Vinnerliste

Jeg kan forstå en viss frustrasjon over dette, men prøv å skille mellom turene dine. Ta en tur med fiskestang og ikke legg planer for turen. Ta turen som den kommer, la leirplassene og fiskestanga bli selve målet med turen, så kan du ta de nevnte marsjturene uten fiskestang og slippe å kjenne på stresset ved å ha med fiskestang uten å ha tid til å fiske. Når det gjelder dine klager på selve prisen på fiskekort i Norge, synes jeg du gjør en stor skivebom. Det er nettopp disse pengene som går til kultivering av de mange fiskevann. Vær glad for at vi har slike fiskemuligheter i Norge, vi friluftsmennesker i Norge har det helt vannvittig fritt og fint, i forhold til enkelte andre land. Jeg mener også vi må sette ting i perspektiv, mange av oss har med friluftsutstyr i sekken og klær, som koster flere titalls tusen kroner, og har mer på lager hjemme.Bilen vi brukte til fjells koster en halv million, og vi sender inn nyheter ukentlig her på forumet ,som heter « hva kjøpte du nå», hvor vi kjøpte den fjerde gore tex jakka i samlinga vår på tilbud til 5000kr og ett nytt telt til 10 000kr, selv om vi har 6 ulike telt fra før. Kjøp av fiskekort utgjør ikke en promille av dette. Det å fiske i Norge er ikke dyrt!

Hvis du er på vandring med behov for å gjøre unna x antall kilometer pr. dag for å holde tidsskjema og rekke fram til destinasjonen i tide så tenker jeg det er relativt meningsløst å ta med fiskestangen, med mindre du er på en tur ala Monsen på villspor med 3 knekkebrød i sekken hvor du prøver å komme deg gjennom distansen med mest mulig "survival" faktor, men hvem i all verden er det som ferierer slik? Jeg kjøper fiskekort for turen uansett, noen ganger ender jeg opp med å fiske de fleste dagene, andre ganger er jeg på tur i 12-14 dager uten å engang montere stangen, men jeg har lagt fra meg ideen om at jeg må få valuta for fiskekortet hjemme i stuen, ender jeg opp med å ikke fiske så har jeg hvertfall støttet en god sak. Jeg skjønner hva du mener, selv har jeg alltid med spikkekniver hvis jeg skulle få ånden over meg og spikke noe vettugt, noen ganger blir de ikke brukt i det heletatt, i år ble de kun brukt til å spikke en bonde som følget hadde mistet fra sjakk-settet. Har med skrivesaker også, for å føre turdagbok. I fjor skrev jeg hver dag, i år ble ikke det gjort fordi andre ting fikk oppmerksomhet, så da ble det skriving etter hukommelsen når vi kom hjem. Personlig tenker jeg at hvis turen var bra og jeg hadde det fint så ble den det fordi jeg prioriterte, der og da, de tingene jeg ville gjøre, ikke de tingene jeg planla jeg skulle gjøre når jeg satt hjemme i stuen før avreise. Noen ganger passer ikke turen til forventingene/tankene man hadde i forkant fordi man opplever ting som man ikke klarte å se for seg. Som f.eks i år da vi fant en nydelig liten dyp kulp i en liten foss hvor vi badet hver dag fordi det var så varmt, og det var jo nydelig, men det var umulig å se for seg det under planleggingen siden vi aldri hadde vært der vi dro på tur. Legg 5-10 planer for turen som kan gjøres, ikke må, og om du ender opp med å bruke mesteparten av tiden på 2 av dem og du har hatt det fint, ja da var jo det en god tur.

Det er 2 turer som står høyt oppe på lista mi det liksom hviler en forbannelse over: Dovreturen og Finseturen. Hver gang det er 4 dager ledige på kalenderen så slår været seg vrangt. Dagevis med regn. Styrtregn. Lyn til og med. Yr forteller at nordnorge tar over finværet nå. Jeg kjenner at jeg ikke orker 4 dagers kamp med å holde sovepose og klær tørre og bestiller meg en tur til Tromsø. Der er det derimot grått og regnvær når vi lander på flyplassen. Det skulle lette utover dagen. Eller i løpet av natten sier plutselig yr oppdateringen. Så da er det på med regnklær og regntrekk på sekkene likevel. Det er lavt skydekke og alt av fjell har tatt hatten på der jeg og kona mi labber over broa til Tromsdalen. Planen er å følge den bratte stien sør for tverrelva opp på fjellet og et stykke videre inn til vi finner vann. Her går tregrensa på 400 meter, og på 500 så går vi så vidt jeg skjønner i en steinørken. Store steiner. Små steiner. Jeg føler jeg er i et landskap på 1600 meters høyde. Hvordan landskapet egentlig ser ut er jeg ganske spent på. Skodda ligger som en tjukk grøt over hele fjellet. Bra at de har merket denne ruta hver 5. meter. Ved Krokvatntjernan passer det å slå leir. Det begynner å bli utrivelig å gå med regn, 8 grader og kjølig vind. Neste morgen bryter skydekke heldigvis opp og det er som å komme ut et helt annet sted når jeg åpner teltdøren. Det er flott oppunder Skarsfjellet. Jeg tar kikkerten frem og speider etter reinsdyr. Med 320 gram ekstra kikkertvekt har jeg sannelig fortjent å se noen. Men nei. Ingenting i sikte. Vi er på vei mot DNT hytta Skarvassbu og får en herlig utsikt når vi begynner nedstigningen mot Skarvassvatnan. Vi har selvsagt ikke tenkt å overnatte der, men tar oss en lang lunsjpause et stykke unna hytta. Deilig vær og temperatur og akkurat nok trekk til å holde insekter i sjakk. Etterpå følger vi T-stien nordøstover mot Tønsvikdalen. Ved enden av det store Skarvassvatnet må crocsene på. Dette er andre gang vi må vade denne dagen. På denne turen har vi egentlig ikke noe planlagt rute, og nedi dalen ser jeg på kartet at turiststien stort sett vil lede oss i lavere og lavere terreng. Vi bestemmer oss for å gå av stien. Vann 615 under Langlitinden blir valgt ut som dagens leirplass. Det ser fristende ut å følge det bratte stupet opp mot Langlitinden neste dag. Men før vi kommer så langt må crocsene på og bekker vades 3 ganger til. Et øyeblikk vurderer jeg å gå resten av turen i crocs. Men den siste kneika opp mot vannet er bratt. Og den utkårede leirplassen er aldeles super. Fin utsikt til et vann som ligger 200 meter lavere: Vikvatnan. Vinden stilner nå nesten helt, og da kommer fleksibiliteten til Allaken til sin fulle rett. Paneler kan rulles ned slik at halve teltet da består av myggnetting. Taket, eller hatten om man vil, skrelles bort, og dette gjør at temperaturen i teltet ikke blir for høy. En stor kontrast til forrige natt, der alle luker måtte skalkes for å holde varmen. Neste dag er temperaturen høy, og all vind er stilnet helt. Vi tenker å følge høydene oppover til 844 og så gå, i sikker avstand, langs stupet opp til Langlitinden. Vi svetter oss oppover men blir belønnet med utsikt både til Lyngsalpene, Hamperokken og de andre fjellene nedover Tromsø fastland og Kvaløytoppene i det fjerne. Og når vi nærmer oss den flate toppen på Langlitinden stikker Tromsdalstinden hodet opp. På vei nedover krysser vi en stor snøfonn som ligger i nordhellingen. Med dette været trenger man jevnlig påfyll av vann og salt, så mens vi fortsatt er i høyden blir det steking av pølser, koking av nudler etterfulgt av kaffe og sjokolade. Vi finner et sted med litt skygge og tar lunsjpause i 1 og en halv time. Det gjør susen. Vi får nye krefter til å fortsette nedstigningen. Nede i fra Langlitinden går vi inn på merket sti igjen og fortsetter sørvestover, rett mot Tromsdalstinden. Varmen begynner nå å bli ganske slitsom. En liten armada av fluer henger over oss. Vi blir fristet til å ta en kjapp dukkert i et lite fjellvann. Det blir et lite kuldesjokk, men fantastisk å få kjølt seg ned. Men fluene er fortsatt med oss. Og omkring klokka 16 gidder vi ikke gå lenger. For varmt. For mange fluer. Vi slår leir ved Tromsdalstindens skulder. Toppen av Skarsfjellet vil skjerme for sola om en stund. Og kanskje skygge for soloppgangen klokka 01:30....? Når vi våkner til den siste dagen vår på tur så ser vi at det ligger et lokk av dis over Tromsdalen og videre utover Tromsø. Vi bestemmer oss for å dukke ned i tåkehavet og opp igjen på fjellet på den andre siden av dalen. Vi kan avslutte turen på Fjellstua, med vaffel og kaffe foreslår kona mi. Det er heldigvis litt kjøligere i dag og temperaturen synker enda mer da vi nærmer oss tåka. Nesten litt småtrolsk å dykke ned i skyene. Det blir 400 høydemeter nedover Bjørkeskogen. Og 400 høydemeter oppover Bjørkeskogen på den andre siden. Etterhvert som vi nærmer oss Fjellstua tar matfantasiene overhånd. Vaffel og kaffe har blitt til Reinsdyrstek og øl. Kaker og espresso. Det ene med det andre. Vi kommer akkurat høyt nok til å bryte over tåkelokket og vi får større og større avstand til Tromsdalstinden. Og mindre og mindre avstand til Fjellstua der det blir etegilde. Da vi kommer ut av kafeen er plutselig all dis over Tromsdalen fordampet og vi kan gi en liten avskjedshilsen til Tinden før vi tar fatt på de 1200 trinnene på sherpatrappa ned til byen. En ting er sikker: De har en utrolig natur her oppe i Nord. Når jeg speidet utover til Kvaløya fikk jeg veldig lyst til å gå på tur der. På kartet er det derimot ikke noe særlig med stier å se. Kanskje er fjellene for bratte til annet enn toppturer?

La nettopp inn en liten review på HH sin FB side men tipper den ikke blir værende lenge der. Tenkte å legge den inn her også for moro skyld. Skrev den på engelsk og orker ikke skrive på nytt så bare klipper og limer inn her. Bilder kan sees på HH sine sider https://www.hellyhansen.com/no_no/odin-9-worlds-infinity-shell-p-63047 As there is no way to post a review of products on the website i am taking the liberty of posting one here. Bought the ODIN 9 WORLDS INFINITY SHELL PANTS as i figured i would like to try something other than the Goretex pants that always start leaking after a while and you never get completely waterproof ever again. So the Infinity PRO tech sounded promising and i figured i would have a go at it. Even with the pretty steep pricetag. (buy once, cry once kind a thing) These pants is intended for (according to HH`description) Back country ski/touring, camping and hiking, mountaineering and trekking. My use is mostly camping/hiking/trekking in the mountains. Sooo. This is a strange bird these pants. I dont think any real world tests have been carried out during the engineering of it cause if there was there are things that would be different. Very different. 1. I dont climb mountains much and dont know what a climber looks for in a pant, but the legs/knees are straight cut so if you bend down (or lift your leg as a climber often do) then the leg creeps up on your shin. I cant imagine a climber would appreciate that "feature". 2. It is advertised as suitable for back country skiing. And i cant hold that against you. But it is ONLY suitable for that as the legs can not fit over alpine/randonee boots. I know, its not advertised for it either but people should know. 3. The leg zippers... OH the leg zippers!. They are perfect for ventilation. You can open up the whole side of the pants and ventilate as much or little as you want. If you open it up all the way there are buttoned straps at the top, bottom and the knee to keep it in the shape of a pant and keep it on your body. I love that. What i do NOT like about it and what makes it almost useless for me is exactly that. You can open it up ALL THE WAY. As in, you can split it up completely at the sides. You can actually take on the pants without taking your ski`s of should you want too. I cant really see the need for that though. Ever. I see the point of that feature with base-/midlayers but not with a shell pant. The problem? The legs have two way zippers so you can open them up from the top OR the bottom (or both). When the pants are closed at the top, where is the top slider located you think?. At the VERY top of the hip under the belt. And what would that feel like if you have a big 40-50 pound backpack with a hip belt on your back (like you often do when you go hiking/camping in the mountains). The slider is located DIRECTLY on top of the hip arch where the weight of the backpack rests under the hip belt. What genius came up with this idea? You could zip it down under the hipbelt while carrying a pack but you still got a button on the top that you cant move. This makes the practical use of these pants limited to one day trips with no pack, or cross country ski trips with no pack. Any real world testers should have picked up on this instantly and stopped it in the birth. Oh! And if you DO go on a trip without a pack you better bring a jacket to carry your essentials around in. Cause this pants got the grand total of one pocket on your right thigh... The Verglas Infinity pants have zippers that stops further down and that would suffice on these pants as well. It does not have the Infinity PRO fabric i wanted though. On top of that one of the gaiter hooks was missing. Customer service suggested taking it to a third party repair shop and get it fixed (at my cost i must ad). Found a hook and stitched it on my self for free though. But thats another story. I am not impressed HH...

Binde fluer?😃 Denne tikka akkurat inn på Facebook.. Tror Sulis må være et kodeord for Lofoten. 🥸

Tja, for meg blir det litt det samme som å spørre om hva man gjør hjemme i stua hvis man ikke studerer frimerkesamlingen sin...

Tidligere i sommer måtte jeg gå ned av fjellet da det ble for varmt for meg. Fisket ble også magert i varmen. Denne uka ble det spådd skyer, regn og værforandring. Lavere temperatur passer meg best. Jeg dro derfor til fjells igjen, da jeg ønsket å revansjere det dårlige fisket. Og revansje fikk jeg. Ett uforglemmelig fiske, denne gang sammen med en god kamerat. Takk for flott tur!

Rådyr .

Jeg er helt på linje. Fiske er noe jeg gjør på fisketurer, alene eller sammen med andre som fisker samtidig. Det samme gjelder fotografering, og da snakker jeg ikke om dokumentasjon av en tur, men fotografering for bildenes skyld. Kun alene eller sammen med andre som fotograferer, og på fototur. Jeg tar heller ikke med hagla på tur selv om det er jakttid, kun når turens formål er jakt og da alene eller sammen med andre som jakter. Jeg driver også med lydopptak (analogt med fotografering, men lydbilder i stedet for lysbilder). Det er heller ikke noe jeg gjør annet enn på egne turer for dette og da alene eller sammen med andre som driver med det samme (jeg kjenner bare en som har samme interesse, så det blir for det meste alene), selv om det hender jeg tar opp lyd for dokumentasjon (akkurat som med turfoto). Det samme gjelder vel egentlig enhver hobby jeg har, og det er en del flere. I det hele tatt liker jeg å fokusere på den ene tingen jeg driver med i stedet for å drive med alt mulig samtidig. Og jeg blir såpass oppslukt når jeg er i gang at det er helt uinteressant å være sammen med meg for de som ikke driver med det samme. Bare irriterende å hele tiden måtte vente på meg for jeg skal bare... God tur — uten fiskestang.

Du får komme deg nordover. Spandere på deg Norgeskortet og fiske over alt på statsgrunn. Jeg sitter i motsatt båt. Ender opp med å fiske for mye. Endrer rute etter fisket. Blir ei natt lengre der fisket er bra. Legger opp turen etter fiskevann/elver.

På «Asia-mat»-butikker (hvertfall på vår lokale) selger de appelsinsaft-pulver på store glass. Dette smaker overraskende godt og har vært veldig populært i varmen, særlig for familiens yngste medlemmer, på turer i sommer. Jeg har tidligere brukt istepulver hvis jeg har ønska smak på vannet, men kjekt med variasjon! Denne kommer til å gjøre godt for snøsmeltevannet på vinterturer også 😁

Sorry, selv om du er en heldiggris ift hjemsted og utgangspunkt for lystig fiske, så har du all rett til å lufte frustrasjonen😉 . Var ikke meningen å holde noen søvnløs. Er vel å banne i kirka for noen denne tråden. Men snakket om langtur, og ubefestet sjel når det gjelder spredning av aktiviteter på tur. Feis forbi traktene dine som teen-ager fra Skaitidalen til Sulitjema en ukes tid, og minnes at fiskestangen ikke var i tursekken. Hilsen halvt nordlending...strandet på østlandet. (PS! Bra blogg)

Helt klart. Hadde jeg gått nevnte tur alene hadde saken sannsynlig vært noe annerledes med tanke på raskere gange på vandre-etappene, mindre sosialisering og dermed mer tid til f.eks. fisking. Det er nok et vesentlig punkt her.

Hadde Hardangervidda på tvers tur friskt i tankene da jeg skrev. 11 mil, og fire fiskesoner...hvor jeg endte opp på to soner betalt, men kun fiske i en. Hadde jeg tatt alle soner for to personer, hadde jeg endt på 2000,-. At fiske er billig og bra for en som bruker stanga flittig og er dedikert, er sikkert sant. Men når dette blir for to på lengre tur, der du skal gi et annet menneske den gode opplevelsen, blir det dyrt og stress. Men skjønner de kritiske røster her. Bare at min innstilling ikke har helt vatret seg ift ideen fiske. Kommer seg nok. Blir mest sannsynlig å ta Kvennavassdraget nå sensommer alene. Da blir det sikkert noe annet.

Jeg har ikke det, men jeg kjenne til en som har brukt vogn på Finnmarksvidda, usikker på hvilken type, og han har vell hatt både to og tre hunder i draget. Men har på følelsen du skal vite hvor de skal og hvordn terrenget er og hvor mange omveiser det fører til for å komme frem. Jeg ser det er mulig å ta med seg mye når en har vogn. Så det er å veie dette opp mot kløv. Sjekk ut Torgeir Dahl på yotube. Hn har en del videoer med vogn på vidda. Han vil sikkert og svare på spørsmål. https://www.youtube.com/channel/UCWY7Ss2BhW8j22HlQWRpQbw

Et godt poeng, som må lenger frem i hodet når jeg turer.

Nei, hekter av footprint om jeg veit at teltplassen jeg skal bruke er ok 😊 Men har det på om jeg er usikker eller sikker på at teltplass har endel skarpe steiner som sliter unødig på teltbunnen. Som på denne plassen hvor jeg lå endel for noen år siden 😊

Fint å høre, at naturen "brukes" denne veien og. Kjenner meg igjen. Har og hatt dette særegne med meg på tur, men da gjennom tegning. Siden det bl.a. er jobben min, kommer jeg litt i konflikt med "det å bare være på tur"/fri kontra "få mer ut av turen"...tilstedeværelsen. Å visualisere det man går igjennom, krever en del ekstra energi - og tid. Har skisset en og annen gang, men mest gått med enkelt tegneutstyr ubrukt. En form for kvietisme kanskje. Eller så har det med at jeg jobber mentalt med et større prosjekt, hvor jeg gjennom år har orientert meg, latt "det rene" få en stemme, før jeg bestemmer meg og gir jernet. Ting tar form, og ser frem til å ta fatt på dette. År fremover. Uten fiskestang, men sikkert med og. Garantert alene da på tur i natur.

Men du må ha med to bunnduker... Og alt trenger vel ikke å være en konkurranse. Du kan ta med dobbeltbunn, så kan vi ta med enkeltbunn, og alle blir fornøyd.

Neivel...? Hint: Teltet tålte ikke en brisk fis engang.

Da har du aldri prøvd Butt-plugg...

Så rett i overkant av 7 liter da, kanskje så mye som 14 liter siden jeg klarer meg fint med bare litt smakstilsetning. og vekten skulle vel være relativt lik en Fun Light. Takk for info

En plastkork til en brusflaske funker også til å dytte ned plugger.

Tunge tak og lange dager. Jeg hadde ingen planer på mandagen. Det var en hviledag uten tur. Per fra Turistforeningen spurte om jeg kunne tenke meg å være med til Nilsebu på dugnad. Noen var blitt syke, og andre var på ferie. Det hadde plutselig oppstått behov for flere folk. Om jeg kunne tenke meg å stille? Neste morgen før 8... Siden jeg har hatt en uke som hyttevakt på Nilsebu i 12-15 år, var det ikke så urimelig om jeg var med på å fornye og få skikk på den gamle hytta. Det var mye som skulle gjøre, og mye som alt var gjort. Jeg bestemte meg kjapt for å si ja til tilbudet. Hva jeg skulle bidra med var litt uklart, men som vanlig på dugnader ble det vel til at jeg i hvert fall skulle stå for matlaging og renhold/rydding. Vi var tre som møttes på dammen. En tømmermann og to på dugnad. Nå viste det seg at det var en jobb å gjøre med båtfortøyningene, og det var en dugnadsjobb jeg ikke kunne noe om. Tømmermannen kunne ikke være alene på bygget. Langt inne i heia og med både arbeid i høyden og med mange hjelpemidler som kunne gi skade, var det behov for at noen andre var tilstede. Nilsebuvannet er regulert, og det var langt ned til vannet fra der betongen sluttet. Det tok tid å komme i båten. Jeg var litt spent på hvordan det ville se ut på hytta. Ville det være store endringer fra det «gamle». Hoveddelen av hytta var uten gulv, og det var bare plastduk på taket. Ellers var det meste som før. Taket er løftet, og vinduene vil bli større. Hytta vil bli lysere, og hemsen mye mer brukbar. Det var virkelig kjekt å se hvor mye som likevel var i behold av den gamle hytta. Det ble en våt historie. Det regnet. Å jobbe ute i regn er ikke morsomt, men absolutt mulig. I løpet av de dagene jeg var på Nilsebu, ble bekkene til elver og myrene ble igjen – myrer. Nilsebu er en trivelig plass, og jeg har hatt mange kjekke uker som hyttevakt på hytta. Selv med mye jobbing og lange dager, så ble det litt kjedelig. Som hyttevakt er det som regel gjester og andre turfolk å snakke med. Denne gangen kom det bare forbi to teltere og en kar som ville inn til Vassrau for å se etter sauene. Det var meningen at jeg skulle bli omtrent en uke, men alt etter tre dager kom det «avløsing». Det passet på mange måter ganske bra. Tunge tak og mange løft, er liksom ikke helt det samme for oss fra første halvpart av forrige århundre. Rygg og muskler hadde fått kjørt seg, uten at jeg egentlig hadde fått utrettet så mye. Det var likevel kjekt til også å få en tur til Nilsebu i 2021. Det er liksom blitt en tradisjon – etter 12-15 år... Like kjekt var det å se at mye av det «gamle» var i behold. Inngangen var på sin vante plass, kjøkkenet lå som før, og kammersene inn av stua kom til å bli som før – bare med full høyde og større vindu. Som alltid var det med litt vemod jeg sa farvel til hytta og folkene på fredagen. Enda et opphold på Nilsebu var over. Jeg håper å få mulighet til flere uker som hyttevakt fremover.

Jeg har bestandig med hansker på tur, lærhansker. Det beskytter hendene når jeg setter ned teltpluggene.

Ja, de er tynnere enn tradisjonelle teltplugger. Du kan eventuelt kutte et stykke tykt lær fra et gammelt belte eller en gammel sko og legg mellom håndflata og pluggen for å bøte på dette. Det tar lite ekstra plass i pluggposen.

Denne uka ble det en telttur til fjellområdet mellom Skorovas og Sanddøladalen. Her er det liten ferdsel og til dels krevende terreng, og man treffer sjelden på andre mennesker. Men fjellørreten er hjemme, og fisk rundt kiloen er ikke uvanlig.

Breheimen 2K in 24 hours (skiing) As this link shows, hypothetical all peaks can be done in 24 hours. Text in link is norwegian, but you will find list with all 17th 2000 peaks in Breheimen. All can be done with out climbing by finding easiest route. Edit: tried to make link clickable

I og med at Scotty allerede var linket lengre oppe, som kom tilfeldigvis Simon, A Bloke In The Woods ut med ny video ang. hvilke tarp han bruker, samt måter å sette den opp på. Anbefales.

Jeg og en kompis har nettopp startet vår egen versjon av Monsen på villspor. Det er utrolig kult og noe jeg anbefaler flere å prøve. Da utfordrer vi hverandre hver vår gang, med ulike type løyper og utfordringer. Det er noe spennende med å ikke vite noe som helst før en legger ut på tur, og så tar alt som kommer på sparket. Det er veldig utfordrende, men enda mer givende. Har laget en liten video fra første turen vi hadde om noen har lyst å se? Og om noen har forslag til steder og utfordringer vi burde prøve så hadde jeg satt hjertelig pris på tilbakemeldinger.

Hei Jeg bruker den multifunksjonelle poncho som liten tarp og har også et gammelt overseil fra et A-telt med godt med barduneringer. Ponchoen er vel ca. 2,25 x 1,80 m og overseilet ca. ca. 2,30 x 3 m vekt ukjent og har det ikke i nærheten. De kan jo brukes på ulik vis. Ponchoen er av gammel Nato-type, hvor 2 kan kneppes sammen til knappetelt. På vinterfoto er ene hjørnet løsnet! og så et sideverts? Elgen

Fra Sørøya turen. Sitter på en skjerm som ikke er av den beste, så kan hende fargene er litt rare. Får redigere lyset litt bedre senere. Men var en fin tur med mye forskjellig. Duplexen holdt i vindkast på 24sek/m selv om det ble lite søvn