Vinnerliste

Stroppene kan enten stappes opp i hatten, eller begge stroppene kan gå over bakhodet. Hvis det blåser har du den ene stroppen over bakhodet og den andre under haka. Da sitter den.

Start tidlig, husk hodelykt, vindsekk og varme klær i tilfellet det blir mørkt. Langt å gå, men unødvendig med guide så lenge det ikke er snø (visstnok mye snøbroer på ruten).

Fördelen med smör är ju att spill av misstag på marken att det nästa går att ta upp alt även om för mkt i panna samt att det blir bättre smak än tex rapsolja,flytande smör har normalt tillsats av rapsolja och att det tål högre temperatur och att du ser lätt när pannnan är tillräckligt varm för stekning. Jag har bara smör på bröd på tur ej hemma och då passar smör bra. Nackdelen är ju att det ej är förpackat för tur från affären men en plastburk duger förr hade vi ofta en RF tung burk som var nästan vattentät och som passade bra att kyla i vattendrag och som tålde mer misshandel än allt annat i packningen. Innehåller även mkt energi ifh till vikt(hade en lättpackare på tåget upp till fjällen som slet osten ur handen för att kolla på energi innehåll och var ej nöjd jag däremot uppskattade den 24 m lagrade prästosten mkt på hårt bröd och på tunnbröd på hemvägen på den lilla bit som blev över hade ca 750 gr till ca 80 skivor hårt bröd)

+1. Ingen guide nødvendig på den turen. Den er godt skiltet og tråkket hele veien slik jeg husker det. Ta med greit med mat og snacks og klær, det er en ganske lang tur : )

En høstkveld med stille klar luft. Det begynner å bli sent på året. Jeg regner med at det bare er snakk om omtrent en måned til vinteren kommer i heia og at det bare blir 4-5 turer til Blåfjellenden fremover. Denne uka var det vanskelig å finne to dager med bra turvær. Lørdag til søndag så ut til å vare det beste valget, men selv da mente YR det ville komme noe nedbør. Heldigvis ombestemte YR seg etter hvert, og lørdag/søndag så ut til å bli bra turdager. Det er mulig å sjekke hvor mange som har bestilt plass på hytta, og denne gangen var det ingen sengeplasser ledige natt til søndag. Nå har jeg eget rom og egen seng, så det er alltid plass til meg, heldigvis. Denne gangen var alt bestilt. Ingen ledige senger. Det betyr ca 20 stykker tilsammen på anneks og hovedhytta. Ikke spesielt mange med tanke på at det ofte er 50 gjester eller mer de gode dagene. Det kunne for en gangs skyld være kjekt med litt selskap på hytta. Det har blitt noen besøk uten andre på annekset. Nå er det alltid litt spennende hvem jeg treffer på. En ting er sikkert, mange forskjellige mennesker besøker ubetjente turisthytter, og nesten alle er kjekke å bli kjent med. Jeg var langt fra sikker på hva som var rett bekledning denne dagen. Det var ikke sommer, men heller ikke vinter. Jeg hadde for sikkerhets skyld med vinter-utrustning. Skikkelig hue og vanntette hansker. De ble det ikke bruk for. Det ble til at jeg startet i vindfleec, men den kom av bare et lite stykke oppe i bakken. Selv om det ble litt kaldt over de høyeste plassene, så gikk jeg hele turen i ullblusen. Kartbukseværet manglet. Inne på heia gikk jeg på en stor gjeng. 10 fedre med 20 unger som alle skulle til Blåfjellenden. De hadde pause i Ølbakken. Jeg lovet å ha kaffen klar når de kom til hytta. Fra vinduet på annekset kunne jeg se sauefolkene drive en liten «dott» med sauer mot Blåfjellenden. Arbeidet for de folkene er ikke over enda. Det blir nok noen dager til i heia, for å finne de siste sauene. Dette året har de vært heldige med været. Ikke frost og lite regn, og tørt i marka. Flotte forhold for sanking av sauer. Denne sommeren har jeg også hatt mange virkelig flotte morgener på Blåfjellenden. Sol varme og nesten ikke vind. Det har bare vært å sette seg ned å nyte stunden. Det var kvelden som ble magisk på denne turen. Vinden jeg hadde hatt imot meg innover heia stilnet. Lufta ble klar som glass. Sola gikk ned bak Steinheia, mens fjellene innover mot Stutaheia fortsatt var opplyst av et gyldent lys. Stunden varet ikke lenge, men det var en opplevelse mens det sto på. På kvelden var det 6 grader, men temperaturen steg ut over natten og tidlig på morgenen var det 10 grader. Vinden, som jeg hadde hatt mot meg på vei innover, hadde snudd og kom fra sør- øst. Midt i mot for hjemturen. Det skyet til ut over morgenen, men det fortsatt litt sol da jeg startet. I sør var det sorte tunge skyer. Det blir normalt ikke mye nedbør om vinden kommer fra den retningen, og denne gang stemte det. Skyene løste seg liksom opp og det ble aldri noe nedbør av det. Likevel var det en kaldere tur tilbake. På tross av at temperaturen nok var høyere. Vinden sørget for at det kjentes kaldt ut. Gjengen som hadde overnattet på hytta, skulle samme vei som meg, og jeg passerte alle etter hvert. Det er kjekt med folk i heia.

Helly Hansen Warm er også laga på den måten. Veldig god trøye. Men fort gjort å bli våt og kald før man blir varm og tørr. De trøyene har det som et salgsargument da. Informasjonen er ikke skjult noe sted.

Kjøpte trolig mitt siste devold produkt da jeg kjøpte Devold Running fra deres egen nettbutikk. Det var ikke noe galt med produktet, men frakttiden var lang, kom fra lager i østeuropa, med utenlands transportfirma, og prisen var høy. Synes de kunne spandert på seg lager i norge og bruke ett norskt transportfirma, særlig siden merkevaren er norsk. Prisene skulle tilsi det…

I dag har vi sett elg men ikke mer. Temp på 16-17 grader og egentlig ganske merkelig til å være her i nord. Venter på at sola skal bryte igjenom. Da skal jeg ta av sommervottene og lua. Tore

REAL turmat Pasta bolognese 700 kcal Grønn til 59,- på XXL. Normalpris er 99,- så dette kan sies å være et godt tilbud. Velsmakende og mer mat for pengene enn de vanlige posene.

Det er noe eget med høsten. Elg eller ikke elg har ikke så mye å si for opplevelsen. Ro i sjela og en sliten kropp etter en dag i marka. Tore

Solen skinte over Trøndelag i helga, så det passet bra med en fisketur til et vann i Lierne nasjonalpark. Det var litt for lite vind til at det kunne bli noe godt fiske, men en ørret på en drøy kilo lot seg likevel lure.

Jeg er født og oppvokst i Indre Østfold, og her, helt mot grensa til Sverige, ligger Trømborgfjella. Det er et stort område med mange småvann og turstier. Min mann humrer alltid når jeg nevner Trømborgfjella - de fjella er nemlig maks 250 meter høye! Skoleturene da jeg var barn, gikk alltid hit. Minnene mine derfra er sørgelige - uendelig trasking i vonde gummistøvler, i myrer og regnvær, og leirplassen vi kom frem til var alltid kjedelig. Og så var det orientering, som stort sett foregikk i myrer. Så, det var med blandede følelser jeg lot min bror bestemme turmålet da vi skulle på tur sammen - han og samboeren er glade i å ferdes i nevnte fjell, og jada, Hakatjern i Trømborgfjella ble målet. Men - med årene får man mer erfaring, og innstillingen endrer seg. Turen ble flott den, bare se! Et lite glimt av alt som skal pakkes for to netter i telt. Vi kjører til Østfold. På veien plukker vi opp min mor, som skal være med oss den første kvelden, og her møter vi også min bror Espen og hans samboer Lise. Ved Lundebyvannet i Hærland tar vi av E18 og bare et par minutter senere parkerer vi i skogen. Så er det bare å legge i vei! Sigurd har kosedyrene trygt plassert i sidelommen på sekken. Å passere vann uten å gå oppi, det er ikke noe alternativ når man er en 5 år gammel bajas. Å gå på tur med barn handler om å ikke velge de tyngste, lengste rutene, ta seg god tid og bevilge så mange pustepauser som barnet vil, så lenge det går fremover. Sørge for å være god og mett før turen starter, ha vannflaske og myggmiddel klart. Og et lite krisesenter som lokkemiddel dersom det stopper helt opp. Krisesenteret heter selvfølgelig Smurfegodt. Når vi omsider er oppe de lange, trauste bakkene, går det lettere fremover. Og når Hakatjern kan sees, letter humøret enda noen hakk, og beina blir lettere både på store og små. Snart fremme! Onkel er straks fremme med fiskestanga,og en abbor måtte bøte med livet, til Sigurds store begeistring. Fisk og kryp, det er gøy! Det skal undersøkes og studeres. Tidlig krøkes! Å lære seg kunsten å fiske, gjør store ting med selvtilliten! Sunniva kan kunsten fra før, dette er noe hun liker. Der borte skinner sola...og det gjør den jo ikke her... Og en og to og tre, så var vi på et annet sted! Herlig å nyte solas siste timer. 3 generasjoner Kosestund med onkel. Ablegøyer! Morgenstund. Lite som er mer kos enn å dra sovepose og liggeunderlag ut i solvarmen og nyte natur og fin utsikt. Her inne befinner syvsoverne seg! Dag 2. I dag går vi på utforskertur, og vi ender opp ved et vann rett i nærheten. Vi fisker, spikker fine pinner, synger, og tar livet med ro. Etter et par timer legger vi i vei hjem igjen. Små ben blir ekstra slitne over å løfte beina høyt over lyngen, og må ta en rast. Sigurd i velkjent stil! Regnet har begynt å falle, og ungene blir stappet inn i teltet til tante og onkel. Jeg nyter et par stille timer under tarpen med bok. Det er en oase i en travel hverdag! Etterhvert får jeg også lov til å komme inn i teltet. Det blir koselig og intimt med 5 mennesker i et tremannstelt! Men det er gøy, og jammen har onkel kinderegg på lur til ungene. Vi leker min båt er lastet med, leser og synger. Og plutselig har det gått nok tid til at vi må tenke på litt kveldsmat. Mine iherdige forsøk på å lage sunn biffmiddag på tur fører ikke hjem hos ungene. De blir reddet av onkel og tante igjen, som har med seg pølser! Når skal jeg lære? Turmat = pølser, basta bom! Så var det sengetid igjen! Det regner ute, og når du hører trommingen på teltduken, er det ikke vanskelig å sovne. Jeg forteller det jeg husker av Da teskjekjerringa ble kråkedronning, og så er det natta. Ungene sovner på et blunk! Jeg koser meg med bok til øyelokkene blir tunge...morgenen etter er det jeg som våkner først, og finner igjen frem boka til ungene våkner klokken syv. Det er luksus å ta livet slik med ro. Frokost ute i det fri. Regnet har begynt å lette, men det kommer litt yr nå og da. Plutselig skinner sola gjennom, og vi kan stadig skimte mer og mer blå himmel. Det er herlig å våkne opp til en slik morgen. Alt er ekstra grønt etter en våt natt. Vi får besøk av en liten venn! Den nye bestevennen til Sigurd! Geniale løsninger på oppheng av tarp, av Maria. Så var timen slagen for hjemreise. Alt pakkes, kosedyrene (våte siden de måtte jo bade!) festes behørig på sekkene, og vi legger i vei. Turen tibake til bilen blir atskillig mer kortvarig, nå er det bare nedoverbakker. Opp den siste (og eneste) bakken, og der var bilen. Takk for turen!