Vinnerliste

Jeg kjøper en familiepakke med Toro pannekaker. Blander inn 300 gram grovmel, en spiseskje bakepulver og tar med en snyltekopp med blanding pr frokost. Blander halvt om halvt med vann på volum. En slik pannekake stekt i plenty smør med bær, sukker eller syltetøy er en bra start på dagen. Vanligvis har jeg blandingen på en syltetøyboks av plast og en ekstra boks utenpå for å mikse i.

Senest for et par år siden sendte Helsport meg 3 stk stangledd gratis. Jaja... ikke alt var bedre før, men noe var bedre før. Som Helsport.

Jeg har ikke erfaringer fra vidda, men jeg har erfaringer fra kystlandskap uten trær. Jeg bruker da tarpen i kombinasjon med teltet, det gjør at man klarer seg med èn tarpstang, gåstav eller lignende. Til turer hvor vekten ikke er så viktig har jeg meg en eller to teleskop-tarpstenger. Når vekten er viktig har jeg med en halv gammel fiskestang. Nederste halvdelen av en fiskestang er veldig sterk og svært lett! Samtidig tar jeg ikke med en naturehike tarp fra pakklett.no som veier ca 330 gram uten barduner, plugger og oppbevaringspose, og da veier det hele mindre enn stoltrekket fra exped.

Sist helg hadde jeg planlagt en overnattingstur og gå innom en del småtopper på Fagerlifjellet(?) (Sør-Fron og Nord-Fron). Kjørte fra Oslo, var allerede begynt å bli noe kø nordover. Løste seg litt opp, og da jeg passerte avkjøringen til Jessheim, ble det full fart. Men bare noen få minutter etterpå, lyste dashbordet i bilen opp med tilhørende alarmer. Da var det girkasse feil, motorfeil, ABS-feil, ESP/ASR-feil. Tok første avkjøringen fra E6, kom opp til en rundkjøring, og da ville ikke bilen gå over 1. giret. Heldigvis en bensinstasjon rett ved. Startet og stoppet bilen noen ganger, og etter hvert ville bilen gire. Da fikk jeg kjørt den til et verksted. Heldigvis var de snille og tok en full systemskann. Ikke så lett å få hjelp kl. 15:00 på en fredag. De slettet feilkodene, og jeg kunne kjøre bilen hjem (måtte ta "bakveier", ikke E6). Veldig skuffet over å ikke komme meg på tur. Måtte vente til torsdag før verksted kunne se på bilen. De fant ingen feil. Fredag tok jeg sjansen på nytt, plan var fortsatt samme turområdet. Heldigvis ingen bilproblemer. Da jeg kom til Dalseter, kjørte jeg opp Lomsetervegen/Peer Gynt vegen (bomvei). Kjørte et stykke, og parkerte bilen. Umiddelbart etter jeg parkerte, var det fullt av fluer og annet rundt bilen, og det før jeg hadde åpnet bildøren. Så ble det 10-15 min på å pakke sekken. Valgte også bukser pga. fluene. Mot første delmål (Rundhø). Første del er gjennom litt skog. Fluene var svært plagsomme helt fra starten. Helt vindstille i skogen. Når fluene plager meg, ender jeg opp med å gå raskere (for å komme over tregrensen). Da begynner jeg også å svette mer, noe som trolig gjør ting mye verre. Da jeg kom meg over tregrensen, ble det litt vind. Men de forbaska fluene ville ikke gi seg. Fortsatte oppover, og det ble bare verre. Flere ganger tenkte jeg på å avbryte, og gå ned igjen. Men viljen til å endelig komme meg på tur var stor. Da jeg var 5 min fra første topp (Rundhø), var det en dame som vinket til meg fra toppen. Men jeg tror hun vinket til meg, fordi hun trodde jeg vinket til henne. Sannheten var at jeg gikk og viftet med armene som en tulling pga. fluene. Kom meg endelig opp, og det ble litt mer vind. Kikket misunnelig over på det som var to damer med to små barn. Ikke en flue rundt de. Er det mulig?! Satte meg ned i 5-10 min. Men fluesituasjonen ble ikke bedre. Gikk litt frem og tilbake, usikker på hva jeg skulle gjøre: gå videre med potensielt fluer som vil gjøre meg gal, eller evakuerer ned til bilen. Utsikt mot dit jeg egentlig ville. Mot Rondane Utsikt mot Heidalsmuen (midt i bildet). Veldig skuffet, innså jeg at jeg ikke ville ta sjansen på å gå videre med disse fluene rundt meg. Det ble like forferdelig ned som det var opp: fluer, fluer, fluer. Gleden av å komme tilbake til bilen var veldig stor. Fortsatt halve dagen igjen, og jeg lurte på hva jeg skulle finne på. Kjørte til Skåbu og kjøpte en kald brus og litt frukt. Kikket litt på kart for å avgjøre hva neste valg skulle være. Kjørte til Vinstra og opp Per Gynt Seterveg (bomvei), opp, opp og opp. Stoppet på parkeringsplassen Steingrim. Flott utsikt. Jeg orket ikke noe mer for dagen. Hadde lyst til å overnatte, men å ligge i teltet i en halv dag i solen fristet ikke. Bilen var bedre alternativ, men da bakdøren må være litt åpen for luft og det var ekstremt mye mygg, og selvsagt fluer, ga jeg opp den idéen. Skulle lage meg mat (koke egg), tok frem alt, men jeg måtte gi opp pga. mygg. Veldig irritert over at jeg er så svak for mygg og fluer, var jeg en slått mann som måtte ned fra fjellet, igjen. Da jeg kom ned til Vinstra og 1 min etter jeg hadde kommet meg på E6 sørover: PIIIIP og et dashbord som lyste opp, igjen: girkasse feil, motorfeil, ABS-feil, ESP/ASR-feil. Huff altså. 😀

En liten svipptur innom de sørvestlige deler av Børgefjell sommeren 2020. Av flere forskjellige grunner ble det ingen langtur rundt om i Børgefjell i 2020, men jeg fikk heldigvis tid til en liten firedagerstur i starten av august, innimellom en bursdag og en begravelse. Jeg valgte å kjøre til Smalåsen og parkere bilen der denne gangen, siden det er raskeste reisevei for meg. Planen var å gå en liten rundtur i de sørvestlige deler av Børgefjell, i områder jeg ikke hadde ferdes så mye i tidligere. Ruta gikk først opp til Jengelskardvatnet, langs sørsiden av Langvatnet og Jengelvatnet og videre ned langs Blyvatnet og Djupvantet, og deretter tilbake igjen på nordsiden av Rekarvatna og opp til Bleikarvatnet. Det var meldt pent vær en uke fremover med dagtemperaturer opp mot 20 grader, samt noen lette ettermiddagsbyger. Jeg hadde ikke noe annet mål med turen enn å rusle litt rundt de dagene jeg hadde til rådighet, ta bilder og fiske litt, og ikke ta for hardt i på dagsetappene. Nytt og spennende utstyr som skulle brukes for første gang på denne turen var et Therm-a-rest NeoAir Uberlite liggeunderlag som jeg hadde byttet til meg fra @Shun, samt en sammenrullbar 2L vannbeholder fra Cnoc. Bortsett fra det var det meste likt som på forrige tur. Jeg hadde planlagt innkjøp av proviant og finpakket sekken før jeg dro denne gangen, men jeg slengte som vanlig en ekstra pakke potetmos og litt sjokolade oppi proviantposen helt på tampen, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tok en rask brif av kart og skilt ved den lille hytta ved parkeringsplassen, og slo av en prat med tre hyggelige karer som også hadde tenkt seg innover i sørøstlig retning og være der en ukes tid. Deretter la jeg i vei oppover den bratte lia og stien inn til hyttene på Namskrokan. Dag 1 Smalåsen - Jengelskardvatnet (~13 km) Det er lett å vite hvilken vei man skal gå. Totalvekta på sekken ble 8,5 kg, hvorav 2,2 kg er proviant. Endelig tilbake i Børgefjell! Det gås mye på klopper i starten. Koronastengte hytter på Namskrokan. Hengebrua over Storelva (Smeelehjohke). Et... interessant byggverk. Jeg tar en pause ved Mattishaugen for å prøve å finne den beste ruta over myrene opp mot Jengelskardvatnet. Framme ved Jengelskardvatnet, og jeg får øye på noen Helsport-telt ute på odden. Her er det noen andre Fjellforum'ere på plass allerede! Jeg finner en fin leirplass i sørvestenden av vannet. Det blir middag og en kopp te mens jeg nyter siste rest av kveldssola. Dag 2 Jengelskardvatnet - Djupvatnet (~16 km) Det blir sol og blå himmel i dag også. Plassering av teltåpningen er perfekt. Kaffe! En av de mange sandstrendene langs Jengelskardvatnet. Flere nydelige sandstrender. Men det spørs om det ikke er litt for kaldt i vannet for at fisket blir bra. Et tresifret antall kast i Jengelskardvatnet og Jengelvatnet resulterer i null napp. Jeg gir opp for i dag. Pause ved Jengelvatnet. Det er vel Litle Kjukkelen og Gæivenåsen som skimtes i det fjerne. Det er fortsatt mange og store snøfonner rundt Jengelvatnet, men det går heldigvis greit å krysse disse. Godt med litt avkjøling i varmen. Det er slettes ikke alle snøfonner som er trygge å krysse. Djupvatnet. Tilbake til min hemmelige villmarksdal hvor jeg hadde leir to år tidligere. Her er det veldig fint altså! Det er en regnbyge på vei, og det blir kartlesing, kaffe og chiligryte i teltet utover kvelden. Dag 3 Djupvatnet - Bleikarvatnet (~10 km) Skikkelig morratryne... I dag er det overskyet og litt kjøligere, og det blir nok en rolig dag med litt fiske og generell avslapping. Først litt frokost. Noen hilsninger må sendes til de hjemme. Fram med fiskeutstyret igjen. Favorittslukene! Fiske er bra denne formiddagen. Jeg tar tre fine ørreter i løpet av ti minutter. Får akkurat plass i gryta! Tidlig på ettermiddagen har skyene trukket unna og sola og den varme sommerbrisen er tilbake. Sko tørker raskt i dette været. Nå på dag 3 er rutinene for optimal pakking av sekk på plass. Posering foran kameraet før dagens marsj. Jeg prøver desperat å holden inn magan, men det går ikke. Jaja. Jeg kommer vel tilbake igjen enda en gang. Rast ved en av de 37 bekkene som skal krysses nord for Vestre Rekarvatnet. Dette er favorittdrikken på varme sommerdager. Et skikkelig velsmakende sukkerkick. På vei opp liene sør for Jengelfjellet. Fortsatt på vei opp liene sør for Jengelfjellet. Utsikt utover Risbekkdalen. Antagelig er det Karivatnan som skimtes i det fjerne. Som alltid er det mye brattere enn det ser ut til på bildet! Framme ved Bleikarvatnet. Det blir en liten siesta i teltet - som ses på den lille haugen på andre siden av vannet - før det blir en par timers fiskeøkt igjen. Det blir bare med et par napp og to små ørreter som slippes uti igjen. Det er fint å være her ved Bleikarvatn nå. Men utover kvelden våkner myggen for alvor, og lufta er full av mygg fra bakken og et par meter opp! Det er ikke annet å gjøre enn å søke tilflukt i teltet. Heldigvis kan solnedgangen nytes fra innsiden av teltet også! Dag 4 Bleikarvatnet - Smalåsen (~12 km) Jeg prøvde ikke å fiske inne i den grunne vika her kvelden før, kanskje det står ørret der? Jeg fikk plutselig et ekstra ledd på teleskopstanga da sluken satte seg fast i en stein på bunnen i den grunne vika. Jeg kjente at jeg hadde kontakt med bunnen og løftet stanga forsiktig men bestemt slik jeg pleier for å få sluken til å gå over, men stanga knakk med et høyt smell! Makan.. På tur nedover mot Bleikarlia. Kan det være sørlige deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark som skimtes i nordvest? Der kan elva Namsen skimtes nede i dalen. Fantastisk flott natur her altså. Med enorme kampesteiner spredt utover, bekker omkranset av fjellbjørk, og eldgamle furutrær. Tilbake ved Storelva. Her kunne man godt spandert på seg en ekstra rad eller to med plank. Noe forteller meg at jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. E6 og Nordlandsporten kan skimtes på andre siden av Smalvatnet. Og der var jeg tilbake ved parkeringsplassen ved Smalvatnet. Det var nærmest fullt da jeg kom, men nå er det bare to biler igjen. Fellesferien er over. Da var nok en fantastisk Børgefjelltur over. Neste på programmet nå er en dobbel hamburger med bacon på bensinstasjonen i Namsskogan!

Dette skjer på alle brennere uansett fabrikat når du skrur av/på boksen. Pass på at boksen står rett opp når du skrur den på, og gjør dette med en kontant bevegelse. Og at det selvsagt ikke er noen antennelseskilder i nærheten. Hvis du rister på boksen merker du at det som er inni flytende. Hvis du holder du den på skrå eller opp/ned når du skrur av/på vil det som kommer ut kunne være flytende, fordi det lille som kommer ut av boksen, ikke rekker å bli i gassform før det kommer ut. Derfor skal boksen holdes opp. Den kontante bevegelsen gjør det lille pfff'et kortest mulig. Ser du inni koblingen så er det en pinne og en pakning. Det som gjør at det kommer ut litt, er at pinnen som regel åpner ventilen akkurat litt før boksen er skrudd innpå nok til at pakningen rekker å tette. Det vil være litt forskjell på når pinnen åpner ventilene på forskjellige boks-fabrikater. Derfor kan det være littt mer eller litt mindre pfff på forskjellige bokser. Og det at pfff et stopper, er en indikator på at det er tett når boksen er skrudd helt på. Så at det pfff'er litt, er normalt.

Siden jeg ikke klarer å få i meg noe mer havregrøt. Så har det blitt knekkebrød her. Evt. Noen skikkelige rugbrød skiver. Nå er jo langtur relativt. Men dette har jeg med på 8-9 dagers turer. Av pålegg så går det i noe spekemat. Kanskje peanøttsmør og syltetøy. Evt. Brunost om det ikke er meldt altfor varmt. Jeg liker at det er kjapt og enkelt å lage/spise frokost.

Crispi Valdres er veldig lette til å være fjellstøvler og holder deg tørr på beina. Godt grep med sine Vibrax-såler også. Nettopp vært to uker i Femundsmarka med disse. Anbefales.

Gummistøvler er vanntette Spøk til side: Alfa Bever har holdt meg tørrest utenfra, men klammest inni. Det motsatte kan sies om La Sportiva Trango støvlene jeg har. Våt blir du uansett, men min erfaring er at det er best med noe som "puster" så du slipper å ha vannkraftverk oppi skoa. La Sportiva er de jeg bruker sen vår og tidlig høst.

Cricket’en kom endelig i posten, veldig artig tarp. Vurderer hva jeg skal ha på bakken under, ser mange bruker ulike typer lett plast. Tok med meg undermatten fra ene tomannsteltet mitt denne gangen og den var det rikelig plass til. Frister med en poncho groundsheet fra zpacks men for en pris!

Brukt både polarbrød og knekkebrød. Slike spesial knekkebrød som er veldig flate er fine. Helt ok å spise uten pålegg også. En jeg møtte på tur brukt blanding av havregryn og risgryn, toppet med slikt seigt brunsukker som brukes i Irish Coffe. Har ikke testet den selv. Monsen er vel glad i risgrøt på morran.

Til frokost spiser jeg stort sett frokostblanding med tørrmelk - men med varmt vann i. Ikke grøt-konsistens, for da får jeg ikke i meg nok. Varierer typen frokostblanding for å ikke gå lei, men Axa God Dag Frukt er favoritten. Lunsj: knekkebrød eller polarbrød med div pålegg, nøtteblanding til mauling underveis.

Var mye jeg NESTEN kjøpte på xxl i går 😆

Har prøvd vakumpakket polarbrød. De blir helt most, tynne som papir.

Jeg var en gang på en ukes padletur hvor jeg levde på knekkebrød og honning - til alle måltider. Enkelt og greit. Polarbrød som jeg har pakket ned lufttett har også holdt (minst) ei uke. Hadde dem nedfryst til jeg dro. Jeg pakket dem to og to i ziplock-poser der jeg presset ut lufta, men neste gang skal jeg prøve vakuumpakking. Jeg kjøpte dem frosset så jeg skulle slippe å fryse dem på nytt. Til pålegg hadde jeg prim og fenalår, begge holdbare, men primen bør pakkes tett hvis det blir varmt. God tur!

Vi bruker gjerne gåstaver eller monopods som jeg bruker som enbeins kamerastiativer. Har også festet over stein osv. Intill en bratt skråning får du f.esk gratis høyde i den ene enden. I praksis så løser det meste seg, men det er ikke alltid det blir like "instavennlig". På tur er det gjerne praktiske løsninger fremfor glansbilder som gjelder. Ta med litt ekstra barduner eller taustumper av f.eks paracord eller lignende så har du hjelpemidler når det er vanskelige forhold: https://www.instagram.com/p/CBcqNuUjDt5/ Det er 3 bilder på linken fra forskjellige type oppsett, så bla sidelengs for å se alle

Diverse forkostblandinger med nøtter, rosiner, og tørrmelk (Nido). Blir veldig mange kcal i en liten pakken, bare tilsett kaldt vann. Solfrokost, pluss litt havregryn og nøtter pleier jeg å gå for. Pannebrød er også bra saker. To SS fint mel, en SS grovt, en SS tørrmelk (kan sløyfes), litt salt og bakepulver. Knaes ut i brødposen, bit av hjørnet, og skvis ut i en panne med olje. 👍 Hermetikk (pappbokser) om vekten ikke er viktig, eller om du allikevel må frakte med deg vann. Potetmos + spekemat/spekepølse.

Jeg har noen ganger laget ferdig hjemme en slags frokostblanding av lettkokte havregryn, litt brunt sukker, noen hasselnøtter som har fått ett par sekunder i en kjøkkenmaskin, noen rosiner og tørrmelk. Og muligens annet jeg kan finne på å legge til og fordelt dette i porsjonsposer . Om morgenen hadde jeg valget. Enten tømme den i spiseskålen som den er , sette til litt vann og spise den som en frokostblanding . Eller gi den ett oppkok på primusen og spise den som en grøt.

Det er bare en duk, men det kan kanskje duge, men vekta er jo ganske høy. Kunne sikkert duge, men jeg er usikker på om jeg ville dra på tur med et slikt oppsett fjelltur. 30 liter og med den vekta blir det mye å drasse på. Det er stadige dilemmaer, men ofte er det bedre å kjøpe noe skikkelig - om man så finner ut at det ikke er brukbart kan man selge det videre på Finn. De mer ukjente merkene holder seg ikke i pris, men kan sikkert duge til sitt bruk...

Eller 1 par joggesko, 2 par sokker og 1 par poser 🤷‍♂️

Ta med 2 par sokker og 2 par joggesko 😂

God tur!

Mener alle de andre som var på andre fjell. "Politiet bedt alle om å komme seg ned fra fjellet", altså hvordan dem nådde fram med informasjon. Det stod på sumpen (Sunnmørsposten), kanskje på twitter eller FB, men når man er på tur så sjekker ikke tlf så ofte.

Bur her og vil slå eit slag for ein del andre toppar. Veit ikkje kva dugleik de har så nokre stikkord i parentes. Ymse fjell som gir ulik og variert utsikt: Jakta. Råna (lenger tur, FLOTT utsikt). Kårdalstindane. Hellefjellet. Kolåstind om de har litt brekompetanse. Romedalstind. Levandehornet. Vassdalstind (mogleg noko snø att i renna). Kjerringa (truleg behov for brodder over eit snøfelt. Klyving på slutten). Åvasstinden. Solnedgang på Klovetind. Litledalshornet. Av dei du nemner innleiingsvis: Jønshornet eller Skårasalen.

Med mindre du har dårlig tid, så husk å kos deg på turen. Er ikke alltid maks antal mil er ensbetydende med glede. God tur!👍

Jeg er veldig godt fornøyd med mine Salewa Rapace GTX. Disse har skinn (og gummi) ytterst og goretex membran inni. De er ikke vanntette om du vasser hele dagen, men holder meg overraskende godt tørr på beina i fjell og myr. Lette sko å gå i og sitter svært godt på foten. Disse er dessverre på tur ut av produksjon, men Salewa har mye annet godt på skofronten også. Mine: https://www.salewa.com/rapace-gore-tex-mens-shoes-00-0000061332

God tur!

Endelig den tradisjonelle turen. En rundtur i Madland hadde stått på ønskelisten ganske lenge. Selv med virkelig bra turvær hadde det ikke blitt anledning til denne spesielle turen. Mange turer kom før, og en dag i uka må liksom være turfri. Rundturen i Madland er egentlig en klassiker. Jeg har gått denne turen i noen år, men da Fisketjønnbu hadde sin storhetstid var dette søndagsturen for mange Stavangerfolk. Fiskefjønnbu er vekk og stien var nesten overgrodd da jeg gikk her for noen år siden, tilbake i 2014. Det var lett å følge stien nå. Ikke skikkelig oppgått, men markert. Fortsatt er det vanskelig å finne en god vei over to steinurer som sperrer veien. Bare varden med rød T på andre siden viser vei. Jeg velger å gå opp fra nederste parkeringsplass og over Sirdalsloen og videre ned til Fisketjønnene. Veien langs indre Fisketjønn er grei, det blir litt verre oppe mot Høylandsskaret. Der er det stein og hull om hverandre, og det skal lite til før en fot plasseres der den ikke bør være. Denne gangen gikk det bra, og jeg kom helskinnet, men med et sår på skinneleggen, opp til flaten over Høylansskaret. Med mange dager på tur den siste tiden, kunne jeg kjenne at beina ikke var like samarbeidsvillige som vanlig. Det gikk greit, men det var tungt å holde farten opp. Den siste bakken opp mot Vådlandnuten var tung å komme opp, og pulsen gikk for fullt. Fra nesten øverst mot toppen, er det mulig å se langt nedover Rolighetsdalen. Den veien jeg hadde tenkt meg. Det var ikke et menneske å se, bare en del sau.... Nettopp nedover mot Rolighetsvannet, er det greit om bakken er noen lunde tørr. Det var den denne dagen. Det tok ikke lang tid før jeg sto ved stidelet ved Rolighetsvannet. Da var jeg litt over halvveis, og hadde bare 5,5 kilometer igjen til bilene. Jeg har alltid innbilt meg at det går nedover fra stidelet og mot Maribakken. En sjekk på kartet viser at det faktisk ikke går så mye ned men noen få høydemeter blir det. Jeg har gått denne turen noen ganger, og alltid synes turen langs drifteveien fra Rolighetsvannet til Maribakken er virkelig flott. Stien går over myrer, bakker og langs småvann. Virkelig flott. Denne gangen ble det litt tungt, og jeg hadde nok med å komme meg fram. Det ble lite tid til kikking på naturen rundt. I bunn av Maribakken var det som vanlig tid for en liten pause. Denne gangen ble det en kjapp drikkepause, før jeg fortsatte. Fra Maribakken og tilbake til bilen er det omtrent 2,5 kilometer, og ganske flatt. Stien er fortsatt grei, men nå er det mer stein og det blir noen lange steg inne i mellom. Siste stykket ned går på opparbeidet driftevei, omtrent som i Viglesdalen. Helt greit å gå på, men også her blir det noen lange steg fra stein til stein. Enkelt å gå, så lenge det er tørt. Nede ved bilen kunne jeg se at det hadde gått noenlunde greit. Jeg hadde ikke brukt mer enn omtrent tre og en halv time på de 11- 12 kilometerne. En grei fart og en flott tur.

Fredag ble en drittdag, som endte med bilproblemer. På E6 østover, til overnattingsmulighet på Lillehammer, lyste dashbordet opp med feilmeldinger. Heldigvis holdt bilen seg i toppgiret, og jeg kom meg såpass langt at jeg kom meg til en avkjøring. Der stoppet og startet jeg bilen mange ganger, ventet litt mellom hver gang osv. Etter hvert ble alle feilmeldinger borte. Kjørte gamle E6 videre, før jeg tok sjansen ut på E6 igjen. Det gikk fint, og kom meg til Lillehammer. Men helgen kunne ikke ende med det. Kikket litt på kart, og fant ut at området rundt Skeikampen virket greit for en liten dagstur, og ikke så langt fra Lillehammer i tilfelle bilen streiket igjen. Neste morgen, tidlig opp, klar for tur. En kort kjøretur fra Lillehammer til Torsdalen i Gausdal. Parkerte bilen, og joda, det var fluer her også. Det var noen sekunder der jeg tenkte på å droppe turen pga. fluer. Men tok sjansen på at i dag er det bedre. Jeg valgte å ikke gå via Skeikampen, men gikk opp Bånseterkampen og bort til toppen. Utsikt mot Skeikampen. Neste mål var Storfjellet. Gikk litt tilbake og over til Storfjellet. Det var noen fluer rundt meg hele tiden, men det var en mengde som var håndterbart. Var to-tre ganger det plutselig økte veldig, men mesteparten ble borte igjen like raskt som de kom. Fra Storfjellet mot Svartvatnet Ned til Svartvatnet. Masse småfisk ved vannkanten. Dette vannet så veldig fint ut til å bade i, det får bli en annen gang. Etterpå ble det opp via Myrsæterskardet til Prestkampen. Utsikt mot Rondane. Mot Skeikampen (igjen) Ned Prestekampråket og tilbake til parkeringsplassen. Møtte en del folk på vei ned, og det var masse biler på parkeringsplassen, og flere som kom da jeg skulle kjøre. Virker som et populært området. Glad jeg var tidlig ute og fikk ha fjellet alene. 1 min etter jeg begynte å kjøre, poppet det opp feilmelding i bilen igjen. Denne gangen girkasse feil. Feilen ble borte etter få sekunder, og jeg kom meg tilbake til Lillehammer. Kjempefornøyd med denne korte turen, fint og lettgått området.

Tragisk sak - og slikt ekstremvær blir det mer av også.

Jeg har vært veldig veldig fornøyd med kvalitet på denne: https://www.revir.no/products/tarp-ripstop-3x4-meter-m-teltplugger?variant=27737918799971&currency=NOK&utm_source=google&utm_medium=cpc&utm_campaign=google+shopping&gclid=CjwKCAjwuIWHBhBDEiwACXQYsf3Ygk8jGlkpBjjYRJraOsLVEDi6-O_pHNHIJR43oWdCSDHaLY3W4RoCLvsQAvD_BwE Både når det gjelder løsninger og antall og lengde på barduner og festepunkter og at den har midtfeste - det gjør at du mye enklere unngår vannansamiling og badekar på tarpen. Jeg ble såpass fornøyd at vi nå har 4 slike i familien. Det er ikke de aller letteste, men etter å ha forsøkt flere forskjellige så mener jeg dette absolutt er mye tarp for pengene!

Det ser ut som det er varri.no som er importør av Thermarest til Norge i dag: https://www.varri.no/therm-a-rest Jeg ville begynt med en telefon dit tror jeg. De nås på 22719200 /Øyvind

Hvis man kommer fra Stavanger, er Halne vel ikke det mest nærliggende? Det burde være muligt at finde noget med udgangspunkt fra f.eks. Haukeliseter. Jeg har ikke selv nogen praktisk erfaring med dette område, så jeg vil ikke komme med et konkret forslag.

En Bergans Heluim 55... og et BA Copper Spur HV2 Expedition.

Skulle bare inn i butikken å kikke.... Min aller første wobbler, blir spennende å teste!

Rando-utstyr er dyrt og slalom er rimelig. Unger vokser fort og utstyr må skiftes ofte. Guttene mine har gått opp på langrensski med helfeller og kjørt ned på slalomutstyr som jeg har bært opp for dem, så har jeg tatt langrenssskiene på sekken på vei ned. Det er ingen ulempe med litt korte langrennsski på oppturen. Morsom og enkel løsning. Når ungene er små er det greit at de voksne har litt ekstra vekt i sekken, og når ungene blir større kan de bære litt mer selv. Når guttene ble så store at det ikke var noen fare for å vokse ut av sko gikk de over på rando.

Tror jeg ville satset på 2 stykk lette tremannstelt. F. eks. Helsport Lofoten SL 3 eller tilsvarende. Da kan mor og far bære hvert sitt telt. Det blir også mer fleksibelt de gangene bare 2 eller 3 blir med på tur.

Som vanlig har jeg sittet og puslet med pakklister før denne turen også, og selv om den ikke er så veldig forskjellig fra fjorårets liste legger jeg den ut her. 😊 https://lighterpack.com/r/adqp2j

Dette var jo ikke lange turen, men jeg legger ut et kart som viser ruta sånn omtrentlig, hvis noen skulle være interessert. 😊

Jo, man kan jo alltids lene seg på "lotto"-kortet i alle sammenhenger, hvis man foretrekker det. Det var 157 lottomillionærer i Norge i 2018. Til sammenligning finnes følgende tall: 13 personer døde av snøskred i Norge i 18/19 sesongen 3 døde av å gå gjennom isen i Norge 17/18 sesongen 70 personer som kjørte eller satt på i bil døde i trafikken i 2018 20 gående/syklende/akende personer døde i trafikken i 2018 102 personer døde av drukning i 2018 Så det er vesentlig flere personer som blir lottomillionærer hvert år enn som dør av diverse aktiviteter man ofte er innom når man utøver friluftsliv. Likevel tar jeg på meg klær på snaufjellet vinterstid, selv om jeg vet om mange flere lottomillionærer enn folk som har frøset i hjel i fjellheimen her til lands.

Det er vell hår som reiser seg, knitring i luften eller en metallisk lukt/smak som er de største røde flaggene på at det er lurt med tiltak om jeg ikke tar helt feil. Ett klipp fra NRK https://www.nrk.no/ho/horer-du-denne-lyden_-er-du-i-livsfare-1.14127761

Det med pose i pose fungerer egentlig ganske bra. Men det ekstra volumet ble for min del det store drawbacket, som gjorde at jeg valgte å kjøpe en ekstra vintersovepose i dun. Her er noen bilder fra en tur da nest minste fortsatt passet i barnevognposen. Lagene var som følger, fra innerst til ytterst Vognpose (Dun/Fjær..), Helsport Alta Jr.(Syntet) Underquilt (Dun), som lå løst over henne. Dette funket bra, og jeg kunne nok droppet quilten, men var litt usikker på hvor kaldt det kom til å bli, samt at det var hennes første overnatting i telt med temperaturer under 10 minus. -12 eller -13 grader var vel den kaldeste temperaturen målt inni teltet iløpet av natten om jeg husker rett. Her har jeg bare nappa henne ut av pulken og kastet henne i inn i teltet etter at teltet var satt opp. Det eldre tremannsteltet fra Helsport var rimelig fylt opp med både dyn og syntet for oss begge. På morgenen etter at frokosten var inntatt. Passet fint med Frost på iPaden, når det var.. ehh...frost ute Sitat prinsessa: - "Kult! Tørket frukt passer fint som dessert til frokosten og som godteri til film på samme tid!, Dette må vi gjøre morgen også!" Nå har jeg bare en ekstra vintersovepose, så foreløpig er tanken at jeg eventuelt bruker pose-i-pose løsning når jeg tar med to av arvingene med på telttur vinterstid, men har sirklet meg inn på Warpeace Viking 1200 om det skulle bli kjøp av enda en pose. Satan kor e gleda me te vinter'n !

Nå var utgangspunktet for tråden via ferrataen på Synshorn, hvor foten ligger ca 100 m fra riksvegen, ca 300 m fra det kanskje styggeste reguleringsinngrepet i den norske fjellheimen, 500 m fra det horrible "hotellkomplekset" ved Bygdinosen, 400 m fra brygga til "Bitihorn" og ca 10 min kjøring fra en av Norges aller største hyttebyer. Min argumentasjon for dette konkrete tiltaket har forholdt seg til denne konkrete veggen, og ikke nedbygging av fjellheimen som helhet. Det snakkes om ødeleggelse av fjellet og av naturen. Jeg sto under veggen og speidet i fem minutter før jeg så ferrataen. Er dette fjellet "ødelagt" nå? I tilfelle, var det ikke ødelagt fra før? Det er på akkurat slike steder jeg mener vi kan tillate inngrep. Så må man la fjellene innover i Jotunheimen ligge. En via ferrata kommer til å bli brukt av svært mange. Dette seg jeg som positivt. Som RAS sier er det en helt annen ting enn klatring, men jeg mener allikevel det kan gi en opplevelse som ligner. At den samme ruta kan klatres med en guide på en dag eller så (om man finner en guide) mener jeg ikke er et argument mot å etablere lavterskeltilbud akkurat her. Det er aldeles ikke det samme som å skulle ønske det ble laget via ferata til Stetind eller Storen. Og ærlig talt, se på områder som Hurrungane og ande storfjell hvor det klatres mye. Ferdselen har ikke akkurat vært sporløs, selv om man ikke har borret inn permanente bolter eller stigtrinn. Definisjonen av hva som "ødelegger" et fjell er ganske smal..