Vinnerliste

I blant kan det være fint med turer i nærområdet og Nordmarka på langs har jeg hatt i bakhodet en god stund. Mandag 9/8 gjør jeg i stand sekken som jeg pakker så lett som mulig. I alle fall innenfor mine grenser for komfort og det utstyret jeg har tilgjengelig. Sekken blir til slutt 9,8 kg. Da har jeg med mat for 3 dager. Den planlagte ruten er omtrent 50 km og følger blåstier gjennom hele Nordmarka, fra Grua og ned til Sognsvann. Siden sekken ble så lett, burde jo skoene stå i samme stil. Jeg går derfor bort i fra den opprinnelige planen om fjellstøvler med goretex og velger Scarpa Mojito som er noen lave enkle lærsko uten membran. Etter en times togtur nordover fra Oslo hopper jeg av på Grua og starter turen. Klokka er 15:00 og første etappe går langs stier opp til Mylladammen. En ganske begivenhetsløs etappe bortsett fra et møte med noen skogskuer. Det blir en pause ved Mylla der jeg hiver i meg snacks fra en stor pose med peanøtter og gullfisker. Min nye favorittblanding. Planen er å slå leir på toppen Kollern på 688 meter. I tillegg til drikkeflaske på 0,7 liter har jeg med en sammenbrettbar Platypus flaske som rommer 1 liter. Da kan jeg bare fylle opp i en bekk på vei opp og ikke være avhengig av å campe ved et vann. Stien fra Mylla og oppover blir etterhvert veldig blaut. En salig blanding av myr og hogstfelt. Jeg hopper og spretter fra stein til røtter for å holde skoene noenlunde tørre. Men fra Ålsjøen er det bare å gi opp: det våte terrenget blir enda våtere og fuktig blåbærlyng stryker seg kjærlig mot beina mine. Dette er nok ikke den mest trafikkerte blåstien i marka. De 2 siste kilometerne blir sure og seige gjennom fuktig og ugjennomtrengelig urskog. Jeg må innrømme at det ikke var dette jeg forestilte meg da jeg planla turen. Og endelig kommer jeg opp på Kollern. Jeg er søkkvåt fra knærne og ned, og lar alt det våte få slikke de siste solstrålene. Heldigvis er det åpent og fint på toppen med svaberg og fine små hyller til å sette opp teltet. Jeg sender en takknemlig tanke til telttur-helgenen som fikk overtalt meg til å ta med tørre sokker og crocs. Det blir suppe og knekkebrød med tubeost til kvelds. Ute blåser en kjølig vind og en hes sau breker i det fjerne. Neste dag blir nok bedre tenker jeg i det jeg sovner. Det blir den ikke. Selv om jeg har en liten gnist av håp om å gå skoene tørre denne dagen, så kveles denne gnisten i løpet av den første timen på stien. Jeg sikter meg inn på lunsj ved Katnosa og legger i vei. En forsterket reprise av søle og hogstfelt. Myr og tung skau. I det jeg passerer Roensetra er jeg like våt på føttene som dagen før. Nede ved Katnosa blir det varm lunsj. Med en perfekt timet godværsbyge. Da blir i det minste søla vasket av skoene som jeg har lagt ut til tørk. En times lunsjpause gjør godt for kropp og sjel. Det blir som å starte dagen på nytt. Jeg tenker å gjenta suksessen med å slå leir på en topp og har blinket meg ut Kikut som endestasjon denne dagen. Men først er det haugevis med myrer og våt skog som må forseres. Sandungen passeres. Og fra Sandungen og oppover setter Nordmarka inn alt det den har av våt skau. Det er nå jeg innser at disse skoene aldri kommer til å bli tørre. Tærne mine holder på å råtne bort. Men plutselig, mellom middagskollen og Askehøgda, vandrer jeg i et åpent, luftig og nydelig landskap. Åpne sva, gress og utsikt. Det var jo slik jeg drømte turen skulle være.... Jeg finner et fint sted nordøst på Kikut, et stykke unna stien der jeg slår opp teltet. Det blir frokost med nydelig utsikt, der jeg kan sitte og se ned på et lavt skydekke som siger oppover skogen og løser seg opp. Stien ned fra Kikut er god og tørr. Og videre sørover langs Østre Fyllingen blir det bare bedre og bedre. Stien følger svaberg, solen skinner og jeg kjenner for første gang på turen at jeg koser meg ordentlig. Når dette skiltet dukker opp er det ikke tvil om hvilken vei jeg velger: Det blir slaraffenlunsj ved Kobberhaugtjernet. Feite og glinsende øyenstikkere har flyveoppvisning foran meg og jeg klinker til med kakao attpå. Nå trenger jeg ikke spare på gassen lengre. Jeg tok med en boks der det var 66 gram igjen. Det gir et budsjett på 22 gram pr dag. Og det holder. Akkurat. Det er et herlig vær, og til og med skoene har begynt å tørke. Sokkene er helt tørre og kan nå faktisk stå av seg selv. Siste etappe gjenstår. Jeg tenker å gå mot Dølerudhøgda og så sørover mot Ullevålseter og ned til Sognsvann. Det er tydelig at jeg befinner meg i den siviliserte delen av marka, for her kloppes det over en lav sko. Det er variert og spennende skog, og plutselig kommer jeg inn i små eventyrlandskap. Blåstien fra Ullevålseter og ned til Sognsvann blir større og større jo lenger ned jeg kommer. Dette må være skogens E6. Klokka 15:36, tre dager etter start, kommer jeg inn på perrongen til Sognsvann T-banestasjon. En fantastisk avslutning på turen. Og skoene? Jo, de nesten helt tørre.

Første helga i juli er det meldt strålende vær. @TerjeH og jeg finner ut at bilen skal få stå og at vi skal prøve en nærtur fra A til B med buss som befordringsmiddel. En sein vår betyr at det er mye snø i fjellene og et par rutevarianter blir underkjent ut fra av vi verken har lyst å telte på snø eller krysse noe særlig med elver. Vi ender opp med å velge å gå fra Skittenelv til Kroken. Ikke spesielt langt, men ved å ta det med ro skal vi greie å få plass til to overnattinger. Fredag kl 16:30 står vi forventningsfulle på busstoppet og skal busse oss til Skittenelv Camping. Korona har gjort at det er så lenge siden vi tok buss at bare det i seg selv er en opplevelse. Bussbyttet går smertefritt og klokka 18 er vi klare til å gå innover Skittenelvdalen. (Dersom man har med bil er det stor parkeringsplass vis a vis campingplassen.) Skittenelvdalen er (i motsetning til den meir brukte Tønsvikdalen) utrolig vakker. Grusvei går rask over til skogsvei som går over til sti. Slak stigning gjennom åpen bjørkeskog gjør at man spiser høydemeter uten å legge merke til det. Etter ei lita kneik kommer man opp på en åpen mo der utsikten åpner seg mot Ringvassøya i vest. Bålring og strategisk plasserte sittesteiner tyder på at mange tar turen hit. Vi har allverdens med tid, så det passer godt med en pust i bakken. Etter 5,5 km kommer vi til Nordre Snyfjellvatn på ca 300 moh. Det har vært god sti heile veien med unntak over ei blautmyr. Et par steder endte vi nok opp på sauesti, men terrenget er enkelt og oversiktlig. Ved vatnet er det flere mulige leirplasser med bålring og vi velger den som vil gi oss litt skygge for midnattssola i løpet av natta. Vi ser av vegetasjonen at det ikke er veldig lenge siden snøen gikk. Nydelig kveld med lite insekter (som vi legger merke til), men Termacell og bålrøyk hjelper nok på. Fisken vaker i vatnet og vi kan angre på at det ikke blei med noen fiskestenger. Lørdags morgen blir det rolig egg- og bacon-frokost mens vi nyter finværet og skuler oppover bakken vi skal starte med. Dersom vi fortsetter i dalen videre til Nonsbu vil vi måtte krysse mye myr. I stedet skal vi opp nær elva til høyre i bildet og gå sørover (mot venstre) over Snyfjellet. Dette var dagens motbakke, men det blei varmt og godt i solsteiken. Vel oppe er det utsikt mot Nordre Snyfjellvatn foran Rundfjellet og Trollvassnova. Dalen til venstre går forbi Trollvassbu og ender på Snarbyeidet. Over Snyfjellet er det lett terreng. Etterhvert kommer vi inn på god sti siden fjellet var del av 10-på-topp i fjor. Utsikten mot Tromsdalstind viser at det var korrekt beslutning å ikke legge ruta om Skarvassbu. Det ville blitt mye snøkryssing. På veien passerer vi Nordre Holmevatn. Hamperokken stikker opp bakerst. Så kommer vi til Søre Holmevatn. Vi krysser DNT-stien i retning Nonsbu og tar en god lunsjpause i vannkanten. Tromsdalstind i midten. Vi kunne fulgt DNT-stiene til Nonsbu og videre til Blåkollkoia, men veit at vi da må krysse ei flomstor elv i tillegg til at det er en omvei. I stedet går vi i terrengt i retning Søre Snyfjellvatn. Litt kryssing av sommersnø må man da tåle. Ved Søre Snyfjellvatn møter vi to damer som hadde gått fra Snarbyeidet via Nonsbu. De elvene vi hadde sørget for å unngå hadde de vadet til midt på låret! De satt og koste seg ved vatnet og passet på ei fiskestang, selv om ingen av dem noensinne hadde fått noe her. Vi ser nå Rundfjellet fra sørsida. Vi går videre over kanten og følger et bekkefar ned til Tønsvikdalen. Det viser seg at der DNT-løypa lenger øst går gjennom alle tilgjengelige blautmyrer, er vårt stivalg både tørt og lettgått. Ikke langt fra der vi krysser vinterløypa finner vi oss en tørrmo og slår leir. 9,5 km og 330 høydemeter er en passelig koseetappe. Det er tydelig at mange har pause i området om vinteren. Et par hundre meter unna er det reine svinestien. Vi plukker med oss et fullt bærenett med søppel. Det er for tørt til at vi tør å tenne bål. I stedet blir det å rulle i lyngen og la humla suse! (Den puslete bjørkeskogen skyldes fleire år med lauvmakk.) Tur-radio er tingen! Etter nok ei god og varm natt er det på tide å gå heim de siste 9 km. Vi følger DNT-stien innover i dalen og krysser Tønsvikelva ved Blåkollkoia. I dag skal vi følge sti heile veien. Vi får litt stigning i dag også, men stien er lagt slakt oppover lia, så det merkes ikke. Godt merket, så det er vanskelig å gå seg bort. Vel oppe på 400 moh er det et goldt landskap som møter deg. Slik er heile platået bortover. Vi har ikke gått akkurat denne stien før, men den er godt merket og god og gå. Etterhvert møter vi fleire og fleire som er på søndagstur i retning Blåkollen (som er med i årets Ti-på-topp). Endelig dukker Tromsøya opp. Vi ser huset vårt! Kvaløyfjellene i bakgrunnen. Man skjønner hvorfor Store Blåmann også kalles «Karl-Johans nese». Når vi nærmer oss Kroken er den siste delen den mest uhensiktsmessige DNT-stien vi har vært borti. 250 bratte høydemeter rett ned (ev. opp) uten en eineste sving. Vi blir enige om å aldri ta denne ruta opp på fjellet! Mens vi venter på bussen heim er det akkurat tid til en brus og is på kiosken på Krokensenteret. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur! Ruta vi gikk. Kan nok fint gjennomføres som en dryg dagstur. Vi merket ikke mye til insekter underveis. Men de var nok der. Etterhvert kom den søte kløen og jeg oppdaget at jeg hadde minst 30 stikk rundt hver ankel. Og selvbeherskelse på linje med en 4-åring når det gjelder å klø. Gubben hadde det ikke stort bedre. Han hadde gått i Fjellräven-shorts med lufting på lårene og endte opp som kjøttkake fra hofte til kne. - Hvem husker på å spraye myggmiddel inni buksa?

Tok med meg tarpen på tur i dag for å teste litt. Satte den opp som "gunyah" men brukte ei slags mønesnor/tverrline istedenfor to stokker/staver som vist i den videoen over. Med litt øvelse og med bardunder festet i de rette hempene tar det ikke mange minuttene å få opp en slik. Tarpen er 3x3m. La ut et zlite-underlag for gi litt inntrykk av størrelsen. Sekken er en Bergans Helium 55. Mao, det er godt med plass. Om været er utrygt går det an å flytte hjørnet nærmest til venstre enda lenger til venstre for så å senke taket for å gi bedre dekning og mindre vindfang. "Snuten" kan også senkes ved å bruke kortere bardun. Og motsatt; om man flytter hjørnet nærmere der ryggsekken står går det å heve taket mer på bekostning av dekningen. Veldig fleksibelt. Ganske bra dybde på innretningen som det er. Det er en fordel å løfte taket litt i bakkant. Det øker romfølelsen betraktelig. Prøvde også en variant med å legge "snuten" over tverrlina. Gir litt mer høyde og litt mindresidedekning, men den varianten funker helt fint. Fin og fleksibelt oppsett som bør funke bra så lenge det ikke blåser for mye fra feil kant - mest sårbar for vind inn fra høyre på siste bilde. God liggeplass til meg på 194cm.

Hei Folkens. Da var det dags for vår første langtur. Løypa går fra Finse, Dyranut, Sandhaug, Raudhellern, Mårbu, Imingfjell, Lufsjå, Daggrø, Øvre Fjellstul, Sigridsbu, Selsli, Kongsberg, Hokksund og til slutt Drammen. Sekken er pakka, hovedsakelig med havregryn og real og ligger på rundt 17 kilo alt inkludert, per hue. Det blir telt og enkle løsninger, skulle noe gå skeis så har vi alltid muligheten til å stoppe innom hytter. Turen er estimert til 28 mil og planen er å gå gjennomsnittlig 2mil + hver dag, og bruke 13 dager, og en hviledag på en privat hytte på Veggli (depot for resten av turen). Samt sette på turboen litt før Kongsberg og hente inn kilometere på de siste dagene. Kroppene er i form og har blitt testet på en 6 dagers tur med lignende men mye brattere etapper. Aurlansdalen ble gjennomført tidligere i år så vi har litt erfaring fra nord vidda. Når det er sagt så er vi selvfølgelig førstereis på en sånn type tur (lengde). Hva slags uforventede problemer kan vi støte på som vi ikke har tenkt på? Så vidt jeg vet skal de fleste bruer fortsatt være satt ut og denne ruten går for det meste på sti, med lite myr, er det noen som kan bekrefte dette? Hvordan er myggforholdene der nå? Vi reiser Fredag 27.08 og planlegger å være hjemme Torsdag 10.09 på ettermiddagen. Alle tips, forslag og eventuelle erfaringer taes gjerne imot og vil settes stor pris på. Gleder meg til tur Hvis noen har spørsmål eller interesse av mer spesifikke detaljer rundt turen / hva vi har planlagt så er det bare å spørre i vei.

I går følte jeg behovet for å oppsøke Askehøgda igjen (som jeg feilaktig har kalt Sandungskollen i tidligere poster). Det er over tre år siden sist jeg var der, og da var det så varmt at jeg måtte varme opp mat ved et uttørket lite myrparti like nedenfor. Men jeg husker også at det var en de roligste nettene jeg har opplevd i telt. Ikke én lyd forstyrret nattesøvnen. Jeg brukte litt over en time med elsykkelen fra Løren til oppstigningen fra stien ved Østre Fyllingen. Da jeg ankom Kikuttoppen fikk jeg lyst til å undersøke kollen på motsatt side. Like etter at man runder berget med stempling/skilt, er teltplassen til høyre. Det går en umerket sti dit. Teltplassen er passe stort til et enmannstelt, og man får fantastisk utsikt. Så om man ikke ønsker å gå til Askehøgda er dette et veldig bra alternativ.

To netter langs østgrensa av Øyerfjellet for å se på to tjern som ikke er besøkt tidligere. Det første var nok fisketomt som antatt pga dybden, men rikt på marflo. I vann nummer to hørte jeg dem vake fra soveposen når det mørknet, men jaggu var det godt å bare bli liggende også ..

I fare for å dra avsporingen i Y-teltplugg-tråden enda lenger, så starter jeg eget emne her, siden det er et litt gøy tema. Hva leser dere på tur? _Får_ dere lest på tur? Jeg tar kun med lesestoff i form av en liten bok eller Kindle Paperwhite om jeg er alene på tur. Om jeg er med andre vet jeg med sikkerhet at det aldri blir tid eller lyst til å lese. Selv alene på tur kan det fort bli vanskelig å finne tid og roen til å lese ordentlig konsentrert, selv med ellers få gjøremål for dagen. På tur i Jotunheimen/Utladalen rundt i sommer hadde jeg hatt to tunge dagsmarsjer dagene før og bestemte meg for å dele opp det siste stykket på returen og dermed ha mer tid i camp. Jeg tror ikke jeg finner en like god lese-ro som jeg fant den ettermiddagen/kvelden litt nedenfor toppen av Friken. Knallvær (men ikke for varmt), tørt og mykt i lyngen, ingen mygg, og en god bok. Der ble jeg sittende å lese i kanskje 5-6 timer før jeg fant veien inn i teltet. Det blir definitivt flere turer fremover hvor det er mindre fokus på å gå langt, men heller gå kort og ha god tid til å lese og slappe av 👌 Det går mye i fiksjon alá Fantasy og Sci-Fi her. For tiden er det mye Brandon Sanderson (Skyward, Starsight, Rythm of War) og Mark Lawrence (Impossible Times serien m.m.) Utsiktsbilder fra nevnte leseplass:

Grei skuring når dere har litt gåing i beina fra før. Jeg ville nok sett etter variasjon i havregrynene. Litt smak blir ekstra godt omtrent halvveis. Turboen melder seg nok lenge før Kongsberg, nok en grunn til å bruke telt. Imingdalen har jeg gått tre ganger og mest vellykket så langt var å gå opp langs Nutebekken og gå høyt i fjellet. Vikbuhallet er overgrodd med vierkjerr og stien som merket går på vei - som kan være fint med mindre føttene allerede er litt møre. Om dere sikter på Solhøgde, så dukker slepa opp i de traktene. Eventuelt, men der har jeg ennå ikke gått, ta en sørlig sving i retning Gavlen. Enten gå inn på slepa fra nordsiden eller gå sørover til dere er på høyde med Småroi. Her er det ikke så bratt og i følge kartet skal det være en sti i området. Den nordlige ruten har en sti som går parallelt med veien - vel, den er bare delvis på kartet og det er antagelig en sauesti, men den slår tramping på asfalt i hurtig trafikk. Jeg tror denne lange, rette veistrekningen er et sted hvor folk liker å teste motoren. Rett før Daggrø er det vått, myrete og gjørmete, ikke minst fordi trafikken er høy mellom hytta og veien. Mellom Daggrø og Øvre Fjellstul er det ett parti rett før Rjupetjønn hvor det kan være våt myr til knes og stien har vært litt uklar der. Siste par kilometrene mot Eriksbu utmerker seg med våte knutepunkter i stien. Jeg synes Bolkesjø er ille navigasjonsmessig med masse valg på lite område, men sikt på det tidligere hotellet og fortsett forbi fabrikken, så går det greit. Fristet til å rekke opp hånden og tilby mine (gratis) tjenester som turguide, men tror ikke at dere trenger dem og timeplanen er dessverre på en mellomstasjon. Ellers vanskelig å vite hva dere ikke har tenkt på - tankeleserboksen er i ustand her.

Takk for innspill på mine spørsmål. Det ser ut til at jeg bruker snella videre, da med ny sene. Tror nok jeg fortsetter med mono sene da jeg er vant til denne. Men stanga blir ny og jeg går nok for ei shimano stc.

Tenker det er her..... Teltet der 10/8

NPL...... Ja, den var ikke dum å smykke seg med... 😁

Fin rapport og mye bra bilder! Svært inspirerende; jeg er nå et par togbiletter og et etisk sidesprang unna å kunne si at jeg har gått NPL

Blir vel raskt 11 500 tenker jeg. Men bare forestill deg blikket til andre fjellfolk når de går forbi dette..... 🏕️

Hva med en shimano BeastMaster 240 -270 cm som også Fenrisfrøya anbefalte. Slukvekt 3 - 14 gr. 5delt. Jeg har to stenger av denne typen med litt forskjellig lengde og er veldig godt fornøyd med disse. Jeg har også en lettspinn stang fra Vangen og en gammel glassfiberstang fra Tjøsthem, nå Comrod, som fremdeles blir brukt fra tid til annen, men det er stengene fra Shimano som er førstevalget. Jeg hadde en gang en Kinetic Discovery 6´6" 2-12 gr. sluk, men den anbefaler jeg ikke. Den knakk i tuppen flere ganger. Fikk ny stang, men den var like elendig. Snelle så har jeg flere, men en Mitchell Avocet 500 eller tilsvarende fra f.eks. Shimano skulle nok passe bra. Snøre så bruker jeg FireLine Exceed 0.15 mm. Den skal tåle 7. 9 kilo, noe som burde holde i de fleste fjellvann.

Stang ; shimano stc 240-270. Ca 1300kr. Hva slags snelle har du? Ikke sikkert du trenger ny. Kanskje bare smøres opp og seneskifte til 0,18mm-0,20 mm.

Det var nok din turrapport som inspirerte meg til å legge ut denne. Selv vi som bor her trengs å minnes på om de mulighetene vi har rett fra yttertrappa.

Ser ikke ut som det er plass til dobbelt stangsett http://www.trekkertent.com/home/content/25-saor-instructions

Inspirerende turrapport. Jeg har inntrykk av at stiene i gamledager oftere gikk i tørrere lende en de gjør i dag. Folk som gikk mye i skogen visste nøyaktig hvor de skulle legge stier. Veldig ofte fulgte de åsryggene. Men de gikk nok ikke i joggesko. 😄

Har vurdert Unna en stund nå, men dette ser ut som et spennende alternativ. Selv med 10 mm stenger må det jo ligge godt under Unna i vekt.

Har fått tilbakemelding fra Trekkertent på et par forspørsler jeg hadde til de " The Saor tent has a mostly solid fabric inner tent, the door side has a mesh window on the top half. It is possible to change the amount of solid fabric and mesh though. There is a very large vent at the front of the tent, the flysheet door can be dropped down from the top using 2 way zips to give a large opening behind the storm panel. The poles as standard are 8.8mm Easton Aluminium, these are short section poles, about 34cm long, so easy to pack. Some people request 10mm poles, there is no extra cost for these. The guylines are placed similarly to the Unna. There are 2 tie outs connected to guylines on each of the 4 corners of the poles, 2 on the front panel and 2 on the rear panel, as well as the 4 corners of the flysheet, so 16 tie outs in total. The tent was inspired by the Unna. I think the wind performance of the Saor could be better though, the dcf fabric stays tight, not going slack with changes in humidity and temperature, as the silnylon can, so there is less strain on the poles as they work together with the dcf fabric well." Og " We use a silpoly fabric for the floor, this has a silicone coating on the outside and a PU coating on the inside, so it is not slippery and it has a waterproof rating of 4000mm. DCF is a very strong and waterproof fabric, but it is not good with abrasion. To use it as a floor material it really requires a thicker grade, 1.0 oz preferably, this costs a lot more than the silpoly for very little weight saving. A customer did hike and ski the length of the Norwegian mountains in winter using one of our 0.8 oz dcf tents, it was the Phreeranger though. We added snow valances and made some other minor modifications, it is not a free standing tent like the Saor but it did work well. "

Produktet er en plastkarabin med en taustump som festes på lina med en prusik/klemknute. Taustumpen må være litt tynnere enn lina for at det skal fungere.

I myggsesongen bruker jeg telt eller tarp og myggtelt. Hunden (norsk buhund) er med inn i innertelt eller myggteltet. Bruker helst hengekøye i skogsterreng når myggsesongen er over, og da sover hunden i bånd under køya. Selv om hunden sover inne hos meg i teltet har jeg et ca. fire meter tau fra et tre utenfor og inn til åpningen av innerteltet og en liten åpning til ham ut, slik at jeg kan koble hunden til det dersom han må ut en tur i løpet av natta. Som regel kommer han tilbake inn etterpå, men velger han å finne seg en plass der ute i stedet fungerer det også fint. Surrer han seg fast sier han fra om at han har gått seg "surrefast", Da må matmor ut og hjelpe. 😉

Jeg vurderer å kjøpe et at de billigste teltene på finn.no og klippe til... Min gamle mor må muligens frem med symaskina si igjen. 😉

Ja, det er sant. Bestilte Superlight 4 camp med 25% for noen dager siden og den skal komme på mandag, så da finner jeg nok fort ut om det ikke er posen for meg.