Vinnerliste

Den siste tiden har vi tilbragt på hytta, og i mellom fisketurer og dagsturer har det vært vedarbeid og dugnadsjobbing med fiberlegging her i fjellbygda. Det er bare 60 fastboende, men de har klart å legge fiber rundt til de som ville ha. Det er i grunnen imponerende for det er store avstander her inne. Det er mye skog som er ryddet og jeg har benyttet anledningen til å gjøre litt vedarbeid inn i mellom alt annet så de lange turene har jeg ikke prioritert nå. Jeg ble sittende å se litt på gamle bilder fra turer til Golvertinden, og tanken slo meg om å ta en tur til toppen igjen. Jeg var der i 2005 første gangen, og senere har det blitt 3 turer til som jeg har kommet meg helt til topps. Tilfeldigvis gikk jeg turen også for nøyaktig 10 år siden - https://kjiver.no/Golvert_2011.htm Det er 8 km i luftlinje fra hytta og til toppen, men terrenget er kupert. Jeg skal gå fra Bustadmoen og rett opp langs Bustabekken via toppene bortover mot Golvertinden 1682. Følgende høydeprofil vises når jeg klikker omtrent der jeg gikk. Jeg pakker sekken i en fei, og planlegger med å spise 2 real turmat og har med gasskoker og tennstål. Når jeg hiver i sekken funderer jeg på å se om jeg har en mindre gassboks i boden og leter den opp samt fyrstikker i tillegg til tennstål. Her skjer en tabbe - de havner ikke i sekken! Heldigvis legger jeg en appelsin og en matboks med 4 brødskiver og noe sjokolade i sekken. Det er en nydelig dag med stekende sol og en fin liten bris. Duggfallet ligger tett på gress, bregner og kratt oppover, men jeg er rimelig godt kjent og det går i grunnen greit å komme seg opp i høyden. Fiplingdalen med Simskardmyra midt i bildet Jeg skal ta meg noe mat her i høyden og det er først da jeg oppdager at jeg ikke har med gass! Nå er gode råd dyre - skal jeg snu eller ta sjansen på å drøye de skivene jeg har til en såpass lang dagsmarsj som dette? Terrenget blir mer og mer steinete, og dette vil vedvare hele denne turen. Sånn sett er nok skitur opp her best. Etter hvert kommer Golverskardet og Kvigtinden opp i det fjerne. Til venstre her på bildet under kommer Kilskardet opp - her gikk jeg og @graham men måtte snu siden det ble så bratt. Nå er det ikke noe problem med bratta, men matinntaket er det så som så med. Den evige snøfonna må krysses igjen - heldigvis bare snø og ikke is. Jeg finner mange av disse røde plaststikkene denne gangen også og samler de slik at jeg skal kunne ta de med igjen når jeg går nedover mot Golverskardet. Planen min er å gå via Bolkskardet på retur, men jeg innser senere at den planen må utgå siden matsituasjonen er ganske prekær. På toppen her er det en generator som lager strøm til det gamle nødnettet som har falt ned nå. Jeg har for øvrig henvendt meg til politiet (som eier senderen) og bedt de rydde opp - spent på svaret. Man har forøvrig forsøkt å bygge en større basestasjon oppå her men det fikk nasjonalparkmyndighetene stoppet heldigvis. IMG_1725.mp4 Det ligger en gammel og uttørket palle oppå her som er delaminert slik at den lett kunne vært brensel for et kjapt oppkok av vatten - kjele har jeg og vatten har jeg, men ikke fyrstikker heller! Amatør! Jeg må finne den kjappeste ruten ned og vet at @TL har gått ned Laupskardet og ser ut i fra kartet at det burde være kurant å skli ned snøfonnene. Jeg burde nok hatt en isøks eller bare en stav, men tar med en av disse veistikkene som hjelpemiddel i tilfelle jeg skulle begynne å skli. Det er litt merkelig, for snøen er ganske myk, men plutselig kommer man inn på harde og veldig glatte partier så jeg må være forsiktig. Om jeg furer kan jeg plutselig komme inn på stålis og da er det vanskelig å stoppe opp. Når jeg får mer oversikt over hvordan snøfonnen ser ut nedover og at det ikke er noen sprekker kan jeg sette meg ned og skli ned med veistikka som nødvendig brems! Avkjølende! Denne snøfonna ligger helt fra toppen og ned så jeg sparer veldig mye knær - går av fonna ved ca 1200 moh. Jeg sliter litt med å finne en god trase ned svaene langs med elva som kommer ned fra breene, men noterer meg til en annen gang at det lønner seg å krysse elva langt nede. Det ligger mye snø oppi skardet enda. Funderer på om det kan ha gått noen ras ned i elva fra det bratte fjellet over - ser nesten sånn ut. Jeg sliter veldig med å finne en god sti ned Laupskardet. Det kan nok også skyldes mangelen på mat og energinivået er noe lavt når jeg beveger med ned igjennom dette kuperte skardet fullt av kratt, myr og bjørk. Jeg er glad når jeg er ved veien. Det er 4 km å gå til hytta langs asfalt og det smakte da med skikkelig mat! 12 timer på tur med så lite mat er ikke så lurt, men i grunnen klarer man seg med mindre enn man tror. En fin tur var det som kjennes i bena dagen etter. 43000 skritt på telleren.

Litt gøy når lokalavisen tak kontakt for å høre om hvordan det gikk siste tur https://www.av-avis.no/nyheter/i/y7qKxx/haap-om-sjelefred-glede-og-mestring-frister-askoeyvaeringer-ut-paa-lengre Turbeskrivelse kan leses innpå dette innlegget og de påfølgende innleggene: https://www.instagram.com/p/CR91bbXsGXe/?utm_medium=copy_link

Fire netter på Hardangervidda, med Dyranut som utgangspunkt.

Får komme med en liten oppdatering her, selv om det ikke gjelder Rondane, men som en konklusjon på tidligere innlegg her: Ble en tur til Femundsmarka forrige uke, Synnervika - Nedre Muggsjøen og tilbake etter noen dager, og jeg lot mine Alfa Walk king stå i bilen, og satset på Salomon Speedcross 5 GTX for å se om det faktisk funket, og jeg angrer ikke et eneste sekund på den avgjørelsen! Terrenget her er alt fra våt myr, skogsstier med røtter og stier med masse stein, dvs veldig variabelt, men ikke noe direkte fjell. Gikk og en del kilometer utenfor sti. Sekken på turen veide ca 25kg opp, og ca 23kg ned.. Kunne gå fortere og lengere uten å få vondt under føttene med Salomon-skoene, der Alfa-støvlene ville gitt meg vondt i helen og under fotsålen bare etter 5-6km, og hadde neppe klart å holde samme tempo. Følte og anklene hadde bedre arbeidsfrihet når det ble ujevn sti, med stein osv. Gikk Nedre Muggsjø og tilbake til Synnervika på samme dag på vei hjem, brukte 4t og 40min på 1,5 mil, inkl litt pauser(GPS'en sier 3t 9min i bevegelse) inkl robåt over "fjorden". Hadde det vært med Alfa-skoene hadde nok føttene mine vært "helt kake" når jeg hadde kommet fram til bilen. Ikke vondt et eneste sted med Salomon-skoa, under eller etter turen. Min konklusjon, kun for meg og mine føtter selvsagt, er at jeg skal bruke Salomon-skoene mer på turer fremover, for dette gikk over all forventning. Ble heller ikke noe mer nevneverdig slitasje under på knottene på denne turen. Det virker som den slitasjen som tok mest der, var på asfalt her hjemme, til og fra lokale skogstier, så der bør de ikke brukes, selvsagt. Blir det tur til Lifjell nå i løpet av de neste ukene blir det også disse skoene, uten tvil! Møtte flere folk som var på tur på stien til/fra Nedre Muggsjø, som hadde på seg tilsvarende lave terrengsko som Speedcross. Nå gleder jeg meg faktisk til neste tur, spesielt fordi jeg slipper å tenke på såre føtter

Jeg brukte de ordene i mitt tenkte eksempel. Konkret når det gjelder Helsport så handler det vel om at flere kunder her opplever at tilgjengeligheten på service har blitt redusert. Det kan hende det er midlertidig, men jeg tror de skal være forsiktig med å undervurdere hvor sterkt service-elementet har vært i folks bevissthet.

5 år gamle Crispi Besseggen. Kjedelige og usexy fjellsko som jeg har prøvd å bytte ut flere ganger. Men det er bare å krype til korset: disse passer min fot best, og blir bare bedre og bedre....ingen sko er vel bedre enn like før de er helt utslitte.

Da har jeg fått blogget sommerens langtur: https://berntsturer.wordpress.com/2021/07/29/trondheim-alesund-pa-el-sykkel/

Kort dagstur hjemmefra, til et brukbart fiskevann i Junkerdal nasjonalpark. Molta begynner å modnes. Flott fjellrøye! Ferdig sløyd var de akkurat 1 kg til sammen. Før turen søkte jeg litt her på forumet om holdbarheten til Real Turmat. Jeg endte opp med å ta med to poser kylling i urtesaus gått ut mai 2017. Jeg kjente ingen forskjell. Litt grått i fjellene, og området er kjent for å være trekkfullt, men hverken regn eller vind la en demper for turen. Heller motsatt, i og med at alle plagsomme insekter ble holdt borte.

Altra Lone Peak 3.5 på forrige ukes Lifjell-tur

Mye nyttig informasjon i denne tråden! Jeg startet med YouTube selv for noen måneder siden, siste video fra en liten fire dagers tur på Hardangervidda (Synken-Vikbekkfjell). Legger ved link her hvis noen er interessert 👍 Tar gjerne i mot tilbakemeldinger enten her eller på YouTube! Bruker for øvrig også Davinci Resolve til redigering, gratisversjon.

Noe du ikke fikk med deg i tråden her, eller? Og jeg spør heller ikke deg om hverken smitte- eller vaksinasjonssituasjonen, sommer som vinter...

De kunne bytte bunnduk på hilleberg Unna for 995kr for meg. Og de kunne modifisere slik at jeg har mulighet for myggnetting i hele åpningen for samme prisen. Sømhuset (er vel hilleberg service senter?) skulle ha 2500kr, for å bytte bunnduk! Så ja, det barents man må bruke…

Jeg og en kompis gikk Norge på tvers i fjor sommer, en helt utrolig bra tur. 26 dager, 670 km. Vi både gikk og padlet packraft. Vi gikk da fra riksgrensen til Sverige, og kom ut med Hellesøy like nord for Bergen. Altså hvor Norge er på sitt bredeste. Det var en fantastisk tur som absolutt anbefales, så om noen ønsker råd eller tips så er det bare å spørre 😊😊😊 La ut en liten film fra turen på YouTube om noen ønsker å sjekke den ut.

Med prisene Hilleberg tar for teltene sine så burde de tilby hotellovernatting ved stangbrudd. Det blir mange ekstra teltstenger når et Nallo-telt nærmer seg 12 000.

Det har det med å bli fint når jeg blir med Berit og Leif på tur. Sist søndag ble jeg med dem igjen, det var skikkelig kult lys til tider, og regnbue ett eller annet sted ganske mange ganger i løpet av turen. Skikkelig fint. Resten av bildene og rapport HER i bloggen nå.

Et litt spesielt sted. Det var vær og forhold for en tur inn i heia. Etter noen dager med tung jobbing var jeg tung i kroppen og ikke klar for en langtur. En dårlig kombinasjon, når vær og kropp ikke samarbeider. Det kunne likevel ikke bli en dag hjemme. Etter hviledag på lørdag og en kort og kjapp tur på søndag, var det på tide å finne på «noe». En litt lengre tur og helst i heia, uansett hvordan formen eller var. Sandvatn ligger jo lagelig til for en litt lengre tur. Stort enklere tur enn opp Lysebrekka og innover mot Blautevatn og videre ned til Mangædne er vanskelig å finne. En forholdsvis lang tur på 14-15 kilometer frem og tilbake. Hva med Mohidler? Det er omtrent en like lang tur som inn til Sandvatn og går nesten på samme sti. Bare det siste stykket fra bekken mellom Mohidlertjørn og 900-vannet (litla Sandvatn) går annerledes. Et stykke på omtrent en kilometer rundt Mohidlertjørn til selve hidleren. Hjemme var det overskyet, litt vind og bare 14 grader. Jeg valgte likevel å ta kortbukse og tynn ullbluse. For sikkerhets skyld heiv jeg på meg vindfleecen. Det viste seg at jeg ikke tok den av før jeg nesten var tilbake ved bilen. Mohidler er en hule inn i fjellet. Den er brukt som overnattingssted i antakelig mange år. Innvendig er det grusbakke med en kant hvor antakelig «sengen» har vært. Det står en gryte med lokk, som inneholder en protokoll. Det er ikke vanskelig å finne fram til Mohidler. Bare å følge stien mot Sandvatn fra Lortabu - en enslig bu nesten helt ved veien, øverst i Hunnedalen. Det krever litt å komme opp Lysebrekka, men til gjengjeld er det greit å bade i kulpene på vei tilbake, når vannet som renner nedover svabergene, er oppvarmet av sola. Oppe i høyden går stien litt opp og ned over stein og svaberg forbi Blautevatn og ned en bakke mot Mangædne og brua over bekken fra Øyarvatn. Det er mulig å gå opp skaret på nordsiden av Øyarvassbekken og rundt mot Mohidlertjørn. Det er lite sti og det er noen svaberg som står i veien. Det er ikke helt enkelt å finne selve hidleren uten å følge nok så nøye med på kartet, men det er en litt kortere vei. Det går nesten like kjapt å følge stien ned til bekken mellom 900-vatnet og Mohidlertjørn. På andre siden av bekken mot vest er det et «tråkk», og dette «tråkket» kan følges rundt Mohidlertjørn, over en liten kant og inn til et mye mindre tjørn. På andre siden av denne lille «pytten» ligger Mohidler godt synlig på grunn av grusen som er gravd ut av hula. For å komme fram til hidleren er det en liten ur som må forseres, og stien går på noen steiner ute i «pytten» rundt en knaus. På tilbakeveien fra mitt besøk på Mohidler, la jeg opp en god del nye «nødlinger» - små steinvarder – langs stien tilbake til 900-vatnet. Det skulle derfor være ganske lett å finne fram. Følg «nødlingene». Tilbaketuren til bilen gikk greit. Vinden kom bakfra og jeg hadde sola i ansiktet. Litt overraskende dukket det opp to ridende ryttere til hest øverst i Lysebrekka. De var på tur og skulle videre innover i heia. Det var sommer, med tørre flotte forhold, og så pass varmt at jeg også denne gangen tok en dukkert i kulpen. En passe kald opplevelse denne dagen. Vinden var ikke for varm etter badet. Jeg var godt fornøyd med turen, og gjensynet med Mohidler.

Denne uka ble det en telttur til fjellområdet mellom Skorovas og Sanddøladalen. Her er det liten ferdsel og til dels krevende terreng, og man treffer sjelden på andre mennesker. Men fjellørreten er hjemme, og fisk rundt kiloen er ikke uvanlig.

Ligger i teltet nå, og har ikke orket å se ut engang, etter en nådeløs heftig etappe i går 🥵🥵🥵 https://www.instagram.com/p/CR91bbXsGXe/?utm_medium=copy_link

Rapport fra min tur til fjellet Kunna (599 moh.) den 27. juli 2021. Dette er et fjell på ei halvøy i Meløy kommune i Nordland fylke. Hvis du kjører fra Bodø er det ca. 111 km og 2 timer sørover langs fv. 17 med bil. Fjellet regnes som skillet mellom Helgeland og Salten. Utenfor er det ei havstrekning som er beryktet som værhard, Nordlands svar på Stadhavet. Toppen er enkel å bestige. Start fra moloen, følg kraftlinja, her finner du stien. Den er klar og tydelig helt til toppen. Det er bratt opp, men ikke utsatt. Turen opp tar ca. 1,5 time og ca. 1 time ned. Bør bestiges i godt vær, for utsikten er veldig flott. Sjelden har jeg brukt så lite krefter for å komme til topps og blitt belønnet med så god utsikt. Over: Nærmest er Kunnvalen som forbinder Kunna med fastlandet. I bakgrunnen skimtes Ørnes som er kommunesenteret i Meløy og Svartisen (nest største isbre i Norge). Over: Mot nordøst: Fugløya og Sandhornet. Over: Fjellet Sandhornet, Høgnakken og Skjeggen. . Over: Retning sør. Mot vest: Nærmest er øyene Støtt (kjent fra værmeldinga: "Strekningen Støtt til..."), Svenningen og i bakgrunnen er øya Bolga. Turen opp, sånn omtrentlig. Høydeprofil. Over: Kunna sett fra sør.

Har fått besøk av @Tessatroll og @Sig Man (woohoo .. ) og i dag har vi vært på tur til Trollsteinen

I disse tider når de fleste av oss har Norgesferie, frivillig eller ei, synes det som om «alle» skal til Loen, Rampestreken og andre instavennlige steder. Surnadal troner derfor ikke på toppen av destinasjonslista i Norge, men med den lille bygda som utgangspunkt kan man velge og vrake i fine fjellturer. Surnadal er tross alt Trollheimens bakgård. Vi tilbragte 3 døgn der og gikk 3 turer: 1) Ytre Sula (1318 moh). 2)Syltnebba (667 moh). 3) Svartvatnet (t/r) ved foten av Snota; Trollheimens dronning. Fine turer alle sammen i nydelig, varmt sommervær.

Ny runde: 1065 gram egg med skallet på -> 915 gram egg med skallet av -> 228 gram egg tørket og kjørt i blender til pulver ala @Tom42 78,6% reduksjon ifht vekt med skall 75,1% reduksjon ifht vekt uten skall 1 egg ferdig tørket = 12,6 gram

2 overnattinger ved Hallingskarvet. Fra kuling og lavt skydekke til sommer.

Behandlar du bananerna före torkning i tex Askobinsyra för att ej bli bruna? När jag provade så blev det ej lika torkade från affären som är gula ser att dina är lite bruna men mina blev värre i Varmlufs ungn ev lite för varmt kanske ska vara 50-70 gr men dessa ungnar ställs ju in på 25 gr för stekning och bakning men kanske ej har någon betydelse på de lägre temperaturern. Kan ev vara gaser eller svavel doppade på frabrikt tillverkade ej kvar mina påsar så jag kan läsa. Grönsaker har jag ofta kokat lite snabbt vid högre temp än vanlig ångkokning och de gröna har behållt färgen men blomkål blev brunt. Kan vara att olika naturliga färgämnen i grönsakerna är olika känsliga för att mörkna vid torkning? Jag har haft 100 gr i bland och ej blivit fel,men man får kolla ofta så det ej torkar för mkt.,provade med energi kakor från frysen som behövde gå åt och då var de ganska snabbt på gränsen bli för hårda då ej ska blötläggas utan endast minska i vikt ngt(vill normalt ej minska vikt på dessa då de blir svårare att äta om man tränar tex på cykel vill man snabbt äta pga säkerhet och ej äta på tex tur vid raster och kan ta lite och dricka samtidigt eller låta saliv i munnen minska hårdhet då det ofta är långt till Tandläkaren.) Ägg verkar vara bland de svåraste ihop vispade,sett att vissa gör äggröra först och torkar sedan. Färdiga rätter brukar bli bra men då blir det mer ensidigt då man ofta vill göra mkt på än gång,när man gör enskillda kan man ju kombinera kött med potatismos,ris,makaroner tex och krydda olika efter smak olika dagar. Färdigköpta frystorkade rätter har jag lämnat för gott kvar i affären på turer nära affärer/och små ˋfabrikerˋ kan man ju köpa om det tar slut eller äta en middag på plats(om de har platser ute då ej alla vill ha en som varit ute på tur och luktar rök från eld bl.med svett och smuts inne)

Ny runde. 21 gulrøtter på 1900g ble til 178g gulrot. Over 90% reduksjon i vekt!!

En liten historie til trådstarter: Jeg satt også og vurderte Hilleberg-telt. Brukte timesvis på research, så på videoer og leste meg opp på artikler. Prisen var jo høy, men konklusjonen jeg kom til var at dette er faktisk noe av det ypperste man får av telt. Dette resulterte i at jeg bestemte meg for å gå for et telt fra Hilleberg. Neste spørsmål ble da hvilket telt, og her startet snøballen å rulle. For min del måtte jeg velge, ikke mellom pest eller kolera, men heller mellom en livslang venn eller mitt livs kjærlighet. Du skjønner nå sikkert at jeg refererer til Soulo eller Unna. For et kval av et valg dette var. Det trestengsarmerte bomberommet som får ingeniører til å skumme i munnviken? Eller det sjarmerende snopekvadratet med en panoramautsikt som en militærmakt kunne invadert for? Jeg skammer meg ikke for å si at feriepengene det året tok en heftig dekadent støyt. Begge ble bestilt. Ble jeg møtt av en samboer med øyne som himlet så langt bak i sokkelen at du kunne speile deg i det hvite? Ja. Så jeg meg selv i speilet hver dag siden og klappet meg selv på skulderen? Mentalt, ja. Dette var jo selvfølgelig veldig veldig dumt og veldig veldig mye penger brukt. Man TRENGER jo ikke to slike telt. Så, før fjellforumfolket finner frem hjemmespikkede høygafler og kaster meg på kvistbrennerne sine så la meg si dette: jeg solgte ett av de. Tro meg, jeg nøt hvert eneste sekund i begge teltene, men i Unnaen fant jeg det eneste teltet jeg tror jeg noensinne vil ha. Både vekt, konstruksjon og løsninger er som hogget ut av en teltprotegé fra en perfekt marmorblokk. Jeg måtte derfor ta den «vanskelige samtalen» og si til ett av mine to barn at: «sorry, men pappa liker faktisk tvillingbroren din best så du må pakke sakene dine.» Trist og hjerteskjærende, men absolutt nødvendig. Og da kommer jeg endelig til poenget i historien. Da jeg solgte teltet, så fikk jeg solgt det for 1000kr mer enn hva jeg kjøpte det for. Forklaringen er enkel: kjøper du hilleberg-kvalitet så taper teltet svært lite verdi. Kombinert med lav tilgang på teltene er det alltid en høy etterspørsel og betalingsvillighet for de. Jeg kjøpte teltet med 25% rabatt og solgte det til en nøye utvalgt person til rett under veil.pris. Så, om du kan, kjøp deg et Unna. Det er for mange det eneste teltet man trenger. Det vil være med deg i mange mange år og du vil kun kjenne smerte når du drar kortet den ene gangen. Ellers så vil dagene dine være en fylt med glede som en Unna-passer. Legg merke til at jeg ikke sier «Unna-eier», for du passer egentlig bare på det til nestemann som skal overta det om 5-10-15 år. Lykke til med jakten!

Beveget meg fra over tregrensa til nedenfor den. Tilbake til hverdagen ventet skogene i Oslomarka. Ble en tur til Moldkastet på kjentmannspostjakt på lørdag: Du store alpakka, du finner blogginnlegget her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2016/08/kjentmannsmerket-moldkastet.html.

Senest for et par år siden sendte Helsport meg 3 stk stangledd gratis. Jaja... ikke alt var bedre før, men noe var bedre før. Som Helsport.