Vinnerliste

Hva gjør man når man er på tur i Femundsmarka, har pause ved Langmyrbua og kjeder seg litt? Tja...knipser litt bilder av favorittkniven sin da... 🥰

Da har jeg endelig kommet meg på tur igjen, og det må jeg selvfølgelig fortelle litt om selv om det er fryktelig lenge siden jeg har holdt liv i denne tråden. Det er flere årsaker til at jeg ikke har luftet vinylboligen. Jeg kan f.eks. nevne dabbende interesse for friluftslivet, og det har blitt vanskeligere å komme seg på tur alene. Men i sommer knakk rammen til min kjære Gekkosykkel, og da var ikke veien lang for å kjøpe meg en el-sykkel. Også kort vei til sykkelbutikken fra Løren der jeg bor kombinert med feriepenger gjorde at fristelsen ble for stor. Og med el-sykkel er plutselig ikke oppoverbakkene i Nordmarka noe å frykte lenger – selv Mørdarbakken går lekende lett. Jeg ville finne et lite og idyllisk tjern som ikke var for langt unna sivilasjonen, og valget falt på Vesle Sandungskroktjern etter å ha funnet denne nyttige siden: https://www.2blua.com/post/overnattingssteder-i-nordmarka. Jeg har besøkt tjernet før, men aldri overnattet der. Jeg pakket bagene den 4. august, men pga sommel kom meg ikke på tur før dagen. Det er 25 km fra Løren til tjernet, og med Buddy Biken ble syklingen unnagjort på under 1.5 time. Enkel adkomst med sykkelen fra grusveien. Vesle Sandungskroktjern er et lite idyllisk myrvann. Teltet er reist, og det går fint med et tomannstelt på teltplassen, men det stikker opp noen røtter her og der, så et godt liggeunderlag (eller to) anbefales. Søvnen ble så som så siden jeg er rusten i campinglivet, og jeg våknet til at det regnet på teltduken. Da var det bare å forberede seg på tørking av utstyr hjemme. På vei hjem syklet jeg innom Hakklokroktjern for å vekke gamle minner. Det så derimot ut til at teltplassen jeg sov på for noen år siden var grodd igjen. Isteden fant jeg en frosk som jeg måtte forevige. Selv om det ble mye regn på tilbaketuren var det fint å komme seg ut igjen. Men jeg hadde nok utsatt teltturen hvis jeg ikke hadde kjøpt elsykkel, såpass ærlig skal jeg være 😀

Nei, med mindre det står i avtalen at du har rettigheter på uberørt natur. Det er nok grunneiere som rydder det verste eller de mest tilgjengelige plassene, men det er begrenset hvor mye tid man setter av til å rydde etter natursvin. Se bare på hvor tregt det går med å bli kvitt piggtråd i utmark. Siden idioter på tur søpler, så er det mest nærliggende at turfolk rydder. Vi er der uansett og har (i motsetning til idiotene), plass i sekken og saft nok i beina til å bære ut plast og folie. Jeg tror også at vi bør prate om søppel. Om spørsmålet om "Hvordan ordner du deg med søppel?" er like naturlig som "Hvor mange topper/mil/kilometer/bruer/støvler har du gått i dag?", så vil det kanskje spre seg litt andre holdninger. Selv om alle på Fjellforum selvsagt ferdes uten å etterlate seg spor, så synes ikke det å være normalt - som så mange andre ting på Fjellforum

Fant den på ousland sine sider. Kom ikke opp på google søk, men om du går inn på ousland sine hjemmesider fins den der!

Kombinasjon med avslappende friluftsliv, litt fiske og bærplukking er medisin for kropp og sjel. Gleder meg allerede til moltedessert utover vinteren. Det ble 9 liter molte og to ørret middager. Fant ei pen larve på moltebladene. Bikkja var utfordrende da hu fikk smaken på molter og gikk rundt beina mine og plukket molter på egenhånd. Selvfølgelig tok hu de fineste største bærene.

Får komme med en liten oppdatering her, selv om det ikke gjelder Rondane, men som en konklusjon på tidligere innlegg her: Ble en tur til Femundsmarka forrige uke, Synnervika - Nedre Muggsjøen og tilbake etter noen dager, og jeg lot mine Alfa Walk king stå i bilen, og satset på Salomon Speedcross 5 GTX for å se om det faktisk funket, og jeg angrer ikke et eneste sekund på den avgjørelsen! Terrenget her er alt fra våt myr, skogsstier med røtter og stier med masse stein, dvs veldig variabelt, men ikke noe direkte fjell. Gikk og en del kilometer utenfor sti. Sekken på turen veide ca 25kg opp, og ca 23kg ned.. Kunne gå fortere og lengere uten å få vondt under føttene med Salomon-skoene, der Alfa-støvlene ville gitt meg vondt i helen og under fotsålen bare etter 5-6km, og hadde neppe klart å holde samme tempo. Følte og anklene hadde bedre arbeidsfrihet når det ble ujevn sti, med stein osv. Gikk Nedre Muggsjø og tilbake til Synnervika på samme dag på vei hjem, brukte 4t og 40min på 1,5 mil, inkl litt pauser(GPS'en sier 3t 9min i bevegelse) inkl robåt over "fjorden". Hadde det vært med Alfa-skoene hadde nok føttene mine vært "helt kake" når jeg hadde kommet fram til bilen. Ikke vondt et eneste sted med Salomon-skoa, under eller etter turen. Min konklusjon, kun for meg og mine føtter selvsagt, er at jeg skal bruke Salomon-skoene mer på turer fremover, for dette gikk over all forventning. Ble heller ikke noe mer nevneverdig slitasje under på knottene på denne turen. Det virker som den slitasjen som tok mest der, var på asfalt her hjemme, til og fra lokale skogstier, så der bør de ikke brukes, selvsagt. Blir det tur til Lifjell nå i løpet av de neste ukene blir det også disse skoene, uten tvil! Møtte flere folk som var på tur på stien til/fra Nedre Muggsjø, som hadde på seg tilsvarende lave terrengsko som Speedcross. Nå gleder jeg meg faktisk til neste tur, spesielt fordi jeg slipper å tenke på såre føtter

Ja jeg er spent å se hva Lifjell har å by på! Skal få testa så mye jeg kan på de dagene jeg er der så kan gi rapport når jeg er tilbake😊

Litt gøy når lokalavisen tak kontakt for å høre om hvordan det gikk siste tur https://www.av-avis.no/nyheter/i/y7qKxx/haap-om-sjelefred-glede-og-mestring-frister-askoeyvaeringer-ut-paa-lengre Turbeskrivelse kan leses innpå dette innlegget og de påfølgende innleggene: https://www.instagram.com/p/CR91bbXsGXe/?utm_medium=copy_link

Biblioteket har den. Jeg har lånt den to ganger.

Hvis man visste nøyaktig hvem det var burde man skrape det sammen og dumpe det i hagen til vedkommende med en lapp om at de hadde mistet noe på veien, men at du var hjelpsom og tok det med tilbake. Ellers tror jeg eneste muligheten (om noen) er å få det ut i offentligheten, få trollene ut i lyset og håpe at de sprekker. Det aller mest bedrøvelige er at det er "voksne" mennesker som vet nøyaktig hva som er greit og hva som ikke er greit. Det er ikke 6-åringer som reiser rundt på skuter i fjellet.

På våren ferdes jeg en god del i områder hvor sørsamene passer/driver/ gjeter reinsdyr med snøscootere. Samene, som gjeter i disse områdene , overnatter ikke ute, de sover i hus og hytter. Men de har en lang lunsj midt på dagen ute i fjellet, og disse bålstedene ser ut som ett sant hælvette med plast, papir, brukte papptallerken, plastkrus, teip, defekte scooterdeler, plastkanner osv. De første årene jeg var i disse områdene, plukket jeg med all søppel jeg fant, men det kan jeg ikke fortsette med, for det er en heldagsjobb syv dager i uka. På våren stikker det opp en god del stein av snøen hvor de kjører, samt at samene kjører en del på barmark i korte og lengre strekninger. Der hvor dette skjer skrapes små plast biter av plastskiene på scooterne og denne plasten ser man nærmest overalt i fjellet, spesielt hvis man ser etter de/ er obs på de. Dette er ikke bra! Skulle ikke forundre meg om deres egne dyr får i seg denne plasten. Min erfaring er at det kan se ut som reinnæringa har litt å gå på når det gjelder å ta med seg søppel.. Om sommeren kjører de firehjulinger, sekhjulinger og crossere i fjellet. Dype spor etter doningene og søppel nær sagt overalt da også.

Gikk på en smell og bestilte Enigma quilt fra Enlightened Equipment, ble overrasket da dette ble levert på døra mi etter 5 dager. Kvalitet og finish ser bra ut, blir spennende å prøve quilt

Fikk 2 nye faltmal tilsendt fra ikea, nå har jeg klart å strekke de til 183-185cm. Må regne med mye variasjon på disse mao.

Andre par utslitte anmarssko fra 5.10, men brukes fortsatt da de har sykt godt feste på stein. Ikke så mye stein her da, men. (For øvrig utsikt fra et Hilleberg Kaitum 3. Elsker muligheten til å rulle opp i endene.)

Da ble det en Jetboil Minimo og en Silky Bigboy 2000 😊

Hei. Posen du beskriver hadde jeg i mange år. Jeg har sovet komfortabelt vinterstid ned til -10/-15 grader i telt og gapahuk med den. Hvordan den føles kommer an på underlag og hvor kald/varm man selv er, men det er ihvertfall min erfaring. Lukking over skuldrene gav en ekstra hjelp når det ble veldig kaldt.

Min erfaring er at Rondane som område generelt har et terreng som du finner igjen mot toppene av fjell i andre områder. Å gå på ur og ujevn stein på stien så mye er definitivt en ekstra faktor for hvor tungt det blir. En annen ting jeg har blitt mer oppmerksom på er en generell og underbevisst erfaring med å gå i skog og fjell med tanke på hvor man velger å sette føttene for hvert skritt for bedre flyt, effektivitet, og hvor sliten man blir. På noen turer tidligere i år med mindre tur-vante personer i følget legger jeg merke til en ganske stor forskjell i "sporvalg" som jeg vil tro har mye å si på en lang tur. Det er uansett ikke noe jeg tror man kan konkret "lære" seg, men heller bare noe man tar til seg etter å ha gått nok i skog og fjell. Jeg blir også mer eller mindre "løpt fra" i gangfarten til en kompis av meg som har vokst opp med hytte i Rondane-området

Det er en god klassisk vinterpose. Har komfort temp til vanlige norske vintertemperaturer og man er alltid trygg om man har en slik pose er min erfaring. Om den er fra 90 tallet betyr ikke så mye om den er lagret luftig og ikke nedstappet. Kan eventuelt leveres til rens. 200 er lengden. Tyin kom vel med forskjellige glidelåslengder - het ikke den med kort glidelås Tyin Arctic? Det kom også en versjon som heter Denali. Den var et monstrum av en pose på alle måter.

Den siste tiden har vi tilbragt på hytta, og i mellom fisketurer og dagsturer har det vært vedarbeid og dugnadsjobbing med fiberlegging her i fjellbygda. Det er bare 60 fastboende, men de har klart å legge fiber rundt til de som ville ha. Det er i grunnen imponerende for det er store avstander her inne. Det er mye skog som er ryddet og jeg har benyttet anledningen til å gjøre litt vedarbeid inn i mellom alt annet så de lange turene har jeg ikke prioritert nå. Jeg ble sittende å se litt på gamle bilder fra turer til Golvertinden, og tanken slo meg om å ta en tur til toppen igjen. Jeg var der i 2005 første gangen, og senere har det blitt 3 turer til som jeg har kommet meg helt til topps. Tilfeldigvis gikk jeg turen også for nøyaktig 10 år siden - https://kjiver.no/Golvert_2011.htm Det er 8 km i luftlinje fra hytta og til toppen, men terrenget er kupert. Jeg skal gå fra Bustadmoen og rett opp langs Bustabekken via toppene bortover mot Golvertinden 1682. Følgende høydeprofil vises når jeg klikker omtrent der jeg gikk. Jeg pakker sekken i en fei, og planlegger med å spise 2 real turmat og har med gasskoker og tennstål. Når jeg hiver i sekken funderer jeg på å se om jeg har en mindre gassboks i boden og leter den opp samt fyrstikker i tillegg til tennstål. Her skjer en tabbe - de havner ikke i sekken! Heldigvis legger jeg en appelsin og en matboks med 4 brødskiver og noe sjokolade i sekken. Det er en nydelig dag med stekende sol og en fin liten bris. Duggfallet ligger tett på gress, bregner og kratt oppover, men jeg er rimelig godt kjent og det går i grunnen greit å komme seg opp i høyden. Fiplingdalen med Simskardmyra midt i bildet Jeg skal ta meg noe mat her i høyden og det er først da jeg oppdager at jeg ikke har med gass! Nå er gode råd dyre - skal jeg snu eller ta sjansen på å drøye de skivene jeg har til en såpass lang dagsmarsj som dette? Terrenget blir mer og mer steinete, og dette vil vedvare hele denne turen. Sånn sett er nok skitur opp her best. Etter hvert kommer Golverskardet og Kvigtinden opp i det fjerne. Til venstre her på bildet under kommer Kilskardet opp - her gikk jeg og @graham men måtte snu siden det ble så bratt. Nå er det ikke noe problem med bratta, men matinntaket er det så som så med. Den evige snøfonna må krysses igjen - heldigvis bare snø og ikke is. Jeg finner mange av disse røde plaststikkene denne gangen også og samler de slik at jeg skal kunne ta de med igjen når jeg går nedover mot Golverskardet. Planen min er å gå via Bolkskardet på retur, men jeg innser senere at den planen må utgå siden matsituasjonen er ganske prekær. På toppen her er det en generator som lager strøm til det gamle nødnettet som har falt ned nå. Jeg har for øvrig henvendt meg til politiet (som eier senderen) og bedt de rydde opp - spent på svaret. Man har forøvrig forsøkt å bygge en større basestasjon oppå her men det fikk nasjonalparkmyndighetene stoppet heldigvis. IMG_1725.mp4 Det ligger en gammel og uttørket palle oppå her som er delaminert slik at den lett kunne vært brensel for et kjapt oppkok av vatten - kjele har jeg og vatten har jeg, men ikke fyrstikker heller! Amatør! Jeg må finne den kjappeste ruten ned og vet at @TL har gått ned Laupskardet og ser ut i fra kartet at det burde være kurant å skli ned snøfonnene. Jeg burde nok hatt en isøks eller bare en stav, men tar med en av disse veistikkene som hjelpemiddel i tilfelle jeg skulle begynne å skli. Det er litt merkelig, for snøen er ganske myk, men plutselig kommer man inn på harde og veldig glatte partier så jeg må være forsiktig. Om jeg furer kan jeg plutselig komme inn på stålis og da er det vanskelig å stoppe opp. Når jeg får mer oversikt over hvordan snøfonnen ser ut nedover og at det ikke er noen sprekker kan jeg sette meg ned og skli ned med veistikka som nødvendig brems! Avkjølende! Denne snøfonna ligger helt fra toppen og ned så jeg sparer veldig mye knær - går av fonna ved ca 1200 moh. Jeg sliter litt med å finne en god trase ned svaene langs med elva som kommer ned fra breene, men noterer meg til en annen gang at det lønner seg å krysse elva langt nede. Det ligger mye snø oppi skardet enda. Funderer på om det kan ha gått noen ras ned i elva fra det bratte fjellet over - ser nesten sånn ut. Jeg sliter veldig med å finne en god sti ned Laupskardet. Det kan nok også skyldes mangelen på mat og energinivået er noe lavt når jeg beveger med ned igjennom dette kuperte skardet fullt av kratt, myr og bjørk. Jeg er glad når jeg er ved veien. Det er 4 km å gå til hytta langs asfalt og det smakte da med skikkelig mat! 12 timer på tur med så lite mat er ikke så lurt, men i grunnen klarer man seg med mindre enn man tror. En fin tur var det som kjennes i bena dagen etter. 43000 skritt på telleren.

Kjenner meg igjen i følelsen av plutselig å finne ut at man har glemt noe viktig. Gjerne altfor langt uti turen. Har forøvrig aldri glemt gass. Aldri lurt å pakke sekken i en fei.

Altra Lone Peak 3.5 på forrige ukes Lifjell-tur

Da har jeg fått blogget sommerens langtur: https://berntsturer.wordpress.com/2021/07/29/trondheim-alesund-pa-el-sykkel/

Da har jeg tatt turen til friluftsbutikken i dag og kjøpte meg et par Alfa Holt. De er faktisk veldig smal og satt som støpt. i tillegg er de veldig godt dempet. En fin sko til turer i skog og mark. Jeg prøvde også damemodellen av Crispi Kongsvoll som føltes veldig bra på foten, og jeg tror jeg skal skaffe meg en slik i tillegg. Fordi i vår og høst når det er skikkelig vått, er jeg usikker om Alfa Holt holder mål. Takk til dere for tips og hjelp 😊👍

Da ble det ett nytt telt på meg siden mitt 20 år gamle Helsport Pasvik 3 camp måtte pensjoneres. Valget falt på et Hilleberg Staika 😎 Gleder meg til å teste dette teltet 🎣🏕

Har fått testet det ute en del ganger nå ja. Både i finevær, og Sunnmørsk drittvær. Må si meg meget fornøyd så langt hvertfall! Veldig luftig og svalt telt på varmere dager, og godt beskyttet på dager det har blåst. Har ikke fått prøvd det i kraftig regn enda annet enn litt yr, så kan ikke uttale meg om hvorvidt «takrennene» fungerer som tiltenkt. Både jeg og samboer har hvertfall blitt frelst av klipssystemet til Hilleberg når vi har satt det opp og tatt det ned i sterk vind.

Jeg finner lite informasjon om teltet på nett. Noen som har erfaring med dette teltet? Tenker å bruke dette til solo fjellturer i overgangene mellom vinter og sommer. Kanskje også vinter. Jeg var på jakt etter et 4-sesongs telt som er forholdsvis lett og med god plass. Teltet har to innganger med forholdsvis store vestibyler. Er romslig ettersom det er høyt og med bratte vegger. I følge kjøkkenvekta er det 3,1 kg noe som må sies er lett for et 4-sesongs telt. Er klar over at det ikke er ideelt at innerteltet må opp først om det skulle være mye nedbør, men med øvelse tenker jeg at ytterduken er på plass i løpet av 3-4 minutter. Det var ett telt igjen på XXL og jeg fikk det til god pris - 4.000.

En liten rapport etter 3 netter i mitt nye Big Agnes Copper Spur HV2 Expedtion. Turen gikk på Hardangervidda, fra Haugastøl til Mogen. Må si jeg var litt spent på et amerikansk 3-sesongers med løs ytterduk. Har et Staika fra før so for meg blir referansen for et 2-manns fjelltelt. Med en god del vind de 3 første dagene, anslagsvis i området opp til nominelt 8-9-10 ms, ble det grei test på vindegenskaper og jeg har vel fått bekreftet at valget av Expedition utgaven var det riktige - for meg. Forskjellen mellom Expedition og non-expedition utgavene (foruten en vektforskjell på ca 1 kg) ligger i at Expedition bruker hel duk i innertelt, har kraftigere stenger, kraftigere duk osv. I tillegg er altså innerteltet i Expedition "hel ved" og ikke kun mesh. På Expedition kan du heller ikke bruke yttertelsdøren som "Baldakin". Det blir litt vektforskjeller mellom disse versjonene, Expedition til venstre. Mitt eksemplar veier inn på akkurat 2.4kg: Det skulle fort vise seg at akkurat tett innertelt var lurt - med ventilasjonspanelene helt åpne trakk det merkbart når det blåste som mest. Med litt justering av åpningene ble det etterhvert riktig så lunt og fint inne i teltet. Argumentet om at "det er greit å ha god sovepose, for det trekker mye i innerteltet" (klarer ikke å finne igjen den kommentaren fra en annen tråd) ble viktig for mitt valg av modell. Teltet takler vind forbløffende bra! Litt positivt overrasket - konservativ som jeg er, har jeg nok vært noe skeptisk til "rakkelverket" av et stangskjelett, men innså ikke at "edderkoppen" med stangkryss i midten faktisk utgjør to relativt avstivede trekanter, med den stivheten det innebærer, kontra tradisjonelle buer som krysser. Innerteltets innfesting, med klips over stengene, bidrar også til avstivningen. Resultatet er at teltet leer seg knapt i vindkasta, ihvertfall i de styrkene jeg opplevde disse dagene. Oppsett i vind gikk greit: jeg plugget ned innertelt først, med fotenden opp mot vinden (hodeenden er den halvdelen av innerteltet som innerteltsdørene åpner for). Teltet har grå og røde koder for fot- og hodeende. Sett opp stangskjellettet og tre de på plass i maljene sine. Hekt på klips til innertelt og fest tverrstanga til slutt. Så kneppes de grå klipsa på ytterteltet i fotenden fast. Hold duken samlet og fest borrelåsene som sitter under hvert bardunfeste rundt stengene. Dette er viktig, ihvertfall i vind - du forankrer bardunen til stanga på denne måten, slik at bardunen ikke bare er festet i ytterteltsduken. Fortsett "medvinds" til du har kneppet fast duken i de røde klipsene. Stram så opp ytterduken i hvert av de fire klips-festene. Deretter barduner. Av en eller annen uforståelig grunn har BA valgt å sende med 10 plugger, riktignok av god kvalitet, mens du egentlig trenger 12. Merkelig sted å spare penger - det kan kanskje diskuteres om du egentlig trenger de siste 2 - for utspenning midt på endeveggene, men allikevel... Jeg valgte å ta med Hillebergpluggene mine - i hovedsak fordi de er noe lettere. Som det skulle framgå av bilder er det grei plass - til 1. Hvordan noen ser for seg at dette skal være et 2-manns telt er litt uklart for meg. Det finnes ikke mindre enn 12 +1 små og store lommer i innerteltet. +1 er dekslet for lufteluka rett over hodeposisjon -hvis den er lukket, dobler den fint som lomme, men hvis luka er åpen, forsvinner den muligheten. Kjempedigg med så mange lommer! Her har Hilleberg noe å lære! I tillegg finnes det hemper for tørkesnorer "overalt". Sømkvaliteter og generell finish er bra. Innerhøyden er ok, men ikke mer. litt lavt til å stå på kne på underlaget og ta av og på klær, men det går. Har ikke fått testet teltet i regnvær, så jeg skal ikke si så mye om hvordan det vil arte seg, men jeg er kanskje noe overrasket over mengden kondens på innsiden av yttertelt på morgenen når jeg skal leggge sammen teltet. På en teltkonstruksjon av denne arten, med åpne skjørt hele veien rundt, og med masse vind og luftbevegelse, hadde jeg forventet mye mindre av denslags. Innerteltet var helt tørt alle dagene. Den løse ytterduken har jo også den fordelen at jeg ka ta av duken og riste den nesten tørr før jeg pakker den ned. det er litt verre med Staikaen - det kan gjøres, men det blir mer fomlete... Ellers er det grei plass for Jetboil'en - ingen angst for å komme for nær telduken. Lite og ingen effekt av oppvarming i teltet fra matlaging, antar den varmen bare er for kråka. Jeg hadde nok ikke stastet på dette teltet på tidspunkter hvor oppvarming ble viktig - da ville jeg hatt noe med duk helt ned til bakken, tror jeg. Alt i alt har dette teltet vært i overkant av hva jeg ventet - veldig godt fornøyd! På morgenkvisten ved Lågaros Ved Ørteren Grei plass for å fyre opp en liten Jetboil Tomannstelt? Neppe! Sittehøyde med et chairkit er ok Ved Lågaros

Gratulerer med gjennomført tur! Et tips om du går på tur med andre: Ikke gå like i hælene på den foran, gå noen meter bak, og ikke tenk på det som et tegn på "dårlig form". Går du rett bak, har det lett for at "stegene til den foran blir dine", dvs du mister flyten i gåingen, fordi det er lett for at du bare trår der vedkommende foran gjorde, da må du konsentrere deg mer. Med litt avstand ser du terrenget, steiner, røtter, jord, lyng osv, og du kan løfte blikket litt, og på en måte "planlegge" noen steg frem i tid. Med bedre flyt er det også lettere å gå med "uoptimalt fottøy". Jeg foretrekker å gå først, for da er alle tråkkene mine.

Oppdatering: Veslesmeden var en tøff tur for en som ikke er så fjellvant, jeg hadde sett for meg noe MYE enklere enn dette da jeg leste om turen på nettet. 😅 Men vi kom oss opp, etter mange pauser og mye svetting og banning, og når det gjelder fottøy fant jeg nok ut at stiv såle og ankelstøtte definitivt hadde hjulpet. Jeg var den desidert treigeste i mitt turfølge, siden jeg måtte passe veldig på hvor jeg satt foten for hvert enkelt steg. Hadde helt vondt i nakken på slutten etter å ha glant ned i bakken hele tiden. 🤣 Om det skulle bli flere turer i månelandskap/steinrøys, blir det nok støvler for min del...

Exped Orion III Extreme Smart pakksekk med kompresjonsmulighet Totalvekt med alt Smart organisering av stenger, plugger, og rep kit. DAC stenger og plugger. De to oransje stengerne er like, og den svarte er den som skal på langs. Den ene enden av stengerne er butt, mens den andre har en tapp som skal inn i ett øye når du reiser teltet. Greit å være obs på når blodsukkeret er godt på minus siden Nummerering av stengerne Var litt vanskelig å tre inn stengerne på egen hånd, da jeg måtte flere ganger gå rundt og ettermate og hjelpe stengerne gjennom kanalene. Er en ganske kraftig og stiv søm som går langs kanalene. Tror dette hadde vært utfordrene til fjells i vind Stengerne tredd inn, og klart for å reises Står stramt og fint av seg selv. Romselig fortelt. Ventilasjonshatten fungerer som ett lite tak over inngangen God takhøyde, og forholdsvis bratte sidevegger 1 stk Exped Ul long & wide, og 1 stk Ul medium Myggnetting i døren er eneste lufting av innertelt Den berømte «glippen» på orion teltene. Kald luft skal komme inn der, og luftes ut i hattene over dørene. På bildet tar jeg i så mye jeg hadde vært komfortabel med å belaste duken. Bunnduken godt synelig Har strammet ned strammerene så mye jeg klarer/tør Veldig romselig fortelt. God plass til en full 95l sekk

Det er modig av deg å nevne her inne... sist jeg sjekket var det forbundet med de 7 dødsynder å handle fra XXL... 🤣

Bestilte 2 stk av disse da de endelig kom på lager. Fikk de i posten og prøvde ut den første. Altfor kort! Målte de og de var bare ~178cm lange. Med en oppgitt lengde på 190cm burde det være nok for en på 183cm men 178 blir litt vel kaldt på føttene. Bredden som skal være 120cm var på rundt 117cm så greit nok. Kjipt! Kunne vært en fin overquilt for varme netter.