Vinnerliste

Overraskende at du i det hele tatt fikk tak i en elsykkel, det er mangelvare i hele Europa. Det der er en flott sykkel med sterk motor, men til å ha karbonramme var den forbausende tung, 29 kilo! Mulig Flyon-motoren og det kraftige batteriet øker vekta mye.

Jeg er svak for mine egne drømmer og slo like så godt til forrige uke... Sannsynligvis unødvendig dyrt for mitt bruk. Da er det bare å utforske turmulighetene på sykkel også

Litt ot dette her, men jeg lå en gang langt inne i nord Sverige på jakt. Hadde vært en del observasjon av bjørn i området, så jeg fulgte jo litt ekstra med når jeg hadde hunden ute i søk. Våknet uansett om natta av at blodet frøs til is og jeg ble stiv av skrekk. Bjørnen prøvde å komme seg inn i lavvoen! Hva faen gjør jeg nå? Hvor er hodelykta? Klarer jeg komme meg ut av soveposen uten å lage for mye lyd? Hvor er hagla!! Dette kan jo bare ikke skje, og hvorfor reagerer ikke hunden? Kloringen og krafsingen ga seg ikke på duken, og etter hvert fikk jeg hivd meg opp og fomla fatt i hodelykta; Der lå bikkjeskinnet i dyp søvn på ryggen på reinskinnet sitt nede i hjørnet mens labbene klora og krafsa på teltduken lykkelig drømmende om dagens jakttur..

Hei igjen, Da har jeg vært i kontakt med superhyggelige Even Saugstad, Østmarka A-Å, og det viser seg at GPS-angivelsen på Riksantikvarens kart høyst sannsynlig kun er ment som en generell angivelse av myren de siktet på, og ikke refererer til et bestemt funn. Dessuten ble kontainerene spredt over et område fra Pølseberget til Steinsjøen, og Max Manus synes også å hoppe litt fra vann til vann i boken sin. Konklusjonen blir nok at jeg til høsten tar en ny tur til skråningen øst for Steinsjøen og tar en titt i bratthengene der, og så parkerer prosjektet for denne gang. Tar også kontakt med Riksantikvaren for å fjerne GPS-anvisningen da den definitivt er misvisende. Håper dette kan spare eventuelle andre for en bomtur. Vel - bomtur og bomtur - ethvert påskudd til å komme seg ut i marka er jo positivt.

Hos milrab fungerer tipio20 for å få 20 prosent på heile butikken

Eller legge fra seg sekk på hjemturen på nederste plassen og gå opp bakkene og hente bil uten sekk (husk å ta med bilnøkkel ut av sekken..) og så kjøre ned å hente sekken:-) Mulig det regnes som juks å ikke bære sekken opp der men det hadde jeg gjort..

Det kommer nok heeeelt an på personen som eier hund 😊 Har hatt 6 hunder de siste 30 årene (flere sammen) og har hatt de i alt fra lavvo til Hilleberg Unna uten skade på teltet. MEN, jeg har alltid hatt god dressur på mine hunder (jakthunder som har vært mye på jaktprøver) Hunder er som barn. La ungene herje som de vil så knekker de ett kostbart telt på en helg. Om man godtar at hund graver i bunnduk, skal ut gjennom innertelt så bør man ikke kjøpe ett dyrt telt. Men kan man hund så er ikke hund i dyrt telt noe problem.

Bør vel være relativt magert kjøtt. Fett harskner. Selv bruker jeg viltkjøtt. Og da helst rådyr. Da kreves det lite fiksfakseri for å få det godt.

Om du sover uten telt, f. eks under tarp, så kan du bruke et enkelt myggtelt. Tilsvarende det man bruker i malariamygg-områder. De koster lite, veier lite og kan som oftest henges opp i et midtpunkt. Det finnes også mange enkle myggtelt med stenger om du foretrekker det.

Idéene dine blir bare bedre og bedre 😆 det plager meg litt at jeg ikke kom på det selv 🙈

En skikkelig flott tur. En tur til Vådlandsnuten har stått på vårprogrammet i nok så mange år. Dette året har det liksom ikke blitt noe av denne tradisjonelle turen. Snø og mange andre turer har kommet i veien. Det var på tide å komme seg til toppen, denne våren – sommeren – også. Vådlandsnuten er en topp, hele 802 moh, så det er en del bakker oppover. Selvsagt det samme nedover, om ikke turen går videre mot Tverromdalen eller Rolighetsdalen og Maribakken. Disse to turene er skikkelig flotte, og går i et spennende terreng. Tverromdalen går nedover mot Gloppedalen og Gloppevatnet som ligger mellom «Brekko» og «Madland». Rolighetsdalen leder ned til den gamle drifteveien mellom Jæren og Sirdal, og går i flott heie-terreng med lyng, moltemyrer og småvann. En skikkelig fin tur. Begge turene er skikkelige rundturer som lett er en lang dagstur på omtrent 15 kilometer. Jeg kunne tenke meg å ta en av turene, men var usikker på om det ville være lurt. Jeg hadde planer om andre langturer denne uka. Det blir selvsagt kikket på værmeldingen før jeg tar ut på en slik tur. Jeg har gått hele turen i pisseregn, og mange ganger med noe regn underveis. Det er ikke fullt så morsom som å gå i oppholdsvær. Skulle det i tillegg vare tørt i bakken, så nærmer det seg skikkelig bra forhold. Det var nettopp hva værmeldingen bød på denne dagen. En helt vanlig mandag i begynnelsen av juni. Hvor mange andre kunne det være ute på tur den dagen – spesielt mot Vådlandsnuten. Det viste seg at det ikke var andre på den spesielle turen, men en gjeng hadde slått seg ned med telt og greier på andre siden av midtre Fisketjønn. Uten om det gikk jeg hele turen uten å se andre folk. Ulempen med turer i Madlandsheia er tre «le». Om du er alene i bilen – som jeg, denne gangen – så betyr det å stoppe, gå ut av bilen, åpne leet og sette seg i bilen for å kjøre igjennom og så lukke leet. - tre ganger. Det tar litt tid, og det gikk 45 minutter å komme hjemmefra til jeg sto på parkeringsplassen. Det har skjedd stor endringer i Madlandsheiene i løpet av de 50-60 årene jeg har vært der. Ikke så mye oppe i høyden, der er det «hei» som alltid, men lavere nede Rundt parkeringsplassen og opp til Høylandsskaret er det i dag skog. Tidligere var det åpne sletter og god sikt. Det var en del gamle bjørker og litt skog, men mesteparten av bjørka er mindre enn 30 år. Det gror til. Turen til toppen er egentlig ikke spesielt lang. Litt under 5 kilometer, og nesten ti opp og ned. Det er høydemeterne som gjør turen til noe annet en spasertur. Det er mange bakker opp, og opp. Rett før siste bakken opp mot toppen, fikk jeg igjen anledning til å hilse på skiltet broderen og jeg fikk satt opp for en del pr siden. Det står fortsatt godt. Fra toppen er det skikkelig god utsikt. Både innover i heia og ut mot kysten. På en klar dag er det mulig å se detaljer ganske langt vekke. Det var ikke god sikt denne dagen. Varm luft gir dis. Siden jeg var alene ble det ingen pause på toppen, jeg snudde kjapt og tok fatt på bakkene nedover. Det ble ingen tur rundt Rolighetsdalen denne gangen. Nye sko og litt trøbbel med en gnagsår, gjorde at jeg gikk samme vei tilbake. Flott tre-timers tur i godt turvær, og uten andre.

Jeg prøvde en 1:3-4 blanding først. Den ble tilnærmet usynlig, og kunne ikke kjennes. Men på ett dyrt membranplagg som fortsatt er tett og fungerer, der ville jeg brukt vanlig middel. Jeg ser for meg at silikonblandingen kan tette membranet helt. Rayun har en youtubefilm hvor han viser litt.

Har omtrent samme mål, for meg ble det Hyperlite Mountain Gear 4400 Windrider. Mange tenker nok «gramteller» når de leser det navnet. Max bæreevne på sekken er 27 kg. Selve sekken veier 1,1 kg, rommer 45-70 liter (rullelukking). For meg er den komfortabel opp til 24 kg, over det blir det ubehagelig å gå langt. Den har ikke «load lifters», og trenger det ikke heller. Hoftebeltet har ikke bevegelig feste, det går fint uten det og. Det HMG kaller «weatherproof» dekker ikke når det bøtter ned, pakk i drybag/plastpose eller bruk poncho. Jeg kjøpte fra svensk nettbutikk (backpackinglight), for å enkelt kunne returnere hvis det ble helt feil. Prismessig var det likt som andre 70-90 liters sekker i butikk når jeg kjøpte. Det eneste jeg ikke er helt fornøyd med, er at jeg valgte sort og ikke hvit.

Jeg bruker selv et par gråe Altra Grafton til dette formålet. Kanskje ikke fine nok? Men en fordel med disse skoene er i alle fall at du får plass til føttene nedi. https://braasport.no/produkter/sko/fjellstovler/lave-tursko/grafton-tursko-fritidssko-herre/38713/gray-alm1965f-220

Slipper du unna med, og holder, noe slik? https://en.scarpa.net/product/19804961/mojito-urban-city-comfortable-for-everyday-wear-brown-leather- https://en.scarpa.net/product/18497546/mojito-basic-gtx-maximum-comfort-a-sombre-but-concrete-style-waterproof-dark-brown- Jeg har omtrent maken til de nederste, men uten Gore-Tex. Det er allsidige og anvendelige sko, som ser litt mer ordentlige ut, enn de semskede Mojitoene, i alle regnbuens farger, som det kryr av.

Oj, da har du hvertfall en skikkelig sykkel. Gratulerer!

Jeg har gått begge veier, men synes det er best å gå den "vanlige" veien (Høylandsskaret) først. Jeg har noen ganger sett for meg å ligge i telt ved Tverromdalsvannet. Det burde være mulig å finne en god plass der. ellers er det jo en flott plass å slå opp telt helt nede ved Gloppevannet. Bakken opp fra Lomsvik og opp til parkeringsplassen kan være tung...

Etter jeg har lest gjennom denne posten, og ubesluttsomme meg, blir nokk til syvende og siste og investere i både teleskop og i ei 4-delt ei, hehe. Har mye besøk så å ha flere fiskestenger tilgjengelig skader ikke uansett.

Gjorde denne metoden på bunnduken på mitt Hilleberg Telt. Ser ut som det fungerer bra, men ikke testet teltet i praksis enda.

Har også et par videoer om temaet på YouTube som kanskje forklarer litt bedre. Se kanalen min på YouTube: saktetur

Nei, ingen grunn til å kjøpe ny tarp @Tom42. Legg den på bakken, eller spenn den opp. Bland WhiteSpirit og silikon 1:2 eventuelt 1:2,5 eller 3 og smør utover med svamp. La den henge til den er herdet ferdig og da er den luktfri og klar til bruk. Funker 100%

Som vanlig. Alt var som før. jeg skulle bare ditt og bare datt og plutselig var klokka altfor mye. Men putt, pytt det spilte da ingen rolle om det var sen kveld eller tidlig natt. Og at det ble tidlig natt skyltes spørsmålet til noen forbipasserende; "Er jegpå rett vei". "Joda, bare følg veien til du ser skiltet". Og så kjørte de og jeg etter. Til slutt ringte jeg på et hus. En dame betraktet meg med et engestelig blikk, men tilslutt kom mannen i huset og fortalte at jeg hadde kjørt en mil for langt. Og merkelig nok jeg fulgte hans anvisning om bakke opp og bakkr ned og en lang slette, og da så jeg skiltet: Songaveien. Og siden skiltet kun var synlig for de som kom fra min nye retning, osv osv. Riktignok hadde jeg vært på Songa før, men selv i mørket gliste en gold fjellknause mot meg og litt lengere ut så jeg en ditto øy, fullstendig fri for vegetasjon og med tilhørende "goodieser" for oss sportfisker i strandsonen. Her burde de som lovpriser vår rene elektrisitet ta seg en tur og se på baksiden Ikke mye likt propagandakartet Men nå var båten skjøsatt og jeg putret en smule engstelig, "i litt minfra en mørlt" mot den innbydende elven ved Tallaksbu, helt til høyre på "propanandakartet", dog ikke var den så innbydende på realtteteskartet. Men fordi jeg var redd for oppdukkende mål, skvalpeskjær, så stoppet jeg motoren og tok jårene fatt inntil regnet valgte stoppested hvorpå jeg gjorde strand, nei sølehugg. Så var det å beinfly i regnet opp til selve strandsonen, og jeg kunne ikke la være å le. Vanligvis brukte jeg lang tid på finne det rette stde. Nå holdt det med å finne 2 kvadratmeter. Og nå begynte det å regne - for alvor. Ja, det bøttet så mye og så intenst at vannstanden økte slik at båten fløt, til tross for at jeg hadde dratt den litt opp på land og fortøyd den. Og jeg tenkte,; det er ikke første gangen jeg koser meg under baldakinen i regnvær, men det regne ters gjennom på flere steder, og for å berge noe mer tørt enn "pose alltid tørt" var det bare å krype i posen. Men det var ikke slutt på elendigheten. Det var umulig å finne brukbart brensen, einer fri for bark. Og den veden som det egentlig var nok av søkk bløt. Men jeg hadde jo gassbrenneren, og snart begynte en kjelle med tevann så småått å boble, da flammet det opp, Drivstoffkablen, den armerte brant. Da fikk jeg nok. Elv, fikk være elv. Og snart putret jeg tilbake til utgangspunktet. Men båten den fungerte helt perdekt, og jeg gleder meg til å besøke andre vann hvor det er tillat med bensinmotor, forresten så har jeg en el motor oså. Og nå er jeg hjemme hos mor. i dag spiste vi turmaten entrecote i soppsaus i heimen, teltet henger i garasjen til tørk, klar for nye eventyr. Egentlig et spørsmål: Det eneste jeg lurer på er om jeg må kjøpe en ny baldakin, eller om jeg kan impregnere den?, for en gang etter 10 juli drar jeg opp til Mår. Har søkt omdispensasjon fra motorforbudet, og får jeg ikke det ror jeg opptil utløpet av Vikbekken som ender i Mårrr. Og da om kneet er fortsatt på lag, og om @rayun går forbi og ta en video kan kommentaret bli: "at i dag er Tom på plass på "Toms place"" ved Holken.

Og så må jeg jo slå et slag for gammelosten. Over halvparten er proteiner, resten er vann. Det er vel bare tørrfisk, gelatin og kosttilskudd i form av proteinpulver som slår gammelosten i proteininnhold pr vektenhet.

Historia bak biletet er vel at dei var på Svalbard for å trene for tur til Sørpolen. Så teltet står riktig veg, men biletet er oppned.

GIkk tur/retur fra Vinddalen, opp Fårelia, via Sletteskaret, forbi Fossjuvet, Korvabu, Skitdalane og til Fidjadalen i går. Flott vær og føre. Mye vann i elvene pga god snøsmelting. Godt med snø i enkelte områder. Går man Fossjuvet nå tror jeg det er godt gjennomførbart. Noe fuktig i bunnen, ved vannet oppe i juvet, pga fossen, men med sola på full guffe tørker man greit opp etter eksponering for vannstøv