Vinnerliste

Ble en tur fra Haugastøl og sørover til Mogen, over Ørteren, Krækkja, Halne, Rauhelleren, Lågaros før avslutning og båtreise fra Mogen. Totalt ca 80km. Bra tur for en "gubbe" på snart 60. Det ble sein start; ankom med tog til Haugastøl på ettermiddagen og brukte et par timer og vel så det på å komme meg opp på fjellet. Slo leir ved Ørteren etter omtrent 8km - der oppe blåste det relativt friskt. Var egentlig litt småsurt. tipper frisk bris - rundt 9-10 m/s. Mye nytt utstyr som skulle fungere og testes for første gang: alt fra støvler til sekk, sovepose, kokegreier, underlag og ikke minst telt. Startvekta, med tørrmat for 4 dager+, var på 15kg. Fikk plass i en Bergans Helium55 med bare bittelitte greier på utsida Litt luksusartikler ble med: Et Exped Chairkit, en Kindle Paper White og en batteribank på 20 000mah. Grunnen til siste var at jeg satset på bruk av iPhone GPS med TopoGPS app. Hadde papirkart med i backup, men hadde det aldri framme. Kunne nok ha klart meg med halvparten av batterikapasiteten. Teltet, et Big Agnes Copper Spur HV2 Expedition på 2.4kg lot seg egentlig greit sette opp i vinden - hadde prøve-montert i hagen hjemme før avreise, men der var det vindstille - på Stranda ved Ørteren var det plutselig noe annet. Resten av kvelden var nokså begivenhetsløs. Temperaturen droppet til 5 grader inne iteltet i løpet av natta, men i min nye Cumulus Panyam450 var det null problem. Veldig OK sovepose med veldig lav vekt og pakkvolum! 840gram totalt med trekk. Underlaget var et Exped Synmat HL LW på rundt halvkiloen. Sammen med stoltrekket ble det ca 1.1kg totalt. Helt konge å kunne sitte inne iteltet mens jeg styrte med mat eller bare leste på Kindlen. Hvorfor har jeg ikke gjort dette før??? Dagen etter var det klart for ettappe 1 til Halne og båten Halnekongen. 13km i lettgått terreng, dog med en god del stein. Merrell-støvlene, nye av året, er lettvekts (Veier halvparten av mine Crispi Skarven) og gir ikke egentlig noe særlig støtte. Har Vibramsåler og godt grep, men er ikke mye mer enn en litt kraftig joggesko. Gikk hele turen uten antyding til gnag eller ubehag - det er slett ikke dårlig av splitter nye sko. Båtturen over Halnefjorden forløp uten dramatikk - nye 13km ventet i sørenden før dagens mål Rauhelleren ble nådd. Underveis ble det litt småjustering av rygglengde og reimer på sekken, og da satt den plutselig bra - denne sekken tåler 15kg vesentlig bedre enn min forrige "lettvekter" - en Altra50 jeg hadde som hytte-til hyttesekk. På Rauhelleren ble det camping inne på vollen og en dusj - og middag. Tidlig kveld - kjente jeg hadde gått langt. Neste morgenvar det tåke og småfuktig luft - riktig surt. Startet dagen med med fingervotter og Goretex, men varmen kom etterhvert og det ble litt mer levlig. Byttet skalljakke med Bergans Microlight, som er favoritten å gå i. Turen til Lågaros ble på over 23km og de siste 5 ble drøye, med endel opp og ned og tilslutt på vollen utafor hytta blåste det på nytt friskt. I nesten 1300 meters høyde var det bare å få opp teltet og skalke lukene. Selv i såpass frisk bris som ved Lågaros stod teltet overraskende stødig - hadde kanskje litt lave forventninger til denne type telt på forhånd, så der fikk fordommene mine seg en liten en. Lite blafring i duk, lite støy og generellt lite opplevelse av været inne i teltet. Med et innertelt som er lys grått og begge forteltene i samme duk-farge, ble inne miljøet i teltet veldig ok. Ikke noen bisarre fargeskift å slite med! Min nyinnkjøpte Jetboil Stash fungerte strålende - kjapp som fy i forhold til det jeg er vant med fra før. Med presskanne-innsats ble det ordentlig kaffe også! Men totalt har jeg altså bare brukt 14gram gass! Kunne fint nøyd meg med en 100 grams boks (som jo får plass inni Jetboil-kjelen) istedet for 230gram'eren jeg hadde med! Stash i seg selv (brenner + kjel + lokk + kaffepresse-kit) veier bare 267gram! Siste dagen kom sola - og myggen. Ble en virkelig fin dag ned forbi Gjuvsjåen og over myrene der, før siste nedstigningen til Mogen ned forbi Bergbekken. Der er det alstå noen skikkelig fine rasteplasser med små kulper å dyppe varme og slitne føtter i... På Mogen var det masse dagsturister som reiser frem og tilbake med båten fra Skinnarbu/Frøystul-sida. Business as usual og lite restriksjoner å øyne med tanke på Covid. Tilbake til Porsgrunn ble det taxi til Rjukan og deretter buss og tog den siste biten. Med det var årets (første) besøk på Hardangervidda unnagjort! Et lite lass med bilder: Ved start på Haugastøl Første camp ved Ørteren Stusset fælt på hva dette var, inntil jeg så skiltet: Flott vær andre dag over Ørteren - Hallingskarvet i bakgrunnen: Litt forbi Krækkja: Halne og Halnefjorden: På vei mot Rauhelleren strekker myrulla seg utover<: Flotatjønne og Langesjoe, rett før siste nedstigninga til Rauhelleren: Surt i vinden på Rauhelleren, men inne i kroken var det visst lunt og fint i sola Når du kommer mot Rauhelleren sørfra er det 5km igjen når du ser hytta... Brua over det som etterhvert blirt Numedalslågen i Geitvassdalen. Litt usikker på hvor langt opp den blir kalt Lågen? Ved Lågaros på omtrent 1300 moh Morgenstemning før nedpakking . Sola skulle snart bryte gjennom og det ble riktig så fin dag! Sørenden av Gjuvsjåen byr på ordentlig sandstrand! Siste nedstigning ned til Mogen. Flott rasteplass med en deilig kulp å dyppe såre tær i : Og så venter vi bare på avgang med Fjellvåken retning Frøystul og Skinnarbu.

Kameraer nei, det ligger nok en hel bataljon i ormegresset på andre siden og bare venter...

Då er to av dei på vatnet. Dei skal ikkje brukast andre stadar enn ei oppdemt lite vatn her på øya, så reparasjon vart gjort med varmluftpistol, loddebolt og godt med varmlim. Det er ikkje vakkert, men det er vasstett.

Ferietur med ryper og røde multer. Bestyrerinnen kunne godt tenke seg en «ferietur» mens været fortsatt var bra. Hunn hadde flere forslag til hvor vi burde gå. For mange år siden, gikk vi til Taumevatn og Storevatn en pinse. Gang sammen med yngste sønn. Det er noen år siden gutten ble voksen. Det jeg husker best fra turen, er at jeg ble skikkelig solbrent, og eller fint lite. Bestyrerinnen mente det var på tide å gjenta denne turen. Det er egentlig ikke noen lang eller spesielt krevende tur, men i avstand og tidsforbruk, noenlunde lik min standard ferietur fra Langavatn til Flørli. Det er to timer inn til Taumevatn – om nøkkelen til bommen i Flatstøldalen er tilgjengelig. Jeg har selvsagt mulighet til å låse opp hengelåsen. Det sparer 7 kilometer på vei. Vi ville å ligge over på Taumevatn, og fortsetter mot Storevatn dagen etter. Mellom hyttene er det en del bakker og Storevatn ligger noen hundre høydemeter over Taumevatn. Turen er normert på tre timer. Fra Storevatn var det meningen å gå tilbake til bilen i Flatstøldalen med en pause på Taumevatn. Siden det tross alt er mest nedoverbakker, på hjemveien, regnet vi med å bruke litt mindre tid på tilbakeveien enn på vei opp. Nå var værmeldingen virkelig god for turen mellom Taumevatn og opp til Storevatn. Siste dagen kunne starte med tåke og det kunne komme litt regn. Vi hadde ikke noe problem med bommen i Flatstøldalen, og kunne starte fra Elsvatn ikke mye over tre på ettermiddagen. Det var en bil utenom oss ved veien, og ikke et menneske å se. Vi hadde snakket med hyttevakten ved bommen, hun mente det var en til på vei innover. Stien inn fra Elsvatn til Taumevatn, er mye brukt, og «noen» har gjort en formidabel innsats for å få folk frem uten å vasse i sorpe. Denne dagen var stien skikkelig tørr og flott å gå. Stien går i flott terreng fra Elsvatn ned til Holmavatn og opp til Taumevatn. Hele turen går i 7-800 moh, og i bjørkeskog. Det er ikke så mye som minner om fjell, annet enn Ørnafjell dominerende over, i deler av turen. Vi ble alene på hytta i noen timer, men det kom en storfamilie litt ut på ettermiddagen. Bestefar, to unger og mor og far. De skulle også til Storevatn dagen etter. Det ble en koselig kveld, men roen senket seg kjapt, og da var klokka ikke mye over 11. Morgenen etter kom vi ganske fort avgårde oppover bakkene mot Storevatn. I krattskogen rett etter Taumevatn var vi så heldig å skremme opp en god del ryper med unger. Lengre oppe var det en rype med små kyllinger. Hun ville ha oss vekk. Det er noen drøye og bratte bakker og det tok oss tre timer å komme til Hytta ved Storevatn. I sol og med skikkelig varme der vinden ikke fikk tak. Vi var de første som kom til hytta, og fikk hele anlegget for oss selv i noen timer. Nå fikk vi Holmavassbu for oss selv denne natten. Det er egentlig plass til 7 på denne lille hytta som opprinnelig sto nede ved Holmavatn. Bestyrerinnen og jeg fikk en koselig kveld for oss selv, med fyr i peisen og stearinlys på bordet. Det er små vinduer i de gamle hyttene, men heldigvis har STF skiftet ut sengene til noen som er to meter lange. Det var overskyet og litt kaldt om morgenen. Det fløy noe i lufta, men uten at vi ble våte. Det ble samme vei nedover som opp, og det kikk kjappere. Etter bare to og en halv time var vi ved Taumevatn hytta, og klar for en pause. Siste delen fra Taumevatn og til bilen gikk i godt tempo og med sol. Det hadde klaret opp og blitt en flott dag i fjellet. Pølsene hos GP'en smakte bra, og satte et godt punktum for en flott tre dagers tur.

En flott og kjekk tur i godt vær. Etter noen flotte dager i heia, var jeg egentlig klar for en litt kort tur. Været var imidlertid fortatt strålende, og siden jeg hadde tatt det rolig en dag, lå alt til rette for en «tradisjonell» heiatur. Inn til en av hyttene som ligger til Hunnedalen. Sandvatn, Tomannsbu og Blåfjellenden har alle vært vanlige turmål for lange dagsturer. Alle hyttene ligger 7-8 kilometer fra vei og kan nåes på mellom to og tre timer, men så var det returen da... Blåfjellenden besøker jeg jevnlig, og Sandvatn var jeg innom for bare en kort stund siden. Hva med Tomannsbu? Det er lett å finne ut når jeg sist var på de kanter, Egentlig ikke så lenge siden, men straks noen år siden jeg var innom på dagstur. Jeg lurte på om jeg fortsatt er i form til den turen. Det er en drøy bakke opp fra Parkeringsplassen- Tveidebrekka er både lang og bratt, og det er myr noen steder. Det kan – lett – ta en halvtime bare i første bakken. Med mye nedbør blir stien innover mot Tomannbu sorpet og bløt. Selv om det er lagt ut noen ganglemmer, og deler av stien er på berg, så er det sorpa som huskes – om det er vått. Nå har det vært tørt en god stund, og forholdene burde være gode. Skulle jeg innover, var det «nå» jeg burde ta turen. Her var det bare å pakke sekken. Yr var raus med sol og sommer, men hjemme var det overskyet og omtrent 15 grader. Det var ikke hva jeg hadde ventet, men siden jeg nå hadde planen klar så.... Jeg stolte så pass på YR at jeg hadde på sommerklær – kort bukse og kort-armet tynn ullbluse. Likevel var både «tung» jakke og vindfleece med i bilen. Det var overskyet omtrent til Hunnedalen – øverst i Øvstebødalen. Da jeg parkerte var det fortsatt en skydott over Osmundknuten, men ellers var det blå himmel og sol. Fortsatt var det ikke mer enn 15 grader, men det ville antakelig bli varmere ut over dagen. Jeg brukte tiden opp bakken, men oppe i høyden var det virkelig flott. Høy himmel, og lite mellom meg og vår herre. Nettopp slik jeg liker å ha det i heia. Myrene var tørre, det gikk mer enn greit å gå over områder som pleier å være pissevåte. På vei mot hytta, gikk jeg «snarveien» over tørre myrer. Jeg sparte antakelig et helt minutt på det. Jeg kom inn til Tomannsbu i fin form og det ble, som planlagt en times pause. Turen inn hadde ikke tappet meg helt for krefter, og pausen gjorde at jeg startet på veien tilbake med «overskudd» og holdt farten opp opp og ned bakkene mot Øyevatnet. Jeg hadde hatt trekken bakfra på vei innover, og fikk motvind på vei tilbake. Det gjorde egentlig ikke så mye. Det var varmt i le av trekken og med sola fra blå himmel. Det gikk like lett tilbake som på veien inn. Jeg så ikke fram til bakken ned mot bilen, men sa til meg selv at jeg fikk bare ta det med ro. Det er bedre å komme ned enn å bli liggende med ødelagt fot. Jeg kom ned uten noe problem. Det tok bare tid. Selv buksebaken var ren. Hellet fulgte meg denne dagen. Både vær og tur hadde vært skikkelig bra, og det var kjekt å føle at jeg fortsatt er i stand til en 16 kilometers tur i heia. Hellet gjorde også at lommeboka fikk ligge i fred utenfor bilen, til jeg plukket den opp. En kjekk og flott dagstur til Tomannsbu.

Gå for Allak! Elsker det teltet👍

DNT-stien er godt merket og tydelig. Men du skal ha med kompass og kart. Det er fullt mulig å forsvinne i Blefjell; mye berg og dalbane. Ville ikke satset på at en mobiltelefon virker 100% overalt i området. Gått der et par ganger (og skal forhåpentligvis greie å komme dit i løpet av de nærmeste dagene); jeg tror utgangspunktet for fiske er rundt Eriksbu. Det er i alle fall der alle fiskerne hekker.

https://www.biltema.no/fritid/fiske/fiskeklar/solbriller-2000042601 Jeg bruker disse når jeg kjører bil i sterkt sollys, de passer over mine briller, og har svært god polariserende effekt. Veldig bra at de også hindrer lys inn fra sidene.

Er en sabla fin tur som ligger her inne på artikler, den kan kanskje gi deg litt inspo 😃👍

Om det er farlig å gi rå fisk til hund, er jeg rimelig sikker på at det ikke er. Vi spiser selv rå og fordervet fisk (sushi, rakfisk og lutefisk ). Så lenge fisken er noe lund fersk, ikke inneholder makk eller andre parasitter tenker jeg at det er gullfint, spesielt for husky, malamute , siberian husky, grønnlandshund etc. Da tenker jeg med måte og at man passer på fiskeben, siden hundene har tendens til å sluke maten. Jeg har gitt min hel fisk med innvoller og hode/hale. Mest næringsrike på på fisken er hode. Som nevnt tidligere pleier jeg å koke fisken, da er det lett å plukke fiskeben Når jeg har vært på fiske tur og fått mye fisk og ikke gidde å ete den selv, har jeg brukt et par minutter på å koke den og gi den til bikkja i stedet for å kaste den. Har flere gange endt opp med å eta halve fisken selv Når det gjelder div forum for hund, har jeg styrt unna de fleste og holder til meg polarhund forum og facebook sider. Noen av hundeierne på div forum har til tider ekstreme meninger. Føler at det fleste polarhundeiere er litt mer jordnære. Du finner faktisk mye info her på forumet.

Ok, om behovet for «gang» for omkledning ikke er der i så stor grad har jeg ingen andre grunner til å fraråde en Allak. Det har suveren ventilasjon og det er fantastisk å ha to så store dører.

Ja helt klart. Det er derfor jeg alltid har med Garmin InReach mini. Dekning for å lytte på musikk/lydbøker etc er bare en ekstra luxus😉

Jeg er innforstått med at forteltet i Allak og Staika ikke har rom for å skifte Det viktigste for meg er at jeg kan lagre vått i et fortelt, og har mulighet til å fyre eller lage mat i den andre. Angående Nammatj synes jeg det ser veldig bra ut. Er bare engstelig for at posen skal komme i kontakt med ytterduk, som noen har sagt noe om. Eller er det andre som har erfaring med Nammatj 2 GT og Exped LW liggeunderlag?

Hvis du skal vandre og fiske, og i tillegg vil bytte camp relativt ofte så er det vel ikke så mange alternativer som er bedre enn å ta båten fra Synnervika til Røas utløp som er første stoppested på ruten. Mellom øvre Roasten og Rogen mot øst ligger vannene som perler på en snor. Om fisket er godt kan vel variere, opp gjennom årene har vi vel lest alt fra store mengder fisk til bortimot ingenting på kroken når folk har vært på tur der. Men du verden for et fint område. Det er egentlig bare en "negativ" ting med å ta båten, du må være der når den går fra Synnervika og ved utløpet av Røa på returen når du skal hjem igjen, ellers er du jo fri som fuglen til å gjøre hva du vil, når du vil mtp. tid. Båten har bare en rundtur for dagen. Hvis du absolutt ikke må inn i najsonalparken så kan Isteren, nabovannet til Femunden anbefales, terreng ol. er mer eller mindre identisk etter min erfaring, det føltes helt likt. Anbefaler da i såfall å leie kano hos Rønningen camping nord-vest for sjøen og padle ned det som minne rom en flod til Isteren og komme deg over på østsiden av vannet, i den nordre delen er det noen fine sandstrender. Det er også grei avstand til å gå dagsturer over land til Femundens vestbredde i de traktene. Fikk en del fisk i Isteren i 2015, men det var en del gjedde. Selve Femunden har jeg aldri fisket i. Topp-bildet på min profil er tatt fra Nordre Bjørnberget på østsiden av Isteren, mot sør (panorama med et dårlig kompaktkamera...) og viser sørenden av Femunden til venstre og nordlige delen av Isteren til høyre. P.S Det er ikke godt fiske i det lille vannet midt i bildet.

Uten å avsløre for mange detaljer, så tror jeg både skandinaver og amerikanere skal bli fornøyd med løsningen vi har kommet frem til 😉 Men må nok holde dere på pinebenken litt til før jeg røper stort mer. Nå er det jo ganske stor forskjell på liten kuling og stiv kuling. Ekspedisjonstelt for ekstrem bruk venter vi med til neste runde. Det samme gjelder superlette telt for gramjegerne. I første omgang er det telt for hvermannsen vi utvikler. Men, når det er sagt så har vi selvfølgelig testet teltene både til fjells og i vindtunnel, og kan bekrefte at kuling i utgangspunktet ikke er noe å bekymre seg over. Må nok opp i storm før det begynner å bli kritisk, men da er det nok uansett på tide å dra hjem 😉 Funfact: Den ene vindtunneltesten for én av modellene (som vi fortsatt jobber med, og som dessverre neppe blir klar til neste vår) ble avbrutt da vi bikket orkan styrke, og teltet sto fortsatt like stødig. Men da snakker vi tross alt også et ideelt oppsatt telt, med jevn vind fra én retning, så det er jo ikke direkte overførbart til den virkelige verden til fjells. Uansett artig å se!

Kode: Sol-25 25% avslag

https://docplayer.me/2573553-Forvaltningsplan-forvaltningsplan-forvaltningsplan-hardangervidda-nasjonalpark-med-landskapsvernomrade.html På side 104 og 105 finner du oversikt over sleper hvor det er lovlig å sykle. På Solheimstulen kan en parkere og da sykle helt inn til Lågaros

Innenfor nasjonalparken er det kun lov å sykle på Tinnhølvegen og godkjente traktorsleper. Beklageligvis ser det ut til at kartet over godkjente traktorsleper er omtrent like enkelt å finne som nåla i høystakken om dagen. Det er vedlegg nr. 4 i forvaltningsplanen. Du får det sikkert hos et av fylkene (statsforvalteren) om de er i stand til å finne igjen noe som helst som er produsert før de startet med dette sammenslåingsprosjektet sitt. Det bør vel være mulig å komme til ei slepe fra Solheimstulen, men hvor langt inn man kommer vet jeg ikke.

Et bilde jeg tok i begynnelsen av mai, noen km unna der Heriks tok bilde av en bjørn.. Dette er en ungbjørn som var i overkant nysgjerrig på meg og turfølget. Bildet er helt uredigert. Noen andre bilder av dyr og sånt fra Svalbard: https://www.instagram.com/78grader/

Dette er et offentlig forum og du skal ha folk til å si "ja, jeg krysset grensen" i en tid hvor reglene er mer flytende enn vanlig? Hva noen sier nå er antagelig heller ikke gjeldende for når du skal gå turen.

Ser omtrent på alle sine pakklister at ducktape er med på tur. Men hvilken velger dere? Jeg er glad i gorillatape, sterk som fy, sitter meget bra. Er det noe som må sitte ekstra bra, rengjør jeg og limer fast en tape. Klemmer så den sitter bra, og river den av igjen. Setter så på en ny - da sitter den best! link til testen på YouTube.