Vinnerliste

Kall meg gjerne barsk, men jeg drikker kaffe av 500ml titankopp rett som det er . Spesielt i jakta når sekken ofte er på 12 timer i løpet av dagen gjør jeg ganske mye for å spare noen gram... (Den veier for øvrig 54g)

Den passet bra Har funnet tilfeldige tilsvarede matcher med diverse utstyr. Eks: er snøsmeltingkjelen på 1,8 liter, med spiseboksen med lokk, isolert kaffekopp med lokk: Vinterstid bruker jeg boks med lokk til havregrøten og ompakket real, og thermokoppen siden brettekoppen ikke holder godt nok på varmen vinterstid.

På noen turer bruker jeg bare 450ml titankoppen til varm drikke som te eller kakao, og varmer vannet direkte i den. Kunne fint og brukt 750ml-koppen til dette på en dagstur eller et par dager på tur om man skal pakke minimalistisk. Jeg trenger ingen trekopp i tillegg, men har en slik liten "brettekopp" i reserve/ekstra. ___________________________________________________________________________ Nalgene 1l og 750ml titankopp er og en kjekk kombinasjon, perfect fit:

Takk, greit å få det avklart. Toaks sine 86 gram er kun kjelen uten lokk og håndtak ser jeg, så det blir ingen veltbesparelse hvis man ikke bruker kjelen som kopp. Ser argumentet med å ha det kompakt, det er nettopp derfor jeg vurderer å kjøpe en. Men siden jeg bruker Simmerlite som sommerbrenner, så blir det heller lite volumbesparelse. Med gassbrenner passer det nok bedre. Sånn pakker jeg kjelen min for tiden: Kaffepulver, melkepulver, en pose med te og sukketter, en brettekopp og en sammenleggbar skje som ikke er med på bildet. Ståltråden er for å holde lokket på plass i sekken. Ser ut som ingen bruker titankoppen til å drikke fra, men har med separat kaffekopp?

Titan: Trangia (alu): For meg handler ikke dette kun om vekt, men også organisering og plassbesparelse. Veldig kjekt å få en 100gr gassboks oppi 750ml titankoppen, sammen med brenner og fyrstikker/lighter. Samme med 1100ml kjelen, der får oppi både 230gr og 450gr gassboks uten at kjelen tar noe særlig ekstra plass enn en gassboks alene. Med 230gr får man og oppi en liten brenner, fyrstikker/lighter og litt småtteri. Og det går jo i 1600ml også selvsagt, men da får man en kjele som har mye større diameter enn gassboksen. Med disse alternativene, så har man litt å velge i, alt etter hvilken behov man har og hva slags tur man skal på.

Tusen hjertelig takk til dere alle ❤️ som var med å spikre dette kjøpet. Vi gleder oss storligen til å leke jettfly i fjellheimen mens morrakaffe & chai nytes i påvente av egg og brent bacon. Mangler bare MSR bensinflasker men fikk tak i bensin for et par-tre kopper kaffe. Lars & Berit.

Det er mindre slitsomt å bære 1280 gram mer og sove godt, enn å bære 1280 gram mindre og sove dårlig

Røverkjøp og gode tilbud tråden Ideen med denne tråden er å dele gode tilbud man kommer over på nett/butikk med de andre på forumet, for å slippe å betale i dyre dommer for utstyr du kunne fått mye billigere et annet sted. Jeg tenker først og fremst på relativt store prisavslag på kvalitetsutstyr som har fått god kritikk. Gode tilbud du kommer over på brukt/ubrukt utstyr på QXL.no, finn.no eller lignende kan også gjerne postes. Posten skal inneholde: - Navn på varen og pris (og originalpris) - Link til varen eller sted og navn på butikk - Grunnen til at det er et godt kjøp Tilføyelse 20/11 2013 Eventuelle diskusjoner holdes i tråden http://www.fjellforum.no/topic/29662-diskusjon-ang-r%C3%B8verkj%C3%B8p-og-gode-tilbud/ (admin KI) HE 25.11.19: Dette er en tråd som mange abonnerer på og det sendes ut e-post for hvert innlegg som lages i tråden. ALLE andre innlegg enn faktiske røverkjøp skal postes i Diskusjon ang. Røverkjøp- tråden. Med andre ord: Tenker du å sitere en post i denne tråden eller svare på en post i denne tråden må du klippe ut sitatet og lime det inn i diskusjonstråden.

Jeg fant en forrige modell av Helium, brukt men ubrukt, til 600kr. Herremodell. Så jeg slo til på den 🙈 Sammenlignet med den nye, i damemodell, veier den bare 20gram mer, altså 1030 gram. Og denne rommer mer enn damemodellen 👍 Tar man av isøks/gåstavfestene sparer man 10 gram. I tillegg er glidelåsen på den forrige modellen mye bedre plassert på midten, den nye skrå glidelåsen er nærmest ubrukelig i forhold, synes jeg. Den forrige modellen har også ett brukbart skifeste, ett diagonlanfeste om man tar med en stropp til toppfestet. Den nye sekken har mye dårligere skifester om man har tenkt å bruke det. Bæresystemet virker likt. For 600kr virker det som ett kanonbra kjøp!

Nei, jeg ville ikke prøvd å drikke kaffe av en titankopp (med mindre den er dobbel som en termoskopp og har en eller annen form for leppe som ikke blir varm). Jeg har brent meg for mange ganger når jeg har prøvd å ta i kjelen med varmt innhold.

Hei Kristian! Helt riktig! Alt er avhengig av hva slags tur man skal på. Jeg har Primus Omnifuel og har brukt den i mange år, men i år tenkte jeg nytt og bestemte meg for å kjøpe lettere og volum besparende utstyr. Spesielt ryggsekken og kokesettet satset jeg på. En ny sovepose ble det også, men denne kjøpte jeg pga bedre komfort. Valgte Big Agnes Torchlight, den er mer enn 90 cm i bredden! Endelig kunne jeg sove nesten som hjemme under dyna mi, hehe ! Fint at du tok bilder av diverse kokekar inkludert vekta! Hilsen

Må kommentere @gobo sitt innlegg da hans personlige metode er svært minimalistisk og har 0 margin for feil da alt avhenger av en bolt og en karabiner. Dette er ikke en praksis som du vil lære på kurs og i organisert klubbklatring eller på innevegger vil dette bli påpekt som "ikke godkjent". Det er svært sjelden at bolter feiler, men i all opplæring for sikker klatring legges det opp til at man skal ha system som er redundant, dvs minst 2 uavhengige sikre punkter. Det finnes noen unntak f.eks ved rappell/topptaufeste hvor man benytter bare ett punkt (stort tre , steinblokk eller lignende), som er lettere å vurdere, men det gjelder ikke for bolt. Grunnen er at bolter i utgangspunktet er vanskelig å vurdere, da du ser bare deler av den. Den kan være satt dårlig, dybde er kanskje ukjent, er det boret riktig, er det børstet ut nok støv, er det brukt momentnøkkel, er hengerne tilskrudd, er det riktig boltetype f.eks ved kyst, er det selvborende bolt, produksjonsfeil etc. På nye felter eller på felt med kjente bolter kan man helt sikkert anta en god del, men man kommer ikke unna en del usikkerhet selv om du med erfaring kan sjekke aktuell bolt og fjell en god del. Så "best practise" metodesett (som jeg tipper også læres på dagens kurs) om du må snu halvveis og bli firt ned har samme krav som til toppanker: 2 uavhengige sikre punkter, maks 60 grader vinkel mellom og utlignet sentralpunkt hvor tauet løper via karabinere (en skru eller to vanlige). @Marius og @Gobo sine svar med 2 punkter er det som mest ligner optimalt metodesett, men det har ikke utlignet sentralpunkt, så all belastning hviler på øverste punkt og om det ryker vil neste punkt få fallkrefter og i teorien kan også da tauet slå seg ut om vanlig åpen karabiner benyttes. Jeg bruker sjøl samme metode og ser at mange andre bruker det, så på boltefelt med antatt gode bolter er det nok en slags "aksept", men jeg ville spurt noen som driver med kurs om hva som faktisk er anbefalt.

Hei Marius! Min Eagle Bålkjele, 0,7 l, veier 230 gram og min Naturehike Titan Pot på 0,8 l veier 111 gram. Revir butikk har Umulium Titan Kopp og Kjele, men dimensjoner er feil for meg..... Nå skal jeg koke vann i min titan kjele og lage te for å sjekke om det er greit å drikke fra den uten å brenne seg.... ....., det er mulig å drikke, teen var veldig varm og kjelen også, men det gikk ved å holde topp randen av kjelen og......"slurpe"..... (....) Ventet nå litt...., teen er fortsatt veldig varm, men ikke glovarm. Den øverste randen av kjelen er helt greit å ta på og selve "body" til kjelen også. Kun lengre nede (der hvor teen er) på utsiden av kjelen, temperaturen er høyre. Det ser ut som titan kjøler seg ned fort der hvor den ikke er i direkte kontakt med varme drikker. Titan kjeler og kopper finnes flere steder, Lars Monsen har også en del utstyr i titan. Ser at Eagle produserer titan produkter også! Ps. Revir har en veldig liten Umulium Titanium Kopp på 420 ml til 500 kr. Perfekt til å lage kaffe!

Hvis du bruker selvlysende lakk slipper du å slå på lommelykta for å se når det er mørkt: https://www.stonefly.no/produkt/fluebinding/lakk-og-lim/semperfli-fly-paint-fluor-green https://www.cchobby.no/catalog/product/view/sku/34934 https://www.obsbygg.no/maling-tapet-og-tilbehor/olje-lakk-og-spray/2321437 Selges mange steder. Jeg tror Biltema har noe også.

I løpet av de årene "Gjør det selv" lenken har bestått har mange kommet med gode bidrag, så gode at jeg mener at de tåler å relanseres. Et slikt tips er å merke alle + polene. Da slipper du å pundre i mørket med å finne riktig pol. I tillegg markerer jeg også Av/på brytere, også md korrekturlakk

For meg var det viktige med kjelen ikke at den var i titan, men at den hadde både håndtak på siden og bøle for å kunne henges over bål. I tillegg måtte den ha riktig diameter for presskannefilteret mitt. Jeg hadde allerede en tilsvarende kjele i aluminium, men den hadde ikke bøyle for henging over bål, så da kjøpte jeg denne i stedet for å bore hull og bruke ståltråd. Hull i kjelen er litt problematisk når man skal helle fra kjelen som av praktiske årsaker foregår akkurat der bøylen er festet til kjelen hvis man holder i bøylen når man heller.

Hva med å bruke en sykkeltralle eller barnevogn for sykkel, til å legge sekken oppi? Da kan du ha med deg den sekken du vil.

Skitne holdninger ? Du verden. Man skulle tro at det var overgrep mot barn vi diskuterte her. Det er bagatellmessige forseelser vi snakker om. Det kommer langt fra begrepet faunakriminalitet. Jeg tror faktisk at hvis denne bonden hadde bestemt seg for å anmelde denne fiskeren, så hadde lensmannen i bygda prøvd å snakke bonden fra det. Det er ikke noen strafferammer i friluftsloven som jeg maktet å finne som definerte noe straff for dette, siden det ikke var ett lakseførende vassdrag. Bonden måtte anmeldt og krevd erstatning for tap han ble påført. Det hadde vært interessant å se regnestykket hans. Å kjøre bil i 56km i timen i en 50 km sone er også en forseelse. Der har samfunnet en straff klar for oss definert i lovverket på noen kroner. Jeg går ut fra at du aldri har gjort deg skyldig i slik alvorlige lovbrudd. Mye verre en det fiskeren gjorde.

Akkurat. Grunneieren vil ha kontroll ja, eller bestemme , hvem som skal fiske i vannet hans. Noen vil også bestemme hvem som skal få lov til å gå, telte , plukke bær og ellers ha det kjekt i utmarken hans. Og noen, du blant annet, synes grunneieren bør få lov til dette. Det med ørekyta blir for dumt. Det var ett østlandsfenomen for det første, og det er flere tiår siden det ble forbudt å fiske med levende fisk som agn. Men ja, allemannsretten er ikke en rettighet nedfelt i grunnloven , man må heller kunne kalle det ett privilegium nedfelt i Norges lover. Men det er Norges lover som gir oss dette privilegum. Ikke grunneier. Likevel skal det ikke mer enn ett simpelt stortingsflertall til for å ta det fra oss. Vi er i grunn litt spesielle her i Norge, for allemannsretten er noe som er nedfelt i mer enn i Norges lover. Den har vært en del av vår kultur i mer enn 1000 år. På samme tid som England hadde sine hatede forest laws, lover som gjorde det forbudt for almuen å hente ved, plukke bær, jakte eller fiske i utmark, eller egentlig all mark, siden all mark var eid av kronen og det var kronen som delte ut privilegiene til å høste av utmarken. Og kronen ga privilegiene til vennene sine, adelen. Hvis en simpel bonde, som alltid var en leilending, eide en hund, måtte han for eksempel klippe en klo av hver labb slik den ikke kunne brukes til jakt. Når Norge fikk sin grunnlov i 1814 var en av tingene de ble enige om at Norge skal ikke ha noen adel. Adelen som var i Norge da, ble selvfølgelig ikke hengt eller fordrevet, men de mistet privilegiene som de hadde fått av den danske kronen. Selv om de fikk beholde det meste av eiendommen sine. Eiendommer de eier enda. Men når våre grunnlovsfedre den gangen bestemte dette, var det ikke så revolusjonerende som det kanskje kunne virke. For vi hadde altså denne allemannsretten allerede. Og denne allemannsretten ga alle rett til å jakte og fiske i utmarken. Det var ikke før i det 18 århundre at de store landeierne i Norge , det vil si adelen, fikk i gjennom sitt ønske om at jakt på storvilt, dvs elg & hjort , skulle være forbeholdt grunneier. Jakt på småvilt var fortsatt allemanns jakt. Ingen lord of the land kunne nekte noen å jakte småvilt på deres eiendom. Denne rettigheten var der til langt inn i det 20 århundre. Så fikk grunneierne rett til småviltet også. Faktisk var reinjakten på Hardangervidda allemanns jakt til også langt inn i det 20 århundre. Det som er igjen av vår allemannsrett, er retten til å bruke beina i utmarken uten å spørre om lov. Det er noe det vært å kjempe for. Selv om noen her ønsker adelen, eller i det minste adelens privilegier tilbake. Edit. Når jeg tok med eksempel med denne fiskeren som tjuvfisket, for selvfølgelig gjorde han det, var for å vise ett ganske typisk bonde instinkt. Alt er mitt...

Fredelig kveldsstund på en fjellknaus.

ørrkyta ble vel spredd av alle i "gamledager" fordi folk slapp den ut etter endt fisketur (uten å tenke på konsekvensene), Uansett, du får ha lykke til med å ønske å innskrenke allemannsretten, så får resten av oss håpe at vi kan få fjernet noen av de gamledagse holdningene og øke allemannsretten. Deriblant mindre makt til maktsyke grunneiere og at alle vann skal være lov å fiske i, med unntak av vann hvor det drives næring. Ellers vil hyttebyggingen og rike folk som kjøper opp store mengder land og en turistnæring som ønsker eksklusive landområder forskyve alle oss andre fra å kunne leve et nøkternt liv i villmarka.

No har eg ikkje lese alle innlegga her veldig nøye, men eg sto overfor same problemstilling med min pode for nokre år sidan. Løysinga vart eit par alpinsko frå Salomon der ein kan skru av den vanlege alpinsålen og montera tech-såle. Trengde berre skrutrekkar til dette. Ski ordna eg ved å gå i ein sportsbutikk og høyra om dei hadde nokre fjorårsmodellar i kort lengde slengande på lager, noko som ordna seg veldig fint. Fekk tak i eit par Salomon-ski i damemodell og fekk sett på Dynafit-bindingar. Bindingane og for så vidt fellene vart den største utgifta her. Når poden hadde vokse frå dette utstyret så gjekk det unna på finn etter få minutt. Dette junioroppsettet resulterte i ein makalaus flott sesong med mange flotte turar og enorm skiglede.

Tja.. Hallingsskarvet er en "værmagnet", det kan skifte ganske raskt fra den ene ytterligheten til den andre. Om det er skredfarlig på aktuelt tidspunkt er vanskelig å si. Personlig ville jeg valgt og planlagt den oransje, det er litt lengre, men ikke nødvendigvis den tyngste ruta. Argumentet er mindre væravhengig og mindre stigning. Dagene er også korte, så det er tryggere om mørket faller på. Når du så står der, og det er strålende og gode utsikter, så kan det hende jeg der og da hadde lusket gjennom Folarskaret.. (Lordehytta han også være plan-b overnatting).

Det som gjør den driftsikker er enkelheten, det er minimalt med deler som kan gå i stykker på selve brenneren. Dette er på "bekostning" av at den bråker som et jetfly, og har i prinsippet en innstilling på flammen, og det er fullt. Det er ingen bevegelige deler på brenneren i bruk, eneste delen som ikke sitter fast er "shaker nåla", det er en rensenål som skrangler rundt inne i dysa og renser denne når den rister rundt i sekken. I slangen er det en tykk rensewire, ved å dra denne ut og inn renses drivstofftilførselen fra koblingen og helt inn i kammeret der rensenåla sitter. Blir alt tett kan du spraye WD40 inni og la det stå litt, så løsner det og du kan kjøre videre. Brenneren fungerer også uten rensenåla, så skjer det noe med den, kan du kjøre uten. Flammesprederen er vid, så det er minimalt med mulighet for at drivstoff på "avveie" ut av dysa ikke treffer den så det ikke blir "knust" og brenner med jet-flamme (minimal risiko for flammehav om noe tetter seg). Forvarmingsrøret er tykt så det har mye masse, dette forvarmer drivstoffet mer effektivt. Alt dette gjør at den i prinsippet brenner alle typer drivstoff som fordamper når det blir varmet opp. Forutsetningen er et det ikke inneholder partikler som kan sette seg fast i drivstoffslangen eller dysa. (Dette ordnes ved å i verste fall sile drivstoffet). MEN, dårlig drivstoff brenner ikke nødvendigvis uten skadelige avgasser, så det bør isåfall gjøres "out in the open". Uansett drivstoff eller brenner, så må det være tilstrekkelig med lufting på grunn av CO faren. Det som kan gå i stykker er pumpa. Her sitter tetningen i koblingen mellom brenner og pumpe, reguleringsrattet og pumpe/nrv-ventilen. Den nyeste MSR pumpa er driftsikker, men ikke idiotsikker, og av plast. Så pumpa må vedlikeholdes gjevnlig. Pumpen kan også ha "lakkerte" O-ringer, så en ny en bør demonteres og eventuell lakk fjernes før bruk. Skal brenneren brukes når det er grisekaldt, finnes det en "artic" variant av pumpa, der pakningene er beregnet for bruk i streng kulde (blå krans mot flasken). Så en eller flere pumper i reserve kan være nyttig. Ser du på reservedel settet, er de fleste delene til pumpa. På grunn av skrumekanismen mellom pumpe og flaske, og det faktum at det bør være flens på tuten, kan enkelte "non MSR" flasker tette dårlig. Så bruk MSR flaske. Siste versjon har slange, denne er kort og stiv, wiren inni gjør den også stivere. Frem til 2004 hadde den stivt rør (XGK II). I den er røret i ett helt stykke fra enden som dyttes inn i pumpa, via forvarmings-loop'en og helt dit der dysa skrues fast i brennerklokka. Uansett så må du kjøre over den for å ødelegge noe. Det finnes noen katastrofalt dårlige MSR pumper av tidligere generasjoner, så går du for brukt, oppgrader uansett til siste versjon pumpe. Så all enkelheten er det som gjør den driftsikker, men dette gjør den mindre fleksibel til generelt turbruk. Det den gjør best, er å smelte snø og koke vann. De brennerene som har absolutt ett minimum av deler (untatt vedovn og sprit) er Svea 123 og Optimus 8. På disse er spindelen som justere flammen eneste bevegelige del. På nyere versjoner (Svea 123R og 8R), er det en ekstra del..det er rensenåla som betjenes via spindelen. Disse går kun på bensin (renset/akrylat). Konklusjonen er nok denne: MSR XGK EX er den beste brenneren, til sitt bruk.. Avhengig av bruk, finnes det andre alternativer som har større bruksområde, dvs kan reguleres bedre og bråker kanskje mindre. Uansett så er driftsikkerheten som på alt annet, avhengig av at ting blir vedlikeholdt. Å gjøre seg kjent med og vedlikeholde en brenner, er vel så viktig som hvordan den er konstruert.

Til Blåfjellenden i sommervær med brøytestikker langs veien. Nå var der ikke dårlig vær tilbake fra Blåfjellenden, men turen inn var mer en bra. Det var sommer og sol i september. Det var så pass bra at jeg måtte sjekke i bloggen hvordan vært «normalt» er i september. Jeg ble ikke spesielt overrasket over at det ikke var noe «normal» vær. Noen år er det sommer og sol, som på denne turen. Andre år har det vært snø og frost. Det hender også at september både har sommer og vinter – samme år. Denne gangen var det tegn på at vinteren ikke er langt unna. Oppover Øvstebødalen var det satt opp brøytestikker. Oppover Oleskaret fra Hunnedalen var det nesten 30 grader – i sola og uten et vindpust. September kan være forskjellig. Jeg sjekket de siste ti årene, og et par år har det vært snø i november, men det har vært flere år med sommertemperaturer i september. Da mener jeg godt over 20 grader. Et år, etter en riktig snørik vinter, lå det snø i fenner i september, og det kom nysnø bare noen dager etter at jeg hadde tatt bilde av fennene. Store forskjeller, men denne gangen var det sommer og sol- YR mente det skulle bli mindre sol og lavere temperatur enn det vi fikk, så YR tar også feil. Som om det var noen bombe. Det hadde kommet litt regn tidligere i uka, men da vi gikk var det fortsatt skikkelig tørt i bakken. Tørken slår spesielt ut på de vannene som er regulert, men selv vann som ikke er regulert, har lav vannstand. Bekker og elver har omtrent forsvunnet. Fargen på myrene og manglende blader på bjørka, viser også at det har vært en spesielt tørr sommer. Vanligvis kommer ikke høstfargene før helt i slutten av september, og bjørka kan ha blader omtrent ut måneden – om været har vært samarbeidsvillig. Heldigvis har været dette året vært nærmet perfekt for tur. Det har vært skikkelig mange gode dager, med sol og lite vind. Det er skikkelig kjekt å være i heia med god vær, og denne sommeren har vi hatt mange flotte dager. Da får det heller bli høstfarger litt tidligere enn vanlig. Broderen og jeg fikk en time for oss selv på terrassen i sola. Kvelden ble lun, og lufte skikkelig klar, og stjernehimmelen på natta like imponerende som alltid. Det kom ingen andre som vi kunne dele opplevelsene med, men både broderen jeg trives godt sammen. Kvelden gikk fort. Vi fikk kjekt besøk før vi tok avgårde mot Hunnedalen dagen etter. En jente vi har truffet mange ganger kom gående fra Sandvatn. Det ble tid til en skikkelig «drøs» før vi tok fatt på bakken opp. Det var kaldere enn dagen før, og det blåste mer. Sol gjemte seg bak skyene, og vi måtte holde farten opp for å ikke bli kalde. Det kunne faktisk se ut som om vi skulle få noen dråper i hodet. Nedover mot bilen forsvant skyene og det ble igjen sol og varme. En grei avslutning på en flott tur.

Denne: https://unicycle.se/enhjulingar/road/kris-holm-road-36 ...med dette tilbehøret: https://www.unicycle.co.uk/unicycle-parts/handles/kris-holm-t-bar-universal-handle.html Større hjul for landeveissykling (den jeg har fra før er bare 29"). Så er det bare å legge seg i hardtrening for å klare å komme seg oppå den greia der uten å dø. 😁

Halite overbag pro er laget for formålet, og kunne kanskje være verdt å se på? Kombinert med en dunpose, f.eks warmpeace viking 600 eller 900, alt etter hvor kald man er, tror jeg dere vil få dekket behovet ganske bra til den skisserte prisen. Rago-serien som er blitt nevnt er også gode dunposer..

Onsdagstur i flott turvær. Det ble ingen langtur med Bestyrerinnen på søndag. Vi hadde planer om å ta 3 muligens 4 topper fra Gramstad, og startet friskt opp mot Øvre Eikenuten, for å gå Dalsnuten, Resasteinen Skjørestadfjellet og så helt til slutt om form og krefter tillot det Fjogstadnuten. Minst 4, muligens 5 timer. Litt opp i bakken sa foten i fra om at dette ville bli alt for mye. Det ble ikke bedre da vi valgte å ta den bratteste veien opp mot Dalsnuten. Nede ved Revholstjørn ble det raskeste vei tilbake til bilen. Det ble bare en og en halv time tur den dagen. Onsdag var det turvær. Skikkelig turvær, selv om YR mente det kunne bli skyer og til og med noen dråper. Denne dagen ble det varmt, og mye sol. Virkelig flott turvær. Ville det være mulig å ta en litt kortere versjon av den planlagte søndagsturen – på en onsdag?. Nå hadde vi gått Øvre Eikenuten og Dalsnuten. Hva med å ta resten. Denne turen har jeg gått noen ganger i sommer, etter å ha «oppdaget» stien på nordsiden av Skjørestadfjellet og vei og sti tilbake til Gramstad. Dette burde være gjennomførbart, mente jeg. Nå valgte jeg å ta på fjellsko. I det siste har det blitt mye tur i lave tursko. Muligens ville litt høyere støvler gjøre turen bedre. Jeg er fortsatt overrasket over hvor mange som har anledning til å gå tur midt i uka og midt på dagen. Ikke alle kan være pensjonister som meg. Da må pensjonsalderen ha sunket betraktelig. De fleste ville mot Dalsnuten. Der skulle jeg bare forbi på nedsiden. Det ble kjapt tomt for folk da jeg forlot den vanlige stien mellom Dalsnuten og Gramstad. Ikke mange andre tar innover mot Skjørestadfjellet og Resasteinen, men det var spor. Muligens etter folk fra dagen før eller noen som hadde vært tidlig ute. Jeg traff en jente på veien. Nå hadde jeg ikke «vinterklør», og gikk i kortbukse og kort ullbluse, men jenta kom i liten treningsbukse og sports BH. Skikkelig sommerklær. Oppover bakkene mor Resasteinen var det ikke vanskelig å skjønne at sommerklær var tingen denne dagen. Det ble varmt. Bakkene vender mot sør og sola skinte. Det må ha vært mange og tyve grader oppover mot Resasteinen. Svetten silte og jeg var gjennomvåt. På toppen av Skjørestadfjellet var det ikke fullt så varmt. Trekken som så vidt kunne kjennes var velkommen. Jeg fortsatte å legge opp noen «nødlinger» fra den T-merkede stien og til den godt opparbeidet stien nedover fra toppen mot «Skaret» eller Skjørestad. Det bør være enkelt å finne fram etter hvert. Slak bakke og god sti ned til skogsveiene, gjør at det går kjapt å komme ned fra fjellet. Det er litt «kronglete» å finne fram til porten inn til den gamle garden «Skaret» men der og til Gramstad er det ny grusvei. Etter noen hundre meter på asfalt valgte jeg også denne gangen å ta mot Fjogstadnuten og rundt til Revholstjørn. Det gjør hele turen omtrent en halv time lengre, men denne dagen var det vær for tur. Jeg var på tur for å teste foten. Det tok ikke lang tid før jeg glemte hele bakfoten, og bare gledet meg over å være på tur i sommervær. Innover mot Gramstad, i noen bakker, kunne jeg kjenne at jeg tross alt hadde vært på tur i over to timer.

Sykkeltur i skogen på Krisen (Kris Holm 29") i dag

YR kan ta feil. Etter mange flotte dager med sol og sommer, og en sommer med lite regn, meldte yr om mindre bra turvær for dagene fremover. Det skulle fortsatt være sol, men vinden ville ta seg opp og sommer temperaturen ville mangle. Været var ingen hindring for å gå innover i heia på den vanlige turen til Blåfjellenden. Det var mer et spørsmål om det fortsatt var greit å gå med kort bukse, og hvor kaldt det ville bli i vinden. Jeg var i tvil. Skulle jeg ta på langbukse for første gang på mange uker, eller skulle jeg utfordre værgudene litte granne, og fortatt gå i kortbuksa? Det er lettere å gå i kortbukse. Det føles bedre. I tillegg blir legger og lår ikke så veldig kalde selv i regn. Det er mer forventningen om kalde knær som er problemet. I hvert fall om temperaturen ligger over 12-13 grader. Det var blå himmel og sol, men en litt kald vind i Hunnedalen. Helt klart forhold for kortbukse, og muligens ville jeg kunne hive av fleecen etter hvert. Det ble varmt oppover bakkene – som lå i le av vinden, men kaldt over kantene. Fleecen ble på hele turen. Sommeren er over. Det ble klart alt da jeg startet på turen innover mot Blåfjellenden. Det var høstfarger i lia og det lå blader i stien. Stillheten, som jeg setter pris på, var også fraværende. Vinden gjorde at det var lyder, spesielt rundt ørene. Nå var vindstyrken neppe mer en opp mot 10 m/sek og ikke noen hindring for å komme på tur. Det kjennes likevel kaldere enn hva gradestokken forsøker å fortelle. Som vanlig ble det en temmelig ensom tur innover. Det var ingen andre på tur. Jeg hadde startet litt tidligere enn vanlig, og de fleste som tenker seg inn til hytta, starter normalt litt ut på ettermiddagen. Nå var bakfoten fortsatt i ulage. Ikke så pass at jeg vurderte å holde meg hjemme, men så pass at jeg var usikker på om det var lurt å gå over stokk og stein. Burde jeg heller ha holdt meg på asfalten. Ankelen « sa fra» noen ganger, men i det store og hele gikk det greit fremover. Jeg var oppmerksom på hvor jeg satte foten, og gikk så forsiktig som mulig. Det tok tid, men uten de store problemene. På tross av YR sine vakre ord om sol og sommer, og mine planer om et rolig stund i sol og varme på terrassen på Blåfjellenden, seg det skyer inn over og sola forsvant. Vinden derimot tok seg opp. Det ble til at jeg fyrte opp ovnen og tok te og skoleboller innendørs. Det kom folk, en liten familie med mor og to sønner på 7 og 10 år utpå kvelden. Jeg ble ikke alene på hyttene den natten. Vinden hadde vært hissig i løpet av natten. På morgenen blåste det fortsatt, og i tillegg var det litt yr i lufta. Ikke skikkelig regn, bare sånn at det ble litt vått i gresset. Langt fra det været YR hadde meldt. Jeg ventet til omtrent klokka et før jeg tok ut. Da var det kommet en kar opp dalen og det kom en annen mann i det jeg startet mot bakken opp i heia. Det satt også to stykker i ly av vinden et stykke oppe i bakken. Jeg for forbi og la ikke merke til disse, før jeg hørte de snakket. Vinden sto fra nordvest, og jeg fikk den bakfra. Det kom litt sprekker i skydekket og sola slapp igjennom i små perioder. I sør – lang i sør, kunne jeg se blå himmel og godværet som var lovet. Selv om vinden sto fra nord, trakk skyene seg bort, og i det jeg krysset Saftbekken, halvveis mot Hunnedalen, kom sola fram. Det ble lyst og trivelig. Selv med sol over landskapet, var det høst. Sauene var i hver fall ikke i tvil om at de snart ville bli jaget ned av heia. De sto og ventet på gjeterne som ville komme på mandagen. I sol og med vinden bakfra ble det en hyggelig tur mot bilene. Selv om sommeren har forlatt oss, kan det fortsatt bli mulighet for flotte dager i heia.

Oppdatering ja….. Burde selvfølgelig ha laga det for lenge siden, men har rett og slett ikke tenkt på det! Men her kommer en liten bildeoppdatering. Er akkurat i dag kommet til dag 568. Det vil si at jeg idag har vært ute sammenhengende i 568 dager. Jeg og hundene har utelukkende sovet ute. Enten i telt eller under åpen himmel. Unntaket er to dager på Simskarhytta i Børgefjell. Akkurat nå ligger vi på ei lita øy ved inngangen til Risøysundet nord for Sortland og venter på rett vær for å krysse over til Senja. Siden juni har vi seilt/rodd i en 19 fot Nordlandsbåt. Seilturen starta i Gildeskål. Turdagboka er viktig for meg. Ikke bare for å dokumentere turen, men og for å holde rede på dagene. Satser på bokutgivelse en gang i fremtiden. Det sosiale samværet med hundene er er med på å holde den lille flokken min samlet! Jeg sover sammen med alle fire i teltet. Her er det Tapper som slapper av. Han er og blitt en utrolig god samtalepartner😂 Min kjære far og min yngste sønn på besøk rett før jul. Det er min far som hjelper meg med provianteringa. Får inn mat til meg og hundene ca hver fjerde uke. Det nærmeste jeg er sivilisasjonen er stort sett en øde grusvei! Elias og Kvass. Tapper savner nok Elias litt for han syntes det var trist når han dro. Det er bedtandig trivelig å få besøk. Men som jeg sa det til min gode venn Christer: det er trivelig når du kommer, men det er og godt når du drar😂 Jeg trives altså godt i eget selskap, men det hadde nok vært stusselig uten hundene! Av og til ser jeg ut som om jeg er 90 år når jeg våkner om morgenen😂 Men formen er god og etter en kopp te stiger stemningen! Kraftig forklemte fingre. Skader på meg og hundene har jeg sålangt klart å lappe sammen selv! Sårvask og sårhygiene er viktig. Men denne skaden er mest av alt vond😂 Fisk er viktig turmat både for meg og for hundene. Dette er ørret rett over kiloen. Meget kortreis og nydelig mat! Den siste isfiskeørreten for i år. Tror dette er samme vatnet som Lars Monsen hadde fiskekonkuranse på og fikk servert St Remy😂 Morgenstund sør på Saltfjellet. Var helt magisk å oppleve Saltfjellet på denne måten! En engel har falt. Siste rype i Børgefjell. Dette er og viktig mat for oss på langtur. Men jo hvitere de blir jo vanskeligere blir jakta! Fullmåne og magisk stemning i Børgefjell. Ble i nasjonalparken helt til snøen la seg! Ulv på tur! Med fire hannhunder blir det endel konflikt. Og ryker de sammen så kan utfallet være alvorlig. Men som oftest det det bare knurring og «skyggeboksing». For folk som ikke er vant med polarhunder kan denne oppførselen virke skummel. Er mye urhund igjen i disse! Den mest hårete dele av turprosjektet! Å bruke en gammel Nordlandsbåt fra Gildeskål hadde vært planen lenge. Men hvordan ville hundene takle sjølivet? Og hvor skjødyktig er egentlig en sånn båt? Når jeg ser båten for første gang går det opp for meg hva jeg holder på å begi meg ut på! Denne delen av turen blir mye tøffere enn planlagt!! Ca 20. august. Her ligger vi rett nord for Hennes og har Stokkmarknes rett under solnedgangen. Sånne dager er magiske på sjøen, men bare noen dager tidligere holdt vi på å gå rundt og videokameraet mitt ble ødelagt. Livet på sjøen i åpen trebåt er veldig krevende! Lonkanfjorden med Møysalen bak. Søkte ly for været her. En helt fantastisk plass. Det positive med sjølivet var at hundene trivdes. Men viktig med redningsvest på dem også! Kaos er ekstra fornøyd nå, for i båten sitter han nærmest meg! Her sov vi i to døgn. Begynnelsen av august og rett etter Raftsundet i Lofoten. Er viktig med gode pauser sånn at jeg er utkvilt på sjøen. Deilig å ligge ute i godt vær! Nydelig og vill plass ved inngangen til Raftsundet. Her har det regna kraftig etpar dager. Bruker ytterduken til et Trollheimen 3 fra Barentsoutdoor. Med fronten oppe blir dette en perfekt gapahuk for meg og hundene! Tapper lurer på når vi skal ut og fiske! Sommer utafor Steigen. Håret bærer preg over ikke å vært vaska på over 500 dager. Men kropper fungerer godt! Her gruer jeg meg nok litt til å forsere Vestfjorden! Fluerydding sammen med Kvikk. Vi har mange gode stunder på liggeunderlaget under åpen himmel! Vedlikehold og kvessing av kniver er viktig på langtur. Jobber med egen knivserie. Her er prototypen tegnet. Nå er det bare å få min gode venn Rudolf til å lage den! Vakker morgenstemning i Lofoten. Turen på sjøen tar lenger tid enn tenkt. Er altfor mange unike plasser å besøke. Bra vi har god tid😂 Dette ble en veldig kort bildeoppdatering. Er ikke bare bare med sosiale media på langtur! Dekning og strøm er en skikkelig flaskehals, og jeg har prioritert å dokumentere turen på film istedet for sosiale media. Men for de som er interessert så har jeg en patreonkanal hvor min tekniske sjef Ole har snekra sammen månedlige oppdateringer. Koster 49 kr pr måned. Er bare å følge linken https://www.patreon.com/user Ellers så er planen videre utover høsten å seile til Senja, Tromsø og Nordreisa. Så skal vi inn i fjellet igjen og satser på å tilbringe vinteren enten på Finnmarksvidda eller i indre Troms.

Black Diamond Distance Carbon Flz Z-Poles tikker alle boksene. https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/staver/black-diamond-distance-carbon-flz-z-poles-no-color-141.html Har brukt disse mer eller mindre i hele år på mange forskjellige turer i fjell og mark. Til sammen veier de 360gr (120-140cm), som oppgitt. Mer robuste enn man skulle tro! Jeg bruker bare én om gangen, men har med begge for å enkelt kunne sette opp tarp eller jervenduk : )

Jeg er veldig glad i sekker med frontåpning. Synes det er lettere å organisere vekten riktig og like vel kunne finne frem til alt raskt. Har kompresjonsstropper innvendig som sikrer glidelåsen. Og avdeler for å dele sekken i flere rom har jeg aldri skjønt vitsen med når jeg har hatt slike sekker. Folk har forskjellige preferanser så det er nok ingen fasit, du må finne ut hva som passer for deg. Trampolinerygg er nok mest nyttig når det er varmt og du har lite klær på (t-skjorte /tynn grenser) . Da kan svetten luftes bort fra ryggen. Men med en gang du har på en litt tettere jakke så blir det like klamt.

En både spennende og flott tur sammen med Bestyrerinnen. I fjor, omtrent på denne tida, gikk jeg samme tur og lovet meg selv at det var en av de turen jeg burde ta hvert år. Det som kunne hindret meg i å ta denne flotte turen en gang til, var været og den spennende delen av opplevelsen. Været var den enkleste delen å sjekke. En liten titt på YR – og Storm, bekreftet tidligere varsel at været både mandag og tirsdag ville være nesten perfekt for denne turen. Det bør være tørt – denne turen går over en god del myrområder, og det kan bli vassing over myrene ved Øyestøl om det er vått. Nå hadde det ikke regnet på en stund, så myrene burde være greie å komme over. Med kontroll på været, var det bare å pakke sekken og komme seg avgårde. Bestyrerinnen har fast tur på mandag, bare noen få kilometer i nærområdet. Hun regnet med å være tilbake etter at jeg hadde tatt ut, og ønsket meg god tur i det hun gikk.Jeg kom meg ikke avgårde så snart, og da hun kom tilbake foreslo jeg at hun jo kunne bli med. På en halv time hadde Bestyrerinnen alt klart og vi satt i bilene på vei mot Skreå. Ingen lange forberedelser, men vi fikk med oss det meste. Godt gjort av Bestyrerinnen. (Hun glemte hodelykten, men det var alt.) Det var bra vær på Skreå. Noen skyer, men helst sol. Det var en kald vind, men etter en stund kom vi inn i skogen, og det ble nesten sommer i liene oppover. De første kilometeren går nå på vei. Det gjør turen noe enklere, men det er litt «trist» å gå på en grusveie innover mot heia. Etter veien går det god sti opp mot Grundetjørn, over myrer og gjennom skog. Et flott stykke natur. Oppe ved brua blir terrenget helt annerledes. Det blir mye mer åpent, og selv om det fortsatt er myr, så er det mer mark og eng. Etter et stykke med stein og fjell og svaberg, der stien slynger seg fram og det av og til er vanskelig å se hvor stien egentlig er, så kommer den spennende delen. Stien ned Trongane er ikke så veldig bratt, men det går litt opp opp ned. Et godt stykke er det juv på den ene siden og fjellvegg på den andre. Stien er oppbygget og det er stort sett greit å gå, men for min del er det vanskelig å glemme stupet ned på den ene siden. Det blir til at jeg tar et godt grep på slette veggen et par plasser.... Nede ved Øyestøl er det et helt annet terreng. Paddeflatt omtrent i et par kilometer. Det tar litt på viljen å gå mot en horisont som føles omtrent uendelig langt vekke. En trøst er at det går fort. Forrige gang jeg gikk her var det mye mer vann, og da vasset jeg bokstavelig over et par myrer. Nå kom vi over uten å bli våte, med lave sko. Bestyrerinnen holdt god fart omtrent til vi kunne se hytta. Da var det slutt på kreftene og det siste, litt vanskelige, stykket var en utfordring. Vi var alene på hytta, og fikk en virkelig fin kveld. Helt klar himmel og det ble helt stille utover natten. Tjernet utenfor lå speilblankt. Himmelen i sør var lys og fin, og sola forsvant sakte fra fjelltoppene i øst. Morgenen ble nesten magisk. Tåka, eller damp fra vann og myrer, la seg. Det ble et nesten eventyrlig landskap. Fra tåke og grått gikk det over til at det ble noen blå flekker. Etter en stund kom sola gjennom enkelt plasser, og disen forsvant sakte og åpenbarte et landskap i sol og med blå himmel og uten et vindpust. Det var dugg i gresset da vi startet på hjemvei. Det var mindre vind og bedre temperatur på vei tilbake. Sol og tørt, og litt lettere sekk ga en flott retur. Vi brukte omtrent samme tid tilbake som innover. Litt under firetimer på de tolv-tretten kilometeren. Bestyrerinnen var veldig fornøyd med turen, Både fordi hun hadde kommet greit frem og tilbake, og fordi det hadde blitt to fantastiske dager i heia.

Stålorm.