Vinnerliste

Hei. En liten forklaring på hvorfor vi i Nordeca Konsument AS, i fjor sommer, måtte trykke kartene våre på Polyart, i stedet for Tyvek. Leverandøren av Tyvek er i USA og der ble det bestemt at Tyvek skulle brukes til munnbind, og andre ting sykehusene hadde bruk for i pandemien. Dermed klarte ikke leverandøren å levere nok Tyvek til trykkeriene som skulle trykke kartene våre (gjaldt ikke bare oss). Vi hadde da valget mellom å trykke på papir eller Polyart (som er sterkere enn papir) og valgte da Polyart. Dette gjaldt 2 trykkbestillinger i fjor sommer, etter det har vi trykket, som vanlig, på Tyvek. Håper dette var oppklarende! Ønsker dere en god høst.

Onsdagstur i flott turvær. Det ble ingen langtur med Bestyrerinnen på søndag. Vi hadde planer om å ta 3 muligens 4 topper fra Gramstad, og startet friskt opp mot Øvre Eikenuten, for å gå Dalsnuten, Resasteinen Skjørestadfjellet og så helt til slutt om form og krefter tillot det Fjogstadnuten. Minst 4, muligens 5 timer. Litt opp i bakken sa foten i fra om at dette ville bli alt for mye. Det ble ikke bedre da vi valgte å ta den bratteste veien opp mot Dalsnuten. Nede ved Revholstjørn ble det raskeste vei tilbake til bilen. Det ble bare en og en halv time tur den dagen. Onsdag var det turvær. Skikkelig turvær, selv om YR mente det kunne bli skyer og til og med noen dråper. Denne dagen ble det varmt, og mye sol. Virkelig flott turvær. Ville det være mulig å ta en litt kortere versjon av den planlagte søndagsturen – på en onsdag?. Nå hadde vi gått Øvre Eikenuten og Dalsnuten. Hva med å ta resten. Denne turen har jeg gått noen ganger i sommer, etter å ha «oppdaget» stien på nordsiden av Skjørestadfjellet og vei og sti tilbake til Gramstad. Dette burde være gjennomførbart, mente jeg. Nå valgte jeg å ta på fjellsko. I det siste har det blitt mye tur i lave tursko. Muligens ville litt høyere støvler gjøre turen bedre. Jeg er fortsatt overrasket over hvor mange som har anledning til å gå tur midt i uka og midt på dagen. Ikke alle kan være pensjonister som meg. Da må pensjonsalderen ha sunket betraktelig. De fleste ville mot Dalsnuten. Der skulle jeg bare forbi på nedsiden. Det ble kjapt tomt for folk da jeg forlot den vanlige stien mellom Dalsnuten og Gramstad. Ikke mange andre tar innover mot Skjørestadfjellet og Resasteinen, men det var spor. Muligens etter folk fra dagen før eller noen som hadde vært tidlig ute. Jeg traff en jente på veien. Nå hadde jeg ikke «vinterklør», og gikk i kortbukse og kort ullbluse, men jenta kom i liten treningsbukse og sports BH. Skikkelig sommerklær. Oppover bakkene mor Resasteinen var det ikke vanskelig å skjønne at sommerklær var tingen denne dagen. Det ble varmt. Bakkene vender mot sør og sola skinte. Det må ha vært mange og tyve grader oppover mot Resasteinen. Svetten silte og jeg var gjennomvåt. På toppen av Skjørestadfjellet var det ikke fullt så varmt. Trekken som så vidt kunne kjennes var velkommen. Jeg fortsatte å legge opp noen «nødlinger» fra den T-merkede stien og til den godt opparbeidet stien nedover fra toppen mot «Skaret» eller Skjørestad. Det bør være enkelt å finne fram etter hvert. Slak bakke og god sti ned til skogsveiene, gjør at det går kjapt å komme ned fra fjellet. Det er litt «kronglete» å finne fram til porten inn til den gamle garden «Skaret» men der og til Gramstad er det ny grusvei. Etter noen hundre meter på asfalt valgte jeg også denne gangen å ta mot Fjogstadnuten og rundt til Revholstjørn. Det gjør hele turen omtrent en halv time lengre, men denne dagen var det vær for tur. Jeg var på tur for å teste foten. Det tok ikke lang tid før jeg glemte hele bakfoten, og bare gledet meg over å være på tur i sommervær. Innover mot Gramstad, i noen bakker, kunne jeg kjenne at jeg tross alt hadde vært på tur i over to timer.

Ja det er fryktelig mange raser der ute, ikke lett å velge! Australsk gjeterhund er noe annet enn kelpie ja, og det kan nok stemme at det er en amerikansk rase (amerikanerne har også laget noe de kaller "english shepherd" 🤪). De jeg har snakket med så langt beskriver australsk gjeterhund som en tyngre, noe roligere utgave av border collie (og avlet for å gjete andre dyr). Den har visst også en del mer "vokt" i seg enn border collie. Jeg har snakket med et par som har den kun som (velfungerende) familiehund, men det stemmer sikkert at de generelt krever en del mentalstimuli for å ikke kjede seg. Buhund står på lista over raser jeg vurderer, de virker som flotte hunder. Jeg hadde lundehund i 13 år, og hun var nærmest som en liten "urhund" å regne, ganske krevende på sitt vis. Jeg er usikker på hvor like buhund og lundehund er, men vil tro det er noen fellestrekk. Bjeffingen var helt klart en greie, og noe jeg dessverre ikke jobbet nok med på min.

Hei Etter oppussing av kjellerstue med påfølgende innredning av syrom for jentene i huset sitter far (meg) og innser at sy-prosjekter innen turverden faktisk frister. Jeg har aldri klart å begynne med små ting, så jeg kaster meg ut i det: har noen mønster til klassisk anorakk? Finner lite på nett. Enkel, en kengurulomme, litt høy krage og lite stæsj. Gjerne forslag til stoff også, men her ser jeg for meg å ikke starte med dyre stoffer...

Hei Ble litt alminnelig "hundenysgjerrig" så jeg leste om de nevnte raser - og noen flere😀 Ut fra både egen erfaring og det leste er jeg enig med @ fenrisfrøya i at de fleste gjeterhunder kan være noe krevende. Men kan lese beskrivelsene på norsk Kennelklubb, hvor raseklubbene som regel alltid er ganske entusiastisk begeistret for egne raser. www.dyrebar.no virket umiddelbart noe mer vel avbalanserte. Australsk gjeterhund beskrives merkverdig vis som en amerikansk konstruksjon? Den egentlige australske gjeter er vel heller Kelpien. Da det gikk "kennelklubb" og utstillinger i denne ble den splittet i (utstillings) kelpi og working Kelpie, siste kan likne på en hyene, men vokte kan den. og de må ikke utstilles, bare bruksprøver. Jeg har vært bort i et par Kelpie, som var greie, men svært tøffe hunder. Og igjen med "kennelklubb" - hunder avlet for utstilling, skal man passe veldig på arvelige sykdommer og skavanker. www.dyrebar.no opplyser tilsynelatende om disse. Jeg hadde buhund i 17 år og vil gjerne anbefale denne som fin familie hund forutsatt den blir aktivert noe, men ikke voldsomt krevende. Dessverre er bestanden av buhund ikke så stor, så det oppstått øyeproblemer (katarakt), men ikke noe vesentlig handikap for hunden. Jo flere buhunder der kjøpes og bestanden økes av denne urnorske hunden dess bedre. Den er vaktsom, men ved passende behandling og oppdragelse er det ikke nødvendigvis en gneldre hund. De gamle gårdshunder var det, men de stod vanligvis ofte tjoret i dages vis. Det samme gjelder norsk elghund. Buhund kan bli med på enhver aktivitet, er godt pelset til norsk vinterføre, smarte, lærevillige og veier ca. 15 kg. Jeg har 2 huskyer nå fordi de skal trekke mig. Det er buhunden for lett til, men kan bære kløv i passe størrelse. Buhund vil sikkert gjerne gjete kommende høner og sau, men skal selvfølgelig lære ikke å jage dem rundt. (gjelder veldig mange hunder). Mine nåværende huskyer ville jage og spise de, så det er ikke en aktuell type. Elgen

Takk for tips og svar! Jeg bærer med meg ganske mye, er veldig tørt hele veien. Det som ser ut som det skulle vært bekker (og enkelte steder har fått navn «foss» på et skilt) er nå i beste fall en sildrebekk. Gikk tørrskodd hele veien frem til Mattismyra(?) ved Råbjørn. Der var det vann i myrhull akkurat på stien… Ellers er skogen er åpenbart tørst. Og hjorteflua er hissig.

Barnevandrerstien mellom Kristiansand og Landvik i Grimstad? Men det er noen strekk med asfalt. https://www.visitsorlandet.com/barnevandrerstien/

Kjenner ikke muligheter rundt Kr.sand, men visst du kan gå N / NØ så vil du før eller siden komme til Siddisstien som går fra Stavanger til Oslo. Fra Oslo kan du som @Larix foreslår bruke Rondanestien.

Fra Oslo, hvis turen skulle passere de trakter, så er Rondanestien en mulighet. Den krysser rv, 3 ca. 10km vest for Elverum.