Vinnerliste

Jeg har hatt Unna i mange år, og jeg er kjempefornøyd med teltet. Jeg skjønner ikke hvorfor "ketilring" mener det er knotete å sette opp i vind, da jeg mener det er ett av de aller enkleste teltene å sette opp uansett vind eller ikke. Det er to stenger man trer inn i hver sin kanal, og vips er teltet oppslått, og så er det bare å plassere teltet der man vil ha det. Er det mye vind slenger jeg gjerne sekken inni mens jeg setter ned plugger og barduner. Det tar sjelden mer enn 2-3 minutter. Som solotelt synes jeg at Unna er ganske luksus, med mye plass i teltet, og når været er fint har jeg gjerne teltåpningen helt oppe og kan da ligge i soveposen og kose meg med utsikten. Når været er dårlig er det fint å vite at teltet holder selv om vinden er kraftig.

Vel, host, dette er ikke noe man snakker for høyt om, men den absolutt viktigste vurderingen i overgangen fra støvler til sko er at det plutselig er mulig å velge andre farger enn svart og brunt. Legg til et par eller to fargeglade gamasjer her og du er grundig utmeldt av Det Gode Selskap https://dirtygirlgaiters.com/my-empire-of-dirt/meltdown.html

Fikk innvilga noen timer husmorferie i helga for å feire nørkontakt-karantene-slutt. Ut av døra 17.30 lørdag, hjemme igjen 09.30 søndag - noen hellige timers opphold i naturens nervesanatorium avd. Sildevika.

Jeg har vært gjest hos Randulf Valle i podcasten Uteliv, den er en time og 28 minutt. Den ligger her blant annet - Link til podcasten. Bakgrunn for dette var Artikkelen om hvorfor jeg startet med lettpakking.

Det var før, ikke nå lenger. https://forskning.no/bakterier-dna-menneskekroppen/stor-bakterieflora-i-urin/845196

Det er generelt dårlige vilkår for bakterievekst i snø, og spesielt dårlige vilkår for patogene bakterier. Så lenge snøen er ren ville jeg ikke bekymret meg for å drikke smeltet snø.

Wow - nå er forventningene virkelig skrudd i taket her. Gleder meg til hente dem i morgen. Blir tursko i stuen hele uken 😎

Hvis man først eier et Keron bruker man det gjerne på turer sommerstid også når vekt ikke har så mye å si, som ved deling av vekta på tur med flere, kanoturer, bilturer, etc. Mitt Keron 3 (ikke GT) er fast telt på tur med andre. God plass til to personer, knall ventilasjon om det er varmt (og da er myggnetting i ventil fordel), og delt på 2 blir det 2 kg hver. Helt grei vekt per person.

Den ser perfekt ut dersom du skal steke eksakt ett egg !

Tenkte å sette i gang en tråd der forumets medlemmar kan legge ut bilder av hunden(e) sine i friluftsøyemed. Vedlagt: grønlandshunden Harry, med en velfortjent pust i bakken etter ei økt med kløven under en tolvdagers tur på prins Karls forland (svalbard) sommeren 2015.

Nå har ikke jeg Unna, men et par kuppeltelt fra en annen populær teltprodusent. Jeg trer alle stengene i kanalene først og setter de deretter i stangkoppene. Det gjør oppsettet mye smidigere.

1 kg på beina er kanskje 5 kg på beina ryggen, men 1 km med behagelige sko føles fort som 5 km med ubehagelige. Til ethvert bruksområde finnes det flere skotyper som fungerer, så får man gjøre de kompromissene man vil mtp. komfort, vekt, varme, vanntetthet, etc.

Gul snø er uappetittlig — men neppe helseskadelig, i hvert fall ikke i de små mengdene det er snakk om her. Urin er i utgangspunktet sterilt. I gamledager (godt utpå 1800-tallet) smakte legene på urinen for å finne ut om det var noe feil. 😄 Joda, jeg holder meg godt unna gul snø.

For å eksemplifisere meg selv litt: Jeg har et par orienteringssko for terreng som veier 288 gram pr sko. Fjellstøvlene jeg pleier å bruke veier 1057 gram pr sko. Forskjellen blir totalt 1538 gram. 5 ganger 1538 blir 7960 gram, eller nesten 8 kg. Når jeg går med en ryggsekk på 20 kg på ryggen og fjellsko er det altså noen som mener at jeg vil gå like lett med terrengskoene med en ryggsekk på 28 kg. Det kan jeg avise som rent vas. Kanskje på ei tredemølle (jeg tviler), men i fjellet? Nei.

Unna er faktisk litt knotete å sette opp, spesielt i litt vind. Da er det lettere med et tunneltelt. Men når det først er satt opp er det ganske vindstabilt da.

Jeg har drukket mye vann fra smelta snø, men aldri rensa det. Til matlaging, te, kakao osv brukes det som det er, som kald tørstedrikke hender det at det får en smakstilsetning (iste-pulver for eksempel) fordi jeg er litt pysete på smaken.

Som regel kan du finne vann, som du (avhengig av hvor du er) kan enten drikke direkte, eller koke/filtrere. Smelte snø er helt ok, jeg ville aldri ha funnet på å bære med meg 8 liter vann. Ha med en te-sil eller noe for å fjerne smuss som er i den smelta snøen er kjekt.

Satt på spissen får du for 4000 kr xtra, en duk som har dårligere slitestyrke (12 versus 18 kg) og ett telt som veier 100+ gram mer, forøvrig er oppbygging og funksjoner ganske like. I våre valg ligger som oftest en logikk på at det dyreste er best, men om du ikke hadde visst prisen, men kun sjekket funksjoner, så er teltene stort sett like + eventuelle preferanser du har for bestemte detaljer. Begge kommer fra anerkjente produsenter av kvalitetsvarer og har god service. Hva de velger som prising har mye med telt porteføljen/branding i segmentene de markedsfører, og i dette tilfelle ligger begge kun hakket under xtrem variantene hhv red og pro segment, som innebærer tøffe duker og kvaliteter for helårstelt til skog og fjell. Jeg har selv både Helsport og Hilleberg telt, men det er alltid type tur som bestemmer hvilket telt jeg tar med og ikke hvem som er produsenten. Jeg har ett Reinsfjell SL 2 (3 sesongers), som benyttes f.eks når vi er 2 personer på gå og kajakk turer hvor selvstående og små/lette teltpakker er fint. Funksjonelt er det helt topp, men det vil jeg tro Allak også er. Ingen av disse har spesielt store fortelt og de er mest for "bagasjebruk" da veggene er skrå. Tenker du dårlig vær og separat "oppholdsrom" så er nok tunnel telt eller lignende med "camp" fortelt mye bedre.

Her: https://www.aliexpress.com/item/4000907494166.html

Nå har ikke jeg førstehånds fra Trollheimen sør, men det har kommet bra med snø både øst og vestenfor i april. Langtidsvarsel viser kalde netter, så jeg regner med den kan bli liggende.

Undertegnede vei opp mot Digerronden, sommeren 1994 - ulastelig antrukket joggesko 😁

Har testet litt ang dette i det siste selv, og konklusjonen min er at jeg går både raskere og lenger med lette sko. Har gått 1,1-1,2 mils turer flere ganger siste 4 ukene, og det går utrolig mye lettere med joggesko som veier 300gr enn Alfa Walk King som veier ca 860gr stk i strl 44. Ikke fikk jeg vondt under beina heller med lette sko med god demping. Så fremover nå blir det å teste terrengløpesko på stier osv, og så bruker jeg Alfa Walk King der man skal ferdes ute i terreng, for der får skoa og anklene fort juling, så der satser jeg ikke på lave sko. Evt blir begge deler med, og ser an terrenget. Eller gå til leir med Alfa-skoa og bruker de lette skoa rundt leir og dags-/fisketurer ut fra leir. Mange muligheter med to par..

Ikke kjent i området, men anbefaler å ta en kikk på http://www.senorge.no/ - sorter etter snødybde https://www.instagram.com/explore/tags/trollheimen/ - se på nyeste https://www.tt.no/webkamera/ Ikke lenge til mai og med mindre det blir kjempe varmt så ser det ut som det vil være en del snø der fortsatt.

Hillebergteltet er enklere å sette opp på grunn av utvendige stenger. Og jeg vil tro at det også fører til mindre slitasje på teltduken (eller i alle fall stangkanalene). Har sl utgaven av reinsfjellet og synes det er et veldig bra telt, men har også et hilleberg soulo og innser fordelen med at stengene er utvendig.

Det var veldig gøy å høre på denne podkasten, den lå akkurat midt i min gate. Det er nok fortsatt mange som ikke er klar over at det finnes et alternativ til 30 kg sekk på overnattingstur. Men det tok langt tid før det gikk opp for meg at det var ZPacks du mente da du snakket om "settpakk". Bruker Duplex selv store deler av året, og deler din oppfatning om at dette er solide saker.

Er vel nok av plass ute i naturen til å greie å gi andre passerende en 4-5m avstand som jeg syntes er mer enn forsvarlig nok

Det er litt uvirkelig å lese denne tråden og oppdage hvor mange av dette forumets deltagere som ønsker å gjøre slutt på allemannsretten. For ikke så mange år siden ble det diskutert her, fordi ett politisk parti i Norge foreslo det, om ikke allemannsretten burde være grunnlovsfestet . Ting snur seg fort. Litt bæsj , og dermed er hylekoret i gang. Jeg tenker nok at Treskovene, Løvenskjoldene og alle de andre med store utmarkseiendommer ler, litt overrasket, mens de topper opp glasset sitt med Proseco og tenker : " er det mulig ? Kan vi virkelig få lov til oppleve vi også , det som lordene i England og Skottland har hatt som ett selvfølgelig privilegium, å kunne sette opp " No trespassing " skilter på Hardangervidda og alle de andre plassene de ønsker å holde bermen vekke fra ?" Selvfølgelig , hvis ett flertall i Norge ønsker dette, så får de viljen sin. Det som er uvirkelig , og ikke til å fatte , er at noe som nordmenn har tatt som en selvfølgelighet og har vært stolte av , skulle bli ønsket vekk av de samme nordmennene . Jeg er glad jeg har rukket å bli gammel...

Med Klepp Frivilligsentral på tur. Vi var klar for tredje del av turen «Strandvandring 2021», eller rettere forberedelsene til denne. Sammen med et knippe andre har bestyrerinnen, med meg på slep, ordnes det slik at vi skal «gå opp» ruta som skal følges senere på året. Tredje del skal gå fra Reve havn til Friluftshuset på Orre. Ikke mer en litt over 5 kilometer, og mesteparten på flate stranden. Nå lurte vi oss til et par – tre ekstra kilometer ved å gå helt ut mot Orre-elva før vi snudde nesen tilbake mot Friluftshuset og bilene. Som vanlig krever det litt organisering for at alle skal stille på samme plass og med transport fra og til eventuelle biler. Heldigvis er det enkelt å holde kontakten og få gitt beskjeder via vår egen gruppe på «Fjesboka» - «Strandvandring 2021» . Vi avtale å møtes på Reve i halv ellevetiden. Alle hadde antakelig kikket på værmeldingen, eller i det minste ut vinduet. For ute blåste det stikker og strå. YR mente vi ville få vind opp mot stiv til sterk kuling, eller 16-17 m/sek. Heldigvis ville vi, for det meste, ha vinden bakfra, eller i det minste fra siden. Og vinden merket vi godt da vi steg ut av bilene på Reve havn. Sjøen gikk hvit langt til havs, og saltråket sto innover. Selv om det var noen ganske få varmegrader, ble det kaldt i vinden. For egen del hadde jeg utstyrt meg med vinterklær, og det var sånn akkurat passe. Det tok ikke lang tid før vi kom i gang sørover. Det første stykket tror jeg de fleste så fram til å bli varme i trøya. Stykket mellom Reve havn og Revtangen er flatt, nesten ikke høydeforskjell i det hele tatt. Bare helt ute på Revtangen gikk vi opp i dynene. 1 meter høyere eller så. Denne dagen var ikke sanden helt samarbeidsvillig. Ofte er det omtrent som å gå på vei ute på sandstranden. Denne gang sank vi litt ned i sanden, og det er en del tyngre enn om det er hardt underlag. Det gikk greit sørover, godt hjulpet av vinden. Vi blåste bokstavlig talt sørover mot Orre. Det var likevel tid for prat. Både om ruta vi fulgte og om andre rute, stier og fjell. Hel gjengen var mye på tur og hadde mye å fortelle. Denne turen var ikke spesiell – bortsett fra vinden. Turistforeningen hadde mye nyttig informasjon i årboka som omhandlet strendene på Jæren. Den informasjonen kan være grei å ha med på turen. Vi holdt oss helt i sjøkanten, selv om det ville vært mulig å gå på innsiden. Siden vinden kom bakfra var den ingen hindring – før vi snudde ved Orre-elva. Da fikk vi vinden i mot, og sandråket i ansiktet. Selv med briller fikk jeg sand i øynene. Det var ikke noe stort problem, men for de med linser, var det nok skikkelig ubehagelig. Vi hadde kun hatt en liten stopp ved Revtangen. Det passet godt å ta en kopp kaffe og en drøs i le av Friluftshuset. En kjekk og flott tur i bra vær, - men det blåste....

Jeg tipper de aller fleste vi svare "god ankelstøtte og stive såler". Jeg personlig klarer ingen av delene. Samtlige av mine sko er barfotsko (bred fotboks, "zerodrop", helt mye og tynn såle). Av vekt har jeg gått med inntil ca 40 % av kroppsvekt. Så jeg kommer aldri til å gå en fjelltur med tradisjonelle tursko igjen, men for andre vil tradisjonelle fjellsko være det de liker best.

Jeg og 1 hund gikk alene de første ti dagene, før samboer og enda en hund tok følge med oss de neste fem. Jeg gikk: fra Finse til Lågaros via Fagerheim, så til Hein, deretter Kjeldebu via Rauhelleren og Dyranut. Deretter gikk vi sammen: fra Kjeldebu til Fagerheim, deretter Hein og Lågaros, Deretter Tuva og avsluttet på Ustaoset. Vi hadde noen dager med fint vær, noen dager med drittvær. Det var vanskelig uten stålkant på skareføre, men ingen hjernerystelse. Jeg hadde med konjakk. Jeg vil understreke at "turlivet" mitt startet for to år siden, og at jeg er forholdsvis nybegynner. Dette er den lengste turen jeg noensinne har vært på. Jeg skriver denne teksten med håp om å få innspill om forbedringer til utstyrsvalg - fyr løs med tips og triks. Nok om det. Over til det som virkelig betyr noe - utstyret. Ikke følelsene rundt turen. Ingen pulk er for stor Et par uker før turstart, fikk jeg tak i en Fjellpulken Xplorer 168 for 6000,- inklusive drag og en dårlig hundekløv. Skikkelig røverkjøp. Tidligere på tur har jeg brukt en gammel barnepulk, og slengt et par duffelbagger oppi for oppbevaring. Det har fungert helt greit, men den var vanskelig å pakke uten at den ble for høy. Spesielt når turen nærmer seg 1 ukes varighet. Livet ble ekstremt mye enklere med en større pulk og et skikkelig lastesystem. EKSTREMT. Utrolig deilig å faktisk kunne legge alt det tyngste, hundefór, bensin og mat, i midten av pulken, kunne ha lettere ting som telt og soveposer foran, og primus og matpakker tilgjenglig fra en bakluke. Det som derimot overasket meg mest med denne pulken, var hvor mye bedre glid jeg fikk med gummibelegg fremfor stålbelegg, som jeg hadde på barnepulken. Det var vesentlig mindre strevsomt å trekke en 168cm lang pulk, med over 2-3 uker verdt av matrasjoner for 2 personer og 2 hunder på gummibelegg, enn en mye lettere og mindre pulk med stålbelegg. Selv i dyp snø (så dypt man får det på vidda) med langfell, var det ikke et problem at den ble for tung eller stor. Tvert imot - den eneste gangen pulken veltet, var under en traversering med veldig mye snø og veldig skrått underlag. Pulken sklir riktignok litt sidelengs når man traverser på skareføre, slikt det ofte er på vidda. Men det hjelper å ha god fart - spesielt hjelper det med en hund. Langfelle er luksusfelle Når uværet virkelig står på - det blåste opp mot 20/ms den verste dagen, med nedbør - da er det kjedelig å ha bakglatte ski. Når ting blir vanskelig, tror jeg på å gjøre så mye som mulig forutsigbart - og det gjør jeg ved å eksempelvis trekke på langfellene istedet for kortfeller. Å gå fiskebein i meterdyp snø er ikke kult med pulk. Det slipper du fullstendig dersom du har med deg langfell. Kunne sikkert hatt med truger, men jeg bare fikser ikke truger. Langfell for the win. Valg av turkompis På tidligere turer har jeg hatt med en gjeterhund. Han er vanvittig sterk, og trakk i fjor pulken aleine fra skihytta på Røros og til Tolga, over fjellet. Men han har ekstremt mye pels, og ekstremt dårlig pels - det blir mye snøballer, og den blir fort fuktig. Han skjønner heller ikke at det lønner seg å velge en liggeplass i le for vinden - han bryr seg mer om å ligge nærme teltet, selv om han nær sagt kveldes av halsbåndet sitt fordi det strekkes. Egner seg greit for kortere turer, men ikke lange turer om vinteren i telt. Første halvdelen av denne turen, hadde jeg kun med familiens nye tilskudd - en 16-17mnd gammel alaska husky på 20kg. Hun er av den mellompelsa sorten - ser ut som en tynn Siberian med dårlig pels, men har til tross for sitt spinkle utseende ekstremt gode poter, og jobber sinnsykt bra når hun jobber, og legger seg til å sove hvis det går over 2 minutter med venting. Fantastisk. Hun trekker vesentlig bedre enn gjeterhunden når jeg snørekjører med henne foran og pulken bak, men hun har ikke guts nok (ennå) til å trekke pulken aleine. Ikke tar hun kommandoer like bra heller. Men hun er en drøm å stelle med på tur. Av utstyr brukte jeg potesokker på henne i under 10km i løpet av en dag, da føret var som verst, ellers var ikke dette nødvendig. Så lenge hun får nok mat og vann, trenger hun ikke mer enn et varmedekken for å kunne ligge ut i snøen. Når jeg er aleine på tur, synes jeg det er veldig hyggelig å ha en hund i teltet for selskap, men det er godt å vite at dersom man skulle havne uti det, eller at teltet blir fullt, er det bare til å sette på henne et dekken, og tjore henne fast i noe som ikke flytter på seg, for så at hun graver seg ned og steller resten sjøl. Jeg har det absolutt ikke for vane å slippe hunder løs i fjellet på skitur, da er jo hele poenget med (trekk)hunden borte. Men det er en velkommen bonus at hun ikke stikker av, dersom jeg må slippe henne løs i et "nødstilfelle" - eksempelvis hvis jeg tryner, eller hvis det er for bratt for meg å ploge med jaktskiene mine (uten stålkant) ned en skråning, på skareføre, med en hund som akselerer foran... Ja, takk. Jaktlysten er der, men det er ikke vært et problem til nå. Det blir heller ikke så mange diskusjoner om veivalg når turkameraten er en hund. Å være alene på tur med hund gir turen en annen dimensjon - det gir en slags ro å stadig være opptatt av om noen har det bra, samtidig som at du ser at de har det bra. Man har selskap, selv man ikke får auditivt svar når man snakker til de. Man forholder seg til noen andre, og de forholder seg til deg. Det er det veldig mye selskap i. Primus til forargelse I fjor kjøpte jeg min første bensinbrenner. En Optimus Nova. Tidligere i år, 1 uke på loffen i Langusa og Synnfjellet, følte jeg at jeg endelig kom over frustrasjonen med å måtte forvarme. Det er verken vanskelig eller skummelt når man blir vant til det. Det positive med denne brenneren, er at den knapt trenger forvarming. Den har også grønne detaljer, som tar seg bra ut på bilder. Ellers er den vel stort sett som alle andre brennere, med noen detaljforskjeller som kanskje virker uvesentlige på papiret. Men i praksis- det er veldig knotete å koble slangen til pumpeflaska. Selv om sporene sitter der de skal, får jeg ikke til å skru den fast uten å ta av vottene, og selv da er det vanskelig. Men så er jeg en fyr som er nærmest religiøs med å ikke ta av meg vottene, spesielt ikke i vind. Dette er så irriterende, at jeg tror ikke jeg orker den lenger. På toppen av det hele, klarte jeg å rote bort vindskjermen min på denne turen. Vi kom selvfølgelig i mål ved å grave ut en levegg, og bruke snøspader som vindeskjerm, men det er frusterende å ikke ha 360 graders skjerming når vinden stadig snur - slik den tydeligvis gjør på vidda. Jeg har sett diverse løsninger for å bruke vindskjermen til Trangia på en Nova - med adapter, og noen som har skjært til. Det vet jeg ikke om jeg gidder. Den bajonettløsningen på slangen er så irriterende at jeg vurderer å kjøpe en annen, og ha Novaen som reservebrenner på langtur. Noe annet jeg virkelig ikke forstår, er patentet på pumpa. Hvorfor er det ingen låsemekanisme slik at pumpehåndtaket holder seg inne i flaska under transport? Det eneste alternativ er jo å skru ut pumpehåndtaket under transport? Eller å teipe den fast i flaska (se bilde). Jeg håper det er jeg som ikke har skjønt noe, og at det ikke er meningen at det skal være slik. Om det blir Booster eller XGK, eller kanskje noe annet, får vi se. Det kokes stort sett bare vann på vintertur uansett, ved siden av å fyre i teltet, så det blir nok greiest med en arbeidshest. At den bråker er egentlig bare en fordel synes jeg, når man står i vinden og styrer med andre ting, og snøen bare står og smelter omtrent av seg selv. Slik slipper du å lure på om du må pumpe eller ikke. Hvilket bringer meg inn på et annet punkt: Stor snøsmeltekjele er sexy Det finnes mye "smart" på markedet i forhold til turkjøkken. Varmevekslere som lover deg 25% raskere koking og gudene vet. Erfaringsmessig synes jeg kjeler med varmeveksler koker raskere opp enn de uten. Men noe som har spart meg for noe som jeg synes er veldig styrete, har vært å bare kjøpe en 3.5L kjele fra Trangia, og bruke den til smelting. Det er så deilig å bare kunne fylle kjøle en kjele med snø, og la den stå og smelte, uten å måtte tenke på å etterfylle snø stadig vekk. Fyll den med snø, og om litt har du 1L. At det første du gjør når du setter opp camp er å denge ut primusen, fange masse snø, og bare la brenneren gå uten å stelle med den, er selvfølgelig en kombinasjon av gode rutiner og riktig utstyr. Men du verden så deilig det er når man finner en løsning som bare fungerer, og som er så enkel. At dette ikke er mer snakket om, forbauser meg. Kanskje "stor kjele" ikke høres like sexy ut som "varmeveksler". Turkoppen og dens bruksområder i arktiske strøk Madamen lager ekstremt mye kondens i teltet. Uvisst årsak. Noen kvinner her inne med en forklaring? Uansett, blir det veldig mye snø og frost i taket på morgenen. Etter å ha hørt et podcastintervju av Randulf Valle med Børge Ousland, prøvde jeg ut noe. Koke opp, eller i det minste varme enn kopp vann, og og bruke koppen med dampene vann til å skrape snø av taket i teltet. Dampen gjør at snøen blir kram, og lettere samler seg i koppen. Funker overraskende bra. Steinbuene på Hardangervidda Det blåste veldig noen dager, derfor valgte vi å overnatte på noen steinbuer. Jeg har ikke ligget i MSR Access med dunpose, og primus uten vindskjerm, to uker i strekk. Verdt å nevne. Oppstalling av hunder Dette var det jeg lurte mest på hvordan skulle gå. Løsningen for to hunder på vidda, ble en oppstallingswire for 3 hunder, to snøspader, og 2 karabinkroker fra Clas Ohlson. Ofte er det hull i disse snøspadene, og hvis du trer et lite tau gjennom 2 karabinkroker, kan du feste den ene enden av wiren i tauet. Du greier neppe å feste wiren rett til spaden. Fester du tauet rett i spaden, uten krokene i mellom, risikerer du at spaden gnisser i stykker tauet. Fest så den andre enden av wiren til pulken - min pulk har kroker på siden, slik at den kan stå sidelengs. Bruk så den andre snøspaden til å sikre at pulken dras nærmere spaden. Det er viktig at wiren står stramt, og at snøen er fast, samt at hundene er festet til wiren med halsbånd, ikke med sele. Slik kommer de seg ikke løs. Vi valgte oppstallingswire for 3 hunder, ettersom vi hadde 1 tispe med løpetid og 1 sprengkåt hannhund, som vi ikke ønsker valper på. Med litt avstand, får de ikke kastet seg inn i hevnløst begjær i løpet av natten. Jeg kan godt lage en tegning hvis noen er interessert. Men jeg regner med at jeg er oversnittet hundeinteressert i forhold til resten av brukerne her inne. Så over til ting som ikke fungerte så bra... Viktigheten av stormmatte på teltet Teltet jeg har, er et MSR Access 2. Fint vintertelt når det ikke er drittvær, og det ikke blåser. Fint er en underdrivelse - for alt annet enn fokksnø, er det helt fantastisk. Det er lett, det tar liten plass, det er sinnsykt enkelt å sette opp, det tåler overraskende mye vind. I romjula hadde jeg det oppe i 22 m/s uten annet problem enn fokksnø. Og det kan jo bli et problem, på vidda. Madamen hadde over en halvmeter snø i sin vestibyle. Heldigvis hadde jeg ikke like mye, og kunne grave frem skoa mine, før jeg gravde frem alt hun hadde lagt i ytterteltet. Vi må virkelig se etter noe annet... Access 2 er også litt for lite dersom vi skulle bli 2 personer værfast over flere dager i teltet. Blåser det veldig, tør jeg heller ikke alltid å fyre primus i det - det kommer for nære duken. Mye av grunnen til at vi kjøpte dette teltet, var vekt, høyden under taket, og at det hadde 2 vestibyler. Den eldste hunden vår takler dårlig å ligge i vind og nedbør, så da måtte han ha en egen. Men med stor pulk, er det ingen vits å spare vekt lenger. I hvert fall ikke på telt. Hvis noen har noen tips, tar jeg gjerne imot det. Hvordan funker kuppeltelt ala Bergans Wiglo i 20 m/s? Blir det for høyt? Finnes det tunneltelt fra Helsport man ikke får klaustrofobi i? Jeg har et 3-mannstelt fra helsport, og det er trangt selv for to, og jeg blir veldig stiv i rygg og nakke av å sitte i det. Det er kjedelig å MÅTTE ligge i telt.. Jeg tenker også at det er greit med litt størrelse på teltet dersom man blir værfast i noen dager. Et stort fortelt gjør også oppbevaring av utstyr mye enklere. Et firemannstelt er kanskje ikke så dumt, for to, i tilfelle uvær? Soveposen Jeg har en Rab Alpine Pro 800 Firecracker, komfort -10 til -19 står det på fjellsport. Da jeg lå på Synnfjell i fjor, frøs jeg ikke selv i -24 og vindstyrke på 7-8 m/s. Jeg lå i nettingulla til Devold, to lag ullsokker, ullvanter, og balaclava. Anorakk, innervotter, etc. lå til tørk på innsida. I år har jeg vært småfrysen i selv -7. Ikke kjempekald, men jeg har våknet litt på natta, og vært kald, og det har tatt meg 30-60min å sovne igjen. Jeg tror den fysiske formen min var vesentlig bedre i fjor enn i år, som selvfølgelig har påvirket kuldetoleransen. Men jeg tror også jeg har vært "dum" og ikke brukt lakenpose når jeg har tørket ting som f.eks innervotter, som kan ha hatt en del hudfett og andre ting på seg, som har forringet kvaliteten på dunet... Men at dun ikke funker om vinteren? Jeg har brukt fiberpose 1 sesong, resten har vært dun. Har ikke hatt noe problemer med fukt. Ja, dunet har blitt fuktig på morgenen, på utsida, men den har tørka etter et par timer på kvelden. Og det oppleves vesentlig mindre klamt enn fiberposer. Selv etter 2 ukers bruk Produktanbefalinger Alaska Husky Bare kjøp deg en slik en. Du kommer ikke til å angre. Svær kjele til snøsmelting Funker også bra som "beskyttelse" rundt resten av turkjøkkenet ditt Fjällreven Anorakk No. 4 ...eller generelt "vindtett" syntetisk/bomullmiks fremfor Gore-Tex. Jævlig dyr, men stilig, og med smarte muligheter for lufting, tørker fort, forholdsvis vindtett. Fenix 6 Pro Luksusprodukt. Ladet denne 1 gang i løpet av 2 uker. Powerbank Andersson 20.000 (https://www.netonnet.no/art/telefon-gps/mobiltilbehor/mobillader/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/) Hurtiglader, stor kapasitet. Varte meg 10 dager. Jeg har riktignok spart på strømmen, uten å være helt ekstrem. Snøbørste Kan være en oppvaskbørste til 10kr. Fin for å børste snø og frost av støvler og telt. 60L "Big Lake" pakkpose fra Sea to Summit Fleksibel selv i kalde temperaturer, robust, og plass til masse greier. Bedre med en halvfull svær enn, enn en stappfull liten en. Styr unna Spot X Av 20 sendte meldinger, kom ingen frem. Snakk om falsk trygghet. Telt uten stormmatter *Alle temperaturer oppgitt, er basert på faktiske målinger i felt *Alle vindstyrker oppgitt, er basert på hva som var meldt den dagen på yr.no

Da er vi tilbake i god behold. Jeg tok med to ekstra soveposer (Helsport Glitterheim spring og Haglöfs Lim 100) + en tykk dunparkas (mountain hardwear phantom) som ekstra isolasjon. I tillegg kjørte vi selvsagt med varmeflasker i fotenden. Det fungerte utmerket. Første natta var ganske kald, vil tippe rundt 5-6 minusgrader, ingen frøys om natta, selv om de var blitt ganske kalde før de kom seg i posen. Pga. litt tekniske problemer i pakkefasen, endte vi opp med å bruke ett Norrøna Skarstind istf. Helsport Lofoten 4 camp, og selv om det ikke var planen, var det kanskje en fordel. Det begrensede gulvarealet gjorde at vi lå veldig tett, og det ble overlapp mellom posene vi la over oss, slik at det ikke kom inn kald luft noen plass. Alt i alt en meget vellykket debut på vintertelting med barn

Vi har tilbragt mye tid inne på land den siste tiden. Selve Børgefjell er som vanlig ikke så lett tilgjengelig, og det er jo en dags marsj å komme inn til et fiskevann der inne. For oss er ikke fiske hovedmålet, vi fisker mye ellers, men å komme oss på tur og lufte teltet litt som en avveksling. Det er egentlig mye styr å pakke for vintertur med 2 barn, og det tar like mye tid om man skal være ute 2 dager som 7 dager. Det er bare maten som er forskjellen stort sett. Vi har fundert på alternativer, men finner ut at vi skal klare å gå ruten Simskardet, Simskardvatnet - Måsskardvatnet, Biseggskardet og ned igjen. Så det er planen når vi legger av gårde tirsdag morgen. Vi holder god fart og er snart ved sommerparkeringen der det er drikkepause. Vi har 2 pulker som er ganske lette, og en 8 åring på pinneski og rødswix og en 10 åring på Åsnes Mountain Jr (og senere kortfeller). Ho med rød-swix holder best fart, med egen sekk og dukke i sekken. Biseggen og Kvigtinden i bakgrunnen. Vi kommer til Golverskardelva - hytta til Statsskog ligger overfor her.. Det er virkelig flott natur her inne og furuene er et flott skue. Noe å titte på når man tråkker oppover i varmen. Vi finner en teltplass en km etter hytta. Vi innser at pulkene blir for tunge for oss, for å klare runden som planlagt. Vi tenker heller å telte her og ta en dagstur inn til Simskardvatnet dagen etter. Vedlagte kart viser omtrent hvor vi gikk. Simskardvatnet er for øvrig fisketomt i henhold til Lars Monsen sin bok fra Børgefjell, men han om det... Vi tar kveld i teltet veldig tidlig og når solen begynner å varme i teltet dagen etter er det godt å få i gang primusen og kaffen. Det er frost om natta, men ikke mange minusgrader. Vi pakker en pulk med termoser og sitteunderlag og legger avgårde med mål om å se Simskardvatnet, der jeg har vært mange ganger før. Gutten med sine Åsnes Junior har en stor fordel oppover her med sine kortfeller, så vi må vente på ho med rød swix, men ingen klager! Solen steker veldig, så snøen blir stadig mykere. Etter litt mer slit er vi oppe ved Simskardvatnet - hele 920 meter står vi på, og det er med en viss stolthet jenta kaster skiene. Det er et flott skue der oppe, og vi bruker lang tid på lunsj her oppe. Full vinter enda her oppe. Det er nesten naturstridig å stå her i april og savne shorts og T skjorte. Solen er hard og vi drar på buff og luer for å skjerme solbrillene. Etter en lang pause oppå her satte vi kursen nedover igjen. Nå venter en spennende nedkjøring, og spesielt for henne med 1 meter lange ski er dette en ny utfordring. Vi holder godt driv nedover og skiferdighetene er på topp. Eller forholdene er veldig gode. Selv med pinneski går det i god fart. Neste dag renner vi ned til bilen - ca 7-8 km. Føret er skarpt på morningen etter frostnatta, men det går bra Jenta tar pulkem et godt stykke. Denne pulken er lett å trekke, i motsetning til den andre. Ved nasjonalparkgrensen er det en lang furustokk som ungene bruker å disse på, så de vil absolutt ha en pause her. Rett etter denne pausen treffer vi slekt som er på tur med 2 hunder som drar jenta med pulken på slep helt til bilen. En minneverdig og artig påsketur.

Min følgesvenn Gjøa, snart 3 år. Her i fri dressur ikke langt unna Pyttbua i Tafjordfjella. Kjøpte henne for 1 år siden hos hundekjører som ikke kunne ha henne siden hun var småspist. Har klart å få henne til å bli en matglad sofahund og vil allerede ha flere!

Trådstarter er tydeligvis grønlandshund-fan. Her er flokken min.

Ulven vår, en Irsk Ulvehund. Klumsete skapning, men snill og tålmodig med unga.

Våre to grønlandshunder.

Odin 10 mnd - Alaskan Husky

Et bilde av Ulva, den vakre turvenninna mi:) Her fra en tur til Senja i forrige uke. Hun er en slaska malamute på 2,5 år.

Her er et bilde fra første telttur med valpen. En Østsibirsk laika som jeg hentet i februar Ser frem til mange friluft og jakt opplevelser med denne tassen

Fra tida jeg drev med reinrasa grønlandshund. Grønlandshunden er en fantastisk trekkhund om man skal ha med seg mye i sleden og en fantastisk sosial hunderase.

Her er Grimm, en Boxer på 4 år

OK, altså på Veståsen ved Dyna, Myking siden. Jeg ferdes mest på norsiden av Hallingdalen: Lyadalen, Hengsen. Var på telttur ved Versjøen forleden over mot Hemsedal. Også med de 2 huskyer.

Min malamute Ulva, flott turvenn som alltid er glad og lykkelig for å komme seg på tur:)

Min beste turkamerat <3 Utrolig enkel hund å ha med seg på tur. Hun har jobbet godt i alle år på tur. Nå er hun gammel og ikke helt i form lenger, så hun nyter nå å være med på tur kun for kosens skyld, men slitsomt nok det

Her er min lille linselus/turvenn/treningskompis/wannabe fuglehund. En Lapsk vallhund på 2,5 år Så er det lillebror. Han fikk bare bli ett år gammel. En nysgjerrig bølle med masse potensiale. Vi savner han veldig. Så er det dem begge. Det er mye tenner når lapske leker

Her er turkompisen min, en Eurasier på 2 år.

Min første(og til nå eneste) hund/turvenn/kalv/vedløpsponni Tesla. Dessverre døde han alt for ung et år siden. Han var stort sett med på alt og alltid en fryd å ha han med på tur!

Noen bilder av min turkompis, Chikai. en shiba gutt, 6 år.

Mine søte små...