Vinnerliste

Og slik ble det! Ble litt fisking i dag og, men fikk kun abbor...

Kjørte til Tustna (Aure) på kvelden, og overnattet. Lørdag var målet Knubben, kanskje lengre og flere topper hvis formen sier det går greit. Dessverre var det meldt litt regn fra ca. 12:00, men sekk ble pakket med skikkelig regnjakke. Da jeg kom opp på Vettan og Vettalivatnet, la oss si 1/3 av lengden, var Knubben dekt i skyer. Og med muligens regn på vei, tok jeg avgjørelsen om å ikke gå videre. I stede ble det spist frokost, før jeg gikk ned. Var nede ved bilen 09:25, og så å si hele dagen ledig. Kjørte til en fast fiskeplass, men det var veldig mye vind, og vanskelig, om ikke umulig å fiske i sjøen. Kjørte derfor videre, parkerte ved et vann som ligger rett ved veien, som jeg har kjørt forbi mange ganger. Tenkte at nå skal jeg ta meg tid til å prøve fiske. Gikk fra veien, bort en liten sti, snakk om noen få meter, var det fugl som skrek og fløy i vei. Måtte gjennom en sauegrind. Men rett før grinden, var det veldig vått, og skulle gå litt på siden. Rett før jeg satte ned foten, så jeg noe som skilte seg ut litt. Stoppet, og kikket litt nærmere. Da var fugleunger og et egg som lå der. Ungene laget ikke et pip, og lå helt stille. Og der skulle den store, skumle og farlige foten min tråkke. Trakk meg raskt tilbake. Har som oftest fotoapparat lett tilgjengelig, og tok et raskt bilde med zoom før jeg tok en liten omvei videre til vannet. Ingen fisk å få, men også vanskelig å fiske, pga. mye gress/planter i vannkanten. Kjørte videre til Dovrefjell, og overnattet. Da jeg våknet på morgenen, hadde jeg lite lyst på tur. Tenkte det er like greit å bare kjøre hjem, og slappe av resten av søndagen. Etter en halvtime ekstra under dynen, fikk jeg kledd på meg, pakket sekken og kom meg av gårde. Hadde planlagt en laaaang tur. Jeg gikk i ganske rett linje rett opp fra der jeg parkerte, ingen sti. Ble raskt klissvåt på beina. Jeg hadde tatt på meg feil sko i hvert fall. Kjedelig å gå når sko & sokker lager "slush"-lyd for hvert steg. Utsikt mot det som opprinnelig var målet (på høyre-siden). Gikk forbi 3 elg som stod og stirret på meg. Den ene gjemte seg litt bak et tre, mens de to andre var mer synlig. Innså raskt at det var bare å glemme langtur. Men kom meg opp på et par "topper". Kan nesten ikke kalle det topper, mer som noen små forhøyelser i terrenget. Utsikt fra Gråhøranden, retning Dombås/Lesja. Straks på Gråhøi. En heilo som står og passer på. Foksådalen, med topper rundt om (som man ikke kan se). Etter frokost på Gråhøi, gikk jeg rett ned til E6, og tilbake til bilen. Hva skal man finne på resten av dagen?

En flott tur inn, en våt tur tilbake. Av og til er det stor forskjell på turen inn til Blåfjellenden og turen tilbake. Fredag var det skikkelig bra vær, selv om det blåste, lørdag var det regn, men nesten ikke vind. Yr hadde denne gangen omtrent alt rett. De meldte at været på fredag ville være bra, med litt vind. Det ble noe mer vind enn meldt, men eller var det innertier. Lørdag stemte det meste, med skodde og yr og senere regn. Og betydelig kaldere. Så pass kaldt at det var greit å beholde jakken på selv om det ikke regnet - i noen små perioder. Det var ikke lett å finne to dager på rad med bra turvær. Det var bra vær en dag med regn og vind neste dag. Til slutt ble det til at jeg bare måtte gjøre som vanlig. Fredag inn til Blåfjellenden og lørdag tilbake til Hunnedalen. Siden værmeldingen på lørdag var rimelig «sur» med regn og skodde, vurderte jeg å gå inn for så å gå ut senere på kvelden. På denne tiden av året blir det jo omtrent ikke mørkt, og det er bra gå-lys omtrent til midnatt. Det ble likevel til at jeg overnattet som vanlig. Med lett skydekke, solgløtt inne imellom og bare litt vind – på parkeringsplassen, ville det bli en grei tur innover heia. Snøen er vekk og det var fortsatt nesen helt tørt i bakken. Bedre forhold er det vanskelig å tenke seg. Oppover mot Hunnedalen steg termometeret og selv helt opp på parkeringsplassen var det 14-15 grader. Nesten sommer, men det mangler noen grader i vannet – det er fortsatt noe snøsmelting på gang. På bilder fra 2015 er det like mye snø som nå, men de bildene er tatt 15. august. Og i 2001 var det nysnø 11. juni. Det gjelder å være forberedt på det meste når det gjelder vær. Etter en flott tur innover heia, var det kjekt å komme ned til hytta og snakke med kjente. Et par hadde gått foran meg innover, og satt på terrassen. De ville videre mot Flørli. To gutter hadde kommet opp fra Mån. De ville også videre mot Flørli og begge partiene ville ligge i telt – med tåke og regn om morgenen. Alle hadde bestilt båtplass ut til Lauvik på søndag. Uten bestilt plass kan det være vanskelig å komme med båten. Denne gangen var jeg ikke alene på annekset. To jenter kom fra Hunnedalen og ville videre til Sandvatn. Det ble en hyggelig kveld med prat om turer og fjell og hei. Tåka lå tett over Blåfjellenden om morgenen. Det regnet litt inne i mellom. Etter en stund lettet tåka for så igjen å legge seg rundt hyttene. Værmelding løs på mer regn ut over dagen, og jeg var klar til å ta ut i ti-tiden. En kar fra hovedhytta tok følge mot Hunnedalen. Det ble en våt tur. Det hadde regnet om natten og nå var bakken blør og sleip. Oppover gikk det greit, men i nedoverbakkene ble det mer vanskelig. Heldigvis var det ikke vind. Til å begynne med fikk vi den lille trekken bakfra, men da vi kom over mot Hunnedalen ble det adskillig kaldere – trekken kom mot oss. Det var 10 grader nede på parkeringsplassen, og må ha vært minst et par grader kaldere lengre oppe. Det er en stund siden jeg hadde gått så pass lenge i nedbør. Så lenge siden at jeg prøver å unngå nettopp den opplevelsen. Likevel ble det en grei tur, men jeg var kliss vår omtrent til skinnet da jeg kom ned. Av svette og litt regn.

Som vanlig. Alt var som før. jeg skulle bare ditt og bare datt og plutselig var klokka altfor mye. Men putt, pytt det spilte da ingen rolle om det var sen kveld eller tidlig natt. Og at det ble tidlig natt skyltes spørsmålet til noen forbipasserende; "Er jegpå rett vei". "Joda, bare følg veien til du ser skiltet". Og så kjørte de og jeg etter. Til slutt ringte jeg på et hus. En dame betraktet meg med et engestelig blikk, men tilslutt kom mannen i huset og fortalte at jeg hadde kjørt en mil for langt. Og merkelig nok jeg fulgte hans anvisning om bakke opp og bakkr ned og en lang slette, og da så jeg skiltet: Songaveien. Og siden skiltet kun var synlig for de som kom fra min nye retning, osv osv. Riktignok hadde jeg vært på Songa før, men selv i mørket gliste en gold fjellknause mot meg og litt lengere ut så jeg en ditto øy, fullstendig fri for vegetasjon og med tilhørende "goodieser" for oss sportfisker i strandsonen. Her burde de som lovpriser vår rene elektrisitet ta seg en tur og se på baksiden Ikke mye likt propagandakartet Men nå var båten skjøsatt og jeg putret en smule engstelig, "i litt minfra en mørlt" mot den innbydende elven ved Tallaksbu, helt til høyre på "propanandakartet", dog ikke var den så innbydende på realtteteskartet. Men fordi jeg var redd for oppdukkende mål, skvalpeskjær, så stoppet jeg motoren og tok jårene fatt inntil regnet valgte stoppested hvorpå jeg gjorde strand, nei sølehugg. Så var det å beinfly i regnet opp til selve strandsonen, og jeg kunne ikke la være å le. Vanligvis brukte jeg lang tid på finne det rette stde. Nå holdt det med å finne 2 kvadratmeter. Og nå begynte det å regne - for alvor. Ja, det bøttet så mye og så intenst at vannstanden økte slik at båten fløt, til tross for at jeg hadde dratt den litt opp på land og fortøyd den. Og jeg tenkte,; det er ikke første gangen jeg koser meg under baldakinen i regnvær, men det regne ters gjennom på flere steder, og for å berge noe mer tørt enn "pose alltid tørt" var det bare å krype i posen. Men det var ikke slutt på elendigheten. Det var umulig å finne brukbart brensen, einer fri for bark. Og den veden som det egentlig var nok av søkk bløt. Men jeg hadde jo gassbrenneren, og snart begynte en kjelle med tevann så småått å boble, da flammet det opp, Drivstoffkablen, den armerte brant. Da fikk jeg nok. Elv, fikk være elv. Og snart putret jeg tilbake til utgangspunktet. Men båten den fungerte helt perdekt, og jeg gleder meg til å besøke andre vann hvor det er tillat med bensinmotor, forresten så har jeg en el motor oså. Og nå er jeg hjemme hos mor. i dag spiste vi turmaten entrecote i soppsaus i heimen, teltet henger i garasjen til tørk, klar for nye eventyr. Egentlig et spørsmål: Det eneste jeg lurer på er om jeg må kjøpe en ny baldakin, eller om jeg kan impregnere den?, for en gang etter 10 juli drar jeg opp til Mår. Har søkt omdispensasjon fra motorforbudet, og får jeg ikke det ror jeg opptil utløpet av Vikbekken som ender i Mårrr. Og da om kneet er fortsatt på lag, og om @rayun går forbi og ta en video kan kommentaret bli: "at i dag er Tom på plass på "Toms place"" ved Holken.

For meg er ikke riggetiden avgjørende, men plass. Har både 2 og 3 delt stang, men teleskopstanga på 7 fot er alltid med.

Hei. Telt tips har jeg ikke når det gjelder lystett duk. Men, vi har vært på telttur med våre barn siden de var knapt ett år. Aldri hatt lystett telt. Ja, det ble noen runder med styr. Men ungene vendte seg fort til at det var lyst. Det er et ikke eksisterende problem lengere. Derimot kan jeg se for meg at det er en bjørnetjeneste å ha mørkt telt nå. Før eller siden vil dere ha behov for telt som ikke er lystett, og da får dere igjen rundene med at ungene sliter å sove da. Min erfaring er at barn i 7 års alderen og oppover med søv underskudd er betydelig værre enn små barn som sover, eller kan sove dupp på dagen. Bare et tips altså. Vedr. Varme i telt. Spenn en tarp over teltet. Da blir det ikke så varmt når solen kommer. Et lite tips til der altså. Og et siste tips. Sovemaske. Mine barn brukte det en liten periode. Mor i huset bruker det konsekvent på sommeren.

Tøft gjort Tom, jeg heier på deg ! 💪🏻

Takk for herlig beretning - ingen skam å snu vet du! Og enda en erfaring rikere

Hilleberg selger stoffsett, hvis du skal reparere: https://hilleberg.com/eng/extras/ Hvis du tenker på å kjøpe bare et yttertelt, må du nok spørre Hilleberg direkte.

Forløpig fornøyd, har jo fått fisk på den, så det hjelper jo Er glad jeg ikke valgte noe lenger stang, kunne fort blitt noe knotete i kanoen/kajakken. 180cm passer fint, spesielt ved bytte av sluk. Bare å legge stanga og snella bakover i kanoen så får jeg tuppen av stanga rett foran meg og kan enkelt bytte. Samme når man får fisk. Gjør det lett å jobbe med.

Min erfaring med Helsport Ringstind SL 1-2 er at teltet tåler 14 - 16 m/ dette har jeg prøvd etter en tråd vi hadde for en tid siden om hva SL teltene tålte. det er ett tøff lite telt. Om det tåler 20 m/s har jeg ingen erfaring med. Jeg har tre Ringstind telt og ekstra bunn duk på alle. Fordelen slik jeg opplever det er at det gir mindre kondens i teltet. Videre får jeg et fortelt som er tørt mot bakken så sekken ikke blir våt og så kan jeg sitte i teltåpningen på den ekstra bunn duken uten å bli våt bak.

Uansett hva folk sier så er telskopstenger ett dårlig kompromiss. Ser ikke logikken i at man sparer 2 minutter på å rigge en teleskop kontra en 4 eller 5-delt stang. Ulempene med en teleskop er så store at det for meg er helt uaktuelt å dra med meg noe som har så stor sjanse til å bli ødelagt i forhold til en 2 eller 4-delt stang. Og at teleskopstenger kaster dårligere samt ikke kan sammenlignes med normale stenger gjør ikke valget vanskelig for min del 😊

En padle- og fisketur med kanoen i går. Ingen vind og stille på flere steder på vannet, så man kunne se alle vak. Mye insekter på vannflaten, så fisken har mye å spise på om dagene. Mye abbor i dette vannet, men ikke det jeg er på jakt etter, fikk noen av de... Her skal det være mulig å få stor ørret, på rundt kiloen, og kanskje litt mer, men hadde ikke helt den flaksen, men ble en meget fin på litt over 200gr Hadde med meg middag som skulle lages på en holme der det er en liten bålplass og muligheter for å ha leir. Men ble så opptatt av fiske at det ble ikke tid til middag. Sjekket bare ut holmen, fisket litt ut fra den, og padlet til bilen igjen, under sterkt angrep av mygg og knott... Tror jaggu jeg skal stikke en tur dit nå igjen, og ta meg tid til den middagen

Hei, En times tur med hunden i pøsregn og ny fjellreven keb bomull. Fikk vonde minner til turer på nittitallet. Våt, våtere, våtest. Dag ut og dag inn. Det blir goretex paclite i sekken som siste år. Bildet er av skjorta under jakken. Tore

Et uhell og ble desverre overasket av en superbyge... Men sånn hadde man det før i gamle dager. Tore

aha! Ser vi bare må begynne å prøve oss ferm litt! Har kjøpt et exped M nå for å prøve den str, og koble sammen med mitt eget. Så får vi se hvordan det går😄

En annen ting er når man ferdes i området med MYE mygg. Da kan også skallbekledningen være super.

Hvis man skal gå mye i tett skog og kratt når det regner, eller mens det fortsatt er vått etter et regnfall, er det jo ingenting som slår en skikkelig skallbukse. Gjerne med ullnetting under slik at man får buksa litt ut fra huden. Med en vindbukse blir man jo søkkblaut helt opp til livet på bare noen få sekunder, og man forblir blaut så lenge man beveger seg. Er man derimot over tregrensa med dagtemperaturer rundt 15° eller mer så er det helt ypperlig med en lett og hurtigtørkende vindbukse – eller kanskje enda bedre, en shorts eller zipoff-bukse, spesielt hvis det blir mye elvevadinger. Leggene mine tørker enda raskere enn polyester. Skulle det bli surt og kaldt har man med ull til å ha under og/eller en regnbukse til å trekke over, slik @Omnilite og flere andre tipser om. Et annet tips til overtrekksbukse er Haglöfs LIM Proof Pants som veier 165g i størrelse M og får plass i baklomma.

Mange gode poeng (ingen nevnt, ingen glemt), og jeg tror det vi ser en del av er at vi klarer oss ganske bra med mindre enn reklamen vil ha oss til å tro. Mitt perfekte regntøy er en hytte med masse ved og muligens noen dråper whiskey. Heldigvis er dette ikke så vanlig som diverse hyttegrender drømmer om, så som oftest blir det noe som er godt nok. Hvilket for meg ender med en eller annen slags poncho. Våt på føttene? Ja, det er jeg fra før. Våt på leggene? Ja, ikke den store overgangen. Våt på lårene og videre opp? Helst ikke og der kommer "poncho" inn. Jeg ville ikke anbefale å dra til fjells uten noe som kan holde vann og vind ute i det minste på overkroppen. Hvis ikke, så må man være forberedt på å tilbringe tid i teltet. Det blir fort farlig kaldt når regnet kommer vannrett over flyene. Kan ta setningen til @Marius Engelsen over og skifte ut "skallbuksen" med "vindbuksen" og muligens døper jeg bokserne om til løpeshorts dersom gradestokken løper løpsk. Forskjellen ligger antagelig i hvor og når.

Med mindre det er ett varmt område jeg skal gå i, så går jeg gjerne med skallbuksen hele turen og slipper å tenke på flere plagg. Med lufting i buksen blir det mindre trangt enn man skulle tro, den tørker veldig fort, og en tynn løpeshorts i tillegg veier lite om det er fare for varmt vær

Ingenting er som en lett gore tex bukse m lufting på sidene. OR har en lett modell og Arcteryx har en veldig lett modell.

Alltid sjelven, alltid spent og alltid trua. Og fiske leverer alltid, om ikke alltid fisk , så alltid nye mysterier .

Har flåtten spist opp fisken?