Vinnerliste

Som bildet viser går det en sti på venstre side av bekken fra Holken og nedover hvor den bøyer av mot Grisletjønni. Den bruker jeg å følge til svingen og prøver å vinne høyde inntil jeg når stien til Synken. På andre siden går det også en sti, som slutter etter "en stund" Jeg fulgte den i fjor på hjemtur. Mye letter å gå på, men den ble stedvis bort etter bekken. Men det går en sti omtrent fra vika som det går an å følge til den krysser bekken. Og derfra er det ikke altfor langt bort til stiene. Men det er mye ur og tungt å gå. Når det gjelder stien som går på høyre side av Holken ligger det 5 - 6 dyregraver kloss inntil stien. Og i enden av vannet ligger Toms plass: Mon om det ,lille røde kommer på plass igjen. Og det er det store spørsmålet

4-natters vårtur med pulk og isfiske i Beiarn. Prøvde litt ulike småvann og fikk fisk i hvert eneste, største på 700 g. Bikkja var fornøyd med å sole seg i lyngen.

En litt lengre, men grei rundtur. Igjen en dag med sol, litt skyer, null nedbør, men kald vind. Skikkelig bra turvær, når det er så tørt i marka som nå. Det måtte bli en tur. Helst litt lengre enn de vanlige på rundt to til to og en halv time, men hvor? Værmeldingen var klar på at det ville komme regn neste dag. Nok en god grunn til å pakke sekken med litt mat og drikke og ta ut på en litt lengre tur. De fleste «langturene» fra Gramstad har jeg gått noen ganger. I heia er det fortsatt mye hvitt. Selv på Vådlandsnuten er det fortsatt snø. Selv om det nok tin, er bra, så blir det en våt og kald tur, om ikke været er «sommer». Slikt vær har manglet til nå denne våren. I følge et gammelt jungelordtak er det veldig lett å gå lange og kjekke turer – på kartet. Siden Bestyrerinnen og jeg besøkte Ristølnuten, har jeg kikket på forskjellige turer ut fra parkeringsplassen ved Sælandsskogen. Det er spesielt en tur jeg har kikket på en del ganger, og tenkt med meg selv «at denne turen burde jeg virkelig forsøke». Jeg har gått opp fra Bjødnali, og tilbake til Snorestad. Og inn fra Snorestad til Lauvlia og ned til «Skogen». Hva om jeg gikk rundt Ristøl og Lauvlia til Skogen i tillegg til den vanlige turen rundt Blåfjell, Bjødnali og Sjelset. På kartet så turen ut til å være på omtrent 12 kilometer. Helt greit, men det er jo noen oppoverbakker. Det burde også kunne gå. Og – det er jo ikke farlig å bli litt stiv og støl i beina. Med flott turvær, var det bare å hive seg på krykkene. Nå var det ingen andre det passet for. Noen ville på kortere turer, andre var forkjølte, og Bestyrerinnen hadde sosiale forpliktelser. Det kunne på mange måter passe bra å ta turen alene. Det hender det blir noen «omveier» på den første turen i ukjent terreng. Det var forbausende mange biler på parkeringsplassen ved Sælandsskogen. Det var forbausende få folk i stien. Jeg traff et par jenter helt nede og en hel gjeng oppe ved Bjødnali. Det var alt. Gjengen jeg møtte var godt voksne, og hadde gått fra Edland skole, og skulle tilbake dit. Og jeg var litt overrasket da jeg igjen traff samme gjengen rett ved Sjelset. For min del gikk jeg mot Ristøl. Det var andre enn meg som hadde gått her siden Bestyrerinnen og jeg la opp varder - «nødlinger» Nå vardet helt greit å komme oppover mot toppen, eller mer korrekt gjerdet på toppen. For å gå mot Ristøl så viser gjerdeklyveren vei, for å gå mot toppen av Ristølnuten, så leder gjerdet vei. Bakken ned mot Ristøl er bratt, men grei å komme ned. Jeg valgte å ta mot traktorveien fra Ristøl, men Harry mente det ville være greit å gå direkte mot Lauvlia. Nå var det ungdyr på beite, men jeg klatret over gjerde et stykke i fra flokken. Etter 1 1/2 kilometer på traktorveien dukket Lauvlia opp. Skilt viste veien videre mot «Skogen» og her var stien godt merket. Det ble en flott tur over heia mot «Skogen». Den første skikkelige heiatur for sesongen. Sol og lite vind, tørr sti – og fortsatt i fin form. En kjekk opplevelse. Det er god stølsvei ned mot «Skogen», og det tok ikke lang tid før jeg sto på god vei, som jeg ville følge helt ned til Sælandsskogen. Hele ekstraturen var på mellom 5 og 6 kilometer. Rundturen totalt – fra Sælandsskogen og tilbake, var på omtrent 12 kilometer. Telefonen mente det var 14 kilometer, men da må alle krinkler og kroker være med. Turen hadde gått greit. Det gikk lett oppover og helt flott nedover. Selv om det ble noen kilometer lengre enn vanlig, var jeg ikke stivere eller stølere en vanlig. En grei tur, jeg godt kan tenke meg å ta flere ganger.

Shimano STC TE 180ML 7-21gr og Okuma Ceymar CXT-10. Stang, snelle m/sene=270gr (+190gr for bæreveske). Og stangen passet oppi sammen med min Shimano STC Spinning 210/240 3-14gr bedre enn jeg hadde trodd, dvs med snella også. Kjekt å få med begge i samme veske!

Måler man Lifjell på kartet fra vest til øst, så er det bare ca 18km, så ikke så stort. Så en uke der oppe så kan man bli godt kjent. Kunne gjerne hatt meg en uke der oppe jeg, og brukt tiden godt. Finner man en fin plass så kan man jo være der på samme plass et par dager og bare kose seg Husk fiskekort hvis du vil fiske, er mange vanner det er fisk i. Men er delt inn i 3 fiskekort, men dyre er de jo ikke. https://www.inatur.no/sok#/?q=Lifjell&f=[{"felt"%3A"type"%2C"sokeord"%3A"innlandsfisketilbud"}] Her er utsikten fra Blomtjønneggin (1231moh) og med utsikt mot Vestre Blomtjønnan og Østre Blomtjønnan nærmest. Å gå der utenfor sti, hvertfall der jeg har gått, så har det vært lav lyng og gress, så sykt digg å gå! Øvre Tvitjønnan, første vannet man kommer til når man kommer opp fra stien fra Grimås. Her tatt på vei ned igjen, stien går på høyre side ute av bildet.. Her burde det evt være mulig å få opp en hengekøye vil jeg tro. Eller i området ned mot Holmetjønn, Tvitjønnan, Tjønnstaultjønn. Dette er siste området her med trær, går man videre oppover på stien så blir det slutt på trær..

Liten etterjobbs-padling på Nøklevann. Kult å padle gjennom "sump".. og trange "kanaler" En Real-middag (svikter aldri, selv om jeg foretrekker å mekke mat).... med noget attått. 😋

Den snella der er smooooth...jeg har samme oppsettet selv og er super fornøyd. Stanga og snella er sammen som en drøm å fiske med.

Monokulturen som den morderne skogsdriften bidrar til har lite med skog å gjøre. Det er mer sammenlignbart med en plantasje. Det hadde vært bedre for mangfoldet om de ikke plantet i det hele tatt etter snauhogst, da ville man ha fått en naturlig skog tilbake etter en del år.

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

Har ikke skjedd enda. Fyller i brennerklokken, renner ut fra dereneringshullet ned på veken. Veken sitter i koppen som er tett med hlye kanter, under koppen er bunnplaten med forhøyde kanter også tett. Så klarer man å søle her har man gjort så mange feil, og brukt såpass for mye, at man egentlig burde holde seg til å forvarme utendørs Jeg forvarmer til tider liggende fra soveposen, i innertelte i Hilleberg Unna. Med rødsprit, og kjelen på under forvarming. Men vanligvis står den på gresset/berget/snøen utenfor innerteltet, og da er det ikke mye jeg er bekymret for.

Da er vindjakka i boks her, det ble en brukt Bergans Microlight til hyggelig pris. Nå er jeg klar for tur!

Jeg har ønsker om å gå en lengre tur alene for første gang i sommer. Det vil si, jeg har med meg hunden min som går med kløv. Jeg har tittet litt på området rundt Lifjell og har lyst til å gå der, men er åpen for forslag. Jeg ønsker å gå i 3-5 timer om dagen, og har planer om å sove i hengekøye. Har bil så jeg kan kjøre til turstart og har mulighet for å bli hentet ved turslutt dersom man går fra A-B og ike en rundtur. Alt av utstyr har jeg allerede og er vant med skogs- og fjellturer, men vil si jeg er en nybegynner på tur alene, så dette blir spennende!. Fiskestanga blir nok også med! Så jeg lurer på følgende: 1. Har noen noe erfaring med turer i området omkring Lifjell? Setter stor pris på turtips og om det er gjennomførbart å ha med hengekøye da? 2. Noen andre tursteder å anbefale? Gjerne på Sørlandet eller Østover. Og gjerne noe som kombinerer skog med flotte utsiktspunkter. 3. Har lest noen steder at flere anbefaler gåstaver, hva er tankene deres om dette? 4. Er 3 mil overkommelig på en ukestur i mye terreng?

Da tror jeg du må studere rødlista (=liste over truede arter i Norge). Mellom 2000 og 2500 arter er truet i Norge. Og den aller viktigste årsaken til at arter er truet er arealendringer, både at man endrer selve arealet og at større arealer fragmenteres.

Kva med voksenpose og så snøra av nederst? 10-åringen min (140 cm) har hatt Helsport Rago dunpose til voksen i to år. Eg snører av nederste delen med strikken til liggeunderlaget slik at posen blir passe lang.

NB! Husk rygglengde på lang slank gutt. Min eldste var 175 i fjor og er 186 i år. Beina vokser ikke like fort som ryggen og omvendt. Derfor er ikke dette lett. Hoftene gir heller ikke beste feste for hoftebelte. Han fikk en denali pro 75 liter for to år siden. Min minste som er å nærmer seg 165-170 cm fikk en baltoro 75 l med s rygglengde og den ser svært bra ut. For meg er det viktig at guttene ikke bærer for tungt, da blir det dårlig stemning. Ikke lett men det blir nok lettere når guttene er utvokst. Har en følelse av at eldstemann vil gå med bergans helium 55 og lettvektsutstyr i år. Men det handler om stemning og humør mer enn hva han kan bære. Mvh Tore

Problemet er at interessene krasjer. Ikke bare kapital mot natur, men verneinteresser, mot verneinteresser. Skogen kan være en av løsningene når vi skal fase ut olja, men da må vi faktisk hogge den. Og, når det gjelder andelen naturskog, så så våger jeg meg på å gjenta påstanden om at det finnes store områder i Norge som aldri kommer til å bli hogd, pga beliggenhet. Når det gjelder tilbakegang av arter, pga hogst, så er vel mesteparten av disse artene som danner denne statistikken, tilhørende i helt andre himmelstrøk enn våre. Det finnes også arter som er avhengig av den skogen vi driver. Så dette er laaangt fra noen svart-hvit problemstilling.

Helsport Rago jr. Jeg har Selv en Rago dunpose som jeg er svært fornøyd med. https://www.helsport.com/no/soveposer/3-sesong/rago-jr/?code=7029981046480

Tja du er vel lett å påvirke da, en influencers drøm 🤣💸 Kan tenke meg denne er svært hendig å ha med på sykkelen ja. Er snella liten nok, 1000/500 (trenger neppe større), så får man greit plass til en slukboks i veska også.

Den var sexy størrelse på (som brura sa) Hadde passet perfekt til å ha med på sykkeltur 👏🏻 Hvorfor har det seg slik at hver gang du poster noe, så ender jeg opp med å bruke penger? 🤣

Flatehogst fjerner nesten alt tømmeret i skogen. Tømmeret er drivkraften i skogens økosystem. Feks fra sopp, om insekter til fugler, rovfugler og rovdyr. Og mange andre næringskjeder. Tømmeret er gjennom fotosyntesen bærer av mye av solenergien som treffer skogen. Når tømmeret tas bort gjennom flatehogst og blir til skurlast eller energi, tappes skogen for den energien som livet i skogen er avhengig av. Halvparten av alle våre utrydningstruede arter lever i skog, og nesten alle er utrydningstruet som følge av moderne skogsdrift. Det er ikke fredet mye skog i Norge. Mindre enn 5% av den produktive skogen er vernet, mens 75% har vært flatehogd siden krigen. Og er ødelagt for all fremtid. Vi mister de siste 25% med naturlig skog ila 30-40 år. Da er all skog som ikke er vernet blitt granplantasjer. Skogeierorganisasjonene er meget sterke lobbyister.

Det er skikkelig hyggelig å høre. Jeg får holde på en stund til da.... Takk.

Håper du kommer deg inn. Og som sagt: Om du skal ha med deg packraften opp fra Mårvann så er det en god del forflytning du kan få til videre opp. Det er ikke rare strekene med land mellom vanna der som du vet. Måtte sjekke når jeg var der sist og i følge bildearkivet var det i 2002. Noen år før jeg rømte til Finnmark...:

Skapertrangen skylte over meg midt i en lang eksamensperiode, og jeg fikk tatt en liten runde med laserskjæreren for å lage et veldig lett patent som jeg tror skal funke veldig bra. Platen er skåret ut av 2mm pleksiglass (tror jeg) som har nok fleks til at den ikke skal knekke, men er stiv nok til å løfte både brenner og flaske fra endene. Den er spesialtilpasset for Kovea Booster +1 ved at det er skåret hull i platen som passer med fotavtrykket til brenneren, slik at den ikke kan skli rundt. Flasken er festet med borrelåsbånd av typen som brukes til å bunte sammen ledninger, og dette er en veldig "fin" type borrelås som det ikke burde sette seg fast natur i. Platen er til slutt teipet med aluminiumstape for varmerefleksjon, som også burde hindre den fra å smelte ved søl under forvarming. Totalvekten endte på 69 gram med stroppene, som er lange nok til å rekke rundt 1 liters drivstofflasker. Eventuelle bekymringer før testing: Avstand fra brenner til flaske. Søl av rødsprit til forvarming. Veldig glatt underside. Burde få testet alt dette til helgen, og deretter få laget en plate til Omnilite Ti, som er lett nok til at det er vits i å lage et så lett underlag til For interesserte sjeler slang jeg ved dxf-en til plata. Kan sende DM hvis noen har lyst på fusion360-filen til egen modifikasjon! kovea4.dxf

Kjøpt kvistbrennere på Aliexpress. Etter mye testing har jeg erfart at det enkleste er det beste. Kvist er det uansett nok av. Funker fint til både kosebrenning og koking. Lett i vekt, renslig og kompakt med sammenleggbare brennere i titan. Sot brenner av. Ca 300 kroner, både den store og den lille funker fint og er lette i vekt, 200 gram og 300 gram. Krysset i toppen bruker jeg ikke, og mater vedpinner ovenfra. Til kosebrenning kan en bruke vedpinner med god lengde, blir fin høyde på flammene. https://a.aliexpress.com/_m0YYPf3

Hei, har padlet følgende med allykano, startet fra Käringsjön i Sverige. Er en lang bæring på ca. halvannen km, fra sør i Styggsjøan til det ene vannet i midten der. De andre bæringene er ikke så ille, men fortsatt tunge og i mye steinete terreng. Gjorde unna etappen fra sør i Revsjøen til Litlsjøen på en dag, tror det tok 6-7 timer med litt hvile underveis. Så det kan jo være en mulighet for dere i motsatt retning på vei opp til Revsjøen fra Femunden?

Har ikke opplevd makan til så fint sommervær i Jotunheimen siden Austre Memurubrean rundt i juli 2005, min første rangletur i Heimen! Tusen takk for turen Bjørn-Even og Alex!!! LINK: http://fjelltopper.no/tour/509/Luftig+tur+over+Knutsholstraversen.html

Hatt er genialt. Gir god skygge i sola, holder regnet unna ansiktet, og luner litt når det er kjølig. Bruker hatt både hjemme og på tur. Har en Tilley LTM6 jeg liker veldig godt, og en med enda breiere bremmer til bruk i sydlige strøk.

Tusen takk for svar, @ketilring. 😊 Jeg stakk på XXL som hadde Altra High Peak 5 til ufattelige 879,- nå og prøvde dem. Det var som å gå på skyer, og fantastisk at en produsent endelig har klart å plassere stortåa der den skal være. Grunnutrustning i sekken er nå nede i under 10 kg, har dessverre ikke råd til Zpacks-telt, men har kjøpt meg et Ringstind på 1,4 kg som er mer enn en halvering. Har vært vant med at teltturoppakning har veid oppimot 20 kg tidligere... Skal prøve et par teltturer med de skoene de neste par ukene. Anklene mine er IKKE over snittet sterke, det er det det står og faller på. Beklager digresjonen av tråden. Turrapporten din er veldig bra. 👏🏻

Ja, etter min mening så vil myke og lette med sko med flat såle og lavt tyngdepunkt gjøre det enklere for foten å ha kontakt med underlaget, justere for ujevnheter, gi fjæring og balanse — noe som i sum gir mindre sjanse for å vrikke anklene. For å si det på en annen måte: tunge, halvhøye fjellstøvler med stiv såle og oppbygd hæl som man strammer hardt rundt foten gjør at man nærmest deaktiverer hele denne kroppsdelen, og all belastning overføres til ankelen og faren for overtråkk øker. For ikke å snakke om hvor sliten og sløv man blir med tunge sko (én kilo på foten blir som fem på ryggen osv. osv.) og det er jo helst når man blir sliten og sløv at anklene ryker. Dette skriver jeg altså kun basert på egne erfaringer, og jeg må legge til et par forbehold: Går man med svært tung sekk er det klart at man trenger stivere fottøy med god støtte, helst et stykke opp på leggen. En annen ting er at jeg etter mange år med stiløping antagelig har litt over snittet sterke ankler. Ja, det er vel i tørr tilstand? Legg til 300g pr. støvel når de er blaute, noe de oftest er.

GAVE15 funker. (Gjelder ikke for Norrøna, Härkila, kart, elektronikk, turmat, pakkepriser, superdeals, outlet og allerede nedsatte varer)

Dette e nok ikke riktig. Mulig du kan få furua og grana tilbake, men mye av mangfoldet som var i den opprinnelige skogen tapes nok for overskuelig framtid. Det er også et stort problem at verneområdene ofte er alt for små til at artsmangfoldet opprettholdes over tid.

Sett på nett: Her kan man jo bytte ut treverk med spritbrenner

Finner fint lite dobbeltmoral i denne tråden, @Franke. Det betyr at man sier en ting og gjør noe helt annet. Så som for eksempel når man ene dagen snakker varmt om smittevern og neste dagen arrangerer 60-års dag (ett fullgodt eksempel, uansett politisk ståsted). Om du mener at vi fra tid til annen setter oss på vår høye hest med nesa i sky, så kan vel det hende - kanskje til og med i denne tråden, men uten å ha full oversikt over hver enkelts synder, så må vi ta hvert innlegg for god fisk. Det er mulig å si noe godt om styggedom som engangsgriller; de sparer oss antagelig for mange unødige bål. Nå om bare de som bruker disse greiene hadde hatt vett nok til å ta dem med seg hjem, sammen med resten av søppelet... men de folkene leser neppe. Hvis du tenker på flatehogst der hogstmaskiner har ruset rundt på våt bakke, jepp, det der er miljøkriminalitet... tvunget frem av at alt skal være så forbasket billiig. Der har vi antagelig et eksempel på dobbeltmoral: alt skal være billigst mulig uten at man ser på kostnadene bak.

Jeg har kun erfaring med Non-stopp dogwear sin Amundsen pack til malamute/AH hund. Brukt denne rundt 1 år og bikkja har sikkert gått rundt 300 km totalt med denne. Det jeg liker mest med den er at den sitter veldig bra på hunden og har gode justerings muligheter. Det er også muligheter til å justere underveis uten at jeg må ta den av. Du tar av topplokket og strammer justerer her fra. Den er også veldig behagelig for hunden om du har lite eller mye vekt. Min elsker å gå med kløv, så det er ikke noe problem med at den stikker av når jeg finner frem kløven. Eneste jeg kan si negativt om Amundsen pack er at den har fått mye juling og er ikke lenger vanntett. Har nå et stort hull på begge sider. Jeg kunne heller ha tenkt meg skinn/lær i stedet for kondura.

Teller vel ikke som turbilde når det er utsikten fra kontoret .. men er jo fjell da om ikke annet Ellers er det mye fint lys om dagen, får nyte solnedgangene mens man har dem.

Ulv og jeg på tur over tåkehavet i går kveld

Nordmarka, Klæbu, Olympus TG-6

Denne tråden gjenspeiler nok litt av galskapen som har utviklet seg i friluftsmiljøet siste årene..... Jeg klarer meg helt fint med mitt ene telt jeg Helsport Fjellheimen Camp 3 Pro

I vinter var jeg hos mormor for å feire jul. Hun bor på Stranda, bare en kort kjøretur til både Tafjord og Geirangerfjorden. Jeg har i alle år sett innover disse fjordene uten å tenke så mye mer over det. Men nå som friluftsinteressen har fått blomstre opp, så var det ikke like lett å ikke tenke på dette flotte område når jeg la meg til å sove på kvelden. Jeg har hatt lyst til å gå en skikkelig tur her en stund. Vurderte det faktisk i 2013, men jeg var i for dårlig form til å gyve løs på disse bratte fjellsidene som er et kjennetegn for det meste av vestlandet. Så når jeg kom hjem fra juleferien hadde jeg mer eller mindre bestemt meg, jeg skulle tilbake i sommer, og da med tursekk og fjellsko. Men jeg var ikke så interessert i å gå alene. Denne turen var først kalkulert til å ta en ukes tid. Det blir fort litt kjedelig spesielt siden jeg hadde tanker om gå gå litt ut på sensommer/tidlig høst. Det betyr som regel lite folk i fjellet. Så etter mye om og men, hadde jeg fått med meg @Walle. Endelig skulle mr. Saltfjellet få bryne seg på noe annet. @7homas og @Tor Magnus skulle egentlig også være med, men de måtte trekke seg av forskjellige grunner. Etter noen måneder med sporadisk planlegging og impulsiv shopping, satt vi med hver vår Guinness i hånda på Gardermoen søndag 31. august 2014. Selveste Walle: Selveste tronn: Vi måtte være hjemme innen to uker, plenty tid til å gå i fjella. Så lang tur har vi faktisk aldri gått før. Men jeg følte meg godt forberedt, med motbakketreninger gjennom hele året og to flotte turer i forkant som man kan lese om her: Vi hadde fly til Vigra og Ålesund, hvor vi tok buss til Moa, så ny buss til Stranda hvor mormor hentet oss på kaia. Der ble vi godt mottatt, med middag, kaker, vin og øl, akkurat som det pleier å være hos mormor Jeg har satt alle turdagene i spoilers, så det ikke blir så voldsomt å laste med en gang. Er en god del bilder i denne posten. Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Dag 8 Dag 9 Dag 10 Dag 11 Hva skal man si.. Dette var en herlig tur i et mektig fjellområde. De eneste vi møtte på sti, var de to gamle kara ved Torsbu, ellers var det helt folketomt. Jeg skal tilbake