Vinnerliste

Kart og kompass. Det gir et helt annet overblikk enn det skjermbaserte løsninger gir.

...en Tasmanian Tiger Essential Pack mkII 9l-sekk. Kjekt med noe som er mindre enn 24l 5.11 Rush-sekken på småturer der man ikke trenger å ha med så mye, bare ting som feks drikke, jakke, hansker/lue, hodelykt, kniv/Leatherman, niste eller et lite kokesystem, og et lite kamera etter behov. Og så kan den jo pakkes med i større sekk på lengere overnattingsturer om man vil ha en dagstursekk. Sekken er ikke så stor og pakkes enkelt veldig flatt, og veier 0,5kg. Her fra første testturen nå i kveld, sammen med en Nalgene Oasis 1l-flaske:

Den støtter jeg. ikke noe er som å ligge i teltet eller ved bålet og studere kart ( papir) og planlegge fremtidig rute. latitude

Kjøpt meg Primus EasyFuel II med Piezotenner. Mangler bare et Trangiasett som skal tilpasses etter inspirasjon fra @Bjørn J nå.

Enig, det er kvalitetstid av første klasse! Jeg har gjerne en GPS liggende (avslått) i sekken, men den blir ikke brukt annet i nødsfall.

Da har vi bestemt oss for hode / sykkellykt - basert på kvalitet, alder og antatt synsutvikling. Tusen Hjertelig takk for mange gode innspill, diskuter gjerne videre i tråden om lys I dag er jeg 53 år og har forholdsvis sterke briller. Synsmessig kan jeg ikke defineres som en «normalt frisk» 53-åring mest fordi jeg ikke har trent synet siden jeg var i 20 åra. Det betyr at synet mitt antagelig er 10 til 15 ganger dårligere en en «normalt frisk» 20 åring og 5 til 10 ganger dårligere enn en «normalt frisk» 40-åring som er innenfor normene som brukes. Da trenger jeg svært mye lys nå, og enormt mye lys i årene som kommer. Behovet for lys behøver ikke eskalere som før fordi jeg trener synsfunksjonen hyppigere nå enn før (sykling, ski, tur i mørket). Det er til og med en mulighet for at synet blir bedre med tiden om vi fortsetter friluftslivet i mørket. Men… Det får jeg ikke vite før jeg er 60+ Hvis vi sier at 1800/2000 Tyske kvalitetslumens er meget godt lys i rask sport under svært mørke forhold for en «normalt frisk» 30-åring eller «normalt frisk» 50-åring med svært godt trent syn, er vi nok «innafor». Et generelt gjennomsnitt på en treningstur sies å være ca 20 km/t på sykkel, så der har jeg en utfordring. Å trene i mørket vil ha svært god effekt på synet mitt men overstående data betyr at 1800/2000 Lumens vil føles ukomfortabelt for å ha god kontroll på en sykkel i farten 20+ km/t i mørket og da spesielt stikjøring/mtb. Derfor velger vi Lupine Wilma RX7 Smartcore (3200 lumen). Da får vi et svært godt og brukervennlig utgangspunkt der vi kan blende ned med bluetooth knappen på sykkelstyret eller armen når vi går. I tillegg kan Lupide batteriene brukes til mye rart riktignok med en drøss duppeditter, men muligheten er der. Økosystemet er svært bra utbygd og utviklet. Det finnes et lite hav av reservedeler, påbygging og programerbare løsninger til lave priser. Det blir noen FastClick fester for sykkel, hjelm og et dedikert teltlys & powerbank for lading av telefon, GPS og ymse anna. Her er utstyret til Lupine Wilma Vi fant Wilma’n på salg hos Brukås Sport. Stor takk til @sturela for tipset. Ja, det ble veldig dyrt men noen ting bestemmes ikke av «godt nok», men alder, helse osv. Andre eksempler er feks Kikkerter (info nederst). Tester: Terrengsykkel.no: (krever abbonement) Skal du ha sykkellykt til de sene kveldsturene i mørket er Lupine Wilma RX7 verdt hver krone. MTB-MAG.com: Quality is not free. The Lupine Wilma R7 keeps its word: Extreme brightness combined with a long-lasting battery, reliability and excellent construction. The Bluetooth remote is the icing on the cake. BIKERADAR.com: Test av den eldre R7 modellen. _________________________ Litt data: Forskning viser at også synsfunksjoner kan trenes. Øyelegens kartlegging kan bli avgjørende for pasientens muligheter for bedre livskvalitet gjennom opplæring og synsrehabilitering. (Gunvor B. Wilhelmsen & Vibeke Dons Wankel Bergen/Moss 20114) Norges Optikerforbund: Mørkesynet forverrer seg lenge før man når pensjonsalderen. Personer på rundt 45 år ser oppsiktsvekkende dårlig i mørket. Som 40-åring trenger du fire ganger så mye lys som en 20-åring for å lese en bok. Også i trafikken trenger en person i 40-årene mye mer lys for å se godt, sammenlignet med en 20-åring. Personer i 40-årene har mørkesyn som ligger nærmere 70-åringer enn 20-åringer, sier daglig leder Per Kristian Knudsen i Norges Optikerforbund. (Fra reportasje i Bobilverden 13. november 2014) Kikkerter (Bonus-Info): Jo eldre du blir jo lettere kikkert kan du kjøpe! Påstanden høres kanskje rar ut, man skulle tro det var motsatt, men det er det ikke. Når du blir eldre, klarer ikke øyet å fange opp så mye lys lenger, og mange vil da kjøpe en mer lyssterk kikkert, men det hjelper faktisk ikke. Når du blir eldre, mister øyet gradvis evnen til å utvide seg når det blir mørkt. Hullene du kikker inn i på kikkerten (utgangspupill) trenger ikke være større enn den største pupillen øye ditt kan få. Utgangspupillens størrelse er lik lysstyrken delt på forstørrelsen. Det betyr at en 7x50-kikkert har en utgangspupill på 50mm/7=7mm. Hvis øyet ditt ikke har så stor pupill, vil du ikke ha nytte av en så lyssterk kikkert, da deler av lyset vil treffe utenfor pupillen. Etter hvert som du blir eldre, og maksimal pupill-størrelse blir mindre, trenger du heller ikke så lyssterk kikkert. Du kan synes det er synd at synet ditt blir dårligere, eller se det positive i at du enten kan klare deg med en mindre, lettere og billigere kikkert, eller du kan øke forstørrelsen uten at du ser at det blir mørkere. (foto.no)

Endelig fikk jeg tak i ett nytt grønt Hilleberg Niak. Medlemstilbud hos Sportsnett i kveld. Nå skal det testes😁hvis det noen gang slutter å regne da.......

Hei igjen. Min tekniske sjef har laga en gratis liten film som ligger ute på min patreonkanal!! Forklarer litt av motivasjonen bak prosjektet mitt. https://www.patreon.com/posts/1000-dager-ute-56620733?utm_medium=clipboard_copy&utm_source=copy_to_clipboard&utm_campaign=postshare

Hei Får skrive noen ord om noe som ikke gikk helt som planlagt. skogstur med stang og sekk i ett fantastisk høstvær. Div tilbehør til fisken jeg skulle få, var med i sekken. Det obligatoriske liggeunderlaget og Jervenduken var også i sekken så en kan hvile middag ved bålet etter maten. skulle flytte meg fra ett vann til ett annet da jeg greide å tryne og brekke snella av alle ting. Daiwa Fuego LT 1000 tåler ikke 100 kg daukjøtt i fritt fall bare så det er nevnt, men uansett, flott tur i flott høstvær. latutude

U4 er veldig lik Spyderco Manbug/Ladybug i størrelse, Spyderco’ene er faktisk litt mindre. Selv om jeg har U4, så har jeg ikke brukt den spesielt mye. Ikke fordi den er dårlig, men fordi jeg foretrekker overnevnte varianter fra Spyderco. Alle disse knivene er godt konstruerte og praktiske verktøy, men det sier seg selv at de ikke er det riktige verktøyet i alle tilfeller. Siden dette er ett forum rettet mot tur og uteliv, kan det vel sies først som sist at disse knivene ikke er de jeg typisk anbefaler til noen som er på utkikk etter en allsidig kniv til turbruk, men de kan fint fylle en nisje for spesielle behov eller som reservekniv. For min del er det sjelden disse småtassene blir med på tur (sånn skikkelig tur), de er mest praktisk som kjekt og ha kniv i en hverdag med jevnlig behov for å kutte ting og en lov-ramme som er litt diffus. Altså til jobb, nærturer i marka og omtrent alt i mellom.

Artige poenger! Slik jeg har forstått det også etter en prat med øyelegen min er det stor individuell forskjell på hvordan vi opplever og behandler visuelle signaler under ulike lysforhold også knyttet til feks. kelvin. Ulike nevrologiske tilstander gir også et hav av individuele grader av objektoppfattning osv, men det blir for komplisert for meg. Lupine leverer feks. Piko lykter i 3200K, 4600K og 6000K + andre customverdier til ulik bruk for ulike kundegrupper selv om lumensverdien er den samme. Med ulik Kelvin vil man se ulike ting i mørket avhengig av en drøss faktorer. Synstrening handler om å utsette seg feks. for situasjoner der synet fungerer dårlig. Jeg kommer til å følge dette opp med idrettslegen vår og eventuelt øyelegen for å finne mer ut av hva vi kan gjøre for å bedre vårt syn. L/

Godt valg TS. Som Terrengsykkel skriver i sin test av lykter i 2020: "• Enkel, men solid • Mye lys til lav vekt • Godt egnet som hodelykt. Det er en grunn til at hundekjørere og militæret sverger til Lupine, de har ikke råd til noe som ikke virker perfekt."

Jeg anbefalte Lupine lykt her tidligere. Tror ikke lys kvaliteten er bedre en mange andre merker, men det er en bra kvalitet på alle deler den er sammensatt av. Er du som meg , en som bruker lykt mye, og er uforsiktig tror jeg valget er lurt. Er du litt nøye med lykten, ikke bruker lykt mye er det sikkert mye annet man kan velge. Må ikke ha det allerdyreste. Jeg har brukt Silva lykter også, nevnte at jeg ikke var helt fornøyd med dem. Lys kvaliteten er bra, men det jeg var misfornøyd med var ettersom jeg husker kontakt koblinger mellom batteriet og lykta, da de gikk i stykker, pga at det ble dratt og slitt i ledningen. Feks batteriet detter ut av lomme eller feste ved bruk, eller at du er uforsiktig når du kobler koblinger sammen til og fra lykt eller lader. Var jeg mer forsiktig kunne jeg sikker valget blant lykter vært mye større.

Helt sikkert godt valg. Og jeg er også av de som kjenner at jeg trenger mye mer lys ettersom alderen øker.. Her kommer dog mitt supertips/bønn både til dere og alle andre med "1000-metere". Lyktene blender noe så innihampen de som ikke har så sterke lykter. Nattesynet forsvinner på en svish når jeg møter en rekke syklister/løpere (eller rideskolen i samme skogen som meg) som kommer mot meg med sterke lys. Jeg forsøker å se bort men av og til må en jo se hvor jeg (hesten) går.. Det enkleste når en har på hodelykt når det kommer folk imot er faktisk å holde hånden et stykke foran lykten så en skjermer den øverste delen og bare da ser lyset fremfor seg ned i bakken. Alternativt kan en dimme ned men det er selvsagt mye mer styr..

Det er noe i resonnementet jeg ikke forstår. At synet, kanskje særlig mørkesynet, svekkes med alderen, er en kjent sak. Det jeg ikke forstår er hvordan lysmengden kan hjelpe på det. Er det lyst, så er det lyst, og mørkesynet burde sånn sett, i mitt hode, ikke være en faktor. På den annen side, hvis jeg har rett, så kan en jo lure på hvorfor det produseres lykter med mer, og mer lys, uten at kastelengden nødvendigvis øker. Vi får tro det har en funksjon, utover å være en "gimmick". Hvis et område er fullt opplyst, så er det opplyst, i mitt hode. Det kan liksom ikke bli mer opplyst. Lengre lys, bredere lys osv., er jo en mulig effekt av mer lys, men det er jo en annen faktor. Jeg skjønner, uansett, ikke mekanismene helt, merker jeg🤔 Uansett, valget av lykt, er i hvert fall ikke feil👍 Dyrt, men bra. En kan sikkert oppnå myer av det samme, for lavere pris, fra andre produsenter, men da må en jo vite hva en skal kjøpe, eller ta en sjanse. Lupine har levert anerkjent high-endkvalitet over lang tid. Og er sånn sett et sikkert valg.

har stort sett brukt Magicshine sine. Første ble kjøpt fra Kina ca 2005. Var da veldig lik en fra Lupine. I test på Terrengsykkel så var den minimal forskjell på de selv om Lupine kosta omtrent 10x. Har lykta enda og den fungerer bra. De første kablene kunne bli litt vel stiv i kulde men det er endret siden da. Den lyste mye kontra hva jeg var vant til med gamle "sola" fra Silva. Og så var batteriet en brøkdel.Den var vel bar 900 lumen. Skaffet etterhvert og en på 1600lumen fra Miagicshine i Birksport branding. Den har 4 dioder. Bruker den mest på ski og er sjelden jeg bruker den på maks. Og brukt noe på stisykling på høsten. Den er vel snart 10 år gammel.

Jeg har en Lupine Piko (nest siste utgave), lyser veldig bra til mitt bruk. På bortoverski klarer jeg meg godt med nest høyeste styrke, behagelig lys. Batteriet kan lades fra USB, med dertil egnet adapter. Lupine batteriet kan også fungere som powerbank, Lupine Til sykling i mørket vil jeg anbefale lykt, både på styret og hjelmen. Noen av de rimeligere LED-lysene kan flimre, dette er ikke noe problem med Lupine.

Jeg et ingen stor fotograf, men jeg liker å ta litt bilder på tur. I tillegg til mobilen så tar jeg med meg et olympus tough kamera. Det er robust og duger til det meste. Jeg syns det tar brukbare nærbilder, bra naturbilder generelt og det tåler vann så jeg får tatt bilder på de dagene det er litt vær eller jeg er ute i røffe forhold på vannet også. Det finnes helt sikkert bedre kameraer, men dette er et godt kompromiss for min bruk.

Gikk 10 mil i Vassfaret med Salomon Supercross med 20 kg sekk nå i sommer og fikk helt ødelagte lilletær. Konklusjonen er vel at Salomon sko er glimrende om man har smalere føtter enn meg. Jeg har gått over på Altra Lone Peak All-Weather Mid Trail , en halvøy lett støvel/terregjoggesko. Har prøvd dem på kortere turer, og de virker lovende. De har bredere tåboks og null dropp. Veldig komfortable.

Piggtindskaret fra Lakselvdalen til Storvannet i dag. Turløypa går over til Oteren, men vi skar ned Lysvassdalen mot Storvannet for å gå hjem. Overskya, så fikk ikke sett Piggtinden og fjellene rundt i all sin prakt, men turen var flott! 19 km. På vei mot skaret. Midt i skaret er et steingjerde, som vi antar er reingjerde fra gammel tid. Spennende! Det største vannet i skaret. Vi nærmer oss Lysvasselva og Lysvassvannet Mot Gurgela og Lysvassvannet til høyre Lysvassvannet. Idyll! Herfra kåla vi et godt stykke i myr og kjerr. Stien på kartet eksisterte ikke 😆, men etterhvert kom vi mot Storvannet og retning hjem. Tror egentlig vi heller bare skulle gått til Oteren, er hakket kortere og mindre myr. Men utrolig artig å nå fått sett enda mer av «bakgården» her jeg bor.

Oppdatering ja….. Burde selvfølgelig ha laga det for lenge siden, men har rett og slett ikke tenkt på det! Men her kommer en liten bildeoppdatering. Er akkurat i dag kommet til dag 568. Det vil si at jeg idag har vært ute sammenhengende i 568 dager. Jeg og hundene har utelukkende sovet ute. Enten i telt eller under åpen himmel. Unntaket er to dager på Simskarhytta i Børgefjell. Akkurat nå ligger vi på ei lita øy ved inngangen til Risøysundet nord for Sortland og venter på rett vær for å krysse over til Senja. Siden juni har vi seilt/rodd i en 19 fot Nordlandsbåt. Seilturen starta i Gildeskål. Turdagboka er viktig for meg. Ikke bare for å dokumentere turen, men og for å holde rede på dagene. Satser på bokutgivelse en gang i fremtiden. Det sosiale samværet med hundene er er med på å holde den lille flokken min samlet! Jeg sover sammen med alle fire i teltet. Her er det Tapper som slapper av. Han er og blitt en utrolig god samtalepartner😂 Min kjære far og min yngste sønn på besøk rett før jul. Det er min far som hjelper meg med provianteringa. Får inn mat til meg og hundene ca hver fjerde uke. Det nærmeste jeg er sivilisasjonen er stort sett en øde grusvei! Elias og Kvass. Tapper savner nok Elias litt for han syntes det var trist når han dro. Det er bedtandig trivelig å få besøk. Men som jeg sa det til min gode venn Christer: det er trivelig når du kommer, men det er og godt når du drar😂 Jeg trives altså godt i eget selskap, men det hadde nok vært stusselig uten hundene! Av og til ser jeg ut som om jeg er 90 år når jeg våkner om morgenen😂 Men formen er god og etter en kopp te stiger stemningen! Kraftig forklemte fingre. Skader på meg og hundene har jeg sålangt klart å lappe sammen selv! Sårvask og sårhygiene er viktig. Men denne skaden er mest av alt vond😂 Fisk er viktig turmat både for meg og for hundene. Dette er ørret rett over kiloen. Meget kortreis og nydelig mat! Den siste isfiskeørreten for i år. Tror dette er samme vatnet som Lars Monsen hadde fiskekonkuranse på og fikk servert St Remy😂 Morgenstund sør på Saltfjellet. Var helt magisk å oppleve Saltfjellet på denne måten! En engel har falt. Siste rype i Børgefjell. Dette er og viktig mat for oss på langtur. Men jo hvitere de blir jo vanskeligere blir jakta! Fullmåne og magisk stemning i Børgefjell. Ble i nasjonalparken helt til snøen la seg! Ulv på tur! Med fire hannhunder blir det endel konflikt. Og ryker de sammen så kan utfallet være alvorlig. Men som oftest det det bare knurring og «skyggeboksing». For folk som ikke er vant med polarhunder kan denne oppførselen virke skummel. Er mye urhund igjen i disse! Den mest hårete dele av turprosjektet! Å bruke en gammel Nordlandsbåt fra Gildeskål hadde vært planen lenge. Men hvordan ville hundene takle sjølivet? Og hvor skjødyktig er egentlig en sånn båt? Når jeg ser båten for første gang går det opp for meg hva jeg holder på å begi meg ut på! Denne delen av turen blir mye tøffere enn planlagt!! Ca 20. august. Her ligger vi rett nord for Hennes og har Stokkmarknes rett under solnedgangen. Sånne dager er magiske på sjøen, men bare noen dager tidligere holdt vi på å gå rundt og videokameraet mitt ble ødelagt. Livet på sjøen i åpen trebåt er veldig krevende! Lonkanfjorden med Møysalen bak. Søkte ly for været her. En helt fantastisk plass. Det positive med sjølivet var at hundene trivdes. Men viktig med redningsvest på dem også! Kaos er ekstra fornøyd nå, for i båten sitter han nærmest meg! Her sov vi i to døgn. Begynnelsen av august og rett etter Raftsundet i Lofoten. Er viktig med gode pauser sånn at jeg er utkvilt på sjøen. Deilig å ligge ute i godt vær! Nydelig og vill plass ved inngangen til Raftsundet. Her har det regna kraftig etpar dager. Bruker ytterduken til et Trollheimen 3 fra Barentsoutdoor. Med fronten oppe blir dette en perfekt gapahuk for meg og hundene! Tapper lurer på når vi skal ut og fiske! Sommer utafor Steigen. Håret bærer preg over ikke å vært vaska på over 500 dager. Men kropper fungerer godt! Her gruer jeg meg nok litt til å forsere Vestfjorden! Fluerydding sammen med Kvikk. Vi har mange gode stunder på liggeunderlaget under åpen himmel! Vedlikehold og kvessing av kniver er viktig på langtur. Jobber med egen knivserie. Her er prototypen tegnet. Nå er det bare å få min gode venn Rudolf til å lage den! Vakker morgenstemning i Lofoten. Turen på sjøen tar lenger tid enn tenkt. Er altfor mange unike plasser å besøke. Bra vi har god tid😂 Dette ble en veldig kort bildeoppdatering. Er ikke bare bare med sosiale media på langtur! Dekning og strøm er en skikkelig flaskehals, og jeg har prioritert å dokumentere turen på film istedet for sosiale media. Men for de som er interessert så har jeg en patreonkanal hvor min tekniske sjef Ole har snekra sammen månedlige oppdateringer. Koster 49 kr pr måned. Er bare å følge linken https://www.patreon.com/user Ellers så er planen videre utover høsten å seile til Senja, Tromsø og Nordreisa. Så skal vi inn i fjellet igjen og satser på å tilbringe vinteren enten på Finnmarksvidda eller i indre Troms.

Får komme med en liten oppdatering her, selv om det ikke gjelder Rondane, men som en konklusjon på tidligere innlegg her: Ble en tur til Femundsmarka forrige uke, Synnervika - Nedre Muggsjøen og tilbake etter noen dager, og jeg lot mine Alfa Walk king stå i bilen, og satset på Salomon Speedcross 5 GTX for å se om det faktisk funket, og jeg angrer ikke et eneste sekund på den avgjørelsen! Terrenget her er alt fra våt myr, skogsstier med røtter og stier med masse stein, dvs veldig variabelt, men ikke noe direkte fjell. Gikk og en del kilometer utenfor sti. Sekken på turen veide ca 25kg opp, og ca 23kg ned.. Kunne gå fortere og lengere uten å få vondt under føttene med Salomon-skoene, der Alfa-støvlene ville gitt meg vondt i helen og under fotsålen bare etter 5-6km, og hadde neppe klart å holde samme tempo. Følte og anklene hadde bedre arbeidsfrihet når det ble ujevn sti, med stein osv. Gikk Nedre Muggsjø og tilbake til Synnervika på samme dag på vei hjem, brukte 4t og 40min på 1,5 mil, inkl litt pauser(GPS'en sier 3t 9min i bevegelse) inkl robåt over "fjorden". Hadde det vært med Alfa-skoene hadde nok føttene mine vært "helt kake" når jeg hadde kommet fram til bilen. Ikke vondt et eneste sted med Salomon-skoa, under eller etter turen. Min konklusjon, kun for meg og mine føtter selvsagt, er at jeg skal bruke Salomon-skoene mer på turer fremover, for dette gikk over all forventning. Ble heller ikke noe mer nevneverdig slitasje under på knottene på denne turen. Det virker som den slitasjen som tok mest der, var på asfalt her hjemme, til og fra lokale skogstier, så der bør de ikke brukes, selvsagt. Blir det tur til Lifjell nå i løpet av de neste ukene blir det også disse skoene, uten tvil! Møtte flere folk som var på tur på stien til/fra Nedre Muggsjø, som hadde på seg tilsvarende lave terrengsko som Speedcross. Nå gleder jeg meg faktisk til neste tur, spesielt fordi jeg slipper å tenke på såre føtter

Ventet lenge på denne. Utrolig synd at han ikke klarer få flere seere, de turene han har er verdensklasse innen villmarksliv.

Sett litt over en episode til nå. Vet ikke helt, syns det mangler noe. Altså, utrolig bra prestasjon, men det blir mer filming for privat vlogging, ikke så interessant å se på. Minus: Ingen interaksjon med menneskene hun møter. Hopper over det å ankomme hytter, hvordan det er der. Maten, kaffen om morgenen. Jeg savner rett og slett mer dybde. Det blir for overflatisk. For å ta et eksempel fra Monsen sin siste film: Der viste de nå klipp fra hvordan de hadde det før turen startet. De kunne helt klart hatt med mer, men ser ut til at Monsen får veldig få minutters tv tid. Men det er i det minste en del forskjellige aspekter som vises.

Verdens beste øks - et arvestykke etter oldefar. Bestefar skiftet skaftet og far fikk på mytt øksehode - et flott arvestykke....

Kjenner jeg Per Fredrik rett, ja så er det helt greit for han! Er han i godt humør får du også låne dassen hans! ...

Ja nå spiser ikke jeg rakfisk, hverken til jul, eller resten av året, men jeg registrerer at kort koster betraktelig mer på privat grunn, enn på statsgrunn. Er litt i samme tanker som trådstarter her. I "mine" områder av vidda er det privat grunn. Ok, jeg betaler kortet, men med en bismak. Jeg har sendt en forespørsel til fiskarlaget om hva intektene fra kortsalget brukes til: Og de svarer ingen ting, sitat slutt. Inntektene fordeles på rettighetshaverne og ikke noe brukes på kultivering, eller opprydning. Jeg har kommet over tomme 20 liters kanner stukket innunder steiner etc. Dette er ikke søppel fra turgåere men heller fra snøskuter etc, kanskje grunneiere?. Jeg er helt enig, vi fjellfanter skal selvfølgelig ta med oss søpla tilbake, noe ikke alle gjør dessverre og her må vi bli bedre. 130 kroner døgnet betaler jeg "gladelig" men jeg unner dem egentlig ikke denne inntekten. De gjør, unskyld utrykket, ikke en dritt, for disse pengene. Allikevel planlegger jeg ny tur i sommer.😔