Vinnerliste

I dag er det mandag, dette skulle vert Dag 4 av turen min fra Finse til Haukeliseter. Men når jeg ser på værmeldingen, tenker jeg det er like greit at jeg er kommet hjem. Det er meldt mye dårlig vær, og derfor ble turen kortere enn planlagt. ————————————————————— Dag 1, Fredag: Gikk sørover fra Finse. Mye vind og lav snøfokk, men sol og eventyrlig skiføre med veldig god glid! Fant en lun teltplass ved Midtnutevannet, her lå også ett turfølge på 7 personer. Stille og rolig natt, litt vind i perioder, men helt magisk stemning! Dag 2, Lørdag: Våkner vind, men sol og god sikt, og etter frokost gir vinden seg. Det skal begynne å blåse i kveld, så jeg står tidlig opp for å sette teltet nær Krækkja-turisthytte før vinden kommer, jeg tenker at jeg vil ha god tid til å sette opp en skikkelig festning som jeg kan ligge i til uværet er over. Skiføret er fabelaktig og jeg sluker kilometer! Rett før Krækkja kommer voldsomt kraftig vind. Mye sterkere og tidligere enn meldt. Eneste som er åpent på korona-stengte Krækkja er utedassen. Der er ett gulv man kan sove på i nøden, men da frister teltet mer. FullSizeRender.mov Jeg bruker lang tid på å grave en grop til teltet og få slått det opp i vind og snøfokk. Jeg må stå på duken mens jeg graver ned snøanker langs teltet for at det ikke skal fly avgårde. Alt man slipper blåser bort på ett blunk. Jeg graver også opp en levegg som delvis pulveriseres av vinden. Der og da visste jeg ingenting om at turfølget på 7, som jeg traff dagen før, ble hentet ut av snøscooterpatruljer bare 100 meter fra der jeg lå. Det samme ble ett mindre turfølge rett ved, og personer nær Sandhaug. Men teltet mitt stod, så jeg var trygg og varm, og hadde gluvet på utedassen å evakuere til i verste fall. Det ble 16 timer i teltet... Dag 3, Søndag: Værmeldingen sier at hvis jeg er glad i motvind kan jeg fortsette til Dyranut, en av få hytter som ikke er corona-stengt, og legge meg inn der til tirsdag. Ett lite værvindu gjør det mulig å klare i dag selv om RV7 over vidda er stengt pga. vind, men det frister ikke så mye med hele mandagen å bare se ut hyttevinduet. Onsdag er det meldt takstein i kastene deler av dagen og jeg vil få sterk motvind og tett snøvær i fleisen på Fredag/Lørdag på siste etappen til Haukeliseter. Den delen er også ukvistet og bratt så da må jeg gå nærmest i blinde nedover. Blir jef værfast igjen i det området er alle hyttene corona-steng og det kan bli flere dager i teltet før jeg kan gå videre. For små marginer, synes jeg. Jeg utsetter resten av turen til en annen gang når været er bedre, og får i stedet en fin etappe ned til Haugastøl-togstasjon med vinden mest i ryggen. Der treffer jeg det ene turfølget som ble reddet ned fra rett der jeg sov i telt i natt. Pulkene deres hadde blitt tatt av vinden og rullet sidelengs mens de gikk (jeg har selfølgelig sørget for at det ikke kan skje med min ). Vindmåler i nærheten viste vindkast på opptil 27 m/s i kastene! Det er full storm det! 😎😎😎

Jeg har telt på knappene om jeg skulle fortelle denne historien, men kom til at jeg skulle gjøre det. For den kan være til nytte. Og fordi det dreier som ett tema som i alle fall jeg synes er vanskelig. Risikoen med alkoholen, mot kosen så mange av oss her forbinder med den. Jeg i alle fall. Vi er to gode venner som i noen tiår har hatt som tradisjon å ha en vinterhelg ute under åpen himmel. Vi pleier å vente til ut i februar, for da er det litt lengre og lysere kvelder enn i januar. Noen få ganger har vi hatt med andre. Denne gangen hadde vi med en som vi begge har kjent siden han var en guttunge, og som var mye yngre enn oss. En særdeles trivelig kar som vi visste var en dreven friluftentusiast. Han er i slutten av tyveårene mens vi gamlingene snart er nærmere 70 enn 60 for å si det slik. Og vi var litt smigret over at ungdommen ville henge med oss en helg. Vi visste hvor vi skulle, hadde vært der før og visste at vi ville ha tilgang på rikelig med ved. En ekstra gunstig faktor denne vinteren var at det hadde vært langvarig kulde, så vannene var islagte med trygg is, noe som gjorde at turen gikk mye lettere. Vi kunne bruke 2 vann som motorvei fram, og gikk «på land» mindre enn en tredjedel del av turen. Turen på ski over vannene gikk som en røyk og ungdommen var selvfølgelig i mye bedre form enn i alle fall jeg var og mye bedre på skiene. Da vi kom til reisens mål hadde vi god tid før dagslyset forsvant til å rigge opp en tarp som gapahuk, lage til liggeplassene og begynne å få fram ved. Det er mye vissen tørrgran i område, og ungdommen og min kamerat begynte å få fram ved, mens jeg fyrte opp bålet og hengte en gryte over som skulle gi oss en sodd av rester fra hjortejakten. Noen vaner legger man seg til gjennom livet og både min kamerat og jeg liker god whisky. Og har alltid med oss en lerke hver. Jeg var nok først ute og foreslo en sperreskål nå som tarpen var oppe og det ble en liten skvett opp i koppen til oss alle tre mens vi lå rundt bålet og ventet på middagen. Så var gryten klar og vi spiste oss godt mette og syntes vi hadde det fortreffelig der vi lå tett opp i bålet. Etter måltidet dro kameraten fram lerken sin og foreslo dessert. Alle var fornøyd med desserten. Alt var perfekt. Været, vinden og temperaturen. Skyfri himmel og stjerneklart. Temperaturen hadde tidligere i måneden ligget ned mot 15 minus og vi hadde vært enige om at det var for drøyt for uteligging. For kaldt. Vi er ikke Monsen materiale og vi ville ikke fryse. Denne helgen var det meldt mer beskjedne 6 minus om natten, og det mente vi at vi kunne håndtere. Som vi ligger der og skravler og løser verdensproblemer spør ungdommen plutselig: «Liker dere Rom & Cola?» Jeg stusset litt. Alle liker jo det, men mixing av drinker er noe jeg forbinder med festing og ikke det vi holdt på med. Det burde ringt en advarselsbjelle der. Ungdommen trakk fram en 0,5L colaflaske og en annen plastbrusflaske som jeg jo skjønte det var rom i. Jeg hadde enda noe i koppen min, og sa derfor «senere kanskje». Kameraten takk ja. Det gikk ett par timer mens vi lå der med bålet, det hadde blitt mørkt og jeg merket jo at ungdommen strevde litt med konsonantene når vi skravlet. Flere alarmbjeller skulle ringt. Kameraten reiser seg og tar buesagen vi har med og sier han skal sage opp litt mer ved av det de har dratt fram. Jeg ligger igjen med bålet sammen med ungdommen og vi hører sagen jobbe en 20 meter fra oss i mørket. Jeg vet ikke hvorfor ungdommen bestemte seg for å reise seg opp, men da han gjorde det ramlet han så lang han var inn i bålet. Jeg skrek opp og for fram for å hjelpe han, men han kom seg raskt opp . «Ok, det gikk bra. Alt i orden. Det går helt fint» sa han. Jeg spurte om han brant seg, tente hodelykten min og ba om å få se hendene. Alt annet var jo godt pakket inn. «Må bare, må bare...» han snakket meningsløse ord mens han gikk ett stykke fra bålet. Jeg trodde kanskje han måtte pisse, men så ramlet han igjen og ble liggende i snøen på ryggen. «Må bare hvile litt» hørte jeg og min kamerat som ikke hadde fått med seg noe av dramaet med bålet kom springende. «Hva har skjedd?» Vi slet med å få kontakt og enda mer med å få han opp. Han var fullstendig sørpe og vi hadde ikke skjønt bæret. Det var 6 minus, mørkt, mer enn en time fra bilen og han kunne ikke gå. Huston, we have a problem. Vi ble enige om å bare køye og prøve å få han i posen. Har noen prøvd å tre en voksen mann som ikke er i stand til å gjøre noe for å hjelpe til, inn i en sovepose? Nå har i alle fall vi prøvd. Det var ikke lett. Det var i grunn umulig. Vi tok av støvlene og parkasen han hadde på. Og så begynte vi. Vi prøvde å be han hjelpe, «løft beina, løft baken, strekk ut beina, ikke løft knærne»... Vi kjeftet, maste og fikk dratt posen opp forbi brystet. Så nytte det ikke mer. Det fikk holde. Vi diskuterte faktisk litt om vi skulle ringe 113, det var god dekning på telefonen, men fikk oss ikke til det. Jeg hadde heldigvis rullet sammen ett godt tykt ullteppe som jeg hadde surret utpå sekken min. Jeg er litt frostmakk og planla å ha dette over soveposen min, men nå kunne vi trekke det over han. Vi tredde en lue på han. Så la vi oss også. Det ble ikke mye soving. Husker jeg våknet av det jeg trodde var kameraten min som var ute og pisset, men da jeg tente lykten så jeg at det var ungdommen som virret rundt i mørket på strømpelesten helt forvirret. Vi ropte på han, og han kom springende og ramlet rett ved siden av oss, mellom oss og bålet. «Er litt kald» mumlet han der han lå i snøen. Så var det på han igjen, prøve å børste snøen av og tre han i posen igjen. Det ble en lang natt. Da de begynte å lysne så jeg at han hadde trukket posen helt over hodet og dratt glidelåsen helt opp. Jeg slappet litt av da jeg nå skjønte at han hadde blitt så pass edru at han kunne hjelpe seg selv. Så jeg sovnet igjen og våknet ikke før kameraten var oppe og hadde tent på bålet og satt kaffekjelen over. Jeg fikk på meg klærne og stod opp. Kaffen smakte godt, men ungdommen sov. Vi skjønte vel etter hvert at han ikke sov noe særlig, men bare grudde seg for å møte oss og utsatte det så lenge som mulig. Vi hadde vondt av han og kameraten fant koppen hans, fylte den med kaffe og ba han strekke ut en hånd, så skulle han få kaffe på sengen. Han strekte ut en hånd og fikk koppen. Han var sønderknust og hadde selvfølgelig en alvorlig hangover. Det var ingen ende på beklagelsene og vi hadde vondt av han begge to. Han er ingen drukkenbolt, hvis han hadde hatt slike talenter hadde vi visst det. Vi kjente han godt, og også mange av vennene hans. Det kom fram etter hvert. «Jeg er ikke særlig vant med alkohol» sa han. Han sa også at han hadde tenkt en stund at han kanskje ikke tålte alkohol noe særlig. Alkohol er i grunn skumle saker. Jeg visste jo det fra før fordi jeg hadde lest det en plass. Men alkoholen har slik en veletablert rolle i livet mitt og har aldri skapt bekymringer for meg, før nå. Jeg har lært noe. Jeg blir ikke avholdsmann av dette, men jeg kommer aldri til å introdusere alkohol på en tur en annen gang, til personer som jeg aldri har drukket alkohol med før. Typisk nok sa han at han aldri pleide å ha med alkohol på turene sine, men siden vi hadde snakket om at vi likte en singlemalt rundt bålet, tenkte han at han måtte ta med noe. Det ble rom & cola for det hadde han smakt i ett bryllup. Food for thought...

Liten stemningsvideo fra innsiden av teltet Søndags morgen, og da var det rolige vindforhold sammenlignet med natten og kvelden. IMG_7112.MOV

Tja, man skylder jo ingen noe et godt og langt svar bare fordi noen spør. Folk i offentligheten som er "tilgjengelige" på sosiale medier blir fort lesset ned med alle mulige forespørsler, og det er ikke alle som er interesserte i å dreie sine profiler i en politisk retning heller, og det må kunne respekteres uten at man blir bitter og tro at personen er en miljøfiende, for å sette det litt på spissen. Det kan vel sammenlignes med "selgere" i Karl Johan som skal presse på deg all mulig dårlig samvittighet for å ikke støtte akkurat deres gode sak : ) Uansett litt off-topic. Det var avdekket i noen andre tråder nylig her at mye av utstyret på Monsen sine sider er re-brands av "blanke" produkter fra kina, noe veldig mange driver med for tiden. Det betyr ikke nødvendigvis at produktene er dårlige, men jeg stiller meg nok litt tvilende på om det er de samme bærekraft-verdiene i bunn hos alle produksjonsselskapene vs. eksempelvis skandinaviske produsenter/merker. Ellers må jeg jo si meg enig i at nettsiden virker litt mangelfull, og det er særs lite detaljer om produktene.

Et døgn på tur innover fra Maridalen. Hørte en svarttrost i det fjerne da jeg parkerte sykkelen ved Vaggestein utpå lørdagsettermiddagen. Isete på stien i Vaggesteinskleivene, ellers fint føre på stien. Siste del av turen gikk på truger, til stedet jeg hadde sett meg ut på kartet. Viste seg å være en veldig fin teltplass, ihvertfall på vinteren. Stjerneklart og halvmåne i går kveld og natt.

Ja, blant annet. Såkalte sosiale medier (FB, instagram og de derre) er nøye uttenkt for å gjøre folk avhengige, og trigge dopaminnivået. Og et resultat av det er at mange har mistet evnen til å gjøre ingenting. De er livredde for å kjede seg. De takler ikke stillhet og absolutt ro, og bare la tankene flyte fritt. Noe må skje hele tiden, det er ikke nok å sitte å se inn i bålet og tenke lange tanker. Det er trist, og jeg tror ikke folk har godt av det på sikt.

Det er så lett å bli helt utstyrsgal, noen som vil dele hva de er ordentlig fornøyd med av litt eldre utstyr? Det som er velbrukt og velprøvd og fortsatt er favoritten? eksempel: jeg har et gammelt trangia stormkjøkken. Oppgraderte det til gassbrenner og ble så fornøyd at jeg solgte primus mulitifuel-brenneren som jeg alltid synes bråkte. Så utrolig mye stillere brenner og fantastisk at den passer rett inn i settet. Har brukt den ned i over -20 og da ble det riktignok lite futt, men på "vanlige" turer høst vår og vinter fungerer den helt tipp topp. Sekken min er en Norrøna integral-ca 20 år gammel, men den er skikkelig god og utrolig holdbar. Ingen slitasje på den (lurer på hva den er laget av egentlig..) selvsagt finnes det lettere og mer fancy men den duger utrolig bra. Var skitten og støvete etter et opphold på loftet men etter et såpebad ser den ny ut. Masse gode justeringsmuligheter. Eneste den mangler er hevbart topplokk. Gamle soveposen er derimot noe ordentlig drit, stor og tung og kald. Så der har utstyrfreaken i meg handlet ny.. 😁

De andre hadde parispulker, som var høyt lastet og med taudrag med plastrør. Parispulken har lepper ut på siden som gir mer vindfang og ingen meier som hindrer utglidning til siden. Jeg pakket kompakt, har trekk på pulken som gjør at vinden ikke får like godt tak, bruker brettbart underlag for å ikke få like høy pulk, har meier under pulken, og ikke minst: stivt drag. Den har aldri veltet Jeg har strikk som går sikk-sakk over hele pulktrekket, så den blir nesten «vakumert» pakket. Teltet ligger på toppen, men jeg deler stengene i 3 i stedet for 2, slik at ingenting stikker utenfor pulken. (Med lang nok pulk ville jeg nok bare delt stengene i 2). Jeg så bare pulkene på togstasjonen, og de var høyt lastet, han ene mente at vinden tok tak under leppen og kastet rundt pulken, det var taudrag med plastrør. En annen hadde visst klart seg bedre med lingnende løsning. Det er helt sikker mulig å lage en god løsning med parispulken også, det er ikke det jeg sier, bare så det er sagt Video: FullSizeRender.mov

Turrapport her:

Takk for det Jeg kjenner ingen som driver med vintercamping, og alt jeg har lært om vintercamping, pakking av pulk, utstyr og oppsett av telt kommer fra fjellforum. Jeg har selvfølgelig prøvd ting ut i prakisk i roligere forhold før jeg kom her til Begynn i det små, jeg lå sist helg i hagen og rullet opp og ned teltet mens jeg latet som at det blåste, bare for å være sikker på at alt satt som det skulle.

På den annen side: tre smaker da ikke vondt? Det spørsmålet bør stilles til herr og fru bever.

«Den gode runden fra Gramstad» I mange år var det turen rundt Li jeg benyttet meg av gjennom vintersesongen. Ofte ble det to ganger i samme uke. Om været samarbeidet. Li fjellet er en helt grei treningsrunde og selv om det etter hvert går litt saktere i bakken, så er dette en skikkelig treningsrunde. Det er langt opp fra sjøen og til toppen. Som pensjonist har det blitt mye mer tur enn da jeg jobbet. Alle turene er ikke like lange, men det blir en del turer på to timer og vel det i uka. Heldigvis «oppdaget» jeg Gramstad med et utvalg mulige turer. Det har vært helt greit å få nye – nå gamle – turer på programmet. En av disse turene er langturen fra Gramstad om Matisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten. Jeg sjekket arkivet, og det var ikke så mange ganger jeg hadde tatt denne turen siden første gang i 2018. Jeg har alt tatt denne turen en gang i år, men det var på tide og gjøre det en gang til. Jeg trenger en avveksling til turen rundt Lifjellet. Det er en grei tur på omtrent tre timer. Det var en del biler på Gramstad, og noen var parkert ved stien mot Paradis-skaret. Jeg ville ikke bli alene denne dagen, men så ingen på vei bortover mot «Rindå». Oppover bratte bakken gikk det bedre enn de siste gangene. Jeg hadde hevet ut et par kilo av sekken og det gjorde nok merkbar forskjell. Heldigvis møtte jeg ingen oppover. Det er ikke kjekt å møte andre når tunga henger som et slips. Oppe på toppen møtte jeg tre kjekke damer fra Klepp, som var ute og samlet poeng slik som Bestyrerinnen. De var ikke på sin første fjelltur, men muligens blir bakken nedover mot Paradisskaret en utfordring. På toppen av Bjørndalsfjellet var det helt andre forhold enn da jeg var der alene i forrige uke. Ikke et haglkorn å se, og nesten ikke vind, skikkelig bra forhold. Det hadde gått helt greit opp bakkene mot Bjørndalsfjellet så det ble ingen pause. Jeg snudde etter å ha nådd varden og tok fatt på bakkene nedover mot veien. Heldigvis var det nesten tørt. De «nye» skoene holder fortsatt, og det var ikke snakk om å gli der det ikke var vår sorpe. Selv etter mer enn et år, om enn ikke så hardt brukt, så er ALFA Impact skoene nesten nye. Selv om bakkene opp mot Fjogstadnuten ikke er spesielt bratte, krever de likevel en del. Denne gangen forsøkte jeg å holde farten slik at pulsen ikke kom i «rød» sone. Det hjelper å kjenne bakkene. Bortover flyene mot Revesdal og Kvitemyr vurderte jeg å ta turen direkte tilbake til bilene, men fant fort ut at denne dagen var «nødvendig» å gå om toppen på Dalsnuten. Det er veldig god sti oppover, med trapper i de bratteste kneikene. Igjen var det greit å ta bakkene, selv om det var helt i orden med en liten pustepause på det flate partiet. Det ble ingen stopp på toppen av Dalsnuten heller. Jeg kom meg til varden og snudde og tok fatt på det siste stykket tilbake til bilen. Det hadde vært en flott tur, og den hadde gått bedre enn hva jeg hadde trodd. Jeg var i god form etter tre timer på beina. Telefonen mente turen var på omtrent 14 kilometer, men det må være feil. Jeg skulle tro den er 10-11 kilometer.

En liten svipptur innom de sørvestlige deler av Børgefjell sommeren 2020. Av flere forskjellige grunner ble det ingen langtur rundt om i Børgefjell i 2020, men jeg fikk heldigvis tid til en liten firedagerstur i starten av august, innimellom en bursdag og en begravelse. Jeg valgte å kjøre til Smalåsen og parkere bilen der denne gangen, siden det er raskeste reisevei for meg. Planen var å gå en liten rundtur i de sørvestlige deler av Børgefjell, i områder jeg ikke hadde ferdes så mye i tidligere. Ruta gikk først opp til Jengelskardvatnet, langs sørsiden av Langvatnet og Jengelvatnet og videre ned langs Blyvatnet og Djupvantet, og deretter tilbake igjen på nordsiden av Rekarvatna og opp til Bleikarvatnet. Det var meldt pent vær en uke fremover med dagtemperaturer opp mot 20 grader, samt noen lette ettermiddagsbyger. Jeg hadde ikke noe annet mål med turen enn å rusle litt rundt de dagene jeg hadde til rådighet, ta bilder og fiske litt, og ikke ta for hardt i på dagsetappene. Nytt og spennende utstyr som skulle brukes for første gang på denne turen var et Therm-a-rest NeoAir Uberlite liggeunderlag som jeg hadde byttet til meg fra @Shun, samt en sammenrullbar 2L vannbeholder fra Cnoc. Bortsett fra det var det meste likt som på forrige tur. Jeg hadde planlagt innkjøp av proviant og finpakket sekken før jeg dro denne gangen, men jeg slengte som vanlig en ekstra pakke potetmos og litt sjokolade oppi proviantposen helt på tampen, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tok en rask brif av kart og skilt ved den lille hytta ved parkeringsplassen, og slo av en prat med tre hyggelige karer som også hadde tenkt seg innover i sørøstlig retning og være der en ukes tid. Deretter la jeg i vei oppover den bratte lia og stien inn til hyttene på Namskrokan. Dag 1 Smalåsen - Jengelskardvatnet (~13 km) Det er lett å vite hvilken vei man skal gå. Totalvekta på sekken ble 8,5 kg, hvorav 2,2 kg er proviant. Endelig tilbake i Børgefjell! Det gås mye på klopper i starten. Koronastengte hytter på Namskrokan. Hengebrua over Storelva (Smeelehjohke). Et... interessant byggverk. Jeg tar en pause ved Mattishaugen for å prøve å finne den beste ruta over myrene opp mot Jengelskardvatnet. Framme ved Jengelskardvatnet, og jeg får øye på noen Helsport-telt ute på odden. Her er det noen andre Fjellforum'ere på plass allerede! Jeg finner en fin leirplass i sørvestenden av vannet. Det blir middag og en kopp te mens jeg nyter siste rest av kveldssola. Dag 2 Jengelskardvatnet - Djupvatnet (~16 km) Det blir sol og blå himmel i dag også. Plassering av teltåpningen er perfekt. Kaffe! En av de mange sandstrendene langs Jengelskardvatnet. Flere nydelige sandstrender. Men det spørs om det ikke er litt for kaldt i vannet for at fisket blir bra. Et tresifret antall kast i Jengelskardvatnet og Jengelvatnet resulterer i null napp. Jeg gir opp for i dag. Pause ved Jengelvatnet. Det er vel Litle Kjukkelen og Gæivenåsen som skimtes i det fjerne. Det er fortsatt mange og store snøfonner rundt Jengelvatnet, men det går heldigvis greit å krysse disse. Godt med litt avkjøling i varmen. Det er slettes ikke alle snøfonner som er trygge å krysse. Djupvatnet. Tilbake til min hemmelige villmarksdal hvor jeg hadde leir to år tidligere. Her er det veldig fint altså! Det er en regnbyge på vei, og det blir kartlesing, kaffe og chiligryte i teltet utover kvelden. Dag 3 Djupvatnet - Bleikarvatnet (~10 km) Skikkelig morratryne... I dag er det overskyet og litt kjøligere, og det blir nok en rolig dag med litt fiske og generell avslapping. Først litt frokost. Noen hilsninger må sendes til de hjemme. Fram med fiskeutstyret igjen. Favorittslukene! Fiske er bra denne formiddagen. Jeg tar tre fine ørreter i løpet av ti minutter. Får akkurat plass i gryta! Tidlig på ettermiddagen har skyene trukket unna og sola og den varme sommerbrisen er tilbake. Sko tørker raskt i dette været. Nå på dag 3 er rutinene for optimal pakking av sekk på plass. Posering foran kameraet før dagens marsj. Jeg prøver desperat å holden inn magan, men det går ikke. Jaja. Jeg kommer vel tilbake igjen enda en gang. Rast ved en av de 37 bekkene som skal krysses nord for Vestre Rekarvatnet. Dette er favorittdrikken på varme sommerdager. Et skikkelig velsmakende sukkerkick. På vei opp liene sør for Jengelfjellet. Fortsatt på vei opp liene sør for Jengelfjellet. Utsikt utover Risbekkdalen. Antagelig er det Karivatnan som skimtes i det fjerne. Som alltid er det mye brattere enn det ser ut til på bildet! Framme ved Bleikarvatnet. Det blir en liten siesta i teltet - som ses på den lille haugen på andre siden av vannet - før det blir en par timers fiskeøkt igjen. Det blir bare med et par napp og to små ørreter som slippes uti igjen. Det er fint å være her ved Bleikarvatn nå. Men utover kvelden våkner myggen for alvor, og lufta er full av mygg fra bakken og et par meter opp! Det er ikke annet å gjøre enn å søke tilflukt i teltet. Heldigvis kan solnedgangen nytes fra innsiden av teltet også! Dag 4 Bleikarvatnet - Smalåsen (~12 km) Jeg prøvde ikke å fiske inne i den grunne vika her kvelden før, kanskje det står ørret der? Jeg fikk plutselig et ekstra ledd på teleskopstanga da sluken satte seg fast i en stein på bunnen i den grunne vika. Jeg kjente at jeg hadde kontakt med bunnen og løftet stanga forsiktig men bestemt slik jeg pleier for å få sluken til å gå over, men stanga knakk med et høyt smell! Makan.. På tur nedover mot Bleikarlia. Kan det være sørlige deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark som skimtes i nordvest? Der kan elva Namsen skimtes nede i dalen. Fantastisk flott natur her altså. Med enorme kampesteiner spredt utover, bekker omkranset av fjellbjørk, og eldgamle furutrær. Tilbake ved Storelva. Her kunne man godt spandert på seg en ekstra rad eller to med plank. Noe forteller meg at jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. E6 og Nordlandsporten kan skimtes på andre siden av Smalvatnet. Og der var jeg tilbake ved parkeringsplassen ved Smalvatnet. Det var nærmest fullt da jeg kom, men nå er det bare to biler igjen. Fellesferien er over. Da var nok en fantastisk Børgefjelltur over. Neste på programmet nå er en dobbel hamburger med bacon på bensinstasjonen i Namsskogan!

Er det noen som har prøvd å bruke lesebrett/kinndle som kart? Jeg har en kindle med svart/hvit. Det skal gå an å laste inn pdf. Noen som har prøvd å laste inn kart? Batterikapasiteten er jo langt bedre enn en mobil. Og kompass er med uansett. Skal man gå langtur ser jeg for meg at det ville være en grei måte å ta med kart på.

Knakk ikke - vi hadde 25m/s++ ihht vindmåler 7 km borte i gata der forholdene kanskje var litt roligere... Vi lå på en liten forhøyning på en eller stor flate som på et eller annet vis gjorde at vind eller turbulens virket omtrent omvendt av hos deg og rett og slett presset teltet ned. Første tur ut av teltet krabet jeg rundt og la ekstra barduner i form av paracord og ski og staver, men det hjalp rett og slett ingenting mot problemet da vinden klemte teltet ned. Men stengene hodlt altså. Kanskje mest fordi vi vekslet på å sitte med ryggen mot "problemstangen" mens den andre var ute og gjorde tiltak frem til problemet avtok. Det var levegg som skulle til den gangen... Er jaggu ikke sikker på de stengene, men kan ta meg en tur i boden med skyvelære i morgen...

Jeg har en karabinkrok festet i pluggfestet i ene hjørnet på vindsiden. Den ligger øverst lett synlig i pakkposen, likeså i pulkpose. Forankrer den til pulken eller sekken. Da stikker ingenting av mens jeg styrer med stengene. Og så strekker jeg ut teltet vekk fra vinden og plugger så videre.

Har ikke muligheten for doble stenger til mitt "forhistoriske" Svea. Dermed har vi endt opp med noen solide levegger ved et par anledninger. Første gang etter å ha våknet av en teltstang som kilte meg på nesa ca midt i teltet. Da ble det påkledning og frem med spaden. (Teltet hadde allerede stått 2 døgn og vinden snudde til å komme ca 45 grader inn fra siden. Etter det blir man litt mer kjent med hva som funker av vind og ikke og dermed kun spadd opp levegg på forhånd når det evt risikerer å dra seg opp mot 20m/s. Tror likevel vi ville gjort dette med doble stenger. Det blir stort sett mye mer ro med levegg. 2 sett eller ikke ville jeg vurdert ut fra typen tur man drar på. Er man på soloturer og/eller turer det man "må stå i det" om det drar seg til så hadde jeg økt sikkerheten ett hakk med doble uten tvil. Er man som oss ofte på turer der man både er flere, har med utstyr som gjør at du antakelig berger et par dager selv om teltet ryker og med greie retrettmuligheter dersom det skulle dra seg til og endre mot vesentlig verre enn spådd/forutsett så mener jeg man klarer seg fint uten. Dessuten er det fin trim for kompisene når du lar dem spa litt solid borg Dersom det er spådd mye snø kjører vi normalt en alarm eller 2 med vekking i løpet av natta så man kan banke litt i teltet så man blir kvitt litt snøvekt. Det pleier i hvertfall å kunne utsette gravingen til utpå morgenkvisten....

Jeg har slanket teltsamlingen og står igjen med disse 3: Vaude invenio ul 3p. Kjøpt i 2017, og er det teltet som har flest overnattinger. Grei plass til 3 og meget god plass til 2 med en bredde på 175 cm. Allak 2 Vaude space seamless 1-2. Dette erstatter Helsport ringstind superlight 2 som solotelt. Har kun slått det opp i stua. Kan settes opp med inner/yttertelt samtidig eller kun innertelt. Spennende å se om det svarer til forventningene...

Ah! Jeg har Paperwhite fra 2015 eller deromkring, trur eg.. men har ikke prøvd meg på å legge inn noe annet enn bøker fra ebok.no eller amazon. Skal definitivt sjekke ut pdf-er fra norgeskart!

Selve enheten? Dette er en eldre Kindle Paperwhite fra kanskje 2013? Husker ikke helt. Jeg har byttet batteri på den i ettertid siden det originale begynte å takke for seg. Kartet er turkart pdf-utskrift fra https://www.norgeskart.no (anbefales!). Søk opp et sted, og velg "lag turkart". Om det skal skrives ut bør man være litt påpasselig på at absolutt hele arket fylles, hvis ikke blir målestokken feil.

1. Helsport Ringstind 2 Light - 2011 modell. Modifisert/forbedret med ekstra pluggfester og bardunfester etter en runde på Melhus. Soloturer gjennom 3 av 4 sesonger. 2. Helsport Stetind 2 X-trem fra 90-tallet en gang. Soloturer vinter. 3. Helsport Dovrefjell 3 Light - 2014. Helsports beste tunneltelt, spør du meg. Brukes gjennom alle 4 sesonger når man er 2. 4. Forsvarets Lagstelt med vedovn. Luksusturer hvor man kjører seg fram med bil, baseleirtelt på jakt o.l.

Her er teltene jeg har. Det første er ett Helsport Femund (tror jeg ) 3 mannstelt. Det brukes lite, bare når kona er med. Ett Helsport Stetind 2 telt. For meg er det ett enmannstelt. Jeg har ingen jeg er så god kamerat med at jeg kunne tenke meg å dele det med noen frivillig. Det er ett supert telt som jeg ikke begriper Helsport sluttet å lage. Ringstindteltet som ble arvtageren er ikke ett så bra telt etter mitt hode. Ett Ringstind 2 SL som jeg bruker en del nå. Det er jo 600 gram lettere enn Stetind teltet Tilslutt ett Helsport Fourcamp som brukes på campingturer med bilen . Nå ser jeg ikke på dette som en samling og jeg regner meg ikke som en samler heller. Men en bruker. Jeg har bruke for dem alle. Det samme gjelder primusene mine og knivene mine. Jeg vet at kona er villig til å ta en diskusjon på dette når som helst.

Takker for en super rapport! Meget glad for at dette gikk bra..

Jeg ser jo at folk klarer seg med pariserpulk og bedding oppå også. Så de har kanskje funnet sin egen løsning de også, som funker for dem

Hei Jeg gikk langs kvistet rute fra Krækkja til Haugastøl, det var en fin tur. Med å gå i blinde tenkte jeg på hvis jeg skulle gått i motvind fra Litlos til Haukeliseter, i motvind og snøvær, uten kvister. Kvistene er fjernet i det området pga. villreinen, og det er bratt nedover. Det var bare noen få minusgrader, mellom null og 5 kuldegrader. Jeg frøs aldri, ikke en eneste gang. Litt på fingrene på søndagen før jeg var kommet i gang, pga. hansker som var helt våt av svette. Jeg brukte en stiv goretex bekledning, og det synes jeg fungerte enormt bra i så hard vind Ja, jeg skulle hatt noen plugger på «le-siden» som satt godt umiddelbart. Jeg lurer på om MSR toughstake kunne vert greie? Der følger det med en wire som man kan feste i fluggfestet ved duken, så kan man bare trakke pluggen hardt ned i snøen. 🤔 Takk for det Jeg føler meg godt rustet til neste tur nå De sier de var rett og slett i erfaren nok med dårlig vær, de var sliten, og de ble overveldet av været som kom. Så da de fikk øye på Røde Kors, som kjørte forbi, fikk de oppmerksomheten deres og ba om å bli kjørt ned. De hadde ikke klart å etablere camp i den vinden. Kanskje de er fjellforumere? Jeg vet ikke.

Aha, skjønner. Hjertelig takk! Jeg er relativt ny med pulk, men har så langt pakket min slik du skisserer (en fjellpulk med strikker og stivt drag).

Kult å "følge med" underveis i helgen! Garantert gjort deg opp massevis med verdifull læring. Og noe riktig må du jo ha gjort, siden flere andre måtte bli hentet ut : ) Det inspirerer en fyr som aldri har likt eller gått noe særlig på ski til å kanskje prøve det ut på fjellet etter hvert.

Takk for god underholdning! Og flott at det gikk bra, ikke minst. Hadde teltet stått med Abisko-stengene tror du eller var Keb redningen her? Vurderer dobbel Abisko på kuppelteltet før turen til påsken. Kunne gått for enkel Keb med det er tomt..

Da er i så fall min luksusartikkel en stor powerbank. Den Anderson-saken veier 500g. Så kan jeg dure på med Netflix. Lastet ned på forhånd; good luck med å ha dekning. I fjor satte jeg opp teltet på en utsatt plass for å ha 4G-dekning for å se en Premier League-kamp. Da den ene stangen på Unna'en bøyde seg innover midt i førsteomgangen, ble jeg nødt til å flytte meg i le. Det går en grense på hvor die hard-supporter man er

Derfor bruker jeg Kupilka's komposittkopp (50 % trefiber og 50 % plast) : ) https://www.xxl.no/kupilka-kupilka-21-skal-kopp-svart/p/1177640_2_style Denne veier mindre enn en trekopp (innbiller jeg meg), tåler all mulig vasking uten å være redd for sprekker eller etterbehandling og gir likevel "turfølelsen"

Nå er Kindle Paperlight (2018) vanntett, og størrelsen glir lett ned i en lårlomme på de fleste turbukser. En kengurulomme på anorakk er enda bedre. Kindle er med uansett - den fungerer som bok på kvelden i teltet eller i hengekøya eller på hytta eller hvor det er. Når den først er med, kunne det jo vært interessant å bruke den til noe mer enn bare lesing. Ser ikke for meg GPS - posisjonering er uansett ikke innebygd i den, bare som et flatt kart som kan panoreres rundt, og zoome på større eller mindre område. Fast målestokk (eks: 1:50.000) og fysisk kompass ved siden av.

Monsen fortjener masse ros for å få folk interessert i det enkle friluftsliv, men synes ikke han er en spesielt god rollemodell når det gjelder sporløs ferdsel, det er ganske fraværende i hans serier hittil i alle fall.

Da kanskje han burde svart det på en ordentlig måte.

Jeg må si amen til denne. Nå veier ikke min turkopp, eller kukse , mer enn 90 gram. Men jeg har tenkt mange ganger når jeg sitter utenfor teltet med kaffen om morgenen at egentlig hadde Statoilkoppen jeg har i bilen vært mer praktisk .Den holder kaffen lengre varm og søler ikke ut kaffen så lett når jeg setter den fra meg i lyngen. Men jeg tar med kuksen, som jeg kjøpte på en marknad oppe i troms for mer enn 20 år siden, fordi den gir meg den rette stemningen . Og så er den veldig fotogen når den blir med på bilder. Statoilkoppen er ikke det...

Dette kan også ha med å gjøre at WWF er en ganske omstridt organisasjon.

For å kaste inn en brannfakkel: kvalitetsmerker taper seg mindre i verdi ved videresalg. Kjøper du et hillebergtelt eller helsport for 6000 så får du solgt det videre for 3000 lett. Urberg derimot får du kanskje ikke solgt videre med mindre du går under halv pris. Og da er ikke forskjellen så stor. En annen ting er at dersom du kjøper drømmeteltet første gang så kommer du sannsynligvis til å beholde det i mange år. Og det er bra for miljøet. Jeg kjøpte billigtelt først og brukte det en sesong før jeg solgte det og kjøpte noe finere. Men igjen så har jeg respekt for at en kanskje ikke har lyst å bruke opp alle sparepengene på turutstyr når en ikke vet om det er så kjekt som det kanskje virker. Lykke til!

Jeg valgte å ikke bruke primus sine fuel-flasker på MSR, husker ikke hvorfor. Brukte Optimus en liten stund, og de fungerte bedre. Nå bruker jeg kun MSR-flasker på MSR-pumper, da slipper jeg at flensen på pakningen blir unødvendig strekt som de blir med optimus-flaskene. Jeg har og en 1,5L Sigg fuel-flaske, den er med når jeg trenger alle flaskene, og heller heller over fra den til MSR-flasker ved behov.

Tittet litt mer på Nagualero, denne kreative bushcrafteren, multikunsteren (spiller og maler) med sans for gode måltider over åpen ild: Hans siste nå: www.youtube.com/watch?v=gCE6gH8C9CA Tittet også litt på Swedwoods sin siste forleden dag; www.youtube.com/watch?v=FiY4sUYB7os Sans for det enkle og god mat han også, men kanskje ikke like imponerende "herremåltider" som de Nagualero lager(?) Lurer på om de ser på hverandres videoer? De holder vel til i Sverige begge to etter det jeg kan forstå.

Som det blir sagt over her; "telt er blant det viktigste du har på tur". Det som kan være lurt er å se på valg av telt i forhold til hva slags type tur/turer du skal på. Ta for eksempel siste turen til Monsen,monsen og Mattis, samtlige av disse tre kunne lett ha ligget i ett Urberg telt. Disse gutta var på tur i en måned og gikk/seilte Nordland på langs. Urberg telt kunne vært brukt på flere av de siste turene til Monsen & co. Før i tida, som det så fint heter, lå jeg under en presenning, som jeg fant på søppeldynga, gikk i tunge vadmel klær og gliset og lo under hele turen, trosset gnagsår fra utslitte lundhags støvler, uansett varighet, vær og vind. Fra turer i Jotunheimen, hardangervidda og tiurleik i Nordmarka. Kun en presenning og noen lastestropper. Turutstyret i dag er generelt unødvendig kraftig overdimensjonert. Møtte folk i Nordmarka i høst, utifra utstyret de hadde kunne jeg tippet de skulle krysse Alaska til fots, de sov ute ei natt i Nordmarka og begynte med friluftsliv for ett kvarter siden. For de aller fleste er ikke utstyret det viktigste med turen , ikke det dyreste/grommeste utstyret, men å kunne komme bort til stillhet, være alene på tur og fiske i gromme ørretvann Kjøp telt etter eget behov, dra på turer med det teltet du har!

Hei, jeg har ikke noe erfaring med Urberg. Men det mange her på forumet har gjort for å holde teltkostnader nede er å handle på finn. Der får du ofte gode telt til godt under ordinære priser, og man kan jo prutte litt i tillegg. Denne for eksempel: https://www.finn.no/207707918

Ser ut som FJELL25 funker nå

Her er et par måter du kan få til å feste pluggen på uten å endre på selve bardunen. Det kan ofte være lurt å feste bardunen i et hull nær midten av pluggen i stedet for å bare tre pluggen gjennom løkka. Da vil ikke bardunen kunne skli mot enden av pluggen og slakkes, eventuelt skli helt av pluggen, om pluggen på grunn av belastning skulle endre vinkel i snøen. Kan også nevne at jeg pleier å grave ned pluggen (liggende, ikke opprett) og trampe snøen godt til med mindre snøen er veldig fast. Etter en stund fryser da snøen som regel til og pluggen sitter bom fast. større løkke.mp4

Prøv å gjøre passering av andre hunder så positive som mulig. Ikke gi hunden full dagsrasjon med hundemat, slik at hunden alltid er litt sugen på mat. Ha en pose i lomma med oppskjærte små små pølsebiter, kalkunpølse eller annet svært godt. Når du møter andre hunder rasler du med posen og gir den godbit, når du får fokus/ oppmerksomhet fra hunden. Ros hunden med lys stemme. Etterhvert kobler hunden andre møter med hund, som en positiv greie, fordi det vanker godbiter. Avtal gjerne slike passeringer med noen du kjenner, tren og tren. Habituering er trolig løsningen. Dette er ett alternativ av flere.

Bare milionærer her inne? Har dere virkelig bruk for alle teltene dere har? Jeg har to, ett enkelt lite tomans sommertelt, Helsport Nordmarka 2, brukes både sommer og delvis vinter når jeg ikke trenger mye plass. Og ett skikkelig (men gammel) vintertelt, Helsport Alpha Mayo 3. Skulle egentlig hatt ett litt lettere tremanns sommertelt når kone og barn er med, men da blir ikke turene lenger en att jeg greier meg fint med vinterteltet.

Beklager, men jeg må bare, da jeg ser mange daglig som har gått i samme fella ang blandingshund, og da spesielt denne copperdog/labradoodle.. Problemet med å kjøpe blandingshund er at du ofte står uten hjelp hvis evt problem oppstår senere (selv de som driver med såkalte copperdog har lite interesse av å hjelpe deg senere, som flere venner klager på). Og igjen, jeg kjenner ingen blandingshunder som er helsesjekka med hd, øyer osv, som er friske, appsolutt ingen. Jeg har maange hunder inn til behandling stadig vekk, og der er flesteparten blandingshunder som sliter. Så jeg ville heller gått til en seriøs oppdretter av renrasa hunder, en seriøs oppdretter har ikke en masse krav om ditten og datten, men sier at de ville ha vært glade for om du feks kunne ha stilt ut hunden 1-2 ganger eller helsesjekke (for ja, det hjelper jo oppdretter i videre avl for å hele tiden gjøre rasen bedre). Og en ting ang copperdog; der vil du ønske å ha en som røyter, fordi en som ikke røyter har en pels som tover seg såpass at det lugger konstant for hunden om du ikke grer den flere ganger om dagen. Og her har du en liten uttalelse fra han som starta dette: https://www.psychologytoday.com/us/blog/canine-corner/201404/designer-dog-maker-regrets-his-creation

Etter tips fra løypebasen, ble det skiløypa første del, så vei. Bare 10 km på sti til vanlig. Mye vær og vind, litt regndrypp også. Bedre vær mot nord, jeg skulle sydover. «Stien»/skiløypa var ille, bare gjørme Det har vært hugst i område, og mye regn i tillegg. Viktig å sette beina rett, selv steiner som normalt bærer gikk til bunns. Heldigvis var dette bare et lite stykke 1-2 km Lett å bli blaut og møkket... Veldig glad når jeg kom til skogsbilveien En glede å gå på etter gjørme og fotbad Møtte disse som var i ferd med å kjøre inn i skiløypa - skulle plante, hadde ikke GPS men 2 A4 ark hvor de skulle plante. De kunne bare engelsk, og fikk sendt de i riktig retning. Kjente skilt dukker opp. Dette skiltet har jeg faktisk satt opp selv! Utrolig mye vann i bekker. Høyre sko lekker... Venstre like tørr Mere og flotte små fosser. Omtrent her måtte jeg ta et valg, kort og over en topp, og veldig vått, eller nedover en lang bakke og mye lenger. Ble det siste. Store dammer på de utroligste steder. Valget var lett. Lettgått, og blir satt pris på når alternativ er vadere, gikk der i fjor og det var helt håpløst på høsten. Nærmer seg Kleiva, lang bakke men kjent og jevn stigning Pyntet med slede. Drikkevannsuttak. Klamt og varmt og fønvind Hadde ikke råd til juletre, så her bruker det pinne. Flotte blomster i store mengder. Tok av scooterløypa, for å spare 4 km på asfalt. Den går delvis går på en høyde. Men har noen søkk. Har blitt små tjern. Flere små tjern med vanlig grass i bunn Dette er gamleveien til Retthella for de som er kjent. Hole/Ringerike begynner å syns, og mobilen funker igjen. Litt ras, skjer hver vår - derfor bør du ikke gå mørkgånga på våren. Mye vær, varmt og fint. Holebygda og Tyrifjorden er flott. Nede i byggefeltet ser jeg også Steinsfjorden, og over til min far. Ble noen skritt i dag også. Bakken ned fra Nordmarka er lang, men nesten hjemme. Så da er turen gjennomført etter planen, fint å være hjemme og ha oppnådd det som var målet. Sitter med mye inntrykk og tanker etter en slik - for meg spesiell tur. Har gått hver dag i 21 dager, ingen hviledager. Vekta var omtrent den samme som ved starten (men glemte å veie meg før start) Ingen gnagsår, kroppen like fin, har ikke falt på turen. Har ikke hatt mulighet eller ønske om å komme inn på mye utstyrsdetaljer, det får komme de nærmeste dagene. Har mye å dele. Men vil takke alle som har fulgt denne «monstertråden» og som har bidratt med innspill og faktisk påvirket turen. Takk til de som også har gitt tilbakemelding - enten ved likerkikk eller kommentarer. Tror denne «Dag for dag- tråden» må ha satt noen rekorder av ett eller annet slag. @Kjell Iver eller moderatorer sitter sikkert på noe statistikk. Men ser at antall visninger er utrolig høyt. Sikkert antall skrivefeil også 😂, for fort har det gått, ellers hadde det ikke vært mulig. Velpolert er vel ikke første ordet jeg kommer på - men dele turglede😀 mens det faktisk skjer, ikke som å se en fotballkamp når du vet resultatet. Her skjer det der og da - og du kan påvirke resultat. Hyggelig å møte @gramjeger og @tubbs også. Takk til @ost og @steingrd for konkrete råd Hode er ellers fullt av tanker - får dele de når jeg har fått summet meg.

Telt er vel en ganske annen diskusjon enn vind og når det er vettugt å gå på tur. Børge Ousland skriver at han legger seg værfast ved 14m/s vind. Det er omtrent det jeg oppfatter som fornuftig også. Da starter som regel sikten å bli ganske så dårlig også. Det er som regel ikke vinden i seg selv som er problemet men mangelen på sikt som stopper fornuftig framdrift og sikker forflytning. Når en ikke ser nok til å se kanten på skavler eller navigere sikkert i skredfarlig terreng er det ikke vettugt å fortsette. I forhold til vær og det å være på tur når det kommer er svaret så enkelt som at en må tåle ALT. Det blir før eller siden drittvær om en er på tur over lengre tid. Så får en vurdere fra gang til gang om en graver seg ned eller setter opp teltet.

Under kryssing av hardangervidda i februar fikk jeg dårlig vær og måtte sette opp teltet svært værutsatt på 1380m på en naken topp. Var også så kald at jeg hadde allerede kuldeblemmer, samt at skaftet på snøspaden min var fryst fast, slik at denne var ubrukelig. Var veldig glad for å ha dobble stenger på mitt Patagonia telt når vinden røsket og dro i teltet. Følte meg rett og slett sikker på at teltet tålte det som måtte komme, og jeg sovnet ikke engstelig. Nå var jeg alene på tur, og da kimser man ikke med sikkerheten. Teltet er huset og beskyttelsen din på tur, og jeg mener man ikke sparer på sikkerheten her, iallefall ikke fordi man er redd ekstra vekt. Da sparer man heller på ekstra batterier, radio eller annen luksus! En annen ting som er viktig hvis man skal sette opp telt i sterk vind er lange nok teltplugger. Har selv lagd meg noen 60cm lange plugger av sorte brøytestikker. Dette gjør teltoppsettet mye raskere og enklere når været her hardt.

Jeg har samme telt som deg, og jeg benytter alltid dobble stenger når jeg er på pulktur. Teltet blir mye mer stabilt og blafler mindre.

På multifuelen brukes som regel miljøbensin, siden den er renere enn bensin fra pumpa. Da er det litt greiere å puste inn lufta i teltet. Har også brukt Colemanfuel og renset bensin uten å merke noen forskjell på soting eller effekt. M.a.o. snøen smelter, maten koker og teltet blir varmt med både renset bensin og miljøbensin.