Vinnerliste

Da har jeg forsøkt å sette opp to telt med hånda på ryggen, et Hilleberg Soulo og et Hilleberg Akto. Det gikk veldig greit. Jeg filmet begge gangene, så kan man jo studere detaljene der. (bruk "se den på you-tube hvis trøbbel, der skal de virke)

Hadde planer om en overnattingstur til Lifjell i helgen som var, men det ble det ikke noe av. Tok heller en trøstetur til Solhomfjell og Kvenntjønnene igjen, med ekstra lang rute via Solhomfjell, som ble totalt på nesten 1,9 mil, så her følger litt bildespam Flere ruter å velge mellom der jeg parkerte bilen på Heiland(Gjerstad) til forskjellige steder. Risfjell og Solhomfjell er de mest populære. Følger man merket sti til Karibu, kommer man på stien som går til Uvdalen og Kvenntjønnane, som jeg gikk i våres. Fint og åpent landskap når man kommer opp fra skogen. Solhomfjell og utsiktstårnet på toppen av Solhomfjell, ca midt i bildet. Flere fine vann i området, her går stien rett forbi. Her hadde det vært veldig fint å overnatte i hengekøye! Holdt på å tråkke på den, så bare flaks at jeg så den rett før... usikker på hvordan jeg reagerer på å bli bitt... Litt på kanten... Fremme ved delmål 1! Utsikt fra toppen av tårnet, mot Havrefjell, som også er et populært sted å gå til. Neste mål i sikte fra tårnet, Kvenntjønnane: På vei ned stien fra Solhomfjell mot Uvdalen får man denne utsikten mot Gautefallheiene. Heitfjell (617moh) til høyre og Storlinuten til venstre: Vel framme ved Kvenntjønnane. Her ble det en rask pause og påfyll av vann før turen startet mot bilen. Det var ikke så lenge før solen begynte å gå ned, så begynte å få litt dårlig tid... Kunne jo spart tid og droppet å gå opp til Kvenntjønnane fra Uvdalen, men når man først er der, så MÅ man bare opp, selv om det er jæv... bratt opp og ned igjen! Kjapp drikkepause på vei fra Uvdalen og over mot Heiland. Dette er ca når man kommer over toppen, og det begynner å gå nedover igjen, rett før Karibu. Framme ved bilen med god beregning med tanke på solnedgang Brukte totalt 5t 45 minutter på denne turen, men det er med pauser og fotografering. Tid i bevegelse var 3t 45 min. Ruten, gikk med klokka:

Det har etter hvert blitt mange ovner i omløp, enten den "originale" eller pyramideovnen Og det som særpreger dem er at de fyres med ved, eller man kan sette innen ulike Trangia gassbrenner for stormkjøkken/Trangia rødspritbrenner. Likevel, antar jeg at de færreste har anskaffet Trangias gassbrennere. Men, og her har sikkert mange vært tidligere ute enn meg, Biltema har en liten gassbrenner som bare veier 219 gram Den kan brukes! Slå ut beina, men ikke kjelestøttene og sett den inn i ovnen. Pris kr 299. I tillegg har du da en gassbrenner som kan brukes separat. Effekt 2,6 kw

Det er planen. Så hopper jeg på Pilgrimsleden på Hjerkinn videre til Trondheim. Har benyttet DNT sine estimater ift planlegging, kombinert med Pilgrimsledens beregninger (som riktignok går i annet løp og terreng) og legger til ekstra dager pga Rondestiens mange rare retninger. Tar høyde for ekstra hviledager, uforutsett vær og vondt i viljen. Rundt regnet +/- 25 dager til Hjerkinn, og +/- 30-35 dager til Trondheim. Så tar det den tiden det tar å gå. Har ikke noe jeg skal rekke i andre enden, så det er igrunn ikke noe stress. Mer viktig at beina holder, at vandringen er lystbetont og at mat og utstyret er riktig for klima og slitasje. Har mat og depot-løsning for 35 dager på tur. Blir det for lite så finner jeg ei løsning.

Jeg bruker stadig oftere denne komboen når jeg er på kortere dagsturer: *Spyderco Dragonfly 2 Salt-foldekniven har et blad på rundt 5 cm. Til tross for den litt stutte lengden, så klarer den enkle oppgaver, slik du beskriver; spikke, åpne baconpakker, o.l. *Leatherman-saken har nok verktøy til å løse "små floker der ute".

Jeg brukte tenna helt til slutt på Aktoen for å lukke stang-, plugg- og teltposene. Det var enklest. Ellers var det litt plunder med taket på Souloen, men det var fordi jeg prøvde å sette siste hekta på feil side av stanga. Når jeg gjorde det på riktig side gikk det veldig greit. På Akto var det stangkoppen som jeg måtte fikle litt med. Det er sikkert noe som går veldig greit etter hvert som man finner riktig teknikk. Egentlig var jo dette en grei test. Da vet jeg at jeg får opp teltet om jeg skulle skade en arm.

Særlig S2 som @Rino Holt Larsen avbildet over her. Har denne selv. Liten og nett, alltid beredt! Du får følge med på Finn eller Ebay o.l.

Nå har du rota deg inn på feil tråd.

Om det er de ultimate knivene vet jeg ikke. Har endel kniver, men disse er nå favorittene. Benchmade Bugout i lomma og adventure Sworn i beltet passer meg godt. Ofte bare en av dem 😊

Har hatt Victorinox Bantam en stund nå, og den er blitt fast inventar, alltid. Brukes såpass mye at jeg måtte feste den til husnøklene, så vet jeg alltid at den er tilgjengelig. Alltid en skrue som må strammes på noe man går forbi, men aldri har giddet å hente skrujernet for å fikse. Eks. det løse dørhåndtaket på soverommet. Ofte en pakkestropp, pappeske, strips, hardplast eller andre ting som må kuttes opp, eller tau som må kappes. På tur tas den spontant fram til småtteri som skal løses kjapt, kutte opp bardun i småbiter for å knyte teltet i steiner når man camper på svaberget, eller å kutte av hjørnet på tåneglen som gnager på nabotåen mens man går. Selve knivbladet var skarpt når jeg fikk den, men jeg slipte den opp med en worksharp knivsliper og det er blitt skikkelig skarpt. Knivbladet er stort nok og sterkt nok til at det kan brukes til det meste jeg trenger en kniv til, også til sløye ørreten. For en som trenger en skikkelig god kniv til spikking, god filetkniv, etc. er selvsagt dedikerte mye bedre. Det ene skrujernet er godt nok til å stramme løse skruer, også stjerneskruer passer den bra nedi når man setter den på skrå som tiltenkt.

YR kan ta feil. Etter mange flotte dager med sol og sommer, og en sommer med lite regn, meldte yr om mindre bra turvær for dagene fremover. Det skulle fortsatt være sol, men vinden ville ta seg opp og sommer temperaturen ville mangle. Været var ingen hindring for å gå innover i heia på den vanlige turen til Blåfjellenden. Det var mer et spørsmål om det fortsatt var greit å gå med kort bukse, og hvor kaldt det ville bli i vinden. Jeg var i tvil. Skulle jeg ta på langbukse for første gang på mange uker, eller skulle jeg utfordre værgudene litte granne, og fortatt gå i kortbuksa? Det er lettere å gå i kortbukse. Det føles bedre. I tillegg blir legger og lår ikke så veldig kalde selv i regn. Det er mer forventningen om kalde knær som er problemet. I hvert fall om temperaturen ligger over 12-13 grader. Det var blå himmel og sol, men en litt kald vind i Hunnedalen. Helt klart forhold for kortbukse, og muligens ville jeg kunne hive av fleecen etter hvert. Det ble varmt oppover bakkene – som lå i le av vinden, men kaldt over kantene. Fleecen ble på hele turen. Sommeren er over. Det ble klart alt da jeg startet på turen innover mot Blåfjellenden. Det var høstfarger i lia og det lå blader i stien. Stillheten, som jeg setter pris på, var også fraværende. Vinden gjorde at det var lyder, spesielt rundt ørene. Nå var vindstyrken neppe mer en opp mot 10 m/sek og ikke noen hindring for å komme på tur. Det kjennes likevel kaldere enn hva gradestokken forsøker å fortelle. Som vanlig ble det en temmelig ensom tur innover. Det var ingen andre på tur. Jeg hadde startet litt tidligere enn vanlig, og de fleste som tenker seg inn til hytta, starter normalt litt ut på ettermiddagen. Nå var bakfoten fortsatt i ulage. Ikke så pass at jeg vurderte å holde meg hjemme, men så pass at jeg var usikker på om det var lurt å gå over stokk og stein. Burde jeg heller ha holdt meg på asfalten. Ankelen « sa fra» noen ganger, men i det store og hele gikk det greit fremover. Jeg var oppmerksom på hvor jeg satte foten, og gikk så forsiktig som mulig. Det tok tid, men uten de store problemene. På tross av YR sine vakre ord om sol og sommer, og mine planer om et rolig stund i sol og varme på terrassen på Blåfjellenden, seg det skyer inn over og sola forsvant. Vinden derimot tok seg opp. Det ble til at jeg fyrte opp ovnen og tok te og skoleboller innendørs. Det kom folk, en liten familie med mor og to sønner på 7 og 10 år utpå kvelden. Jeg ble ikke alene på hyttene den natten. Vinden hadde vært hissig i løpet av natten. På morgenen blåste det fortsatt, og i tillegg var det litt yr i lufta. Ikke skikkelig regn, bare sånn at det ble litt vått i gresset. Langt fra det været YR hadde meldt. Jeg ventet til omtrent klokka et før jeg tok ut. Da var det kommet en kar opp dalen og det kom en annen mann i det jeg startet mot bakken opp i heia. Det satt også to stykker i ly av vinden et stykke oppe i bakken. Jeg for forbi og la ikke merke til disse, før jeg hørte de snakket. Vinden sto fra nordvest, og jeg fikk den bakfra. Det kom litt sprekker i skydekket og sola slapp igjennom i små perioder. I sør – lang i sør, kunne jeg se blå himmel og godværet som var lovet. Selv om vinden sto fra nord, trakk skyene seg bort, og i det jeg krysset Saftbekken, halvveis mot Hunnedalen, kom sola fram. Det ble lyst og trivelig. Selv med sol over landskapet, var det høst. Sauene var i hver fall ikke i tvil om at de snart ville bli jaget ned av heia. De sto og ventet på gjeterne som ville komme på mandagen. I sol og med vinden bakfra ble det en hyggelig tur mot bilene. Selv om sommeren har forlatt oss, kan det fortsatt bli mulighet for flotte dager i heia.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg er jævlig imponert over @Skogens Stønn

Nå ble jeg veldig glad for å ha to armer og et Z-pack Hexamid Solo telt - som bare trenger en stav. Så vel også starten på at @Skogens Stønn kan gjøre dette i blinde - i alle fall å ta det ned. Oppfølgeren må bli i kuling og regn uten assistanse fra katten

Jeg tenkte også på denne typen telt; fire plugger i bakken, inn med to staver/stenger, ferdig. Ikke det at jeg har prøvd noen av disse selv, da. X-mid er vel en god slump rimeligere enn Zpacks og andre DCF-telt. I den grad det er mulig å få tak i X-mid, da.

Idag ankom den nye soveposen min. En Carinthia Defence 4. 200. Den virker helt fantastisk. Den foreløpige stuetesten resulterte i svette. Den kom med kompresjonspose som gjorde den overraskende liten. Endelig er det slutt på å fryse på tur. Nå gleder jeg med bare til å komme meg ut på tur igjen. Kjøpt på milrab.no med 16% rabatt. Den ble forøvrig også godkjent av katten min Åge.

Korrekt.

Problemet med gåstavtelt er stramming dersom man ønsker å gjøre stangen lengre mens den står i spenn. Da trengs det to armer/hender. Med ferdige stenger er ikke dette noe problem. Dersom kompisen din klarer å sette inn en stang har jo Tarptent modellene Moment og Rainbow.

Håper LM blåser liv i Juice serien igjen en vakker dag. Jeg satt litt for lenge på gjerdet og gikk glipp av det som nå i ettertid fremstår som veldig kapable multiverktøy til turbruk.

Flott, takk for svar @Skogens Stønn. Er jo ute etter ein kombiløysing der eg kan padle ein del åleine men kan vera to. Kjem ikkje til å padle stryka klasse 4 eller noko slikt men mindre enkle elver for leik og morro. Kunne tenkt meg ein rein elvekano men det er avgrensa kor mange fartøy eg kan ha i garasjen så då må eg ha noko som gjer ein fleirbruk .

Det der høres ut som en fantastisk flott tur!

Kjekk liten sak. Jeg går nok oftere for Cadet, men når jeg virkelig skal knipe inn til beinet på vekt så blir det gjerne Bantam. Jeg har en alox-versjon, som er enda litt tynnere, men da på bekostning av pinsett og "tannpirker". Det var Bantam som ble med på helgas fjellturer på Dovre og i Romsdalen. Perfekt til raske dagsturer med lite utstyr som kan gå i stykker og enkelt matstell. Jeg ser at sagen til Victorinox jevnt over får gode skussmål, og Farmer var faktisk den første Victorinox modellen jeg la merke til å tenkte at det var en fornuftig kombinasjon av hjelpemidler, men når jeg fikk tenkt meg litt mer om så har jeg egentlig aldri savnet en så liten sag. Så foreløpig har jeg klart å unngå Farmer ved å tenke rasjonelle tanker. Men vi får se hva som skjer, jeg har jo endt opp med 3 stk. Alox Cadet, så de rasjonelle tankene tar åpenbart ferie innimellom...

Supert - takk igjen! Rådet om minkolje kom fra både Oslo Sportslager da jeg kjøpte Impactene og folk i militæret. Alt du foreslår er jo logisk og fornuftig, så jeg stikker innom og kjøper en slik impregnering og ekstra flaske med Alfas egen "melk" etterpå. Antar det er denne du bruker - https://www.oslosportslager.no/produkt/grangers-footwear-repel-sprayimpregnering-for-sko-40709.aspx

Hei @sneakyowl, jeg ville bare takke deg for en fin anbefaling om Nøklevann. Vi dro dit forrige helg, og moren min ble kjempeglad i turen og hadde det koselig. Noen unger på andre siden av innsjøen bråket litt, men de skrudde endelig musikken av rundt 00:30. Superfint å våkne opp tidlig på dagen og spise frokost der sammen med ender som ville få litt mais Takk!

Endelig så klaffer det med vær og fridager. Helt på tampen av august så drar jeg og bror min opp til Finse for å gå en tur jeg har hatt i kikkerten en god stund. Finse-Raggsteindalen-Haugastøl, der vi tenker å ta med en topptur til Folarskardnuten i forbifarten. Folarskardnuten på 1933 er den høyeste toppen sør for Jotunheimen, og fantastisk værmelding de kommende dagene gir oss forhåpninger om et saftig toppstøt. Fredag 27.08 klokka 10:54 ankommer vi Finse stasjon og skal fordele 45 km på 3 dager. Navigasjonsmessig starter turen katastrofalt, med roting allerede på stasjonsområdet. Deretter greier vi å miste T-merket sti etter 10 minutter. Men etter litt oppklaring og fordeling av skyld så er vi på riktig sti og kan se mer og mer av Hardangerjøkulen bak oss. Etter noen kilometer merker vi at det er en stund siden frokost og tar en lang lunsjpause ved vann 1494 sør for Flakavatnet. Etter en stund kommer vi opp til dagsetappens høyeste punkt på litt over 1600 meter. Her er det formidabel utsikt over Flakavatnet: I en trang kløft ligger en grønn stor stein som skiller seg ut fra de hvite blokkene som ligger rundt den. Her blir det en rask runde med fotografering med oppstilling i forskjellige positurer. Men i grunnen tar den grønne steinen seg best ut i ensom majestet. Etter den grønne steinen blir det stort sett trasking i grov ur de neste timene. Vi kommer ned til den mektige formasjonen Kyrkjedøri. Her er det virkelig et vilt og gudsforlatt landskap. Her oppe er det snøen og steinen som rår. Nede ved Kyrkjdørsvatni og Simlenutane er det heldigvis litt mindre ur. Bror min synes det er nok stein for i dag og vi tenker å slå leir for kvelden så snart vi har passert Simlenutane. Det er jo hyggelig å få noen timer dagslys og litt sol ved leirplassen. Det går også løse rykter om en knert Islay whisky som har funnet veien ned i bror sin sekk. Argumentene for å slå leir blir etterhvert overveldende mange og vi reiser teltet på østsiden av Kyrkjdørsvatni. Det er en riktig hyggelig leirplass med kveldssol og et telt gulv i tilnærmet 100 % vater.... Vi sitter og slikker i oss de siste solstrålene mens vi drikker whisky og spiser lefse. Sokkene som henger til tørk på teltet blir nesten tørre før solen forsvinner. Og da blir det raskt kjølig. Faktisk oppdager jeg at det er rim på både bakken og teltet når jeg letter på trykket klokka halv seks. Heldigvis får vi morgensol i åtte tiden og kan spise frokost ute i bedagelig tempo. Vannet ligget flatt utover og speiler hele landskapet. Det ser ut til å bli en gnistrende dag. Neste etappe går nedover Raggsteindalen. Etterhvert som vi kommer lengre ned i dalen bestemmer vi oss for å ta en snarvei: Raggsteindøla vades uten problemer og vi skjærer tvers over rett under Grønehallnuten. Ved Folarskardtjørnan kommer vi på nytt inn i et mer dramatisk landskap. Den siste kneika opp til skardet er veldig bratt, men kan gjennomføres uten klyving. Under oss ligger øvre Folarskardtjørn. Og på toppen står en enkel steinbu: Lordehytta. Og like bortenfor, Lordedriteren. Det blir veldig fristende å bruke kaminen der når temperaturen synker. Vi betaler en slant til de som drifter hytta og bestemmer oss for å tilbringe natten der. På et skilt står det tydelig å lese at vi ikke må etterlate noe mat der siden "røyskatten er løs". Det blir straks en diskusjon om hvem som må ligge på gulvet. Det er nemlig bare benkeplass for en. Etter 3 whisky og en loddtrekning blir det bror som må bite i det sure eplet. Og rett etter vi blåser ut stearinlysene hører vi det: mystiske lyder inne i fra steinveggen.... Morgenen etter kan bror rapportere om en urolig og avbrutt søvn der nede på gulvet. Han har bare sovet med ett øye av gangen i frykt for røyskatten. Men uthvilt eller ei: Nå er det tid for toppstøtet. Vi pakker sammen og finner vardene som går fra sørenden av vann 1603. Dette er nok en nedlagt DNT løype, for stien står ikke notert på så mange kart. Allikevel kan en fortsatt se tydelig T-merking og varder. En del av de turrapportene som jeg kom over beskrev ruten som løst vardet og stedvis bratt og litt kronglete. Jeg opplevde det derimot som godt merket og det var bare nødvendig med lett klyving noen steder. Det kritiske punktet var å treffe denne rennen rett til venstre for den store snøfonna over vann 1603. Jeg vil nok tro at snøforholdene spiller en stor rolle her. Det var jo uvanlig lite snø i fjellet nå, som gjorde det ekstra lett for oss. Etter 50 minutter og 300 høydemeter kommer vi opp til toppvarden. Herifra ser vi både Gaustatoppen, Hårteigen, Hardangerjøkulen og Jostedalsbreen. Etter omtrent 2 timer kommer vi tilbake til storsekkene som vi har lagt fra oss ved en lett gjenkjennelig varde. Da er det bare etappen ned til Haugastøl som gjenstår. Vi får snart den kolossale veggen til Hallingskarvet i ryggen. Og etterhvert kommer vi ned i et mer lunt og koselig landskap og nyter det siste vi har med av mat. Alt smaker himmelsk nå.

Dere vil nok måtte ta jevnlige turer for å se på tilstanden ja. Jeg har hytte i fjellet, og må se til snølast på taket på den gjennom vinteren. så en tøygamme vil ha betydelig større behov. I værste fall har du en meter med tung nysnø på duken. Da kollapser nok både ramme og duk fort.

Jeg brukte de ordene i mitt tenkte eksempel. Konkret når det gjelder Helsport så handler det vel om at flere kunder her opplever at tilgjengeligheten på service har blitt redusert. Det kan hende det er midlertidig, men jeg tror de skal være forsiktig med å undervurdere hvor sterkt service-elementet har vært i folks bevissthet.

De kunne bytte bunnduk på hilleberg Unna for 995kr for meg. Og de kunne modifisere slik at jeg har mulighet for myggnetting i hele åpningen for samme prisen. Sømhuset (er vel hilleberg service senter?) skulle ha 2500kr, for å bytte bunnduk! Så ja, det barents man må bruke…

Det elgen sier. Ikke flaks men deres normale service den gang før nye eiere. Jeg er ferdig med Helsport-produkter. Barents virker derimot veldig interessant.

Heisan! Vår tur startet i Oslo via Tryvann, pause i Sørkedalen og første overnatting på Løvlia i Nordmarka etter 8 timer. Pause 2. dag: Norderhov kirke og Museum 2. overnatting: Hovinkoia Pause 3. dag: Grønnknutkoia 3. overnatting: Krødern Kro og Motell (toppsuiten) Pause 4. dag: Noresund 4. overnatting:Høgevarde Pause 5 dag: Toveseter (her sluttet Eirik & Eirik sine hyttebokskriblerier - se innlegg over) 5. overnatting: Haglebu Pause 6 dag: Sverigesetri (via en snarvei over fjellet til Dalabu) 6. overnatting: Dalabu (beste selvbetjente hytte syntes vi) Pause 7 dag: Langedrag 7. overnatting: Dusehesten Pause 8 dag: Torsetlia 8. overnatting: Ulvelilegret (meget spartansk) Pause 9 dag: ingen 9. overnatting: Rauhellern Pause 10 dag: Sandhaug 10. overnatting: Hadlaskard Pause 11 dag: Fagradal 11. overnatting: Stavali (herfra og til Bergen skal du ha gode knær) Pause: ingen 12. overnatting: Kinsarvik Camping Ferje over til Kvanndal, buss til rett før Fyksesund bro (livsfarlig å gå på en smal riksvei 7 langs Hardangerfjorden). Seigthseeingbåten Peer Gynt inn til Botnen innerst i Fyksesund. (denne båtens rutetider fåes ved å kontakte turistinform på Norheimsund, båten går nemlig ikke så ofte) Herfra bratt opp til dagens pause ved Hamlagrø. 13. overnatting: Høgabu via Li (Alexander Grieghytta er ikke åpen for privatpers.) Pause 14. dag: Vassenden nedenfor Kvitingsvatnet 14. overnatting: Bjørkheim Motell ved riksvei 7 helt innerst i Samnangerfjorden - etter 13 km på asfalt Pause siste dag: Gullfjelltoppen (ta av fra riksvei 7 ved Gullbotten Turistheim - bratt stigning) Fra Gullfjellet gikk veien ned til Unneland og opp til "Vidden" og Ulriken og ned til Bergen. Jeg har hørt om folk som har gått på asfalt langs Hardangerfjorden til Norheimssund over Kvamskogen, ned til Trengereid og Sørfjorden ved Osterøy og via Indre Arna og opp Byfjellene til Fløyen. Denne siste biten er nok en flott tur, men distansen før dette, på mange asfaltmil er drepen) Håper dette var til hjelp MBT

Det stemmer veldig bra at Helsport sin kundeservice har gått til helvete. Jeg har samme erfaringer som over. Tidligere har jeg fått tilsendt stangdeler og opplevd super service. Nå har jeg en røket stangdel på et telt som er under et år. Kun kald skulder og beskjed om å kjøpe ny stang, som vil koste 600-700 kroner med frakt. Helt håpløst og lite bærekraftig.