Vinnerliste

Første besøk på Sandvatn – og badekulpen i år. Det var lukten av einer og lyng som møtte meg oppover i Lysebrekka på årets første tur innover mot Sandvatn. Litt lengre oppe sto fjelltjæreblommen og nikket i trekken. En skikkelig god start på turen. Yr var svært gavemild denne dagen. Det var snakk om blå himmel, lite skyer og forholdsvis varmt. Ikke for varmt, men passe for en tur oppe i heia. Nå er turen fram og tilbake til Sandvatn en drøy dagstur – for meg – etter hvert. Det er omtrent 16-17 kilometer til sammen, og selv om det er forholdsvis «flatt», så er bakken opp langs Lysebekken både lang og delvis bratt. Jeg har aldri kommet opp den bakken uten å bli skikkelig andpusten. Etter en lang vinter – og kort vår, uten spesielt mange langturer kan formen være så som så, og jeg blir jo ikke yngre med årene. Jeg var usikker på hvordan det ville gå, men siden jeg jo hadde gjort dette noen ganger før så... På tross av Yrs mange og flotte bilder at trill rund gul sol, var det overskyet og trist hjemme. Nå er ikke «havskodde» ukjent for oss som bor bare noen kilometer fra havkanten. Det pleier å bli blå himmel og sol bare noen flere kilometer lengre inne. Denne gang var det overskyet til langt inne i landet, men i Hunnedalen skinte sola – fra blå himmel. Det fortsatte den å gjøre hele dagen. Det ble helst varmt, men heldigvis var det en liten trekk som gjorde det levelig. I le av trekken ble det varmt. Heldigvis ligger badekulpen i le for vinden, og med sola steikende på svabergene der bekken renner blir det varmtvann. Uten mulighet til å skue på kaldvannet... Nå ble det ikke bading på veien innover. Det passer liksom bedre helt i slutten av turen. Jeg måtte komme meg innover i heia først. Oppe i høyden, innover mot Blautevatnet, kikket jeg etter snøfennene som alltid ligger her. Første gang jeg går denne turen er det vanlig å gå over ganske mange fenner. Selv om det snart er juli, så ligger snøfenner ofte til både august og enkelte ganger til ute i september. Etter snøvinteren i 2015 lå det en fonn hele sommeren. Jeg er ikke sikker på om den forsvant i det hele tatt. Det kom i hvert fall nysnø på fonna før den forsvant. Denne fonna var nesten borte. Det lå fortsatt noen rester, men med det varme været som er lovet fremover, vil all snøen være borte første uka i juli. Det er alltid kjekt å se igjen flatene ved Mangædne. Det blir som oftest en stopp ved brua for å smake på kvaliteten på årgangen. Jeg var ikke helt alene i heia. Jeg traff en person, som hadde vært på hytta sammen med hyttevakten. Det ville altså være folk på hytta også. Jeg kom likevel ned til en tom hytte. Folkene var oppe på en topp for å finne «dekning». Etter en skikkelig pause tok jeg fatt på tilbaketuren. Som ble omtrent som turen inn. Jeg kunne jo kjenne at jeg hadde vært på beina noen timer, men stor sett gikk det mye bedre enn fryktet. Som alltid. Det ble stopp og bading i badekulpen. Der var vannet omtrent lunkent. Trekken gjorde det likevel litt kaldere enn i «syden», og det ble ikke et langt opphold ved kulpen.

Ei lita uke i fjellet m vandring og fiske er over. Jeg må si vi er vannvittig heldige som bor i dette land. Man blir så ydmyk av å sitte utenfor teltet og bare være, mens man titter på fjellene rundt.

Da har BA Copper Spur HV Expedition ankommet. Ser slett ikke så dumt ut. Veier inn på nokså nøyaktig 2.4kg

Helt enig at dette er positivt mtp ventilasjon osv, men som jeg skrev så opplevde jeg en gang at det virvlet utrolig mye støv/barnåler opp fra bakken og inn i teltet. Men det har kun vært den ene gangen, så ingen dealbreaker

Kjørte til Tustna (Aure) på kvelden, og overnattet. Lørdag var målet Knubben, kanskje lengre og flere topper hvis formen sier det går greit. Dessverre var det meldt litt regn fra ca. 12:00, men sekk ble pakket med skikkelig regnjakke. Da jeg kom opp på Vettan og Vettalivatnet, la oss si 1/3 av lengden, var Knubben dekt i skyer. Og med muligens regn på vei, tok jeg avgjørelsen om å ikke gå videre. I stede ble det spist frokost, før jeg gikk ned. Var nede ved bilen 09:25, og så å si hele dagen ledig. Kjørte til en fast fiskeplass, men det var veldig mye vind, og vanskelig, om ikke umulig å fiske i sjøen. Kjørte derfor videre, parkerte ved et vann som ligger rett ved veien, som jeg har kjørt forbi mange ganger. Tenkte at nå skal jeg ta meg tid til å prøve fiske. Gikk fra veien, bort en liten sti, snakk om noen få meter, var det fugl som skrek og fløy i vei. Måtte gjennom en sauegrind. Men rett før grinden, var det veldig vått, og skulle gå litt på siden. Rett før jeg satte ned foten, så jeg noe som skilte seg ut litt. Stoppet, og kikket litt nærmere. Da var fugleunger og et egg som lå der. Ungene laget ikke et pip, og lå helt stille. Og der skulle den store, skumle og farlige foten min tråkke. Trakk meg raskt tilbake. Har som oftest fotoapparat lett tilgjengelig, og tok et raskt bilde med zoom før jeg tok en liten omvei videre til vannet. Ingen fisk å få, men også vanskelig å fiske, pga. mye gress/planter i vannkanten. Kjørte videre til Dovrefjell, og overnattet. Da jeg våknet på morgenen, hadde jeg lite lyst på tur. Tenkte det er like greit å bare kjøre hjem, og slappe av resten av søndagen. Etter en halvtime ekstra under dynen, fikk jeg kledd på meg, pakket sekken og kom meg av gårde. Hadde planlagt en laaaang tur. Jeg gikk i ganske rett linje rett opp fra der jeg parkerte, ingen sti. Ble raskt klissvåt på beina. Jeg hadde tatt på meg feil sko i hvert fall. Kjedelig å gå når sko & sokker lager "slush"-lyd for hvert steg. Utsikt mot det som opprinnelig var målet (på høyre-siden). Gikk forbi 3 elg som stod og stirret på meg. Den ene gjemte seg litt bak et tre, mens de to andre var mer synlig. Innså raskt at det var bare å glemme langtur. Men kom meg opp på et par "topper". Kan nesten ikke kalle det topper, mer som noen små forhøyelser i terrenget. Utsikt fra Gråhøranden, retning Dombås/Lesja. Straks på Gråhøi. En heilo som står og passer på. Foksådalen, med topper rundt om (som man ikke kan se). Etter frokost på Gråhøi, gikk jeg rett ned til E6, og tilbake til bilen. Hva skal man finne på resten av dagen?

Takk for svar! Dette holder i massevis for meg, det blir båttaxi og det safe route:) Det så for så vidt greit ut på kartet med avstanden, men skjønner at det å begi seg utpå disse innsjøene ikke er noe å spøke med! Hadde vært for dumt å startet eventyret med klissvåt( og farlig) opplevelse! God sommer folkens

Jeg er veldig glad i mitt Trangia-kjøkken som jeg har brukt i 30 år nå. Det er imidlertid knotete hvis jeg skal bruke en litt større stekepanne eller kjele. Å sette en ekstra stor stekepanne/kjele på toppen av hele Trangia-byggverket resulterer gjerne i ustabilitet eller alt for lav temperatur pga avstanden til brenneren. Jeg tenkte derfor jeg skulle dele min egen løsning på problemet som fungerer helt utmerket. Den er enkel i bruk og tar ikke noe ekstra plass. Bildene er vel selvforklarende. «Pinnene» på bildet er 5 cm som er ypperlig til steking, men jeg har også noen på 3 cm hvis jeg vil ha bunnen nærmere flammen for å få større effekt på feks koking. Jeg bruker noen ganger 4 pinner hvis jeg vil ha ekstra stabilitet. Forøvrig bruker jeg for det meste gassbrenner, men brukte spritbrennern på disse bildene for enkelhets skyld. Du finner «pinner» og skruer på ebay: https://www.ebay.com/itm/123739424139?var=424343742938 https://www.ebay.com/itm/124721113405?var=425700253904

Da jeg kom hjem i går, lå det 3 stk pakker til meg i postkassa, som jeg ble ferska med av Hun-som-må-adlydes mens jeg åpna dem i furtebua mi... Konemor blir direkte muggen noen ganger når man kjøper nytt turutstyr...vel....når sant skal sies er det jo egentlig fullt i furteboden, så en viss forståelse for at det reageres har man jo. Og man er jo ikke altid overstrømmende positiv selv når nye sko og handvesker dukker opp...klin like de ørten andre parene som står i skapet og aldri blir brukt... I alle fall, sånne reaksjoner er jo ikke moro, når man har gått og siklet rundt postkassen i en ukkes tid i forventning og lengsel etter det nye utstyret som er på sin langsomme ferd gjennom et langstrakt land... Så jeg tenkte at en tråd her hvor man kan skryte litt av nye ting man har ervervet seg, samt sladre om hvor man har kjøpt det og til hvilken fantastisk tilbudspris som forsvarte kjøpet av din ørtende jaktkniv, eller gamassjer med grønn glidlås isteded for sort som du gadde tre av fra før...gjør seg...så post hav du har brukt dine surt ervervede penger på til turutsyr, eller gi utrykk for din beundring, missunnelse eller hva som helst over andres kjøp... Mine kjøp var: 1 stk Molle bag til Nalgene flaska mi med Ollicamp space saver krus - Ebay- 11 $ 1 stk 16gb minnekort - Ebay 7$ 1stk rødspritbrenner (trangia-kopi) med kjelstativ som passer i solo kokesettet mit.10$ Alt inkludert frakt fra Hong Kong!

Etter væromslag i siste halvdel av mai nærmer det seg turstart. Jeg har hatt parallelle planer gjennom våren og sliter helt til avreisedagen med å bestemme meg. Men så kommer dagen og alt er klart, men hvor klar er jeg?

Og verkstedet har svart med en pris på kr 500,-. Greit nok for noe jeg i verste fall gjør hvert tredje skuddår. Takk for tips - dersom det dukker opp en krank eller to til, så skal jeg finne frem verktøyet

Lenge siden jeg har postet her, men denne må jeg nesten dele: https://berntsturer.wordpress.com/2021/06/23/trondheimsfjorden-rundt/ (NB: Retten på bildet er IKKE kamskjell .....)

Nøstebarn har også. https://nostebarn.no/herre/undertoy-herre?quality=Ull+med+silke https://nostebarn.no/dame/undertoy-dame?quality=Ull+med+silke

Klättermusen bruker også ull og silke, for eks Eir serien med t-skjorter og langermet. Min bedre halvdel digger disse. Men da er det ikke lengre rimelig. Har selv t-skjorter fra Janus og er fornøyd med de.

Kjøpt meg disse, falt litt for fristelsen og trengte en unnskyldning for enda flere sko 🙄😆

Takk for tips, selv om det ikke er min tråd Har ikke prøvd t-skjortene dere enda, men er veldig fornøyd med alt jeg har kjøpt av NP hittil. Stort sett zip-longser i ulike lengder. Det koster litt, men det har vært god kvalitet og de har en tilsynelatende transparent miljøprofil, produserer lokalt eller lokalt-ish og har en livsløpsfilosofi der de forplikter seg til reparasjon og resirkulering. Sparkjøp virker ikke overivrige etter å oppgi produksjonsland på sine egne merker... så jeg frykter det er Kina. Kanskje noen som har klær fra de kan bekrefte / avkrefte dette? Min motvilje mot å handle kinesisk er ett personlig valg, og er ikke ment som kritikk av de som kjøper klær og utstyr produsert i Kina. Stort sett vet vi lite om ringvirkningene av våre valg uansett. Og selv om man ikke har noen politiske overbevisninger ifht. utstyrskjøp, så kan det uansett være greit å tenke over at selv om inngangsbilletten kan være høyere på norske merker, så er det ikke alltid forskjellen blir like merkbar over tid. Generelt gode garantier og fornuftige priser på reparasjon. Kanskje ikke mest relevant for t-skjorter, men uansett greit å huske på

Ser slettes ikke så dumt ut. Må få høre når du har testet det. 30% er vel heller ikke å forakte, så heldig deg som fikk det! 😀 Her ender jeg oftest på 15-20% hos Fjellsport.

Fint når vekt stemmer så det ikke er en halvkilo mer når man får de. Tror mitt veide 1,73 istedenfor 1,72, det er innafor.

Over to kilometer kryssing med over en mil åpent vann i begge retninger? Da skal det være ekstremt rolig vær. Kjenner folk som har krysset Femunden i kano, samtlige har i ettertid sagt at det var dumdristig. Billig med båttaxi over sjøen.

Pleier være modellnummer etc på lagere. Bare ta det ut fra sykkel å ta det med til butikk/verksted for å få likt. Men nå har du vel allerede satt den på verksted.

Det er artig med turer i områder med gamle tufter og sånt synes jeg. Da vi skulle padle til Kinneset var jeg ikke klar over at det var sånt der, så det var en positiv overraskelse. Variert vær fikk vi også, så dette ble en av de turene med flott lys, og i tillegg var det en god del fugl å se, og fint selskap. Flere bilder HER i bloggen.

Jeg har kikket litt på sidene til Jetboil, og det ser ut som reguleringen det refereres til er regulering av flammen. Dersom det stemmer, så er det bare å se bort fra mitt tidligere vissvass😬

Snart må det bli sommer. En kort fjelltur i nærområdet. Tore

Fjellene rundt Røros slutter aldri med å gi gode turopplevelser.

...ooooog en Cumulus Panyam 450. Med det har jeg kuttet vekta på sovepose + sekk + telt med tilsammen 5.1 kg. Er nå på 5.2kg samlet inkludert oppblåsbart underlag. Not bad, not bad.

En parkeringsplass duger når en er sliten og trøtt, men innbyr ikke til lange morgenstunder utenfor teltet. Jeg setter sykkelen i bevegelse uvanlig tidlig og gleder meg som en unge til resten av dagen. Jeg drikker som regel det vannet jeg må, men når det smaker myr, er jeg ivrig etter å bytte det ut snarest mulig. Den muligheten fikk jeg litt utpå dagen og i tillegg ble jeg innstendig bydd på kald drikke, kaffe og kaker. Folks vennlighet og omtanke for meg, en totalt fremmed gjør meg rørt. Jeg får også velmente råd om en bratt bakke lengre framme, en bakke jeg egentlig trodde jeg var ferdig med. Her kommer del 3 av Eventyrsykling med telt og sovepose.

Jeg har telt med tett innerduk, tett duk med meshpaneler og bare mesh. Teltet med bare mesh opplever jeg som mer trekkfullt, men det er fordi luftingen foregår ved høyt skåret duk i ytterteltet. De eneste gangene jeg virkelig liker det teltet er ved morgensol på duken. Ingen av de andre teltene mine kan jeg drøye morgenen så lenge som med nettopp dette teltet. Nå har jeg nylig fyllt 66 og er veldig klar på at jeg vil ha sideåpning på innerteltet. Mer praktisk for en stiv og støl kropp. Jeg har også BA Copper Spur på ønskelista, men da i HV varianten for å få noen cm mer på høyden. Vekt, selvstående, kjapp å sette opp tiltaler meg. Når jeg ennå ikke har kjøpt det, er det trekk og mangelen på ett myggfritt område som holder meg igjen. Et sted for av og påkledning av vått tøy, oppbevaring av sekker og utstyr og til mat og kaffekos. Områdene jeg ferdes mest i har også sin andel av insekter og da er det digg å lukke myggnettet i ytterdøra og samtidig kunne nyte utsikten. Telt handler om å kompromisse og siden vi vekter ting forskjellig vil et bra telt for "meg" ikke nødvendigvis passe "deg" Det ideelle universale telt er ennå ikke laget, men det gjelder å personlig komme så nær som mulig med de variantene som tilbys pr i dag.

Denne tror jeg du kommer til å like. Smal passform, meget lett og komfortabelt stoff og praktiske løsninger. Jeg kjøpte en i størrelse M selv nå nylig, men den hadde for smal passform til meg - den ble mer som en tights over lår/rumpe og jeg fikk ikke brukt lommene - så jeg returnerte den. Har bestilt en ny i L nå og håper den ikke blir for lang. Jeg befinner meg midt i mellom M og L så denne problemstillingen er ikke ukjent…

En skikkelig flott tur. En tur til Vådlandsnuten har stått på vårprogrammet i nok så mange år. Dette året har det liksom ikke blitt noe av denne tradisjonelle turen. Snø og mange andre turer har kommet i veien. Det var på tide å komme seg til toppen, denne våren – sommeren – også. Vådlandsnuten er en topp, hele 802 moh, så det er en del bakker oppover. Selvsagt det samme nedover, om ikke turen går videre mot Tverromdalen eller Rolighetsdalen og Maribakken. Disse to turene er skikkelig flotte, og går i et spennende terreng. Tverromdalen går nedover mot Gloppedalen og Gloppevatnet som ligger mellom «Brekko» og «Madland». Rolighetsdalen leder ned til den gamle drifteveien mellom Jæren og Sirdal, og går i flott heie-terreng med lyng, moltemyrer og småvann. En skikkelig fin tur. Begge turene er skikkelige rundturer som lett er en lang dagstur på omtrent 15 kilometer. Jeg kunne tenke meg å ta en av turene, men var usikker på om det ville være lurt. Jeg hadde planer om andre langturer denne uka. Det blir selvsagt kikket på værmeldingen før jeg tar ut på en slik tur. Jeg har gått hele turen i pisseregn, og mange ganger med noe regn underveis. Det er ikke fullt så morsom som å gå i oppholdsvær. Skulle det i tillegg vare tørt i bakken, så nærmer det seg skikkelig bra forhold. Det var nettopp hva værmeldingen bød på denne dagen. En helt vanlig mandag i begynnelsen av juni. Hvor mange andre kunne det være ute på tur den dagen – spesielt mot Vådlandsnuten. Det viste seg at det ikke var andre på den spesielle turen, men en gjeng hadde slått seg ned med telt og greier på andre siden av midtre Fisketjønn. Uten om det gikk jeg hele turen uten å se andre folk. Ulempen med turer i Madlandsheia er tre «le». Om du er alene i bilen – som jeg, denne gangen – så betyr det å stoppe, gå ut av bilen, åpne leet og sette seg i bilen for å kjøre igjennom og så lukke leet. - tre ganger. Det tar litt tid, og det gikk 45 minutter å komme hjemmefra til jeg sto på parkeringsplassen. Det har skjedd stor endringer i Madlandsheiene i løpet av de 50-60 årene jeg har vært der. Ikke så mye oppe i høyden, der er det «hei» som alltid, men lavere nede Rundt parkeringsplassen og opp til Høylandsskaret er det i dag skog. Tidligere var det åpne sletter og god sikt. Det var en del gamle bjørker og litt skog, men mesteparten av bjørka er mindre enn 30 år. Det gror til. Turen til toppen er egentlig ikke spesielt lang. Litt under 5 kilometer, og nesten ti opp og ned. Det er høydemeterne som gjør turen til noe annet en spasertur. Det er mange bakker opp, og opp. Rett før siste bakken opp mot toppen, fikk jeg igjen anledning til å hilse på skiltet broderen og jeg fikk satt opp for en del pr siden. Det står fortsatt godt. Fra toppen er det skikkelig god utsikt. Både innover i heia og ut mot kysten. På en klar dag er det mulig å se detaljer ganske langt vekke. Det var ikke god sikt denne dagen. Varm luft gir dis. Siden jeg var alene ble det ingen pause på toppen, jeg snudde kjapt og tok fatt på bakkene nedover. Det ble ingen tur rundt Rolighetsdalen denne gangen. Nye sko og litt trøbbel med en gnagsår, gjorde at jeg gikk samme vei tilbake. Flott tre-timers tur i godt turvær, og uten andre.

Idag har jeg betalt depositum på det desidert dyreste, både kortsiktig og langsiktig, turtilbehøret jeg noen gang har kjøpt. Forhåpentligvis får jeg igjen for kjøpet med at jeg slipper å hente rypene selv etter de er skutt (og forhåpentligvis litt hjelp til å spore de opp også) Kjøpet alene koster meg 20.000kr Tilbehør har sålangt kostet meg 2500kr (her mangler det enda masse, så la oss si 8000kr) Fryseboks til 2500kr, har ikke plass i den lille jeg har fra før, så ny måtte skaffes for x antall blokker med VOM (skylder på innkjøpet, trengte strengt tatt ny uansett). Jeg er av typen som elsker ferie, spesielt sommerferien, men i år håper jeg den går EKSTREMT raskt, det er 7uker igjen, disse ukene kan ikke gå fort nok. Til dere som enda ikke har luktet lunten, i August kommer Hytteheimens Mountain Sound, eller Tiko som vi blir å kalle han, en sprudlende liten energisk Irsk setter valp som skal finne sin plass i denne flokken.

En flott tur inn, en våt tur tilbake. Av og til er det stor forskjell på turen inn til Blåfjellenden og turen tilbake. Fredag var det skikkelig bra vær, selv om det blåste, lørdag var det regn, men nesten ikke vind. Yr hadde denne gangen omtrent alt rett. De meldte at været på fredag ville være bra, med litt vind. Det ble noe mer vind enn meldt, men eller var det innertier. Lørdag stemte det meste, med skodde og yr og senere regn. Og betydelig kaldere. Så pass kaldt at det var greit å beholde jakken på selv om det ikke regnet - i noen små perioder. Det var ikke lett å finne to dager på rad med bra turvær. Det var bra vær en dag med regn og vind neste dag. Til slutt ble det til at jeg bare måtte gjøre som vanlig. Fredag inn til Blåfjellenden og lørdag tilbake til Hunnedalen. Siden værmeldingen på lørdag var rimelig «sur» med regn og skodde, vurderte jeg å gå inn for så å gå ut senere på kvelden. På denne tiden av året blir det jo omtrent ikke mørkt, og det er bra gå-lys omtrent til midnatt. Det ble likevel til at jeg overnattet som vanlig. Med lett skydekke, solgløtt inne imellom og bare litt vind – på parkeringsplassen, ville det bli en grei tur innover heia. Snøen er vekk og det var fortsatt nesen helt tørt i bakken. Bedre forhold er det vanskelig å tenke seg. Oppover mot Hunnedalen steg termometeret og selv helt opp på parkeringsplassen var det 14-15 grader. Nesten sommer, men det mangler noen grader i vannet – det er fortsatt noe snøsmelting på gang. På bilder fra 2015 er det like mye snø som nå, men de bildene er tatt 15. august. Og i 2001 var det nysnø 11. juni. Det gjelder å være forberedt på det meste når det gjelder vær. Etter en flott tur innover heia, var det kjekt å komme ned til hytta og snakke med kjente. Et par hadde gått foran meg innover, og satt på terrassen. De ville videre mot Flørli. To gutter hadde kommet opp fra Mån. De ville også videre mot Flørli og begge partiene ville ligge i telt – med tåke og regn om morgenen. Alle hadde bestilt båtplass ut til Lauvik på søndag. Uten bestilt plass kan det være vanskelig å komme med båten. Denne gangen var jeg ikke alene på annekset. To jenter kom fra Hunnedalen og ville videre til Sandvatn. Det ble en hyggelig kveld med prat om turer og fjell og hei. Tåka lå tett over Blåfjellenden om morgenen. Det regnet litt inne i mellom. Etter en stund lettet tåka for så igjen å legge seg rundt hyttene. Værmelding løs på mer regn ut over dagen, og jeg var klar til å ta ut i ti-tiden. En kar fra hovedhytta tok følge mot Hunnedalen. Det ble en våt tur. Det hadde regnet om natten og nå var bakken blør og sleip. Oppover gikk det greit, men i nedoverbakkene ble det mer vanskelig. Heldigvis var det ikke vind. Til å begynne med fikk vi den lille trekken bakfra, men da vi kom over mot Hunnedalen ble det adskillig kaldere – trekken kom mot oss. Det var 10 grader nede på parkeringsplassen, og må ha vært minst et par grader kaldere lengre oppe. Det er en stund siden jeg hadde gått så pass lenge i nedbør. Så lenge siden at jeg prøver å unngå nettopp den opplevelsen. Likevel ble det en grei tur, men jeg var kliss vår omtrent til skinnet da jeg kom ned. Av svette og litt regn.

Et salig leven utenfor teltet vekker meg i 4-halv 5 tiden på morra´n, men trøtt som jeg er sovner jeg igjen. Noen timer etter at resten av verden har startet er jeg også på beina, spent på hva dagen bringer. Her er del 2:

Bare fått 3-4 små turer i skogen/heia med dem, blir fjelltur og test til uka. Så langt uansett veldig fornøyd ja.

Et lite tips hvis du pakker i ryggsekk. Putt en søppelsekk ned i ryggsekken og pakk i den. Når du er ferdig pakket så tar du øverste del av sekken og vrir den rundt til den ser ut som en pølse eller et tykt tau. Så stikker du denne vridde enden ned mellom ryggsekkstoffet og plastsekken og du har en vanntett ryggsekk som flyter. Ingen ryggsekker er vanntette hvis du velter og de havner i vannet. Surr fast all bagasje i kanoen. Jeg var med på en kanovelt i en elv en gang. Alt unntatt søppelsekken var surret fast og ble med til land, men alt søppelet som ikke kunne brenne og som var i søppelsekken ble liggende igjen på bunnen av elva. Selve sekken fløt i elven og ble hentet opp senere.. En annen liten ting er øsekar. Det blir ofte til at det ligger litt vann i bunnen av kanoen, spesielt når den padles av uerfarne kanopadlere. Grunnen er at en uerfaren padler ofte skifter padleåren fra side til side for å holde rett kurs og når du svinger åra over til den andre siden så drypper det alltid litt vann inn i kanoen. Erfarne padlere slipper å skifte åra fra side til side og unngår da også en del vann i kanoen. En regnbyge fører også til at det blir vann i kanoen og regn må du alltid regne med. Med et øsekar tar du ut det meste av vannet, men den siste skvetten som ligger og skvalper rundt i bunnen tar du enklest med en svamp. Stikk innom en byggevarebutikk som selger murerverktøy eller flisleggingsverktøy. De har noen store svamper som funker perfekt i kanoen. Jeg har to kanoer og det ligger alltid en svamp i hver.

Her er hva jeg pakket på en kanotur sen-høst i Trøndelag. Tar forbehold om noen feil og mangler, men du får et generelt inntrykk av hva som skal med OBS! Lang pakningsliste følger: Klær på kropp Jakke (Vindtett) Bukse T-skjorte Undertøy Lue evt caps Hansker (greit å ha arbeidshansker, så slipper man blemmer) Sko (lette joggesko i kano anbefales fra min side, behagelig å ha på, tørker raskt, dette er dog en egen diskusjon i seg selv) Sokker Solbriller Utstyr på kropp Kniv Kopp (vippekopp, trekopp etc) Fyrstikker (vanntett pakket) Hodelykt Spork / skje Leatherman Klokke Flytevest (!) Flintstål Bivuakk Telt (etter behov) Tarp / Presenning Sovepose Liggeunderlag Feltkjøkken Primus Gass (fuel) Kjelesett Stekespade Kokekar (Kaffekjele) Fyrstikker Hygiene Tannbørste Tannkrem Våtservietter Negleklipper Pinsett + flåttpinsett Antibac Toalettrull Solkrem Ekstra klær Fleecegenser1 Mellomlag over1 Mellomlag under1 Undertøy x antall dager Sokker (etter behov) Lue (om ikke på kropp) Votter (evt varmere håndbekledning enn arbeidshansker) Ekstra Utstyr 3.linje Mobil Kamera Kart Kartmappe Batterier (til hodelykt, kamera evt annet utstyr) Sanitetsmateriell (For behandling av større og mindre skader) Powerbank Knivsliper Øks

Enig i det som skrives ovenfor. Skal det bæres endel underveis med litt lengre bæreetapper er en god, romslig ryggsekk fint å pakke i. Mer behagelig å bære enn andre løsninger, mener jeg. Til spesielt området Femundsmarka/Rogen anbefaler jeg gjerne et selvstående kuppeltelt. Mye greiere å plassere i det steinete og tuete området når man har funnet en dugenes teltplass. Jeg drar ikke dit lenger uten kuppeltelt. I kano er det plass til mer digg. Skal du via Røros anbefaler jeg tørka reinkjøtt fra Rørosrein. DET er digg!

Takk for denne rapporten! Næra har vi også vurdert for Lavvo-tur, kan du beskrive litt nærmere hvor dere fant egnet Lavvo-sted? Nedtur med så mye søppel som du beskriver, håper at noen tar grep.

Takk for at du delte opplevelsen

Har selv Ranger her . http://silva.se/node/42 - Bra og funker også til istt. Mener jeg kjøpte mitt rimelig fra England...

Hva er så galt med å lystre? som å skyte en ku som føder... pfff! Som i motsetning til å holde kua kontinuerlig drektig så du kan pumpe den for kalvemat til den ikke orker mer å blir mcburger...? Har selv bare gode minner fra lystring som barn, var morro og spennende, anbefales! er vel helst sportsfiskern som blir butthurt over å måtte dele, blir jo mindre mat for han å leke med!