Vinnerliste

Okey, bilder tatt. Vil si at dette ikke er et telt å bruke dersom man forventer snødriv.. Det vil komme inn i teltet. Regn kommer ikke inn, ettersom "bathtube floor" er rimelig høyt. Bunnduken er en MSR regular 2. Liker lommen plassert på midten. Den er fin å benytte for inn og ut av teltet. (eventuell) kondens som dannes på teltduken og og renner ned, vil ikke komme innenfor "bathtube floor"

Hei. Jeg har i flere år laget tørket turmat selv og har nå beskrevet mine erfaringer på en webside til nytte for dere. Vær så god: http://lindasturmat.simplesite.com Moderator edit, ny side: https://lindasturmat.wordpress.com/ Kom gjerne med innspill i denne tråden om det er noe som mangler. Websiden er på ingen måte kommersiell og derfor håper jeg at det greit å lage litt reklame for den her.

En liten svipptur innom de sørvestlige deler av Børgefjell sommeren 2020. Av flere forskjellige grunner ble det ingen langtur rundt om i Børgefjell i 2020, men jeg fikk heldigvis tid til en liten firedagerstur i starten av august, innimellom en bursdag og en begravelse. Jeg valgte å kjøre til Smalåsen og parkere bilen der denne gangen, siden det er raskeste reisevei for meg. Planen var å gå en liten rundtur i de sørvestlige deler av Børgefjell, i områder jeg ikke hadde ferdes så mye i tidligere. Ruta gikk først opp til Jengelskardvatnet, langs sørsiden av Langvatnet og Jengelvatnet og videre ned langs Blyvatnet og Djupvantet, og deretter tilbake igjen på nordsiden av Rekarvatna og opp til Bleikarvatnet. Det var meldt pent vær en uke fremover med dagtemperaturer opp mot 20 grader, samt noen lette ettermiddagsbyger. Jeg hadde ikke noe annet mål med turen enn å rusle litt rundt de dagene jeg hadde til rådighet, ta bilder og fiske litt, og ikke ta for hardt i på dagsetappene. Nytt og spennende utstyr som skulle brukes for første gang på denne turen var et Therm-a-rest NeoAir Uberlite liggeunderlag som jeg hadde byttet til meg fra @Shun, samt en sammenrullbar 2L vannbeholder fra Cnoc. Bortsett fra det var det meste likt som på forrige tur. Jeg hadde planlagt innkjøp av proviant og finpakket sekken før jeg dro denne gangen, men jeg slengte som vanlig en ekstra pakke potetmos og litt sjokolade oppi proviantposen helt på tampen, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tok en rask brif av kart og skilt ved den lille hytta ved parkeringsplassen, og slo av en prat med tre hyggelige karer som også hadde tenkt seg innover i sørøstlig retning og være der en ukes tid. Deretter la jeg i vei oppover den bratte lia og stien inn til hyttene på Namskrokan. Dag 1 Smalåsen - Jengelskardvatnet (~13 km) Det er lett å vite hvilken vei man skal gå. Totalvekta på sekken ble 8,5 kg, hvorav 2,2 kg er proviant. Endelig tilbake i Børgefjell! Det gås mye på klopper i starten. Koronastengte hytter på Namskrokan. Hengebrua over Storelva (Smeelehjohke). Et... interessant byggverk. Jeg tar en pause ved Mattishaugen for å prøve å finne den beste ruta over myrene opp mot Jengelskardvatnet. Framme ved Jengelskardvatnet, og jeg får øye på noen Helsport-telt ute på odden. Her er det noen andre Fjellforum'ere på plass allerede! Jeg finner en fin leirplass i sørvestenden av vannet. Det blir middag og en kopp te mens jeg nyter siste rest av kveldssola. Dag 2 Jengelskardvatnet - Djupvatnet (~16 km) Det blir sol og blå himmel i dag også. Plassering av teltåpningen er perfekt. Kaffe! En av de mange sandstrendene langs Jengelskardvatnet. Flere nydelige sandstrender. Men det spørs om det ikke er litt for kaldt i vannet for at fisket blir bra. Et tresifret antall kast i Jengelskardvatnet og Jengelvatnet resulterer i null napp. Jeg gir opp for i dag. Pause ved Jengelvatnet. Det er vel Litle Kjukkelen og Gæivenåsen som skimtes i det fjerne. Det er fortsatt mange og store snøfonner rundt Jengelvatnet, men det går heldigvis greit å krysse disse. Godt med litt avkjøling i varmen. Det er slettes ikke alle snøfonner som er trygge å krysse. Djupvatnet. Tilbake til min hemmelige villmarksdal hvor jeg hadde leir to år tidligere. Her er det veldig fint altså! Det er en regnbyge på vei, og det blir kartlesing, kaffe og chiligryte i teltet utover kvelden. Dag 3 Djupvatnet - Bleikarvatnet (~10 km) Skikkelig morratryne... I dag er det overskyet og litt kjøligere, og det blir nok en rolig dag med litt fiske og generell avslapping. Først litt frokost. Noen hilsninger må sendes til de hjemme. Fram med fiskeutstyret igjen. Favorittslukene! Fiske er bra denne formiddagen. Jeg tar tre fine ørreter i løpet av ti minutter. Får akkurat plass i gryta! Tidlig på ettermiddagen har skyene trukket unna og sola og den varme sommerbrisen er tilbake. Sko tørker raskt i dette været. Nå på dag 3 er rutinene for optimal pakking av sekk på plass. Posering foran kameraet før dagens marsj. Jeg prøver desperat å holden inn magan, men det går ikke. Jaja. Jeg kommer vel tilbake igjen enda en gang. Rast ved en av de 37 bekkene som skal krysses nord for Vestre Rekarvatnet. Dette er favorittdrikken på varme sommerdager. Et skikkelig velsmakende sukkerkick. På vei opp liene sør for Jengelfjellet. Fortsatt på vei opp liene sør for Jengelfjellet. Utsikt utover Risbekkdalen. Antagelig er det Karivatnan som skimtes i det fjerne. Som alltid er det mye brattere enn det ser ut til på bildet! Framme ved Bleikarvatnet. Det blir en liten siesta i teltet - som ses på den lille haugen på andre siden av vannet - før det blir en par timers fiskeøkt igjen. Det blir bare med et par napp og to små ørreter som slippes uti igjen. Det er fint å være her ved Bleikarvatn nå. Men utover kvelden våkner myggen for alvor, og lufta er full av mygg fra bakken og et par meter opp! Det er ikke annet å gjøre enn å søke tilflukt i teltet. Heldigvis kan solnedgangen nytes fra innsiden av teltet også! Dag 4 Bleikarvatnet - Smalåsen (~12 km) Jeg prøvde ikke å fiske inne i den grunne vika her kvelden før, kanskje det står ørret der? Jeg fikk plutselig et ekstra ledd på teleskopstanga da sluken satte seg fast i en stein på bunnen i den grunne vika. Jeg kjente at jeg hadde kontakt med bunnen og løftet stanga forsiktig men bestemt slik jeg pleier for å få sluken til å gå over, men stanga knakk med et høyt smell! Makan.. På tur nedover mot Bleikarlia. Kan det være sørlige deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark som skimtes i nordvest? Der kan elva Namsen skimtes nede i dalen. Fantastisk flott natur her altså. Med enorme kampesteiner spredt utover, bekker omkranset av fjellbjørk, og eldgamle furutrær. Tilbake ved Storelva. Her kunne man godt spandert på seg en ekstra rad eller to med plank. Noe forteller meg at jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. E6 og Nordlandsporten kan skimtes på andre siden av Smalvatnet. Og der var jeg tilbake ved parkeringsplassen ved Smalvatnet. Det var nærmest fullt da jeg kom, men nå er det bare to biler igjen. Fellesferien er over. Da var nok en fantastisk Børgefjelltur over. Neste på programmet nå er en dobbel hamburger med bacon på bensinstasjonen i Namsskogan!

Kjørte en liten test på koketid på de brennerne jeg har. Brukte 0,8 liter vann. (Reactoren tar ikke 1 liter) Brukte gass fra MSR. Gassboksen ble lagt i 20 grader vann i 10 minutter mellom hver test. Testet følgende brennere: MSR Reactor MSR Pocket Rocket DLX MSR Pocket Rocket II

Ser ut som strømlinjeforming av hele produktlinjen. Ut med entusiast-modellene og mer markedsorientert fokus mot de brede masser?

Det går som regel godt. En vårtur til Vårlivarden har stått på vårprogrammet de siste årene. En sjekk i arkivet viser at vi – ofte er Bestyrerinnen med, går i begynnelsen av april. Nå er vi i begynnelsen av mai. På høy tid, med andre ord. Nå var vi på denne turen i starten av mars, og trodde den gan at våren ville bli tidlig. Siden har det vært kaldt, selv om det har vært lite nedbør og mye sol. Nå er våren kommet med grønne marker, blader på trærne og småfugler som kvitrer. Det er et lite problem med turen til Vårlivarden. Det er ikke mer enn omtrent 3 kilometer til toppen fra Øvre Hetland. Egentlig ikke langt nok til å være med i turprogrammet. Det er mange høydemeter. Det er en stor utfordring med turen til Vårlivarden – i hvert fall for meg. Det er bratt, eller brattere. For meg betyr det at jeg går – klatrer – oppover med høy puls og mye svette, selv om jeg tar det ganske rolig. Nå er det mulig å utvide turen fra Øvre Hetland, ved å ta over Lundekvam og Myrland. Fra der er det to mulige veier til toppen. Rett opp, eller opp til stien fra Øvre Hetland. Jeg hadde ikke bestemt meg for hva jeg ville gjøre da jeg kom til parkeringsplassen ved Øvre Hetland. En bil utenom min, viste at det ikke var veldig mange andre på tur mot Vårlivarden denne dagen. Jeg valgte å følge skiltet som viste vei mot Lundekvam og Myrland. En omvei på et par kilometer, omtrent. Hvilken bakke jeg ville gå opp til toppen fra Myrland, fikk jeg velge når jeg kom dit. Stien mot Lundekvam er delvis gammel kjerrevei, men går over noen våte partier. Denne dagen var det tørt. Det var bare å spasere over myrsøkkene. Jeg er alltid litt overrasket over hvor mye «oppover» det går. Det tar litt tid å komme det korte stykket til Lundekvam og videre til Myrland. På parkeringsplassen der, var det tre biler. Fortsatt lite folk på tur, og jeg har ikke truffet noen. Her måtte jeg ta et valg. Skulle jeg gå rett opp eller ta mot den vanlige stien. Rett opp er – rett opp. Mye stigning på kort avstand. Så pass «luftig» at jeg, minst et par ganger, har sagt til meg selv at «her skal jeg ikke opp flere ganger». På tross av det, valgte jeg å ta oppover den bratte stien. Det gikk ganske greit – et godt stykke oppover. Til jeg omtrent satt meg fast, uten å få foten så langt opp at jeg fikk feste. Nedover så «umulig» ut. Jeg ser som regel «svart» på det meste, og denne gangen var ikke noe unntak. Selvsagt kom jeg meg ned den ene meteren og selvsagt var det helt greit å gå rundt. Jeg kom til toppen med bare litt høyere puls enn vanlig. Det var ingen andre på toppen, og først et godt stykke nedover traff jeg på folk. Jeg kom meg også greit ned. Det er bra at det er tørt, det blir lite skitt på buksebaken da. Yr hadde vent ganske bra vær, hva da med de dråpene som kom ovenfra? Heldigvis ikke mange, og det ble igjen bra vær da jeg sto ved bilen. Selv om turen ikke er mer enn 7-8 kilometer, men med noen saftige høydemeter, så hadde jeg brukt over to timer. En flott tur, men nå må det være siste gang opp den bratte bakken?

Olympus TG-6?

God kommentar! Men ikke så halv gæli med halvløs mage på tur, om man ikke må vente til man kommer hjem Sliter av og til med en hard en, så hard at jeg må bruke glidemiddel for å få den ut. Ikke så kjekt med hard mage på tur

Joda, er relativt kjent med hvordan det er rundt hardangerfjorden siden eg er vokst opp et sted på folgefonnshalvøya. Mye fin utsikt i området der også. 👍☺️

Gikk Rosskrepfjorden rundt i fjor august. Fin tur og du får sett det meste av heia. Brukte 3 dager. Parkerte ovenfor Øyuvsbu ved Suleskarvegen. Gikk løypa Svartenut - Bossbu - Såvasshytta - Taumevatn - Håheller og tilbake til bilen. Klokket nesten inn 90 km på gps fra start til mål. Fra start til Svartenut til Bossbu var det veldig fin sti og lettgått. Fra Bossbu til Såvasshytta er det høyfjellsterreng og veldig kupert. Var vanskelig å finne stien til tider, men ikke noe problem å orientere seg på kartet. Fin sti fra Såvasshytta til Taumevatnet i typisk Sirdals terreng. Fra Taumevatn til Håheller er stien veldig fin i starten, men midtdelen er typisk sauetråkk. Om du har kjørt over Suleskarvegen og sett på terrenget på nordsiden og hatt ønske om ta en tur. Her har du løypa! Sov i telt så kan ikke uttale meg om DNT hyttene.

Jeg hadde eksakt samme "presspunkt" på høyre ankel. Jeg tror en kombinasjon av at jeg har gått de inn samt blitt mer rutinert på "bretten" og hvor stramt jeg skal knytte ved hver malje har fjernet dette problemet helt. For øvrig et lite kosmetisk irritasjonspunkt med min venstre sko når det gjelder denne "bretten". Den er ikke like symmetrisk som høyre sko og bretten må tvinges mer frem for å få det slik jeg vil ha det. jeg merker uansett ikke noe til dette på foten, så det er som sagt bare kosmetisk 😁

Folk bruker Stranda Skinke til pasta også. Kan også brukes som tilbehør til suppe, på flatbrød. Men usikker på hvor lenge det kan ligge i varmen.

Fant den (og kjøpte) til 1028,- på https://www.whiteaway.no/kjokkenutstyr/matlaging/vakuumpakker/product/food-sealer-season-pro/?utm_source=prisjakt.no&utm_medium=cpc

Kjøpte en bergans helium 55 l på xxl til 1000 nok. Det så får vi se om det blir starten på et lettere turliv. Tore

Luftig er det kanskje ikke så mange steder, men utsikten ned til Hardangerfjorden og -broen er ganske spektakulær. Og det er heftig å våkne ved brefallet ned mot Rembesdalsvannet.

Denne varmet på en sur regnfull vårdag. Det frister med en tur på Hardangerividda i sommer. Flotte bilder!

Nyheter fra barents. https://www.mn24.no/tronderbladet/2021/05/06/Solgte-Helsport-nå-lanserer-de-et-nytt-telt-eventyr-23916847.ece

De hadde 4 stk igjenn i går når jeg bestilte..

Gammel kefir vil nok fjerne lukten av høns ganske umiddelbart....

https://www.komplett.no/product/1102332/hjem-fritid/kjoekkenapparater/vakuumforseglere/obh-nordica-vaccum-sealer-season-pro?feature=freightwidget&channable=00804269640031313032333332b1&utm_source=prisjakt&utm_medium=listing&utm_campaign=White_goods_&_Home_Consumer_Appliances&utm_content=Small_Kitchen_App.&utm_term=in_stock For oss som tørker bær, frukt, sopp, kjøtt, grønnsaker og stadig har noe fisk, kjøtt, hjerter osv som skal oppbevares så er dette nesten den mest benyttede duppeditt jeg har på kjøkkenet. Nuh også til en hyggelig pris i kampanjeperioden...

Hvis jeg skal driste meg til en forklaring, så tror jeg kanskje @ketilringble varm på beina av å ta av seg jakka fordi denne operasjonen medførte at han måtte bevege seg en god del. Det er en av triksene jeg bruker når jeg småfryser (på kanten til å fryse), bevege litt på kroppen. Det hjelper mye. Gni kroppen med henda hjelper også.

Jeg har jo mottatt dette teltet: https://zpacks.com/products/free-duo-freestanding-tent Dersom det blir ok vær i helga skal jeg sette det opp for å se hvor høye glippene blir på sidene. Det vil ikke komme regn inn i teltet, men vindfult kan det bli. Det er i alle fall en drøm å sette opp i stua

Det høres ut som om du slipper snøret for tidlig i utkastet. Da får man typisk en høy bue, med en sluk som daler ned ganske fort. Slipper du for seint, vil sluken skyte ned i vannet noen meter foran deg. Jeg pleier å si til barna at de skal peke dit de vil sluken skal gå. Altså med den fingeren som holder snøret. Det kan hjelpe på timingen.

Har to sånne Falketind-jakker, og er veldig godt fornøyd. Lett, fin passform og veldig god bevegelighet. Liker godt at ermene er litt lange, slik at resten av jakka ikke beveger seg når du løfter ermene. Har også Falketind gore-tex bukse jeg er godt fornøyd med. Tenker at slitestyrken er akkurat så god som man kan regne med når det gjelder tykkelsen på stoffet. Ønsker man ei mer solid jakke kan det være verdt å sjekke ut den andre merkevaren til Norrøna, nemlig Whiteout. De har ei gore-tex Pro jakke som er lang og svært solid, og grunnet direktesalgsmodellen så er prisen også svært gunstig sammenliknet med Norrøna-merkevaren. (Har denne også, og er veldig godt fornøyd) Så vidt jeg forstår så er White-out klærne konstruert av de samme folkene og laget på de samme fabrikkene som de øvrige Norrøna-klærne. Du får også 5 års garanti gjennom Norrøna-serviceapparatet. https://www.whiteout.com/products/the-outdoor-shell-jacket-mens/?color=2295

Spiser ikke fisk, (og har vel spist det maks 5 ganger siste 20-25 år tipper jeg)