Vinnerliste

Da har jeg forsøkt å sette opp to telt med hånda på ryggen, et Hilleberg Soulo og et Hilleberg Akto. Det gikk veldig greit. Jeg filmet begge gangene, så kan man jo studere detaljene der. (bruk "se den på you-tube hvis trøbbel, der skal de virke)

Da er det et stk Soulo på veg, etter overbevisende utførelse av @Skogens Stønn

Hei Ganske enig med @marius! Dette er et gammel polyuretan belegg som er ved å slippe taket. Jeg har flere gamle sekker, som er likedan. Sekken i sig selv er like bra og solid for det, men altså ikke vanntett lenger. Så kan man pakke vanntett i pakposer eller helt enkelt i en søppelsekk. og/eller ha et vanntett trekk utenpå. For å spare miljøet bør sekken ikke kastes, men fortsette nyttige livet sitt! Vil man undgå "flass" på ullgenser mv. kan man plukke belegg av med fingrene og en stiv børste - jeg vill nok gjøre det "tørt", hvis sekken da ikke skal vaskes innvendig likevel. En sådan Hagløfs sekk stod ved den lokale Frelserarme container noen dager - så plukket jeg den opp. Jeg undersøkte alle syninger og stoffet, strammere og funksjoner: Alt var OK bortsett fra at den altså flasset innvendig. Jeg finger-rensket så mye som mulig og lever så med resten. Så nå har jeg en bra 40l sekk, som jeg faktisk bruker ganske mye, selv om de da er noe gammel. Bruk og kast noe funksjonelt er ikke bra for miljøet - og nå er det på tide å sadle om. Elgen

Hadde planer om en overnattingstur til Lifjell i helgen som var, men det ble det ikke noe av. Tok heller en trøstetur til Solhomfjell og Kvenntjønnene igjen, med ekstra lang rute via Solhomfjell, som ble totalt på nesten 1,9 mil, så her følger litt bildespam Flere ruter å velge mellom der jeg parkerte bilen på Heiland(Gjerstad) til forskjellige steder. Risfjell og Solhomfjell er de mest populære. Følger man merket sti til Karibu, kommer man på stien som går til Uvdalen og Kvenntjønnane, som jeg gikk i våres. Fint og åpent landskap når man kommer opp fra skogen. Solhomfjell og utsiktstårnet på toppen av Solhomfjell, ca midt i bildet. Flere fine vann i området, her går stien rett forbi. Her hadde det vært veldig fint å overnatte i hengekøye! Holdt på å tråkke på den, så bare flaks at jeg så den rett før... usikker på hvordan jeg reagerer på å bli bitt... Litt på kanten... Fremme ved delmål 1! Utsikt fra toppen av tårnet, mot Havrefjell, som også er et populært sted å gå til. Neste mål i sikte fra tårnet, Kvenntjønnane: På vei ned stien fra Solhomfjell mot Uvdalen får man denne utsikten mot Gautefallheiene. Heitfjell (617moh) til høyre og Storlinuten til venstre: Vel framme ved Kvenntjønnane. Her ble det en rask pause og påfyll av vann før turen startet mot bilen. Det var ikke så lenge før solen begynte å gå ned, så begynte å få litt dårlig tid... Kunne jo spart tid og droppet å gå opp til Kvenntjønnane fra Uvdalen, men når man først er der, så MÅ man bare opp, selv om det er jæv... bratt opp og ned igjen! Kjapp drikkepause på vei fra Uvdalen og over mot Heiland. Dette er ca når man kommer over toppen, og det begynner å gå nedover igjen, rett før Karibu. Framme ved bilen med god beregning med tanke på solnedgang Brukte totalt 5t 45 minutter på denne turen, men det er med pauser og fotografering. Tid i bevegelse var 3t 45 min. Ruten, gikk med klokka:

Å impregnere sekken er ingen tidkrevende affære, så tidsaspektet bør ikke skremme. Vil tippe 10-12 minutter. Sekken kan impregneres på innsiden og det vil være både lettere og raskere vist du får vrengt den. Med impregnering på innsiden blir sekken tett, men du vil kanskje oppleve at stoffet på utsiden vil være mer eller mindre fuktig uten at det vil ha noe betydning. En annen løsning, som jeg ville valgt, er å impregnere utsiden av sekken. Den klare fordelen er at stoffet i sekken ikke vil trekke vann. Vær nøye med sømmer og sørg for at de er mettet. Har sekken glidelåser så vær litt forsiktig med impregneringen på dem vist du bruker en tykk blanding. Tynn blanding går greit. Jeg har brukt sil+ws impregnering i flere år og det meste kan impregneres og du justerer blandingen etter hvilke egenskaper du vil at impregneringen skal ha. Her er et eksempel på hvordan jeg gjør det.

Jeg går nok først og fremst for å prøve å få vekk flasset så langt det lar seg gjøre. Kan evt. prøve å lage en coating på en liten del og se hvordan det fungerer. Legger nok ikke voldsomt mye arbeid i det, men om den i hvert fall er kvitt det verste flasset og kan brukes så er jo det bra nok. Uansett, takk for gode tips og innspill. Godt førsteinntrykk av forumet her

Hvis du skal legge silikon, tror jeg du må legge litt arbeid i å fjerne PU coatingen. Silikonen skal sette seg på fibrene, og vil bare flasse med PU coatingen hvis det ikke får direkte heft. Jeg syntes gjenbruk er viktig, men litt usikker på om det å legge silikon er verdt innsatsen. Var det meg ville jeg gitt den bort som den er 😊

Idag ankom den nye soveposen min. En Carinthia Defence 4. 200. Den virker helt fantastisk. Den foreløpige stuetesten resulterte i svette. Den kom med kompresjonspose som gjorde den overraskende liten. Endelig er det slutt på å fryse på tur. Nå gleder jeg med bare til å komme meg ut på tur igjen. Kjøpt på milrab.no med 16% rabatt. Den ble forøvrig også godkjent av katten min Åge.

Hvorfor det? Belegget har ikke noen funksjon utenom å tilføre mer motstandsdyktighet mot vann.

Det har jeg ikke tenkt på. Topp tips! Regner med at du snakker om Bjørke kirke i krysset Nannestadvegen-Åsveien. Kirker må plottes inn på ruta. Det er kanskje flere sånne muligheter.

Det tror jeg blir bra. Hvis det blåser er det greiest å sette plugger i hjørnene først, i hvert fall i den ene enden, og da mot vinden. De kan man jo dra opp igjen og flytte teltet dit man vil ha det og så sette i plugger igjen. Teltet står også helt uten plugger og barduner som vist i videoen.

Tips. Fylte vannflaska på kirkegården der du kommer ned. Er også et toalett der.

Helt enig, jeg har heller ingen ryggsekk som er vanntett, bortsett fra en sea of summit, men den har ett dårlig bæresystem og manglende festepunkter utvendig. Grei dagstursekk v kraftig regnvær. Hvis lukten blir fullstendig 100 % borte, bøyer jeg meg i hatten, og støtter forslaget.

Ingen av mine sekker er egentlig vanntette, så jeg pakker alt i vanntette pakkposer allikevel. Dette belegget er vel ikke mye å bru seg om egentlig, og hvis sekken er god på ryggen kan den brukes som den er. Du kan lese de andre trådene på forumet om løsningen. Lukten blir fullstendig borte når det har tørket. Jeg har tettet teltbunnen på teltet mitt med dette (teltbunnen fra 2008 hadde en del microhull), og er nå «god som ny»

Jeg prøver å ta miljøvennlige valg hver dag. Man skulle tro at å reparere sekken med silikon og whitesprit er miljøvennlig, men jeg vet ikke. Ettersom jeg tidligere arbeidet med bl a lakkeringsarbeider, tåler jeg ikke lenger løsemidler. Jeg spyr bare noen åpner en white sprit flaske, malingsspann etc med følgende kraftig hodepine. Det å gå med en sekk på ryggen, som er sauset inn med silikon og white sprit.........hvor du kanskje har klær, sovepose, sitteunderlag, liggeunder, mat, drikke, votter, hundemat etc, .....jeg vet ikke hvor bra det er. Disse nevnte stoffene er løsemidler å regne, så uansett, vær forsiktig: bruk sikre hansker, ånderettsvern, og vernebriller når du skal sause dette rundt i sekken din. Hvis du kjenner lukten en uke etter at sekken har stått å godgjort seg etter innsausinga , anbefaler jeg at du kaster den, og da heller ikke leverer den til Fretex, kast den på avfallsdeponi under farlig avfall.

Du har det beste ovnsprinsippet Tom42👍 Flatpakket med lite volum og lett vekt er viktig, ellers blir ikke ovnen med på tur. Dette er tilsvarende ovner i titan fra Kina, to størrelser. Jeg har brukt den største, plass til bra med glør og størrelse på kvist som holder det gående en stund😊 https://a.aliexpress.com/_m0kYEW3

Jeg vil gjerne høre hvordan resultatet blir om du prøver white spirit og silikon. Jeg har aldri prøvd det selv og ser at det kan være et veldig nyttig tips. Fint å ta vare på gamle ting.

Veldig imponert!

Ja, vi venter på del 2: Kuling, en arm og bind for øynene.... Forøvrig fantastiske filmsnutter du laget 👍 Fjellforumsfolk altså...... 😂

Jeg må bare vente på sånt vær. Og ha på meg jakke. Katta vil nok forsvinne i første kastet ja.

Originalt lages de av gamle malingsspann. Dette materialet var lett å forme med en vanlig saks og så veide en komplett ovn bare 156 gram Jeg trålet alle malermestre etter spann, men da de ikke hadde flere forbarmet Jotun malingsfabrikk over meg, med nye spann, men det var noe eget å forme av gamle. Fyrer 95% av gangene med tørr einer, men det hender jeg er lat og bruker gass. Men om du skal ha en må du være rask. Fredag drar jeeg min kos og blir bort i 2 måneder. Transportklar Foto: Skogens stønn Transportklar Pyramideovn

Som beskrevet i andre tråder, kan du påføre en blanding av silicon og white spirit, så blir sekken igjen vanntett. Belegget innvending kan du fjerne det du klarer med en stiv børste, og børste godt mens du vasker den, og pensle på white-spirit+silikon blanding for å få den vannavstøtende igjen Det vil kanskje bilde fast det resterenee belegget om du gjør det innvendig, så slipper du mer rusk i bagasjen Kanskje.

Det er planen. Så hopper jeg på Pilgrimsleden på Hjerkinn videre til Trondheim. Har benyttet DNT sine estimater ift planlegging, kombinert med Pilgrimsledens beregninger (som riktignok går i annet løp og terreng) og legger til ekstra dager pga Rondestiens mange rare retninger. Tar høyde for ekstra hviledager, uforutsett vær og vondt i viljen. Rundt regnet +/- 25 dager til Hjerkinn, og +/- 30-35 dager til Trondheim. Så tar det den tiden det tar å gå. Har ikke noe jeg skal rekke i andre enden, så det er igrunn ikke noe stress. Mer viktig at beina holder, at vandringen er lystbetont og at mat og utstyret er riktig for klima og slitasje. Har mat og depot-løsning for 35 dager på tur. Blir det for lite så finner jeg ei løsning.

Nei, dette startet jeg med før jeg visste om noen av disse. Jeg bare klikket på "kjøp"-knappen på slutten av sommeren 2018 når jeg så sykkelen i en nettbutikk i Sverige. Den så veldig blå og fin ut og jeg tenkte at denne nok sikkert er artig å sykle på. Det var det året jeg fylte 60. https://www.flangset.net/?p=4697 Ikke jeg heller. Men som med alt annet: øving gjør underverker. Man bør nok øve en til to halvtimesøkter hver dag for å ha en viss progresjon. Det er veldig god kondisjonstrening. Og det er utrolig gøy.

Sykkeltur i skogen på Krisen (Kris Holm 29") i dag

Jeg har lest meg godt opp på emnet og besøkt oppdrettere. Sist Gisle Uren (grønlandshund) som bor rett ved Femunden. Skulle jeg gått for polarhund og ikke har planer om å vinne iditarod hadde jeg gått for grønlandshund. Det blir neste hund her i huset! Alltid stor arbeidslyst, ligger i genene å trekke slede så dette trenger ikke nødvendigvis mye trening til. Pelsmessig avhenger veldig av hvor i landet man bor men absolutt robust og antakelig den seigeste av polarhundrasene. Noe mindre enn malamuter og ikke nødvendigvis forskjell på hannhund og tispe i lynne. Har et voldsomt jakt-innstinkt og vil gjerne jakte på og felle et bytte selv om de får sjansen. De jobber akkurat like hardt i sleden på lite mat som med mye mat. Ikke som malamuter som kan avpasse mengden mosjon etter hvor mye mat de får. Husky-raser har gjerne store forskjeller alt etter hva de er innblandet med. Siberian er vel sånn sett best. Mengden energi huskier forbrenner både i off-season og i på-season er helt hinsides sett i forhold til f.eks. Grønlandshund. De er supre turkompiser, trekkvillige, enormt sterke og veldig utholdende. Tåler lett en utevinter i Røros og forsåvidt Grønland så hadde ikke vært i tvil. Fungerer utmerket som familiehund og er gjerne mindre tøffe i trynet overfor andre hannhunder som malamuten gjerne kan være. Jada jeg er gjerne litt innhabil da jeg har bestemt meg for grønlandshund men nå har folk fått innblikk i den rasen da den var lite nevnt over blandt de mer kjente rasene. Anbefaler for øvrig Gisle Uren sin bok om rasen og hundekjøring med polarhund.

.... en tur til. Dette skulle jeg egentlig gjøre etter jobb på fredag, men da ble det sykkeltur i stedet, men i dag passa det perfekt. Buss ned til mot byen.... rusle bort til Vulkan, og blåse opp min elskede...... og sette kurs mot fjorden. Tenk så ufattelig mange ganger jeg har gått og sykla og sparka langs og på tvers av Akerselva opp igjennom livet.... og nå endelig få ferdes på den. Bildene taler for seg. Avsluttet med Italiensk middag på Østbanen. Atter en terningkast 100-dag. Sier det igjen, det å kjøpe packraft, er ved siden av leilighet, noe av det smarteste jeg har investert i. Livet har gått fra å være superbra, til megasuper-bra. Fikk også gjort en god gjerning. Noen barn hadde mista en sprettball i vannet ved Operaen. Så den fikk jeg redda😊

Dagens første tur: Var så heldig å få guidet tre spreke damer på en rundtur i Maridalsalpene. Nytt for dem, godt kjent for meg. Jeg blir like fascinert og betatt hver gang jeg er der. Det er noe helt magisk. Bonus med kirkeruinene på hjemveien. og siden det var myyyye igjen av dagen... så ble det....

Hva ser dere her?

Gubbe med sekk og Gaupe som klemmer hverandre...

Fersking på forumet og på tur her. Kjøpt diverse utstyr i det siste etter å ha fått øynene opp for turliv. For øyeblikket mest spent på ny sovepose, Sea to Summit Ascent ACII (med rabatt). Tror det blir en ny verden i forhold til den kjølebaggen jeg har hatt siden konfirmasjonen...

Endelig så klaffer det med vær og fridager. Helt på tampen av august så drar jeg og bror min opp til Finse for å gå en tur jeg har hatt i kikkerten en god stund. Finse-Raggsteindalen-Haugastøl, der vi tenker å ta med en topptur til Folarskardnuten i forbifarten. Folarskardnuten på 1933 er den høyeste toppen sør for Jotunheimen, og fantastisk værmelding de kommende dagene gir oss forhåpninger om et saftig toppstøt. Fredag 27.08 klokka 10:54 ankommer vi Finse stasjon og skal fordele 45 km på 3 dager. Navigasjonsmessig starter turen katastrofalt, med roting allerede på stasjonsområdet. Deretter greier vi å miste T-merket sti etter 10 minutter. Men etter litt oppklaring og fordeling av skyld så er vi på riktig sti og kan se mer og mer av Hardangerjøkulen bak oss. Etter noen kilometer merker vi at det er en stund siden frokost og tar en lang lunsjpause ved vann 1494 sør for Flakavatnet. Etter en stund kommer vi opp til dagsetappens høyeste punkt på litt over 1600 meter. Her er det formidabel utsikt over Flakavatnet: I en trang kløft ligger en grønn stor stein som skiller seg ut fra de hvite blokkene som ligger rundt den. Her blir det en rask runde med fotografering med oppstilling i forskjellige positurer. Men i grunnen tar den grønne steinen seg best ut i ensom majestet. Etter den grønne steinen blir det stort sett trasking i grov ur de neste timene. Vi kommer ned til den mektige formasjonen Kyrkjedøri. Her er det virkelig et vilt og gudsforlatt landskap. Her oppe er det snøen og steinen som rår. Nede ved Kyrkjdørsvatni og Simlenutane er det heldigvis litt mindre ur. Bror min synes det er nok stein for i dag og vi tenker å slå leir for kvelden så snart vi har passert Simlenutane. Det er jo hyggelig å få noen timer dagslys og litt sol ved leirplassen. Det går også løse rykter om en knert Islay whisky som har funnet veien ned i bror sin sekk. Argumentene for å slå leir blir etterhvert overveldende mange og vi reiser teltet på østsiden av Kyrkjdørsvatni. Det er en riktig hyggelig leirplass med kveldssol og et telt gulv i tilnærmet 100 % vater.... Vi sitter og slikker i oss de siste solstrålene mens vi drikker whisky og spiser lefse. Sokkene som henger til tørk på teltet blir nesten tørre før solen forsvinner. Og da blir det raskt kjølig. Faktisk oppdager jeg at det er rim på både bakken og teltet når jeg letter på trykket klokka halv seks. Heldigvis får vi morgensol i åtte tiden og kan spise frokost ute i bedagelig tempo. Vannet ligget flatt utover og speiler hele landskapet. Det ser ut til å bli en gnistrende dag. Neste etappe går nedover Raggsteindalen. Etterhvert som vi kommer lengre ned i dalen bestemmer vi oss for å ta en snarvei: Raggsteindøla vades uten problemer og vi skjærer tvers over rett under Grønehallnuten. Ved Folarskardtjørnan kommer vi på nytt inn i et mer dramatisk landskap. Den siste kneika opp til skardet er veldig bratt, men kan gjennomføres uten klyving. Under oss ligger øvre Folarskardtjørn. Og på toppen står en enkel steinbu: Lordehytta. Og like bortenfor, Lordedriteren. Det blir veldig fristende å bruke kaminen der når temperaturen synker. Vi betaler en slant til de som drifter hytta og bestemmer oss for å tilbringe natten der. På et skilt står det tydelig å lese at vi ikke må etterlate noe mat der siden "røyskatten er løs". Det blir straks en diskusjon om hvem som må ligge på gulvet. Det er nemlig bare benkeplass for en. Etter 3 whisky og en loddtrekning blir det bror som må bite i det sure eplet. Og rett etter vi blåser ut stearinlysene hører vi det: mystiske lyder inne i fra steinveggen.... Morgenen etter kan bror rapportere om en urolig og avbrutt søvn der nede på gulvet. Han har bare sovet med ett øye av gangen i frykt for røyskatten. Men uthvilt eller ei: Nå er det tid for toppstøtet. Vi pakker sammen og finner vardene som går fra sørenden av vann 1603. Dette er nok en nedlagt DNT løype, for stien står ikke notert på så mange kart. Allikevel kan en fortsatt se tydelig T-merking og varder. En del av de turrapportene som jeg kom over beskrev ruten som løst vardet og stedvis bratt og litt kronglete. Jeg opplevde det derimot som godt merket og det var bare nødvendig med lett klyving noen steder. Det kritiske punktet var å treffe denne rennen rett til venstre for den store snøfonna over vann 1603. Jeg vil nok tro at snøforholdene spiller en stor rolle her. Det var jo uvanlig lite snø i fjellet nå, som gjorde det ekstra lett for oss. Etter 50 minutter og 300 høydemeter kommer vi opp til toppvarden. Herifra ser vi både Gaustatoppen, Hårteigen, Hardangerjøkulen og Jostedalsbreen. Etter omtrent 2 timer kommer vi tilbake til storsekkene som vi har lagt fra oss ved en lett gjenkjennelig varde. Da er det bare etappen ned til Haugastøl som gjenstår. Vi får snart den kolossale veggen til Hallingskarvet i ryggen. Og etterhvert kommer vi ned i et mer lunt og koselig landskap og nyter det siste vi har med av mat. Alt smaker himmelsk nå.

Solen skinte over Trøndelag i helga, så det passet bra med en fisketur til et vann i Lierne nasjonalpark. Det var litt for lite vind til at det kunne bli noe godt fiske, men en ørret på en drøy kilo lot seg likevel lure.

Vortungen/Rømskog i 13½ fot Ally, ikke i dag, men på søndag. Porten inn i det ukjente. Jeg har aldri padlet her før. Lunsjpause som jeg avslutter med en liten bæring på et par hundre meter for å få til en rundtur i stedet for å padle samme veien tilbake. Se på det været da? Nydelig badevann også!

Det så ut som en kjempefin tur! Ikke mange bilder fra dette området på forumet så det er bra at det skrives og mimres