Vinnerliste

Jeg fikk testet SOS-knappen på min Inreach Mini i sommer på fjellet, og gjorde en oppdagelse andre kanskje også vil vite om. Jeg brukte ikke knappen på enheten, men Earthmate-app'en på mobilen koblet til den. Jeg utløste ikke alarmen på mine vegne, men for en annen som hadde skadet foten sin langt fra vei (7 timer gange til nærmeste bilvei). Når alarmen løses ut må man skrive en melding om hva det gjelder. Jeg spesifiserte at jeg utløste alarmen på vegne av noen andre, og at jeg trengte bistand til å vurdere skaden og eventuell evaukuering ut av den skadde. På tross av at jeg utløste alarmen på vegne av noen andre ble begge mine nødkontakter oppringt. Anropet kom fra Garmin / Inreach sitt alarmsenter i Texas. Dette var jeg ikke klar over, ellers skulle jeg ha varslet mine nødkontakter (mamma og pappa) før jeg trykket på knappen. I stedet fikk min far (som satt og koste seg med et glass rødvin en lørdagskveld) en telefon fra Texas om at hans sønn hadde trykt på alarmknappen. Litt lengre ut i samtalen kom det heldigvis frem at jeg hadde utløst alarmen på vegne av noen andre. Etter litt meldinger frem og tilbake med Garmin ble den skadde til slutt hentet ut med helikopter, så systemet fungerer godt. Jeg var godt utenfor mobildekning, og måtte gått 30-60 min opp på nærmeste fjelltopp for å fått dekning. Etter at den skadde var flydd ut og jeg hadde avsluttet alarmen fikk min far en telefon fra Garmin om status og at situasjonen nå var løst. Når jeg kjøpte enheten rynket jeg litt på nesa av prisen, men sommerens erfaring har definitivt veid opp for det.

Jeg bruker kokekaffe på alle turene mine. Og ærlig talt så er jeg ikke så veldig opphengt i at alt skal være perfekt når jeg er på tur. Jeg sover i ett lite telt på ett lite liggeunderlag. Jeg spiser dryteck en del og drikker min singlemalt ut av ei kukse, ikke av ett dråpeformet whiskyglass som kanskje gir beste aroma opplevelsen hjemme. Brødet etter ei uke trenger jeg ikke si mye om. Alle vet hvordan det er. Og så har man myggen. Så om jeg spytter litt kaffegrut fordi jeg er utålmodig med dagens første kaffe, så er det likevel den beste kaffen jeg har den dagen. Og en bedre kaffeopplevelse enn jeg har hjemme til daglig ut av presskannen min. Alt fordi det er opplevelsen der ute som gir den gode smaken. Ikke teknikken...

Start Abisko Turiststation mot Kårsavagge relativt brant stigning på smal stig delvis spångad upp igenom björkskogen,går förbi bästa Foto plats för ´Lapporten´Tt Tyvärr ligger min kamera Cannon G12 som anv till nästan alla bilderna i ryggsäcken utan tagen med telefon på 21 mp men mkt sämre än med 10 MP på kameran bästa bilderna tas i September med minimalt soldis som jag har på många av bilderna. Jag är fortfarande inne i Abisko Natioalpark med tältnings restriktioner och går vidare upp mot där björkskogen glesar ut och myggen skingras något vid rasterna som får tas ofta då jag har nära 30 kg i startvikt på ryggsäcken och träningen med ryggsäck på 15 kg hemma ej var nära verkligheten nu. Här i en glänta blir första lägerplatsen lite orutin och några extra myggbett före man är inne i tältet. Går längre in i Kårsavagge och utsikten blir bättre ovan björkskogen och rasterna blir ej samma myggplåga längre jag har med myggmedel men anv det aldrig då jag ej har så väldigt ont av betten om man avhåller sig från att klia och mindre fula sårskorpor som resultat jag hade med damasker som snöskydd men dessa låg i botten på ryggsäcken som skydd så isyxan ej går igenom botten av säcken trots gummi skydd,damaskerna skulle varit på när man tar på sig lägerskorna som skydd för fotleden över anklarna. Sel vid Vuolimus Gorsajervi Kårsavagge är en fin dalgång med blandad natur och fin utsikt. Mycket varmt och utan nyköpta hatten med stora brätten som när myggskydd behövs passar den bra med mygghuvan. Utsikt från tältplats 2 upp mot Kårsavaggestugan. Går över vadet vid stugorna och tar på mina skor märkta med supergripp men de har ej använts så mkt och blivit lite hårda i sulan och mygget alger på stenana och skorna känns som skriskor och med stugvärdens referens från samtalet han hade med våran nyblivna dubbla världmästare på 5000m och 10000m Nils van der Poel i minnet så gäller det att koncentrera sig trotts att jag har gångstavar för att hålla balansen. Tills nästa vad har de blivit bättre men torkar fortfarande sakta då de har bollstrad kant mot fotleden vid ankeln de flesta visar sig ha enklare tofflor med hälrem men de fungerar säme som lägerskor och fler myggbett men som bra komplement,tidigare har jag gått barfota eller i skalkängor utan strumpor och sockar. Vadet vid Kårsavaggestugan. Går upp leden mot Abiskojaure stugorna som är upp 450m på ca 2km. Utsikt från tältplats 3 ned mot Kårsavagge,tar en vilodag då det börjar göra ont lite över allt. Sover ut och passar på att tvätta kläder och äter lite extra och planerar rut nästa dag. Jag hade planerat för start i Kiruna och buss till Nikaloukta och gå upp mot Tarfala och vidare upp mot Högfjällsomådet men pga sämre väder där än runt Abisko som är bland det torraste områdena i Sverige krävs en ny plan för vandringen och endast karta och utan mobiltäckning med turförslag får man lägga lite tid på egen planering.

Livet er for kort til å drikke dårlig kaffe på tur 🤣 Men når det kommer til kaffe er det også dukket opp et forfinet jåleri, slik som det er med det meste som skal defineres gjennom smaksløkene til såkalte eksperter. (vin, whisky osv) Dette er egentlig utrolig godt skrevet. De fleste vil klare å skille mellom en god og veldig god kaffe når man direkte sammenligner. Men får du en kaffekopp ute i skogen, til alle lydene, utsikten osv. Så tror jeg de parametrene du måler etter på kjøkkenbenken er helt glemt. Jeg har hatt med meg mye ymse kaffe på tur, å uansett hvordan jeg lagrer det, blir det perfekt resultat.

hehe, jeg liker at et innlegg jeg trodde folk ville fnyse av faktisk har engasjert litt

En annen god kaffe på tur er selskapskaffen. Den er hverken pakket i plast, boks eller skinnpose.

Alene innover, men fullt på terrassen. Yr meldte om flott turvær. Med en skikkelig fin tur tilbake fra Blåfjellenden fristet det med nok en tur i heia. Den vanlige søndagsturen på sommerstid har vært en dagstur til Sandvatn, og det var nettopp den turen jeg tenkte på. Det var snakk om sol og blå himmel, og nesten vindstille. Det eneste som manglet for at det skulle være skikkelig sommer, var temperaturen. Hjemme var det 14 grader og det ville være noen grader kaldere oppe på omtrent 900 moh. Jeg har vært innover fra Lortabu og lysebekken ti ganger i år. Begge gangene på dagstur. En gang til Sandvatn og en gang til Mohidler. Tidligere år ble det ofte mange flere ganger denneturen. Det ville i hvert fall være greit om jeg kom innover en gang til i 2021. Det var ikke mer enn 12-13 grader på en nesten full parkeringsplass ved Lortabu. Jeg tok på en jakke, men bare et lite stykke opp i Lysebrekka måtte jakken av, og jeg fortsatte oppover i bare en tynn bluse og lett treningsbukse. Turen innover heia ble en flott opplevelse. Været var omtrent det samme som dagen før med nesten vindstille sol og skyer, og selv om det ikke var sommertemperatur, var det helt greit å gå. Småvannene lå speilblanke. Det var lite lyd. Stille og uten andre folk. Nå kom det et par følger i mot, men stor sett ble det en rolig virkelig kjekk tur mot Sandvatn. Nå kunne jeg kjenne at det hadde vært mye tur i det siste. Pusten ble fort tung i bakkene oppover, og jeg gikk og talte hvor mange bakker det ville være før jeg var framme ved hytta. Heldigvis var ikke formen så dårlig at jeg ikke kunne glede meg over igjen å være på tur oppe i heia. Det ble en skikkelig flott to timers tur før jeg kunne se hytta. Terrassen var full av folk. Forklaringen på alle bilene som sto på parkeringsplassen. Det viste seg å være kjentfolk på tur. Kjell Arild som turleder for en «Fjellvandring»gjeng. De var egentlig på vei mot Mohidler, men siden en del aldri hadde vært på Sandvatn, la de like så godt turen innom hytta. Denne gangen var terrassen på Sandvatn en riktig flott plass å ha pause. Sola steikte, det var omtrent ikke et vindpust, rene sommeren. Jeg ble sittende en stund etter at gjengen hadde gått videre mot Mohidler. Tilbaketuren gikk merkverdig greit. Jeg kjente ikke noe til alle turene, og beina fungerte bra. Det ble litt mer skyer, men fortsatt var det skikkelig bra turvær. Det var en kjekk tur mot bilen. Jeg hadde egentlig planlagt å stoppe ved badekulpen, men sola var gjemt bak skyer, og da jeg stoppet ved kulpen, overtalte en sverm av insekter meg til ikke å hive av meg klærne. Jeg fortsatte mot bilen og var nede før klokka var 4. Turen hadde gått fort. Jeg var godt fornøyd med dagen.

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

Kan oppdatere med at etter mye research så endte jeg med å bruke en rabattkode på milrab og handlet Minimo der for en alright pris. Kjøpte presse fra vpg.no, også med en velkomstkode så da ble det greit. Kan bruke minimoen til mye, så da bør jeg være bra dekket. Brukte den på tur i helgen og den fungerte råbra 🙂

Kaffe engasjerer. Det er jo egentlig folkedrikken vår😁

Det er en glimrende sekk. Gikk med 19 kg i Vassfaret i sommer (5 dager) og 10 kg på todagers på Vikerfjell. Bildet med to sekker viser ny og gammel modell. Den gamle har påmontert Bergans ekstralommer. Fikk stappet alt unntatt liggeunderlaget i sekken etterhvert. Den rød sekken er pakket med ca 12 kg.

Jeg har som regel brukt kokekaffe på tur. Dog er jeg sjelden borte mer enn en uke da. Senere tid har jeg brukt Aeropress en del i stedet. Normalt på tur har jeg 0,7 kaffekjele, 1,5-1,6 l kjele og stekepanne. Med Aeropress kan jeg legge igjen kaffekjelen. Pressa veier litt den og men mengde kaffe som trengs pr brygg er mindre enn kokekaffe og vann som må kokes opp er langt mindre. Lager som regel bare til en stor kopp pr gang. Sparer inn litt på fuel. Kan så klart bruke bål men gjør ofte ikke det på sommern når det er tørt. Men begge disse tar jo mer plass/vekt enn pulver. SLiter dog med å finne god pulverkaffe, akkurat kjøpt Starbucks sin men ikke testet den enda.

Virker ikke så dumt det der.... 👍🏕️

Dersom det er snella som fulgte med teleskopstang-settet fra abu (teleskopstang på 6-fot + snelle) til 300-400 kroner, ville jeg kjøpt en ny snelle! Har selv hatt dette settet før, og ergret meg grønn over dårlig senepålegging og kroketær på sena under kast. Hvis du kjøper ei snelle fra Shimano, f.eks. nexave, vil du få en helt annet opplevelse og pålitelighet. Ønsker du å gå opp enda et hakk er f.eks. shimano nasci et knallvalg.

Jeg er noe over snittet interessert i å gjøre opp ild med kun en gnist, så jeg tenner alltid bålet og sprit/gassbrenner med tennstål. Jeg har noen på lager... men nå MÅTTE jeg bare ha tennstål fra Casstrøm med samme tresort i håndtaket som jeg har på skaftet på Casstrøm Lars Falt kniven. Jeg er strålende fornøyd!!

Man er ikke nerd bare fordi man er nøye med smaken på ting. I hvert fall ikke i negativ betydning. Når det gjelder smak er psyken like viktig som smaksløkene. Jeg elsker rakfisk. Men hadde jeg aldri smakt rakfisk før og bare gått inn i en butikk og kjøpt noe rakfisk for å teste det ut, så hadde jeg antakelig kastet den i søpla for aldri å prøve det mer. Kanskje allerede i det jeg åpnet pakken og kjente lukta. Rett og slett fordi jeg ville vært veldig usikker på om det var slik det skulle smake eller om det var blitt bedervet. Og jeg ville nok vært rimelig påståelig med at rakfisk ikke er mat. Det er søppel.Men nå var det slik at jeg smakte rakfisk første gang sammen med andre som satte pris på rakfisk. Og da er man jo plutselig kvitt denne usikkerheten og kan konsentrere seg fult og helt om smaksopplevelsen, høre på de andre uttale seg om den var mild eller sterk, om den var bedre i fjor enn i år, kanskje sammenligne flere smaksvarianter, prøve flere typer tilbehør (rakfisk er egentlig best direkte på vanlig brødskive med en lag meierismør mellom brødskiva og fisken), prøve flere typer drikke til osv. osv. Bare stemningen rundt bordet vil bidra vesentlig til at smaksopplevelsen blir en helt annen enn om man prøvde det helt alene hjemme på kjøkkenet. For ikke å si i forhold til i et lag der ingen noensinne hadde vært borti rakfisk og så møttes for å teste. Dét hadde blitt en annen stemning og smaksopplevelse det. Og selv nordnorsk glosebok hadde nok ikke helt dekket alle adjektivene som hadde kommet til å krysse bordet og rakfisken under diskursene rundt bordet i løpet av måltidet. Antakelig ville det måtte adskillige melkeglass med akevitt til for at all rakfisken skulle bli fortært. Mesteparten av smaksopplevelsene sitter jo egentlig i nesa. Og som et annet eksempel synes jeg og mange med meg at fjøslukt kan være veldig koselig og fin lukt — i fjøset. Men i stua? Nei. Så skinnposen kan faktisk virke positivt for smaksopplevelsen, for den som synes det er koselig og fint å bruke skinnpose til kaffe. Kanskje har man fått den i gave av kjæresten? Eller arvet den av bestefar? Og i årenes løp har det kanskje samlet seg en masse minner oppi skinnposen som krydrer kaffen på en måte som en bruk og kast plastikkpose aldri kan gjøre. Så ja, sånn går nu dagan her. Nei, nu fikk man lyst til å fyre opp bålpanna der bak i hagen og koke seg kaffe på svartkjelen som henger der på kjettingen i bålpanna. Og jammen trur æ at æ tar den kaffen som enda sitter oppi den lille næverkåten jeg fikk av svigerfar som har skrevet "kaffe" på lokket, sirlig brent inn med svipenn. Selv om den kaffen nok er faderlig gammel nu, og nok var godt over best før-datoen allerede i fjor sommer — om den hadde blitt oppbevart i den uåpna plastikkaffeposen den kom i originalt. Æ får kanskje ha i litt ekstra mye. Godt blir det. Garantert!

Mulig jeg er nørd. Jeg er litt nørd Jeg er ganske nørdete Jeg er veldig nørdete, men god kaffi er en av tingene jeg bryr meg mye om. Det er riktig som du sier at over en uke så vil en pose med kvernet kaffe endre seg, selv med poseklype og i foliepose. Den vil endre seg mer om men unnlater det. Ergo vil jeg si at dersom du vil bruke skinnposen, noe jeg synes du skal om du synes den er fin, så bør du bruke poseklemme inni. Da blir kaffien bedre enn om den bare bodde delvis nedbretta i skinnpåsan. Selv har jeg en liten kvern (Porlexj JP30) , Aeropress og hele bønner med meg på tur. Jeg anerkjenner at det er over snittet nørdete, men god kaffi er en av mine favoritting.

Logging og sending med satellitt er egentlig to separate funksjoner. Du kan logge til internminnet i inReachen, og da fungerer loggingen som på en vanlig GPS med loggeintervall helt ned til hvert sekund. Dette kalles loggeintervall i oppsettet. Du kan også overføre dette til mobiltelefonen via en garmin app (Earthmate?) og se den på kartet der. Du kan også sende det via appen over mobilt internett til MapShare-kontoen din så vidt jeg vet. Jeg tror også en vanlig synkronisering vil overføre sporet til MapShare. Men ingen ting sendes via Iridium-satellittene. Sending av posisjon til MapShare er via Iridium-satellittene. Her kan vi vanlig dødelige sende med intervaller på 10 minutter og lengre (prof-abonnementer kan sende mye oftere). Det er dette som heter sendeintervall. Da går dataene direkte til MapShare. Både logging og sending kan være på samtidig (men behøver ikke, det er to separate funksjoner). Jeg har ikke testet alt dette like godt (bruker vanligvis bare sending via satellittene), men det er i hvert fall slik jeg har oppfattet det. Jeg tar med inReachen titt og ofte bare for å teste og lære hvordan ting fungerer, også på småturer, så jeg slipper å lure på om det virker slik jeg tror når jeg trenger den.

Skinnposen min har: Tennstål Bomull med vaselin i ziplockpose Oppfyringsbriketter Lighter fyrstikker Teleskopstålrør Det er ildpåsan min. og til det fungerer skinn utmerket!

Ideen kommer selvfølgelig fra det faktum at det selges kaffeposer i skinn, inspirert av de samene en gang brukte. Lenge før noen fant på å lage en kaffepose av plast. Noen ( inkludert meg ) liker pene ting, og har gjerne en pen kaffepose i sekken. Men det lureste er selvfølgelig å ha kaffen i originalposen inni skinnposen. Nå må vi heller ikke glemme at kaffe i plastposer er en forholdsvis ny oppfinnelse. Da jeg begynte å drikke kaffe kom kaffen i papirposer og bare som hele bønner. For oppbevaring var det ikke noe lurt med ferdig oppmalt kaffe. Man kjøpte hele bønner og malte dem hjemme når man skulle lage kaffe. Da ble kaffen god. Ut på sekstitallet kom den moderne verden til Coopen der vi kjøpte kaffen, og det kom en elektrisk kaffekvern i butikken. Når jeg som guttunge handlet kaffe for mor, åpnet jeg posen, tømte bønnene opp i kvernen og festet så den tomme posen under kvernen og trykket på knappen. Samene hadde selvfølgelig hele kaffebønner i posene sine i gamle dager, og hadde en liten håndkvern i lavoen. Hele bønner er mer forgiving når det gjelder lagring.

Jeg har en skinnpose til kaffe men sjelden jeg bruker den. Mer det visuelle enn praktisk. Må uansett har kaffe i noe inni skinnposen.

Ferien nærmer seg slutten men vi fikk en fin tur opp i høyden i dag oppe ved Kappfjellet. Et område vi blir mer og mer glade i. Stekende sol og vindstille sommerdag i høyfjellet. Fisk fikk vi og. Høyfjellsterreng og Tradisjon med å slenge seg i lyngen ved enhver anledning i vår familie, Vi avsluttet turen ved Jervskardet - Øvre Fiplingvatten - med Børgefjell i bakgrunnen. Simskardet blir til venstre i dette bildet. Det kom noen dråper på slutten av turen.. helt greit..

Dagens topptur utgikk pga lavt skydekke. Da blei det i stedet en runde til kommunens eineste vannliljevann som nå står i blomst. Wikipedia påstår disse er vanlige nord til Troms, men de er ikke svært vanlige, så det er faktisk første gang jeg ser vannliljer «live».