Vinnerliste

For meg er det helt utelukket dra på en lengre tur uten både flue og haspel. I ungdommen dro jeg med meg 4-5 stenger til fjells, nå klarer jeg stort sett å begrense det til to. Men trådstarter vil jo helst nøye seg med en .... Dog mener jeg at dersom det ender med at fluesnelle blir med, så bør stanga med også. En moderne enhånds ørretstang veier jo ikke mer enn en sjokoladeplate.

Har aldri vært negativt å være litt negativ... 😉 Komme seg på beina? De har jo ikke ramlet, de har lagt seg ned.... Det skal faktisk ikke mer til å ta livet av omdømmet enn å la være å svare kunder som henvender seg... Vi hadde noen problemer de kunne løst. I stedet løste en konkurrent det for dem. Tipper konkurrenten får henvendelsen først neste gang...

Når du hopper av banen, sving opp til venstre og følg grusvei m/T-merking slakt oppover i terrenget. Går forbi endel hytter og går etterhvert over til sti med steinlagte trappetrinn. Personlig regner jeg Våerroe som dørstokken til vidda på den ruta. Med 4-5 dager og 15 km dagen, så hadde jeg siktet på Mårbu og gjort regning med å ta båten en eller to veier. Da vil du passere Kalhovd omtrent midveis og der har de strøm. Hvordan det er med lading på hytter utenfor strømnettet vet jeg ikke. Hvorfor Mårbu? Vel, om du tråkker noen ekstra kilometer oppover Kosadalen, så krysser stien Store Normannsslepa (kryss i turistboken for kultur og historie), og mens du står der og filosoferer, så kan du løfte blikket litt og se Hardangerjøkulen i horisonten. Er du heldig med været, så er det en fin ekstratur. Blåser det katter og regner bly, så er det vendereis på Mårbu. Går ut fra at du vil tilbake til Rjukan og det burde gå greit med nevnte båt og kanskje noen ekstra kilometer om dagen. Terrenget er lett å gå i, men ikke uten stigninger. Stiene er gode og godt merket. Kø á la Gaustatoppen kan du nok bare glemme. Folk vil det være, antagelig mest rundt Kalhovd

For 2 år siden gikk jeg på stier som ikke var merket i dette området. Etter Våerroe tok jeg inn på disse stiene nordvestover. Etter jeg forlot T merket sti gikk jeg noen dager uten å treffe på folk.

Det heter te-knekt😁 Når det er snakk om kaffe, så er det enten doktor, eller karsk😉 Beklager OT😬Jeg klarte ikke å dy meg.

Som han sa, men du kan kanskje droppe turen ned til krossobanen igjen (litt kjedelig synes jeg), hvis du forhåndsbestiller sykkelleie fra Kalhovd til Rjukan?

Kan jo hende du kun kan ha pulverkaffe i kaffekjelen... Altså hvor mye vekt tåler den hvis kjelen henger ytterst?

Eg vart overbevist til å kjøpe ei kasse med tactical, var var 21 pakker i boksen og ein hadde dermed nok mat til ei veke - han som solgte meg denne lovprisa kvaliteten! Eg vart veldig skuffa, på alle måter! Ingen målekant, so ein må gjette seg fram til mengde vann. Alt smaker skikkelig syntetisk og direkte guffent - og alt har samme form/konsistens. Av frystørka turmat er tactical foodpac det dårligsste eg har smakt og for min del er Real gourmetmat i forhold

Jeg pakker gjerne lett sekk, men det er kun for å få med nødvendig fiskeutstyr. Å sitte med haspelstanga når du treffer rett på ei klekking, eller sitte kun med tørrfluestanga når det det blåser stiv kuling er ikke noen alternativ når man har sine tilmålte fiskedager i fjellet. Kjedelig også hvis man snubler og brekker ei stang😱 så standard oppsett på fjelltur er to fluestenger og to haspelstenger. Beklager at det ikke ble direkte svar på spørsmålet😉

Og med innertelt tilpasset en person👍

Ja, det hadde vært GULL !!

Det var fantastisk å snakke med den samme dama som reddet en lengre tur i Finnmark for 15 år tilbake ved å haste- reparere teltet. Håper alle benytter seg av disse folka til service og reparasjoner slik at vi som er uteliggere har ett seriøst sted å reparere teltene våre i fremtiden.

Uten å ha gått på Hardangervidda selv enda (planlagt langtur i sommer!), så vil jeg tro det er en vesentlig forskjell mellom topp-turer som Gaustatoppen og vidde. Ja, det kan nok hende det er en del mennesker på vidda, men det er også et mye større sti-nettverk og generelt mer plass enn mot en topp hvor det gjerne kun er én sti som alle skal gå på. Akkurat dette har i hvert fall ikke vært noen bekymring for meg på den planlagte viddeturen (7 dager).

Jeg måtte bare spørre da jeg nok er ganske langt over gjennomsnittlig interessert i hvordan det går med Barents gjengen.

Er 34 mm bare så jeg trur du får den ganske høyt oppe på stanga da( har ikke min hjemme og kan få sjekket ). Er jo bare å måle på stanga så ser du jo hvilket ledd den kommer på . Hvorfor ikke kjøpe Helsport sin egen kaffeknekt ?

Omnlite har rett, jeg mener Melhus. Det beklager jeg. Men det viktigste er at disse folka er back in business again:)

Tipper at over telefonen så høres Melhus Trøndersk ut, altså bare marginal geografiforvirring.

Støtter siste taler. Ta en gjennomgang hjemme før du drar på tur. Trene kan du gjøre der du kan få fisk. Får du fisk under trening, så er det en grei bonus

Ringte Barents outdoor Trondheim i dag. Etter tre ringesignaler tok de tlf og der traff jeg de tidligere ansatte på service avdelingen til helsport. De ordner teltstenger, reparasjon og utfører ønskede modifikasjoner på mitt helsport stetind 1. Makan til service. Akkurat som før. Neste år kommer de med egne telt også.

Om du lurer på dette før tur: Ta med fluestang. OÅ TUR er ikke tid og sted for å finne ut at dette ikke funker Det tar deg dog kun 5 minutter utendørs for å finne ut om du får til det der eller ikke. Det er dessuten vesentlig mer relevant enn hva 20 stk her inne måtte mene...

Et dypdykk på Helsport sin hjemmeside ga dette svaret: https://www.helsport.com/no/kundeservice/servicesenter/

Haugen og opp til Røvolltjønna er ikke så langt. Husker ikke distanse og har kun gått motsatt vei, opp ofte fra Storvika eller Røa. Brukte rett over en time ned i ok tempo. Røvolltjønna har ørret og røye, noen abbor sies det selv har jeg ikke fått det der. Fin fisk der. Roasten har jeg ikke fisket, der er det alt mulig som ellers i Røa. Grislehåen er en klassiker, spesielt innoset der. Krokåthåen er det mye ørret men det er en del smått. Er det lite fisk å få ellers er det verdt et besøk. Hørt snitt på fisken varierer litt etter hvor i håen man er, er dog ikke så mange år siden en fikk en på 3,8 på flue men det er ikke daglig kost. Er ofte en del folk. Kun ørret der som ellers i Grøtåa vassdraget. Og fint oppover Grøtåa og de nærliggende vannene. Fint å ta en base der og fiske både elva og vann, i tillegg kan du ta en dagstur opp i Kratland, ørret og røye der oppe. Sist jeg var inni der gikk vi Haugen-oasen-grøtådalsetra-setertjern-langs grøtåa til Krokåthåen-korstjønna-røvolltjønna-haugen. Det var ukestur. Første etappen inn til Grøtådalen er litt tung, mener det er ca 16km

Femundsmarka er aldri feil turmål. Jeg synes du har en god start her med Haugen som startpunkt. Det tar vel en time halvannen fra Haugen brygge til Røvoltjønnan på tydelig sti uten noen utfordringer. En natt og to på Røvolfjellet blant tjønnene der er smart er været med deg. Det er mulig å få flott fisk der, men de kan ikke bestilles. Videre ville jeg tatt ruta langs Roasten oppover Røa forbi Grislehåen og opp til Storbuddhåen og en camp der et par dager. Mange spennende vann og tjønner i nærheten der med mulighet for fin fisk er du heldig. Ved Grislehåen kan du jo alternativt også vade over Røa like nedenfor oppsynsbua der er vannstanden ok. Derfra nedover mot Roasten igjen og avstikker opp til Litlsjøen for en natt og to der. Flott fisk i Litlsjøen. Retur mot Femunden igjen nedover langs Røa mot Røoset og båten derfra, så slipper du å gå i samme spor tilbake. Jeg har hatt et par turer de siste årene og gjort meg litt kjent. Du finner turene mine her hvis du vil ha mer info. God tur!

På mine to køyer fra warbonnet er det to forskjellige systemer. Eldoradoens pakkpose har clips i hjørnene som gjør den om til en pose som kan festes på ridgeline. I den andre, en blackbird er det en egen hylle til høyre for hodet sydd inn i køya. Sekken henges ellers på et tre eller legges under køya.

Snurring er god spist kald rett fra boksen. Jeg har gjort det ofte, bortsett fra at boksene ikke finnes lenger. Noen ganger skavet av i tykke stykker og lagt på ett stykke brød som leverpostei . Nam...

Det må være rundt Orvassdalen eller andre områder nord for Namsvatnet. Ikke vært i de områdene selv men sett bra med bilder som viser trær der. I resten av nasjonalparken er det kun helt ytterst ned mot bygdene at du finner trær overhodet.

Jeg bruker en pose som henger på mønelinja i køya i hver ende. Disse er fra Hennessy, men kan egentlig brukes i andre køyer også. Sånne er også enkle å lage selv. Jeg bruker den i XL og får stort sett buksa, skjorta og jakka i den ene og masse småsaker i den andre. Den rommer også dunposen min om jeg vil ha den ut av veien (men den henger jeg ofte bare over høya). Disse posene er alltid montert i køya, også når den pakkes ned, klar til bruk med en gang køya er oppslått (pakker køya i pølseskinn): https://eu.hennessyhammock.com/products/ridgeline-mesh-pocket I tillegg har jeg laget en egen liten "patent", et lit hengekøyebord (egentlig to, men jeg pleier bare å bruke ett) som jeg kan ha en kopp, ei bok, brillene, mobilen og diverse ting på som jeg vil ha lett tilgjengelig mens jeg ligger i køya. Bordet kan justeres i tre høyder alt etter hvor mye plass man har over seg i den køya man ligger i. Ut over dette oppbevarer jeg som oftest resten i sekken på bakken under køya eller jeg henger sekken på stammen av et tre med ei pakkreim. Om nødvendig trer jeg da på et regntrekk på sekken. Skoene hender det jeg henger i enden av hengekøya der hengekøyetauet er festet til køya (men vanligvis bare på bakken lett tilgjengelig om jeg må ut og vanne trærne i månelyset. Disse to bordene lagde jeg egentlig til Amok Draumr (ett til hver side) fordi jeg ellers måtte sitte og holde på kaffekoppen og/eller matkoppen, boka, brillene osv. hele tiden mens jeg satt i køya. Det fungerte greit. Med litt forsiktighet klarte jeg faktisk å komme oppi og hoppe ut av køya med kaffekoppen på bordet med kaffe i. Da kunne jeg skjenke meg kaffe først og så ta meg opp i køya, noe som ikke er så lett i Amoken synes jeg (en av grunnene til at jeg ikke bruker den køya særlig mye, i Hennessyen rekker jeg ned til bakken etter at jeg har satt meg). Bordet i bruk. Foran bordet henger dessuten et lite glass i en beholder av lær for en "nightcap" hvis jeg har lyst på det. Her sees også andre ting som henger på mønelina bortover. Bordet i laveste posisjon Bordet i mellomste posisjon Bordet i øverste posisjon

Jeg tar det til etterretning - blir uansett ikke noe impregnering akkurat nå, for de hadde ikke den Nikwaxen eller noe annet egnet lokalt. Mulig jeg lar det få seg en regnskur for å se hvordan det går først. Mitt har vært i bruk opp gjennom årene, men det har ligget nedpakket kanskje siste 5-6 år. Med en gang jeg pakket det ut luktet det litt innestengt, men etter litt lufting var det ikke noe mere lukt. Det er som nevnt littegrann jordslag på ytterteltet, men det er fra så mange år tilbake at det er nok mumifisert og uskadeliggjort. Jeg vet ikke om det er noen annen uheldig effekt av jordslag annet enn utseende og evt. lukt - skade vevingen i duken eller noe(?) Vel, jeg har tittet på telt på nett de par siste årene, og ingenting jeg har sett har gjort at jeg føler at Ravneskaret må byttes ut. Supplere med noen lette alu stenger, og vips , så er det oppdatert til 2021 modell for min del. Når gammelkara som Bjørn J har snakket med skryter av duken, føler jeg meg trygg.

Då ville du ende opp med ein mellomting mellom Hilleberg Keron 3 og Keron 2 (som forøvrig forsvann for nokre år sidan). Altså tilsvarande det beste som er på marknaden i dag.

Bakken er effektiv og lett tilgjengelig.

En flott tur i en fantastisk natur. Norge er full av fantastiske plasser. Flotte daler, fine strender, fjell og vidder – og hei. Rogaland er godt forsynt med steder der naturen må gjøre inntrykk på folk. Prekestolen og Kjerragbolten er mest kjent, men det er svært mange andre plasser som også fortjener oppmerksomhet fra turistene. For egen del synes jeg – selvsagt – at Blåfjellenden er en usedvanlig flott plass, men det er andre steder jeg også kunne tenke meg å sende turister og turgåere. En god del plasser faktisk. Et slik sted er Viglesdalen. Inn av Nes i Årdal. En virkelig flott dal, og en spennende tur innover med fosser bruer og ikke minst den flotte drifteveien. Det er ikke så ofte jeg tar denne turen, men jeg kikker alltid etter Bergfruen (Saxifraga cotyledon) ett stykke opp i dalen. Den er nesten i seg selv en god grunn for turen. Det er nok ikke bare meg som har oppdaget denne perlen av en dal. Parkeringsplassen er utvidet, men det kan jo også henge sammen med at turistforeningen har bygget ny hytte med ganske mange plasser. For mer enn hundre år siden var svenske «slusker» i gang med å bygge veien. Omtrent som «Sjerpaer» gjør i dag. Flotte trapper og godt å gå. Enkelte plasser er det lagt opp murer for å få fram veien. Litt sørgelig at slitasje har gjort at en del av den fine veien er rast ut, og det er blitt en steinur nedover enkelte plasser. Fossene i dalen, er egentlig bare en skygge av seg selv. Lyse utbyggingen på 50 tallet reduserte vannføringen i elva ganske mye, og det er bare i snøsmeltingen at fossene buldrer skikkelig. Hiafossen er likevel verdt å få med seg. Mellom Hiavatnet og Viglesdalsvatnet er veien lagt over bru. Fint opplødd steinbru, med eller uten tre bukkene bruse. Et obligatorisk sted for foto. Veien i dalen oppover går mye på blankt berg eller inne i småskog. Over kanten mot Viglesdalsvatnet blir det med fjell. Bratt fjell, som ruver over veien. Innover mot Viglesdalen er det mange flotte motiver, og på denne turen ble det helst postkortmotiver, med gammel vei, blå himmel og blått vann – og fjell med snø. Kyrkesteinene omtrent midtveis langs vannet, er litt «skumle». Historien her er at det rodde folk inn mellom steinene og de ble aldre sett igjen. I dårlig vær – selvsagt. Innover går veien over et rassted. Her kommer det ned steiner omtrent hvert år, og det er folk oppe og ordner veien over dette stykket. Det er flatt inne i dalen, og det har vært drevet gård siden vikingtiden omtrent, men selv med driftevei var det ikke grunnlag for drift i vår tid. Stavanger turistforening har hatt hytte i Viglesdalen siden 1922. Stedet har vært inngangsporten til heia innover mot Nilsebu og heietraktene mot både nord og øst. Mange valgte å ta ned til Årdal som avslutning på turen i heia, eller de kom helt fra Haukeliseter. Båt fra Årdal til byen var tingen – biler og vei fantes ikke. Nå har Turistforeningen tre hytter der oppe, med plass til mange gjester. Siden det er paddeflatt, er det et populært sted å telte. Det var mange som kom i mot meg da jeg gikk oppover. Store og tunge sekker var vanlig. I det flotte været hadde de sikkert hatt det kjekt. Det står to timer på turen opp – og det samme ned, men 5 timer tilsammen. De to timene er «gamle» timer. Folk gikk fortere før, og da var to timer det vanlige folk brukte – med tung sekk. I dag er det ikke så mange som sliter seg opp, og ned bakker og lier, og i hvert fall ikke hver dag. Det går litt senere med «folk flest». Jeg fikk en skikkelig flott tur, både opp og ned. Mange andre hadde også tatt turen till Viglesdalen denne helga, og jeg traff mange som var på vei nedover og hadde følge at stykke med noen som også var på dagstur. En grei tur.

Da var jeg hjemme igjen etter en knalltur i marka. Jonasvollen sjøsatte båten da jeg kom og kjørte meg over til Storvika. Gikk derfra rundt Røvol-vannene, forbi Skogtjønna og ned til Øvre Roasten. Dagen etter langs Røa til Storbudhåen. Derfra forbi Kløfthåen - og via Kløfthåtjønna, forbi Krokhåtåen og opp til Oasen. Søndag ned igjen til Haugen gård. Prøver å legge ut en liten reiseskildring i rett kategori her inne. Og for øvrig, så hverken et menneske, dyr eller mygg. Og heller ikke fisk. Bare det siste plaget meg bittelitt.

Jeg har telt på knappene om jeg skulle fortelle denne historien, men kom til at jeg skulle gjøre det. For den kan være til nytte. Og fordi det dreier som ett tema som i alle fall jeg synes er vanskelig. Risikoen med alkoholen, mot kosen så mange av oss her forbinder med den. Jeg i alle fall. Vi er to gode venner som i noen tiår har hatt som tradisjon å ha en vinterhelg ute under åpen himmel. Vi pleier å vente til ut i februar, for da er det litt lengre og lysere kvelder enn i januar. Noen få ganger har vi hatt med andre. Denne gangen hadde vi med en som vi begge har kjent siden han var en guttunge, og som var mye yngre enn oss. En særdeles trivelig kar som vi visste var en dreven friluftentusiast. Han er i slutten av tyveårene mens vi gamlingene snart er nærmere 70 enn 60 for å si det slik. Og vi var litt smigret over at ungdommen ville henge med oss en helg. Vi visste hvor vi skulle, hadde vært der før og visste at vi ville ha tilgang på rikelig med ved. En ekstra gunstig faktor denne vinteren var at det hadde vært langvarig kulde, så vannene var islagte med trygg is, noe som gjorde at turen gikk mye lettere. Vi kunne bruke 2 vann som motorvei fram, og gikk «på land» mindre enn en tredjedel del av turen. Turen på ski over vannene gikk som en røyk og ungdommen var selvfølgelig i mye bedre form enn i alle fall jeg var og mye bedre på skiene. Da vi kom til reisens mål hadde vi god tid før dagslyset forsvant til å rigge opp en tarp som gapahuk, lage til liggeplassene og begynne å få fram ved. Det er mye vissen tørrgran i område, og ungdommen og min kamerat begynte å få fram ved, mens jeg fyrte opp bålet og hengte en gryte over som skulle gi oss en sodd av rester fra hjortejakten. Noen vaner legger man seg til gjennom livet og både min kamerat og jeg liker god whisky. Og har alltid med oss en lerke hver. Jeg var nok først ute og foreslo en sperreskål nå som tarpen var oppe og det ble en liten skvett opp i koppen til oss alle tre mens vi lå rundt bålet og ventet på middagen. Så var gryten klar og vi spiste oss godt mette og syntes vi hadde det fortreffelig der vi lå tett opp i bålet. Etter måltidet dro kameraten fram lerken sin og foreslo dessert. Alle var fornøyd med desserten. Alt var perfekt. Været, vinden og temperaturen. Skyfri himmel og stjerneklart. Temperaturen hadde tidligere i måneden ligget ned mot 15 minus og vi hadde vært enige om at det var for drøyt for uteligging. For kaldt. Vi er ikke Monsen materiale og vi ville ikke fryse. Denne helgen var det meldt mer beskjedne 6 minus om natten, og det mente vi at vi kunne håndtere. Som vi ligger der og skravler og løser verdensproblemer spør ungdommen plutselig: «Liker dere Rom & Cola?» Jeg stusset litt. Alle liker jo det, men mixing av drinker er noe jeg forbinder med festing og ikke det vi holdt på med. Det burde ringt en advarselsbjelle der. Ungdommen trakk fram en 0,5L colaflaske og en annen plastbrusflaske som jeg jo skjønte det var rom i. Jeg hadde enda noe i koppen min, og sa derfor «senere kanskje». Kameraten takk ja. Det gikk ett par timer mens vi lå der med bålet, det hadde blitt mørkt og jeg merket jo at ungdommen strevde litt med konsonantene når vi skravlet. Flere alarmbjeller skulle ringt. Kameraten reiser seg og tar buesagen vi har med og sier han skal sage opp litt mer ved av det de har dratt fram. Jeg ligger igjen med bålet sammen med ungdommen og vi hører sagen jobbe en 20 meter fra oss i mørket. Jeg vet ikke hvorfor ungdommen bestemte seg for å reise seg opp, men da han gjorde det ramlet han så lang han var inn i bålet. Jeg skrek opp og for fram for å hjelpe han, men han kom seg raskt opp . «Ok, det gikk bra. Alt i orden. Det går helt fint» sa han. Jeg spurte om han brant seg, tente hodelykten min og ba om å få se hendene. Alt annet var jo godt pakket inn. «Må bare, må bare...» han snakket meningsløse ord mens han gikk ett stykke fra bålet. Jeg trodde kanskje han måtte pisse, men så ramlet han igjen og ble liggende i snøen på ryggen. «Må bare hvile litt» hørte jeg og min kamerat som ikke hadde fått med seg noe av dramaet med bålet kom springende. «Hva har skjedd?» Vi slet med å få kontakt og enda mer med å få han opp. Han var fullstendig sørpe og vi hadde ikke skjønt bæret. Det var 6 minus, mørkt, mer enn en time fra bilen og han kunne ikke gå. Huston, we have a problem. Vi ble enige om å bare køye og prøve å få han i posen. Har noen prøvd å tre en voksen mann som ikke er i stand til å gjøre noe for å hjelpe til, inn i en sovepose? Nå har i alle fall vi prøvd. Det var ikke lett. Det var i grunn umulig. Vi tok av støvlene og parkasen han hadde på. Og så begynte vi. Vi prøvde å be han hjelpe, «løft beina, løft baken, strekk ut beina, ikke løft knærne»... Vi kjeftet, maste og fikk dratt posen opp forbi brystet. Så nytte det ikke mer. Det fikk holde. Vi diskuterte faktisk litt om vi skulle ringe 113, det var god dekning på telefonen, men fikk oss ikke til det. Jeg hadde heldigvis rullet sammen ett godt tykt ullteppe som jeg hadde surret utpå sekken min. Jeg er litt frostmakk og planla å ha dette over soveposen min, men nå kunne vi trekke det over han. Vi tredde en lue på han. Så la vi oss også. Det ble ikke mye soving. Husker jeg våknet av det jeg trodde var kameraten min som var ute og pisset, men da jeg tente lykten så jeg at det var ungdommen som virret rundt i mørket på strømpelesten helt forvirret. Vi ropte på han, og han kom springende og ramlet rett ved siden av oss, mellom oss og bålet. «Er litt kald» mumlet han der han lå i snøen. Så var det på han igjen, prøve å børste snøen av og tre han i posen igjen. Det ble en lang natt. Da de begynte å lysne så jeg at han hadde trukket posen helt over hodet og dratt glidelåsen helt opp. Jeg slappet litt av da jeg nå skjønte at han hadde blitt så pass edru at han kunne hjelpe seg selv. Så jeg sovnet igjen og våknet ikke før kameraten var oppe og hadde tent på bålet og satt kaffekjelen over. Jeg fikk på meg klærne og stod opp. Kaffen smakte godt, men ungdommen sov. Vi skjønte vel etter hvert at han ikke sov noe særlig, men bare grudde seg for å møte oss og utsatte det så lenge som mulig. Vi hadde vondt av han og kameraten fant koppen hans, fylte den med kaffe og ba han strekke ut en hånd, så skulle han få kaffe på sengen. Han strekte ut en hånd og fikk koppen. Han var sønderknust og hadde selvfølgelig en alvorlig hangover. Det var ingen ende på beklagelsene og vi hadde vondt av han begge to. Han er ingen drukkenbolt, hvis han hadde hatt slike talenter hadde vi visst det. Vi kjente han godt, og også mange av vennene hans. Det kom fram etter hvert. «Jeg er ikke særlig vant med alkohol» sa han. Han sa også at han hadde tenkt en stund at han kanskje ikke tålte alkohol noe særlig. Alkohol er i grunn skumle saker. Jeg visste jo det fra før fordi jeg hadde lest det en plass. Men alkoholen har slik en veletablert rolle i livet mitt og har aldri skapt bekymringer for meg, før nå. Jeg har lært noe. Jeg blir ikke avholdsmann av dette, men jeg kommer aldri til å introdusere alkohol på en tur en annen gang, til personer som jeg aldri har drukket alkohol med før. Typisk nok sa han at han aldri pleide å ha med alkohol på turene sine, men siden vi hadde snakket om at vi likte en singlemalt rundt bålet, tenkte han at han måtte ta med noe. Det ble rom & cola for det hadde han smakt i ett bryllup. Food for thought...

Låt lättpackningen ta tid! Att köpa lättast möjliga utrustning, men sakna kunskap i att bruka den kan skapa farliga situationer. Inte specifikt för att packningen är lätt, men för att allt utstyr behöver mästras innan det kan brukas säkert. Min första fjälltur i tonåren var med 26 kg på ryggen vid starten av turen (en vecka). Skulle tro att utstyret var på runt 17-18 kg, resten mat, vatten och bränsle till primusen. Jag kan med gott samvete säga att jag har en högre säkerhet nu, trots att packningen för en vecka nu ligger på under 10 kg, med ca 4-4,5 kg av detta är utstyr. Lika säkert är att jag hade haft en betydligt lägre säkerhetsnivå om jag haft det utstyret i tonåren. Du gör helt rätt som testar och övar i säkra miljöer, när du är mer trygg, så utfordra dig själv med tuffare turer. Det är alltid bra att kunna avbryta en tur där man testar nytt utstyr eller tränar nya kunskaper, jag skulle aldrig satsa min säkerhet med utstyr jag aldrig prövat förr. Tarp ger för mig en helt unik närhet till naturen som jag inte får i ett tält. Att lära sig de första, enkla tarpvarianterna är enkelt, men man kan sedan testa nya varianter i det (nästan) oändliga. Lycka till med första tarp-turen.

I dag var teltet perfekt etter 2 dager med lufting og reparasjoner. Så godt som nytt og klar til tur - har ikke vært lykkeligere på lenge! Jeg skulle akkurat til å dra ut pluggen i spissen av forteltet for å kollapse teltet og pakke det ned. I bokstavelig talt samme sekund som jeg strakte meg etter pluggen kommer en katt og kaster seg opp på teltduken og klatrer oppover... Jeg fikk revet den vekk etter tre byks, da var den til topps og holdt seg fast med klørne i duken. Resultatet: 3 rifter på 1cm - 1.5cm og 10 tydelige hull. Kanskje også små hull som jeg ikke ser nå i skumringen. N.E.D.T.U.R. 🤬 Etter å ha uttalt samtlige norske banneord, samt noen på andre språk, klippet jeg en bit av den ene stormklaffen og limte biter over rifter og hull med "Seam SIL". Så er det bare å håpe at katten ikke finner det for godt å prøve å bestige teltet igjen de neste 2 dagene det må stå for å vente på at Seam SIL'en skal tørke. På bildet under ses 3 rifter og 3 hull som er tettet. Jeg er redd for at de riftene vil føre til at duken revner når den er stram og vinden river i teltet. Spørsmålet er om vil dette holde - noen som har erfaring med akkurat dette?