siste stykket mot bilen, og jeg slapp å sette meg inn med regn rennende fra klærne. En flott oktobertur, nå gjelder det bare at snø og frost holder seg vekk en stund til, slik at det blir mulig med flere turer innover i år.

Etter lengre tids jakt på godt regntøy, har jeg nå fått meg Kilpi Hurricane regnjakke og Kilpi Alpine regnbukse. Et merke som høres finsk ut, men som har produksjonen i Tsjekkia. Litt vrient å få tak i blant norske nettbutikker, så ble via Trekkinn. Prøvde meg på AktivVinter.no og, men har lager i Danmark, litt stivere priser og noe leveringstid. Kan variere fra under tusenlappen til drøye to høvdinger. Laget av et mystefistisk egenutviklet nylontekstil kalt SIBERIUM, med 2,5 stretch membran. Det jeg ble litt imponert over var vannsøyle på over 20.000mm og pusteevne på 30.000 g/m2/24h. Snittet er godt, og med en og annen smart detalj utover det gjengse. Sies å ligge i toppsjiktet på regntøy, men lite produktomtale og tester på nett. SÅ...så langt er jeg superfornøyd. Puster godt, selv med sekk på ryggen og potte tett ved striregn. Gjenstår å bruke det over lengre tid i jevnt regnvær, før endelig dom faller. Og så var det vekta da...260g per enhet.

Gikk på en smell nylig, så sist helg ble det ikke så mye tur som planlagt. Det var såvidt det ble overhodet, men jeg kom meg ut i siste liten før det begynte å bli skumring på søndag. Fikk testet seilet såvidt, så selv om det meste av helgen gikk skeis så fikk jeg både frisk luft og en fin turopplevelse. Kjekt å få lufta skolt'n når det er sånn, rett og slett. Mer HER.

Det har ikke blitt mange turer på føttene i det siste, men en liten tur forsøksvis til Finnsæterkollen i forrige uke ble det. Gikk ikke helt som planlagt, men fint var det i hvert fall så langt jeg kom. Mer HER.

Det er nå blitt slutt på onsdagspadlingene i den lokale klubben. Siste sjans var i forrige uke, da ble det både grilling, strandrydding og en ekstrarunde til sentrum i mørket. Det var skikkelig flott faktisk, da fikk vi se vernebygget til hurtigrutemuseet fra kajakken. Ekstra schwung syntes vi. Mer HER.

Denne tråden inspirerte meg til ett dypdykk i utstyrboden. Etter noen minutter med graving så fant jeg en eske det står "Magicshine MJ-880" på. Den har ligget der leeeeenge. Det høres ut som TS har vurdert og analysert nøye her, så det er all grunn til å tru at det er ett godt valg. Det jeg vil skrive noen ord om, som kan være nyttig for andre som er i samme prosess og leser denne tråden, er dette med å stikke fingeren litt i jorda og tenke gjennom hva man faktisk har bruk for i dag og i årene framover. TS har gjort dette og identifisert ett økende behov, men for mange er nok dette mer ett ønske enn en realitet. Tilbake til min Magicshine. Jeg tipper denne ble kjøpt rundt lanseringstidspunktet, og Google tar meg tilbake til vinteren 2011/2012. Det kan stemme, jeg kjøpte den for å kjøre offpist i Vassfjellet på kveldstid. Dette var tilfeldigvis også den siste vinteren jeg ikke hadde foreldreansvar. This changes everything, som de sier i tech-verden. Det gjør livet med unger også, så kanskje var den vinteren den første og siste sesongen jeg kjørte offpist med hodelykt på kveldstid. Det er i alle fall ikke usannsynlig at lykta har tilbrakt 6-7 år eller mer på boden. For en sånn lykt blir så innmari spesialisert, så for aktiviteter med enklere behov så blir det veldig overkill og dertil lite bruk. Nå står den til lading for første gang på veldig lenge, så får vi se hvor godt den har tålt langtidslagring. Det jeg har erfart ila. de årene, som forhåpentligvis har gjort meg litt klokere og ikke bare eldre, er at komplekse og proprietære system, om enn aldri så praktisk (iaf. en stund) ikke alltid er det riktige valget. Det er ofte dyrt og binder opp mye kapital som både ferske og erfarne turfolk kan ha mer nytte av å legge i annet utstyr eller konkrete turplaner/-budsjett (opportunity cost). Og det kan være dyrt, vanskelig eller umulig å holde slikt utstyr i live når komponenter må byttes ut etter noen år og produsenten har sluttet å supportere produktet. Potensielt mye penger tapt og kanskje mye mer avfall generert enn strengt tatt nødvendig. Jeg har fått litt sansen for enkle og solide lykter (og utstyr generelt) uten sære/proprietære løsninger. Jeg hadde inntil nylig en Zebra Light 18650 hodelykt som dessverre ligger igjen på en "lur" plass og sannsynligvis er tapt, men de lyktene er så enkle og solide at jeg tenker å erstatte den med både en ny AA og en 18650 hodelykt fra Zebra Light. Jeg har fortsatt en lett Kinesisk plasthodelykt med batteripakke bak for løping og andre aktiviteter hvor lav vekt og god vektfordeling er viktig, men til nesten alt annet foretrekker jeg de enkle, kompakte og dønn solide one-piece alu-lyktene. God tilgang på rimelige batteri og hvis det ene eller andre går i stykker, erstatter du bare det som faktisk er oppbrukt/ødelagt.

@Aleksander Gamme jobber med en ny nett og app løsning for utleie eller utlån av utstyr. Nettsiden/appen er under utvikling, men når jeg ble spurt om de kunne få reklamere her hos oss er svaret selvsagt ja - gratis i et år. Det har jo blitt slik at store aktører tar mye av dette markedet - her i Norge er Finn størst, og at nye konkurrenter prøver seg i dette markedet er bare kjempebra. Det skal bli spennende å følge dette videre. Lykke til. https://www.pinsj.no/

Bedre pris her: https://www.addnature.no/mountain-hardwear-phantom-parka-herre-M911410.html?vgid=G1305127&_cid=21_1_-1_9_2001_1305127_330732752285_pla&ef_id=EAIaIQobChMIhdzbh8G28wIVGMA7Ah0MuwiZEAEYASABEgId4_D_BwE&ev_chn=shop&campaign_detail=smart_shopping&gclid=EAIaIQobChMIhdzbh8G28wIVGMA7Ah0MuwiZEAEYASABEgId4_D_BwE

Det ble en Primus EasyFuel II Piezo på meg i dag. Har fått testet den litt og den virker bra Takk for hjelpen!

Takk for svar alle sammen Fikk mange gode svar her!

https://www.windy.com/ - Velg nysnø og spol fremover Edit: Neste 10 dagene viser ca 7cm nysnø.

Jeg har ikke så mye konkret å anbefale. Jeg kjøpte denne for en liten stund siden, tiltenkt ca. samme bruksområde som du: https://www.xxl.no/mountain-hardwear-phantomtm-parka-dunjakke-herre-gronn/p/1162898_2_style?gclid=CjwKCAjwkvWKBhB4EiwA-GHjFmB1pBtxauo6726LoryZ_zCTaWlWXwV4fQDOqH-3f62pB0C-ZLCQCBoC1j0QAvD_BwE&gclsrc=aw.ds Kostet vel 1700,- på tilbud. Veil. prisen til XXL er helt LOL, men 1700 er nok en bra pris for den jakka. Gikk opp en størrelse og den er DIGER, men komprimerer godt og veier lite ifht. størrelsen. Har ikke vært så veldig mange vinterturer etter den ble kjøpt, så litt for tidlig å gi tommelen opp, men inntrykket så langt er at dette funker som tiltenkt.

Mange takk.

Forsvarsmateriell selger ei såkalt Nato jakke. Den er hvit på ene siden og grønn på andre side. Stor digg hette. Ekstra lang rygg. Ikke av dun, men fyllt med fiber(syntet). Pris ca 500-600kr, inklusiv pakkpose. Denne jakka bruker jeg å ha i sekken høst, vinter og vår. Trekker den utenpå gore tex jakka når jeg tar pauser, isfiske etc. Meget god og varm, klapper ikke sammen som dun. Tåler fukt langt bedre. Anbefales.

Kan være dyrt i alle fall. Jeg er også frossen av type, så jeg vet mye om akkurat det dilemmaet der. Uansett hva du gjør, så kommer du til å finne ut at noe annet enn du valgte ville vært bedre, f.eks: tynnere, tykkere, lengre, syntet istf, dun osv. Så det vil uansett være lurt å finne noe til røverpris på tilbud eller handle på Finn.no. Da er det verste verditapet gjort unna, og du kan bytte / prøve ulike varianter ettersom du får mer erfaring, uten å tappe kontoen i helt ukontrollert tempo.

Jeg er en svettpeis, så jeg bruker kun syntetisk jakke til å dra over resten ved pauser og slikt. Houdini Mr. Dunfri og Arcetryx Atom AR er gode eksempler. De tåler fukt, pakker lite, veier lite og er vindtette. Dunjakke bruker jeg kun som campjakke når det er skikkelig kaldt. Da holdes den tørr og kan brukes i soveposen om det blir kaldt. Forvarming: Jeg bruker også alltid rødsprit. Ingen sot på brenner og små flammer. Har med på en liten flaske. Har sett noen på forumet har med noen lange skruer og en bits på en liten skralle, for å få ned i frossen bakke. Personlig bruker jeg kanskje 1,5 dl bensin for dagen, 2 dl ekstra til kosefyring på lav varme en liten stund. Mer på vinter/snø. Sånn omtrent.

2 stk 👴👴👴

Jeg har, og har hatt i mange år, ei slik Zebralight-lykt med AA-batteri. Også har jeg Nitecore, av samme typen, med 18650-batteri. Det er, i praksis, disse som blir brukt. Det er uhyre sjelden Lupine Pikoen er i bruk. Som deg, så har jeg også ei gammal Magicshine, som akkurat nå har fått lading for første gang på mange år, liggende. Nå tenkte jeg kanskje guttungen kunne få den å herje med.

Zebralight ja. Det er bra saker. Har tre stk selv, men som siste taler her vet jeg ikke lenger hvor den ene av dem er… Det var en AA versjon. Må bestille meg en erstatter nå som mørketiden siger på.

Tror du må definere padling. Jeg bruker hjelm omtrent alltid hjelm når jeg padler, men da padles det jo selvfølgelig ikke på flattvann. Det er en vesensforskjell på å padle grad II en gang i mellom i en badering og padle bratt grad IV i forhold til hva jeg vil godta å ha på huet. Padlehjelm eller klatrehjelm med visir har jeg aldri hørt om. Du vil ikke ha visir når du padler i alle fall, det blir bare dugg. En padlehjelm for Norske forhold vil du at skal være relativt tett og varm så du slipper neoprenhette en stund utover høsten og sen vår. Om sommeren ruller du bare om du blir varm, så er det problemet løst. Skulle jeg hengt i en fjellvegg om sommeren tror jeg det hadde vært ganske hett med samme hjelmen.

Med mindre du skal drive med rockhopping/brottpadling eller surfing nær land, og evt. mye kameratredning i kaotiske forhold, ville jeg droppet hjelm til padling. En hjelm som du beskriver har ikke veldig godt av å bli brukt til padling, da ville jeg hatt en padlehjelm. Jeg har brukt en standard sykkelhjelm til padling, og det gikk fint. EDIT: Jeg snakker havpadling.. Alternativt: En standard hjelm til sykling og padling, og en hjelm som brukes til klatring og alpint. Jeg har grivel duetto som er godkjent til både klatring og skikjøring, men anbefaler den kun dersom lav vekt på toppturer er det aller viktigste kriteriet. Den har nemlig ikke skall, så den tåler ikke å bli slengt rundt og oppbevart ukritisk.

Greyster er vel avlet fram for å være sprint hunder i forskjellige trekk sporter. Det er 2 jakt bikkjer med høy jakt/bytte drift som skal fungere selvstendig på avstand fra fører. Dette er hunder som alltid bør gå i bånd. Gå i bånd og ikke trekke i bånd er en lydighets øvelse og må således trenes på som det. Kjøp ei tispe om du er vil ha en enklere hverdag med andre hunder. Kjøp hannhund og ha litt mer lydighet. Dette er vel generelt ikke stressa hunder, men dem er høy energiske og må få utløp for energien sin, om ikke så vil det utvikle seg atferdsproblemer overtid. Mye av "negativ" oppførsel kommer fra at eier ikke legger ting godt nok til retter for at hunden faktisk kan ha et godt liv i forhold til hva dem har av evner.

Driver og rusler med sekk langs Via Francigena i Italia. Flere detaljer her: https://berntsturer.wordpress.com/

Hvis det er med seler til rumpetaska, så anbefaler jeg å teste dem. Jeg har brukt en del hoftesekk på jakt(Gammel Bergans-modell på ca 10 liter. Husker ikke modellnavn.) Den har jeg supplert med et par gamle kryssreimer. Det er veldig behagelig å kunne variere trykk på hofter og skuldre etter behov. Og ikke minst, å kunne åpne hoftebeltet uten å få opptatte hender, eller å dumpe sekken i lyngen.

U4 er veldig lik Spyderco Manbug/Ladybug i størrelse, Spyderco’ene er faktisk litt mindre. Selv om jeg har U4, så har jeg ikke brukt den spesielt mye. Ikke fordi den er dårlig, men fordi jeg foretrekker overnevnte varianter fra Spyderco. Alle disse knivene er godt konstruerte og praktiske verktøy, men det sier seg selv at de ikke er det riktige verktøyet i alle tilfeller. Siden dette er ett forum rettet mot tur og uteliv, kan det vel sies først som sist at disse knivene ikke er de jeg typisk anbefaler til noen som er på utkikk etter en allsidig kniv til turbruk, men de kan fint fylle en nisje for spesielle behov eller som reservekniv. For min del er det sjelden disse småtassene blir med på tur (sånn skikkelig tur), de er mest praktisk som kjekt og ha kniv i en hverdag med jevnlig behov for å kutte ting og en lov-ramme som er litt diffus. Altså til jobb, nærturer i marka og omtrent alt i mellom.

Endelig fikk jeg tak i ett nytt grønt Hilleberg Niak. Medlemstilbud hos Sportsnett i kveld. Nå skal det testes😁hvis det noen gang slutter å regne da.......

Vi kjøpte et regnsett til ungene fra Fjellsport - merke Urberg. Vi oppdaget fort at de ikke var regntette - det renner rett igjennom. Helly Hansen sine regnsett f.eks.har 20 000 mm vannsøyle. Når jeg ser på et regnsett som de selger har det 3000 mm - f.eks dette- https://www.fjellsport.no/produkter/barn/regntoy/urberg-malme-pu-rain-set-kid-s-silver-pine.html Man forventer på en måte at regntøy skal være tett men 3000 mm er vel knapt nok vannavvisende. Noen med erfaring? Ser at Fjellsport mest bare pusher egne merkevarer - 40% på alt mulig Urberg, Sydvang, Gridarmour stadig vekk, men vi styrer på en måte unna etter slike opplevelser.

Ja, det vil jeg si fungerer. Men jeg bruker alltid GPS allikevel pga. enkelhet og robusthet. Hvis du ikke allerede har en GPS enhet, og skal bruke den til vanlig turgåing, så prøv deg fram med Smarttelefonen. Last ned karfliser på forhånd i appen, og sett telefonen i flymodus, så holder den bra på batteriet.

Jeg et ingen stor fotograf, men jeg liker å ta litt bilder på tur. I tillegg til mobilen så tar jeg med meg et olympus tough kamera. Det er robust og duger til det meste. Jeg syns det tar brukbare nærbilder, bra naturbilder generelt og det tåler vann så jeg får tatt bilder på de dagene det er litt vær eller jeg er ute i røffe forhold på vannet også. Det finnes helt sikkert bedre kameraer, men dette er et godt kompromiss for min bruk.

En høstkveld med stille klar luft. Det begynner å bli sent på året. Jeg regner med at det bare er snakk om omtrent en måned til vinteren kommer i heia og at det bare blir 4-5 turer til Blåfjellenden fremover. Denne uka var det vanskelig å finne to dager med bra turvær. Lørdag til søndag så ut til å vare det beste valget, men selv da mente YR det ville komme noe nedbør. Heldigvis ombestemte YR seg etter hvert, og lørdag/søndag så ut til å bli bra turdager. Det er mulig å sjekke hvor mange som har bestilt plass på hytta, og denne gangen var det ingen sengeplasser ledige natt til søndag. Nå har jeg eget rom og egen seng, så det er alltid plass til meg, heldigvis. Denne gangen var alt bestilt. Ingen ledige senger. Det betyr ca 20 stykker tilsammen på anneks og hovedhytta. Ikke spesielt mange med tanke på at det ofte er 50 gjester eller mer de gode dagene. Det kunne for en gangs skyld være kjekt med litt selskap på hytta. Det har blitt noen besøk uten andre på annekset. Nå er det alltid litt spennende hvem jeg treffer på. En ting er sikkert, mange forskjellige mennesker besøker ubetjente turisthytter, og nesten alle er kjekke å bli kjent med. Jeg var langt fra sikker på hva som var rett bekledning denne dagen. Det var ikke sommer, men heller ikke vinter. Jeg hadde for sikkerhets skyld med vinter-utrustning. Skikkelig hue og vanntette hansker. De ble det ikke bruk for. Det ble til at jeg startet i vindfleec, men den kom av bare et lite stykke oppe i bakken. Selv om det ble litt kaldt over de høyeste plassene, så gikk jeg hele turen i ullblusen. Kartbukseværet manglet. Inne på heia gikk jeg på en stor gjeng. 10 fedre med 20 unger som alle skulle til Blåfjellenden. De hadde pause i Ølbakken. Jeg lovet å ha kaffen klar når de kom til hytta. Fra vinduet på annekset kunne jeg se sauefolkene drive en liten «dott» med sauer mot Blåfjellenden. Arbeidet for de folkene er ikke over enda. Det blir nok noen dager til i heia, for å finne de siste sauene. Dette året har de vært heldige med været. Ikke frost og lite regn, og tørt i marka. Flotte forhold for sanking av sauer. Denne sommeren har jeg også hatt mange virkelig flotte morgener på Blåfjellenden. Sol varme og nesten ikke vind. Det har bare vært å sette seg ned å nyte stunden. Det var kvelden som ble magisk på denne turen. Vinden jeg hadde hatt imot meg innover heia stilnet. Lufta ble klar som glass. Sola gikk ned bak Steinheia, mens fjellene innover mot Stutaheia fortsatt var opplyst av et gyldent lys. Stunden varet ikke lenge, men det var en opplevelse mens det sto på. På kvelden var det 6 grader, men temperaturen steg ut over natten og tidlig på morgenen var det 10 grader. Vinden, som jeg hadde hatt mot meg på vei innover, hadde snudd og kom fra sør- øst. Midt i mot for hjemturen. Det skyet til ut over morgenen, men det fortsatt litt sol da jeg startet. I sør var det sorte tunge skyer. Det blir normalt ikke mye nedbør om vinden kommer fra den retningen, og denne gang stemte det. Skyene løste seg liksom opp og det ble aldri noe nedbør av det. Likevel var det en kaldere tur tilbake. På tross av at temperaturen nok var høyere. Vinden sørget for at det kjentes kaldt ut. Gjengen som hadde overnattet på hytta, skulle samme vei som meg, og jeg passerte alle etter hvert. Det er kjekt med folk i heia.

En skikkelig fin tur sist uke. Jeg er ikke storbegeistret for bållukt i etterkant av en tur, så jeg synes sjelden det er verdt det – og dropper det følgelig som regel på tur. Men nå skulle medpadler komme på direkten fra jobb for at vi skulle få mest mulig tid mens det var lyst, så da ble det naturlig med bålmiddag. Været var flott, lyset desslike, og det ble nok en gang grundig bevist at en tur ikke behøver å være kilometerlang for å bli skikkelig bra. Rapport og bilder HER i bloggen.

En kjekk tur, med mye flott natur. Etter å vært på både Blåfjellenden, Sandvatn og Taumevatn i løpet av noen dager, og etter en litt lengre søndagstur, var jeg ikke helt klar for en langtur. Dett hadde også blitt så pass mange bilturer opp til Hunnedalen, at jeg kunne klare meg uten flere i noen dager. Jeg ville likevel på en litt lengre tur enn de «vanlige» hverdagsturene, som oftest blir på 7-8 kilometer og godt under to timer. Spørsmålet var hvor turen skulle gå. Vi er i slutten av september, og det flotte sommerværet vi har hatt, har forlatt og. Fortsatt er det varmt. Vi har knapt sett gradestokken under ti grader, og det er fortsatt tørt. Det skulle blåse. Da passet det best å gå i skogsterreng. Den vanlige plassen for slike turer er Bjødnali fra Sælandsskogen. Det kunne passe bra denne dagen. Nå er det ofte en rundtur til Bjødnali, som blir den «vanlige hverdagsturen» - 7-8 kilometer og godt 1 og en halv time. Jeg kunne jo ta opp mot Ristølnuten eller rundt Engjavatnet for å forlenge turen til noe mer enn en «hverdagstur». Da jeg gjorde meg klar til å gå, bestemte jeg meg for å ta turen om Urdådalen i stedet for som vanlig over Blåfjell. Den turen gir noen høydemeter, og er god trening – mener broderen. For en gang skyld kunne det jo passe å gå den uvanlige veien. Det viste seg å være riktig tur denne dagen. Inne i skogen kjentes ikke vinden, og da sola kom gjennom, ble det nesten sommer. Urdådalen er naturvernområde med bjørk og eik. Her var det fortsatt litt grønt men også mye høst. Noen Bjørker sto alt nakne, mens andre fortsatt hadde blader. Bladene på eika begynte å bli brune, men det er en stund til eika står bar. Det ble en uvanlig flott tur oppover mot Bjødnali. Jeg var ikke alene som fikk oppleve Urdådalen på sitt beste. Litt oppe i dalen satt en jente. Hun hadde en stille stund for seg selv sammen med den flotte naturen. Litt lengre opp satt et par med kaffe og mat. De var også godt fornøyd med dagen og turen så lang. Det er et stykke fra Bjødnali til «Skogen» på vanlig gårdsvei. Jeg gikk mot «Skogen» og kikket etter høylandsfeet. De sto ikke på marka der jeg hadde håpet de ville være. Da var det mulig jeg ville treffe på flokken litt lengre på stien. Over en liten høyde sto jeg et lite stykke fra et stort dyr med skarpe horn. Og stirret kua (eller oksen?) i øynene. Jeg gikk til høyre og rundt en liten kolle – rolig og forsiktig... Der sto flokken på 12-15 dyr. Da de så meg tok de ut, og forsvant i buskene. Lyden av dyra som sprang og dirringen i bakken, minnet meg på gamle Westeren-filmer. Uten andre hindringer kom jeg meg til andre siden av Engjavatnet, og opp bakken og veien mot Sjelset. I sola og inne skogen var det fortsatt nesten sommer. En virkelig flott «ekstra»tur. Det kom en kar nedover bakkene mot Sjelset, og for forbi. Han fikk nå bare gå – fortere enn meg, men jeg økte farten og gikk litt fortere det siste stykket.

Det har blitt en del tur i det siste, heldigvis. I går var det elendig vær, men forrige uke hadde vi en knallfin onsdagspadling til Roksøya. Fargetiden er underveis, det er helt sikkert. Flere bilder HER i bloggen.