Vinnerliste

Finner fint lite dobbeltmoral i denne tråden, @Franke. Det betyr at man sier en ting og gjør noe helt annet. Så som for eksempel når man ene dagen snakker varmt om smittevern og neste dagen arrangerer 60-års dag (ett fullgodt eksempel, uansett politisk ståsted). Om du mener at vi fra tid til annen setter oss på vår høye hest med nesa i sky, så kan vel det hende - kanskje til og med i denne tråden, men uten å ha full oversikt over hver enkelts synder, så må vi ta hvert innlegg for god fisk. Det er mulig å si noe godt om styggedom som engangsgriller; de sparer oss antagelig for mange unødige bål. Nå om bare de som bruker disse greiene hadde hatt vett nok til å ta dem med seg hjem, sammen med resten av søppelet... men de folkene leser neppe. Hvis du tenker på flatehogst der hogstmaskiner har ruset rundt på våt bakke, jepp, det der er miljøkriminalitet... tvunget frem av at alt skal være så forbasket billiig. Der har vi antagelig et eksempel på dobbeltmoral: alt skal være billigst mulig uten at man ser på kostnadene bak.

Er nok enig i at slitasjen på naturen har økt i det siste. Er jo supert at folk bruker naturen, men det er nok mange som av ren uvitenhet (og ufortsand) tar seg til rette. Var i Østmarke i helga, innenfor naturreservat. Tydlig spor av hugst til bål. Lå friske fine bjerker etc halv brendt flere steder. Der vi gikk i land var det godt skiltet med Naturreservat. Burde kanskje komme en kampanje for å få flere til å respektere reglene? Edit:Typo

"Ingen" køyeentusiaster bruker liggeunderlag i hengekøya. Amok og lignende køyer er litt annerledes da de er lagd for liggeunderlag, men vanlige hengekøyer fungerer best med underquilt. For å få riktig liggestilling og ikke bli liggende som en banan skal man sove på diagonalen(se under). Det kan bli litt vanskelig med liggeunderlag. Det sagt: Underquilt blir jo enda en ny ting og det fullt mulig å sove godt med liggeunderlag i hengekøye. Jeg har kun prøvd liggeunderlag i hengekøye en gang, men har flere bekjente som spør meg om tips og det som går igjen virker å være plassering som du sier (inntrykket mitt er at de fleste ender opp med å ligge relativt bananformet) og for smalt underlag(kalde skuldre mot hengekøya).

Det har vært tynt utvalg i Helsports internettbutikk lenge nå. Preget av overgangen til storkonsernet. Fikk dem til å sy ny bunnduk på mitt snart 40 år gamle tunelltelt RUNDHØ i fjor, før de stengte dørene og dertilhørende kompetanse...trodde jeg. Når jeg nå ser at datter og datterdatter av de gamle drifterne viderefører denne tradisjonen, blir jeg positiv til at BARENTS kan bli et merke som står for å ta vare på det man har, samt at det appellerer med 150 års erfaring. "Den nye bedriften får navnet Barents Outdoor AS, og deres første satsing blir konseptet «Ut Igjen», som og skal bli et service- og reparasjonssenter for en hel sportsbransje. - Dette skal bli starten på noe stort. I sportsbransjen generelt har kundene alltid vært opptatt av, ønsket og forventet at man kan få reparert produktet og forlenget levetiden, sier Helliksen."(MN24) "Når Barents lanserer telt, er det snakk om å måle seg med konkurrentene på kvalitet fra første dag. Alle telt er i utgangspunktet vanntett, men Barents har valgt å gå opp i vanntetthet målt mot de aller fleste konkurrenter, for å bedre levetiden på teltene sine.- I tillegg har vi en litt annen utforming på design. Vi har blant annet sett på utformingen av glidelåsinngang og tatt enkle grep for å unngå komplikasjoner, og vi har jobbet mye med ventilasjonssystemet, som er årsak til mange reklamasjoner. Både visuelt og utforming skiller seg betydelig fra andre telt, sier Helliksen."(MN24) At telt kan ligne eldre varrianter, skyldes nok at gamle ringrever som var med på å utvikle og produsere HELSPORT teltene i drøye 40 år, fortsatt er med på Melhus.

Etter nærmere 40år på tur med et utall varianter av primuser/kokesystemer i bruk, har man liksom landet på gass til sommerbruk og bensin til vinterbruk. Skal ikke lyve, det har vært gøy å teste og oppgradere kokeutstyret gjennom så mange år. Med det som utgangspunkt har jeg landet på det som har fungert på mine turer, trodde jeg. For, "no gas canister or liquid fuel allowed" satte virkelig de små grå på prøve. Hva gjør jeg nå, klarer jeg meg med bål i tre uker på sommerens eventyr i Finnmark? Er det forsvarlig? Det ble nei på begge spørsmålene. Tilbudet om å få flybensin rett ut av tanken til bensinbrenneren min, fristet heller ikke. Selvsagt var det flytransporten inn som utløste denne lille "panikken". Plutselig ble det gøy med primus igjen, nok en utfordring, og nok en jakt på et fleksibelt kokesystem. Hva gjør man så i våre dager? Jo, rett på tuben. Etter elimineringsmetoden forsvant "kvistbrenner" raskt. Koselig, men upraktisk. Deretter testet jeg to typer Esbit primuser med briketter. Her så jeg hvert fall konturene av noe som ville kunne fungere. Likevel, på grunn av noen litt skumle avgasser, lav effektivitet, manglende fleksibilitet og en stygg fiskelukt, fikk begge plass på nederste hylle. Etter hvert dukket de ulike variantene av "Wood gas stove" opp i feeden på tuben. Det gjelder bare å skrive "stove" mange nok ganger. Dermed ble det kjøpt inn to budsjettvarianter, to stk fra Tomshoo, og to stk fra Lixada. Deretter delt ut til nære turfolk og turkompisser for testing. Jeg har testet Tomshoo sin, og den har vist seg å være det beste utgangspunktet for å sette sammen et så effektivt og fleksibelt kokesystem som mulig til den kommende turen. Noen små modifikasjoner er utført og testet, så steg for steg, litt bedre. Forøvrig, dere som har giddet å lese helt hit, forstår nå at Korona made me do it. Konklusjonen er at den nå, så effektivt det lar seg gjøre, brenner trevirke vi kommer til å finne på turen. Stoven er også fleksibel nok til at den brenner en type gel på flaske samt kuber produsert i samme stoff. Begge er miljøvennlig og avgir ikke farlige gasser, dermed kan man fyre inne i mini lavvoen. Men det viktigste, godkjent av piloten. Det blir bål så ofte som mulig, samtidig som man har to andre fyringsmuligheter.

Ja er et veldig fint område, et av mine favorittområder siden det er så nærme. Tar meg bare 45 min å kjøre til parkeringa. Når jeg er lei av tettvokst sørlandsskog er det fint å komme opp hit for å kunne faktisk se litt mer enn 20 meter foran seg Kommer nok til å utforske dette området fra Kvenntjønnane og mot Gautefall mye mer fremover! Selv om det var mye smeltevann på stiene, myr og i bekker/elver, gikk jeg på lave Salomon Speedcross 5 GTX uten å bli våt på beina. På skyggesiden av Solhomfjell var det fortsatt litt snø, samt nede i dalen, men forsvinner nok fort derifra også fremover.. Når jeg gikk i samme området i fjor til pinse var det ikke snø i det hele tatt. Men da var det jo sommertemp. Oppe ved Kvenntjønnane var det ikke noe tegn til snø i helga, men kan jo selvsagt ligge litt i skyggene og smådaler der og. Her er bilde fra Kvenntjønnane og mot Solhomfjell-heia(merket med rød ring på kartet under).

Takk for alle svar! Jeg har bestilt en jakke fra RevolutionRace som jeg fikk anbefalt her oppe, den var rimelig! https://www.revolutionrace.no/dame/jakker/skalljakker/whisper-jacket-women?Color=4100 Så da prøver jeg den og om jeg ikke syns den holder så prøver jeg meg på Bergens superett eller Patagonia jakka. Om det fortsatt blir for ille så blir det nok å investere i Norrøna til slutt.

Forsøkte du med kefir? (Spør for en venn)

Har i mange år brukt typ bamseunderlag i Hennessy-køyer og synes det er en god og rimelig løsning. Det er litt fiklete men fungerer greit. Mange bruker oppblåsbare underlag i TTTM-køyer og får det til å fungere fint. Oppblåsbare underlag fjærer godt og er behagelige å ligge på. Selv syns jeg disse har en tendens til å skli unna som et såpestykke. Men det er mulig Klymit sin løsning hjelper på dette problemet. Har gått til innkjøp av underquilt men denne skal også tilpasses forskjellige køyer slik at det kan oppstå fikling med dette også for å unngå at kald luft ikke kommer inn. Og ja det koster noen flere kroner enn et bamseunderlag...

Definitivt dårlig oversettelse på Fjellsport. Hennesy Hammock skriver på egne sider at dette er et underlag ned til 5*C, så fjellsport har bommet litt her.

Dette tror jeg er en dårlig oversettelse. Antagelig mener de 40F (ca 5C) hvis man har en pose som tåler samme temperatur.

Du har en vanlig utforming og skal ligge sånn som i illustrasjonen over. Liggeunderlaget du linker til ser jo ålreit ut. Greit med et som er laget for hengekøyer, som du ser er utformingen slik at du skal unngå kalde skuldre og jeg regner med det er noe anti-skli-aktige greier under så den ikke sklir rundt forbi i køya. Jeg ville ha prøvd det, så slipper du enda en ny, dyr ting(underquilt).

Posen (en Robens Couloir 750) ble tatt i bruk allerede natten etter mitt innlegg. Den luftet seg i mellomtiden, og har hengt ute under tak siden. Kjenner fremdeles bittelitt lukt, men er helt til å leve med. 😊

Synes disse fungerer godt med tørt brensel. Det eneste ankepunktet er at de relativt fort tettes igjen av aske og må tømmes for optimal trekk.

X-samboeren hadde ei Patagonia Torrentshell for en del år siden. Det var mye jakke for pengene, den gangen i hvert fall. Men det var ikke den mest slitesterke jakka. Det er nesten aldri de tynne og lette skalljakkene, naturlig nok. Jeg sitter med en følelse av at Bergans Superlett er ei jakke med ganske like egenskaper som Patagoniajakka. Så den kan være verdt å sjekke ut. Og dukker ofte også opp på tilbud til veldig gode priser.

Ja, i Norge bruker mange gode kløver som Togo fra Seleverkstedet/Fjellpulken. I Sverige har dere Snowdogs kløv. Dette er kløver for hard og tung bæring. Ruffwear m.m. kan ikke sammenlignes med disse. De passer best for lett bruk. En god kløv skal ha en konstruksjon som gjør at kløvveskenes fasong og størrelse gjør den stabil "av seg selv". Reimene er altså ikke for å stabilisere kløven annet enn i f.eks. bratt terreng: Oppover skal brystreima hindre kløven i å gli bakover, nedoverbakke skal reim og festet bak på kløven hindre kløven i å gli framover. Så nei, reima over brystet hindrer ikke hundens bevegelser: Hvis hunden trekker mye bør du ha løs sele under kløven. Disse "gammeldagse" kløvene har også ei hevereim som hever kløvveskene ut fra hundens frambein og gir frie bevegelser. Og så er jo materialene i f.eks. Togo kløven veldig solide og tåler mange års bruk i røft terreng. De merkene du nevner holder ikke lenge i terreng med stein og kvist. Jeg mener det er en ulempe at kløvveskene er festet fast på en sele. Ruffwear reklamerer for at dette gir en stabil kløv, og det er riktig, men da er det faktisk hundekroppen som stabiliserer kløven. Det er ikke gunstig om kløven er tung og turen lang. Så vidt jeg kan se av bilder har Ruffwears kløver spenner som sitter under kløvveskene. Dette er også en dårlig løsning da det kan gi gnagsår eller trykkskader. Y-sele er ikke viktig om hunden bare trekker litt engang i blant, og om hunden trekker hardt og mye bør den ha en god trekksele som ligger løst under kløven. Jeg ser også at mange av "de nye" kløvene har vesker med feil fasong (ikke dypest framme), er for små, og ofte også sitter for høyt. Alt dette gir uheldig vektfordeling, f.eks. at tyngdepunktet blir sittende for høyt og for langt ut fra hundekroppen. Det gjør kløven ustabil, men det sees ikke så godt nettopp fordi selen og hundekroppen holder den på plass. For lette småturer er nok "de nye" kløvene fine, for langturer er det bare de "gammeldagse" som duger, og i mitt hode er det Togo som er suverent best. Jeg har forøvrig venner som har brukt Laika i mange år og som er veldig fornøyd med den. Jeg tror også at Snowdogs er en veldig god kløv - den er konstruert etter gamle, velprøvde prinsipper, så vidt jeg kan se av bilder.

https://www.fjellsport.no/kampanjer/bursdag/northwestern-allvaersjakke-gronn.html Billigere slipper du ikke unna med i dag om du går i XS og liker grønt

Jeg har god kjennskap til Norrøna-klærne, og utfra hva du beskriver hadde jeg holdt en knapp på Falketind fremfor Trollveggen. Hovedsaklig fordi Falketind er mykere og mer behagelig i stoffet, mens Trollveggen er mer "rustning"-følelse. Liker veldig godt Norrøna, bl.a pga kjempegod garanti og kundeservice her i Norge. Men er definitivt i øvre prisleie. Har forøvrig veldig god erfaring med Norrrønas direkte-salgs merke Whiteout, med samme garantiordninger og samme kvalitetsnivå. https://www.whiteout.com Ble nysgjerrig på Patagonia-jakka du lenket til, og ser den har fått veldig god omtale på nettet på forskjellige internasjonale nettsteder. F.eks https://www.switchbacktravel.com/reviews/patagonia-torrentshell-3l og https://www.gearhacker.com/patagonia-torrentshell-3l-review/ Jeg tenker at Patagonia-jakka vil gjøre en god jobb utfra behovene dine, så her er det penger å spare fremfor dyrere klær. Men så blir det jo et spørsmål om smak og behag, utseende og følelse også.

Har enda ikke testet pellets på tur, men har gode mengder på lager hjemme til Traegeren min, men det skal prøves. Jeg har 5" Firebox som jeg så langt er veldig fornøyd med, og der er det egen plate for å justere høyde for bruk av pellets eller esbit. Kan også bruke trangia rødsprit-brenner om ønskelig. Ellers er jeg skikkelig fornøyd med den som vanlig kvistbrenner, og veldig stø på bakken. Verdt å sjekke ut, om enn kun for ideer til modifikasjon av lignende ovner for egen bruk, da han har tenkt på utrolig mange løsninger.

Synes den så høy ut å dermed noe ustabil?

Det går mot vår i Arktis også, og med det starter båtturene opp igjen Pyramiden, russisk bosetting avfolket i 1998/99 Nordensköldbreen, vanskelig å fatte størrelsesforholdet .. En av de lokale (tatt på lang lang avstand) Havhest, en av de andre lokale (tatt på mye mye kortere avstand ) Også er det jo bare noe med disse snødekte fjellsidene da ..

En tradisjonell vårtur. Vi har hatt et flott, men kaldt vær den siste tiden. Nå kom YR med spådommer om regn i mengder, men tidspunktet for værskiftet, var aldri sikkert. Nå mente YR at det vil komme dårligere vær – om noen dager. Det var på tide med en litt lengre tur enn de vanlige to-timers turene men været var samarbeidsvillig. Hvor ville det passe å gå. Det er fortsatt snø i heia. Vådlandsnuten og turen rundt Rolighetsdalen, hadde vært skikkelig fint å kunne gå. Bynuten er en mulighet. Gramstad byr på flere muligheter. Rundt Lifjellet var også en mulighet, men den turen tar «bare» to og en halv time. Jeg tenkte meg en litt lengre tur. Tidligere i år hadde jeg en runde til Resasteinen og Dalevann og oppom toppen på Dalsnuten. En tre timers tur, om ikke noe mer. En gang tok jeg turen om Holmavika og Øvre Eikenuten i stedet for opp til Dalsnuten – en virkelig tung tur. Jeg tror jeg står over å gå den turen denne gangen. Det var ikke så mange biler på Gramstad som det pleier. Det har økt med turfolk i det siste året. Muligens hadde temperaturen noe å gjøre med manglende biler. Det var ikke mange gradene over null, og trekken var kald. Jeg fikk selvsagt opp varmen på vei mot Revholen. Jeg traff ikke mange andre men ved Revholstjørn traff jeg på en kar som ville vise fram dagens fangst. En flott ørret. Fra Gramstad er det omtrent tre kilometer til Resasteinen. De siste par hundre meterne er ganske bratte. Etter å ha klatret opp denne bakken noen ganger i det siste gikk det denne gangen ganske greit – uten for mye tanke på at det er bratt. Ett stykke ovenfor Resasteinen, kom det en kar løpende forbi. Han hadde antakelig hatt god fart opp bakken, - som jeg klatret. Karen forsvant i hvert fall ganske kjapt oppover lia. Denne gangen tok jeg veien over myr og opp i skaret og til stien som kommer fra Skjørestad. Den treffer skogsveien som jeg da følger nedover mot Dalevatnet. De siste 500 meter mot vannet har jeg vanligvis gått inne skogen og ned lia mot STF stien. Denne gangen holdt jeg mer mot nord og måtte over noen myrer, som denne dagen var ganske tørre, det vil ikke være like lett å gå ned denne veien om myrene er våte. Det var ingen andre ved dammen denne dagen. Jeg kunne høre folk på vei mot Lifjellet, men jeg traff ingen andre turfolk, før jeg var et godt stykke oppover lia over Daleholen. Oppe i bakken hadde jeg valget mellom å gå direkte mot Gramstad eller ta opp til Dalsnuten. En liten kikk på klokka viste at det bare var gått nesten to en halv time. Ikke en langtur, jeg måtte opp om Dalsnuten. Jeg kunne kjenne at det nå var en stund siden jeg hadde startet dagens tur. I tillegg hadde jeg gått bakken opp fra Dale, og hadde noen høydemeter til før jeg ville nå varden på toppen. Jeg burde antakelig ha stoppet for å drikke før toppen. Da fant jeg fram saftflaske. Ganske underlig hvor mye det hjelper å drikke – og å gå nedover i stede for å klatre oppover. Jeg var forholdsvis bra i beina nedover trappen og stien mot Revholen, og resten av turen var jo enkel. Det er god vei den siste kilometeren. En flott tre-timers tur, og i greit vær, selv om det kom noen få dråper regn.

Jeg pleier si at du ikke trenger større snelle enn en som tar 160-200 meter av senetykkelsen du foretrekker til ditt fiske. Da synes jeg man får en lett og nett snelle slik jeg også foretrekker det. Til den typen fiske du skisserer så bruker jeg sjelden så tykt som 0,20 og dermed er 1000-snellen midt i blinken for meg. Med 2500 får du mer allroundsnelle som også kan brukes til noe tyngre fiske der man foretrekker snøretykkelser opp på +/- 0,25

La oss endelig håpe at Monsen ikke hadde hovedansvar for klippingen mot slutten. Man forlater vel ikke en turkompis i fjellet med skada bein og tung sekk, og ber ham sende en SMS når nede i bygda. SMS i fjellheimen!? Får håpe for Monsenes skyld, at de fulgte Mattis ned til følgebilen( den som plukka opp utstyret de letta seg for nedstrøms Saltfjellet). Rimer mest med tanke på dårlig tid og innholdsløs avslutning gjennom Børgefjell. Noen som har hørt fra Mattis forresten?!

Husk at for en kæll på 80 kg kan 60 gram salt være dødelig.

Gikk tur i dag med de nye Salomon Speedcross 5 GTX, og fikk testet de på mange forskjellige underlag, både i oppover- og nedoverbakke. Gikk samme turen i fjor med Alfa Walk king, det gikk jo greit, men spesielt på vei ned på hardt underlag var Speedcrossene overlegne med å ta vare på føtter og ankler. Runde såler som "ruller" bedre på underlaget på stien var mye bedre for mine føtter enn de mer flate og stive Walk King-sålene. Walk King-sålene gir mye hardere støt opp i beina og dermed fortere vondt under føttene enn de mer dempende sålene i Speedcross også. Med litt tyngere sekk enn jeg hadde i dag(6kg) vil det nok være mer fordel med god demping. Opp til 15kg burde nok gå greit. Det var og mye lettere å "sprette" bortover steiner for å krysse myr/bekker med Speedcross. Hadde tross alt ca en halvkilo mindre pr fot å løfte på, så alt gikk som en lek! Nedover var jeg nesten på nippet til å småjogge... det har aldri skjedd før 🤣 Så på sti med diverse underlag, skal jeg kunne klare å gå lenger med høyere tempo med Speedcross enn med fjellstøvler, uten å få så veldig vondt under føttene og heller ikke bli så sliten i beina som jeg har blitt før. Men vi får se hvordan det går, dette var jo bare første turen. Ser fram til å teste mer! For gøy ble det tatt bilde av de aller fleste underlagene jeg gikk på i dag:

1 kg på beina er kanskje 5 kg på beina ryggen, men 1 km med behagelige sko føles fort som 5 km med ubehagelige. Til ethvert bruksområde finnes det flere skotyper som fungerer, så får man gjøre de kompromissene man vil mtp. komfort, vekt, varme, vanntetthet, etc.

I denne pandemi situasjonen vi har havnet i, har belastningen på naturen økt markant. I nærområder rundt Oslo er det helt tydelig at det er nybegynere, som prøver noe nytt ved å drive friluftsliv. I Østmarka og Nordmarka hugges det ned helt friske levende trær, og gjett hva de skal bruke det til; VED! Jeg spurte ett par karer om de fikk det til å brenne, men det gjorde de ikke. Jeg nevnte at fersk ved ikke brenner, men det forstod de ikke, for " de kjøpte jo tilsvarende ved på både maxbo og plantasjen til bruk i peisen hjemme. " Det toppet seg da jeg møtte på en kar med motorsag, som sagde ned ei levende trollsk gammalfuru, hengende over ett bekkutløp, som sikkert var flere hundre år gammel. Han skulle sage, hugge og "gjøre klar ved til en tur til helga". Møtte også en kar som skulle på orrhaneleik med sin gordonsetter, jeg spurte om han ikke var redd bikkja skulle bjeffe eller skremme fuglene, men dette tok han med knusende ro fordi " en gordonsetter var jo en fuglehund". Traff også ett par som risset inn sine intinialer i ett stort tykt tre, helt inn til stammen. Det gjorde de alle steder de hadde vært i skogen. Men de fleste jeg har møtt har hatt de dyreste klesplaggene, dyreste ryggsekker og telt for å legge seg til øverst på Himalaya. Det virker som det er lett å innhente informasjon på de dyreste friluftslivtingene, men å innhente informasjon om generell friluftsliv er vanskelig. Jeg tror det er ett potensiale der ute nå, ved å starte opp en eller annen friluftslivsskole. Stakkars norsk natur og dyreliv, og stakkars oss som må se hvilke skader naturen påføres i disse tider. "Allt var bedre før"!

Holder på med en ekstrem test av jakken under våte forhold..... Jakka fungerer bra

😂 Ehhh... nei.