Vinnerliste

Jeg har fått opplyst via DNT at den "feile" pastaen ble brukt i første produksjon, men at det skal være pastaskruer i og dette skal være rettet opp fra andre produksjonsrunde. 😀

Glemte jo det viktigste av alt.. jeg betrakter det som en nødvendighet, men mange ville nok betrakte det som tilhørende luksus-kategorien. Kosedyret mitt, en hvit (var i hvert fall, en gang) sel som har vært med på det meste siden jeg var ett år. Sånn, da har jeg kommet ut av skapet. Nå kan alle dere andre som også har med kosebamse på tur også komme ut. Regner med vi er flere!

Etter litt surfing på diverse nettsider gikk jeg på noen smeller. Amok Draumer 5.0 + Fjøl winterligt + Skjold 10 ultralight Med rabattkode på fjellsport ble det jammen en Western Mountaineering Versalite og en Optimus Vega. Og når jeg fant Rab Cirrus Flex Hoody på tilbud i riktig størrelse måtte jeg nesten ha en sånn også. Nå blir det selvpålagt forbud mot å besøke nettbutikker på en stund. 😬

Har alltid likt meg på turer i fjell og mark. Har alltid med meg fotoapparatet og etter hvert ble mange bilder liggende på harddisken. For å se på turene i ettertid ble bloggen til, Her er tips om diverse fjellturer med kart, startsted, tekst og mange bilder https://fjellogbilder.blogspot.com/

Fortsatt flekker med vinter. Etter en kjapp og grei tur på mandag, lurte jeg på hva jeg skulle finne på tirsdag. Jeg hadde liksom gått de fleste enkle og greie turene. Skulle jeg forsøke meg på en av de litt lengre. Jeg ble ening med meg selv om å ta turen fra Tovdal til Steinkjerringå. Ikke en riktig langtur, men en grei tur på omtrent 11-12 kilometer. Bestyrerinnen hørte om planene, og kikket ut vinduet. Været var neset bra. Bare noen skyer enkelte plasser, og det så ut som omtrent vindstille. Hun bestemte seg kjapt for å bli med. Planer er greit, men da vi kom opp ovenfor Undheim, og fikk se ganske mye snø, snudde vi kjapt på opplegget og kjørte til Holmavatn for å ta den tradisjonelle runden. Fra Holmavatn til Synesvarden og så til Steinkjerringå, så tilbake til bilen. Selv med en avstikker til selve statuen er turen «bare» på omtrent 8 kilometer, men vil ta oss opp mot to timer. Det er god sti, men mesteparten går i terrenget. Turen går i lett terreng og bakkene (og det er bakker) er slake og greie å komme opp. 4 kilometer i timen er grei fart for Bestyrerinnen og meg. Det var andre biler på parkeringsplassen, men merkelig få. Det har den siste tiden vært mye mer folk på tur enn tidligere. Denne dagen manglet turfolkene. Det skulle vise seg å være mindre folk på tur enn bilene viste. Ved parkeringsplassen lå det en haug med planker, noen oppskåret i passe lengder. Andre ganske lange. Det var tydelig at noen holdt på å forbedre stien med å lage gangveier. På en papp-plate var det oppfordring om å ta med noe av materialer ti minutter oppover stien mot Synesvarden. Heldigvis heiv jeg opp i sekken en del plank, omtrent så mange som jeg mente sekken ville tåle. Det ble omtrent 15 kilo på ryggen. Jeg traff to av karene som jobbet. De var opptatt med bæring. Planken kom jo ikke på plass av seg selv. Mitt lille bidrag vart jo ikke mye. Det viste seg at en av karene kjente meg igjen fra forrige gang jeg var med på bæring av plank her oppe. Virkelig flaks at jeg da hadde plank i sekken. Det var ikke lange strekket jeg bar, men siden Bestyrerinnen var med, gikk vi videre og ikke ned for å hente mer. Selv om det ikke hadde vært frost hjemme på en stund, lå det igjen enkelte fenner på Høgjæren. Vi måtte krysse noen, og det var tydelig at andre hadde gått før oss. Dype og skitne spor. Det ble ingen stopp på Synesvarden vi fortsatte nedover mot Steinkjerringå. Det ble kaldere da vi fikk vinden på oss. Selv om sola skinte og det var en del varmegrader – hjemme, så ble det kaldt. Litt lengre ned og i le av trekken fikk vi en skikkelig vårtur, så lenge det varte. Ved Steinkjerringå traff vi to jenter, som også ville ta turen rundt, men i motsatt retning av oss. Merkelig nok var det ingen andre ute på tur. Spesielt mellom Holmavatn og Steinkjerringå, pleier det alltid å være andre. Selv med kuling og nedbør treffer vi vanligvis folk her. Det ble nye fenner, men ellers en grei tur tilbake til bilene. To timer og tung sekk – et meget kort stykke.

Øl, helst på flaske, gjerne i kombinasjon med hermetikk. Og en 40-liters knusktørr sekk med bjørkeved i bunn av sekken. Mest for ballast, men kjekt å ha i tilfelle man får lyst til å fyre opp et lite bål.

blir 6300,- for meg, må ha xl versjon. Dette er ikke så dyrt i forhold til telt prisene som går rundt her på forumet. Om det er verdt det er jo opptil hver enkelt. For meg så blir det andre faktorer som spiller inn. Har med stor bikkje og ligger derfor på bakken.

Hei! Jeg lurer på om noen her vet; hvordan er Lars Monsen sitt utstyr og klærne han produserer under sitt merkenavn med tanke på miljøvennlighet, bruk av resirkulerte materialer og om det er produsert på fabrikker der arbeiderene har det bra? Jeg har sendt epost til kundeservice og spurt men ikke fått svar. Den ene lua (Katnosa beanie)er produsert i 100% akryl, det vil jo si 100% plast. Her står det heller ikke noe om det er resikulert eller ikke. Det Aclima produserer er jo ull så det regner jeg med er helt ok bærekraftighet.

Hei! Er på utkikk etter fjellski for å fortsette turen etter der løypa tar slutt. Terreng hovedsaklig lett kuppert, men bør tåle en tur til topps også. Går som oftest med sekk, men pulk kan også bli aktuelt. Har fått anbefalt Fisher sine Traverse 78. Dette er en smørefri ski, med mulighet til feller i tillegg. Ønsker erfaringer på denne skia, hva fungere godt og hva fungere ikke fullt så godt. Ser de er litt brede for spor. Hvordan går de i litt slitte spor og hvor retningsstabile er de for å gå utenom sporet men likevel på preparert område? Mvh Stig

Det var det jeg konkuderte med at det trolig måtte være ja, så jeg har lagt godt med vannfast grease nedi der. 75 mm 3-pin er ikke vanskelig å komme ut av, den er vanskelig å komme nedi om hullene i skoen er iset igjen.

Alle tttm har langsgående sømmer.

Det ble kjøp gitt.. Draumr 5.0 i standard lengde, Borg tarp, Fjøl Winterlight. Hvis det er for kort for gubben, så blir den min - og han får en fiskestang i bursdagsgave i stedet.

Blir ikke en Warbonnet Blackbird XLC med wooki underquilt noe i samme prisskala? Er jo det som er alternativet...

Da var produktet i hus! Temmelig raskt ekspedert fra Tyskland! Dette treffer forespørselen min 99%. Passformen er _nesten_ helt perfekt til Bergans Sleeping Mat Extreme matta mi og vekten er tilnærmet ingenting. Det mangler et par millimeter for at bunnen skulle kunne lukkes. Det er ikke så viktig i grunn. Regnet kommer heldigvis ovenifra, og kanten på trekket går akkuratt over kanten på rullen : ) De som ikke ruller sammen matta si relativt stramt og nøye ville nok ha hatt litt mer utfordringer med å få den til å passe nedi. EDIT: Jeg klarte til slutt å få bunnen til å dekkes fullstendig også, så da bikker produktet 100%-en

Er noen år siden jeg har sovet på feltseng selv, så kanskje noen andre kan skrive av på nyere erfaring selv. Men, det jeg husker er at det er litt som i ei hengekøye; lufta under feltsenga sirkulerer og leder varmen bort, så om det er kjølig eller kaldt bør en ha noe som isolerer mellom seg selv og senga.

Flott side! Den går i bokmerker for meg. Perfekt til inspirasjon og planlegging for "nipe"-jakt som vi kaller de årlige sommer-toppturene . Sunnmørsalpene er blitt en favoritt med Hornindalsrokken helt i spissen av hva en flott tur kan levere. En ganske lik blogg (også basert i samme område) jeg har fått tilsvarende inspirasjon fra: https://fjellglede.blogspot.com/

Rød Amok Draumr 5.0 med Borg tarp og Fjøl Winterlight 😳

Så artig å se turer fra hjemfylket mitt og til og med Kverveaksla og Myklebusthornet på øya der jeg vokste opp. Fikk lyst å ta noen av turene her!

P-T. Gamme i Utemagasinet har testet bindingene og Alfa Free skoen: https://www.utemagasinet.no/fjellski/test-av-rottefella-xplore-bc-off-track-binding-med-alfa-free?userToken=8aee440a-4f01-482f-92d7-a206bae9c529 https://www.utemagasinet.no/fjellski/test-av-alfa-free-a-p-s-gtx-med-rottefella-xplore?userToken=014851d9-e832-46b3-b902-b6acf16dce8d Hovedpunkter: * Robust, enkel utforming som ikke tetter seg med snø, med enkel bytting av fleksblokk/-plate. * Sent engasjement av fleks, så mindre fjæring ved gange, og lettere at framdelen av foten løftes fra skien. * Skoen er ikke noe mer vridningsstiv enn de beste NNN-BC skoene (Alpina Alaska og Crispi Stetind), men den beste Alfa har. I tillegg har Crister Aa. Næss hos Åsnes kommentert systemet i tråden: https://www.telemarktalk.com/viewtopic.php?f=1&t=3563&hilit=Xplore&start=50 og han er veldig positiv. En større fleksblokk hadde kunne forbedret fleksen, en hælwire kunne forbedret kjøreegenskapene, mens en såle med skikkelig mellomsåle eller innstøpt plate kunne forbedret vridningsstivheten. Jeg hadde håpet Xplore kunne erstatte 75mm for mitt bruk. 75mm kompatibilitet er ikke viktig for meg lengre, med NTN på telemark/topptur, og det hadde vært supert med skikkelig gummisåle på sko til turskøyter, samt kanskje til og med på truger. Jeg vil dog vente på flere tester/omtaler før jeg bestemmer meg.

Det tok litt tid for tilvenning for min del. Jeg har tre trekopper, men ingen av dem rommer mer enn ca. 1,5 dl. Jeg tar av og til med meg et par pakker med nudler, særlig på dagsturer, men liker ikke å spise direkte fra kjelen. Derfor har jeg i tillegg til koppen tatt med ei lita skål. Nå har jeg tre typer Kupilka (kopp 21, kopp 37, og kopp/skål 55). Nå er det kopp 37 (3,7 dl.) som er med i dagstursekken. Den bruker jeg til varm drikke, og til å spise nudler fra. Praktisk! På overnattinger har meg med med kopp 21 (2,1 dl.) og skål/kopp 55 (5,5 dl.) som eneste dekketøy, for å si det slik. Trekoppen gir meg fortsatt den beste "nostalgiske" følelsen, men Kupilka er et både praktisk og solid alternativ. Synes jeg. Og så ligner det på en trekopp. Men bare så det er sagt: en godt brukt kaffekopp i tre smaker ikke tre, men kaffe.

Trenger bare en regel, jeg: "Sky folk som pesten." #landstryker

På Lifjell pleier det å funke med både fottur og topptur på ski (hvis man tåler en del bæring av ski på starten) i mai. Juni er hvertfall helt safe for fottur. Antar at Blefjell er ganske likt.

Bruk google maps og søk opp reisevei med startsted hjemme og legg inn fjell/turområder (f.eks fra lista over) så finner du hva som har avstand hjemmefra for din del. Google oppgir estimet reisetid. Aner egentlig ikke når det er "bart nok" for fotturer. Jeg søker snø (toppturer) så lenge jeg kan utover tom mai/juni, eller padler kajakk. Fjellturer til fots starter for min del litt utpå sommeren. Her kan nok andre svare bedre. Det er også avhengig av hvor mye snø som har kommet ila vinteren, samt væravhengig fremmover ift smelting & fordampning. Søk litt på internett fremmover og følg med ift vær. Rundt her (Drammen) smelter det mye snø nå med det været vi har, men det er fortsatt mye snø oppe i Finnemarka. Bildet under viser Jonsknuten (Kongsberg) i dag sett hjemmefra, fortsatt en del snø når man kommer litt opp. (Dårlig bildekvalitet, tatt fra verandaen hjemme med zoom på mobil. )

På maksgrensa på 4 timer så kommer du deg til Jotunheimen (Valdresflya, Tyinkrysset), Hardangervidda (Haukeli, Fagerheim/Krækkja) med tidsregning med utgangspunkt fra Oslo S og bil. Litt kortere er det til Hemsedalsfjella, Hallingskarvet, området rundt Gaustatoppen, Hardagnervidda øst (Rjukan). enda litt kortere til nenvte Norefjell, Blefjell, Lifjell, Vikerfjell, og Skrimfjella (+ sikkert noen til).

Jeg forstår ikke hvorfor folk synes corona-reglene og anbefalingene er vanskelige, man må se på essensen av de de vil oppnå, nemlig at færrest mulig folk samles og sprer smitte, dersom man er alene eller sammen med de man vanligvis bor sammen med og ikke treffer noen andre, spiller det jo ingen rolle om man befinner seg hjemme, på hytta, på vidda i et telt eller i en hengekøye i skogen. Man skal bare ha minst mulig kontakt med andre folk, det kan da umulig være så vanskelig å forstå.

Kan også anbefale Vikerfjell. DNT har også en hytte i det området der.

På den annen side: tre smaker da ikke vondt? Det spørsmålet bør stilles til herr og fru bever.

Derfor bruker jeg Kupilka's komposittkopp (50 % trefiber og 50 % plast) : ) https://www.xxl.no/kupilka-kupilka-21-skal-kopp-svart/p/1177640_2_style Denne veier mindre enn en trekopp (innbiller jeg meg), tåler all mulig vasking uten å være redd for sprekker eller etterbehandling og gir likevel "turfølelsen"

Da kanskje han burde svart det på en ordentlig måte.

Da kjøpte jeg Jetboil Stash. Virker som en gjennomtenkt løsning med flere fikse detaljer og en 0,8 liter kjele. Det hele veier bare 200 g. Legger jeg til MSR stekepanne og vindskjerm fra Primus øker totalvekten med 230 g.

Tur med en flott overraskelse. Av og til kommer det noen overraskelser ganske uventet. Siden jeg ofte går de samme turene, blir det sjeldnere og sjeldnere det er særlig mye nytt å oppleve. Det meste er som før. Å gå tur var ikke noe vi vanligvis drev med da jeg vokste opp. Skiturer på vinteren – ok. Fjelltur – ikke så ofte. Det er med andre ord lite som minner om «gamle dager» når jeg sliter meg opp – eller ned, bakker. Denne gangen ble det et møte med barndommen, selv om jeg ikke kom på det før etterpå. En tur i et ukjent landskap, men med et innhold gjenkjennelig fra besøk på Stavanger Museum på tidlig 50 tall. Museet hadde en modell av en jernalderbosetning, Med noe av taket tatt bort, slik at det er mulig å tenke seg hvordan livet inne i et slik hus måtte ha vært. Og nettopp det var noe jeg gjorde den gangen - drømte meg vekk... Lyngaland, navnet hadde jeg hørt og koblet det med jernalderboplass. Men hvor denne lå, hadde jeg ikke peiling på, før nå. Det kom som en stor overraskelse. På parkeringsplassen i Sælandsskogen står det et skilt som viser Lyngaland og Melsvatnet . Bestyrerinnen og jeg hadde ikke helt klart å bli helt enige om hvor dagens tur skulle gå. På vei mot Høgjæren kom spørsmålet: hva med å undersøke stien mot Melsvatnet? Vi fant ut at det virket som en god ide. Fra parkeringsplassen gikk vi over veien og fulgte et skilt videre mot nordvest. Det bar over et jordet, videre over en eng og så utmark til Lyngalandsveien. Denne fulgte vi mot nordøst som skiltet viste, til ny gjerdeklyver og skilt. Og bare hundre meter videre, dukket dagens store overraskelse opp. Jernaldergården Lyngaland. Her var det lett å se hvor husene hadde stått, og i muren var det døråpninger med dørhella som jeg senere husker fra modellen på museet. Bestyrerinnen og jeg brukte tid på å få med alt. Rominndeling, geilen ut fra anlegget og alle gravhaugene i nærheten. Som jeg mente kunne være rydningsrøyser fra mellomalderen da vi gikk forbi. Et fantastisk anlegg, vel verdt et besøk. Omtrent ikke en henvisning, Omtrent ikke spor i stien til og fra anlegget. Stedet fortjener mye mer enn dette. Det burde stå på alle lister over steder som må besøkes i området. Det er jo kort avstand til parkeringsplassen både ved Sælandsskogen og ved Melsvatnet. Det burde ha vært masse folk her. Nå var de jo litt fuktig i myra, så det hindrer vel mange i å gå til stedet. Vi fortsatte mot Melsvatnet og runden der før vi tok tilbake samme vei forbi Lyngaland. På Lyngalandsveien – bare et drøyt steinkast fra selve anlegget – uten plass til å parkere, gikk vi ut veien mot Sælandsveien og videre til ånå og tilbake til parkeringsplassen. Både Bestyrerinnen og jeg var enige om at dette hadde vært en av de virkelig kjekke turene. Nå var været skikkelig bra, med sol og blå himmel. Det var så vidt frost i bakken så myra bar – enkelte plasser og det var lett å komme fram. Selv om turen frem og tilbake til Melsvatnet bare er 4 kilometer, så ble det en grei tur siden vi også la inn runden rundt vannet. Tilsammen 8 kilometer, men omtrent uten en bakke. Det var det Lyngaland som gjorde turen spesiell og flott.

Enig i mye av det du skriver. Er målet å reise lettest mulig, blir nok tarpen trolig hjemme allikevel, så da kan man like greit ha en stor nok tarp. Bare å feste tarpen rett i bakken hvis det blåser opp mye ja, ikke værre enn det. Tenkte å si at så lenge tarpen ikke er festet i selve teltet er det verste som kan skje at tarpen blåser vekk. Men jeg vil tro man våkner lenge før det siste festet har løsnet. Er den festet i teltet kan man i verste fall skade teltet, så det er kanskje ikke helt optimalt sånn sett.

Har man først begynt å legge merke til den syntetiske potetmossmaken som er i all Real Turmat, så går den ikke bort.. Dette synes jeg var veldig gode nyheter!

Ønsker konkurransen velkommen. Synes de fleste posene til realturmat har en særegen smak, som er ganske lik for alle posene når man har spist litt real. De har en "grunnsmak" som smaker real, uansett. Håper Gilde satser på kvalitet fremfor priskrig. Det er også kjekt at de beholder sine ansatte, og legger om til et nytt satsingsområde fremfor at produksjonen blir flyttet eller lagt ned. Gilde får nok en del gratis drahjelp av at produktene skal selges i dagligvarebutikk. Det blir spennende og se hvordan dette slår ut i pris og tilgjengelighet.

Jeg har kost meg med denne tråden selv. Takk for turen 👍🏻 Men jeg lurer på en ting. Hvorfra er det så mange som er interessert i utstyret til Memento? Det er litt kinky all den tid det var han fysisk som tok han igjennom turen.

Etter tips fra løypebasen, ble det skiløypa første del, så vei. Bare 10 km på sti til vanlig. Mye vær og vind, litt regndrypp også. Bedre vær mot nord, jeg skulle sydover. «Stien»/skiløypa var ille, bare gjørme Det har vært hugst i område, og mye regn i tillegg. Viktig å sette beina rett, selv steiner som normalt bærer gikk til bunns. Heldigvis var dette bare et lite stykke 1-2 km Lett å bli blaut og møkket... Veldig glad når jeg kom til skogsbilveien En glede å gå på etter gjørme og fotbad Møtte disse som var i ferd med å kjøre inn i skiløypa - skulle plante, hadde ikke GPS men 2 A4 ark hvor de skulle plante. De kunne bare engelsk, og fikk sendt de i riktig retning. Kjente skilt dukker opp. Dette skiltet har jeg faktisk satt opp selv! Utrolig mye vann i bekker. Høyre sko lekker... Venstre like tørr Mere og flotte små fosser. Omtrent her måtte jeg ta et valg, kort og over en topp, og veldig vått, eller nedover en lang bakke og mye lenger. Ble det siste. Store dammer på de utroligste steder. Valget var lett. Lettgått, og blir satt pris på når alternativ er vadere, gikk der i fjor og det var helt håpløst på høsten. Nærmer seg Kleiva, lang bakke men kjent og jevn stigning Pyntet med slede. Drikkevannsuttak. Klamt og varmt og fønvind Hadde ikke råd til juletre, så her bruker det pinne. Flotte blomster i store mengder. Tok av scooterløypa, for å spare 4 km på asfalt. Den går delvis går på en høyde. Men har noen søkk. Har blitt små tjern. Flere små tjern med vanlig grass i bunn Dette er gamleveien til Retthella for de som er kjent. Hole/Ringerike begynner å syns, og mobilen funker igjen. Litt ras, skjer hver vår - derfor bør du ikke gå mørkgånga på våren. Mye vær, varmt og fint. Holebygda og Tyrifjorden er flott. Nede i byggefeltet ser jeg også Steinsfjorden, og over til min far. Ble noen skritt i dag også. Bakken ned fra Nordmarka er lang, men nesten hjemme. Så da er turen gjennomført etter planen, fint å være hjemme og ha oppnådd det som var målet. Sitter med mye inntrykk og tanker etter en slik - for meg spesiell tur. Har gått hver dag i 21 dager, ingen hviledager. Vekta var omtrent den samme som ved starten (men glemte å veie meg før start) Ingen gnagsår, kroppen like fin, har ikke falt på turen. Har ikke hatt mulighet eller ønske om å komme inn på mye utstyrsdetaljer, det får komme de nærmeste dagene. Har mye å dele. Men vil takke alle som har fulgt denne «monstertråden» og som har bidratt med innspill og faktisk påvirket turen. Takk til de som også har gitt tilbakemelding - enten ved likerkikk eller kommentarer. Tror denne «Dag for dag- tråden» må ha satt noen rekorder av ett eller annet slag. @Kjell Iver eller moderatorer sitter sikkert på noe statistikk. Men ser at antall visninger er utrolig høyt. Sikkert antall skrivefeil også 😂, for fort har det gått, ellers hadde det ikke vært mulig. Velpolert er vel ikke første ordet jeg kommer på - men dele turglede😀 mens det faktisk skjer, ikke som å se en fotballkamp når du vet resultatet. Her skjer det der og da - og du kan påvirke resultat. Hyggelig å møte @gramjeger og @tubbs også. Takk til @ost og @steingrd for konkrete råd Hode er ellers fullt av tanker - får dele de når jeg har fått summet meg.

Tror det er ett godt telt, og det var med i vurderingen min ved siste teltkjøp. Endte opp med ett Abisko Dome 3 som jeg gleder meg til å få brukt framover!:) Store fortelt man kan trekke tilbake ved behov, masse luftemuligheter, solid konstruksjon, dødsfet onkel blå farge!:)

Det at du ikke får svar, kan være ett dårlig tegn. Veldig bra du stiller dette spørsmålet. Det jeg vet er at sjølveste Lars Monsen ikke er tilsynelatende spesielt opptatt av plast. I forbindelse med WWF sin innsamlingsaksjon i høst, som skulle gå til prosjektet plast i havet, sendte jeg ham mail hvor jeg spurte om han i den forbindelse kunne legge ut litt info på hans facebook side, om akkurat denne innsamlingsaksjonen til WWF og plasten i havet. Svaret jeg fikk pr mail var at han " bestemte selv hva han skulle skrive om på sine facebook sider". Jeg trodde knapt hva jeg leste, da jeg fikk dette svaret, men mailen og svaret står der. Plast er tydligvis ikke så viktig for alle, derfor er jeg glad du er bevisst, reflekterende og stiller dette spørsmål. Klattermusen er blant de produsenter som benytter seg av resirkulert plast og er miljøvennlige, det er en av grunnene til at jeg bruker disse plaggene. Det finnes flere produsenter, som er opptatt av disse. Urberg m fl.