Vinnerliste

Det er noe eget med høsten. Elg eller ikke elg har ikke så mye å si for opplevelsen. Ro i sjela og en sliten kropp etter en dag i marka. Tore

Jeg må ærlig innrømme at jeg knapt har ligget i ett telt uten at det kondenserer, uansett merke,pris,eller kvalitet.Det hjelper litt hvis du ikke koker opp noe inne. Det hjelper med såkalt footprint, noe jeg ikke fyller sekken med. Det hjelper litt hvis du sender bort teltet for å sy på utlufting helt i nedkant, som det er på ene kortsiden av Helsport Fjellheimen SL. Disse rullbare bakke luftelukene vil jo øke vekten på teltet. Kondens kan sikkert variere litt fra person til person. Etter jeg begynte å legge gore tex jakka mi over fottenden, hvor det er fukt etter en natts søvn, har det hjulpet noe. Enkelte mennesker mister opptil 7-8 dl væske i løpet av ei natt, så det er ikke lett med disse boligene av nylon. Min aller beste resept er å ikke bry seg, friluftslivet går videre uansett med litt kondens eller ei. Du er strax hjemme igjen, der venter dusjen og ei tørr god seng.

Ull er fantastisk og forbruksvare i min husholdning. Men det er også relativt kostbart og eg synes å merke at det kan være markant forskjell i kvalitet blandt dei ulike produsentane. Eg har mykje klær frå aclima, dei har godt design og funksjonalitet, men eg synes dei krymper meir i vask og mister passform enn andre plagg eg har, samt det skal ikkje mykje til før plagga blir ødlagte. Eit anna merke som har utmerka seg for min del, er Devold. Eg opplever plagg frå devold som svært slitesterke, sammenligna med f.ex aclima. Eg har til dømes ei ulljakke frå devold som eg har brukt ekstremt mykje, og solangt virker den å være uslitelig. Det kunne vert interessant å høyre kva dykk meiner om dei ulike merka, og gjerne konstruktivt. Med det meiner eg ikkje kva den enkelte føretrekker, men kva er dykkars erfaringer av dei ulike merka satt opp mot kvarandre. Ull er sopass kostbart ar det er greit å legge pengane i det som varer lengst.

Ullgensere holder i evigheter, men trøyer og lange underbukser i ren og "fin" ull slites det hull i ganske lett. Mulig jeg er for uforsiktig - eller bare kjøper dårlig vare - men hull blir det. Kom gjerne med forslag til tynt ullundertøy som holder i 10 år, så vet jeg hva jeg skal kjøpe ved neste høve...

En Clikstand, en muglighed? Der er både en svensk, tysk og fransk forhandler.

Altså, nå vet jeg ikke hva du bruker ull plaggene dine til. Men hvor slitesterk trenger egentlig et ullplagg å være? Siden jeg har ull undertøy og diverse ullgensere som brukes på 10 året om ikke lengre. Så blir jeg litt i stuss 🤣

Jeg bruker netting i syntet, mest fordi den er mer slitesterk enn ull. Funker helt topp, men ja, stinker etter første dag! Men ull er gull - for alt annet enn slitestyrke.

Tror du kan bruke alle. Men både polar, blåtind og kemetyl kan brukes, samme produsent. Blåtind tennvæske bruker jeg, tror det også er samme produkt med ett hakk lettere fraksjoner.

Med årene, og mer erfaring, synes jeg syntet i både undertøy og mellomlag fungerer bedre enn forventet. Så om ull klør er det ikke noe i veien for syntet. Men syntet lukter mye mye mer…

Avispapir

En virkelig flott tur i september. Høsten er på vei. Det er tidlig mørkt og høstfargene har alt kommet i heia. Noe tidligere enn vanlig. Temperaturen har vært sommerlig – over 15 grader - omtrent siden juni. Vi har hatt mange flotte sommerdager, og jeg har hatt mange skikkelig fine turer i heia. Nå mente YR at sommeren er over, og at vi ville få en del dager med regn og lave temperaturer. Først bare et par dager, så en dag med flott vær – sol og blå himmel, før det ville komme noen kalde dager med vind og regn. Tirsdag var dagen med sol og blå himmel, og denne dagen måtte da selvsagt utnyttes på beste måte. Det måtte bli en tur, men hvor? Taumevatn er en grei plass, og turen inn – og tilbake, er ikke spesielt lang. Ikke mer en godt 5 kilometer og den tar greit under en og en halv time. Turen til Flatstøldalen i Sirdal tar mye lengre tid. Det vil bli en dag med mye kjøring og litt lite tur. Turen på vel en mil kunne passe bra, men så lenge i bil er ikke kjekt. Likevel ble det til at jeg heiv mat og utstyr i sekken og satte kursen mot Ådneram. Det er et styr å komme inn til startpunktet for turen inn til Taumevatn. Veien er bomvei, og selv om jeg har adgang til bomnøkkelen, så ligger den godt innelåst i en safe som igjen ligger et stykke fra bommen. Det betyr en liten spasertur før turen begynner. Det tok meg nesen to timer hjemmefra og til jeg sto inne ved Elsvatn og var klar til å ta fatt på turen innover heia, og da hadde det gått 10 kilometer i timen over fartsgrensen gjennom Hunnedalen. Værmeldingen for dagen gjorde at jeg tok den lange turen inn til Elsvatn. Og været var nesten bedre enn meldt. Det var sol fra blå himmel, nesten ikke vind. Tidlig på dagen var det fortsatt litt kjølig, men det ville antakelig bli varmere ut over dagen. Det er tredje gang jeg går innover mot Taumevatn dette året. Forrige gang var det knusktørt i bakken. Denne gang var det en del våte partier, men fortsatt var det for en stor del tå pass tørt at det var mulig å trø på de fleste myrsøkkene. Det er høstfarger. Bjørka begynner å bli gul. Enkelte plasser er det fortsatt grønne flekker, men for det meste er det brunt gress. Fargerikt, men litt trist at sommeren er over. Jeg stoppet opp flere ganger bare for å få med meg naturen. Det er flott med høstfarger og speilblanke vann. Jeg møtte tre karer med store sekker. De hadde vært på rypejakt oppe ved Storevatn, og sett hundrevis av ryper – i hvert fall 200. Det hadde sekkene fulle med fugl. Det var ingen andre på tur innover, selv om det var en del biler ved Elsvantnet. Jeg tok inn på hytta for å lage litt te, og satte meg ned for å spise litt mat. Det var fortsatt litt kaldt inne – våt bluse... Da jeg kom ut i sola for å ta på sko, var det sommer. Nå var det i le av trekken, men i solsteiken var det kortbuksevær. Og jeg hadde på langbukse. Det kan vanskelig bli bedre i heia i midten av september. Etter en skikkelig flott tur mot bilen, jeg hadde sola i ansiktet, bare litt trekk over kantene, så var det returen. Fortsatt måtte jeg gå frem og tilbake for å hente nøkkel, og selvsagt kom det et par biler som bare kunne kjøre gjennom.

Var på tur i gamle Gressåmoen nasjonalpark (nå del av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark) i sommer. Testa da ut en (for meg) ny kryddermix som slo godt an. Lettvekts, og enkel tiberedning. Øvrig tilbehør selvfølgelig etter egne preferanser