Vinnerliste

Det har vel litt med at "service" har vært en del av Helsports konkurransefortrinn. Står valget mellom de to store H'ene, vil kanskje noen foretrekke den leverandøren som har vært lettest å komme i kontakt med, og tradisjonelt har tatt de laveste prisene på reparasjoner og modifiseringer. Så når Helsport endrer tilgjengeligheten og kvaliteten på service påvirker det verdien av produktet. Eller for å si det på en annen måte: Du kan velge mellom produsent A og produsent B. Selve teltene er omtrent like bra, men siden produsent A behandler reklamasjoner raskt og reparererer skader til kostpris, velger du produsent A selv om det er noen tusenlapper dyrere. Hva synes du om valget ditt når produsent A plutselig endrer betingelser for reklamasjon og reparasjon?

I fare for å dra avsporingen i Y-teltplugg-tråden enda lenger, så starter jeg eget emne her, siden det er et litt gøy tema. Hva leser dere på tur? _Får_ dere lest på tur? Jeg tar kun med lesestoff i form av en liten bok eller Kindle Paperwhite om jeg er alene på tur. Om jeg er med andre vet jeg med sikkerhet at det aldri blir tid eller lyst til å lese. Selv alene på tur kan det fort bli vanskelig å finne tid og roen til å lese ordentlig konsentrert, selv med ellers få gjøremål for dagen. På tur i Jotunheimen/Utladalen rundt i sommer hadde jeg hatt to tunge dagsmarsjer dagene før og bestemte meg for å dele opp det siste stykket på returen og dermed ha mer tid i camp. Jeg tror ikke jeg finner en like god lese-ro som jeg fant den ettermiddagen/kvelden litt nedenfor toppen av Friken. Knallvær (men ikke for varmt), tørt og mykt i lyngen, ingen mygg, og en god bok. Der ble jeg sittende å lese i kanskje 5-6 timer før jeg fant veien inn i teltet. Det blir definitivt flere turer fremover hvor det er mindre fokus på å gå langt, men heller gå kort og ha god tid til å lese og slappe av 👌 Det går mye i fiksjon alá Fantasy og Sci-Fi her. For tiden er det mye Brandon Sanderson (Skyward, Starsight, Rythm of War) og Mark Lawrence (Impossible Times serien m.m.) Utsiktsbilder fra nevnte leseplass:

Det er det som er fint, vi kan alle velge etter de kriteriene vi vil. Jeg har heller ikke lagt stor vekt på dette. Jeg har ikke kjøpt helsport hittil, selv om de har vært bra på service. Men jeg synes det var litt fint da, at MSR valgte å sende nye stangledd kostnadsfritt da jeg hadde laget hakk i et par av mine.

Jeg bruker så og si kun Y plugger. Med unntak av snøplugger, og eventuelt kvister når jeg har glemt pluggene hjemme 😂 V pluggene har jeg opplevd å bøye når jeg ha trykket dem ned med tommelen. Jeg er tydeligvis veldig sterk! Y pluggene tåler mye mer juling av typen hamre ned i bakken. Er det frost, så kan du fint banke y plugger ned. Det er det ikke alle V plugger som tåler.

Evt. bruke boka som telt, ha en teltplugg som vedovn og bruke ipoden som varmeflaske ved føttene og en velformet x-buttplug i..ja, der den vanligvis skal være

For å dra tråden litt inn igjen, så kan du sikkert dunke ned teltpluggene, både Y- og V-peg, med en solid innbundet bok🤔. Det er nok ikke så lurt med iPod/lesebrett 🤣

Det jeg prøvde å få frem er at det er lite bærekraftig å måtte kjøpe en hel lang teltstang når vi trenger et ledd. Mange av oss har da liggende ledd som kunne vært i bruk. Dessuten er det dyrt å måtte betale ca 600 når vi trenger et ledd. Derfor sa jeg at om noen trenger et ledd kan de gjerne få et gratis av meg

Jeg personlig forstår ikke helt dette religiøse forholdet til teltmakere og kravet til service som om det var snakk om mekanikere for entusiastbiler i millionklasse+. At Helsport sin kundeservice "har gått til helvette" bare fordi de ikke kan/ønsker å etterfølge alle mulige makro-forespørsler blir litt drøyt i mine øyne.

Kjipt. Med så mange telt i omløp, burde det være enkelt for de å sprette ett stangsett og få solgt det som deler…

De kunne bytte bunnduk på hilleberg Unna for 995kr for meg. Og de kunne modifisere slik at jeg har mulighet for myggnetting i hele åpningen for samme prisen. Sømhuset (er vel hilleberg service senter?) skulle ha 2500kr, for å bytte bunnduk! Så ja, det barents man må bruke…

Ja, så er det at Barents/outdoor kan få sig en nisje her med servise på telt - gjerne alle telt inkl. Hilleberg mm. Kan man selge løse stangledd og ende-dupper og andre småsaker fx bra plugger, så har man jo et konsept til en nisje utover syarbeider. Elgen

Kan ikke dere som har ledd og knekte stenger lage en tråd hvor man forteller hvilke deler man har og ev hvilke deler man mangler. Da kunne man kanskje løst noe av problemet. Fjellforum bør være perfekt til denne type bruk. Tore

Finse er et godt utgangspunkt for turer i alle retninger. Du kan også ta toget tilbake derfra, eller gå i retning buss som går over Hemsedalsfjellet, Hol-Aurland-veien eller rv 7 over Hardangervidda.

Jeg er litt enig, men på den annen side begynner alternativene å bli så mange at de får problemer med å holde på kundene tror jeg. Det å oppleve veldig god service på et produkt/i en butikk er en av de tingene som i hvert fall får meg til å falle lettere for akkurat det produktet/den butikken. Opplevelse av mindre god service øker sannsynligheten for at jeg velger en annen produsent/butikk ved neste korsvei. Ikke av hevnlyst, men fordi noe av incitamentet til å velge samme som sist (eller anbefale for andre) faller bort. Sånn er det jo bare. For både meg og produsent/selger blir det et kost/nytte-spørsmål.

Med prisene Hilleberg tar for teltene sine så burde de tilby hotellovernatting ved stangbrudd. Det blir mange ekstra teltstenger når et Nallo-telt nærmer seg 12 000.

Leser gjerne på aleine-turer, da oftest på Kindle eller en liten, lett pocket-bok. Leste sist «Å gå» av Erling Kagge på Kindle på togturen til/fra Dovre. Jo Nesbø-krim aleine i telt en forblåst novemberkveld på fjellet anbefales IKKE…

Jeg kan vel ikke bare være her og lese flotte rapporter fra dere andre. En får vel bidra litt også: Etter rådslagning med junioravdelingen tidligere i år ifht hva de ønsket gjøre i sommer, siden vi ikke kunne planlegge noen utvidet reisevirksomhet, bestemte de at vi kunne ta forskjellige turer så lokalt som mulig. Blant annet ønsket de å gå en tur eller to på Sørøya som i praksis bare er en lokalbåttur utenfor stuedøra. Vi fant ut at det passet bra å begynne med nordre del hvor de er kjent med enkelte av fjordene og turområdene fra før. Planen ble lagt og siste uken har de selv fått gjøre forberedelser som å pakke og veie sekk, planlegge og pakke matrasjoner osv. Det har i hovedsak gått i ferdig turmat ala Real/Gilde til middag, polarbrød/pålegg/banan/reinhjerter til lunch/snacks underveis og varianter av havregrøt med ymse bær/frukt og sukker/kanel til frokoster. Turplanleggingen gikk å i finne ut hvor vi skulle starte og legge en rute som delvis ville pase inn med merkede ruter underveis. Ruta ble spikret, mens campstedene skulle være flytende slik at det var ungene som skulle bestemme lengde på dagsetapper etter form, ønsker osv underveis. (Info for tur-nerder under bildene) Turruta ble dermed som følger med oppstart Langstrand: Kort fortalt gikk ruta gjennom flotte områder og lagt slik at vi kunne plukke med noen lokale Perleturer underveis. Selv om jeg er glad i å skrive så tror jeg jeg er flionkere til å fortelle med bilder, så jeg tror bildene skal få fortelle det meste så slenger jeg et og annet ord innimellom for å forklare hva, eller hvor osv slik at det er enklere å "være med på turen". Vi hadde som vanlig "de 4 årstider" her nord, men vi slapp i hvertfall unna snøvær. En snøbru som faktisk kollapset mens vi stod og så på: Emil fant en hvit åre tvers over fjellet: Ungene konkluderte at det var bedre at far ble veldig våt på beina enn at alle ble litt. (Sannheten er at Crispi Skarven og randonee-buksa med snøskjørt holdt vannet ute) Greit å øve litt navigering med GPSen (fra tidlig steinalder) når tåka kommer sigende: Teltet skal stå i nærheten av vann. Alltid! Det var forhåndspakket strenge rasjoner med frokost og alt løser seg når kanelen endelig kommer til rette: Klar for ny dag: Storsanda. 1 km med sandstrand og bare ett telt. Hadde dette vært Lofoten tipper jeg vi hadde talt 50-60 telt bortover. Vi var tidvis innom det som er merket av Sørøya-på-langs-prosjektet. Merkingen er ikke komplett i hele øyas lengde, men vi håper innsats fra kommunen og medarbeidere snart får dette i orden slik at alle kan ta denne turen selv uten særlig kartkunnskap Det er litt vanskelig å fatte dimensjonene når det ikke er folk i bildet: Et par lokale Perleturer var plottet inn på løypa på dag 2 Sandfjellet. Ganske unikt og forholdsvis vanskelig å ta bilder som forklarer dimensjoenen riktig uten at det er folk nedover hele bakken. Vi ventet noen minutter til det ikke var helt sandstorm før vi jogget ned bakkken: 2021-07-10 15.09.08.mp4 Dag 2 plukket vi med litt kvist underveis så far kunne kjøre noen ekstra kaffekopper uten å risikere å sprenge dagskvota for gassbeholdningen Dag 3 startet med å finne gangbar vei uten for mye omveier opp gjennom buskaset ovenfor teltplasssen Gårsdagens passerte sandfjell i bakgrunnen. Vinden hadde allerede visket ut det meste av spor etter gårsdagens nedfart Kjøttvikvarden i syne - en av turens delmål Vi satt opp telt noen nedenfor varden og la igjen det meste av utstyr, foruten lunch og drikke og ekstra tøy Litt spikking av reinhjerte måtte til som snacks før innsatsen oppover bakken til varden Fra Kjøttvikvarden skimter vi Tarhalsen som var neste turmål Stedvis er det som å gå på teppe. På yttersiden er det ikke noe særlig mer Kamøyene før Bjørnøya er neste Veine ned til fyrvokterboligen er sikret med rekkverk. Ellers hadde det nok vært vesentlig færre signeringer i hytteboka GPSen viste ca 16 km på dagens etappe så da var det greit å få luftet både sokker og føtter Det blir aldri spesielt mørkt i Finnmark i juli så det kan være lurt å sette teltet slik at sola i hvertfall forsvinner noen timer bak et fjell eller 2 Ingen vind, ingen mygg, bare ro og frokost... De har vært med på noen turer disse. Nå klar for ny dag: Vel fremme i Akkarfjord er det lov med en is mens vi venter på båten til Hammerfest Litt tall og erfaringsdata: Plottet rute ga ca 39 km. Erfaringsmessig er gått strekning en del lengre. Vi ønsket ikke bruke batterikapasitet på å logge, men jeg har likevel logget en av dagene for å ha noen tall om fremdrift osv til fremtidige turer. Det ser ut som vi under gange i ujevnt terreng med oppakning har ligget på 3-3,3 km/t. Ungene har ligget på bittelitt over 1/6 av kroppsvekt i sekkevekt. Dette har de ment var meget overkommelig. Far har ligget på ca 1/4 ved start og redusert etter hvert som mat og snacks har forsvunnet. Ungene har hatt Klymit liggeunderlag på 514g samt et halvt "Biltema-skumunderlag" som beskyttelse samt til å sitte på ute. Har fungert knall. De har båret eget tøy, underlag, sovepose, frokoster, middager samt selvvalgte tillegg som bok osv. De er meget godt vant til å gå turer i terreng, men de aller fleste turer er dagsturer uten tyngre oppakning. De er normalt godt trent gjennom idrett og turaktivitet. Vi hadde med 1 stk 230g gassboks og i 100g til backup og bruk med "myggskremmer". På 230g boksen har vi laget ca følgende: 12 * vann til "Real Turmat" 6 * varm havregrøt 3 * vann til kakao/kaffe/buljong/nudler til 3 pers 5 * stekte lapper fra lapperøre Fortsatt gass igjen Telt: Helsport Rondane 4 Camp fra ca 1996 Konklusjoner ang mat: Vi hadde med litt ekstra krydder/salt/pepper og alle 3 konkluderte med at litt av dette var det som skulle til for at Gilde-variantene falt bra i smak. Tørkede bananer er en klar favoritt. Suverent med en 60g vakuumpakke tenergibombe i lomma som tilsvsarer 2 bananer. Fungerer som snacks underveis og som tilsetning til grøtfrokost. https://www.instagram.com/p/BnOOTqDHSgx/ Ruta for de som evt er interessert. OBS - dette er rute streket opp i Mapsource i etterkant av turen. Den skal gå over sikre områder, men for å være på den sikre siden vil jeg ikke anbefale noen å følge den blindt i tåke da det er noen svært bratte avgrunner i området rundt Kjøttvikvarden og Tarhalsen: Nordre Sørøy på langs.gdb (Jeg kan legge inn faktisk gått løype i utsatt område rundt Tarhalsen/Kjøttvikvarden senere når jeg får tid til å tømme GPS osv) Litt tilleggsinfo om områdene: https://turjenter.no/fyrvokterveien/ https://ut.no/hytte/10105/tarhalshytta https://hammerfest.kommune.no/tjenester/kultur-fritid-og-friluftsliv/friluftsliv/tur-og-friluftsomrader/soroya-den-gronne-oya-i-nord.3018.aspx https://kystreise.no/detaljer/4502/Kjoettvikvarden/ https://www.visitnorway.no/listings/gamvik-gjestegård/138846/ https://www.facebook.com/gamvikgjestegard/ https://ut.no/turforslag/1112258/sandfjellet-pa-srya https://www.visithammerfest.net/storsanden https://ut.no/turforslag/118275689/langstrand-naturreservatet-sandfjorden

Årets store prosjekt er å bruke Kindle Paperwhite som kart. Litt i tvil om hvordan det går - gråtoner og kanskje akkurat stor nok skjerm og kompasset må holde litt avstand - men det frister å ha dynger med kart med seg. Så da er det greit å slenge med et par bøker. Men jeg leser sjelden på tur, det blir helst lydbok, til nå med en iShuffle. Sammen med kartprosjektet har jeg et lite batteri og et solcellepanel... og Kindle kan kjøre lydbøker over Bluetooth, så nå er det en billig sak fra Sony på vei. @ArveS En ekstrafunksjon med 'Piece of Cake' er at når du vrir opp boka over en kopp, så får du en skvett 'Hornet's Sting'.

Med en relativt rimelig powerbank (10.000mah og 200-ish gram) Som denne - så kommer den Sony-radioen fortsatt inn under 400 gram. Den letteste DAB-radionen som bruker AA-batterier til Sony som jeg fant veier 430 gram. Og da trenger du batterier i tillegg 🙂 Jeg har faktisk med meg både Kindle og den DAB-radioen på tur. Det er bare kos å lese på sengekanten og kunne høre litt nyheter og værmelding på langtur. Det gjør at jeg kan ha telefonen i flymodus under hele turen. Jeg har med meg en 20.000 mah powerbank på turer. Den forsyner mobiltelefon, Inreach mini, Kindle og radio med strøm uten problemer i over en uke. Akkurat nå går det i Hitchinkers Guide to the Galaxy. Akkurat passe sprø til at det ikke er noe problem å legge fra seg boka om historen tar nok en uventet vending.

Nå har jeg gått noen runder med meg selv, og nå er Osprey Atmos AG 65 i postgang. Satser på at det kompletterer sekkegarderoben på en god måte.

Jeg var på nippet til å kjøpe den, men å fdra på en powerbank som veier 500 gram frister ikke. Da får jeg heller slite med hyppige batteribytte hvis det ikke kommer opp en radio som bruker AA/AAA batterier, og likevel har lang levegtid.

Takk, det har jeg akkurat gjort, så får vi se om det kan hjelpe noen

Legg det ut i kjøp og salg delen av forumet. I emnet kan man skrive «Stangledd selges: Helsport fjellheimen x-trem» eller lignende.

Takk, det er en god ide! Jeg gjør det, så får vi håper det kan hjelpe noen!

Jeg har med Kindle på turer. Leser ikke nødvendigvis hver dag, men ofte litt før jeg legger meg. Leser mer på vinterturer uten bål når man må tidlig ned i posen for å holde varmen.

Som trådstarter, Kindle Paperwhite. Fantastisk greie. Fra teltturer jeg husker: Three Body Problem (SciFi), James Ellroys LA-kvartett, Piece of Cake av Derek Robinson, Salamanderkrigen (ja, det er en bok for voksne, skrevet på 30-tallet). Best med bøker som tåler litt avbrudd i lesingen - du vet aldri helt hvor lenge øyeblikket er der.

Tråden har sporet av i minst tre retninger... og en av dem gir fryktelig rare bilder i hodet mitt... men dette med bok på tur er snålt. Høres ut som en veldig god idé, men blir lite brukt. Har med en iPod (veier mye mindre enn en bok) med 3-4 bøker, men på seks år har jeg ikke kommet lengre enn hit: Arrakis teaches the attitude of the knife - chopping off what's incomplete and saying: "Now, it's complete because it's ended here." Hvilket i grunnen oppsummerer mye av prinsippene for lettere turer.

Høres ut som du beskriver en av mine turer det der @thomas christensen 😄

Husk at puppene må med! Det kan være vel så vanskelig som ungen.

Haha, bra skrevet! Jeg får nesten alltid dårlig tid på tur selv. Spise, forflytte seg, slå leir og gå på dass tar omtrent all tiden.

Litt lik erfaring som Fenrisfrøya her, men jeg vil tro at det nok er ganske individuelt og at det lett kan funke fint også! Sommeren vår mai-gutt var ett år, var vi på diverse turer; kano til fjells og i skog, trasketurer (bæremeis, bæresele) her og der, noen overnattinger i telt og lavvo. Var på Blefjell med ham høsten han var 1,5 år. Har mange gode minner, men husker også ganske godt at tålmodighetsspennet til junior var ganske kort. Sitte i kano = gøy i noen minutter, så ville han ut. Sitte i bæremeis / sele = helt greit hvis sliten / trøtt, ellers ville han gå sjøl. Så turene måtte i stor grad tilpasses dette, og ambisjonsnivået til tilbakelagt distanse justeres kraftig. Samtidig - her er jo unger (som folk generelt) så ulike, det finnes nok garantert mer bedagelige / tålmodige anlagte avkom enn det vi har produsert (eldstemann begynte å gå 9mnd gammel, og satt omtrent aldri i ro etter det..) Overnatting ute funka helt fint. Han sov vel i vognposen fram til den ble for liten, deretter en sånn barnepose. Vanlig celleplast-underlag. Bekledning: Lag på lag, tynn ull er gull.

Et litt spesielt sted. Det var vær og forhold for en tur inn i heia. Etter noen dager med tung jobbing var jeg tung i kroppen og ikke klar for en langtur. En dårlig kombinasjon, når vær og kropp ikke samarbeider. Det kunne likevel ikke bli en dag hjemme. Etter hviledag på lørdag og en kort og kjapp tur på søndag, var det på tide å finne på «noe». En litt lengre tur og helst i heia, uansett hvordan formen eller var. Sandvatn ligger jo lagelig til for en litt lengre tur. Stort enklere tur enn opp Lysebrekka og innover mot Blautevatn og videre ned til Mangædne er vanskelig å finne. En forholdsvis lang tur på 14-15 kilometer frem og tilbake. Hva med Mohidler? Det er omtrent en like lang tur som inn til Sandvatn og går nesten på samme sti. Bare det siste stykket fra bekken mellom Mohidlertjørn og 900-vannet (litla Sandvatn) går annerledes. Et stykke på omtrent en kilometer rundt Mohidlertjørn til selve hidleren. Hjemme var det overskyet, litt vind og bare 14 grader. Jeg valgte likevel å ta kortbukse og tynn ullbluse. For sikkerhets skyld heiv jeg på meg vindfleecen. Det viste seg at jeg ikke tok den av før jeg nesten var tilbake ved bilen. Mohidler er en hule inn i fjellet. Den er brukt som overnattingssted i antakelig mange år. Innvendig er det grusbakke med en kant hvor antakelig «sengen» har vært. Det står en gryte med lokk, som inneholder en protokoll. Det er ikke vanskelig å finne fram til Mohidler. Bare å følge stien mot Sandvatn fra Lortabu - en enslig bu nesten helt ved veien, øverst i Hunnedalen. Det krever litt å komme opp Lysebrekka, men til gjengjeld er det greit å bade i kulpene på vei tilbake, når vannet som renner nedover svabergene, er oppvarmet av sola. Oppe i høyden går stien litt opp og ned over stein og svaberg forbi Blautevatn og ned en bakke mot Mangædne og brua over bekken fra Øyarvatn. Det er mulig å gå opp skaret på nordsiden av Øyarvassbekken og rundt mot Mohidlertjørn. Det er lite sti og det er noen svaberg som står i veien. Det er ikke helt enkelt å finne selve hidleren uten å følge nok så nøye med på kartet, men det er en litt kortere vei. Det går nesten like kjapt å følge stien ned til bekken mellom 900-vatnet og Mohidlertjørn. På andre siden av bekken mot vest er det et «tråkk», og dette «tråkket» kan følges rundt Mohidlertjørn, over en liten kant og inn til et mye mindre tjørn. På andre siden av denne lille «pytten» ligger Mohidler godt synlig på grunn av grusen som er gravd ut av hula. For å komme fram til hidleren er det en liten ur som må forseres, og stien går på noen steiner ute i «pytten» rundt en knaus. På tilbakeveien fra mitt besøk på Mohidler, la jeg opp en god del nye «nødlinger» - små steinvarder – langs stien tilbake til 900-vatnet. Det skulle derfor være ganske lett å finne fram. Følg «nødlingene». Tilbaketuren til bilen gikk greit. Vinden kom bakfra og jeg hadde sola i ansiktet. Litt overraskende dukket det opp to ridende ryttere til hest øverst i Lysebrekka. De var på tur og skulle videre innover i heia. Det var sommer, med tørre flotte forhold, og så pass varmt at jeg også denne gangen tok en dukkert i kulpen. En passe kald opplevelse denne dagen. Vinden var ikke for varm etter badet. Jeg var godt fornøyd med turen, og gjensynet med Mohidler.

Skal du inn der nå er det neppe så mye folk. Såkalte fellesferien er over og så pleier det være en del der mot slutten av juni. Var sist i Nedre Røa selv i 2018, dro inn i starten av august. Oppover elva kunne vi velge plass, det var ingen andre. Dag 2 kom 2 stk gående forbi. Eneste sted det var litt folk var ved Røvollen da vi tittet innom der. Har og vært der før rundt 1 aug og selv en søndag var det ingen andre som skulle være med ferga sydover fra Haugen.

Ferietur med ryper og røde multer. Bestyrerinnen kunne godt tenke seg en «ferietur» mens været fortsatt var bra. Hunn hadde flere forslag til hvor vi burde gå. For mange år siden, gikk vi til Taumevatn og Storevatn en pinse. Gang sammen med yngste sønn. Det er noen år siden gutten ble voksen. Det jeg husker best fra turen, er at jeg ble skikkelig solbrent, og eller fint lite. Bestyrerinnen mente det var på tide å gjenta denne turen. Det er egentlig ikke noen lang eller spesielt krevende tur, men i avstand og tidsforbruk, noenlunde lik min standard ferietur fra Langavatn til Flørli. Det er to timer inn til Taumevatn – om nøkkelen til bommen i Flatstøldalen er tilgjengelig. Jeg har selvsagt mulighet til å låse opp hengelåsen. Det sparer 7 kilometer på vei. Vi ville å ligge over på Taumevatn, og fortsetter mot Storevatn dagen etter. Mellom hyttene er det en del bakker og Storevatn ligger noen hundre høydemeter over Taumevatn. Turen er normert på tre timer. Fra Storevatn var det meningen å gå tilbake til bilen i Flatstøldalen med en pause på Taumevatn. Siden det tross alt er mest nedoverbakker, på hjemveien, regnet vi med å bruke litt mindre tid på tilbakeveien enn på vei opp. Nå var værmeldingen virkelig god for turen mellom Taumevatn og opp til Storevatn. Siste dagen kunne starte med tåke og det kunne komme litt regn. Vi hadde ikke noe problem med bommen i Flatstøldalen, og kunne starte fra Elsvatn ikke mye over tre på ettermiddagen. Det var en bil utenom oss ved veien, og ikke et menneske å se. Vi hadde snakket med hyttevakten ved bommen, hun mente det var en til på vei innover. Stien inn fra Elsvatn til Taumevatn, er mye brukt, og «noen» har gjort en formidabel innsats for å få folk frem uten å vasse i sorpe. Denne dagen var stien skikkelig tørr og flott å gå. Stien går i flott terreng fra Elsvatn ned til Holmavatn og opp til Taumevatn. Hele turen går i 7-800 moh, og i bjørkeskog. Det er ikke så mye som minner om fjell, annet enn Ørnafjell dominerende over, i deler av turen. Vi ble alene på hytta i noen timer, men det kom en storfamilie litt ut på ettermiddagen. Bestefar, to unger og mor og far. De skulle også til Storevatn dagen etter. Det ble en koselig kveld, men roen senket seg kjapt, og da var klokka ikke mye over 11. Morgenen etter kom vi ganske fort avgårde oppover bakkene mot Storevatn. I krattskogen rett etter Taumevatn var vi så heldig å skremme opp en god del ryper med unger. Lengre oppe var det en rype med små kyllinger. Hun ville ha oss vekk. Det er noen drøye og bratte bakker og det tok oss tre timer å komme til Hytta ved Storevatn. I sol og med skikkelig varme der vinden ikke fikk tak. Vi var de første som kom til hytta, og fikk hele anlegget for oss selv i noen timer. Nå fikk vi Holmavassbu for oss selv denne natten. Det er egentlig plass til 7 på denne lille hytta som opprinnelig sto nede ved Holmavatn. Bestyrerinnen og jeg fikk en koselig kveld for oss selv, med fyr i peisen og stearinlys på bordet. Det er små vinduer i de gamle hyttene, men heldigvis har STF skiftet ut sengene til noen som er to meter lange. Det var overskyet og litt kaldt om morgenen. Det fløy noe i lufta, men uten at vi ble våte. Det ble samme vei nedover som opp, og det kikk kjappere. Etter bare to og en halv time var vi ved Taumevatn hytta, og klar for en pause. Siste delen fra Taumevatn og til bilen gikk i godt tempo og med sol. Det hadde klaret opp og blitt en flott dag i fjellet. Pølsene hos GP'en smakte bra, og satte et godt punktum for en flott tre dagers tur.

Tre dager på tur Ferie? For pensjonister?. Jo, det er faktisk mulig, om det blir en tur som så mange andre opp gjennom årene. Ferieturen for meg har vært å ta båt fra Lauvik til Lysebotn og så ta inn til Langavatn og neste dag til Blåfjellenden, for siste dag å gå til Flørli for å ta båten tilbake til bilen. En tredagers tur med to overnattinger på selvbetjent hytte. Den ene overnattingen på «min egen» hytte, Blåfjellenden. Hvor jeg selvsagt er «hjemme». Det går flere båter på Lysefjorden. Hurtigbåten trenger en time til Flørli og koster 75 kroner. Turistferja trenger dobbelt så lang tid og koster nesten fire hundre kroner. Jeg tar hurtigbåten, men det krever bestilling på forhånd for å være sikker på å få være med. Tidspunktet for denne- nesten årlige – ferieturen, bestemmes av været. Jeg tar ikke ut før det er meldt flott vær for hele turen. Det er nesten blitt en tradisjon at på tross av god værmelding så få jeg regn på den første etappen mot Langavatn. Dette året var det ikke mange dråpene, men tradisjoner må følges. Værgudene sørget for litt regn. Det var en del folk på Langavatn, og det kom innom noen «utlendinger» som sto parkert ved bommen og ville på dagstur til Kjerrag. Uten å betale 300 for å parkere. Morgen ble grå og tåka lå tett rundt hytta. Det lettet litt ut over morgenen, men sola YR snakket varmt om, manglet. Den tittet så vidt frem nedover mot Blåfjellenden. Stien mellom Langavatn og Blåfjellenden er grei å finne fram på, men mye mindre brukt en den mellom Hunnedalen og Blåfjellenden. I tillegg er det mye myr innover Blåstøldalen. Det kan lett bli fuktige og våte sko om været er dårlig. På Blåfjellenden kom sola fram etter en stund og det ble varmt. Etter et bad i elva, var det bare å sette seg på terrassen og nyte vær – og utsikten nedover Fidjadalen. Dagen etter skulle jeg til Flørli. En tur på 15 kilometer, som er merket som «krevende». Nå har jeg antakelig gått denne turen minst 20 ganger opp gjennom årene, så turen i seg selv kjenner jeg godt. Det er derimot ikke så ofte jeg går «krevende» turer på 15 kilometer, og det gjorde meg usikker på om jeg er i form til slike utskeielse. Det tok litt tid før jeg sovnet den kvelden. Det var sol og blikk stille på morgenen. Nå hadde gradestokken krøpet ned under ti grader på natten, men den steg ganske kjapt til behagelige høyder før jeg hadde skoene på beina. Bakken opp mot Jomfruvannet er lang, og bratt. Jeg var dyktig svett på toppen. Heldigvis hadde det begynt å blåse. En bris forfra, med sol i nakken var en grei ting. Det høyeste punktet er omtrent 850 moh, lavere en høyeste punkt på stien mot Hunnedalen. Likevel virker det tyngre. Det går litt opp og ned, så det er vel totalt mer høydemeter. For egen del synes jeg det er skikkelig flott å gå alene over heia. Som oftest treffer jeg ingen andre, og først i lia nedover mot Flørli ble jeg forbigått av andre. De hadde – selvsagt – tatt opp trappene og var nå på vei ned til kaien. En grei dagstur for mange. Eter mange dager med tur, var ikke knær og bein i form til å ta lett på den bratte bakken nedover mot fjorden. I tillegg er det mye løs grus og stein, som for meg betyr at jeg går forsiktig. Turen over heia var skikkelig flott. Fint vær, passe varmt og tørt i bakken, gå gode forhold, og selv om bakken ned er bratt lang og krever forsiktighet, så kom jeg ned i fin form. Som ferietur er denne runden skikkelig grei. Turen gå gjennom mye forskjellig natur, selv om Fløvatnet og Hogganvatn denne gang var sterkt nedtappet med høye og brede hvite bredder. En stopp ved Flørliånå for bad og minst en liter drikke, var høydepunktet. Selv is og brus på Flørli var ikke bedre.

Bra, godt jeg kan lære noe fremdeles,

Joda. Se feks her: https://www.hektapatur.no/sove-ute/telt/tilbehor/hilleberg-stangledd-mhylse-9mm?gclid=CjwKCAjwoZWHBhBgEiwAiMN66SamuP3D5UcrnKgqoV8QCZe6IQ2j01EAsCOUw3emk-IiYn1fZ8kJ9BoC1bEQAvD_BwE Hilleberg vettu 😉

Sutring er det vel ikke ? I mitt første innlegg sa jeg at det ikke er bærekraftig at vi må kjøpe et helt stangsett m 4-8 ledd og de små mellomleddene når vi bare trenger ETT ledd eller ETT mellomledd. Så det jeg sa i første innlegg var at om noen trenger ett ledd kan de gjerne få et ledd av meg

Nå synes jeg det ble mye sutring og klaging her. Helsport setter ikke sammen stengene selv, disse får de ferdig. Synes ikke det er rimelig å forvente at de skal plukke fra hverandre et stangsett og sende et ledd. Jeg kan ikke se at verken Hilleberg eller Fjellreven selger noe annet enn ferdige stenger. La de nå få en tjangs til å komme seg på beina igjen.

Dersom jeg har på meg for mye klær i soveposen føler jeg meg som fingre i en hanske i stedet for i en vott. Mindre klær på kroppen (men heller over/rundt) gjør at armene kan varme seg på torsoen og beina på hverandre og at varmespredningen blir bedre i posen.

Og ved skrifting er det særdeles viktig med mesh panel ut til forteltet....

Dette er helt nytt bruksområde for telt for min del...

75 liter. Man kan pakke sekken så fint ved start. Alt er tetririsert etter alle kunstens regler og sekken virker romslig. Og så skjer det noe underveis på turen. Tetrisegenskapene virker til å fordufte litt etter litt etter hvor lenge du er ute i naturen. Og vips må du stappe oppi sekken selv om du har spist av maten oppi der. Ikke aner jeg hvordan dette skjer, men for meg er det et vanlig problem. Ergo vil jeg heller ha ‘litt’ ekstra plass før start.

Det stemmer veldig bra at Helsport sin kundeservice har gått til helvete. Jeg har samme erfaringer som over. Tidligere har jeg fått tilsendt stangdeler og opplevd super service. Nå har jeg en røket stangdel på et telt som er under et år. Kun kald skulder og beskjed om å kjøpe ny stang, som vil koste 600-700 kroner med frakt. Helt håpløst og lite bærekraftig.