Vinnerliste

Jeg har akkurat avsluttet en 12 dagers tur i grensetraktene mellom Trysil til Femunden. Noen fine fiskevann, sportegn etter bjørn, lite spor etter folk. Fant noen eldgamle furuer hvor noen hadde skåret ut kjernen av treet med motorsag. Ser ut som noen kanskje lager kniver av de, men vet ikke. Se bilder. Tok bilder av reinsdyr som hadde fiskegarn i geviret. Se bilde.To netter med minusgrader. Nå starter jakta og da trekker jeg meg ut av skog og fjell. Jeg har blitt redd for å ferdes der det jaktes etter alle skyteulykker som har skjedd opp igjennom. Det går en merket sti med åpne hytter mellom Trysil og Femund, jeg valgte å gå litt her og der og litt parallelt med stien ute i terreng. 20210828_133225.mp4

Oppdatering ja….. Burde selvfølgelig ha laga det for lenge siden, men har rett og slett ikke tenkt på det! Men her kommer en liten bildeoppdatering. Er akkurat i dag kommet til dag 568. Det vil si at jeg idag har vært ute sammenhengende i 568 dager. Jeg og hundene har utelukkende sovet ute. Enten i telt eller under åpen himmel. Unntaket er to dager på Simskarhytta i Børgefjell. Akkurat nå ligger vi på ei lita øy ved inngangen til Risøysundet nord for Sortland og venter på rett vær for å krysse over til Senja. Siden juni har vi seilt/rodd i en 19 fot Nordlandsbåt. Seilturen starta i Gildeskål. Turdagboka er viktig for meg. Ikke bare for å dokumentere turen, men og for å holde rede på dagene. Satser på bokutgivelse en gang i fremtiden. Det sosiale samværet med hundene er er med på å holde den lille flokken min samlet! Jeg sover sammen med alle fire i teltet. Her er det Tapper som slapper av. Han er og blitt en utrolig god samtalepartner😂 Min kjære far og min yngste sønn på besøk rett før jul. Det er min far som hjelper meg med provianteringa. Får inn mat til meg og hundene ca hver fjerde uke. Det nærmeste jeg er sivilisasjonen er stort sett en øde grusvei! Elias og Kvass. Tapper savner nok Elias litt for han syntes det var trist når han dro. Det er bedtandig trivelig å få besøk. Men som jeg sa det til min gode venn Christer: det er trivelig når du kommer, men det er og godt når du drar😂 Jeg trives altså godt i eget selskap, men det hadde nok vært stusselig uten hundene! Av og til ser jeg ut som om jeg er 90 år når jeg våkner om morgenen😂 Men formen er god og etter en kopp te stiger stemningen! Kraftig forklemte fingre. Skader på meg og hundene har jeg sålangt klart å lappe sammen selv! Sårvask og sårhygiene er viktig. Men denne skaden er mest av alt vond😂 Fisk er viktig turmat både for meg og for hundene. Dette er ørret rett over kiloen. Meget kortreis og nydelig mat! Den siste isfiskeørreten for i år. Tror dette er samme vatnet som Lars Monsen hadde fiskekonkuranse på og fikk servert St Remy😂 Morgenstund sør på Saltfjellet. Var helt magisk å oppleve Saltfjellet på denne måten! En engel har falt. Siste rype i Børgefjell. Dette er og viktig mat for oss på langtur. Men jo hvitere de blir jo vanskeligere blir jakta! Fullmåne og magisk stemning i Børgefjell. Ble i nasjonalparken helt til snøen la seg! Ulv på tur! Med fire hannhunder blir det endel konflikt. Og ryker de sammen så kan utfallet være alvorlig. Men som oftest det det bare knurring og «skyggeboksing». For folk som ikke er vant med polarhunder kan denne oppførselen virke skummel. Er mye urhund igjen i disse! Den mest hårete dele av turprosjektet! Å bruke en gammel Nordlandsbåt fra Gildeskål hadde vært planen lenge. Men hvordan ville hundene takle sjølivet? Og hvor skjødyktig er egentlig en sånn båt? Når jeg ser båten for første gang går det opp for meg hva jeg holder på å begi meg ut på! Denne delen av turen blir mye tøffere enn planlagt!! Ca 20. august. Her ligger vi rett nord for Hennes og har Stokkmarknes rett under solnedgangen. Sånne dager er magiske på sjøen, men bare noen dager tidligere holdt vi på å gå rundt og videokameraet mitt ble ødelagt. Livet på sjøen i åpen trebåt er veldig krevende! Lonkanfjorden med Møysalen bak. Søkte ly for været her. En helt fantastisk plass. Det positive med sjølivet var at hundene trivdes. Men viktig med redningsvest på dem også! Kaos er ekstra fornøyd nå, for i båten sitter han nærmest meg! Her sov vi i to døgn. Begynnelsen av august og rett etter Raftsundet i Lofoten. Er viktig med gode pauser sånn at jeg er utkvilt på sjøen. Deilig å ligge ute i godt vær! Nydelig og vill plass ved inngangen til Raftsundet. Her har det regna kraftig etpar dager. Bruker ytterduken til et Trollheimen 3 fra Barentsoutdoor. Med fronten oppe blir dette en perfekt gapahuk for meg og hundene! Tapper lurer på når vi skal ut og fiske! Sommer utafor Steigen. Håret bærer preg over ikke å vært vaska på over 500 dager. Men kropper fungerer godt! Her gruer jeg meg nok litt til å forsere Vestfjorden! Fluerydding sammen med Kvikk. Vi har mange gode stunder på liggeunderlaget under åpen himmel! Vedlikehold og kvessing av kniver er viktig på langtur. Jobber med egen knivserie. Her er prototypen tegnet. Nå er det bare å få min gode venn Rudolf til å lage den! Vakker morgenstemning i Lofoten. Turen på sjøen tar lenger tid enn tenkt. Er altfor mange unike plasser å besøke. Bra vi har god tid😂 Dette ble en veldig kort bildeoppdatering. Er ikke bare bare med sosiale media på langtur! Dekning og strøm er en skikkelig flaskehals, og jeg har prioritert å dokumentere turen på film istedet for sosiale media. Men for de som er interessert så har jeg en patreonkanal hvor min tekniske sjef Ole har snekra sammen månedlige oppdateringer. Koster 49 kr pr måned. Er bare å følge linken https://www.patreon.com/user Ellers så er planen videre utover høsten å seile til Senja, Tromsø og Nordreisa. Så skal vi inn i fjellet igjen og satser på å tilbringe vinteren enten på Finnmarksvidda eller i indre Troms.

Vær og forhold på topp. Sommeren er nesten over, og høsten lurer like rundt hjørnet. Det er snart september. For mange har det vært en sommer uten en skikkelig varm og flott periode, og derfor en ikke helt god sommer. For meg har det vært så pass bra vær at «godt turvær» liksom er det jeg forventer og er det som jeg oftest får. En ting er sikkert det har vært tørt, og temperaturen har ikke vært stort over 25 grader. Verken i heia eller hjemme. En skikkelig sommer ha alltid noen dager med skikkelig varme. Dette året mangler disse dagene. Likevel har altså sommeren hatt så mye bra vær at jeg forventer flott turvær på den ukentlige turen innover mot Blåfjellenden. Det skulle liksom bare mangle. Yr var optimistisk, og værgudene fulgte opp med tør og varm bris, og med sol, selv om den forsvant bak hvite sommerskyer av og til. Nok en gang var det mulig å gå innover heia med bare lave sko – uten å være redd for å bli våt på beina. Det er skikkelig kjekt å gå innover heia i godt vær. Tørt i myrsøkkene og lite vann i bekker, gjør det enkelt å komme fram. Det var lett å komme i godt humør. Det var enkelt å komme innover mot hytta. Meningen var å ligge over, men med sosiale forpliktelser hjemme, fant jeg det best å ta nok en dagstur frem og tilbake til Blåfjellenden. Det er nok å gjøre der inne, men denne uka får jeg bruke tid hjemme. Heia var likevel litt annerledes en midt på sommeren. Småfuglene mangler, og det er stillheten som gjør turer på denne tiden til en litt annen opplevelse. Uten vind, og uten fugler og dyr er det lite som lager lyd. Stillheten får meg til å stoppe opp, ikke for å lytte, men for å se. Vann og tjern ligger omtrent speilblanke. Det er fortsatt noe grønt, men mye av bakken har alt fått en gyldenbrun farge. Høstfargen kommer tidligere i tørt vær, og dette året det har vært tørrere enn vanlig. Sauesankingen er i gang, antakelig noe tidligere enn vanlig, nettopp på grunn av at det er lite mat for sauene i heia. Nede ved Blåfjellenden var det varmt. Trekken fra nord, ble mye mildere, og siden jeg ikke hadde planer om å bare snu i døra, gikk jeg ned til elva. Det er en liten kulp rett under brua. Sola står fortsatt så høyt at den når ned, og denne og fjellveggen opp mot brua var varm av sol. Det passet bra med en liten dukkert. Det var faktisk så pass varmt i sola at jeg ble sittende en god stund og bare nyte de siste rester av sommer. Jeg tror ikke det blir flere dukkerter i fjellvann dette året. Oppe ved hytta var det tid for mat, og en strekk på benken. Jeg lå en stund, tenkte på returen. Det er 8 kilometer og 300 høydemeter til Hunnedalen fra Blåfjellenden. Jeg hadde brukt litt over to timer inn, og mente det burde være mulig å gå tilbake i omtrent samme fart. Jeg kunne starte på returen etter 7 og fortsatt være nede ved bilen i god tid før mørket. Det ble likevel til at jeg startet i fire-halv fem tiden. Sola skinte fortsatt, selv om det var noen hvite skyer. Oppover bakken ble det – som vanlig – varmt, og svetten rant. Etter hvert ble det mer og mer kveldslys og sola kom lavere og lavere på himmelen. Fortsatt var det varmt, sol og stille. Det ble igjen en skikkelig flott tur tilbake til Høgaleitet i Hunnedalen. En flott og fin dag i heia.

Ja, hva har jeg kjøpt nå da? Vel, jeg venter for tiden på en liten kano til hunden og meg. Jeg valgte en blå en: West System | Old Town Next Og en "veltesekk", bare fordi jeg ikke hadde en da jeg veltet da jeg skulle ut av en annen kano i går. Palm River Trek pakksekk m/reimer 75L

Hei @sneakyowl, jeg ville bare takke deg for en fin anbefaling om Nøklevann. Vi dro dit forrige helg, og moren min ble kjempeglad i turen og hadde det koselig. Noen unger på andre siden av innsjøen bråket litt, men de skrudde endelig musikken av rundt 00:30. Superfint å våkne opp tidlig på dagen og spise frokost der sammen med ender som ville få litt mais Takk!

Etter sist tur på fjellet høyt oppe i steinete terreng, og jeg trakket saftig over på flaten rett foran bilen iført lave utslitte salomon sko, fant jeg ut jeg måtte ha nye fjellstøvler til bruk på lengre turer i steinete terreng. Alfa Walk King Air ble bestilt, gleder med til å prøve de på fjellet i steinete terreng. I skogen og turer i nærområdet synes jeg de er stive og "kantete", og absolutt ikke noe gode å løpe med. Men hensikten er jo å ha litt "geiteføtter" når man skal gå høyt i terreng med mye spisse steiner og masse kløfter å kile føttene fast i. De gamle Walk King blir nedgradert til "våtmark-sko/myrterreng-sko" siden de er temmelig utgåtte etterhvert og ikke gir så mye støtte lengre.

...sammen med ny hengekøye og ny tarp blir det sikkert bra.

Nå er jeg lei av å fryse i soveposen når det er mai måned her på sørlandet. Valget falt på denne: https://www.milrab.no/carinthia-defence-4-200cm-sovepose/cat-p/c1008721/p1500027443

Fersking på forumet og på tur her. Kjøpt diverse utstyr i det siste etter å ha fått øynene opp for turliv. For øyeblikket mest spent på ny sovepose, Sea to Summit Ascent ACII (med rabatt). Tror det blir en ny verden i forhold til den kjølebaggen jeg har hatt siden konfirmasjonen...

Endelig så klaffer det med vær og fridager. Helt på tampen av august så drar jeg og bror min opp til Finse for å gå en tur jeg har hatt i kikkerten en god stund. Finse-Raggsteindalen-Haugastøl, der vi tenker å ta med en topptur til Folarskardnuten i forbifarten. Folarskardnuten på 1933 er den høyeste toppen sør for Jotunheimen, og fantastisk værmelding de kommende dagene gir oss forhåpninger om et saftig toppstøt. Fredag 27.08 klokka 10:54 ankommer vi Finse stasjon og skal fordele 45 km på 3 dager. Navigasjonsmessig starter turen katastrofalt, med roting allerede på stasjonsområdet. Deretter greier vi å miste T-merket sti etter 10 minutter. Men etter litt oppklaring og fordeling av skyld så er vi på riktig sti og kan se mer og mer av Hardangerjøkulen bak oss. Etter noen kilometer merker vi at det er en stund siden frokost og tar en lang lunsjpause ved vann 1494 sør for Flakavatnet. Etter en stund kommer vi opp til dagsetappens høyeste punkt på litt over 1600 meter. Her er det formidabel utsikt over Flakavatnet: I en trang kløft ligger en grønn stor stein som skiller seg ut fra de hvite blokkene som ligger rundt den. Her blir det en rask runde med fotografering med oppstilling i forskjellige positurer. Men i grunnen tar den grønne steinen seg best ut i ensom majestet. Etter den grønne steinen blir det stort sett trasking i grov ur de neste timene. Vi kommer ned til den mektige formasjonen Kyrkjedøri. Her er det virkelig et vilt og gudsforlatt landskap. Her oppe er det snøen og steinen som rår. Nede ved Kyrkjdørsvatni og Simlenutane er det heldigvis litt mindre ur. Bror min synes det er nok stein for i dag og vi tenker å slå leir for kvelden så snart vi har passert Simlenutane. Det er jo hyggelig å få noen timer dagslys og litt sol ved leirplassen. Det går også løse rykter om en knert Islay whisky som har funnet veien ned i bror sin sekk. Argumentene for å slå leir blir etterhvert overveldende mange og vi reiser teltet på østsiden av Kyrkjdørsvatni. Det er en riktig hyggelig leirplass med kveldssol og et telt gulv i tilnærmet 100 % vater.... Vi sitter og slikker i oss de siste solstrålene mens vi drikker whisky og spiser lefse. Sokkene som henger til tørk på teltet blir nesten tørre før solen forsvinner. Og da blir det raskt kjølig. Faktisk oppdager jeg at det er rim på både bakken og teltet når jeg letter på trykket klokka halv seks. Heldigvis får vi morgensol i åtte tiden og kan spise frokost ute i bedagelig tempo. Vannet ligget flatt utover og speiler hele landskapet. Det ser ut til å bli en gnistrende dag. Neste etappe går nedover Raggsteindalen. Etterhvert som vi kommer lengre ned i dalen bestemmer vi oss for å ta en snarvei: Raggsteindøla vades uten problemer og vi skjærer tvers over rett under Grønehallnuten. Ved Folarskardtjørnan kommer vi på nytt inn i et mer dramatisk landskap. Den siste kneika opp til skardet er veldig bratt, men kan gjennomføres uten klyving. Under oss ligger øvre Folarskardtjørn. Og på toppen står en enkel steinbu: Lordehytta. Og like bortenfor, Lordedriteren. Det blir veldig fristende å bruke kaminen der når temperaturen synker. Vi betaler en slant til de som drifter hytta og bestemmer oss for å tilbringe natten der. På et skilt står det tydelig å lese at vi ikke må etterlate noe mat der siden "røyskatten er løs". Det blir straks en diskusjon om hvem som må ligge på gulvet. Det er nemlig bare benkeplass for en. Etter 3 whisky og en loddtrekning blir det bror som må bite i det sure eplet. Og rett etter vi blåser ut stearinlysene hører vi det: mystiske lyder inne i fra steinveggen.... Morgenen etter kan bror rapportere om en urolig og avbrutt søvn der nede på gulvet. Han har bare sovet med ett øye av gangen i frykt for røyskatten. Men uthvilt eller ei: Nå er det tid for toppstøtet. Vi pakker sammen og finner vardene som går fra sørenden av vann 1603. Dette er nok en nedlagt DNT løype, for stien står ikke notert på så mange kart. Allikevel kan en fortsatt se tydelig T-merking og varder. En del av de turrapportene som jeg kom over beskrev ruten som løst vardet og stedvis bratt og litt kronglete. Jeg opplevde det derimot som godt merket og det var bare nødvendig med lett klyving noen steder. Det kritiske punktet var å treffe denne rennen rett til venstre for den store snøfonna over vann 1603. Jeg vil nok tro at snøforholdene spiller en stor rolle her. Det var jo uvanlig lite snø i fjellet nå, som gjorde det ekstra lett for oss. Etter 50 minutter og 300 høydemeter kommer vi opp til toppvarden. Herifra ser vi både Gaustatoppen, Hårteigen, Hardangerjøkulen og Jostedalsbreen. Etter omtrent 2 timer kommer vi tilbake til storsekkene som vi har lagt fra oss ved en lett gjenkjennelig varde. Da er det bare etappen ned til Haugastøl som gjenstår. Vi får snart den kolossale veggen til Hallingskarvet i ryggen. Og etterhvert kommer vi ned i et mer lunt og koselig landskap og nyter det siste vi har med av mat. Alt smaker himmelsk nå.

En MRS Microraft L er definitivt noe av det beste jeg har investert i, omtrent på nivå med leilighet😁. Geografi og sporlegger-nerden i meg har virkelig blomstret i år. Drømmen var å ta hele Vorma, tog til Eidsvoll, taxi til Mjøssamlingene og cruise ned til Årnes, men strake kursen der, ville bli ca 35 km. Det hadde gått fint på en dag det, men det er jo stas og ta litt avstikkere også, så ble start ved brygga ved siden av stasjonen. Får helle ta fra Minnesund med litt Mjøscruise og ned til Svanfoss f.eks ved senere anledning. Går det buss/tog.... I'm there. #Ruter/VY... I LOVE YOU😍. Alltid kult å padle under bruer man har vært over, og forrige helg, sykla jeg fra Lillehammer og hjem (skikkelig DIGG.. 21 mil😁😁) Første avstikker, var inn Andelva til fossen ved Bårlidalen (?)... sykla der på nevnte tur....og ut igjen. Ikke så mange andre stor avstikkere videre, men noen små huker her og der, før jeg gikk til kais ved Svanfoss sluser. Godt å reise seg opp etter 17 km på baken. Spiste matpakke på brygga, bar stæsjet over til nedsiden av slusa, kikka litt rundt og rusla bort til Brårud og kjøpte en en is og en Farris. Det lå i planen, den Joker'n har man besøkt før på landeveisturer. Videre ferd nedover, med noen små avstikkere igjen. Ved en gård jeg passerte, var et en kalv, som var veldig nysgjerrig, rusla ned til vannet, og fulgte meg noen meter. Men enda kulere, itt lenger ned på Nordbyholmen, var det en haug med geiter. Et par av de kom ned fra toppen og nesten ut i vannet... jeg padlet rolig langs øya, og de fulgte etter gjennom busk og kratt... en krabat, gikk langs stranda. De fulgte meg helt til enden av øya,.. nesten så jeg fikk lyst å gå i land og se om de var like tamme som dyra på Hardangervidda, ovafor Lofthus... (koselig med dyr som ikke blir skremt) Ny avstikker, litt lengre denne, inn Hovinevja, til det sa stopp, før man cruiser under E16 ved Vormsund, der har man også sykla (og kjørt over ørten ganger på vei til hytta).. Liten avstikker inn ved Vormsund gård, før siste etappe inn mot Årnes. Der var planen å kjøpe middag i ferskvaren på Mega.. (ikke så mye annet fristende på Årnes for øyeblikket)... så da ble et bedre måltid på rådhusplassen, før en bitteliten sightseeing før toget tok hjem til storbyen. Det fine med turer som dette, er at det igjen gir inspirasjon til ytterligere turer og mer utforsking i forholdsvis ukjent terreng. Romerikets landlige side har for det meste blitt betraktet fra sykkelsetet, men det er så utrolige mye snacks som har blitt lagt til ønskelista, som blir lengre og lengre for hver tur jeg er på. Nå ble jo ikke total-padlinga ikke så langt unna 35 km likevel... ble drøyt 32 km, men det var jo med avstikkere. (7 km til sammen til fots ved Brårud og Årnes kommer i tillegg). Har erfart nå, at med ideelle forhold, som i dag, null vind, og så og si blikkstille vann, er ca 3 mil maks med padling på en dag. Terningkast 100 er kanskje litt for snaut etter en sånn dag som dette. Spor fra turen (google maps suger til turbruk, bruker selv Garmin Oregon med TopoPremium) https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/612d31fdb11d4c1a6bbe7d8f (Noen bilder er feil vei, skjønner ikke hvorfor.. alle er tatt med kamera rett vei. )

Enig i det. Skriving på inReach mini er ikke veldig enkelt. Men fordelen med de predefinerte meldingene er at de ikke teller med blant de 40 gratismeldingene jeg får i abonnementet hver måned (10 gratismeldinger for det billigste abonnementet). Predefinerte medlinger kan jeg sende så mange jeg vil av uten at det koster noe som helst. Vanlige meldinger koster ca. 5 kr pr melding (både sendte og mottatte teller med) etter de første 40 gratismeldingene. Så de predefinerte sender jeg uhemmet og gjerne ofte. De andre når jeg trenger.

Jeg har en fast plass oppe i Fidjadalen, som jeg besøker - omtrent - en gang i året. Men alder og tung sekk og bratte bakker er ikke en god kombinasjon. så jeg er ikke sikker på om tradisjonen vil bli opprettholdt....

Kraftkar den mauren.....

Ble "lurt" av 15 % rabatt på Amok Draumr 5.0 (sydd av stoff fra forrige modells fargeutvalg). Gleder meg til endelig å teste et produkt jeg har siklet etter siden jeg så de første omtalene av første versjon...

Jeg bruker egentlig bare en av de. Og der står det noe som: "Vel framme i leir, alt bare bra." Så har jeg to til som aldri har brukt. "Forsinket, men alt er ok" og "hent meg her" Utover det så pleier jeg å skrive meldingen.

Ja, føler som sagt at jeg har kommet hjem på mange måter! Sjøl om jeg har noen tøffe stunder innomellom! IMG_0054.MP4

Noen snutter fra Forbrukertilsynets sider om bruk av førpris: https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/veiledninger-og-retningslinjer/forbrukertilsynets-veiledning-om-prismarkedsforing#chapter-2 "For å unngå at salgsmarkedsføring med henvisning til førpris blir villedende, må førprisen være reell." "Som regel vil det være nødvendig å kunne dokumentere at den samme ytelsen har blitt solgt i et visst antall, for førprisen, i forretningene markedsføringstiltaket gjelder, i perioden like før salget." "Det er tilstrekkelig dersom det har vært normal omsetning av varen til førprisen de siste ukene før salget starter. Etter tidligere praksis la man til grunn seks uker som et utgangspunkt, men Markedsrådet har uttalt seg kritisk om dette og bl.a. understreket at en lengre periode med relativt lav, men jevn omsetning, kan oppfylle kravene." (Et EU-direktiv definerer førpris som laveste pris i siste 30 dagersperiode, men det tydeligvis ikke tatt inn her ennå.) Det holder altså ikke at prisen har vært satt opp noen dager. Det må ha vært normal omsetning til denne prisen de siste ukene før det er lov å annonsere med denne som "førpris". Alt annet er villedende markedsføring. Og ja, det gjøres hele tiden.

Kunne like gjerne strøket forbeholdet, ja. Røverkjøp (fra røverbutikk 😉).

Dette har Magasinet og Widforss også gjort flere ganger, noe som alltid blir besvart med "Jeg har videresendt henvendelsen din til vår mann på det området. Om jeg får en tilbakemelding så skal jeg formidle den videre til deg! :-)" - type bullsh*t Det er også tidvis noe muffins med hvordan mange produkter fra dem dukker opp i Prisguide på en måte som gjør at man ikke klarer å se prishistorikken til produktet/produktene. Man kan ikke lenger gå inn på produktet, man finner det, men det er kun direktelink til nettsiden. Det værste eksempelet jeg kom over var "Härkila Metso vadmelsjakke" som Magasinet selger. I November 2020 lå denne ute til tilbudspris rundt 1600,- lik den gjør i dag på "restesalg" hos Magasinet, til samme pris per i dag. Dagen før tilbudsavisen ble sendt ut hadde den en førpris på 4599,- i ett døgn, og før denne igjen var den enda lavere (1095,-). I følge prishistorikken skjedde akkurat det samme i September 2019 hvor de også kjørte "tilbud" på produktet ved å plusse på nesten 2000,- i ett døgn før "salget". Og svaret fra Magasinet når konfrontert? Jo det ser du kopi av lengre oppe i saken.. skuffende.

Tror den jeg fikk var iblandet stålull, rester av stålwire og Glava men er ikke sikker. Jeg så umiddelbart verdien og soliditeten i den, men jeg var ikke mann nok til å bære den...

Vi blir nok påvirket av USA rent kommeriselt etter "kjekt å ha" prinsippet. Risikoen for å få i seg ett eller annet er langt lavere i Norge enn de mest trafikkerte områdene av PCT eller AT... men som trafikken av folk og husdyr tar seg opp blir det verre her også (stem nei til byggefelt i fjellet). Parasitter, bakterier og virus varierer, men vann er yndet leveområde for mangt og meget. Sagt på en annen måte: frister det å spise sauemøkk? Kukaker? Mainskit? Hvis nei, så har vi gode grunner for å se til at vannet vi drikker ikke er for fullt av det. Hvis ja, kontakt hodelege.

Solen skinte over Trøndelag i helga, så det passet bra med en fisketur til et vann i Lierne nasjonalpark. Det var litt for lite vind til at det kunne bli noe godt fiske, men en ørret på en drøy kilo lot seg likevel lure.

Alene innover, men fullt på terrassen. Yr meldte om flott turvær. Med en skikkelig fin tur tilbake fra Blåfjellenden fristet det med nok en tur i heia. Den vanlige søndagsturen på sommerstid har vært en dagstur til Sandvatn, og det var nettopp den turen jeg tenkte på. Det var snakk om sol og blå himmel, og nesten vindstille. Det eneste som manglet for at det skulle være skikkelig sommer, var temperaturen. Hjemme var det 14 grader og det ville være noen grader kaldere oppe på omtrent 900 moh. Jeg har vært innover fra Lortabu og lysebekken ti ganger i år. Begge gangene på dagstur. En gang til Sandvatn og en gang til Mohidler. Tidligere år ble det ofte mange flere ganger denneturen. Det ville i hvert fall være greit om jeg kom innover en gang til i 2021. Det var ikke mer enn 12-13 grader på en nesten full parkeringsplass ved Lortabu. Jeg tok på en jakke, men bare et lite stykke opp i Lysebrekka måtte jakken av, og jeg fortsatte oppover i bare en tynn bluse og lett treningsbukse. Turen innover heia ble en flott opplevelse. Været var omtrent det samme som dagen før med nesten vindstille sol og skyer, og selv om det ikke var sommertemperatur, var det helt greit å gå. Småvannene lå speilblanke. Det var lite lyd. Stille og uten andre folk. Nå kom det et par følger i mot, men stor sett ble det en rolig virkelig kjekk tur mot Sandvatn. Nå kunne jeg kjenne at det hadde vært mye tur i det siste. Pusten ble fort tung i bakkene oppover, og jeg gikk og talte hvor mange bakker det ville være før jeg var framme ved hytta. Heldigvis var ikke formen så dårlig at jeg ikke kunne glede meg over igjen å være på tur oppe i heia. Det ble en skikkelig flott to timers tur før jeg kunne se hytta. Terrassen var full av folk. Forklaringen på alle bilene som sto på parkeringsplassen. Det viste seg å være kjentfolk på tur. Kjell Arild som turleder for en «Fjellvandring»gjeng. De var egentlig på vei mot Mohidler, men siden en del aldri hadde vært på Sandvatn, la de like så godt turen innom hytta. Denne gangen var terrassen på Sandvatn en riktig flott plass å ha pause. Sola steikte, det var omtrent ikke et vindpust, rene sommeren. Jeg ble sittende en stund etter at gjengen hadde gått videre mot Mohidler. Tilbaketuren gikk merkverdig greit. Jeg kjente ikke noe til alle turene, og beina fungerte bra. Det ble litt mer skyer, men fortsatt var det skikkelig bra turvær. Det var en kjekk tur mot bilen. Jeg hadde egentlig planlagt å stoppe ved badekulpen, men sola var gjemt bak skyer, og da jeg stoppet ved kulpen, overtalte en sverm av insekter meg til ikke å hive av meg klærne. Jeg fortsatte mot bilen og var nede før klokka var 4. Turen hadde gått fort. Jeg var godt fornøyd med dagen.

Start Abisko Turiststation mot Kårsavagge relativt brant stigning på smal stig delvis spångad upp igenom björkskogen,går förbi bästa Foto plats för ´Lapporten´Tt Tyvärr ligger min kamera Cannon G12 som anv till nästan alla bilderna i ryggsäcken utan tagen med telefon på 21 mp men mkt sämre än med 10 MP på kameran bästa bilderna tas i September med minimalt soldis som jag har på många av bilderna. Jag är fortfarande inne i Abisko Natioalpark med tältnings restriktioner och går vidare upp mot där björkskogen glesar ut och myggen skingras något vid rasterna som får tas ofta då jag har nära 30 kg i startvikt på ryggsäcken och träningen med ryggsäck på 15 kg hemma ej var nära verkligheten nu. Här i en glänta blir första lägerplatsen lite orutin och några extra myggbett före man är inne i tältet. Går längre in i Kårsavagge och utsikten blir bättre ovan björkskogen och rasterna blir ej samma myggplåga längre jag har med myggmedel men anv det aldrig då jag ej har så väldigt ont av betten om man avhåller sig från att klia och mindre fula sårskorpor som resultat jag hade med damasker som snöskydd men dessa låg i botten på ryggsäcken som skydd så isyxan ej går igenom botten av säcken trots gummi skydd,damaskerna skulle varit på när man tar på sig lägerskorna som skydd för fotleden över anklarna. Sel vid Vuolimus Gorsajervi Kårsavagge är en fin dalgång med blandad natur och fin utsikt. Mycket varmt och utan nyköpta hatten med stora brätten som när myggskydd behövs passar den bra med mygghuvan. Utsikt från tältplats 2 upp mot Kårsavaggestugan. Går över vadet vid stugorna och tar på mina skor märkta med supergripp men de har ej använts så mkt och blivit lite hårda i sulan och mygget alger på stenana och skorna känns som skriskor och med stugvärdens referens från samtalet han hade med våran nyblivna dubbla världmästare på 5000m och 10000m Nils van der Poel i minnet så gäller det att koncentrera sig trotts att jag har gångstavar för att hålla balansen. Tills nästa vad har de blivit bättre men torkar fortfarande sakta då de har bollstrad kant mot fotleden vid ankeln de flesta visar sig ha enklare tofflor med hälrem men de fungerar säme som lägerskor och fler myggbett men som bra komplement,tidigare har jag gått barfota eller i skalkängor utan strumpor och sockar. Vadet vid Kårsavaggestugan. Går upp leden mot Abiskojaure stugorna som är upp 450m på ca 2km. Utsikt från tältplats 3 ned mot Kårsavagge,tar en vilodag då det börjar göra ont lite över allt. Sover ut och passar på att tvätta kläder och äter lite extra och planerar rut nästa dag. Jag hade planerat för start i Kiruna och buss till Nikaloukta och gå upp mot Tarfala och vidare upp mot Högfjällsomådet men pga sämre väder där än runt Abisko som är bland det torraste områdena i Sverige krävs en ny plan för vandringen och endast karta och utan mobiltäckning med turförslag får man lägga lite tid på egen planering.

Jeg er noe over snittet interessert i å gjøre opp ild med kun en gnist, så jeg tenner alltid bålet og sprit/gassbrenner med tennstål. Jeg har noen på lager... men nå MÅTTE jeg bare ha tennstål fra Casstrøm med samme tresort i håndtaket som jeg har på skaftet på Casstrøm Lars Falt kniven. Jeg er strålende fornøyd!!

Vortungen/Rømskog i 13½ fot Ally, ikke i dag, men på søndag. Porten inn i det ukjente. Jeg har aldri padlet her før. Lunsjpause som jeg avslutter med en liten bæring på et par hundre meter for å få til en rundtur i stedet for å padle samme veien tilbake. Se på det været da? Nydelig badevann også!

Sveipet innom Røyslandsbergo ved Atrå. Ikke mye til tur, men litt av en badeplass, om man ikke vil ligge oppå andre.

Vil si det er enda større tabbe å ta med en toliter pistasj-is.

Hvis du hadde boksen oppned da du tente på, kan det der skje. Da er ikke forvarmerrøret varmt nok til å lage gass av væsken som kommer fram. På min WindPro II kan jeg starte med boksen oppned hvis jeg er veeeldig forsiktig med et svært lavt pådrag i starten. Vanligvis starter man med boksen rettvendt, og snur den etter et halvminutt elns når ting har blitt varmt

Drikker lett vann fra "friske" fjellbekker, men har med et Sawyer minifilter om jeg drikke stillestående vann fra myr og fjelltopp pytter.