Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 21. aug. 2021 i alle områder
-
I blant kan det være fint med turer i nærområdet og Nordmarka på langs har jeg hatt i bakhodet en god stund. Mandag 9/8 gjør jeg i stand sekken som jeg pakker så lett som mulig. I alle fall innenfor mine grenser for komfort og det utstyret jeg har tilgjengelig. Sekken blir til slutt 9,8 kg. Da har jeg med mat for 3 dager. Den planlagte ruten er omtrent 50 km og følger blåstier gjennom hele Nordmarka, fra Grua og ned til Sognsvann. Siden sekken ble så lett, burde jo skoene stå i samme stil. Jeg går derfor bort i fra den opprinnelige planen om fjellstøvler med goretex og velger Scarpa Mojito som er noen lave enkle lærsko uten membran. Etter en times togtur nordover fra Oslo hopper jeg av på Grua og starter turen. Klokka er 15:00 og første etappe går langs stier opp til Mylladammen. En ganske begivenhetsløs etappe bortsett fra et møte med noen skogskuer. Det blir en pause ved Mylla der jeg hiver i meg snacks fra en stor pose med peanøtter og gullfisker. Min nye favorittblanding. Planen er å slå leir på toppen Kollern på 688 meter. I tillegg til drikkeflaske på 0,7 liter har jeg med en sammenbrettbar Platypus flaske som rommer 1 liter. Da kan jeg bare fylle opp i en bekk på vei opp og ikke være avhengig av å campe ved et vann. Stien fra Mylla og oppover blir etterhvert veldig blaut. En salig blanding av myr og hogstfelt. Jeg hopper og spretter fra stein til røtter for å holde skoene noenlunde tørre. Men fra Ålsjøen er det bare å gi opp: det våte terrenget blir enda våtere og fuktig blåbærlyng stryker seg kjærlig mot beina mine. Dette er nok ikke den mest trafikkerte blåstien i marka. De 2 siste kilometerne blir sure og seige gjennom fuktig og ugjennomtrengelig urskog. Jeg må innrømme at det ikke var dette jeg forestilte meg da jeg planla turen. Og endelig kommer jeg opp på Kollern. Jeg er søkkvåt fra knærne og ned, og lar alt det våte få slikke de siste solstrålene. Heldigvis er det åpent og fint på toppen med svaberg og fine små hyller til å sette opp teltet. Jeg sender en takknemlig tanke til telttur-helgenen som fikk overtalt meg til å ta med tørre sokker og crocs. Det blir suppe og knekkebrød med tubeost til kvelds. Ute blåser en kjølig vind og en hes sau breker i det fjerne. Neste dag blir nok bedre tenker jeg i det jeg sovner. Det blir den ikke. Selv om jeg har en liten gnist av håp om å gå skoene tørre denne dagen, så kveles denne gnisten i løpet av den første timen på stien. Jeg sikter meg inn på lunsj ved Katnosa og legger i vei. En forsterket reprise av søle og hogstfelt. Myr og tung skau. I det jeg passerer Roensetra er jeg like våt på føttene som dagen før. Nede ved Katnosa blir det varm lunsj. Med en perfekt timet godværsbyge. Da blir i det minste søla vasket av skoene som jeg har lagt ut til tørk. En times lunsjpause gjør godt for kropp og sjel. Det blir som å starte dagen på nytt. Jeg tenker å gjenta suksessen med å slå leir på en topp og har blinket meg ut Kikut som endestasjon denne dagen. Men først er det haugevis med myrer og våt skog som må forseres. Sandungen passeres. Og fra Sandungen og oppover setter Nordmarka inn alt det den har av våt skau. Det er nå jeg innser at disse skoene aldri kommer til å bli tørre. Tærne mine holder på å råtne bort. Men plutselig, mellom middagskollen og Askehøgda, vandrer jeg i et åpent, luftig og nydelig landskap. Åpne sva, gress og utsikt. Det var jo slik jeg drømte turen skulle være.... Jeg finner et fint sted nordøst på Kikut, et stykke unna stien der jeg slår opp teltet. Det blir frokost med nydelig utsikt, der jeg kan sitte og se ned på et lavt skydekke som siger oppover skogen og løser seg opp. Stien ned fra Kikut er god og tørr. Og videre sørover langs Østre Fyllingen blir det bare bedre og bedre. Stien følger svaberg, solen skinner og jeg kjenner for første gang på turen at jeg koser meg ordentlig. Når dette skiltet dukker opp er det ikke tvil om hvilken vei jeg velger: Det blir slaraffenlunsj ved Kobberhaugtjernet. Feite og glinsende øyenstikkere har flyveoppvisning foran meg og jeg klinker til med kakao attpå. Nå trenger jeg ikke spare på gassen lengre. Jeg tok med en boks der det var 66 gram igjen. Det gir et budsjett på 22 gram pr dag. Og det holder. Akkurat. Det er et herlig vær, og til og med skoene har begynt å tørke. Sokkene er helt tørre og kan nå faktisk stå av seg selv. Siste etappe gjenstår. Jeg tenker å gå mot Dølerudhøgda og så sørover mot Ullevålseter og ned til Sognsvann. Det er tydelig at jeg befinner meg i den siviliserte delen av marka, for her kloppes det over en lav sko. Det er variert og spennende skog, og plutselig kommer jeg inn i små eventyrlandskap. Blåstien fra Ullevålseter og ned til Sognsvann blir større og større jo lenger ned jeg kommer. Dette må være skogens E6. Klokka 15:36, tre dager etter start, kommer jeg inn på perrongen til Sognsvann T-banestasjon. En fantastisk avslutning på turen. Og skoene? Jo, de nesten helt tørre.14 poeng
-
Første helga i juli er det meldt strålende vær. @TerjeH og jeg finner ut at bilen skal få stå og at vi skal prøve en nærtur fra A til B med buss som befordringsmiddel. En sein vår betyr at det er mye snø i fjellene og et par rutevarianter blir underkjent ut fra av vi verken har lyst å telte på snø eller krysse noe særlig med elver. Vi ender opp med å velge å gå fra Skittenelv til Kroken. Ikke spesielt langt, men ved å ta det med ro skal vi greie å få plass til to overnattinger. Fredag kl 16:30 står vi forventningsfulle på busstoppet og skal busse oss til Skittenelv Camping. Korona har gjort at det er så lenge siden vi tok buss at bare det i seg selv er en opplevelse. Bussbyttet går smertefritt og klokka 18 er vi klare til å gå innover Skittenelvdalen. (Dersom man har med bil er det stor parkeringsplass vis a vis campingplassen.) Skittenelvdalen er (i motsetning til den meir brukte Tønsvikdalen) utrolig vakker. Grusvei går rask over til skogsvei som går over til sti. Slak stigning gjennom åpen bjørkeskog gjør at man spiser høydemeter uten å legge merke til det. Etter ei lita kneik kommer man opp på en åpen mo der utsikten åpner seg mot Ringvassøya i vest. Bålring og strategisk plasserte sittesteiner tyder på at mange tar turen hit. Vi har allverdens med tid, så det passer godt med en pust i bakken. Etter 5,5 km kommer vi til Nordre Snyfjellvatn på ca 300 moh. Det har vært god sti heile veien med unntak over ei blautmyr. Et par steder endte vi nok opp på sauesti, men terrenget er enkelt og oversiktlig. Ved vatnet er det flere mulige leirplasser med bålring og vi velger den som vil gi oss litt skygge for midnattssola i løpet av natta. Vi ser av vegetasjonen at det ikke er veldig lenge siden snøen gikk. Nydelig kveld med lite insekter (som vi legger merke til), men Termacell og bålrøyk hjelper nok på. Fisken vaker i vatnet og vi kan angre på at det ikke blei med noen fiskestenger. Lørdags morgen blir det rolig egg- og bacon-frokost mens vi nyter finværet og skuler oppover bakken vi skal starte med. Dersom vi fortsetter i dalen videre til Nonsbu vil vi måtte krysse mye myr. I stedet skal vi opp nær elva til høyre i bildet og gå sørover (mot venstre) over Snyfjellet. Dette var dagens motbakke, men det blei varmt og godt i solsteiken. Vel oppe er det utsikt mot Nordre Snyfjellvatn foran Rundfjellet og Trollvassnova. Dalen til venstre går forbi Trollvassbu og ender på Snarbyeidet. Over Snyfjellet er det lett terreng. Etterhvert kommer vi inn på god sti siden fjellet var del av 10-på-topp i fjor. Utsikten mot Tromsdalstind viser at det var korrekt beslutning å ikke legge ruta om Skarvassbu. Det ville blitt mye snøkryssing. På veien passerer vi Nordre Holmevatn. Hamperokken stikker opp bakerst. Så kommer vi til Søre Holmevatn. Vi krysser DNT-stien i retning Nonsbu og tar en god lunsjpause i vannkanten. Tromsdalstind i midten. Vi kunne fulgt DNT-stiene til Nonsbu og videre til Blåkollkoia, men veit at vi da må krysse ei flomstor elv i tillegg til at det er en omvei. I stedet går vi i terrengt i retning Søre Snyfjellvatn. Litt kryssing av sommersnø må man da tåle. Ved Søre Snyfjellvatn møter vi to damer som hadde gått fra Snarbyeidet via Nonsbu. De elvene vi hadde sørget for å unngå hadde de vadet til midt på låret! De satt og koste seg ved vatnet og passet på ei fiskestang, selv om ingen av dem noensinne hadde fått noe her. Vi ser nå Rundfjellet fra sørsida. Vi går videre over kanten og følger et bekkefar ned til Tønsvikdalen. Det viser seg at der DNT-løypa lenger øst går gjennom alle tilgjengelige blautmyrer, er vårt stivalg både tørt og lettgått. Ikke langt fra der vi krysser vinterløypa finner vi oss en tørrmo og slår leir. 9,5 km og 330 høydemeter er en passelig koseetappe. Det er tydelig at mange har pause i området om vinteren. Et par hundre meter unna er det reine svinestien. Vi plukker med oss et fullt bærenett med søppel. Det er for tørt til at vi tør å tenne bål. I stedet blir det å rulle i lyngen og la humla suse! (Den puslete bjørkeskogen skyldes fleire år med lauvmakk.) Tur-radio er tingen! Etter nok ei god og varm natt er det på tide å gå heim de siste 9 km. Vi følger DNT-stien innover i dalen og krysser Tønsvikelva ved Blåkollkoia. I dag skal vi følge sti heile veien. Vi får litt stigning i dag også, men stien er lagt slakt oppover lia, så det merkes ikke. Godt merket, så det er vanskelig å gå seg bort. Vel oppe på 400 moh er det et goldt landskap som møter deg. Slik er heile platået bortover. Vi har ikke gått akkurat denne stien før, men den er godt merket og god og gå. Etterhvert møter vi fleire og fleire som er på søndagstur i retning Blåkollen (som er med i årets Ti-på-topp). Endelig dukker Tromsøya opp. Vi ser huset vårt! Kvaløyfjellene i bakgrunnen. Man skjønner hvorfor Store Blåmann også kalles «Karl-Johans nese». Når vi nærmer oss Kroken er den siste delen den mest uhensiktsmessige DNT-stien vi har vært borti. 250 bratte høydemeter rett ned (ev. opp) uten en eineste sving. Vi blir enige om å aldri ta denne ruta opp på fjellet! Mens vi venter på bussen heim er det akkurat tid til en brus og is på kiosken på Krokensenteret. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur! Ruta vi gikk. Kan nok fint gjennomføres som en dryg dagstur. Vi merket ikke mye til insekter underveis. Men de var nok der. Etterhvert kom den søte kløen og jeg oppdaget at jeg hadde minst 30 stikk rundt hver ankel. Og selvbeherskelse på linje med en 4-åring når det gjelder å klø. Gubben hadde det ikke stort bedre. Han hadde gått i Fjellräven-shorts med lufting på lårene og endte opp som kjøttkake fra hofte til kne. - Hvem husker på å spraye myggmiddel inni buksa?6 poeng
-
Østvidda for ett par uker siden. Rett nord for Skytterbuhovda dette. Det bugnet med modne fine molter. Været var perfekt og teltliv en fornøyelse. Edit. Jeg tenkte jeg skulle dele ett bilde av Skyttarbu, der vi tilbrakte ei natt på noen forferdelig brisker. Aldri mer sove der. Vi kommer nok til å besøke bua igjen, men da setter jeg heller opp ett telt utenfor og bruker det som soverom.2 poeng
-
I fare for å dra avsporingen i Y-teltplugg-tråden enda lenger, så starter jeg eget emne her, siden det er et litt gøy tema. Hva leser dere på tur? _Får_ dere lest på tur? Jeg tar kun med lesestoff i form av en liten bok eller Kindle Paperwhite om jeg er alene på tur. Om jeg er med andre vet jeg med sikkerhet at det aldri blir tid eller lyst til å lese. Selv alene på tur kan det fort bli vanskelig å finne tid og roen til å lese ordentlig konsentrert, selv med ellers få gjøremål for dagen. På tur i Jotunheimen/Utladalen rundt i sommer hadde jeg hatt to tunge dagsmarsjer dagene før og bestemte meg for å dele opp det siste stykket på returen og dermed ha mer tid i camp. Jeg tror ikke jeg finner en like god lese-ro som jeg fant den ettermiddagen/kvelden litt nedenfor toppen av Friken. Knallvær (men ikke for varmt), tørt og mykt i lyngen, ingen mygg, og en god bok. Der ble jeg sittende å lese i kanskje 5-6 timer før jeg fant veien inn i teltet. Det blir definitivt flere turer fremover hvor det er mindre fokus på å gå langt, men heller gå kort og ha god tid til å lese og slappe av 👌 Det går mye i fiksjon alá Fantasy og Sci-Fi her. For tiden er det mye Brandon Sanderson (Skyward, Starsight, Rythm of War) og Mark Lawrence (Impossible Times serien m.m.) Utsiktsbilder fra nevnte leseplass:1 poeng
-
Det så ut som en kjempefin tur! Ikke mange bilder fra dette området på forumet så det er bra at det skrives og mimres1 poeng
-
Har akkurat fått et par Kvist v2 i hus, og de er som du sier større i størrelsen enn v1. For meg er v1 i str 47 såvidt store nok, mens v2 i 47 har god plass til å vifte med tærne. De er fortsatt ikke større enn at de sitter behagelig på føttene, så tror det skal gå bra. Greit å ha plass til tjukkere sokker, også. Får se om jeg får tatt noen prøveturer i løpet av uka, men førsteinntrykket er godt.1 poeng
-
Har fått tilbakemelding fra Trekkertent på et par forspørsler jeg hadde til de " The Saor tent has a mostly solid fabric inner tent, the door side has a mesh window on the top half. It is possible to change the amount of solid fabric and mesh though. There is a very large vent at the front of the tent, the flysheet door can be dropped down from the top using 2 way zips to give a large opening behind the storm panel. The poles as standard are 8.8mm Easton Aluminium, these are short section poles, about 34cm long, so easy to pack. Some people request 10mm poles, there is no extra cost for these. The guylines are placed similarly to the Unna. There are 2 tie outs connected to guylines on each of the 4 corners of the poles, 2 on the front panel and 2 on the rear panel, as well as the 4 corners of the flysheet, so 16 tie outs in total. The tent was inspired by the Unna. I think the wind performance of the Saor could be better though, the dcf fabric stays tight, not going slack with changes in humidity and temperature, as the silnylon can, so there is less strain on the poles as they work together with the dcf fabric well." Og " We use a silpoly fabric for the floor, this has a silicone coating on the outside and a PU coating on the inside, so it is not slippery and it has a waterproof rating of 4000mm. DCF is a very strong and waterproof fabric, but it is not good with abrasion. To use it as a floor material it really requires a thicker grade, 1.0 oz preferably, this costs a lot more than the silpoly for very little weight saving. A customer did hike and ski the length of the Norwegian mountains in winter using one of our 0.8 oz dcf tents, it was the Phreeranger though. We added snow valances and made some other minor modifications, it is not a free standing tent like the Saor but it did work well. "1 poeng
-
Jeg har brukt presenningsklemmer fra biltema for å holde underquilt inntil undersiden av køyanår underquilten ikke vil. https://www.biltema.no/fritid/hage/presenninger/presenningsklemmer-4-stk-20000184791 poeng
-
Er det bare meg som er sær når jeg mener NPL står for Norge på langs og dermed uansett ikke skal inneholde noen grensekryssninger?1 poeng
-
En kortere dugnad enn planlagt. En god del av arbeidet på Turistforeningens hytter blir gjort på dugnad. For egen del blir det noe jobbing på Blåfjellenden, men det hender jeg også er med på å jobbe på andre hytter. Egil ville gjerne ha meg med til Sandsa. Han holdt på med å ordne ytterveggen etter at det i noen år hadde kommet vann inn i veggen fra vaskerommet. Det er ikke kjekt å jobbe med tungt utstyr alene langt fra folk, og selv om jeg ikke er spesielt god med sag og elektrisk verktøy, er jeg flink til å se på at andre jobber. Og det hende at fire hender, er nødvendig for å få ting på plass. Nå har jeg vært på Sandsa et par ganger før, men det ville passe bra å besøke hytta en gang til. Ikke minst siden Egil da ville være med til Blåfjellenden for å ordne lyset på annekset. Sandsa er en svær og ruvende hytte. Den ble tegnet av arkitekt Henrik Nissen d.y. Sønn av en kjent arkitekt og han har selv tegnet en del av de mest kjente turisthyttene i Norge. Som for eksempel Gjendesheim, Glitterheim, Nøstedalsseter og Skogadalsbøen. Sandsa er antakelig den turistforeningshytta fra den tiden (før 1940) som er minst endret og som fremstår i sin opprinnelige form. Så avgjort verdt å få med seg. Hytta er en del av Turistforeningenes historie. I dag litt mørk og trist, med mange rom, over 40 sengeplasser, og både stue og peisestue, - og få gjester. Vi var alene på hytta de dagene vi jobbet der. Det var meningen å holde på i flere dager, men alt andre dagen var det meste av arbeidet utført. Med god hjelp av Bjarne, fikk Egil gjort det han hadde tenkt å gjøre og vi kunne avslutte tidligere en planlagt. Selv om det ikke var nødvendig å gå til hytta, vi hadde båt på vannet, så ble det likevel en god del bæring av utstyr fra båten og opp til hytta. I tillegg skulle jo en del tilbake til bilen. Nå var det jobbingen som fikk svetten fram. Blanding av betong i trillebør er slitsomt, og krever energi. Jeg klarte å bli svett disse dagene også. Med stor hytte og mange rom, tar det også tid å vaske gulv. Støv fra riving og betongstøv er vanskelig å bli kvitt. Etter å ha skiftet vann tre ganger var gulvet i gang og skut sånn noen rent. Nå ble det også tid til å snakke med de andre. Egil har jeg jobbet med noen gange. Ganske mange, men Bjørn har jeg antakelig bare truffet en gang før. Vi fant for ut at vi hadde mange felles kjente, og det ble en hyggelig stund med utveksle historier og opplysninger oss i mellom. Med nærmes sol og sommer da vi kom inn, ble det litt kaldere, og høststemning da vi dro. Det regnet litt på formiddagen. Vinden tok seg opp og temperaturen var ned mot ti grader. Høstlig, med andre ord. Det er kjekt å bli tidlig ferdig, men med godvær i sikte, hadde det også passet å gå videre – for eksempel til Stranddalen.1 poeng
-
Hadde det vært meg som så den annonsen hadde jeg slått til på flekken og så sedt teltet til gjengen i utigjen.no/Barents outdoor for oppussing. Regner med man kunne fått et rimelig bra telt på den måten.1 poeng
-
Gjennomført tur! Ikke noe problem å krysse de nevnte elvene sist uke. Verst var Storskavelbekken, mest for at den var stri og mye stein å balansere på. Biseggelva ble krysset helt oppe ved utoset på Søre Bisseggvatnet, som nevnt av @graham. Generelt lite vann i bekker og elver. Å nesten like mye folk som rein å se......1 poeng
-
Jeg og en kompis gikk Norge på tvers i fjor sommer, en helt utrolig bra tur. 26 dager, 670 km. Vi både gikk og padlet packraft. Vi gikk da fra riksgrensen til Sverige, og kom ut med Hellesøy like nord for Bergen. Altså hvor Norge er på sitt bredeste. Det var en fantastisk tur som absolutt anbefales, så om noen ønsker råd eller tips så er det bare å spørre 😊😊😊 La ut en liten film fra turen på YouTube om noen ønsker å sjekke den ut.1 poeng
-
Jeg har svært dårlig erfaring med å ha hund i yttertelt sommertid, ettersom jeg har sett hvordan hundene mine bli spist opp av knott og mygg. Jeg mener det er mangel på dyrevelferd å la de ligge i fortelt pga dette. Bikkja mi måtte få kortison etter denne hendelsen. Ikke fortelt, vær så snill. En gang jeg lå på Skaugen, ble bikkja spist opp av pissmaur.1 poeng
-
Jeg har lurt på å ta en tur opp i Trillemarka en stund, og fikk noen tips av blant annet @Sovjetunionen her inne om noen innfallsporter som kunne være aktuelle. Jeg har sett hun, Bodil og noen andre turjenter fra instagram hygge seg her oppe i Chillemarka som de så fint kalte det Jeg forhørte meg med et par av mine gode eventyrere om dette kunne være noe de ville være med på og villmarksblodet deres begynte å bruse umiddelbart. Kalenderen ble krysset av og en enkel plan ble lagt. Avreisedag kommer og vi kjører på til vi er vel fremme ved Grøset hvor vi parkerer. I det vi forlater kjøretøyets herlige luftkondisjonering får vi kjenne på hetebølgen som har herjet store deler av Norge de siste ukene. Den skal vedvare melder de vise om, så vi må være beredt på mye svette under bevegelse og passe på å smøre inn legemet med solkrem samt fylle på med vann regelmessig. "Dæven det steiker da" sier Simen mens han kikker på motbakken vi snart skal begi oss ut på. For det steker godt under solen idag, og vi skal ha en transportetappe med tunge sekker på i flere hundre høydemeter som skal klatres på en relativt kort avstand før vi kommer til der det jevner seg ut. Vi har siktet oss inn på en leirplass der oppe i skogen ved noen vann som ligger tett inntil hverandre. Simen nyter urskogens ro Etter en stund med tråkking oppover på både brede og smale stier, kommer vi frem til et idyllisk område hvor vi skal gjøre leir for dagen. Vi legger fra oss storsekkene og søker rundt etter passende trær som vi kan henge våre hengekøyer i. Det er lettere å finne bra trær i en furuskog enn i en granskog på snaufjellet finner vi fort ut av, det er sparsomt med trær som kan brukes men etterhvert finner vi en flott klynge med juletrær som faktisk alle tre kan sove i. Vi rigger oss til og lager mat og fyller på med drikke, kroppene er klar for næring og ikke minst avkjøling. Innsjøen foran oss ser forlokkende ut og det er ikke tvil om at det skal bli forfriskende med en dukkert i denne varmen. Nydelig med et bad etter noen timer med sekk. Kystvakta passer på fra sidelinjen. Avkobling i køya sammen med Thor Siden vi er glad i en topptur eller to så ser vi oss rundt etter det høyeste fjellet i området, og siden vi ikke er så langt unna Slettefjell så må det bli kveldstur opp til denne for å få litt utsikt og innsikt i solnedgangen. Vi finner ut at dette blir en herlig vandring med litt flytende godterier pakket ned i dagstursekkene, det er et naturskjønt området her oppe i høyden. Skogen er ikke like tykk og urpreget som lenger nede, men har en helt egen sjarm med grantrær spredt rundt på fjellet iblant små sjøer, tjern, svaberg og myrlendte partier hvor myrullen vinker til oss med sine hvite bomullsdotter. Det blir en flott aften med en noe svalere temperatur uten et vindpust, og det nytes til det fulle med en kveldsdram på toppen av fjellet. Livet leker. Kvelden senker seg over villmarken Simen, Zelda og Christian En solnedgang av dimensjoner utfolder seg fra toppen av Slettefjell Vi våkner tidlig neste morgen til den varme solen som slår ned på tarpene, jeg er glad vi ikke bor i et telt nå tenker jeg. For selv om det er varmt så er det fullt levelig i hengekøyene. Vi får i oss dagens første måltid og en kopp sterk kokekaffe, vi skal videre idag og se mer av det Trillemarka har å by på i denne delen av naturreservatet. Vi slipper oss noe ned i terrenget og det blir en bratt nedfart et par steder med sekkene på ryggen, men med litt varsomhet og list så går det bra. Vi stopper ved en idyllisk gammel seter og får i oss nødvendig væske, her er det nesten som man kan kjenne på kroppen hvordan livet var i gamle dager. Vi ser for oss seterlivet og hvordan mann og kone og åtte barn levde sitt liv her inne med en liten flekk til jordbruk og noen husdyr som de livnærte seg på. Da var det ikke tid til å suse rundt med sekk på rygg og ligge i trærne for å nyte livet slik vi gjør nå. Fremad marsj En gammel seter på vår vei Vi sikter oss inn på en ny plass mellom to større vann og finner noen innbydende trær til soveplasser. Simen trekker det lengste strået og får den beste tomten med strålende utsikt utover vannet, meg selv og Christian må nøye oss med litt kjipere utsikt men en kjempegod spot får vi uansett. Christian sin plass Min sin plass Simen sin plass En whisky sammen med Helge Det kommer noen ørsmå mengder med vann fra himmelen, men det varer ikke og varmen fortsetter sin tilstedeværelse sammen med sin beste venn sola. Vi nyter været og kan ikke si annet en makan til flott sommervær på tur har vi sjelden hatt før. Selv om vinden er på det svakeste er de tørste blodsugende insektene som mygg, knott og klegg i mindretall og ikke nevneverdig plagsomme heldigvis. Like ved der vi har køyene våre har vi en frisk oase hvor en liten bekk renner gjennom et parti med svaberg, et par slanke grantrær gir skyggeforhold litt utpå dagen og her har vi stedet for matlaging og sosialisering. Bekken fungerer som kjøleskap for drikken vår og kulpene blir som et avkjølende villmarks spa, en fantastisk liten plass midt i villmarken. Undertegnede har lagt seg til avkjøling med en kopp temperert rødvin i spaavdelingen ved oasen Neste fjelltopper som må bestiges i nærheten av leirplassen er Skjærsnatten og Borofjell, vi kikker på kartet og finner en rundtur gjennom skogen, over fjellryggen og ned i skogen på andre siden og tilbake. Rundt en mil å gå totalt, akkurat passe det i denne heten. Det er også et tjern der oppe som må bades i, bare det er fritt for nøkker. Vi pakker med et par kalde pils fra kjøleskapet og lunch i form av polarbrød, leverpostei og tubeost. Solen steker og guttene tråkker En kald pils i varmen gjør godt for kropp og sjel Skjærsnatten Utsikt fra Borofjellryggen ned mot Soneren og omegn Utsikt mot Andersnatten Toppen av Borofjell Nøkken flyter rundt i et tjern, er nok varmt for han også i disse dager Vi prøver også på å fiske opp en ørret eller to fra Gaulsvatna og Tuftnevatn uten noen større suksess, varmen preger vel fisken såvel som fiskeren. Det ble mer bading enn fisking for å si det sånn. Kveldstemning ved Tuftnevatn Og kveldsstemning ved hengekøya Det var noen flotte dager vi hadde inne i Trillemarka sine sørlige områder og gleder oss til å besøke flere plasser av dette eventyrlige naturreservatet, takk for denne gang og på gjensyn1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00