Vinnerliste

Hei. Jeg har i flere år laget tørket turmat selv og har nå beskrevet mine erfaringer på en webside til nytte for dere. Vær så god: http://lindasturmat.simplesite.com Moderator edit, ny side: https://lindasturmat.wordpress.com/ Kom gjerne med innspill i denne tråden om det er noe som mangler. Websiden er på ingen måte kommersiell og derfor håper jeg at det greit å lage litt reklame for den her.

Dere kan klage så mye dere vil om hva folk må følge av regler, det vil uansett alltid være folk som ikke bryr seg. Å støtte opp om å fjerne allemannsretten på grunn av at noen ikke rydder opp etter seg er helt feil vei å gå syns jeg.

Man skal uansett være veldig skeptisk til å ønske en begrensning i noe, da å reversere dette i ettertid vil være nærmest umulig i praksis. Friheter fjernet gies ikke frivillig tilbake.

Man kan drømme om Norge på langs og Canada på tvers, men i noen perioder av livet må man bare akseptere at noen timer ved bålet i marka bak huset er det man får. Denne fredagskvelden trosser jeg dørstokkmila etter at avkommet har sovnet, og sykler et stykke opp i bakkene mot markaområdene vi har bak huset. Godværet og den første våryrheten har meldt sin ankomst. Jeg har tenkt meg opp til den faste bålplassen min, som ligger høyt opp og fint til for solnedgangen. Jeg parkerer sykkelen og smetter på trugene, og legger i vei inn i skogen. Det er et kappløp mellom meg og de siste solstrålene. Jeg kjenner fort at jeg rett og slett ikke orker hele turen opp til plassen min i dag. Jeg er helt kake. Jeg finner i stedet en nokså fin kolle med litt utsyn, langt nok bort fra vei og sti til at jeg føler meg helt alene. Ikke det at det kommer folk innover her i kveld uansett, men allikevel. Jeg finner nok brukbar ved til bålet, fyrer opp, finner godstillingen på reinskinnet akkurat i tid til å få med meg solnedgangen. Jeg ser at bålet blir bra. Alle vet at det er forskjell på et godt og et dårlig bål. For en gangs skyld går røyken rett vekk fra meg. Det er fredag, så jeg unner meg en øl. Roen kommer sigende, med tyngde. Det er alt for lenge siden sist. I det skumringen tar over for dagslyset begynner en kattugle å tute et stykke lenger inn i marka, men ikke lenger unna enn at det føles nært. Kattuglas spøkelsesaktige lyd minner meg om ulvehyl. Ulveuglas spill gjør at jeg et øyeblikk føler meg hensatt til dypere ødemarker. Håmmårbekken nede i dalen under meg høres unektelig ut som Thelon river. Her hvor jeg sitter har ingen sittet før, det er jeg sikker på. Denne marka står akkurat nå ingenting tilbake for Nordvestterritoriene. Jeg sender noen snapper til noen jeg vet setter pris på slike snapper, og tar noen bilder, før jeg legger vekk telefonen og suger inn øyeblikket til det fulle. Når ølen er tom blir det et par brødskiver med ost på bålet. Ulven og Thelon bråker ufortrødent videre. Jeg legger meg tilbake på reinskinnet og kikker opp på den kveldsblå himmelen og de karakteristiske pistrete grantoppene man finner her øst for Store Slavesjø. I det mørket begynner å få fullstendig overtaket, og den siste veden er brent opp, slutter ugla å tute, og jeg pakker sammen og trasker ned igjen. Mens jeg triller ned bakkene på sykkelen, tenker jeg hvor heldig vi er som har marka så nært. Den er ikke urørt og utilgjengelig, men den er stor nok og vakker nok på sin måte. Jeg håper det blir mulighet for flere slike kvelder. Og drømmen om Norge på langs og Canada på tvers kommer nok til å leve videre.

Flott vær og flott tur. Det hele startet som vanlig med en tur til Gramstad. Broderen ville være med, og han var nokså klar for en runde fra Gramstad. Det var en stund siden han hadde gått der oppe. Turen til Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten har etter hvert blitt delvis utvidet med Dalsnuten i tillegg. Etter å ha funnet en litt enklere vei opp til Mattisrudlå, har denne blitt med i rundturen, og da med tre topper – Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. I forrige uke hadde Bestyrerinnen og jeg tatt denne turen, men utvidet med Dalsnuten, noe som gjorde det hele et par kilometer lengre, og med noen høydemeter ekstra. Det hadde vært en flott langtur. Broderen ville forsøke på samme opplegget, men var litt i tvil om han virkelig kunne klare en så pass lang tur med mye opp og ned. Selvsagt kunne han det. Vi startet i hvert fall med plan om å gå Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Så fikk vi se – sånn etter hvert. Det gikk greit de første bakkene oppover mot Bjørndalsfjellet. Litt over Bjørndalsmyra tok vi ned og innover myra. Stien er ganske grei å finn på nordsiden – et stykke. Innerst i myra går «stien» rundt og over på andre siden og opp den slake skråningen og videre mot skaret under Mattisrudlå. Jeg håper – for min egen del – at ikke mange finner ut av denne litt lettvinte veien opp til Mattisrudlå. Skulle mange finne veien innover Bjørndalsmyra, vil det fort bli gjennomtråkk og nesen umulig å komme fram. Jeg håper denne stien blir en hemmelighet en stund til. Noen år kanskje? Vi kom opp til Mattisrudlå i god form, med puls og pust noenlunde under kontroll. Det er ikke like lett om turen går opp bakken fra Paradisskaret. Det er noen bakker opp, og litt mindre ned, mellom Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet. Det tok likevel ikke lang tid før vi sto på toppen. Helt alene, ingen andre, på en nydelig dag med omtrent ikke vind. Bakkene nedover mot veien går greit, men det springer ungdom forbi. Stor fart, bratte, steinete bakker er ingen god kombinasjon – for gamle bein. Vi var ikke i tvil om at turen skulle gå over Fjogstadnuten. Det var helt greit. Nå tok vi bakken uten å få pulsen høyt opp, og kunne fortsette direkte mot Revholen og Kvitemyr. Her måtte vi bestemme oss for om dagens tur også skulle omfatte Dalsnuten. Selvsagt skulle den det. Vi satte kursen rett mot stien opp til toppen. Nå tar vi likevel den enkleste veien mot toppen ved å krysse over til sørsiden oppe over trappene. Det blir en litt lengre tur, men mye greiere å komme opp. Vi var ikke alene på toppen av Dalsnuten. Av en eller annen grunn velger jeg å gå samme vei nedover – over marka og til trappene på nordsiden. Det er i hvert fall bedre vei fra bunn av bakken og til Gramstad. Det ble en flott tur i godt vær. Vi brukte nesten 3 timer, og broderen målte turen til 9 kilometer. Vi var begge godt fornøyd med dagens tur da vi sto på parkeringsplassen ved Gramstad.

Laksefiskere er trolig den del av befolkningen som vet mest om desinfisering av utstyr...

Bruk ditt lokale bibliotek. De kan bestille den fra andre bibliotek i Norge om de ikke har den selv.

Når jeg sitter ved bålet i skogene heromkring og drømmer om fjerne steder tenker jeg at for veldig mange mennesker er akkurat dette stedet og bålet jeg sitter ved en like fjern drøm som mine drømmer.

Jeg tror nok det er samme køya. Alle Hennessy-køyene er asymetriske. Dette med XXL osv. er noe de har startet med de senere år for å vise hvor stor køya er. ZIP betyr at køya har glidelås på siden i myggnettet for å komme inn i køya (classic-køyene har en helt annen løsning der man går inn fra enden av køya og der det ikke er mulig å åpne myggnettet). Den eneste køya Safari kan forveksles med er Jungle Safari som har to lag i bunnen. Safari har ett lag i bunnen. Jeg tror du har fått ei meget bra køye. Selv har jeg Explorer Delux ZIP som nå visstnok heter Explorer Deluxe ZIP XXL, og sikkert også Explorer Deluxe Asymetric ZIP også. Jeg skulle gjerne hatt Safari i stedet siden denne er større (men jeg ligger fint i Explorer også)

Tid litt utenomsnakk? ok: Morakniv Experience 2021 www.youtube.com/watch?v=_wljpt4rzCY

Jeg har 2 favorittforflyttningsmetoder med Ally. 1. Åre på tvers mellom ryggen og sekken og allyen hvilt på denne: 2. Trekking over land så lenge underlaget er sånn tålelig: Kan forøvrig også sees fra ca 2:17 i filmsnutten over....

Takk for forslag. Da har jeg litt å studere på. Får håpe du kommer deg igang med NPL-prosjektet ditt igjen @Lars Erik Moen, ikke dårlig med to turer på tre år!

Støtter denne. I Akers er det dog en herlig miks av erfarne fiskere og folk som knapt vet hvilken ende av stanga de skal holde i. Sistnevte gruppe fisker neppe i andre laksevassdrag, nei.

Nope, men han padler i Oslomarka og der er det kreps. Dessuten vil jeg ikke ha gyro i den lokale lakseelva mi, Akerselva 😃

Jeg vil tro en Ally 16,5 dekker det maksimale behovet. Det er utrolig hvor mye man får plass til i den kanoen. Vi har i alle fall hatt mann, kvinne, 2 barn pluss mye bagasje i en slik. Det springende punktet er kanskje mobiliteten alene. Det går greit nok å padle alene, særlig om du flytter deg litt fram og setter hunden og bagasje foran. Trilling på vei går også fint alene. Men skal du bære, kan det fort bli strevsomt. Noen hundre meter her og der går greit (du høres jo ut som en solid fyr), men over lengre strekninger er det nok packraft som gjelder.

Stor Ally - 16,5 og oppover (allroundutgavene er bredere og mer lasteskip enn flattvannsvariantene.) Så gjerne 18. Vi har på et par turer klemt ekstremt mye folk og bagasje i 16,5 f.eks og det går helt fint om folk er kanovant og det ikke er store innsjøer og vind. I sistnevnte situasjoner er det greit med litt større marginer. For vannkryssing osv har vi sammenligningsvis vært 3 voksne med hver sin storsekk. F.eks stablet vi det du ser av folk og sekker her (fra ca 5:49) i Allyen og padlet oss innover fjellet: Ellers har vi også noen andre runder med mye bagasje i 16,5`en: 2 mann, 4 storsekker og en lavvoovn 2 mann 2 storsekker og 2 irsksettere Så kommer det en del an på hvor vant både hunder og folk er i flytende farkoster. Mer 16,5-propaganda herfra:

I følge 2015 katalogen til Helsport så er T-lim er oppgitt som følger: Innerposen -21 C Ytterposen +10 C (for sommer bruk alene som det også står i beskrivelsen) Begge posene i kombinasjon som også oppgitt på siden du lenket: T-comf -19 T-lim -31 T-ext -57 Se side 61 og side 88 i 2015 katalogen her: https://issuu.com/helsport/docs/no_kat_helsport_160415__1_ Så ikke den temperaturen du skrev at den gikk ned til. Minus 40 som du oppgir, er vel fra den perioden Helsport opererte med en egen temperaturstandard på soveposene sine, før de gikk over til den europeiske standarden EN 13537 fra sesongen 2012. Forklaring av temperaturgrensene som i realiteten vil være avhengig av person, dagsform osv: https://www.helsport.com/no/om-vare-produkter/soveposer/temperaturmerking/ Og etterhvert som posens slites og skitens til i bruk vil isolasjonsevnen gå ned.

Anbefaler Rab Neutrino 400 som sommerpose. Comfort 2,5 C. Lett og komfortabel. EDIT: Litt smal i passformen, så kanskje dårlig tips.

Nei, dette er positivt feil (ulovlig). Man kan ikke påberope seg allemannsretten hvis man derigjennom etterlater seg søppel og avføring som er skjemmende, skadelig eller til ulempe for miljø, eier, brukere og andre. §11 i friluftsloven lyder:

Valle har en stor stjerne hos mange og faglig mye turmessig uten tvil. Journalist, er han dog ikke i mine øyne. Her har han MYE å lære, som kan gi podcastene hans langt mer verdi og tyngde...

...og det beste er at man mange steder kan legge til land og kjøpe seg en is 🍦(eller andre gode ting 🍻).

Bomma og bomma. Det er jo temmelig individuelt hva den enkelte liker og ikke liker 😄 Utestemmer er bra den også, men Uteliv faller bedre i min smak. Det blir ikke skivebom om noen andre mener noe annet. Men uansett tror jeg det er verdt å følge noen episoder i Uteliv før du eventuelt velger den bort. Formen er en ting, men Randulf Valle har også et veldig bredt register av temaer han tar opp. Episoden som @GrundeL nevner, den om Gry Folge fant jeg kjempeinteressant, aller mest fordi den gir et lite gløtt inn i et menneske som gjør utrolig mye rart på turfronten uten at jeg har hørt et knyst om henne før. Det finnes mange sånne rundt om kring.

På tur med folk fra Klepp Frivilligsentral Det var en god gjeng fra Klepp Frivilligsentral som gjorde seg klar til fjerde og siste del av forberedelsene til «Strandvandring 2021». Et tiltak fra flere kommuner ved Friviligsentralene for å få folk ut på tur. Tiltaket er ment som et tilbud til de som ikke så ofte har på tursko, og som muligens synes det er vanskelig å finne fram på egen hånd. Her kan Frivilligsentralen hjelpe. Klepp Frivilligsentral skal ha ansvaret for den delen av «Strandvandring 2021» som går i Klepp. Etter 3 tidligere turer så gjenstår nå bare den siste biten. Fra Orre til kommunegrensen ved Refsnes. Det varen blid og opplagt gjeng som kom sammen på parkeringsplassen ved Friluftshuset på Orre. Her hadde forrige tur endt ut, og vi hadde besluttet å starte der vi avsluttet. Sist vi gikk, hadde vi kuling i ryggen, men sol. Denne gangen hadde vi en bris i mot, men fortsatt sol. Det var kaldt på morgenen, men ble varmere utover dagen. Heldigvis var det tørt i bakken. Vi gikk på innsiden av sanddynene mot Orreelva. Samme vei som sist bare i motsatt retning. Denne gang uten sand i øynene. Det er omtrent to kilometer fra Friluftshuser til brua over elva. Vi følte vel at hele turen ville bli ganske lang, lengre enn det vi hadde «planlagt», om denne delen blir med i «Strandvandring 2021». Det bær være mulig å få til parkering ved brua. Fra brua går det gardsvei vestover mot stranden. Det siste stykket over et jorde og over en kanal – på gangsteiner. Helt greit å finne fram. Over kanalen og et stykke mot stranden skilte gjengen lag. Noen av oss fulgte en tydelig sti sørover mot Krosstangen, men andre valgte å gå ut på stranden å følge denne mot sør. Fra Krosstangen forbi Gjerdestangen og til Haugatangen går det traktorvei, og det er steinstrand, bare avbrutt av plasser for båtopptrekk. Spillene stå forsatt som rustne påler, og viste at det var mange år siden det var brukt båt her fra. Vi måtte også over noen strekk med utmark, men gjerdeklyverene viste hvor vi skulle. Det er uansett ikke mulig å ta feil av veien, med nordsjøen bare et steinkast vekke. I nordre enden av Skeievika har noen satt opp gjerde, og der fant vi ly for vinden. For oss var dette en passe plass for kaffekoppen. Og en liten prat – selvsagt. Fra Skeievika til Skeiestranda er ikke mange meter, og stien ute på den gamle flystripa er flat. Det gikk fort bort til kanten av Refsnesstranden – og kommunegrensen. Det er meningen at Klepp Frivilligsentrals del av «Strandvandring 2021» skal ende ut her, men vi hadde bilene i andre enden av Refsnesstranden. Vi hadde derfor en kilometer å gå før vi nådde bilene. En kjekk tur, gjennom et spennende terreng, med nordsjøen som nabo. Vi hadde brukt omtrent 3 1/2 time og gått omtrent ni kilometer. En tur i godt vær med flott følge.

Det er litt uvirkelig å lese denne tråden og oppdage hvor mange av dette forumets deltagere som ønsker å gjøre slutt på allemannsretten. For ikke så mange år siden ble det diskutert her, fordi ett politisk parti i Norge foreslo det, om ikke allemannsretten burde være grunnlovsfestet . Ting snur seg fort. Litt bæsj , og dermed er hylekoret i gang. Jeg tenker nok at Treskovene, Løvenskjoldene og alle de andre med store utmarkseiendommer ler, litt overrasket, mens de topper opp glasset sitt med Proseco og tenker : " er det mulig ? Kan vi virkelig få lov til oppleve vi også , det som lordene i England og Skottland har hatt som ett selvfølgelig privilegium, å kunne sette opp " No trespassing " skilter på Hardangervidda og alle de andre plassene de ønsker å holde bermen vekke fra ?" Selvfølgelig , hvis ett flertall i Norge ønsker dette, så får de viljen sin. Det som er uvirkelig , og ikke til å fatte , er at noe som nordmenn har tatt som en selvfølgelighet og har vært stolte av , skulle bli ønsket vekk av de samme nordmennene . Jeg er glad jeg har rukket å bli gammel...

Funket fint med to skjeer tørrmelk. Smakte veldig godt Tok i tørrmelka (helmelkspulver) på slutten, og rørte ut. Sender ved et par stemningsbilder i fra leiren..

Vi kjøpte det i en Rema 1000 butikk (mener jeg det var) på veien. Vi spurte to stykker som jobbet der, og begge sa at de ikke hadde det. Så fant vi det i hylla

Kanskje selge båten