Vinnerliste

Ligger i teltet nå, og har ikke orket å se ut engang, etter en nådeløs heftig etappe i går 🥵🥵🥵 https://www.instagram.com/p/CR91bbXsGXe/?utm_medium=copy_link

Denne uka ble det en telttur til fjellområdet mellom Skorovas og Sanddøladalen. Her er det liten ferdsel og til dels krevende terreng, og man treffer sjelden på andre mennesker. Men fjellørreten er hjemme, og fisk rundt kiloen er ikke uvanlig.

Jeg bruker denne her: 😁

Det er 2 turer som står høyt oppe på lista mi det liksom hviler en forbannelse over: Dovreturen og Finseturen. Hver gang det er 4 dager ledige på kalenderen så slår været seg vrangt. Dagevis med regn. Styrtregn. Lyn til og med. Yr forteller at nordnorge tar over finværet nå. Jeg kjenner at jeg ikke orker 4 dagers kamp med å holde sovepose og klær tørre og bestiller meg en tur til Tromsø. Der er det derimot grått og regnvær når vi lander på flyplassen. Det skulle lette utover dagen. Eller i løpet av natten sier plutselig yr oppdateringen. Så da er det på med regnklær og regntrekk på sekkene likevel. Det er lavt skydekke og alt av fjell har tatt hatten på der jeg og kona mi labber over broa til Tromsdalen. Planen er å følge den bratte stien sør for tverrelva opp på fjellet og et stykke videre inn til vi finner vann. Her går tregrensa på 400 meter, og på 500 så går vi så vidt jeg skjønner i en steinørken. Store steiner. Små steiner. Jeg føler jeg er i et landskap på 1600 meters høyde. Hvordan landskapet egentlig ser ut er jeg ganske spent på. Skodda ligger som en tjukk grøt over hele fjellet. Bra at de har merket denne ruta hver 5. meter. Ved Krokvatntjernan passer det å slå leir. Det begynner å bli utrivelig å gå med regn, 8 grader og kjølig vind. Neste morgen bryter skydekke heldigvis opp og det er som å komme ut et helt annet sted når jeg åpner teltdøren. Det er flott oppunder Skarsfjellet. Jeg tar kikkerten frem og speider etter reinsdyr. Med 320 gram ekstra kikkertvekt har jeg sannelig fortjent å se noen. Men nei. Ingenting i sikte. Vi er på vei mot DNT hytta Skarvassbu og får en herlig utsikt når vi begynner nedstigningen mot Skarvassvatnan. Vi har selvsagt ikke tenkt å overnatte der, men tar oss en lang lunsjpause et stykke unna hytta. Deilig vær og temperatur og akkurat nok trekk til å holde insekter i sjakk. Etterpå følger vi T-stien nordøstover mot Tønsvikdalen. Ved enden av det store Skarvassvatnet må crocsene på. Dette er andre gang vi må vade denne dagen. På denne turen har vi egentlig ikke noe planlagt rute, og nedi dalen ser jeg på kartet at turiststien stort sett vil lede oss i lavere og lavere terreng. Vi bestemmer oss for å gå av stien. Vann 615 under Langlitinden blir valgt ut som dagens leirplass. Det ser fristende ut å følge det bratte stupet opp mot Langlitinden neste dag. Men før vi kommer så langt må crocsene på og bekker vades 3 ganger til. Et øyeblikk vurderer jeg å gå resten av turen i crocs. Men den siste kneika opp mot vannet er bratt. Og den utkårede leirplassen er aldeles super. Fin utsikt til et vann som ligger 200 meter lavere: Vikvatnan. Vinden stilner nå nesten helt, og da kommer fleksibiliteten til Allaken til sin fulle rett. Paneler kan rulles ned slik at halve teltet da består av myggnetting. Taket, eller hatten om man vil, skrelles bort, og dette gjør at temperaturen i teltet ikke blir for høy. En stor kontrast til forrige natt, der alle luker måtte skalkes for å holde varmen. Neste dag er temperaturen høy, og all vind er stilnet helt. Vi tenker å følge høydene oppover til 844 og så gå, i sikker avstand, langs stupet opp til Langlitinden. Vi svetter oss oppover men blir belønnet med utsikt både til Lyngsalpene, Hamperokken og de andre fjellene nedover Tromsø fastland og Kvaløytoppene i det fjerne. Og når vi nærmer oss den flate toppen på Langlitinden stikker Tromsdalstinden hodet opp. På vei nedover krysser vi en stor snøfonn som ligger i nordhellingen. Med dette været trenger man jevnlig påfyll av vann og salt, så mens vi fortsatt er i høyden blir det steking av pølser, koking av nudler etterfulgt av kaffe og sjokolade. Vi finner et sted med litt skygge og tar lunsjpause i 1 og en halv time. Det gjør susen. Vi får nye krefter til å fortsette nedstigningen. Nede i fra Langlitinden går vi inn på merket sti igjen og fortsetter sørvestover, rett mot Tromsdalstinden. Varmen begynner nå å bli ganske slitsom. En liten armada av fluer henger over oss. Vi blir fristet til å ta en kjapp dukkert i et lite fjellvann. Det blir et lite kuldesjokk, men fantastisk å få kjølt seg ned. Men fluene er fortsatt med oss. Og omkring klokka 16 gidder vi ikke gå lenger. For varmt. For mange fluer. Vi slår leir ved Tromsdalstindens skulder. Toppen av Skarsfjellet vil skjerme for sola om en stund. Og kanskje skygge for soloppgangen klokka 01:30....? Når vi våkner til den siste dagen vår på tur så ser vi at det ligger et lokk av dis over Tromsdalen og videre utover Tromsø. Vi bestemmer oss for å dukke ned i tåkehavet og opp igjen på fjellet på den andre siden av dalen. Vi kan avslutte turen på Fjellstua, med vaffel og kaffe foreslår kona mi. Det er heldigvis litt kjøligere i dag og temperaturen synker enda mer da vi nærmer oss tåka. Nesten litt småtrolsk å dykke ned i skyene. Det blir 400 høydemeter nedover Bjørkeskogen. Og 400 høydemeter oppover Bjørkeskogen på den andre siden. Etterhvert som vi nærmer oss Fjellstua tar matfantasiene overhånd. Vaffel og kaffe har blitt til Reinsdyrstek og øl. Kaker og espresso. Det ene med det andre. Vi kommer akkurat høyt nok til å bryte over tåkelokket og vi får større og større avstand til Tromsdalstinden. Og mindre og mindre avstand til Fjellstua der det blir etegilde. Da vi kommer ut av kafeen er plutselig all dis over Tromsdalen fordampet og vi kan gi en liten avskjedshilsen til Tinden før vi tar fatt på de 1200 trinnene på sherpatrappa ned til byen. En ting er sikker: De har en utrolig natur her oppe i Nord. Når jeg speidet utover til Kvaløya fikk jeg veldig lyst til å gå på tur der. På kartet er det derimot ikke noe særlig med stier å se. Kanskje er fjellene for bratte til annet enn toppturer?

Ja, litt enig med deg der. Men en sånn lærlapp har jeg så og si alltid med meg. Jeg bruker den til alt mulig, for eksempel som beskyttelse mellom en stokk og duken hvis jeg vil holde oppe fronten av en gapahuk, gripe hanken på kaffekjelen som står på bålet eller dytte på en glødende vedkubbe i bålet, legge over kanten av en kniv hvis jeg vil dytte med ene hånda på håndtaket og den andre på knivbladet for å lage oppteningsflis, som underlag for sotete og/eller varm kjele hvis jeg ikke vil sette den direkte på underlaget (bodrplate, teltbunn, snø...)... Den har blitt like uunnværlig som tollekniven. Jeg har en som er sirkulær, ett sted mellom 10 og 15 cm i diameter. Jeg har også en større firkantet som jeg bruker til mye det samme (større arbeidsflate), men også som et lite sitteunderlag eller til å stå på knærne på, for eksempel når jeg gjør opp bål eller kutter flis (har faktisk to, men tar allikevel mye mindre plass enn et tradisjonelt sitteunderlag). Men enig, jeg er tilhenger av å kutte ut stæsj, særlig de tingene som aldri blir brukt som bøker, øretelefoner, solceller, leatherman, campingstoler i variable løsninger, 18 karabinkroker og 100 meter hoppetau i tilfelle rottefelle osv. osv.

Helsport Nordmarka 2 eller Bergans Trillemarka 2, har mange god erfaring med. Kan fås til en grei pris på finn.no, men du må være kjapp de går fort.

Joda, det er så klart mange muligheter for å gjøre det behagelig. Personlig "hater" jeg alt ekstra stæsj, stort eller lite

Ja, de er tynnere enn tradisjonelle teltplugger. Du kan eventuelt kutte et stykke tykt lær fra et gammelt belte eller en gammel sko og legg mellom håndflata og pluggen for å bøte på dette. Det tar lite ekstra plass i pluggposen.

Takk, det fikk jeg ikke med meg. Trenger den bare til vannbæring selv, men det forklarer nok prisforskjellen jeg stusset over ja.

Måtte sjekke opp da jeg leita etter lignende produkt selv, men vær obs på at det er to versjoner her så vidt jeg kan se. St-versjonen har ikke tuten som kan settes i for å gjøre den om til dusj, mens X-versjonen har, sistnevnte er også litt dyrere virker det som.

Bruk en plugg til å dra opp en annen med. Enten på tvers eller opp ned. Eller trekk opp i snora -eller stikk en rund pinne gjennom snora. Vet ikke hvrfor det gjør vondt å sette ned pluggene, men jeg tråkker de gjerne ned med hælen. Alternativt banker jeg de ned med en stein eller vedkubbe eller bit av en grein eller lignende.

Ja, det går fint.

Nei Packafting har jeg ikke mye greie på. De fleste elvene inne i landet, går strie i regn, og omtrent vekk i tørt vær. Mye stein og småfosser. Deter mulig å bruke kano, men da helst over vann og ikke i elvene (mer enn nødvendig) (Storånå nederst mot Årdal, bør være mulig, men den er temmelig flat det siste stykket.)

Har inntrykk av at @REJOHN har stålkontroll på det området av landet, så kanskje han har noen tips på lur!

Tenker du på de fra Lipton? De pleier jeg å kjøpe på Europris.

Fin dag på Hardangervidda.

Det er jo fint når jeg har et problem, går inn her og søker for å se om andre har hatt samme problemet, og så har jeg hatt det sjøl for et halvt år siden… Bare synd jeg ikke fant løsninga, men da vet jeg hvorfor jeg ikke var blitt ferdig med lista i hvert fall. 🤣

Ja, men ikke i alle tenkelige situasjoner f.eks kraftig vind. Fungerer bra som solskjerming og virker å være veldig solid, den blir jo markedsført til å tåle å bli brukt som hengekøye... Angrer definitivt ikke på kjøpet. Jeg har også Ly og har brukt den i mange år. Jeg er engi i at den er litt stor til å bruke som ekstra tak/le til 2-3 manns telt, men den skal nok fungere greit til gruppetelt ol. Det den derimot er velegnet til er å lage en felles sitteplass for dem som reiser flere på tur, slik jeg har gjort siden 2012 med 4-6 personer i følget. I år var vi 5 og med bruk av padleårene satte vi den opp slik at vi fikk ly for vind og regn med plass til 3 personer i hver sin stol og liggeplass til 2 med sjakkbrett mellom. Du får også veldig god plass under den hvis man strekker opp en mønesnor mellom to trær, legger tarpen over på langs og plugger hjørnene i bakken, ev. bruker litt bardun for å få lufting. Med mine 197cm så der det den som blir med hvis jeg skal sove under tarp.

Blir bra pris på fjellsport med koden sol-25. tore

Kan noen rope ut om de finner de iste-pulver-pakkene vi fikk tak i før som var for 1/2l vann? De var lettere og mer praktisk enn de store før 1 l jeg finner i dag...

Da håper jeg du blir fornøyd. Selv har jeg testet ut og kjøpt/solgt en del telt nå på finn, men Niak skal jeg aldri selge.

Brukte 4t en vei, var 45km en vei med litt bilder og mat inkl. 30 min gange på stien fra slepet og inn til DNT Lågaros. Sleppet består mye i to hjulspor, tidvis noe grov stein, vedr skarpe stein så hadde jeg ingen punkteringer ila de 90km t/r. Rundt Skrykken var det vel ganske så fin grusvei. Nå skal det legges til at jeg reiste lett med enkelt utvalg av fiskeutstyr og tøy ellers samt prima vær. Syklet og på veldig egnet sykkel og sykler endel ellers. Møtte noen på strekningen Solheimsstulen - Skrykken som er det "enkleste" underlaget med tralle bak og mer bagasje, tilbakemeldingene var at det var humpete, men fungerte. Uansett bruker man dagen så er det en utrolig flott tur med mange flotte utsiktspunkter da det også var mer kupert enn hva jeg kanskje hadde forventet.

Rapport fra min tur til fjellet Kunna (599 moh.) den 27. juli 2021. Dette er et fjell på ei halvøy i Meløy kommune i Nordland fylke. Hvis du kjører fra Bodø er det ca. 111 km og 2 timer sørover langs fv. 17 med bil. Fjellet regnes som skillet mellom Helgeland og Salten. Utenfor er det ei havstrekning som er beryktet som værhard, Nordlands svar på Stadhavet. Toppen er enkel å bestige. Start fra moloen, følg kraftlinja, her finner du stien. Den er klar og tydelig helt til toppen. Det er bratt opp, men ikke utsatt. Turen opp tar ca. 1,5 time og ca. 1 time ned. Bør bestiges i godt vær, for utsikten er veldig flott. Sjelden har jeg brukt så lite krefter for å komme til topps og blitt belønnet med så god utsikt. Over: Nærmest er Kunnvalen som forbinder Kunna med fastlandet. I bakgrunnen skimtes Ørnes som er kommunesenteret i Meløy og Svartisen (nest største isbre i Norge). Over: Mot nordøst: Fugløya og Sandhornet. Over: Fjellet Sandhornet, Høgnakken og Skjeggen. . Over: Retning sør. Mot vest: Nærmest er øyene Støtt (kjent fra værmeldinga: "Strekningen Støtt til..."), Svenningen og i bakgrunnen er øya Bolga. Turen opp, sånn omtrentlig. Høydeprofil. Over: Kunna sett fra sør.

Har fått besøk av @Tessatroll og @Sig Man (woohoo .. ) og i dag har vi vært på tur til Trollsteinen

Da kobler man av hjørnet på innerteltet og koker der 🙂

I disse tider når de fleste av oss har Norgesferie, frivillig eller ei, synes det som om «alle» skal til Loen, Rampestreken og andre instavennlige steder. Surnadal troner derfor ikke på toppen av destinasjonslista i Norge, men med den lille bygda som utgangspunkt kan man velge og vrake i fine fjellturer. Surnadal er tross alt Trollheimens bakgård. Vi tilbragte 3 døgn der og gikk 3 turer: 1) Ytre Sula (1318 moh). 2)Syltnebba (667 moh). 3) Svartvatnet (t/r) ved foten av Snota; Trollheimens dronning. Fine turer alle sammen i nydelig, varmt sommervær.

Kort dagstur hjemmefra, til et brukbart fiskevann i Junkerdal nasjonalpark. Molta begynner å modnes. Flott fjellrøye! Ferdig sløyd var de akkurat 1 kg til sammen. Før turen søkte jeg litt her på forumet om holdbarheten til Real Turmat. Jeg endte opp med å ta med to poser kylling i urtesaus gått ut mai 2017. Jeg kjente ingen forskjell. Litt grått i fjellene, og området er kjent for å være trekkfullt, men hverken regn eller vind la en demper for turen. Heller motsatt, i og med at alle plagsomme insekter ble holdt borte.

https://docplayer.me/2573553-Forvaltningsplan-forvaltningsplan-forvaltningsplan-hardangervidda-nasjonalpark-med-landskapsvernomrade.html På side 104 og 105 finner du oversikt over sleper hvor det er lovlig å sykle. På Solheimstulen kan en parkere og da sykle helt inn til Lågaros

I 2017 skulle jeg inn til områder i nærheten av Geitvassdalen, for å oppleve "det tidlige vårfiske", hvor isen er i ferd med å gå opp og vannene, og vannet i bekkene er varmere enn i vannet. (Gru og redsel for en beskrivelse). Dette fører til at ørreten trekker opp. Og det fiske ville jeg oppleve. Men jeg måtte gå i overgangen mai/juni fordi våren var såå tidlig dette året. Det betydde at veien opp til Synken ikke vår åpen, og Mår var fremdeles islagt. Derfor måtte jeg gå fra Solheimsstulen. Selv om distansen nå ble 30 km hver vei, gledet jeg meg til å gå på Store Normannsslepa, men skuffelsen ble stor da jeg oppdaget at Store Normannsslepa var historie. Istedet måtte jeg gå på vei. En skikkelig bred grusvei. Og er det noe jeg hater så er det å gå på vei. På kartet under bommet jeg litt på Solhrimsstulen, men for ikke å bruke for mye blekk lar jeg det passere. Igjen må jeg bare godta at bildet blir slik på FF, men om du snur litt på bildet ser du at veien er markert fra Solheimsstulen til Lågaros. Og selv om veien til å begynne med er en skikkelig krøttersti bedrer den seg snart. For meg var den et mareritt å gå. Stadig måtte jeg forsere snøbreer hvor jeg sank ned til skrittet - hvert skritt - 80 - 100 meter - med en sekk på 25 kg. Noen steder kunne jeg gå utenom, men de var det få av. Mil etter mil, etter mil--- han hadde nok vært mer dempet om han istedet for å skrive sangen hadde gått veien. Men nå kommer et nytt kart, Og til min store overraskelse er det den rette veien. Nå kommer du til virkelig historie, Restaurerte lægere. "Hytter som driftekarer og gjetere satte opp i sin tid. Mange er nå restaurert, og den første du kommer til er Bakkehytta. Det er mulig at det går an å krysse bekken, men det enkleste er å følge striplet linje. Der kan du overnatte, der er det ovn og nok ved. Etter en liten økt med sag og øks tok jeg sjansen og tok at meg støyel og sokk, men siden du skal sykles slipper du nok en slik en. Men du skal jo sykle----- Men det er ikke slutt på kulturminner. Ser at jeg har markert feil. Rett skal være Vegardshovdlægeret Vegardshovdlægeret Og endelig Råstugalægeret De to siste bildene har jeg sakset fra boken "Fjellfolkets rike", en mege leseverdig bok. Så vil du ha en flott og tildels letttrådd tur, så setti gang.

I myggsesongen bruker jeg telt eller tarp og myggtelt. Hunden (norsk buhund) er med inn i innertelt eller myggteltet. Bruker helst hengekøye i skogsterreng når myggsesongen er over, og da sover hunden i bånd under køya. Selv om hunden sover inne hos meg i teltet har jeg et ca. fire meter tau fra et tre utenfor og inn til åpningen av innerteltet og en liten åpning til ham ut, slik at jeg kan koble hunden til det dersom han må ut en tur i løpet av natta. Som regel kommer han tilbake inn etterpå, men velger han å finne seg en plass der ute i stedet fungerer det også fint. Surrer han seg fast sier han fra om at han har gått seg "surrefast", Da må matmor ut og hjelpe. 😉

Har langt ved linker til instagrampostene med bilder og beskrivelser dag for dag. Kontoen er åpen, og man trenger ikke app for å se postene Turrapport fra turen mellom Selje og Kristiansund. 261 km, 8 overnattinger i telt og en overnatting på Hurtigruten. Vi hadde det meste av vær, men var generelt heldig med værforholdene 😃☀️ - Dag 1: https://www.instagram.com/p/CQQmeGgFJED/?utm_medium=copy_link - Dag 2: https://www.instagram.com/p/CQSvVejFuby/?utm_medium=copy_link - Dag 3: https://www.instagram.com/p/CQXsEQcltU5/?utm_medium=copy_link - Dag 4: https://www.instagram.com/p/CQa_J-KF-rf/?utm_medium=copy_link - Dag 5: https://www.instagram.com/p/CQdzK5XlKDy/?utm_medium=copy_link - Dag 6: https://www.instagram.com/p/CQiZECxFWWR/?utm_medium=copy_link - Dag 7: https://www.instagram.com/p/CQqZX9Ilr36/?utm_medium=copy_link - Dag 8: https://www.instagram.com/p/CQt54DYF-nA/?utm_medium=copy_link - Dag 9: https://www.instagram.com/p/CQ1yt-AlCbz/?utm_medium=copy_link #kajakk #kajakktur #kajakkpadling #kayak #padling #kristiansund

Tommel opp til Norsk ull og villsau! Den koster litt, men denne skal jeg ha i bakhodet når jeg må bytte ut den tykkgenseren jeg har. Ellers vil jeg anbefale dere som er glad i merino-ull å sjekke ut Lanullva. En bedrift med fin historie ikke langt fra der jeg bor som lager fantastiske produkter til en konkurransedyktig pris(og fraktfritt fra nettbutikk). Jeg har to gensere fra dem som jeg bruker nesten hele tiden, holder seg veldig godt i både passform og komfort. Suverene klær til barn, spesielt heldressen som dattera mi bruker omtrent hver eneste dag fra oktober til mars. Til jakt og friluft har dem også en serie - "Ull mot flått" som har gjort det veldig bra i tester. Fint for oss som bor på vestlandet og må plukke noen slike iløpet av en sesong. Jeg klarer dog ikke å finne opprinnelsen av ulla dem bruker. https://www.visitnorway.no/reisemal/vestlandet/nordvest/sponset/lanullva/

En kunne vel skrive mye om hundehold, udresserte hunder og ubetenksomme folk. Og meningene er mange. Men i tilfeller som trådstarter tar opp, så kan det jo bli farlig hvis udresserte hunder får komme for nære unger og hunderedde folk, på kritiske steder som en smal fjelltopp. Bl.a. panikk, eller en dytt, kan jo føre til at barn/folk detter utfor og miser livet, eller blir alvorlig skadet. Så folk med hunder, må holde avstand mellom hund og de som er forran på stien/toppen, ellers kan det jo gå galt. Ellers kan det nok være ubehagelig for hunderedde folk, på andre stier/steder også, når hundene kommer for nære. Alle er ikke komfortable med hunder, spessielt fremmede hunder. Det å ha hund, innebærer ansvar og da nytter det ikke med "fri oppdragelse" og manglende, eller lite dressur. Og hører ikke hunden på en innlært kommando, så må folk søke hjelp. Selv hund i bånd, trenger noe dressur. Og når det er lov til å ha hunden løs, må kommandoene sitte ennå bedre, ellers kan ikke hunden være løs heller! Vi må også huske på at dyr, er dyr, tross god dressur. Så det gjelder å bruke hodet litt og ikke ta alt for gitt. Eks. klarer en ikke å stoppe en hund fra å løpe etter katter, kan en jo ikke ha hunden løs, der en må forvente katter. Så vær litt forutseende, så unngår en mange problemer.