Vinnerliste

Femundsmarka i dag. Fra Synnervika til Lorthølbua. Pill råtten snø og nummeret før det er overvann på Femunden om denne varmen fortsetter. Heldigvis fant vi et hundesledespor å følge og slapp å stampe oss gjennom den råtne snøen.

Da har jeg hatt en 3 dagers test-tur fra Dyranut og ca. halvveis ned mot Stigstuv. Var meldt rimelig dårlig vær med 20 i kastene og regn så jeg tok ikke sjansen på langtur. Overnattet på samme plassen dag 2 som viste seg å være lurt. Her er noen erfaringer jeg gjorde meg: 1. Skiskoene jeg har er for små for ekstra tykke sokker og suger til seg vann. Tilbake på Dyranut var det rene svømmebassenget nedi der og hadde mista følelsen i lilletærna. Typen jeg har er Alpina BC Travers som i følge XXL skal ha vanntett overdel og nærmest fremstår som vanntette. Det.er.de.ikke. 2. Arctic bedding (Fra Fjellpulken) er utrolig kjekt, men den også suger til seg vann. Når jeg kom hjem og åpnet den var soveposen våt og det var vanndam i bunnen. Bra for meg at jeg lå rolig dag 2. 3. Bedding på toppen gjør pulken sårbar for velt. Noe jeg merket etter noen hundre meter da jeg syntes det var litt i overkant tung å dra... 4. Rødvoks fungerer ikke hvis det regner. Kort-fellene måtte på til slutt. Antar at klister også kunne funka. 5. Snøpluggene fra Helsport og Thansen er jææææ skarpe. Når jeg skulle dra opp den ene pluggen ble paracorden som jeg hadde festet i det ene hullet skåret over. Her må det pusses... 6. Jeg fikk låne et par Seal Skinz vanntette handsker før turen. Forsåvidt fine, men blir de fuktige inni er de nærmest umulig å tørke. 7. Glad i kuppelteltet mitt, men jeg savner opphengsmuligheter i forteltene så jeg kunne tørket klær der. Alt i alt var det største problemet vann.. Med tanke på at planen er påske neste år frykter jeg å møte på tilsvarende forhold med regn og vind. Kan hende beddingen må forkastes..

Tusen takk for alle svar! Etter mye tenking og vurdering, endte vi opp med å kjøpe Fjellpulken Transporter 155. Et utslagsgivende moment var at vi uansett ønsket å bruke arctic bedding, og da er ikke bredden på pulken dominerende lenger. Vi fikk testet den på en kort tur på Hardangervidda, og det fungerte glimrende. Nå er problemet bare at det kommer til å bli hardt å gå vanlige fotturer uten all luksusen en kan ta med seg i en pulk

Da er vi tilbake i god behold. Jeg tok med to ekstra soveposer (Helsport Glitterheim spring og Haglöfs Lim 100) + en tykk dunparkas (mountain hardwear phantom) som ekstra isolasjon. I tillegg kjørte vi selvsagt med varmeflasker i fotenden. Det fungerte utmerket. Første natta var ganske kald, vil tippe rundt 5-6 minusgrader, ingen frøys om natta, selv om de var blitt ganske kalde før de kom seg i posen. Pga. litt tekniske problemer i pakkefasen, endte vi opp med å bruke ett Norrøna Skarstind istf. Helsport Lofoten 4 camp, og selv om det ikke var planen, var det kanskje en fordel. Det begrensede gulvarealet gjorde at vi lå veldig tett, og det ble overlapp mellom posene vi la over oss, slik at det ikke kom inn kald luft noen plass. Alt i alt en meget vellykket debut på vintertelting med barn

(Nok en mimre-tråd, bær over med meg. Deler av turrapporten vil gi mer mening om man har lest om Hardangervidda-turen fra året før) Ny vinter, nye turmuligheter for Helan og Halvan (jeg er da altså den korte, brede). Denne vinteren er det PPU-studiet med fagdidaktikk og Vygotskys proksimale utviklingssone jeg rømmer fra. Vi har fem dager til rådighet, og pakker utstyret i de samme følgesvennene som sist. Underveis på kjøreturen fra Bø til Setesdalen sitrer det i kroppen. Setesdalsheiene er ukjent terreng vinterstid for oss begge. Får vi se villrein i år og? Hvordan blir været og føret? Klarer jeg å snik-styre ruta unna den oppdemma Rosskreppfjorden, eller vinner Solan? Denne diskusjonen har vi foreløpig ikke gått for langt inn i under turplanlegginga. Bilen parkeres ved Berg (like sør for Valle) og vi tar fatt på motbakkene. Sjøl om jeg ikke kommer rett fra en to ukers pub-til-pub-vandring denne gangen kjennes høydemetrene godt i beina. Været er heldigvis strålende, og turens første lunsj nytes i sola. Vi fortsetter oppover og passerer Stavskarhytta i subbetempo. Leiren settes opp så fort vi har kommet opp på høgda og det flater litt ut. Rein (pun intended) varmeluksus for føttene! Neste morgen, sol igjen! Vi treffer på nederlendere og tyskere på vei ut fra Bossbu. Her ser det fint ut, hit vil jeg på besøk en annen gang. Skituppene vendes sørover, over Kolsvatnet, ut ved sørenden og rundt Midtfjellsristin (ga følelsen av å vandre på verdens tak) til hytta Svartenut. Leiren etableres opp mot lia østafor hytta. Morgen dag 3 er en sånn perfekt en, hvor alt bare er helt nydelig. Skyfri himmel og vindstille, soveposene kan henge ute over pulkdragene og tørke i sola, frokostblandinga smaker ekstra godt. Ane tar et bilde av Selik og meg inne i teltet på doturen sin, og lykkes ganske godt i å forevige vår eufori. Etterpå er det min tur til å tømme blæra. Det er noen fjerne, uforklarlige lyder fra oppi lia bak oss, som jeg har stussa på fra inni teltet. Mens jeg sitter der på huk med stillongsen nedafor knærne ser jeg noe som beveger seg på åskanten mot horisonten. Det der er så visst ikke steiner – det er villrein! Mange! «Ane!» utbryter jeg lavt i retning teltet. «Lia bak oss er full av villrein!» Hun tror jeg tuller, hun var jo akkurat ute sjøl uten å se noe. Jeg må zoome inn på bildet på kameraet for å få henne overbevist. Mange av dyra ligger i ro, andre rusler rolig rundt. De har nok tilbragt natta her, som våre naboer. En perfekt morgen blir bare enda bedre! Vi prøver å bryte leir uten for mye lyd for ikke å skremme opp reinen, her er det vi som er på besøk, og de er sårbare. De observerer oss, men viser ingen tegn til å reagere noe særlig – antakelig fordi de ikke kan kjenne noen lukt. Ferden vår fortsetter sørvestover og vi passerer etter hvert en ny flokk på vår venstre side. En scooter har kjørt før oss og stikka ruta videre, så noen store orienteringsutfordringer vil det ikke bli denne turen. Ved Skrubbenuten går det ikke lenger å utsette diskusjonen om mulig krysning av Rosskreppfjorden, vi må ta et valg – gå rett sør over bukta Kverevatn, eller følge kanten av vandet på østsida. Vinterløypa er stikka over vannet, og jeg legger min indre Ludvig til side. Vi rusler over, og det går helt fint, selvfølgelig. Vi krysser et annet skispor som ikke kan være så mange dagene gamle. Jeg veit at ei venninne og kjæresten ofte er på tur her oppe, og ganske riktig – når jeg snakker med henne etter hjemkomst bekrefter hun at de var her i dette området to dager før oss. Det kan ha vært deres spor! Oppover mot Vardsvasseggene kan vi se tilbake på sporene våre fra mesteparten av dagens etappe, en storslagen utsikt. Mot sør aner vi konturene av et værskifte; disig luft med ispartikler og skyer. Vi slår leir ved et lite vann i Smogedalen, og GPSen viser at vi har truffet ganske akkurat på Suleskard-vegen. Godt det ikke er noen overhengende fare for bobilturister akkurat nå. Dag fire våkner vi til det fryktede væromslaget, det blåser friskt og med snødrev i lufta. Vi velger å følge den stikka løypa sørover til Øyuvsbu, sjøl om det blir en liten omstikker. Ved Øyuvsbu blir vi ikke frista til å ta lunsjen ved «Koseplassen», skiltet virker nokså malplassert akkurat nå. Oppover i lia mot vegen igjen går et lite snøskred til venstre for oss, på trygg avstand. Fra nå av følger vinterruta Suleskardvegen hele veien ned til Fardalen. Det blir en hustrig etappe med stedvis i overkant bratte sider ovenfor eller nedenfor oss for min indre Ludvig. Heldigvis er det også muntre situasjoner underveis, som da vi diskuterte om vi faktisk kunne kjenne fe-rista under snøen. Ved Myklestøyl settes teltet opp for siste gang for turen, og Ane graver den siste arbeidsgropa i ytterteltet. Siste dag byr på samme typen vær, men vi har jo etter hvert kommet oss ganske langt nedover og er sånn sett mer beskytta for været. Nedfarten fra Fardalen, der vinterløypa slutter, og ned til Nomeland i Setesdalen, er en interessant opplevelse. Forsøk på å ta seg fram uti skogen parallelt med veien gis opp, vi prøver lykken med ei ski på veien og ei litt oppi brøytekanten for bremsing av farten. Bilistene vi møter ser ut som de lar seg underholde av seansen. Nede ved Nomeland kommer veien vår ut ved en barnehage hvor ungene er ute og leker. Vi er visst et spennende syn, og får mange spørsmål om hvor vi har vært, hva vi har gjort og hvorfor vi ser ut som vi gjør. Nå gjenstår bare siste etappe – og den håper vi inderlig at vi får litt hjelp med. Slagplanen for å få haik opp til Berg ved Valle igjen diskuteres – bør en av oss gjemme seg i bakgrunnen mens den andre står på veien og haiker? Pulkene, det er kanskje best at de ikke synes? Vi prøver lykken, og jadda! En lokal helt med pickup og tre seter foran stopper. Pulkene kan bli med på lasteplanet. Flaks! Praten går på bilturen, det er en trivelig kar dette. Han spiller Åsmund Åmli band på anlegget, og skrur opp på full guffe: «Eg e kåt, eg e galen, eg e frå Setesdaaalen!» Vel framme takker og neier vi for skyssen og pakker over i egen bil. Burger og Cola på Valle venter. Takk for oss, Setesdalsheiene!

Kaffe er jo noe jeg drikker uansett tur! Det er liksom den lille luksusen jeg unner uansett vær, tur eller sted 🔥 så da måtte det jo bli en kaffe skje også! som rommer 10g (strøken)

Ble en tur til Nordre Kolsås, greit å ha en lett tilgjengelig nærtur rett utenfor døren i disse tider. Betydelig mer snø i høyden enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Men mye mindre folk, siden det i år er tillatt å reise på hytta. "Skiløperen", Oslo sitt svar "Fakkelmannen" ved Hafjell. Synes nedfartene i Wyllerløypa minner om en skiløper sett fra Nordre Kolsås, selv om det bare er tilfeldig. Ellers kan Tryvannstårnet sees litt lengre til høyere for bakken. Utsikt mot Nesodden og sydover mot Drøbaksundet. Søndre Kolsås til venstre og Lille Kolsås til høyre sett fra Nordre Kolsås. Vårløsningen godt i gang.

https://www.nortura.no/nyheter/gilde-lanserer-frysetørket-turmat?fbclid=IwAR3WOXchaw3NnsKw8RU2nZpvY4vTynjBm5v6R3k5sWW6v5d19Xfh3Uprlas Det blir spennende å prøve disse, deilig med noen alternativer til Real og de andre aktørene på markedet.

Hei turfolk! Ung nybegynner som ønsker å ta en fjelltur i ny og ne i helgene. Liker ikke tett skog & mark og dermed er både Nordmarka og Østmarka uaktuelt. Kan noen anbefale et sted nærmest Oslo hvor det er åpen landskap/fjell og brukbar ørretvann? `Tenkte Blefjell kanskje? Litt nærmere enn hardangervidda Noen andre steder? maks 3-4 timer fra Oslo. Tusen takk for innspill!

Godt poeng med å ha alternativer. Av det jeg finner av informasjon om Exped sin variant beskrives den som vannavvisende, dvs samme som Fjellpulken sin. Muligens bedre glidelåser though..

Denne fungerte ganske bra inntil det begynte å regne og veggen delvis kollapset. Det døgnet det var tørt nok fokka snøen seg like foran teltet. Betydelig enklere å slå opp og pakke ned når man har noe man kan gjemme seg bak. Så kommer det litt an på hvor mye tid og energi man vil legge i det. Vinden dreide nesten 180 grader og muren ble deretter.. Antar jeg brukte et sted mellom 2 og 3 timer totalt. 20210329_103543.mp4

Jeg har også Åsnes Cecilie Skog og er nok i likhet med deg litt for tung ift det spennet skia har. Jeg bruker derfor stort sett mohair kortfeller på tur, og for meg funker det greit. Går ikke de mest ekstreme toppturene, men på topper på rundt 1000 moh fra hytta på ca 700 moh. uten at det er problematisk. Nå er imidlertid snøen såpass grov og med isete partier at jeg har gått over til 45 mm nylonfeller. Betydelig dårligere gli, så i går tok jeg de rett og slett av før returen tilbake til hytta. Funka helt fint, ikke avskrekkende fart, men da var vi ikke høyere enn rundt 900 moh.

Jeg har en av disse. Veldig kald i forhold til vekt og pakkevolum. Gøy å bruke et par ganger, siden aldri brukt. 👎🗑️ Veldig lett å komme oppi hengekøya da. Og du trenger ikke krype ut av posen hvis du skal ut og vanne busker midt på natta. 😆

Jeg har Åsnes Breidablikk med både synt 45mm og mohair 30mm. Så fremt jeg ikke skal trekke pulk så foretrekker jeg 30mm mohair på all slags føre. Føler de gir mer enn bra nok feste og gliden er så vanvittig mye bedre.

Jeg har bare 45mm mohair men synes de fungerer bedre enn 35mm synt på mine når det er normalt vinterføre. På grov og våt snø bruker jeg 35mm synt. Har også 45mm synt men da blir skiene som truger. Jeg har Breidablikk og de har uansett ikke noe særlig smørespenn. Vekta mi er og mer enn normal for høyde som gjør glid enda dårligere som du sier. Kjenner ikke spennet i Cecilie skiene. Skulle jeg kjøpt et par til hadde jeg nok tatt Amundsen, de skal ha noe bedre smørespenn. Er vel Liv som er tilsv dam3modell

Bare pass på at det ikke er for mye luft i madrassen. Jeg liker å ha så lite luft i at jeg lett kan trykke en knyttneve i bakken (når jeg ikke ligger på madrassen). Da er den myk og fin, og jeg kjenner fortsatt ikke bakken når jeg ligger på den. Om madrassen blir for hard får jeg fort diverse vondter.

Tror ikke det er drivstoffet som er problemet. 99% sikker.

Blir det umulig å endre på sovemønster (ref. @tshansen sitt innlegg) så finnes det noen alternativer til 😄 Edit: Et litt mer relevant tips er å vurdere formen på ulike soveposer, Vil tro at en rektangulær sovespose er bedre for deg en en smal mumie. (Minuset er høyere vekt og at den er mindre varmeeffektiv)

Kult, Ja det er jo egentlig det jeg lurer på. Om den feelingen til slutt gir seg. Så dette er veldig bra nyheter ja. Jeg kan tåle ganske så mye ubehag, og når jeg vet at det til slutt kan gi seg er det bare å kjøre på. Kun sommerstid blir litt for snevert ja. Haha, Helst være i ute 24/7.

Hei igjen, takk for bra informasjon alle sammen, var hos dyrlegen på mandag og ble anbefalt eukanuba veterinary dermatosis FP som egentlig er for intolerante hunder, så fort jeg begynte å fore hunden med dette så kunne jeg se forandringer med engang, kun fast og fin avføring. Dyrlegen pratet noe om at i noen typer for kan det være veldig mye fett innhold som gjør at det blir løs avføring. igjen takk alle sammen.

Blir packrafttur på meg også i sommer, da enten Femundsmarka eller Setesdalen. Må se an litt nærmere, men packraft blir det hvertfall. Så skal jeg se om jeg får sneket meg opp i Jotunheimen igjen med eldstemann, han er gira på noen høye fjell så skal da få sett hva vi får til oppi der. Blitt nesten en tradisjon det å dra til Jotunheimen, og er aldri skuffa etter en tur i de fjelltraktene

Planen i år er et par ukers tur i Femundsmarka i packraft i sommer og kanskje en liten tur også på Hardangervidda i samme båt. Ellers trolig noen uker på Sørlandet på hyttetur og med en litt større båt, med motor.

Takk igjen for info og råd. Jeg endte opp med å bestille en Klymit V, så får vi se hvor dette ender sånn utstyrsmessig. Nå er håpet at jeg får den innen onsdag sånn at jeg får testet i påsken. Hadde ok komfort både i Jan og Feb med Bergans Extreme som underlag, så dette må vel bli varmere 😃

Den utfordringen kan kanskje bli litt lei... Men om du ikke får det opp på forhånd, frykt ikke, bare ha en plan for oppsettet. Jeg rakk ikke teste oppsetter på mitt, men jeg fikk det opp raskere enn turkompisen min fikk opp sitt Svalbard som han hadde hatt i 10 år. Dette var på snø i mørket. Pass på at de 4 pluggfestene til forteltene er "direkte forankret", dvs plugget slik at de drar duken ned mot bakken. Jeg prøvde med "snøplugg med snor", da ble det vanskelig å få optimal vinkel som dro duken ned. Sett på låsenhempen på glidelåsene om det blåser (mye). God tur!

Nydelig palmesøndag på tur i fredelige fjellområder mellom Ålen og Rugldalen. Lite folk, desto mer vind, men vi hadde iallefall sol og et herlig føre 🌟

Kart over ruta

Sitter veldig langt inne å si det høyt, men jeg har kjøpt et Hilleberg Tarra. Sneket inn i huset og lagret ute av syne for Bedre Halvdel.

Dette er det sentrale, synes jeg. Sosiale medier fungerer basert på en "economy of likes". Du kan bli fanget av dette, eller ikke. En av grunnene til at jeg ikke lenger er på plattformer som facebook, insta o.l. er at denne dynamikken ikke gir meg noe. Og når jeg er på tur, så vil jeg bare koble helt av. Jeg har ikke noe inntrykk av at det generelt er skambelagt med fred og ro. Men noen er hektet på sosiale medier og det forsterkes av dopamin-rushet. Jeg er glad for at jeg vokste opp før internett, føler jeg er litt mindre i faresonen pga det.

Jeg åpnet nylig et emne hvor jeg spør rett ut "Er det skambelagt med nytelse og ro og fred?" Er dette en generell utfordring i Norge? Jeg spør fordi jeg er en av oss unge menn som har jobbet og presset meg for langt i 20-årene, kort sagt er helsen fremdeles preget av dette. Det jeg opplever er at frem til man nevner egnes helseproblemer, har vi lett for å dømme andre som latsabber. I prinsippet er vel en som sitter med dataspill og en som søker skogens ro like "late", eller?

Over til noe helt annet og enda mer absurd - og morsomt Bripe! Etter at kaffenerdenes tørrvittige yppersteprest, den veldig britiske James Hoffman, la ut sine betraktninger om Bripe (coffee BRewing pIPE), gikk produsentens lagerbeholdning i null etter et par dager. https://briping.com/

Hei Selv om jeg ikke er lettpakker er der grenser for hva jeg vil bære med. Derfor blir det mest te og litt pulver kaffe. Enig i at te-poser stortsett er oppfei fra teplantasjen. Man kan ha te blade og evt. et te-egg/-sile med. Men så bruker jeg sterk te, som får et lite oppkok - tvert mot all te religion. Det er Sibirsk Taiga te, gjerne med litt tørrmelk, sukker/honning evt salt i stedet for sukker. Det er litt dårlig med Yak-smør her i Norge. Jeg har ennå ikke funnet den perfekte kaffe her i landet. Beste jeg har fått er på cafeer i Amsterdam: ikke for mørkbrent og aromatisk - og så får man som regel en fin krydderkake til. Elgen

På vinterstid med pulk gjør jeg det rimelig enkelt. En av disse: https://www.staypro.no/el-belysning/elfordeling-og-stromforsyning/elskap/elskap/honda-eu-22i-stromaggregat-1540002?channable=00a9f2736b7500313534303030327a&VAT=1&gclid=Cj0KCQjwjPaCBhDkARIsAISZN7Q8R76Fe-V35i0FEo4kjbmk0UBt6Z6PIN6x9_oWrMREdBp6A8ra7jgaAr7TEALw_wcB Og en av disse: https://www.elkjop.no/product/hjem-og-husholdning/kaffemaskin-og-espresso/kaffemaskin/286915/jura-e8-kaffemaskin-jur15364-mork-inox?&scid=SEM6284&gclid=Cj0KCQjwjPaCBhDkARIsAISZN7REeoqZfa_q7xKDt1Wpsa_9dwoWimsz8Fna6bOs2PEXg1mvin9xOU0aArp0EALw_wcB&gclsrc=aw.ds Blir ikke enklere

På dagstur uten bål (=luftetur på skauen med kaffepause) bruker jeg som oftest GSI Ultralight Java Drip på toppen av en Infinity Backpacker Mug med 25gr sjitdyr kaffe kvernet hjemme før tur. Infinity koppen er akkurat passe isolert til å varme hendene litt samtidig som den holder 4dl kaffe varm nok til jeg har fått drukket opp. Denne koppen rommer også en hjemmelaget fancee feast, rødsprit, tennstål, en ølboks-vindskjerm i tillegg til det over. Det hele dyttes oppi en Toaks 750ml kopp (den brukes til å koke vann i) Når jeg er på tur med flere bruker jeg penispumpe (Aeropress), GSI Collapsible JavaDrip eller Eagle bålkjele

Øl, helst på flaske, gjerne i kombinasjon med hermetikk. Og en 40-liters knusktørr sekk med bjørkeved i bunn av sekken. Mest for ballast, men kjekt å ha i tilfelle man får lyst til å fyre opp et lite bål.

Jeg lager marflo imitasjoner på en litt krum krok. Kroppen bindes av gummi/lateks og med noe sprikende fjær fra hanenakke som bein. Så vikler jeg litt kobbertråd rundt for å få litt vekt. Disse bør fiskes langs bunnen, med synkende snøre og trekkes litt støtvis fremover. Disse krepsdyrene lever stort sett på bunnen og i strandsonen og beveger seg stykkevis fremover langs bunnen.

Ja, informasjon og grafiske inntrykk gjennom Internett og TV, media generelt gir nok litt "speed" i kroppen. Spesielt når den "sosiale" delen av hjernen blir satt høyt i fokus. Noen virker å periodevis endrer hele sin person til en/ei som gjør ALT for å være "oppdatert" eller et "midtpunkt". Har jeg basisbehovene dekket og kan vandre, fiske og skue utover fin natur er jeg en lykkelig kar. Såvel om det koster meg tusenvis av likes.

Et døgn på tur innover fra Maridalen. Hørte en svarttrost i det fjerne da jeg parkerte sykkelen ved Vaggestein utpå lørdagsettermiddagen. Isete på stien i Vaggesteinskleivene, ellers fint føre på stien. Siste del av turen gikk på truger, til stedet jeg hadde sett meg ut på kartet. Viste seg å være en veldig fin teltplass, ihvertfall på vinteren. Stjerneklart og halvmåne i går kveld og natt.

Du har fått mange gode tips til utstyr, flere nevner også erfaring og rutiner. Egne erfaringer er utrolig viktig, samt rutiner. Det siste man skal putte i sekken, det er kontroll.Hodelykter, fyrstikker og andre viktige ting, har jeg alltid på samme plass. Du skal kunne finne frem dette med bind for øynene. Skal selv gå fra Veslekrækja til Kalhovd sammen med sønnen på 14år dersom været tillater det nå i påsken, vi har hatt flere turer på Blefjell i flere værtyper og det er god erfaring du kan ta med deg ved å gjennomføre flere turer. En ting vi skal legge ut i bunn av teltet er forsvaret ullpledd, dette går i pulken, vi skal også bruke fjellpulken transporter. som snøplugger anbefaler jeg brøytestikker, bor hull til en taustomp, og skjær et mothakk. kan også anbefale å rulle teltet sammen å legge det over beddingen eller øverst på pulken da, tre i alle teltstengene, så bretter du de halvveis å legger over duken, så ruller du. og stapper i en teltbag eller en skipose fra f.eks xxl. fest enden av teltet med tau og karabiner til pulken, så er du sikker på at det ikke blåser noe sted. Men som sagt, det viktigste er å gjennomføre noen turer før denne turen, lag deg rutiner, Jeg kommer også til å ha en liten sekk på ryggen med termos, litt mat og snaks, så vi kan ta noen korte stopp for litt mat om været ikke tillater noe lengre pause. En annen ting du ikke må dra uten er en veldig god spade, ikke noe billigrask. Spaden kan redde liv. God tur og om du vil se en video fra en litt ruskete vintertur på hardangervidda, så byr jeg på min egen opplevelse her:

Sommeren 2015 hadde jeg svært dårlig vær i Finnmark, og fisken ville ikke, null fisk i meget gode fiskevann. Jeg hadde kun en Real turmat rasjon pr dag, ettersom jeg kalkulerte med fisk hver dag. Jeg var sulten hvert eneste døgn. Den daglige rasjonen Real turmat smakte gull!! Jeg skar opp posen og slikket hver dråpe innvendig i posen. Real har også ett bra næringsinnhold. Når man er virkelig sulten smaker allt godt! Det vet alle som har vært virkelig SULTNE. Jeg ønsker selvfølgelig konkurrenter velkommen, men takk til Real turmat, som har gjort det mulig for meg å pakke lett ryggsekk i flere tiår på mine turer.

Det finst like mange ulike pakkeoppsett som folk. Det eg har sett som kan vere lønt når ein er ny, er å snu hjerna litt over frå å pakke etter "kategori" og heller tenke situasjon. Gjer du det på generell basis får du ofte meir funskjonell pakking. Dvs verbeskyttelse som du treng lett tilgjengeleg, i ein pose samla ( i mi pakkeliste heiter dette stormpose. Noko misvisande då eg også har solbeskyttelse der, samt hauelykt. Består av masker, solkrem, solstift, briller, goggles, ekstra liner). Er det ein dominerande vertype ein dag, får dette kanskje ligge på lomma. Til dømes mykje sol så kjem stifta og kremen fram og får ligge på lomma. I denne posen har eg også gjerne haudelykt. Evt refleks, dersom du ikkje har det på selen din. Eg slår ein slik "wristslapper" rundt reimane på selen min. Ein pose heiter dagens mat. Den har i seg lunsj, komaposar, energibarer m.m. Denne ligg lett tilgjengeleg saman med drikkeflaske, thermokopp, thermos, stormpose, framkomstpose og do-pose. Framkomstposen består av korte og lange fellar og smurning, alt etter behov. Denne treng ikkje komme inn i teltet på kvelden. Dunjakke og varmeskjørt skal ogå vere lett tilgjengeleg. Kva som for deg er lett tilgjengeleg avheng av type oppsett på pulk. Arctic bedding eller ikkje osv. Matposen din med all mat for 4 dager ligg normalt i midt, denne plukkar du middagen utav, og all mat for dagen etter, når du flyttar inn i teltet på kvelden. Slik kan den store matposen berre i pulken heile tida, mindre husafyll å halde orden på. Vasstett pakkpose til fuelflasker er ein fordel, samt evt ei lita trakt om du skal fylle over frå/til noko. Koken for seg. I denne kan du også putte spisetøyet som evt ikkje ligg i "dagens mat" pose. Fyrtøy. I tillegg til dediketrt fyrtøypose som ligg i koken, har eg fyrstikker "Overalt". I dopose, klespose, sovepose, dunjakke. Det verste eg veit å gå tom for, og gidd hjeller ikkje leite etter den berømte nåla i høystakken.Er også ei sikkerheit mtp fukt. Brennarplata legg ein i botn under matpose eller nokre andre av dei større kollia. Telt litt avhengig av oppsettet ditt, men pluggar og stenger langs "veggane" på pulken, samme med evt søkestang. Dersom teleskopspade => spada i pulken. I alle fall om du likar å kunne slå den saman/ut. Førstehjelp og reparasjon for seg. Desse treng ikkje inn i telte på kvelden om du ikkje treng noko i dei. Sportstape og gnagsårplaster har du fordelt i førstehjelp og toalettsaker. Teltkleder for seg, kanskje i ein pose med anna "teltstæsj" som toalettsaker, batteribankar, bok osv. Sovepose og underlag i bedding, eller som kolli pakka vasstett. Ved bedding, er nok dunjakka og varmeskjørtet også der. Eit tips dersom du brukar bedding; ta med eit par vasstette pakkposer til sovepose og dunjakke og legg under liggeunderla. SKulle veret slå om og bli skikkeleg grisete, er det kjekt å kunne pakke dette heilt vasstett. Som du ser opererar eg med fleire små kolli i staden for nokre store "samlekolli" . Dette gir meg betre oversikt, og eg har kolli i henhald til situasjon. Slik slepp eg flytte fram og tilbake på ting som eg eigentleg ikkje treng, til dømes i teltet om natta. Likevel er det pakka så pass funksjonelt, at eg stort sett får med meg alt i "ei vending" , når teltet er oppe og det er tid for å flytte inn. Kollia får plass langs teltveggen ved sidan av min soveplass, og eg opptek slik veldig lite plass i teltet. Det plar mine teltpartnerar sette pris på

Statisk tau skal aldri (!) brukes til sikring der det er fallpotensiale med mindre du har shockabsorber i lanyarden. Om hun skal sikre deg bør vanlig dynamisk klatretau benyttes. Litt uklart hva behovet er når du sier det kun skal hindre deg i å falle over kanten, det høres vel ut som at det her kan forekomme et fall dersom du faller utenfor? Eller er tanken å henge i stramt tau hele tiden? Om tauet skal gli frem og tilbake over mønet på taket bør du sørge for å beskytte det godt akkurat over kanten! Jeg ville nok også foretrukket å sikre meg selv i en sånn situasjon, med tanke på at du stiller spørsmålet her antar jeg at hverken du eller fruen har så mye klatreerfaring? Da sitter nok ikke refleksene helt øverst i ryggmargen, og det er lett å miste konsentrasjonen om man står lenge å sikrer. Uten å overdramatisere det som høres ut som en ganske enkel operasjon bør du ha tenkt gjennom hvordan du kommer deg opp/ned dersom du sikrer deg selv og faller. Å henge lenge i sele kan medføre hengetraume, og det er absolutt ikke noe du ønsker. Jeg vil også anta fruen setter pris på å slippe å stå som passiv tilskuer til hjelpen kommer dersom det skulle komme til det.