Vinnerliste

Takk for det. Fant nettopp ut at det var flere turfølger som ble hentet ut av røde kors med snøscooter ved Krækkja i går kveld 😳 Jeg gikk forbi en teltgjeng på 7 personer på fredag, og de traff jeg igjen nå. Jeg hadde gått fort til Krækkja i går, jeg hadde en snittfart på 6km/t med pulken (nydelig føre!) for planen var komme fram å få opp teltet før det skulle begynne å blåse. Den andre gjengen kom visstnok noen timer etter meg, men de måtte bli hentet ut på Krækkja av Røde kors. Det samme ble ett turfølge på 2 som kom litt etter dem. Imens, 80-90 meter lengre borte i snøfokken, står jeg dypt konsentrert og graver grop til teltet mitt, og tenker at jeg nok er den eneste i området i dag 🤣🤣🤣 Skal ta toget hjem nå. Jeg må sitte værfast på Dyrnaut i hele morgen om jeg fortsetter, og på Fredag/Lørdag vil jeg få sterk motvind og snøvær den siste etappen, og der er ikke kvistet pga. villrein. Så jeg må ta nedstigningen omtrent i blinde uten kvister å se etter, og har ingen åpne hytter å søke ly i, jeg synes marginene kan bli litt små på den siste delen. Det kommer flere kjangser, så slipper jeg kanskje å kjempe meg fra safespot-til-safespot for å rekke over vidda i værvinduer. Det ble en helgetur i stedet da

Teller vel ikke som turbilde når det er utsikten fra kontoret .. men er jo fjell da om ikke annet Ellers er det mye fint lys om dagen, får nyte solnedgangene mens man har dem.

Som vanlig har jeg sittet og puslet med pakklister før denne turen også, og selv om den ikke er så veldig forskjellig fra fjorårets liste legger jeg den ut her. 😊 https://lighterpack.com/r/adqp2j

En liten svipptur innom de sørvestlige deler av Børgefjell sommeren 2020. Av flere forskjellige grunner ble det ingen langtur rundt om i Børgefjell i 2020, men jeg fikk heldigvis tid til en liten firedagerstur i starten av august, innimellom en bursdag og en begravelse. Jeg valgte å kjøre til Smalåsen og parkere bilen der denne gangen, siden det er raskeste reisevei for meg. Planen var å gå en liten rundtur i de sørvestlige deler av Børgefjell, i områder jeg ikke hadde ferdes så mye i tidligere. Ruta gikk først opp til Jengelskardvatnet, langs sørsiden av Langvatnet og Jengelvatnet og videre ned langs Blyvatnet og Djupvantet, og deretter tilbake igjen på nordsiden av Rekarvatna og opp til Bleikarvatnet. Det var meldt pent vær en uke fremover med dagtemperaturer opp mot 20 grader, samt noen lette ettermiddagsbyger. Jeg hadde ikke noe annet mål med turen enn å rusle litt rundt de dagene jeg hadde til rådighet, ta bilder og fiske litt, og ikke ta for hardt i på dagsetappene. Nytt og spennende utstyr som skulle brukes for første gang på denne turen var et Therm-a-rest NeoAir Uberlite liggeunderlag som jeg hadde byttet til meg fra @Shun, samt en sammenrullbar 2L vannbeholder fra Cnoc. Bortsett fra det var det meste likt som på forrige tur. Jeg hadde planlagt innkjøp av proviant og finpakket sekken før jeg dro denne gangen, men jeg slengte som vanlig en ekstra pakke potetmos og litt sjokolade oppi proviantposen helt på tampen, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tok en rask brif av kart og skilt ved den lille hytta ved parkeringsplassen, og slo av en prat med tre hyggelige karer som også hadde tenkt seg innover i sørøstlig retning og være der en ukes tid. Deretter la jeg i vei oppover den bratte lia og stien inn til hyttene på Namskrokan. Dag 1 Smalåsen - Jengelskardvatnet (~13 km) Det er lett å vite hvilken vei man skal gå. Totalvekta på sekken ble 8,5 kg, hvorav 2,2 kg er proviant. Endelig tilbake i Børgefjell! Det gås mye på klopper i starten. Koronastengte hytter på Namskrokan. Hengebrua over Storelva (Smeelehjohke). Et... interessant byggverk. Jeg tar en pause ved Mattishaugen for å prøve å finne den beste ruta over myrene opp mot Jengelskardvatnet. Framme ved Jengelskardvatnet, og jeg får øye på noen Helsport-telt ute på odden. Her er det noen andre Fjellforum'ere på plass allerede! Jeg finner en fin leirplass i sørvestenden av vannet. Det blir middag og en kopp te mens jeg nyter siste rest av kveldssola. Dag 2 Jengelskardvatnet - Djupvatnet (~16 km) Det blir sol og blå himmel i dag også. Plassering av teltåpningen er perfekt. Kaffe! En av de mange sandstrendene langs Jengelskardvatnet. Flere nydelige sandstrender. Men det spørs om det ikke er litt for kaldt i vannet for at fisket blir bra. Et tresifret antall kast i Jengelskardvatnet og Jengelvatnet resulterer i null napp. Jeg gir opp for i dag. Pause ved Jengelvatnet. Det er vel Litle Kjukkelen og Gæivenåsen som skimtes i det fjerne. Det er fortsatt mange og store snøfonner rundt Jengelvatnet, men det går heldigvis greit å krysse disse. Godt med litt avkjøling i varmen. Det er slettes ikke alle snøfonner som er trygge å krysse. Djupvatnet. Tilbake til min hemmelige villmarksdal hvor jeg hadde leir to år tidligere. Her er det veldig fint altså! Det er en regnbyge på vei, og det blir kartlesing, kaffe og chiligryte i teltet utover kvelden. Dag 3 Djupvatnet - Bleikarvatnet (~10 km) Skikkelig morratryne... I dag er det overskyet og litt kjøligere, og det blir nok en rolig dag med litt fiske og generell avslapping. Først litt frokost. Noen hilsninger må sendes til de hjemme. Fram med fiskeutstyret igjen. Favorittslukene! Fiske er bra denne formiddagen. Jeg tar tre fine ørreter i løpet av ti minutter. Får akkurat plass i gryta! Tidlig på ettermiddagen har skyene trukket unna og sola og den varme sommerbrisen er tilbake. Sko tørker raskt i dette været. Nå på dag 3 er rutinene for optimal pakking av sekk på plass. Posering foran kameraet før dagens marsj. Jeg prøver desperat å holden inn magan, men det går ikke. Jaja. Jeg kommer vel tilbake igjen enda en gang. Rast ved en av de 37 bekkene som skal krysses nord for Vestre Rekarvatnet. Dette er favorittdrikken på varme sommerdager. Et skikkelig velsmakende sukkerkick. På vei opp liene sør for Jengelfjellet. Fortsatt på vei opp liene sør for Jengelfjellet. Utsikt utover Risbekkdalen. Antagelig er det Karivatnan som skimtes i det fjerne. Som alltid er det mye brattere enn det ser ut til på bildet! Framme ved Bleikarvatnet. Det blir en liten siesta i teltet - som ses på den lille haugen på andre siden av vannet - før det blir en par timers fiskeøkt igjen. Det blir bare med et par napp og to små ørreter som slippes uti igjen. Det er fint å være her ved Bleikarvatn nå. Men utover kvelden våkner myggen for alvor, og lufta er full av mygg fra bakken og et par meter opp! Det er ikke annet å gjøre enn å søke tilflukt i teltet. Heldigvis kan solnedgangen nytes fra innsiden av teltet også! Dag 4 Bleikarvatnet - Smalåsen (~12 km) Jeg prøvde ikke å fiske inne i den grunne vika her kvelden før, kanskje det står ørret der? Jeg fikk plutselig et ekstra ledd på teleskopstanga da sluken satte seg fast i en stein på bunnen i den grunne vika. Jeg kjente at jeg hadde kontakt med bunnen og løftet stanga forsiktig men bestemt slik jeg pleier for å få sluken til å gå over, men stanga knakk med et høyt smell! Makan.. På tur nedover mot Bleikarlia. Kan det være sørlige deler av Lomsdal-Visten nasjonalpark som skimtes i nordvest? Der kan elva Namsen skimtes nede i dalen. Fantastisk flott natur her altså. Med enorme kampesteiner spredt utover, bekker omkranset av fjellbjørk, og eldgamle furutrær. Tilbake ved Storelva. Her kunne man godt spandert på seg en ekstra rad eller to med plank. Noe forteller meg at jeg begynner å nærme meg sivilisasjonen igjen. E6 og Nordlandsporten kan skimtes på andre siden av Smalvatnet. Og der var jeg tilbake ved parkeringsplassen ved Smalvatnet. Det var nærmest fullt da jeg kom, men nå er det bare to biler igjen. Fellesferien er over. Da var nok en fantastisk Børgefjelltur over. Neste på programmet nå er en dobbel hamburger med bacon på bensinstasjonen i Namsskogan!

Mildværet og vinden de siste par dagene har gjort at siste rest av snø har smeltet her ytterst ved trøndelagskysten. Så i dag var det på med de høye Lundhagsstøvlene og ut på fottur i Rusasetfjellan. Mye vann og vind i dag. Klopplagt over Helvetesmyra. I dette bildet er det mye trøndersk vårstemning. Utsikt over Ørlandet.

Samme erfaring her etter 5 sesonger med kiting på vidda. Meldes det 10 m/s eller mer så tyder det på at du har vær systemer som er i bevegelse, da kan det fort bli en god del mer vind.

Dette var jo ikke lange turen, men jeg legger ut et kart som viser ruta sånn omtrentlig, hvis noen skulle være interessert. 😊

«Den gode runden fra Gramstad» I mange år var det turen rundt Li jeg benyttet meg av gjennom vintersesongen. Ofte ble det to ganger i samme uke. Om været samarbeidet. Li fjellet er en helt grei treningsrunde og selv om det etter hvert går litt saktere i bakken, så er dette en skikkelig treningsrunde. Det er langt opp fra sjøen og til toppen. Som pensjonist har det blitt mye mer tur enn da jeg jobbet. Alle turene er ikke like lange, men det blir en del turer på to timer og vel det i uka. Heldigvis «oppdaget» jeg Gramstad med et utvalg mulige turer. Det har vært helt greit å få nye – nå gamle – turer på programmet. En av disse turene er langturen fra Gramstad om Matisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og Dalsnuten. Jeg sjekket arkivet, og det var ikke så mange ganger jeg hadde tatt denne turen siden første gang i 2018. Jeg har alt tatt denne turen en gang i år, men det var på tide og gjøre det en gang til. Jeg trenger en avveksling til turen rundt Lifjellet. Det er en grei tur på omtrent tre timer. Det var en del biler på Gramstad, og noen var parkert ved stien mot Paradis-skaret. Jeg ville ikke bli alene denne dagen, men så ingen på vei bortover mot «Rindå». Oppover bratte bakken gikk det bedre enn de siste gangene. Jeg hadde hevet ut et par kilo av sekken og det gjorde nok merkbar forskjell. Heldigvis møtte jeg ingen oppover. Det er ikke kjekt å møte andre når tunga henger som et slips. Oppe på toppen møtte jeg tre kjekke damer fra Klepp, som var ute og samlet poeng slik som Bestyrerinnen. De var ikke på sin første fjelltur, men muligens blir bakken nedover mot Paradisskaret en utfordring. På toppen av Bjørndalsfjellet var det helt andre forhold enn da jeg var der alene i forrige uke. Ikke et haglkorn å se, og nesten ikke vind, skikkelig bra forhold. Det hadde gått helt greit opp bakkene mot Bjørndalsfjellet så det ble ingen pause. Jeg snudde etter å ha nådd varden og tok fatt på bakkene nedover mot veien. Heldigvis var det nesten tørt. De «nye» skoene holder fortsatt, og det var ikke snakk om å gli der det ikke var vår sorpe. Selv etter mer enn et år, om enn ikke så hardt brukt, så er ALFA Impact skoene nesten nye. Selv om bakkene opp mot Fjogstadnuten ikke er spesielt bratte, krever de likevel en del. Denne gangen forsøkte jeg å holde farten slik at pulsen ikke kom i «rød» sone. Det hjelper å kjenne bakkene. Bortover flyene mot Revesdal og Kvitemyr vurderte jeg å ta turen direkte tilbake til bilene, men fant fort ut at denne dagen var «nødvendig» å gå om toppen på Dalsnuten. Det er veldig god sti oppover, med trapper i de bratteste kneikene. Igjen var det greit å ta bakkene, selv om det var helt i orden med en liten pustepause på det flate partiet. Det ble ingen stopp på toppen av Dalsnuten heller. Jeg kom meg til varden og snudde og tok fatt på det siste stykket tilbake til bilen. Det hadde vært en flott tur, og den hadde gått bedre enn hva jeg hadde trodd. Jeg var i god form etter tre timer på beina. Telefonen mente turen var på omtrent 14 kilometer, men det må være feil. Jeg skulle tro den er 10-11 kilometer.

Høres lurt ut - du har uansett fått en tur du ikke vil glemme på en stund god reise hjem.

CO2 kan forsåvidt fortrenge oksygenet ved tilstrekkelig høye konsentrasjoner, men har vondt for å tro at det vil inntre i et telt. Dessuten er det mengden CO2 i blodet som regulerer åndedrettet, så om man får for lite oksygen pga mye CO2 vil man bli andpusten eller til og med begynne å hyperventilere. CO, derimot, påvirker ikke åndedrettet, og det tas opp lettere enn oksygen selv når det er tilstrekkelig oksygen i lufta.

Tittet litt mer på Nagualero, denne kreative bushcrafteren, multikunsteren (spiller og maler) med sans for gode måltider over åpen ild: Hans siste nå: www.youtube.com/watch?v=gCE6gH8C9CA Tittet også litt på Swedwoods sin siste forleden dag; www.youtube.com/watch?v=FiY4sUYB7os Sans for det enkle og god mat han også, men kanskje ikke like imponerende "herremåltider" som de Nagualero lager(?) Lurer på om de ser på hverandres videoer? De holder vel til i Sverige begge to etter det jeg kan forstå.

Som du jo selv indirekte sier: den er ikke giftig, men den kan fortrenge lufta der oksygenet er slik at du ikke får oksygen. HVis CO2 var giftig ville vi dødd nokså fort. Vi slipper ut CO2 i hvert eneste utpust. Å si at CO2 er giftig blir litt som å si at vann er giftig fordi du ikke får puste i det. Men det er altså at vannet fortrenger lufta du skulle ha pustet i som er problemet.

Det som er rart med slike turer, er at selv om du står i det der og da og hater litt, så kommer (for min del) lysten alltid tilbake når du har tråkket rundt i heimen en stund og ser tilbake på turen og utfordringene du mestret. Har forøvrig på flere av vidda-turene mine fått alt i fra whiteout, 23 m/s vind til 30 minusgrader og klar himmel. Det har gitt meg helt utrolige kontraster som jeg vil huske for resten av livet, og det er det som gjør at jeg alltid vender tilbake dit. Nå ser det dessverre ut til at du kanskje har fått mer ensformig shitavær, men vi får satse på at det bedrer seg litt ut over uken, slik at du virkelig får se hva den flotte vidda har å by på! Forøvrig så har det på flere av turene mine blåst 5-10m/s mer enn det som har blitt meldt, når jeg sammenligner etterpå med historiske data på målestasjonene... Det er slettes ingen regel, men kun en erfaring som jeg har notert meg og undrer over... Jeg pleier derfor ofte å vente med å dra dersom værmeldingen viser 12 m/s eller mer, fordi at jeg da har opplevd flere ganger at det reelt sett har blåst en del mer. Jeg bruker Helsport Patagonia 3 og 50cm plugger i tillegg til ski/staver og reserveski/stav. 30cm plugger er ofte litt snaut. Det teltet gir meg en god trygghet, som jeg syns det er verdt. Det har et lite fortelt, men jeg går alltid alene, og da holder det.

Ser du på bildet av kompasset, er det en halv firkant midt på plata med skala fra 0-10. Denne er tilpasset rutenettet og brukes til å måle på kartet for å lettere finne koordinatene. Legg kompasset på rutenettet med sidene på skalaen oppå strekene på kartet for å måle. Ikke alle kompass har dette.

Det som brukes på 71° nord er MGRS-koorordinater (samme som vi brukte i militæret). Det skal stå beskrivelse på kartene hvordan du gjør det. De bruker 6 siffer, som betyr at de bruker en nøyaktighet på 100m. Så hvis det f.eks. blir oppgitt koordinater 123456. Så er 123 øst/vest og 456 nord/sør. Da finner du UTM-rute 12 øst/vest og rute 45 nord/sør. Rutene er 1 km, så 123 blir 300m øst for den linjen som er merket 12 langs øvre/nedre kant av kartet og 456 blir 600m nord for den ruten som er merket 45 i høyre/venstre kant. Får å kunne gjøre dette må du ha et kart med UTM.-rutenett. Disse koordinatene er ikke komplette, så du må vite sånn omtrent hvor du er (innenfor kartet du har er mer enn nok). Komplette koordinater oppgir også UTM-sone og 100-km-rute, som er to bokstaver, og da kan det f.eks. se slik ut: 32V NQ 123456. 32V NQ 123456 er det samme som UTM-koordinat 32V 512300 6945600 eller 62 grader 38 minutter 27 sekunder nord og 9 grader 14 minutter 23 sekunder øst (62°38.452 N, 009°14.393 Ø) Som er nokså nært toppen av Storhaugen i Storlidalen.

Herregud jeg vil også ha sånn utsikt fra kontoret! Fantastiske bilder du har lagt ut i denne tråden.

Kommer også litt ann på hunden og hvor villig den er til å trekke. Har en malamute mix (blanding mellom AH og Malamute ca 35 kg). Min kan være ekstrem å trekke til tider, kan fint dra meg og pulk opp en snøskrent om han vil. Jeg var veldig på han fra 6 mnd og lært han å gå i front med stram line, høyre og venstre osv. Det var litt ball i starten, men dette tok han veldig fort. Min trekker stort sett hele tiden, men kan fort miste interessen når vi går uten for løype og når det ikke skjer eller noe av interesse på veien. Kan fort bli en del ball når vi går i uspora snø, det kan gå veldig sikksakk og han roter rundt, men han blir flinkere og får en bedre rutine for hver tur. Kjekt å sammenligne spor med ande som hatt bikkje med. Sporene etter min er som en rett strek Ulempen med å ha en hund om trekker og trenes til snørekjøring, er at dette ikke alltid er en hund som er like kjekt å gå tur hjemme (drar som en tulling), men det er mulig å trene opp bikkja til å gå noe lunde fint i bånd og trekke som en gud på ski/pulk. Det er min første hund og jeg var rimelig fersk selv. Så her er mine tips! 1. Skal du snørekjøre med bikkje! Må du være god på ski! 2. Ikke forvent å ha en hund som trekker deg er som å være på en fin søndagstur, du må nok jobbe like mye som bikkja og kanskje enda mer. 3. Ha tålmodighet og enda mer tålmodighet. Brøling og fekting med staver etter en hund som ikke oppfører seg høre ikke hjemme på tur, Men det er helt innafor å være ekstrem lydfør når bikkja trekker som en gud og det er silkeføre 4. Gå til anskaffelse av korte ski uten stålkanter, jeg gikk fra 205 til 190 ski. Husk at skiene uten stålkanter er fortsatt farlige for hunden. 5. Du bør trene hunden på barkmark før du tar første turen på snø. Lær den å gå stram line og trekke. Bruk trekksele og ikke en sånn fancy sele som alle andre bruker på tur med hund. 6. Lær den å gå høyre og venstre samt stoppe. Dette var nullstresse for min å lære. Jeg bruker dette hver dag når jeg lufter på bikkja 7. Jeg droppa dette selv og angrer i ettertid. Selv om du går for en renspikka polarhund, kan det være greit å ta valpekurs og lære basis dressur. 8. Lær hunden å gå fint i bånd. Her bør du bruke halsbånd, slik at hunden forstår forskjellen mellom å ha på trekksele og halsbånd. Så di derre fansy selene er bare tull. Vet at det er en del diskusjon om det er vits å lære en trekkhund til å gå i fint i bånd. 9. Om du har en hund som er vant til å trekke og å gå i front. Veldig praktisk på sommer tur og på sti. Lær hunden å gå bak deg når du går ned bratte bakker. Min gjøre dette automatisk flere steder, der den vet at han må gå bak.

Det går i blått om dagen ... månen over Hiortfjellet ...

I går ble det tur til Midtfjell med fruen. Her på vei tilbake med Snørvillen i bakgrunnen. Og kvelden var heller ikke værst Blir nok tur i dag også, (etter krembollene).

Det er tid for soltilbedelse! @TerjeH og jeg var på Landstedet i helga. Plan A var å gå på ski til et fjell der vi kunne se sola. Før vi kom så langt hadde Frank vært innom og sopt med seg alt som ikke var spikret fast (og en del av det som _var_ spikret fast). Over til plan B, broddetur til Dyrøygommen. Vi hadde ikke bedrevet nøye research før start. Ville vi komme opp i sola? Der var ho! Inn i skyggene igjen mens vi ser lyset i fjellene bak. Is og hardpakket fokksnø. Nødvendig med gode brodder. På toppen er det bare å innse at Norges mest fjellrike øy kaster skygge! Vi var nok en halvtime for seine. Vi får trøste oss med ei glinsende rekke av Senjafjell i stedet. Minus 12 grader og sniktrekk gjorde toppausen kort.

Et døgn på tur innover fra Maridalen. Hørte en svarttrost i det fjerne da jeg parkerte sykkelen ved Vaggestein utpå lørdagsettermiddagen. Isete på stien i Vaggesteinskleivene, ellers fint føre på stien. Siste del av turen gikk på truger, til stedet jeg hadde sett meg ut på kartet. Viste seg å være en veldig fin teltplass, ihvertfall på vinteren. Stjerneklart og halvmåne i går kveld og natt.

Ja, du har rett i begge deler 😅

Eg har teke nedstigninga frå Mannevatn til Haukeli i mørket ein gong, og støttar deg på denne. Terrenget er kupert med ein del variasjonar mellom høgdekurvene som ikkje nødvendigvis går klart fram frå kartet, knollar og skavlar som ein skal snirkle seg mellom. Ikkje skrekkeleg hyggeleg åleine og utan sikt.

Ja, jeg ville vært mye mer skeptisk til å ha utlufting kun i taket hvis jeg skulle koke mat eller smelte snø til vann inne i teltet. CO er nemlig giftig, så den bør ut av teltet så fort som mulig. Ved å ha lufting nede og oppe i nærheten av kokeapparatet kan man få en "skorsteinlignende" effekt der varmlufta med CO fra kokeaparatet går rett av ventilen oppe og erstattes av ny kald luft fra ventilen nede.

Det er litt mer stress, men ikke mye. Vi har i de fleste tilfeller løst det med at 1 pers bærer hele lavvoen minus stang og plugger og de andre heller tar noe av utstyret til denne personen. Når det er sagt så prioriteres ikke innertelt når det skal bæres langt... ikke lavvo heller for så vidt...

Faglig er jeg litt på tynn is her; men det er vel ikke noe som heter CO2 forgiftning? Derimot CO (karbonmonoksid) forgiftning, men dette krever en ufullstendig forbrenning. Man puster vel ikke ut CO?

Tenkjer at vi hadde middelvind gjennom dagen på mellom 16 - 20 m/s (tiltakande utover dagen og avtakande utover kvelden). Kasta anar eg ikkje. Målaren på Finsevatn tenkjer eg var lite å rette seg etter ift å få data på tilhøva på midtnutevatn, som det ofte er i slik type terreng. Både vanskeleg å spå tilhøve og vanskeleg å trekke heilt nøyaktige data ut av målestasjonar ibslikt terreng, med mindre du er tett ved. Vi gjekk nokre km men det vart berre bal med dårleg/inga sikt og kasta inn håndkleet på eit tidspunkt der, fekk opp teltet. Passerte ein gjeng som styra med nokre kitar tidlegare på dagen. Tenkte på dei når me fekk opp teltet. Skjønte teikninga når me haurde scooterduren når veret avtok. https://www.nrk.no/vestland/fekk-seg-ein-laerepenge-i-fjellet-da-heile-familien-matte-bergast-1.14436025 Anyways. Håper du får betre tilhøve og litt solskinn på nasen i det vidare Elles er det no greit å minne oss sjølve på at vervarsel og verrapport er gode hjelpemiddel og referansar, på linje med godt utstyr. Men eiga evne til å vurdere situasjonar, puste med magen, og ta rett avgjerd til rett tid, er no likevel dei aller viktigste komponentane i eins tryggleikskjede. Og du har no verkeleg praktisert deg sjølv som viktigste ledd i kjeden no, slik eg les. Elles er det litt ulikt kas effekt det er å sette opp telt bak bygninger, kan skape turbulens det au. Eg ville kanskje funne meg ei vid flate, og sett opp ein levegg omlag 3 gonger så langt frå teltet som høgda på teltet (måtte stege opp på stovegolvet 😂). Så ville eg sett opp ein mindre levegg (60-80 cm) 7-10 m bak den att. Få eit oppfang på snøføyka. MEN, vi andre er der ikkje, vi driv berre sofaheiing, så vanskeleg å vite korleis det er Heia, heia, heia, god tur vidare!

Hva er CO2-forgiftning?

Sandhaug sin sjølvbetente del er open for booking no.

Urberg er helt sikkert ett greit telt, veier litt mer, koster mindre. Urberg sine klær, som jeg har testet, står ikke noe tilbake hva gjelder kvalitet, så teltet er også sikkert ok. Løp og kjøp, kom deg på tur:), blir du bitt av turbasillen, kommer du trolig uansett å ende opp med flere telt:) og syden feriene blir ikke savnet.

Vi hadde nesten samme traseen for et par uker siden, da var det Dyranut - Sandhaug - Knutsbu ( åpen nødbu, delvis nedsnødd) - Dyranut. Været på vidda kan være lunefulllt på vinteren, men det gir også opplevelser som en lever lenge på.

Om du skulle ønske å starte litt mer lavterskel, så er Langsua kjent for å ha ganske snille fjell.

https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/biolab/spor.html

Mest sannsynlig er det ekorn, som beiter på hannblomstene som sitter på skuddene, og derfor gnager dem av.

Bilde av ny større levegg foran teltet. Det hjalp litt, men nå har det blåst opp enda mer 😬 Tok også noen bilder av ekstrabardunene jeg mekket i hop i en fei, og ankerene jeg måtte grave ned på midten av teltet for at det ikke skulle lette og dra opp alle pluggene. Har bestilt rom på Dyranut i morgen, og ligger rolig mandagen. Er meldt godt over storm i kastene, så skal det bli bedre på tirsdag.

Ble en kort tur på Hardangervidda onsdag til fredag forrige uke. IMG_1582.MOV

Hei Vanskelig å svar entydig på. Et er din dødvekt, men også hvor flink du er på ski. Grønlandshunden og de andre "polare raser" er stort sett "traktorer" i forhold til AH, som er raskere. Til gjengjeld er de kanskje litt vanskeligere å håndtere pgr. av størrelse og forhold til andre hunder. Alle er stort sett bandhunder, da de har stor jaktlyst etter alt fra mus til elg. AH er nok noe letter å håndtere og skræmmer ikke tante Agathe i samme omfang. Er du fx flink på skøyteski kan du få mye hjelp og mer FART av Vorstehere/pointer eller AH avdelingen som betegnes Eurodogs (sprint). Derfor brukes de nettopp til sprintløp med snørekjøring eller nordisk slede, dvs hund-pulk- skiløper bak. De er som regel tynnhåret og må ha "klær"/dekken - i hvert fall under hvile. Men de springer altså kortere distanser og til de stuper. Langdistanse AH med god pels og de andre polare raser slutter å trekke, når det blir for tungt eller langt. Derfor holder de til lange distanser 500 - 1500 km løp. Disse løp forgår for en stor del i "ulvetrav" ca.ca. 10 km/tim, men så kan de altså trave 100 km i dette tempo. Du kan nok ikke forvente å stå med slalomstøvler og -ski etter hund, som samene gjør etter rein til konkurranse. Man må som nevnt ha mosjonsopplegg for resten av året uten snø. Sykkel eller sparkesykkel er bra. Du må være oppmerksom på at det sikkert er større individ forskjelle i "trekk kraft" enn rase-. Dette handler om motivasjon. Men en spændende hund langt foran, kan mine AH trekke mig opp hvor som helst - ellers gidder de nødvendigvis ikke. Sau foran på vei om sommer setter også fart på sykling oppover med bremsene på!. Endelig er der opplæringen. Får du valp som du skal trene alene til trekkhund kan det være vanskelig. Den vil sikkert springe, men ikke nødvendigvis trekke. Best resultat vil nok være å få en unghund som har gått i spann og trent med andre hunder. Endelig trives disse hunder best i flokk dvs. 2 hunde sammen. Derfor har jeg selv 2 Alaska husk, som jeg kjører lett slede/kickspark med. men der må jeg hjelpe mass i alle oppoverbakker, men føret hat mye å si! Tispen (28 kg) er halvt sibir og traktoren (men også litt doven). Hannen (26 kg) er godt pelset AH og sprinteren - og lederhunden, som forsøker å holde den andre på sporet, når jaktlysten slår inn. Men pgr. av vektforskjelen ofte med stort strev.

Inlägget om Corsodyl var för att det var helt nytt problem för mig en väldigt liten tandköttsskada som jag aldrig haft tidigare som uppstod när jag bytte tandborsthuvud till ett nytt och borstade max 2 ggr och fick denna skada. Gelen var ju rena miraklet i samband med att man fick ut bakterierna med en gummi mellanrumsborste, gelen stannar på en eller de tänderna som är skadade och ej påverkar så mkt på andra ställen. Man ska självklart läsa på bipacksedel och ej anv längre än att skadan är läkt. Denna gel kan man ju även ha med på långtur om man tex får en skada och sår i munnen eller har problem med tänderna. Torkad tandkräm var en nyhet ej sett att det fanns blir ju lättare packning. Jag får testa och frysa lite tandkräm och se vad som händer om inte annat så blir den nog nästan omöjlig att få ur tuben ev kan den även spricka om den är i plast,man kan ju ha lite i en burk. Är ca 50% vatten i vanlig tandkräm.

Ulv og jeg på tur over tåkehavet i går kveld

Stemmer det, er over gjennomsnittet gira på mc 🤣 Det ser jeg på som helt uproblematisk. Skal du kjøre på vei, så finnes det ofte bedre støtte og skinn kvalitet i fjellsko enn diverse kjøresko. Bruk sunn fornuft og ikke la mammapolitiet diktere hva som er livsfarlig for deg 👍🏻

Om man benytter Topografisk norgeskart 4 gjennom WMS-serveren til Kartverket har man muligheten til å velge hvilke "underlag" som skal lastes ved import av laget. Stedsnavn ligger som et eget underlag for Topografisk norgeskart 4, så da har man muligheten til å fjerne stedsnavn også fra bakgrunnslaget, men å endre innhold/formatering er nok verre, Ved å legge til https://openwms.statkart.no/skwms1/wms.topo4 i URL-feltet for nytt WMS-lag og velge alle "underlag" foruten Stedsnavn og velge "Legg til" får man bakgrunnskart uten stedsnavnpåskriftene 🙂 Merk at man her må sortere underlagene i synkende rekkefølge i ID-kolonnen for at kartet skal bli riktig! Slik kan man velge bort både stedsnavn, høydepunkter, tekst osv. for et bakgrunnslag i QGIS:

Skitur til Kletten - 1099 - på grensen mellom Trøndelag og Innlandet _ sammen med @graham Skiføret var så som så men vi fortjente en pils etter turen - som nytes nå.

Hardanger i solskinn

Drømmedag til fots og med truger. Årets femte trugeekspedisjon er unnagjort, og det ble noe jeg sent vil glemme. Hadde vel egentlig ikke noen konkret plan, siden jeg har erfart at truging er føreavhengig, så jeg er alltid forberedt på at det ikke funker. (som turen den på første nyttårsdag, da var det for løst, og da ble det en finfin fottur med truger på sekken i stedet)… Så jeg ville bare ta det som det kom, og improvisere underveis, 100% nytelse var i fokus, og det hadde blitt uansett. Starta fra busstopp ved Kjelsås, og gikk bort til Maridalsvannet. Idyllisk å gå der alene, mens månen forsvant i vest, og sola titta opp over Lillomarka. Gikk i land nedenfor kirkeruinene, og tok veien bort til kirken, og til skolen. Tok så fatt på stien opp mot Fagervann, og tok på meg trugene en km oppe i lia. Det var SUPERBRA forhold. Gikk et godt stykke vekk fra stien, og brukte min elskede Garmin til å sikte meg inn mot Fagervann… hvor jeg satt i solsteiken å nøt matpakka. (Lite som slår en matpakke i nattutr’n). Truget videre opp til Stutehaugen og fikk fin utsikt mot Øyungen, Liggern, Øyungskollen og mange topper jeg sikkert har vært men ikke kan navngi når jeg står og ser på. Visste at det ville være bra der oppe, etter en annen truge-variant i området der i 2015 (mitt første sesong) Sikta meg etter hvert inn mot skiløypa som går fra Øyungen og ned mo skolen, og kom inn på den, like ved utsiktspunktet ved Turtermarka. Der ble trugene tatt av, og jeg gikk ned igjen mot vannet via kirkeruinene denne gangen. Utpå vannet var nå «halve Oslo». Utrolig koselig å se folk av alle slag i alle aldre, på skøyter, ski og spark med og uten drahjelp av bikker. Et par på sykkel. Noen triller barnevogn. Folk grilla og koste seg mens sola så smått begynte å si farvel. Gikk litt mer østover på vannet denne gangen, over Ødegårds og Nestangen og i land ved Midtodden. Veien mot Langsetløkka, over Grefsen og hjem til Tonsenhagen. Ble ikke så kjempe langt, 26 km, hvor av 7 på truger, men det var jo en magisk dag. Jeg går tur i all slags vær året rundt, og nyter tåkete høstdager også, men det er noe spesielt å truge i ensomhet under skyfrihimmel i strålende sol.

Måtte nesten ta med dette også. Fremdeles Nordmarka, Klæbu, Olympus TG-6

Nordmarka, Klæbu, Olympus TG-6

Beinkaldt på Tveitakvitingen, 18C og vind 🥶🥶 Bilde tatt med GoPro Hero 7 Black, timelapse.

Da var det slutt på sola for i år. Kom seg aldri helt over kanten i dag. Sees igjen ca 20. januar.... Da

Var ikke mye liv i denne tråden. Her er i hvert fall 2 bilder fra dagens tur. Dagstur til navnløs topp i Hardanger, ca 600 moh. Tynt lag is på vannet, men fremdeles god varme i solen.

Jeg har mange 50cm plugger og brukte dem senest i helgen. De sitter godt. Hadde jeg hatt 30cm plugger tror jeg det hadde blitt litt for snaut. Ulempen er at de veier omtrent 100g per plugg.