Vinnerliste

To netter langs østgrensa av Øyerfjellet for å se på to tjern som ikke er besøkt tidligere. Det første var nok fisketomt som antatt pga dybden, men rikt på marflo. I vann nummer to hørte jeg dem vake fra soveposen når det mørknet, men jaggu var det godt å bare bli liggende også ..

Jeg kjøpte dette teltet i våres og prøvde det ut på noen turer. Leverandør ville at jeg skulle skrive en anmeldelse, jeg skrev i vei og endte på 3800 tegn, men da jeg trykte send så ville de plutselig bare godta maks 1000 tegn. Så legger den fulle her. Til glede og sorg. Mest det siste. Here goes: Hvis en skal være to personer i dette teltet så bør den ene være svært liten, og de to bør være svært glad i hverandre. Med en innerteltbredde på bare 110 cm så kan en ikke engang tenke på å legge inn to brede underlag. Hvis begge skal sitte oppreist samtidig – nei, glem det, det funker bare ikke. Dette er et sovetelt, alt annet gjør du utenfor, inklusiv klesskift. Jeg definerer det som et enmanns lettvektstelt, selv om det ikke er blant de letteste i markedet, og ihvertfall ikke mest voluminøst. Med stang- og pluggpose i sekkens hovedrom gikk selve teltdukene i ei lita sidelomme i sekken. Ringstind 2 sl har det høyeste punktet på feil sted. Hvis du reiser deg opp fra liggende stilling uten samtidig å la underkroppen gli bakover så stanger du hodet i teltduken. Når du så har fått sklidd deg frem til at du sitter i teltets høyeste punkt (her har du maks 5 cm å gå på), så er døråpningene på ytterteltene samtidig såpass lave at du kan glemme å nyte noen utsikt utenom lyngen utenfor. Undertegnede er 183 høy. Jeg anbefaler dette teltet til personer som er lavere enn 170 cm. Teltet er enkelt å sette opp, første gang tok det 5 minutter. Andre gang 3 minutter. En god leveregel er å la innerteltet henge permanent på plassen sin, dette forenkler og forkorter oppsett-tiden betraktelig. Når teltet er satt opp riktig i forhold til vindretning er det skikkelig stødig. Vær OBS på at stengene lett setter seg fast i holkene i enden, dette medførte et par krisestiuasjoner med delt stang inne i stangkanalene, heldigvis var det finvær og null stress ellers. Ytterlteltet er skikkelig tynt, men solid nok til å tåle at du med litt forsiktighet gjør det du skal. Innerteltet har hel duk, veldig lett, og med ventilasjonskanaler av myggnetting. Teltet er ganske luftig og jeg har ikke merket noen kondens av betydning. Bunnduken er veldig glatt. Ved minste lille skråning på underlaget så finner du deg selv helt andre plasser enn der du sovnet. Sklisikkert liggeunderlag kan være greit. Bunnduken er også svært tynn, som er normalt i superlight-telt, og undertegnede fant det helt nødvendig å kjøpe inn en footprint etter første tur. Denne footprinten dekker også deler av de bittesmå forteltene, slik at sekk og sko holdes tørre, og kondens i hele teltet reduseres. Da teltet ble pakket opp og ned første gang i stua så kom en negl borti innsiden av teltposen som fikk ei lita flenge, dette tydet ikke akkurat på god kvalitet, teltposen fremstår som av samme stoff som ytterteltet, så vær forsiktig med materialene. Stengene er helt grei DAC, lett vekt. Pluggene lette y-plugger som er lette å få ned. Bardunene krøller seg lett, men greit nok. Vurderte å bytte ut bardunene med lengre, de oppleves litt korte. Ringstind er et traust telt, her finnes ikke mengder av rom og luksus som du får med konkurrerende telt i samme vektklasse (og i prisklasser som ligger tusenlapper lavere, feks Nemo, Big Agnes, MSR). To ørsmå lommer for å plassere dingser i. Tre små opphengsløkker i taket, og hvis du bruker disse til feks klessnor og -tørk så ødelegger du også det lille hoderommet som finnes i teltet. Null plass til gear-loft. Ytterteltet har også begrenset plass, og hvordan dette skal gå med to personer med bagasje og alt er fortsatt et åpent spørsmål for undertegnede. Det kan jo hende en finner på å drasse på en tarp for ekstraområde med regnbeskyttelse, men det ødelegger jo hele poenget med lettvektstelt i utgangspunktet. Jeg var heldig og skaffet dette på et salg til 6499,-. Helsports veiledende er 8799,-. Jeg ville aldri finne på å betale veiledende for dette. Teltet ble solgt etter fire turer, jeg gikk for mye mer komfort til en mye billigere penge, og sannelig virker det som at konkurrentene til Helsport også har en viss kvalitet over seg. Alt produseres jo på de samme nabofabrikkene i Kina uansett. Pros: Stødig. God ventilasjon. Lettvekt og pakker greit. Cons: Dyrt! Trangt. Lavt under taket. Ukomfortabelt. Feil geometri. Som å ligge i ei kiste.

På søndag ble det en fin tur i nærskauen, aka Lillomarka. Ikke en veldig lang tur, kanskje 12 km med avstikkere og litt asfaltgåing, og ca 400 høydemetre, men jeg hadde goooood tid og brukte nærmere 5 timer Det er alltid en rar overgang å komme opp mellom blokkene i Årvollia, gjennom en port, og vips så er du i skauen. En mye brukt sti, naturlig nok, men i og med at den ikke er blåmerka er det fullt mulig å gå der helt alene selv på en strålende fin seinsommersøndag. Travle maur som har mye å gjøre før høsten kommer for alvor. Fint å gå her når det er tørt. Tidlig på våren kan det være riktig så gjørmete. Myra nær toppen av Årvollåsen ser mye mindre ut nå enn da jeg testa truger her sist vinter. Får håpe det blir litt mer snø i år så det faktisk blir trugeføre uten å måtte dra altfor langt av lei. Hadde en god stopp for å leke litt med tarpen. Gøy å prøve nye oppsett. Nesten framme ved Alnsjøen. Veldig tørt og ingen grunn til å balansere på morkne klopper. Utsikt over Alnsjøen. Perfekt sted å spise litt og la tankene sveve. Denne boligen kunne trengt besøk av "Ekstrem oppussing"! (Var det ikke det det het, det som gikk på en eller annen reklamekanal?). Fint og lettgått, om enn tidvis bratt, oppover Linderudseterhøgdene. Er vel såpass seint på sesongen at ingen får jukset seg til en post ved å skanne denne...? Til tider ganske rotetet 😛 Noen synes visst det er greit å felle friske trær for å lage "benker". Forståelig nok - det er jo noen andres trær Et lite fjordgløtt fra en av høgdene. Fint sted å ta en liten rast. Det er litt videre utsikt nærmere tuftene etter Linderudseter, men der var det noen - og etter noen timer aleine i skauen er jeg tilstrekkelig folkesky til å gå videre uten å stoppe der Tårnet på den største av bakkene i Linderudkollen. Flott utsikt fra toppen, men dit går jeg ikke uten at det er heeeelt vindstille. Høydeintoleransen min liker ikke tårn som svaier! Ikke så verst utsikt fra toppen av kulen heller, da. Holmenkollen, Tryvannstårnet og Maridalsvannet i det fjerne. Hoppdommere må også tåle et minimum av høyde. Litt trolsk stemning langs blåstien mot Trollvann. ...mens det er full sommer med bading ved selve Trollvann. Ikke fullt så badevennlig i enden nærmest demningen. Herfra går det videre på blåsti. Utsikt fra toppen av siste heng i Grefsenkleiva. Og til slutt ute av skauen ved bussholdeplassen på Lofthus. En flott prøvetur for nye sko på steiner, sti og røtter Har ikke prøvd å laste opp gpx-filer hit før, men legger ved ruta jeg lagde før avreise. Fulgte den ganske tett men med noen ekstra avstikkere underveis. Om_Alnsjøen_og_Linderudseter_crop.gpx

Ideen kommer selvfølgelig fra det faktum at det selges kaffeposer i skinn, inspirert av de samene en gang brukte. Lenge før noen fant på å lage en kaffepose av plast. Noen ( inkludert meg ) liker pene ting, og har gjerne en pen kaffepose i sekken. Men det lureste er selvfølgelig å ha kaffen i originalposen inni skinnposen. Nå må vi heller ikke glemme at kaffe i plastposer er en forholdsvis ny oppfinnelse. Da jeg begynte å drikke kaffe kom kaffen i papirposer og bare som hele bønner. For oppbevaring var det ikke noe lurt med ferdig oppmalt kaffe. Man kjøpte hele bønner og malte dem hjemme når man skulle lage kaffe. Da ble kaffen god. Ut på sekstitallet kom den moderne verden til Coopen der vi kjøpte kaffen, og det kom en elektrisk kaffekvern i butikken. Når jeg som guttunge handlet kaffe for mor, åpnet jeg posen, tømte bønnene opp i kvernen og festet så den tomme posen under kvernen og trykket på knappen. Samene hadde selvfølgelig hele kaffebønner i posene sine i gamle dager, og hadde en liten håndkvern i lavoen. Hele bønner er mer forgiving når det gjelder lagring.

Fototur til Bjellandstrand på Tromøya(Arendal), litt vekk fra der "alle" er, på Hove/Spornes. Perfekt sted å gå om man vil trene opp anklene sine, evt skade de Viktig å ligge lavt for å få bildene man er ute etter, selv om tangen luktet helt jæv..... Og for sikkerhetsskyld, så snudde jeg når jeg møtte disse, selv om ryktene sier at "de er snille: Et par av bildene som ble tatt:

I blant kan det være fint med turer i nærområdet og Nordmarka på langs har jeg hatt i bakhodet en god stund. Mandag 9/8 gjør jeg i stand sekken som jeg pakker så lett som mulig. I alle fall innenfor mine grenser for komfort og det utstyret jeg har tilgjengelig. Sekken blir til slutt 9,8 kg. Da har jeg med mat for 3 dager. Den planlagte ruten er omtrent 50 km og følger blåstier gjennom hele Nordmarka, fra Grua og ned til Sognsvann. Siden sekken ble så lett, burde jo skoene stå i samme stil. Jeg går derfor bort i fra den opprinnelige planen om fjellstøvler med goretex og velger Scarpa Mojito som er noen lave enkle lærsko uten membran. Etter en times togtur nordover fra Oslo hopper jeg av på Grua og starter turen. Klokka er 15:00 og første etappe går langs stier opp til Mylladammen. En ganske begivenhetsløs etappe bortsett fra et møte med noen skogskuer. Det blir en pause ved Mylla der jeg hiver i meg snacks fra en stor pose med peanøtter og gullfisker. Min nye favorittblanding. Planen er å slå leir på toppen Kollern på 688 meter. I tillegg til drikkeflaske på 0,7 liter har jeg med en sammenbrettbar Platypus flaske som rommer 1 liter. Da kan jeg bare fylle opp i en bekk på vei opp og ikke være avhengig av å campe ved et vann. Stien fra Mylla og oppover blir etterhvert veldig blaut. En salig blanding av myr og hogstfelt. Jeg hopper og spretter fra stein til røtter for å holde skoene noenlunde tørre. Men fra Ålsjøen er det bare å gi opp: det våte terrenget blir enda våtere og fuktig blåbærlyng stryker seg kjærlig mot beina mine. Dette er nok ikke den mest trafikkerte blåstien i marka. De 2 siste kilometerne blir sure og seige gjennom fuktig og ugjennomtrengelig urskog. Jeg må innrømme at det ikke var dette jeg forestilte meg da jeg planla turen. Og endelig kommer jeg opp på Kollern. Jeg er søkkvåt fra knærne og ned, og lar alt det våte få slikke de siste solstrålene. Heldigvis er det åpent og fint på toppen med svaberg og fine små hyller til å sette opp teltet. Jeg sender en takknemlig tanke til telttur-helgenen som fikk overtalt meg til å ta med tørre sokker og crocs. Det blir suppe og knekkebrød med tubeost til kvelds. Ute blåser en kjølig vind og en hes sau breker i det fjerne. Neste dag blir nok bedre tenker jeg i det jeg sovner. Det blir den ikke. Selv om jeg har en liten gnist av håp om å gå skoene tørre denne dagen, så kveles denne gnisten i løpet av den første timen på stien. Jeg sikter meg inn på lunsj ved Katnosa og legger i vei. En forsterket reprise av søle og hogstfelt. Myr og tung skau. I det jeg passerer Roensetra er jeg like våt på føttene som dagen før. Nede ved Katnosa blir det varm lunsj. Med en perfekt timet godværsbyge. Da blir i det minste søla vasket av skoene som jeg har lagt ut til tørk. En times lunsjpause gjør godt for kropp og sjel. Det blir som å starte dagen på nytt. Jeg tenker å gjenta suksessen med å slå leir på en topp og har blinket meg ut Kikut som endestasjon denne dagen. Men først er det haugevis med myrer og våt skog som må forseres. Sandungen passeres. Og fra Sandungen og oppover setter Nordmarka inn alt det den har av våt skau. Det er nå jeg innser at disse skoene aldri kommer til å bli tørre. Tærne mine holder på å råtne bort. Men plutselig, mellom middagskollen og Askehøgda, vandrer jeg i et åpent, luftig og nydelig landskap. Åpne sva, gress og utsikt. Det var jo slik jeg drømte turen skulle være.... Jeg finner et fint sted nordøst på Kikut, et stykke unna stien der jeg slår opp teltet. Det blir frokost med nydelig utsikt, der jeg kan sitte og se ned på et lavt skydekke som siger oppover skogen og løser seg opp. Stien ned fra Kikut er god og tørr. Og videre sørover langs Østre Fyllingen blir det bare bedre og bedre. Stien følger svaberg, solen skinner og jeg kjenner for første gang på turen at jeg koser meg ordentlig. Når dette skiltet dukker opp er det ikke tvil om hvilken vei jeg velger: Det blir slaraffenlunsj ved Kobberhaugtjernet. Feite og glinsende øyenstikkere har flyveoppvisning foran meg og jeg klinker til med kakao attpå. Nå trenger jeg ikke spare på gassen lengre. Jeg tok med en boks der det var 66 gram igjen. Det gir et budsjett på 22 gram pr dag. Og det holder. Akkurat. Det er et herlig vær, og til og med skoene har begynt å tørke. Sokkene er helt tørre og kan nå faktisk stå av seg selv. Siste etappe gjenstår. Jeg tenker å gå mot Dølerudhøgda og så sørover mot Ullevålseter og ned til Sognsvann. Det er tydelig at jeg befinner meg i den siviliserte delen av marka, for her kloppes det over en lav sko. Det er variert og spennende skog, og plutselig kommer jeg inn i små eventyrlandskap. Blåstien fra Ullevålseter og ned til Sognsvann blir større og større jo lenger ned jeg kommer. Dette må være skogens E6. Klokka 15:36, tre dager etter start, kommer jeg inn på perrongen til Sognsvann T-banestasjon. En fantastisk avslutning på turen. Og skoene? Jo, de nesten helt tørre.

Spontantur sen ettermiddag i dag til et lite tjern for å teste fiskelykken. Når fiskestangen ble pakket bort, dukket beveren opp: Der jeg parkerte bilen møtte jeg en kar som så at jeg hadde med fotokamera og teleobjektiv, han tipset meg at det ofte var et rådyr med to kje i området jeg skulle opp i.. Når jeg kom tilbake sto disse på andre siden av veien for der bilen sto: Teleobjektiv på 400mm f5,6 med 1,4x Teleconverter som da gir 540mm f8, funker særdeles dårlig i skumring, uansett hvor bra kameraet man har som takler høy ISO... Men teleobjektiv er kjekt når månen er i horisonten.

Ferien nærmer seg slutten men vi fikk en fin tur opp i høyden i dag oppe ved Kappfjellet. Et område vi blir mer og mer glade i. Stekende sol og vindstille sommerdag i høyfjellet. Fisk fikk vi og. Høyfjellsterreng og Tradisjon med å slenge seg i lyngen ved enhver anledning i vår familie, Vi avsluttet turen ved Jervskardet - Øvre Fiplingvatten - med Børgefjell i bakgrunnen. Simskardet blir til venstre i dette bildet. Det kom noen dråper på slutten av turen.. helt greit..

Det ble en nydelig solotur til Lifjell i helgen. Formålet var både slappe av med bok og litt dedikert fisking for å få årets første spise-fisk. Jeg gikk inn fra Grimås, og gikk ikke lenger enn til Gråntjønn for fredagskveldens camp, og dermed inn til Store Tjorbuvatn på lørdag. Her satt jeg opp teltet på en meget utsatt plass for vinden (just because). Abisko Shape teltet har vist seg å takle mye vind veldig godt, uten å blafre spesielt mye. Med såppass mye vind "perfekt" inn på teltets retning fungerer det veldig fint å regulere luften inn til teltet med ventilasjonsluken også, avhengig av hvor luftig jeg vil ha det. Siden jeg ikke hadde planer om å gå så langt tok jeg ikke fjellstøvlene, men Alfa Drift Advance skoene. Dette ville jeg ikke gjort på samme tur igjen. Det var veldig mye vått myr-terreng spesielt ovenfor Gråntjønn og Tjorbuvatn. Selv om skoene har Gore-Tex membran tror jeg ikke den er spesielt effektiv. Ja, mye av vannet kom nok inn via anklene fra våt bukse og vått gress, men skoene ble gjennomgående våte uansett, uten at jeg tror jeg tråkket altfor dypt i myrene. Heldigvis så tørket de også ganske raskt. Skoene blir nok forbeholdt finværsdager fremover. Jeg synes vel egentlig også at fjellstøvlene sitter bedre på foten uansett. Fisking har jeg ikke bedrevet noe særlig aktivt før, kun med andre og da helst lånt utstyr frem til i år. Da ble det en spesielt stor seier å kroke på en fin ørrett som gikk rett i stekepanna for en nydelig kveldsmat. Dette ble også min første sløying av ørret, noe som var en del enklere enn jeg hadde forestilt meg. Fisken som gikk i panna Det var en del regn i løpet av helgen, men solen tittet også frem mye av tiden. Her fra lørdag kveld. Egg og bacon-frokost er obligatorisk for meg på helgeturer

Første helga i juli er det meldt strålende vær. @TerjeH og jeg finner ut at bilen skal få stå og at vi skal prøve en nærtur fra A til B med buss som befordringsmiddel. En sein vår betyr at det er mye snø i fjellene og et par rutevarianter blir underkjent ut fra av vi verken har lyst å telte på snø eller krysse noe særlig med elver. Vi ender opp med å velge å gå fra Skittenelv til Kroken. Ikke spesielt langt, men ved å ta det med ro skal vi greie å få plass til to overnattinger. Fredag kl 16:30 står vi forventningsfulle på busstoppet og skal busse oss til Skittenelv Camping. Korona har gjort at det er så lenge siden vi tok buss at bare det i seg selv er en opplevelse. Bussbyttet går smertefritt og klokka 18 er vi klare til å gå innover Skittenelvdalen. (Dersom man har med bil er det stor parkeringsplass vis a vis campingplassen.) Skittenelvdalen er (i motsetning til den meir brukte Tønsvikdalen) utrolig vakker. Grusvei går rask over til skogsvei som går over til sti. Slak stigning gjennom åpen bjørkeskog gjør at man spiser høydemeter uten å legge merke til det. Etter ei lita kneik kommer man opp på en åpen mo der utsikten åpner seg mot Ringvassøya i vest. Bålring og strategisk plasserte sittesteiner tyder på at mange tar turen hit. Vi har allverdens med tid, så det passer godt med en pust i bakken. Etter 5,5 km kommer vi til Nordre Snyfjellvatn på ca 300 moh. Det har vært god sti heile veien med unntak over ei blautmyr. Et par steder endte vi nok opp på sauesti, men terrenget er enkelt og oversiktlig. Ved vatnet er det flere mulige leirplasser med bålring og vi velger den som vil gi oss litt skygge for midnattssola i løpet av natta. Vi ser av vegetasjonen at det ikke er veldig lenge siden snøen gikk. Nydelig kveld med lite insekter (som vi legger merke til), men Termacell og bålrøyk hjelper nok på. Fisken vaker i vatnet og vi kan angre på at det ikke blei med noen fiskestenger. Lørdags morgen blir det rolig egg- og bacon-frokost mens vi nyter finværet og skuler oppover bakken vi skal starte med. Dersom vi fortsetter i dalen videre til Nonsbu vil vi måtte krysse mye myr. I stedet skal vi opp nær elva til høyre i bildet og gå sørover (mot venstre) over Snyfjellet. Dette var dagens motbakke, men det blei varmt og godt i solsteiken. Vel oppe er det utsikt mot Nordre Snyfjellvatn foran Rundfjellet og Trollvassnova. Dalen til venstre går forbi Trollvassbu og ender på Snarbyeidet. Over Snyfjellet er det lett terreng. Etterhvert kommer vi inn på god sti siden fjellet var del av 10-på-topp i fjor. Utsikten mot Tromsdalstind viser at det var korrekt beslutning å ikke legge ruta om Skarvassbu. Det ville blitt mye snøkryssing. På veien passerer vi Nordre Holmevatn. Hamperokken stikker opp bakerst. Så kommer vi til Søre Holmevatn. Vi krysser DNT-stien i retning Nonsbu og tar en god lunsjpause i vannkanten. Tromsdalstind i midten. Vi kunne fulgt DNT-stiene til Nonsbu og videre til Blåkollkoia, men veit at vi da må krysse ei flomstor elv i tillegg til at det er en omvei. I stedet går vi i terrengt i retning Søre Snyfjellvatn. Litt kryssing av sommersnø må man da tåle. Ved Søre Snyfjellvatn møter vi to damer som hadde gått fra Snarbyeidet via Nonsbu. De elvene vi hadde sørget for å unngå hadde de vadet til midt på låret! De satt og koste seg ved vatnet og passet på ei fiskestang, selv om ingen av dem noensinne hadde fått noe her. Vi ser nå Rundfjellet fra sørsida. Vi går videre over kanten og følger et bekkefar ned til Tønsvikdalen. Det viser seg at der DNT-løypa lenger øst går gjennom alle tilgjengelige blautmyrer, er vårt stivalg både tørt og lettgått. Ikke langt fra der vi krysser vinterløypa finner vi oss en tørrmo og slår leir. 9,5 km og 330 høydemeter er en passelig koseetappe. Det er tydelig at mange har pause i området om vinteren. Et par hundre meter unna er det reine svinestien. Vi plukker med oss et fullt bærenett med søppel. Det er for tørt til at vi tør å tenne bål. I stedet blir det å rulle i lyngen og la humla suse! (Den puslete bjørkeskogen skyldes fleire år med lauvmakk.) Tur-radio er tingen! Etter nok ei god og varm natt er det på tide å gå heim de siste 9 km. Vi følger DNT-stien innover i dalen og krysser Tønsvikelva ved Blåkollkoia. I dag skal vi følge sti heile veien. Vi får litt stigning i dag også, men stien er lagt slakt oppover lia, så det merkes ikke. Godt merket, så det er vanskelig å gå seg bort. Vel oppe på 400 moh er det et goldt landskap som møter deg. Slik er heile platået bortover. Vi har ikke gått akkurat denne stien før, men den er godt merket og god og gå. Etterhvert møter vi fleire og fleire som er på søndagstur i retning Blåkollen (som er med i årets Ti-på-topp). Endelig dukker Tromsøya opp. Vi ser huset vårt! Kvaløyfjellene i bakgrunnen. Man skjønner hvorfor Store Blåmann også kalles «Karl-Johans nese». Når vi nærmer oss Kroken er den siste delen den mest uhensiktsmessige DNT-stien vi har vært borti. 250 bratte høydemeter rett ned (ev. opp) uten en eineste sving. Vi blir enige om å aldri ta denne ruta opp på fjellet! Mens vi venter på bussen heim er det akkurat tid til en brus og is på kiosken på Krokensenteret. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur! Ruta vi gikk. Kan nok fint gjennomføres som en dryg dagstur. Vi merket ikke mye til insekter underveis. Men de var nok der. Etterhvert kom den søte kløen og jeg oppdaget at jeg hadde minst 30 stikk rundt hver ankel. Og selvbeherskelse på linje med en 4-åring når det gjelder å klø. Gubben hadde det ikke stort bedre. Han hadde gått i Fjellräven-shorts med lufting på lårene og endte opp som kjøttkake fra hofte til kne. - Hvem husker på å spraye myggmiddel inni buksa?

Om du liker vond kaffe har du den rett i skinnposen. Kaffi, som mye annet med flyktige oljer som smaker deilig, oksiderer ganske fort. Lys og luft er dens fiende, så du er godt tjent med å holde den i foliert, lufttett emballasje. Skinnposen veier mye, men har en viss sjarm. Det er også det beste jeg kan si om den.

Dagens topptur utgikk pga lavt skydekke. Da blei det i stedet en runde til kommunens eineste vannliljevann som nå står i blomst. Wikipedia påstår disse er vanlige nord til Troms, men de er ikke svært vanlige, så det er faktisk første gang jeg ser vannliljer «live».

På tur med sønn og packraft. En flott tur nedover barduelva. Turen ble i det lengste laget og avsluttet med kraftig motvind. Men vi kom oss til bilen og hjem tilslutt. Bildene er fra starten av turen hvor været var upåklagelig. Tore

I hælja gikk turen til Rømskog. I dette området finnes en ulveflokk, og det synes kameraten min og jeg gjør turen litt ekstra spennende. Vi fant litt sopp, sportegn etter rev, rådyr, elg, men ikke sportegn etter ulv. Det regnet godt fredag kveld.Vi satt lenge oppe utover kvelden og løste de fleste problemene i verden:) , mens hundene lukket ørene og sov godt. Takk for fin tur!!

2 døgn i «Flensmarka sør». Dette er vel strengt tatt ikke Flensmarka, men området ligger sør for Flenskampan, og har ikke noe eget navn på kartet.

Det er litt artig å se hvor man begynte og hvor man er 😋 her er et bilde av den første skjeen jeg laget ved siden av den siste jeg laget nå hører det med til historien at det har blitt laget ganske mange skjeer denne vinteren, men det er utrolig hva man kan få til med litt tålmodighet og ønsket om å lære noe nytt 👍 mange har brukket, gått i bålpanna eller bare ligger under stolen for å minne meg på at ikke alle blir bra men jeg har så smått begynt å forstå hva som sprekker, hvordan jeg tørker de og noen små andre triks i Ludo 😂 Så får vi bare se hvordan man klarer å spinne dette videre. Tenkte å lage en egen post med tekst å bilder rundt hvordan jeg lager en skje helt fra valg av emne til ferdig innsatt med olje 👍

Jeg har laget en side med mine erfaringer i bruk av turkartapper for mobiltelefon (ment for en side for nybegynnere, men er interessert i erfarne turgåeres erfaringer også). Kom gjerne med andre erfaringer som svar! Det finnes ingen "ordentlige" tester ute på nettet av dette. Både nybegynnere og erfarne turgåere har de siste årene fått et nytt og veldig praktisk hjelpemiddel: turkart på mobil! Der man før har måttet lese ut av papirkartet hvor man er hen, kan man nå enkelt gå inn på mobilen sin og se hvor man er til enhver tid. GPS kan selvsagt avhengig av terrengforhold ikke fungere 100%, men min egen erfaring etter snart to års bruk er at dette virker minimum 99 % av tiden. Da med veldig nøyaktige stedsanvisninger. Noen få ganger har det skjedd at den viser feil, men da har det sagt seg selv at dette ikke kan stemme. Setter man mobilen sin over i flymodus og kun har på GPS-funksjonen (heter ‘Sted’ på noen mobiler) med offline kart, bruker mobilen lite strøm og varer lenge. Har du samtidig med powerbank på tur er du veldig godt dekket mot at batteriet går tomt. Hvis mobilen mot formodning skulle slutte å virke mens du er på tur, kan du uansett ta fram turkartene du har med deg. Husk at om du er på tur i høyden eller i ukjent område bør du uansett ha med deg et fysisk kart som reserve. Dette får du tak i hos den lokale turistforeningen, på bokhandel - eller du kan skrive ut fra nett. For noen nybegynnere er fysisk kart noe de ikke har eller kan tenke seg å ha med seg på tur – mens de uansett har med seg mobiltelefonen - da er turkart på mobil en ekstra god ting å ha tilgjengelig! Husk at om man har noen hjemme som liker å følge med på hvor man er f eks i Endomondo, vil de ikke ha muligheten til det hvis flymodus er satt på. Da kan man f eks «logge seg på» en gang i timen for å vise hvor man er. Disse vil selvfølgelig uansett ikke ha mulighet til å følge med om man er i et område uten mobilsignaler. «Vanlig» GPS har selvsagt vært tilstede i flere år, men så lenge man har smartmobil mener jeg at man kan droppe dette. Og da særlig i tørt og fint vær. For mange er det uansett ikke aktuelt å kjøpe inn GPS, mens ‘alle’ samtidig har en velfungerende mobiltelefon som kan tas i bruk. Det er selvsagt en fordel å ha en telefon som er mer eller mindre vanntett, og kan brukes ute uten bekymringer – men i tørt og fint vær er dette ikke noe tema. Å bruke mobil med våte fingre er enda dessverre ganske så umulig – her har nok vanlige GPS-enheter en fordel. Om vinteren er det en fordel å ha mobilen nært kroppen for å holde den varm. Høydekurver i kart vises som koter (streker). 20-meters-kote betyr f eks at det er 20 høydemeter imellom hver strek. Har du mobilkart med stor zoom kan det vise helt ned i 5-meters-koter. Jeg har på de ulike appene sett på hvor god spor-funksjonen er (innspilling av ruter / GPS-spor). Er det enkel import og eksport av GPS-spor, både egne og andres? Har appen automatisk opplasting til Dropbox eller lignende? Hvordan føles det å zoome i kartene, går dette raskt? Er det enkelt å laste ned kart til offline bruk, og er kvaliteten bra? Enkel vurdering av ulike apper Telefon brukt: Sony Z5. Operativsystem: Android Norgeskart Norgeskart har lenge hatt en klar ulempe: kartene man laster ned forsvinner etter to uker. Nå har de tilgjengelig en pro-versjon som koster 40 kr pr år hvor man får beholde kartene man har lastet ned – det er denne jeg har på min mobil. Erfaringen min er likevel at dette ikke er stabilt. Det har skjedd at alle kartene jeg har lastet ned plutselig har forsvunnet. Lignende har alle sporopptakene jeg har gjort også forsvunnet. Nedlasting av offline kart er rimelig enkelt. Men selve funksjonen har en håpløs funksjon: du må ha mobilen oppe med Norgeskart visende for at nedlastingen skal skje. Ringer f eks tlf og tlf blir brukt til noe annet, må du senere åpne appen og fortsette nedlastingen da. Irriterende. Norgeskart har tilgjengelig flere typer temakart over ulike deler av Norge som de andre appene ikke har. Zooming av kart går fort unna så lenge de er lastet ned. Kartene ser litt uklare ut – noe som er merkelig, og et klart minus med Norgeskart. Av en eller annen grunn har Norgeskart ikke det alle bruker klart mest på førstesiden: still inn kartet på der du er nå! Her må du først trykke på et ikon før du får dette valget opp, noe som føles veldig unødvendig. Strek som viser avstand vises kontinuerlig, noe som er bra. Det er ikke mulig å laste opp eller ned GPS-spor fra Dropbox eller andre tjenester, noe som er et minus. Her må du gå via Norgeskart sin egen kartportal, som for øvrig er et flott tilbud. Innspilling av spor og merking av punkter fungerer fint med appen – bare husk å overfør disse til web-tjenesten før de kanskje forsvinner. Norgeskart har med andre ord mange mangler – og kan ikke helt konkurrere med Locus Pro og Mytrails - men er likevel en flott app, som ikke minst er norskprodusert! Vi får håpe den blir løpende forbedret – potensialet er jo der. Locus Map Pro – Outdoor GPS Pro-versjonen av Locus Map koster ca 60 kr å laste ned (engangskostnad). Dette er en app med veldig mange funksjoner. Zooming i nedlastede kart går fort unna, og kartene ser bra ut. Innspilling av spor fungerer flott og er veldig stabil. Det er fort gjort å koble til din egen Dropbox-konto for både å eksportere og importere spor. Uansett hvilken zoomgrad du har vises det en strek som viser avstander på kartet. Veldig bra! For tiden har Locus en funksjon kalt ‘Live sporing’ i Beta-versjon. Det hadde vært morsomt å ha muligheten til å følge familiemedlemmer på tur "live" med ordentlige turkart. Dette er jo mulig i dag med Endomondo, men kartene der er virkelig håpløse utenfor bebodde områder – så jeg gleder meg til å teste ut dette med Locus. Totalt sett er Locus Map Pro en veldig bra app med få mangler. Den har også mange muligheter som jeg enda ikke har testet ut. Minuset er (i likhet med andre apper) at det er noe vanskelig å laste ned kart. Kart for Norge ligger ikke klare, du må inn på Locus-butikken og legge dem til (gratis). Begrensningen på 5000 kartblad hvert døgn gjør også at det tar tid å laste ned større områder. Men når alt dette er gjort har du en suveren følgesvenn på tur! Mytrails Mytrails er den appen hvor bruk av nedlastede kart føles best ("smooth"). Zoomingen går utrolig raskt – og kartkvaliteten på skjermen virker rett og slett bedre enn f eks Norgeskart. Pro-versjonen koster en engangskostnad på ca 30 kr. Heller ikke i Mytrails er det spesielt enkelt å laste ned kart, men etter mye trykking fram og tilbake vil nok de fleste klare det. Det er ikke noe begrensninger i kartblad for hvert døgn – en klar fordel i forhold til f eks Locus. Strek som viser avstand er på plass. Eksport og import via Dropbox (eller andre tjenester) fungerer flott – du har muligheten til å sette opp at nye spor automatisk lastes opp etter at de er lagret. Innspilling av spor er stabil og nøyaktig. Totalt sett er Mytrails en veldig bra app. Viewranger Viewranger går etter det jeg skjønner for å være den beste turkart-appen tilgjengelig – blant annet brukt av diverse redningsteam. Den har suverent mest nedlastinger av turkart-appene jeg har sett. Denne har jeg likevel ikke testet av en enkel grunn: du må betale over 1100 kr for kart over Norge! Dette er da samme kart som Locus, Mytrails og Norgeskart har gratis tilgjengelig for alle. Endomondo Endomondo er en flott aktivitetsapp for å spille inn dine turer. Her kan du følge med «live» hvor vennene dine er hen (de må da ha påslått mobilsignaler og være innenfor dekning). Kartene som brukes holder imidlertid kun mål i bebodde strøk. I terrenget viser de så godt som ingenting. Dette er synd – siden ordentlige kart hadde gitt appen en ny dimensjon. Men dette er kanskje ikke meningen? Geoviewer – «Hele Norge rett i lomma» Ved å bruke ca 5 gb lagringsplass på telefonen din kan du ha hele Norge rett i lomma – med høy kvalitet! Hvis en f eks er ute på kjøretur og lurer på hva ‘det fjellet’ heter, eller hvordan terrenget er bak den knausen - er Geoviewer perfekt å ha tilgjengelig. På fjellturer og andre turer i naturen er Geoviewer også en perfekt turkamerat. Appen er veldig stabil og feiler sjelden. Du har ikke tilgjengelig kart med zoom ned på 5-meters-koter i Geoviewer. Slik at om du er i en bymark med stier på kryss og tvers – er det bedre å bruke en av de appene hvor dette er mulig, siden det er begrenset med hvilke stier som er tegnet inn. Det vises ikke hvor langt en kilometer er i kartet, men du har muligheten til å måle avstander. Du har muligheten til å laste ned kart i normal og høy kvalitet – her anbefaler jeg at du laster ned kart med den beste kvaliteten. Du laster ned fylkesvis. Du kan ikke spille inn eller se GPS-spor med Geoviewer. Som på andre turkartapper: selve installeringen av kartene er ikke av de enkleste. Det anbefales å bruke pc som ‘mellomstasjon’, og klippe og lime dem inn i en bestemt folder – for deretter å legge dem til i appen. Men når du har gjort det har du en super og gratis app på telefonen. Geoviewer finnes også i en pc-versjon. Her kan du finne områder fra hele Norge, med den zoomen du selv vil – og laste ned kartet til din pc som jpg. Veldig praktisk. Lage turkart på nett Norgeskart har en veldig flott funksjon ved at alle kan gå inn på internett og lage sine egne turkart til nedlasting som pdf. Her kan du velge om kartene skal ha målestokk 1:25000 eller 1:50000. Kartene får rutenett over hver kilometer og blir flotte kart. Har du tilgang på fargeprinter kan du med andre ord skrive ut turkart over hele Norge. Avslutning Totalt sett har det de siste årene vært en rivende utvikling innen mulighetene man har for å skaffe seg sine egne turkart – både på mobil og som utskrift. Det er en del jobb å sette opp appene – men når du har gjort det har du et fantastisk hjelpemiddel på tur. Selv bruker jeg Geoviewer mest på fjellturer og kjøreturer, mens den ikke blir så mye brukt på nærturer. Den siste tiden har jeg vekslet imellom Locus Map Pro og Mytrails på alle turer – siden de har kart med 5-meters-koter ser man mer av terrenget på kartene på disse appene. I tillegg spiller jeg inn rutene jeg går med disse appene. Hvis dette hadde vært en test hadde disse to appene vært vinnerne - med Mytrails som en knepen nr 1. Norgeskart har mange mangler – men har helt klart potensiale til å ta opp kampen mot disse om det satses på utvikling. En ting jeg selv ønsker, er at man kan få tilgang på mobil (gjerne ved å betale) til Norges mange ulike turkart som kommuner og friluftsråd har gitt ut på papir. Dette er ikke mulig i dag, noe som er synd. Karakterer i Google Play pr mai 2016: Locus Map Pro: 4,8 Mytrails: 4,5 Norgeskart: 4,4 Viewranger: 4,2 Geoviewer: 4,0 Det finnes selvsagt mange flere lignende apper der ute – men det er disse som jeg har hatt tid til å teste. Jeg har heller ikke prøvd appene på Apple-produkter, men vet at Geoviewer og Norgeskart i hvert fall er tilgjengelig til disse. Jeg er usikker når det gjelder de andre appene og Apple.

I en annen tråd og på litt ymse meldinger kom det såpass med spørsmål at jeg tenkte det like greit å opprette en tråd på det. Jeg har to Massdrop Pine duntepper. Det ene har jeg gjort om til Topquilt, det andre til underquilt. For å gjøre det om til underquilt har jeg tredd elastikk i de eksisterende sømmene i lengderetningen til teppet samt sydd på feste i hvert av hjørnene. NB! Dette dunteppet har fra før av elastikk i kortsidene, så det slapp jeg å gjøre noe med, men om det ikke var tilfelle hadde jeg måttet gjøre det og. På ene enden har jeg en fast bardun med en karabinkrok, Den tilpasser jeg en gang med en strammeknute. Den andre siden har 3mm elastikk med en strammer. Jeg tilpasser endene slik at de sitter behagelig inntil hengekøya uten å være for stram og bruker langsidestrammerne til å lukke luftgap langs sidene. Dette holder meg ned til ca 4c komfortabelt. Jeg bruker et vindseil på undersiden i tillegg. Her fra en tidligere tur før jeg tredde inn elastikk i sidene og sydde på festene. Skikkelig påknytta MacGyver hack med andre ord

Hjelper det å ha akevitt på underquilten? Det må prøves! 🤪

Tenk på dette litt. Begynner du å svette fordi du legger på en tykkere madrass i senga hjemme? Nei. Det er hva du ligger inni som bestemmer om det blir for varmt, og det kan du som regel regulere med å slippe til mer eller mindre luft. Men er det for lite isolasjon i bunnen vil du få varmetap. Det føles som om du ligger på noe kaldt (og det er akkurat det du gjør)

Nei gi deg da. Vinterheng er digg! Finere enn om sommeren spør du meg. Jeg har i hvert fall vært nede i mer enn 15 blå grader uten problem, og skal nok enda lenger ned til vinteren (hvis det blir så kaldt da). Det viktigste er å ha gode hansker når køya skal pakkes ned om morgenen, i hvert fall når de skal inn i pølseskinn som jeg bruker. Det er utrolig kaldt å jobbe med henda på så mye kaldt stoff over tid. Det er det jeg husker best. Natt til 4. januar i vinter. Her krøp gradestokken ned til rundt -11 °C i løpet av natta. Natt til 15. januar i vinter. Her husker jeg ikke selv hvor kaldt det var, men i følge statistikken på yr skal det ha krøpet fra -6 °C kl 22 på kvelden den 14. januar via -10,2 °C ved midnatt til -17,7 °C kl 8 på morgenen den 15. januar. Om jeg frøs? Husker ikke, så neppe særlig mye i så fall.

Utstyret man trenger er minimalt En sag, en god øks, en skje kniv, en sløyd kniv (mora 106), blyant, linjal og litt olje. finn deg en kubbe i skogen selv foretrekker jeg for tiden å bruke Selje sag av en passe lengde… gjerne med litt overmål i forhold til hvilken skje du ønsker å lage. En normal skje ligger på rundt 20cm. prøv å se på årringene i treet hvor det er best å kløyve stokken i to Bruke øksen til å kløyve stokken, bruk gjerne en kubbe til å slå øksen gjennom, da får du mer presist hugg. nå begynner med å lage grunnlaget for bøyen på skjea ved å hugge inn en V fra barkesiden og ned. litt mer lengde på der håndtaket skal være i forhold til bollen. Her finnes det ingen fasit. Prøv hva du liker best. Alternativt se hvordan dine metall skjeer er formet. Er du nøye her, vil jobben senere bli mye lettere 👍🏻 nå starter jobben med å finne designet du vil ha på skjeen. Her prøver jeg å se på mønsteret i ringene å former slik det ser naturlig ut i treverket. En linjal som lar seg bøye litt er å foretrekke. her er det bare fantasien som setter stopper… jeg syntes det var veldig vanskelig å håndtegne formen til å begynne med, men øvelse gjør mester. Det finnes også uendelig med maler du kan bruke på nettet. det finnes en gylden regel for hva som utgjør en god skje, uten at jeg husker den i hodet, men jeg holder meg ca til disse målene når jeg setter opp omrisset. nå bruker jeg sagen til å få vekk overflødig i endene også sager jeg inn 2 hjelpe kutt mot halsen på skjeen. Dette for å lettere kunne økse ut mot streken. hvor nært du velger å gå til streken avhenger av øksen din, hvor skarp den er og hvor god teknikk du har. Jo nærmere du kommer jo lettere blir kniv arbeidet. Men husk, her er det lett å bli overmodig! nå begynner arbeidet med kniven… her er det bare å kutte inn mot streken og forme skjeen slik som du vil ha den. Kutt ikke for dypt om gangen, å følg den naturlige retningen i treet. jeg bruker en mora 106 som er noe av det beste du finner og koster et par hundrelapper på nettet. å kutte ut av bollen gjør jeg ved hjelp av en god skje kniv. Jeg opplever at mora sine skje kniver biter for dypt, så det er vanskelig å få en fin pusset overflate. Derfor bruker jeg 2 kniver til skjeene mine fra wood tools i England. Mora sine er mye bedre til kuksa å større boller. her bestemmer du selv hvor pirkete og fint resultat du vil ha. Jo skarpere kniv jo finere resultat. Selv bruker jeg litt 120 sandpapir for å få vekk de små ujevnhetene. Etter en time med OCD har du ditt ferdige resultat. jeg har enda tilgode å oppleve at en skje sprekker når jeg bruker Selje. Den holder seg veldig fin, jeg setter den inn med litt valnøtt olje og lar den tørke naturlig inne eller ute. Den bruner også veldig fint om man putter den litt i steike ovnenen 👏🏻 har du noen spørsmål er det bare å hyle ut. Har du laget skje selv, post gjerne bilde så jeg får se hva du har laget. Lykke til 🔥

@Ivan Lé Hjelmeland Har fått lastet ned og kjøpt meg Topokart til Android. En liten ting jeg lurer på - er det mulig å laste inn GPS-spor fra andre kilder? Eks: Skiforeningen (Oslo) har i sommer lagt ut GPX-spor med forslag til sykkelruter. (https://www.skiforeningen.no/magasinetmarka/markaturen-rundt-lillomarka/). Er det noen mulighet for å laste opp dette sporet i appen for å se og følge ruten når man er på tur?

Takk for innspill på mine spørsmål. Det ser ut til at jeg bruker snella videre, da med ny sene. Tror nok jeg fortsetter med mono sene da jeg er vant til denne. Men stanga blir ny og jeg går nok for ei shimano stc.

NPL...... Ja, den var ikke dum å smykke seg med... 😁

I går følte jeg behovet for å oppsøke Askehøgda igjen (som jeg feilaktig har kalt Sandungskollen i tidligere poster). Det er over tre år siden sist jeg var der, og da var det så varmt at jeg måtte varme opp mat ved et uttørket lite myrparti like nedenfor. Men jeg husker også at det var en de roligste nettene jeg har opplevd i telt. Ikke én lyd forstyrret nattesøvnen. Jeg brukte litt over en time med elsykkelen fra Løren til oppstigningen fra stien ved Østre Fyllingen. Da jeg ankom Kikuttoppen fikk jeg lyst til å undersøke kollen på motsatt side. Like etter at man runder berget med stempling/skilt, er teltplassen til høyre. Det går en umerket sti dit. Teltplassen er passe stort til et enmannstelt, og man får fantastisk utsikt. Så om man ikke ønsker å gå til Askehøgda er dette et veldig bra alternativ.

Fin rapport og mye bra bilder! Svært inspirerende; jeg er nå et par togbiletter og et etisk sidesprang unna å kunne si at jeg har gått NPL

Det er mange forskjellige ruter å velge, og jeg brukte ikke så lang tid på planleggingen her. Sikkert mulig å finne bedre løype med litt detektivarbeid 🕵️‍♂️

De hadde nok ikke joggesko i 1814, nei. Men det er mange på forumet som har kastet de tunge goretex støvlene til fordel for lette lave sko. Min egen erfaring etter denne turen er at lette sko er befriende og gjør det enklere å gå raskt. Men om terrenget stort sett er bløtt og skoene aldri får muligheten til å tørke, så lider føtter og spesielt tærne av å gå 20 km våte sko. Så på Nordmarka på langs var høye goretex støvler det riktige valget for de 2 første dagene, og lette, lave sko fordelaktig den siste dagen. Men det er ikke alltid lett å vite hvilket terreng en møter.

Helge ingstad - pelsjegerliv, øst for den store bre knut hamsun - pan, markens grøde patrick rothfuss - kongedreperkrønikeren roy jacobsen - mannen som elsket sibir b.a

En kortere dugnad enn planlagt. En god del av arbeidet på Turistforeningens hytter blir gjort på dugnad. For egen del blir det noe jobbing på Blåfjellenden, men det hender jeg også er med på å jobbe på andre hytter. Egil ville gjerne ha meg med til Sandsa. Han holdt på med å ordne ytterveggen etter at det i noen år hadde kommet vann inn i veggen fra vaskerommet. Det er ikke kjekt å jobbe med tungt utstyr alene langt fra folk, og selv om jeg ikke er spesielt god med sag og elektrisk verktøy, er jeg flink til å se på at andre jobber. Og det hende at fire hender, er nødvendig for å få ting på plass. Nå har jeg vært på Sandsa et par ganger før, men det ville passe bra å besøke hytta en gang til. Ikke minst siden Egil da ville være med til Blåfjellenden for å ordne lyset på annekset. Sandsa er en svær og ruvende hytte. Den ble tegnet av arkitekt Henrik Nissen d.y. Sønn av en kjent arkitekt og han har selv tegnet en del av de mest kjente turisthyttene i Norge. Som for eksempel Gjendesheim, Glitterheim, Nøstedalsseter og Skogadalsbøen. Sandsa er antakelig den turistforeningshytta fra den tiden (før 1940) som er minst endret og som fremstår i sin opprinnelige form. Så avgjort verdt å få med seg. Hytta er en del av Turistforeningenes historie. I dag litt mørk og trist, med mange rom, over 40 sengeplasser, og både stue og peisestue, - og få gjester. Vi var alene på hytta de dagene vi jobbet der. Det var meningen å holde på i flere dager, men alt andre dagen var det meste av arbeidet utført. Med god hjelp av Bjarne, fikk Egil gjort det han hadde tenkt å gjøre og vi kunne avslutte tidligere en planlagt. Selv om det ikke var nødvendig å gå til hytta, vi hadde båt på vannet, så ble det likevel en god del bæring av utstyr fra båten og opp til hytta. I tillegg skulle jo en del tilbake til bilen. Nå var det jobbingen som fikk svetten fram. Blanding av betong i trillebør er slitsomt, og krever energi. Jeg klarte å bli svett disse dagene også. Med stor hytte og mange rom, tar det også tid å vaske gulv. Støv fra riving og betongstøv er vanskelig å bli kvitt. Etter å ha skiftet vann tre ganger var gulvet i gang og skut sånn noen rent. Nå ble det også tid til å snakke med de andre. Egil har jeg jobbet med noen gange. Ganske mange, men Bjørn har jeg antakelig bare truffet en gang før. Vi fant for ut at vi hadde mange felles kjente, og det ble en hyggelig stund med utveksle historier og opplysninger oss i mellom. Med nærmes sol og sommer da vi kom inn, ble det litt kaldere, og høststemning da vi dro. Det regnet litt på formiddagen. Vinden tok seg opp og temperaturen var ned mot ti grader. Høstlig, med andre ord. Det er kjekt å bli tidlig ferdig, men med godvær i sikte, hadde det også passet å gå videre – for eksempel til Stranddalen.

Måtte ha meg en natt ute, selv om det var bare en uke siden jeg kom hjem fra forrige tur. Tok gammelteltet (Hilleberg Nammatj 2 kjøpt i 2003 eller 2004) på en nostalgitur til Mellomkollen-området i Maridalen. Med ferskmat og øl til middagen, og medvind på sykkelturen innover Maridalen, ble det nesten luksustur.

En flott heiatur. Det er ikke alltid like lett å bli enig med meg selv om hvor jeg skal på tur. Det blir jo mange turer på de samme stiene, og jeg er ikke alltid klar for nye «eventyr». Det er litt skremmende å gå på nye plasser, spesielt alene. Og det er ikke blitt lettere å overtale meg selv om å forsøke noe nytt etter som årene går. Denne uka var Yr mindre samarbeidsvillig enn det jeg har opplevd den siste tiden. Det ble meldt om regn og ruskevær. Drittvær mener mange. I hvert fall ikke noe kjekt vær å starte en tur i. Dørstokkmila er lang og tung i dårlig vær. Først langt på kveld tirsdag tenkte jeg på en dagstur til Blåfjellenden som en mulighet. Det var lenge siden jeg hadde forsøkt meg på den turen – trodde jeg. Nå er det heldigvis enkelt å sjekke hvor lenge siden, og svaret var at jeg hadde gjennomført en slik tur i året de siste årene. Før det, ble det mange dagsturer til Blåfjellenden i året. Det var med andre ord på tide med den årlige turen frem og tilbake til Blåfjellenden dette året også. Det er ikke en ny tur, snarere tvert om. Dette er en tur jeg antakelig har gått opp mot 1000 ganger om jeg rekner frem og tilbake som to ganger. En tur hvor jeg omtrent kjenner hver stein og tue. Nå er det jo ikke sånn at turen blir kortere og med færre bakker opp og ned. Likevel blir det enklere og kjappere å komme fram når føttene går omtrent på egen hånd. Ikke minst blir det mindre krevende når bakkene er kjent, og jeg kommer til toppen uten at pulsen er på topp. Jevn fart er det som teller. Turen er likevel ikke «enkel». Den krever sitt. Starten går fra Høgaleitet i Hunnedalen og ender ved hytta på Høgaleitet ved Blåfjellenden. Begge stedene er 600 moh, og høyeste punkt på turen er omtrent 900 moh. Inne i mellom er det noen bakker Tilsammen er det nesten 7-800 høydemeter. Avstanden er målt av mange. De fleste får turen til å bli 8,4 kilometer, og for meg tar turen nå litt over to timer om forholdene er bra, og 2,5 timer i regn og styggevær. Omtrent 4 kilometer i timen sier litt om hvor «tung» turen egentlig er. Vanligvis er det mulig å holde større fart, med lett sekk og gode forhold. Det skulle være bra vær onsdag. Med litt sol mye skyer, lite vind, men med noe lavere temperatur enn det vi har hatt den siste tiden. Flotte forhold for en tur i heia. Her var det bare å hive sekken og komme seg avgårde opp til Hunnedalen. 1 time hjemmefra – i god fart.... Selv med en lett sekk, og virkelig flotte forhold, tørt og bra sti, ble det ikke «lett». Jeg hadde en tung dag innover. Litt overraskende for meg, da jeg hadde tatt det med ro noen dager, og burde ha overskudd i masser. Planen var å jobbe litt inne på hytta, ta den tiden det trengtes og så slappe av en god stund. Jeg behøvde ikke å være tidlig hjemme, og kunne bruke hele dagen, og noe av kvelden om det trengtes. Etter to-tre timer var småjobbene gjort, og jeg hadde både spist og slappet av. Jeg var klar for tilbaketuren. Den gikk merkverdig lett. Det var ikke snakk om «tung» tur i det hele tatt. Litt små-springing i bakkene og noen kjappe steg opp små kneiker. Omtrent som i gamle dager. Jeg hadde funnet overskuddet jeg savnet på vei inn. Det ble en kjekk tur tilbake, med sola i ansiktet og den lille trekken bakfra. Nesten perfekte forhold. Turen over heia hadde tatt to timer. Nesten god gammel fart. Det var jeg god fornøyd med, spesielt siden jeg ikke var noe særlig stiv da jeg kom til bilen. Det var jeg dagen etter....

Et lite tips er å ta en pinne for å heve midtbardunen i hodeenden. Se vedlagt bilde. Da holder teltet seg mer oppe, også i vind.

Da har jeg havna i den posisjonen at jeg faktisk kan uttale meg basert på egne erfaringer i denne tråden 😁 ble den heldige eier av et brukt Zpacks Duplex i blått for kort tid siden, og det har fått sin debut på Lifjell - 2 netter i forrige uke. Jeg er veldig imponert! Teltet i pakkposen kjennes ut som en vits, duken kjennes ut som en litt knitrende søppelpose - men du verden, det er likevel solide saker - og overraskende stabilt oppsett. Med vinden mot en kortside (den med Zpacks-logoer på) var 5-6 sekundmeter og kast på opp mot 10 ikke noe problem. Jeg hadde stavene på rundt 120 cm, men underlaget var litt ujevnt - og vinden pressa duken ned, så opplevde ikke noe trekk inn i teltet (dvs myggnettet mellom bathtub floor og selve teltduken ble liggende i «bretten» av vinden». Merka ikke noe til kondens, selv om andrenatta hadde gode vekstvilkår for dette. Jeg er usikker på hvordan det hadde vært hvis vinden dreia og kom inn på en av døråpningssidene, ser for meg at det kunne blitt vel luftig da - det er ei stor glipe mellom bakken og ytterteltet her. Ville i så fall ha lagt sekken ned som ekstra vegg mot vinden. Jeg tok den varmere tresesongsposen min (WM Apache) og er glad for det - teltet gir på ingen måte samme lune varme som f.eks Soulo gjør. En fin ting med den relativt gjennomskinnelige ytterduken er at man kan følge med på skiftningene i været innenfra. Jeg følte at jeg på et vis fikk med meg solnedgangen - og før den tid var det lett å legge merke til overgangene i ulikt skydekke. Sammenligna med MSR Hubba Hubba som jeg har brukt mye som «godværstelt» / sommertelt siste 14 år, står ikke dette noe tilbake mtp vindstabilitet. Det overbeviste såpass at jeg vurderer å kvitte meg med Helsport Reinsfjell 2SL, da bruksområdene for disse er såpass like, og jeg sparer mye vekt på å velge Duplex. Hvis det er meldt ruskevær høst / vår vil jeg uansett ha noe litt mer lunt og robust enn begge disse to (vurderer et Nallo 3, fint for to voksne, nok plass for meg og to kids - lett nok til at jeg kan bruke det alene også…) Her kommer vinden inn fra venstre side i bildet, ytterduken blir pressa ned og det er ingen trekk inn i teltet. Teltet kan skimtes på åsryggen ca midt i bildet, valgte ikke en veldig beskytta leirplass. Gjennomsiktlighet i duken - solnedgangen kunne til en viss grad nytes innenfra. Hadde en solid regnskur denne kvelden. Frokost-kos Leirplassen andrenatta

Hva gjør man når man er på tur i Femundsmarka, har pause ved Langmyrbua og kjeder seg litt? Tja...knipser litt bilder av favorittkniven sin da... 🥰

Hvis du er på vandring med behov for å gjøre unna x antall kilometer pr. dag for å holde tidsskjema og rekke fram til destinasjonen i tide så tenker jeg det er relativt meningsløst å ta med fiskestangen, med mindre du er på en tur ala Monsen på villspor med 3 knekkebrød i sekken hvor du prøver å komme deg gjennom distansen med mest mulig "survival" faktor, men hvem i all verden er det som ferierer slik? Jeg kjøper fiskekort for turen uansett, noen ganger ender jeg opp med å fiske de fleste dagene, andre ganger er jeg på tur i 12-14 dager uten å engang montere stangen, men jeg har lagt fra meg ideen om at jeg må få valuta for fiskekortet hjemme i stuen, ender jeg opp med å ikke fiske så har jeg hvertfall støttet en god sak. Jeg skjønner hva du mener, selv har jeg alltid med spikkekniver hvis jeg skulle få ånden over meg og spikke noe vettugt, noen ganger blir de ikke brukt i det heletatt, i år ble de kun brukt til å spikke en bonde som følget hadde mistet fra sjakk-settet. Har med skrivesaker også, for å føre turdagbok. I fjor skrev jeg hver dag, i år ble ikke det gjort fordi andre ting fikk oppmerksomhet, så da ble det skriving etter hukommelsen når vi kom hjem. Personlig tenker jeg at hvis turen var bra og jeg hadde det fint så ble den det fordi jeg prioriterte, der og da, de tingene jeg ville gjøre, ikke de tingene jeg planla jeg skulle gjøre når jeg satt hjemme i stuen før avreise. Noen ganger passer ikke turen til forventingene/tankene man hadde i forkant fordi man opplever ting som man ikke klarte å se for seg. Som f.eks i år da vi fant en nydelig liten dyp kulp i en liten foss hvor vi badet hver dag fordi det var så varmt, og det var jo nydelig, men det var umulig å se for seg det under planleggingen siden vi aldri hadde vært der vi dro på tur. Legg 5-10 planer for turen som kan gjøres, ikke må, og om du ender opp med å bruke mesteparten av tiden på 2 av dem og du har hatt det fint, ja da var jo det en god tur.

Fin dag på Hardangervidda.

Ja, men ikke i alle tenkelige situasjoner f.eks kraftig vind. Fungerer bra som solskjerming og virker å være veldig solid, den blir jo markedsført til å tåle å bli brukt som hengekøye... Angrer definitivt ikke på kjøpet. Jeg har også Ly og har brukt den i mange år. Jeg er engi i at den er litt stor til å bruke som ekstra tak/le til 2-3 manns telt, men den skal nok fungere greit til gruppetelt ol. Det den derimot er velegnet til er å lage en felles sitteplass for dem som reiser flere på tur, slik jeg har gjort siden 2012 med 4-6 personer i følget. I år var vi 5 og med bruk av padleårene satte vi den opp slik at vi fikk ly for vind og regn med plass til 3 personer i hver sin stol og liggeplass til 2 med sjakkbrett mellom. Du får også veldig god plass under den hvis man strekker opp en mønesnor mellom to trær, legger tarpen over på langs og plugger hjørnene i bakken, ev. bruker litt bardun for å få lufting. Med mine 197cm så der det den som blir med hvis jeg skal sove under tarp.

I disse tider når de fleste av oss har Norgesferie, frivillig eller ei, synes det som om «alle» skal til Loen, Rampestreken og andre instavennlige steder. Surnadal troner derfor ikke på toppen av destinasjonslista i Norge, men med den lille bygda som utgangspunkt kan man velge og vrake i fine fjellturer. Surnadal er tross alt Trollheimens bakgård. Vi tilbragte 3 døgn der og gikk 3 turer: 1) Ytre Sula (1318 moh). 2)Syltnebba (667 moh). 3) Svartvatnet (t/r) ved foten av Snota; Trollheimens dronning. Fine turer alle sammen i nydelig, varmt sommervær.

2 overnattinger ved Hallingskarvet. Fra kuling og lavt skydekke til sommer.

Jeg lagde dramkopp. 3 timer på tur. 0,5t hjemme. Siste finish.

En liten uke til med tørking nå så tror jeg at jeg kommer til å ta i bruk den nye kaffe koppen. Gjorde noen små kosmetiske oppgraderinger på den i dag. Ble kanskje litt over the top, men vi får se hvordan det blir seende ut etter litt bruk (mørkner) Tenkte jeg skulle ha litt viking preg over seg, men vi får se om jeg ikke gjør det på en annen måte neste gang. Mulig jeg bare gjør som på håndtaket... Her ble det brukt kaffe med greit resultat og en olje dråpe på toppen for å få kaffe'n til å trekke skikkelig inn i kuttene.