Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 11. mars 2021 i alle områder

  1. Nei, det tok ikke lang tid. Dersom dette er å regne som lang tid så stusser jeg over hvilke forventninger man i dag har til til en redningsaksjon i fjellet utført av bakkemanskap i vanskelig vær med veldig dårlig sikt. 15:50 - Hovedredningsentralen mottok varsel fra nødpeilesender. Helikopter drar ut umiddelbart etter varsel, men må snu pga været. 18:30 - To og en halv time etter varsel, bakkemanskap og utstyr klar på fjellet og på vei inn i området. 22:00 - Litt tidligere enn kl 22 melder politiet at kvinnen er funnet i godt behold.
    9 poeng
  2. Kan no vere mange forklaringar her. Til dømes at ho hadde vore på tur ei stund og ikkje hadde vermelding? Kanskje utstyr rauk? Kanksje kanskje kanskje. Mange faktorar me ikkje veit noko om. Elles samd med @Terka, detta tok ikkje lang tid.
    3 poeng
  3. Lapskausen til Gilde var for mine smaksløker knallgod, god kjøttsmak og konsistens. Noen vil nok si lite krydret, men det kan man tilsette som man vil. Virker som Gilde frysetørker hele gryta og ikke bare putter de ferdigtørka komponentene i en pose som andre.
    3 poeng
  4. Enten vinter eller vår - muligens. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det er vinter eller vår. Naturen klarer heller ikke å bestemme seg. Vi har vinter på natten og vår på dagen. Søndag var nettopp en slik dag. Det var kuldegrader om natten – og langt ut på morgenen, og varmegrader ut over dagen. Søndag ble det aldri mange varmegrader, men siden det var sol fra blå himmel, så ble det varmt - inne i skogen. Som vanlig ville Bestyrerinnen på søndagstur. Hun så for seg en ganske grei tur antakelig. Jeg hadde andre planer, og den gangen var det greit for Bestyrerinnen å følge med på lasset. De siste tre årene har det blitt en eller et par vårturer til Vårlivarden. Spørsmålet som jeg ikke helt fikk svar på, var om det alt var blitt vår. Eller var det fortsatt vinter. Turen til Vårlivarden er ikke lang. Nesten uansett hvor starten går fra. Det er mulig å starte fra Øvre Hetland eller fra Myrland. Nå er det også mulig å starte fra Nodhagen helt nede ved sjøen, og gå til toppen. Det er en lang tur. .Fra Myrland er det to veier til toppen. Enten rett opp eller gå nordover og rundt tilbake til toppen. Den lange veien rundt er bratt. Den kjappe veien rett opp er enda brattere og ikke mer en godt under en kilometer. Jeg parkerer ved Øvre Hetland, og får på den måten en tur på omtrent 6 kilometer. Det er som regle ikke nok til å bli i nærheten av å være sliten. Bort sett fra at turen gir en god del høydemeter. Det går stor sett oppover fra start til toppen. Det siste stykket innebærer en god del bratte kneiker med litt klatring inne i mellom. Klatring med lite mellom meg og stuuupet, er ikke noe jeg synes er morsom. Nå er det bare et par plasser denne beskrivelsen passer, men det er mer enn nok. Heldigvis er det slik at selv slike utfordringer blir enkle etter noen omganger. For bestyrerinnen betyr oppoverbakker også mye tung pust og høy puls. Vi tok det med ro, og hadde noen små pauser oppover, og ble forbigått av familier med unger.... Sola skinte på oss og alle andre heldige turgåere. Det var et skikkelig flott vær for tur. Det var is enkelte plasser, men greit å komme rundt. Der sola fikk tak tinte det, men i skyggen var bakken steinhard. Det var mye folk på toppen. Selv om det bare var tre kilometer til bilen så hadde vi brukt omtrent en time, eller noe mer. Det ble pause med te og kjekt før vi satte kursen nedover. Det gikk forsiktig nedover også. Etter å ha kommet velberget ned de bratteste kneikene, ble det en skikkelig fin tur. Stien går nedover. Sola steikte over og skogen stå rolig. Det var nesten ikke et vindpust. Jeg gikk så langt at jeg heiv jakken i sekken og gikk i skjorte og bluse. Det er et skikkelig vårtegn. Både Bestyrerinnen og jeg var mer en godt fornøyd med turen. Både fordi vi tross alt hadde nådd toppen, og på grunn av den usedvanlig kjekke og flotte turen nedover i skogen. Bestyrerinnen var også fornøyd med de poengene hun samlet denne dagen. Vårlivarden var verdt turen.
    3 poeng
  5. Jeg forbereder meg til isen går så jeg kan ut og jakte sjøørret igjen.
    3 poeng
  6. Ja, "Primus" er et merkenavn på linje med Trangia, Optimus, Kovea, Coleman etc. De lager forøvrig brennere for både flytende brennstoff og gass. De lager også gasslykter og mye annet turutstyr hvor mye har med matlaging på tur å gjøre. Men substantivet "primus" er på norsk et kokeaparat for turbruk som brenner flytende drivstoff (i dampform), først og fremst parafin, men etter hvert brukes det vel også om de som brenner bensin og også gas. Substantivet primus kommer selvsagt fra merkevarenavnet "Primus". Det finnes mange slike substantiver, for eksempel stillongs som sikkert mange her inne bruker på turer på vinteren, og potetgull som forøvrig Maarud uten hell forsøkte å registrere som sitt eget varemerke. Nei, dette er ikke helt det samme. Jeg har i hvert fall aldri hørt noen si Tesla om en bil som egentlig er en Nissan Leaf, eller iPhone om en mobiltelefon som egentlig er en Huawei. Men jeg har hørt mange som sier primus uavhengig av om det er en MSR XKG, en Coleman eller en Optimus Hiker 111. iPhone og Tesla er enn så lenge egennavn på linje med Primus, men primus er et substantiv.
    2 poeng
  7. Noen andre med updates på disse teltene? Selv har jeg jeg et Mongar 2 fra https://pakklett.no/products/mongar-2-15d-1-6-kg?_pos=6&_sid=52dc78200&_ss=r. Etter å ha testet det i stiv kuling i vinterferien på valdresflya må jeg bare si meg mektig imponert. Tror neppe jeg kommer til å kjøpe telt fra "dyre" produsenter igjen.
    2 poeng
  8. Der var den ja. Kjenner jeg blir irritert bare av synet. 🤣 Men nå har min Palmdrakt ei tilsvarende rundt hele bakluka, og det er enda verre. (Man kan jo bare tenke seg om man er urven i magen, går i land, og så må man fikle med en lang borrelås over luka, som naturligvis går sammen igjen i enden man begynte, når man endelig har kommet seg til slutten.) Så jeg har nok mindre toleranse på det enn de fleste.
    2 poeng
  9. Jeg kjøpte et slikt fra amazon for en stund siden, og er svært fornøyd. Det er stort, lett og isolerer overraskende bra. Lar det ligge inne i teltet når jeg pakker det ned i teltposen som jeg har på pulken (tar liten plass). https://www.amazon.co.uk/dp/B07QN2P5VZ/ref=pe_3187911_185740111_TE_item weight: 350g with thickness: 0.25 cm, length 250 cm, width: 200 cm
    2 poeng
  10. Står dette i saken @Marius Engelsen lenka til: Kvinnen skulle befinne seg i eller ved DNT-hytten Lågaros. Tre forskjellige redningslag dro inn til hytten med skuter, ifølge Walle ved Hovedredningssentralen. Sørøst politidistrikt koordinerte operasjonen. Vest politidistrikt og Røde Kors-mannskaper fra Eidfjord var allerede på Hardangervidda for å hjelpe en kolonne som kjørte seg fast. De bisto i søket etter kvinnen. > Antagelig dro de inn nordfra. (ett eller annet sted langs veien som passerer Dyranut).
    2 poeng
  11. Duk, med bred u og stum "h", hehe
    2 poeng
  12. Tarp på norsk, skjønt den engelske uttalen ligger ikke langt unna med mindre den blir sterkt overdrevet. Ordet er i bruk og har en definisjon som svever rundt som noe mindre og lettere enn en presenning, men med samme bruksområder. At ordboka ligger etter på smale områder er vel som det skal være. Baldakin er utmerket for de av oss som bygger teltslott, men hva med "leirduk"? Frafalles dersom noen legger frem bildebevis på stein/stubbe med kniplingsduk...
    2 poeng
  13. Tarp brukes vel i norsk stort sett om duker som er spesiallaget for friluftsliv, altså tynnere duker som veier lite og ikke er enormt tjukke eller store. Det er i hvertfall sånn jeg bruker ordet. Sier det også på norsk rett frem. Pressening bruker jeg om større duker som ofte er mye større, tykkere og tyngre. Disse er ikke beregnet på å bære med seg på turer men å bruke til hengeren, hagemøbler, hytta osv.
    2 poeng
  14. Tråden ”Hva har du kjøpt nå!” er med rette blitt umåtelig populær her på forumet. Tanken med tråden er i følge trådstarter at ”man kan skryte litt av nye ting man har ervervet seg”, noe jeg og flere med meg har gjort flittig, til glede for oss selv og andre. Forleden sto følgende på trykk i Norges eldste dagsavis: ”I fjor brukte vi 15 milliarder kroner på sport- og friluftsutstyr. Friluftslivet har blitt en forbrukskultur”. Dette synes jeg ikke uten videre vi kan være bekjent av; Tanken med denne tråden er derfor en helt annen: Dette er tråden hvor vi kan skryte litt av kjøpene vi ikke har gjort. Dette er tråden hvor vi skriver om jakka vi ikke kjøpte til spottpris, fordi vi faktisk hadde et fullt brukbart plagg i skapet hjemme som tross alt oppfylte de fleste av våre krav. Dette er tråden hvor vi skriver om pengene vi sparte da vi ikke kjøpte Nalgeneflaske, men tok til takke med en vanlig tom brusflaske, til tross for at vi i det lengste argumenterte sterkt for Nalgeneflaska – ”tuten er så praktisk for påfylling av varmtvann til varmeflaske, den har millimetermål, den er BPA-fri… jeg TRENGER jo for faen denne flaska!” For å starte kalaset kan jeg fortelle om NeoAir Xtherm-underlaget jeg ikke kjøpte i dag. Jeg har lenge tenkt at jeg fortjener komforten i et slikt underlag, og for 2295,- på fjellsport.no er kjøpet godt innafor budsjettrammene etter at feriepengene er på konto. Men etter litt frem og tilbake konkluderte jeg med at Bamse-underlaget mitt får sjansen en sesong til. Jeg sover tross alt helt greit på Bamsefar, og det ville være synd å sove så komfortabelt på tur at man reduserer gleden ved å komme hjem til en myk seng etter endt tur. Så der sparte jeg 2295,-! (faktisk sparte jeg 2999,- fordi jeg valgte å ikke kjøpe det fra oslosportslager.no).
    1 poeng
  15. Driver så smått å ser etter ny skalljakke. Men hva har skjedd med stormklaff foran glidelåsen. Selv syns jeg det er en stor fordel og ha dette hvis glidelåsen ødelegges. Men ser at bla arcteryx og Norrøna har kuttet dette helt ut, selv på de med kostbare og "ekstreme" jakkene. Hvorfor det ? I mine øyne ser jeg ingen grunn til å ikke ha det, uansett hvor god den glidelåsen er. Eneste "nye" jakka jeg har sett det på er Brynje sin skalljakke
    1 poeng
  16. Enig, det er en solid og allsidig brukskniv uten dilldall. Og SK-5 karbonstål er ypperlig til en slik kniv, det tåler mye og holder eggen godt. Men det kan ruste, så tørk av bladet hvis kniven er blitt våt. God turkniv, den kan brukes til det meste.
    1 poeng
  17. Elsker min Coldsteel SRK (SK-5). Den er stripset til sekken min. Funker perfekt til kløyving av ved, fiske og alt annet jeg trenger den til innen matlaging for eksempel. Anbefales.
    1 poeng
  18. En Gerber Fastball har nå blitt en fast følgesvenn både på tur og ellers. Gjør lite av seg i komma og merker ikke at den er der når jeg klipser den fast. Svært så praktisk at den åpner med en hånd 😁 https://www.xxl.no/gerber-fastball-kniv-gra/p/1173376_1_style
    1 poeng
  19. Ja det var ment som en spøk. Jeg har ikke for vane å bråstikke noen i halsen med noe som helst, hverken tanto eller stemjern.
    1 poeng
  20. Joda. Men av verdens rundt 6000 språk ligger norsk nær topp 100. Sånn sett er vi et stort språk. Vi vil se stadig flere domener der norsk vil være fraværende - vi ser det delvis innafor IT. Olja var nok siste gang vi fikk inn et nytt område og lyktes med å lage et eget norsk vokabular. Men i det daglige tror jeg norsk lever helt greit om hundre år. Sikkert i en annen form, men neppe med så store endringer som vi så på 1400-tallet. Spanderer en øl om jeg tar feil 🤣
    1 poeng
  21. Denne kom i posten idag. Etter noen runder med bryne og lærstroppen ble den som et barberblad. Den ultimate turkniv er den ikke, og hva jeg skal med den vet jeg heller ikke. Mulig jeg kan ha den på nattbordet i tilfelle jeg trenger å bråstikke noen i halsen iløpet av natta.
    1 poeng
  22. Hehe, skal vi bruke det korteste ordet fra hvert språk for å snakke enda fortere 😬😂 Ungdommen har jo sitt eget taste-språk til bruk på tekstmeldinger, som sparer mye bokstaver. Men det blir ikke raskere å lese om man skullet lest en hel forsknings-artikkel med det «språket» Man kan si/skrive «duk» i stedet for «tarp» da, så sparer man litt der.
    1 poeng
  23. Nei, den tiden er i jobbsammenheng, så da får jeg betalt uansett hvilke ord jeg bruker. Men det burde vel ikke overraske at folk ofte velger de enkleste løsningene, også språkmessig.
    1 poeng
  24. Språk har alltid "lånt" av hverandre, og vil fortsette å gjøre det. Er slett ikke sikker på at det gjøres så mye mer nå enn før. Det kom inn mye latin (og litt gresk) med kristendommen. I seinmiddelalderen kom det inn bøttevis med låneord fra tysk/nederlandsk. Rundt en tredjedel av dagens ordforråd kom inn i den perioden. Og vi har selvsagt fått inn mye fra/via dansk og svensk. Engelsk selv er vel nærmest et kreolspråk, hvor de to største bolkene består av norrønt og fransk. James Niccolls kommentar kan godt gjelde flere språk enn engelsk: "The problem with defending the purity of the English language is that English is about as pure as a cribhouse whore. We don't just borrow words; on occasion, English has pursued other languages down alleyways to beat them unconscious and riffle their pockets for new vocabulary."
    1 poeng
  25. Du føler mao at du kaster bort verdifull tid i livet ditt på lange ord? 🤔😁
    1 poeng
  26. Stemmer det @DFM62 👍 Var mest ment som et svar til Miamaria. 😄 Men som nevnt nevnt i annen tråd nylig, på sensommeren og høsten i fjor kosta Palm Atom rundt 6500,- på 25% tilbud hos Kajakk og Fritid, Konstaterer at listepris har tatt et megahopp ila vinteren på Palm drakter.
    1 poeng
  27. Jeg synes du har funnet bra fram i virrvaret sjøl. Ursuit er en enkel drakt, solid og god. Materialet er ikke like mykt som Kokatats gore-tex, men synes det er ganske på linje med både Palm-drakten og Kokatats hydrus som jeg har. Jeg kjøpte en Kokatat hydrus meridian for noen år siden, den har fått røff behandling (den er påskegul, så jeg vil gjerne bli kvitt den 🤣), men ikke søren om jeg en gang må lappe den! Palm har jeg hørt flere opplevde at hele drakten etter en stund ble lekk, men det er noen år siden så det trenger slett ikke være tilfelle med dagens drakter - og mitt eksemplar av samme typen skjedde det ikke med. En forskjell som ikke er nevnt er dette med skjørt i midjen, for å ha spruttrekket på innsiden av sånn at det blir ekstra vanskelig for vann å komme inn i kajakken. Ursuitdrakten har ikke det, men den er det veldig mange som har og trives utmerket med likevel. Mindre styr ved draktskylling. En annen sak er det du nevner med et lag utenpå mansjetten. Dette gjør det varmere noe som f.eks. er bra for håndleddene, men det er mer plunder ved skylling, til en viss grad når man skal ha noe på hendene, og når man skal bytte mansjetter. Ser Palm sin drakt også har klaff utenpå glidelåsen, som det sikkert er ei feit remse borrelås på. Det er også noe du kan ta med i beregningen om du vil ha. Beskytter sikkert låsen, men personlig synes jeg det er et evig irritasjonsmoment når drakten skal på eller av. Noe skikkelig dritt om man er kald på fingrene. Lykke til med vinterpadlinga (det blir jo det med så kaldt vann), ser man bort fra temperaturen og de mindre marginene, så er det den flotteste tiden på året å padle. Det er så klart i vannet, og på denne tiden har fuglene begynt å lage lyd igjen, og det er som fargene er ekstra skarpe. Fantastisk tid! 🥰
    1 poeng
  28. Jeg har Ursuit Drakten, den er kanonbra! Trygt kjøp! Jeg satt inn pisseglidelås selv, kjekt til lange turer. Jeg padlet i filler en nemodrakt på en sesong, var mer lim enn drakt på den til slutt, så jeg har noe å sammenligne med. Kokatat hydrus materialet har jeg i en bukse. Mykt og slitesterk det også, men litt tynnere enn Ursuit materialet. Synes Hydrus puster dårligere. Palm har jeg ikke prøvd, men gir godt intrykk.
    1 poeng
  29. Mote/design og produksjonskostnad. Stormklaffen var ett viktig salgsargument på de gamle "ekstrem-jakkene", og argumentet er såpass godt at det synes rart å ta bort en så viktig funksjon på nyere modeller. Med introduksjonen av vanntette glidelåser, så ble noe av stormklaffens funksjon overflødig, og da gir det mening å ta bort denne på en god del modeller som ikke er tiltenkt en type bruk hvor det er kritisk å kunne lukke jakken selv om glidelåsen ryker. Personlig skulle jeg ønske det var stormklaff på flere modeller, det er både en ekstra sikkerhet og gir ofte mulighet for mer lufting. Jeg har flere jakker som sliter med dårlige vanntette glidelåser, jakker fra Norrøna og Bergans som har vært inn flere ganger for å bytte frontglidelås. Alt annet er i tipp topp stand, men frontglidelåsene svikter jevnlig. Jeg har også kastet jakker fra Millet og ArcTeryx pga. dårlige glidelåser, men pga. tungvint returprosess og mer slitasje / dårligere konstruksjon generelt giddet jeg ikke å bruke energi på å få de reparert. Jeg mistenker at modellene uten stormklaff er lettere å designe på en måte som gjør de attraktive for flere, og det er færre prosesser involvert i produksjon, slik at produksjon også blir billigere. Det må nok sitte veldig ideologiske bedriftsledere bak rattet i en bedrift for å skulle motstå denne muligheten til å selge flere jakker med lavere produksjonkost, bare fordi det egentlig er bedre for en sluttbruker (som ikke en gang skjønner det selv). Det er ganske mange teknologiske nyvinninger som blir framstilt som forbedringer for sluttbruker, både innen friluftsartikler og ellers, som egentlig er drevet frem av behovet for mer effektiv produksjon. Er man riktig smart klarer man å "brande" denne nyvinningen og gjøre den attraktiv og salgbar i seg selv, slik at man i noen tilfeller både reduserer produksjonskost og kan ta mer betalt for sluttproduktet.
    1 poeng
  30. Tørrdrakter er alltid et omstridt tema, og smaken er som baken. Jeg bruker "billige" Crewsaver og GUL tørrdrakter som utleiedrakter, og de er helt ok drakter. Latexmansjetter er tettere enn neoprenmansjetter, men tåler gjerne litt mindre røff behandling og krever mer vedlikehold. Crewsaver sine drakter og en del drakter fra GUL har pustende stoff og holder fint mål for sporadisk bruk, mens noen av de billigste har plastaktig helt tett og ubehagelig stoff som jeg ikke vil anbefales. Kona bruker en drakt fra GUL som er helt grei, og selv bruker jeg en Kokatat i goretex som er helt fantastisk god. Jeg tror nok du vil bli fornøyd så lenge du styrer unna de aller billigste draktene, og mye av prisforskjellen ligger i slitestyrke og komfort /pusteevne. Både Palm, Ursuit og Kokatat er gode og anerkjente kvalitetsmerker,så det er vanskelig å velge feil hvis man tar en av dem. Holder kanskje en knapp på Ursuit og Kokatat, men det er jo nye smak og behag også.
    1 poeng
  31. Ja, bra at begge ble reddet. Det tok imidlertid lang tid, naturligvis (varslet ca kl 15. og funnet ca. 22). Regner med at hun brukte en Inreach (uvesentlig egentlig). Men... været var varslet. Tar "vi" større sjanser med bedre utstyr? Regner med det, siden det samme skjer i trafikken.
    1 poeng
  32. Nå har jeg jaggu gjort det....jeg skulle holdt meg til begrensningen på under 30 liter kjenner jeg hehe for nå når jeg har økt maks størrelsen til 32 liter så var det jaggu mange alternativer å utforske, det er smertefult for meg som har så vanskelig for å velge 😆 Har prøvd å luke ut noen sekker som jeg syns virker mer som vanlig tursekk enn en langrennssekk ettersom jeg jo ønsker en relativt liten og lett sekk som jeg også vil bruke når jeg bare skal ha med meg litt småtterier, men fortsatt mer enn hva det vil være plass til i et hoftebelte Osprey Kamber 32 dropper jeg fordi den ikke kommer i størrelse L/XL som jeg føler jeg må ha på en Osprey sekk som ikke har justerbar rygglengde. Men her er ihvertfall lista så langt, jobber med å liste opp hvilke egenskaper jeg liker ved de forskjellige sekkene, men herregud detta blei omfattende! 😅 Ortovox Cross Rider 22 (Litt liten kanskje) Ortovox Free Rider 26 (Unødvendig ryggbeskyttelse) Mammut Spindrift 26 (Passer kanskje dårlig til Osprey drikkeblære?) Osprey Talon 26 Osprey Stratos 26 Osprey Escapist 25 Større alternativer: Osprey Talon Pro 30 Evoc Line 30 Deuter Freerider Pro 30 (Litt tung, snapklemmer over åpning bak) Ortovox Tour Rider 30 Ortovox Haute Route 32 Deuter Trans Alpine Pro 32 GregoryTarghee 32 Jeg skal lage en oversikt/sammenligning etterhvert mellom disse som jeg kan poste her for å la andre få nytte av researchen min, men takk for tips og innspill så langt, gjerne kom med flere forslag og innspill, jeg skal fortsette å jobbe med denne lista for å prøve å lage meg en "short-list" jeg kan bestille for å teste ut ettersom det blir litt væl å bestille 12 sekker haha håper jeg til slutt klarer å redusere lista ned til 4-5 jeg vil bestille for testing
    1 poeng
  33. Etter tips fra @Walkabout i denne tråden, om at Brukshunden i Smalvollveien kan sy på D-ringer, så har jeg nå fått gjort det på mitt favoritt-hoftebelte. Hoftebeltet er til en Arcteryx Arrakis 65 og jeg bytter på å bruke det på den og Arrakis 40. Resultatet ble veldig bra og jeg har brukt det mye i vinter. Både til pulk, hund og kombinasjonen av begge. Må si jeg setter veldig stor pris på slike bedrifter som fortsatt kan og vil ta på seg sånn type praktisk arbeid - anbefales!
    1 poeng
  34. Etter 15 år nordpå så må jeg nok bare skuffe deg i forhold til gjennomførbarhet av denne planen med mindre 5G-nettet totalt skulle ta knekken på myggen likevel.....
    1 poeng
  35. Etter å ha bodd i Stavanger i over 20 år skal jeg selv flytte nærmere naturen om noen år. Etter planen skal det skje høst/vinter 2023. Men jeg er usikker på hvor den endelige destinasjonen blir. Det er så uendelig mange hensyn å ta. Jeg kan jo dele noen av mine refleksjoner. Jeg tjenestegjorde på Sortland under militæret og ble nærmest forelsket i Nordland under denne perioden. Det er noe magisk med Nord-Norge og Nordland, Troms og Finnmark. Midnattssola gir en ubeskrivelig atmosfære som jeg virkelig blir tiltrukket av. Flott natur, og flotte mennesker med et åpent og vennlig sinn. Langøya og Senja står høyt på min liste. "Go big or go home" er det noe som heter. I så fall er Finnmark kraftig undervurdert generelt blant Norges befolkning. Familien min hadde nok reagert med vantro om jeg flyttet dit. Personlig tror jeg Finnmark blir for isolerende for min livsstil. Mine kriterier - Boligpris under 1 million. Har ingen krav til standard utenom at det må ligge 100% skjermet og privat. Dumt at det er "ulovlig" å bosette seg på hytter i Norge. En mulighet er å kjøpe en billig leilighet i sivilisasjonen for i tillegg å kjøpe en billig hytte i utkanten innenfor samme kommune. - Kort avstand til sykehus. Jeg må til behandling hver sjette uke på grunn av kronisk sykdom. I dårlige perioder er det en trygghet om denne avstanden er kort. - Mulighet for kollektiv transport innen 10-15 km. Selv om jeg sannsynligvis kommer til å ha bil - reiser jeg ofte til utlandet på vinterhalvåret. Det hadde vært til stor fordel om bilen kunne stått hjemme når jeg skal ut å reise. Om det er 10-15 km å gå til nærmeste bussholdeplass eller lignende; er det innafor. - Ingen naboer. Dersom jeg føler for det har jeg lyst å traske rundt på eiendommen min splitter naken uten at det skal være sjenerende for noen. 😜 - Ikke alt for langt unna sivilasjon/tettsted/by. Jeg har mange venner rundt omkring i verden. Om jeg bor i "anstendig" avstand flyplass/by er det lettere å få besøk. - 4G dekning til internett. Jeg jobber fra internett av og til. - INGEN biltrafikk/støy. Ønsker ikke en "svak sus" fra E6 eller noe. Her i Stavanger hører man motorveien svakt uansett hvor du måtte befinne deg. - Ingen/minimalt med mygg. - Ei søt & singel jente i 20-30 åra som bor i nærheten. (Kan sløyfes). ^^ Så bestemt er jeg på dette; at jeg har laget meg en liten "kalender" med datofrist på når dette prosjektet skal gjennomføres. "Bare" 924 dager igjen nå. På grunn av et litt stramt budsjett for dette prosjektet. Så blir det nok ganske tilfeldig hvor jeg havner. Forutsatt at kriteriene over er oppfylt, så spiller det ikke så stor rolle hvor i Nordland og til og med også Finnmark jeg havner. Så får familie og venner protestere så mye dem bare vil. Minuset er mørketiden. Men jeg liker ikke å oppholde meg for mye og ofte på et sted. Så jeg tenker at store deler av vinterhalvåret blir tilbragt andre plasser i verden.
    1 poeng
  36. Bukse er bukse, det er bare vårt indre motepoliti som på død og liv skal ha "turbukser". Der er jeg selv skyldig Klart at litt mer slitesterke materialer og funksjoner for ventilering kommer godt med, men det er ikke noe must. Om du er fornøyd med det du går i i dag og det fungerer bra, så burde ingen kunne si at det er "feil". Turbukse for min del koker vel ned til at det er et par bukser jeg ikke vasker særlig ofte, ikke bryr meg om at lukter bål, samt at de tåler en liten støyt. Vanntetthet har egentlig aldri vært et tema for meg når det kommer til bukse. Jeg bruker for det meste min Norrøna Svalbard Heavy Duty bukse til "alt" og er fornøyd med det, men den har en litt merkelig egenskap ved at den blir noe "slappere" og mer pløsete i passformen en periode etter at den er i bruk og er varmet opp, spesielt i hofte/lår-delen. Når den tas ut av skapet (uvasket fra sist) har den en stram fin form igjen og sitter som et skudd... Stoffet er en Polyamid-type som føles ganske nært bomull. Buksen er relativt tykk i stoffet, og holder vind og kulde ute ganske effektivt. For varme supplerer jeg med ull under avhengig av utetemperaturen. Fjørå Flex1-buksa er nevnt lenger opp her. De er veldig tynne og komfortable på varme sommersdager, men siden det primært er en bukse ment for terrengsyklister er den også veldig smal nederst i benene, og går ikke over fjellsko uten å åpne den opp, noe som blir seendes litt merkelig ut.
    1 poeng
  37. Nå kan det jo hende at mine praktiske evner er like dårlig utviklet som din fantasi, og at de fordelene jeg ser ikke nødvendigvis er relevant for andre. Det jeg har lagt merke til med slirekniver er at det kan være litt klønete å få dem tilbake i slira, det kan være at man sitter trangt eller i en stilling som gjør at den er vanskelig tilgjengelig, eller du har dratt over regnklær pga. ei skur, eller ikke har nok ledige hender (tenk kano med unger, hund og fiskestenger på kryss og tvers, så har du lett en kombinasjon av alt som er nevnt, pluss redningsvest og noen artige x-faktorer). I sånne tilfeller kan man bli litt kreativ med hvor man legger fra seg kniven. Noen ganger er den største faren at man glemmer eller mister den, men noen ganger innser man at den løsningen man valgte kanskje ikke var en helt optimal løsning sånn sikkerhetsmessig heller. Nå har jeg etterhvert ett flaut antall lommekniver, men de som gang på gang blir med på tur, som oppleves desidert tryggest og alltid er lett å betjene med en hånd, uansett forhold, er Spyderco kniver med "mid back lock", hva nå enn språkrådet har funnet på å kalle det. De aller fleste er i Salt serien, som i tillegg er helt rustfrie og konstruert uten "liner", noe som gjør dem både vedlikeholdsfrie og lette. Når jeg fikler med småting og presisjonsarbeid som fiskesnører, barduner o.l. finner jeg det enklere og tryggere å bare vippe ut den lille lommekniven, skjære det som skal skjæres, folde sammen og legge den bort der den kom fra, eller hvilken som helst annen lomme jeg har tilgang til uten å knote.
    1 poeng
  38. Tja. Her lokalt vet de å ta seg betalt for turmaten så det gjør jo ikke noe med litt konkurranse...
    1 poeng
  39. Og to av tre produkt er BÅDE gluten- OG mjølkefrie! Hurra for cøliakarane og mjølkeallergikarane eg deler hus med. Det vil sei alle andre enn meg
    1 poeng
  40. Skal hilse fra guttungen. Han sier det ikke er så viktig hvordan du pakker bare du får med alt
    1 poeng
  41. Jeg har ikke kjøpt ny hodelykt. Jeg har noen gamle billiglykter som går på AAA-batterier, og de funker jo helt fint til mitt bruk. Jeg hverken løper eller sykler i mørke skauen, og jeg har sjelden behov for å lyse opp månen. Når jeg går i mørket foretrekker jeg å gå uten lys om det overhodet er mulig. Har lurt på om jeg skal ta med en stavblits på tur - til selvforsvar når jeg møter en nisse med to millioner lux og manglfullt utviklede sjelsevner 🤔
    1 poeng
  42. Cumulus har mye fint som er mer fornuftig priset enn WM.
    1 poeng
  43. Hei, når jeg går på turer i fjellheimen på sene sommerdager så bruker jeg to forskjellige bukser fra Fjällräven. Fjällräven KEB er skreddersydd for vandring med slitesterkt G1000 på slitasjeutsatte steder, og stretch på de riktige bevegelige punktene, meget solid bukse med god komfort, men noe varm midt på sommeren. Fjällräven High Coast er en lettere bukse som jeg bruker på varmere turer og som også passer bra i hverdagen. Dette er en bukse i G1000 lite, som er en blanding av polyester og bomull. Jeg kan også anbefale Norrøna flex1 bukser i både Fjørå og Falketind serien. Dette er lette fine bukser i polyester blanding med stretch jeg har gått med i mange år frem til jeg kjøpte Fjällräven nå i år.
    1 poeng
  44. Mine turer har en lenger periode blitt på planstadiet grunnet helse - dessverre. Jeg har kjøpt utstyr jeg ikke trenger da jeg har latt meg rive med (min skyld). Hadde fravær fra FF siden 6.desember, hvor jeg har kvittet meg med utstyr for 18k. Er nå på et fornuftig nivå med kun to telt. Er sovepose-samler, derfor tre poser, men kunne klart meg med to. Blir fokus på turer, bilder og turrapporter for min del. Tror det skal gå bra å holde meg til det Mye bra utstyr og mange flotte tilbud for de som trenger nytt utstyr.
    1 poeng
  45. Min gode venn Christian og jeg ble enig om at en ukestur i begynnelsen av september passet bra i år, vi hadde kommet frem til endel plasser å legge turen til rundt om i det ganske land. Vi ville treffe med været og da er det greit å ha noen alternativer. Vi snakket om Pasvik i nord, Jotunheimen i midten og Hardangervidda i vest, men endte opp med å dra til Femundsmarka i øst. Leirbål, koieliv, furuskog og et variert landskap fristet. Vi ville dra en plass hvor vi ikke hadde vært før og en skikkelig rundtur med ny leir hver dag var i tankene. Vi kikket på kartet og fant ut at det å følge vassdraget Mugga inn mot svenskegrensen og tilbake igjen virket som en spennende ferd med utgangspunkt fra Langen Gjestegård. Sekken ble pakket, bilen ble fylt og gasspedalen ble tråkket på i seks timer til vi parkerte ved siden av jordet på høyre hånd i enden av grusveien. Med skarvene snøret godt rundt ankelene og fiskeørna montert på rygg gikk vi innover i villmarken. Stien innover den første biten er bred og god, ingen problemer med å tilbakelegge en god del kilometer på denne veien selv med tung sekk på rygg. Lufta er frisk og klar, bjørketrærne har såvidt begynt å gulne. Høsten har allerede ankommet her oppe, noe som passer meg godt siden jeg for lengst er lei av sommervarmen. Det tar ikke lange tiden før vi passerer Lorthølbua og vi kan kjenne lukten av røyk som sniker seg opp i neseborene fra pipa der borte. Vi har ikke tenkt å gjøre leir der inne inatt, så det gjør ingenting at folk har innlosjert seg på den særegne tømmerkoia. Magen melder om at påfyll av næring er nødvendig og en rask lunch blir arrangert rett etter passeringen av den første tømmerrenna som minner om en svunnen tid. Tømmerrenna fra gamle dager En rast og en kikk på det digitale kartet Kroppen er mett og sjelen i høygir, pakning på og videre innover. Vi tenker på å gjøre leir et sted ved utløpet til Mugga der den renner ut i Femunden, vi har sett på kartet at en odde rett etter tyskerbrua ser lovende ut. Lite vet vi at det er tilrettelagt for leirliv her nede på denne plassen. Vi ankommer brua over Mugga og ser bort på tiltenkt leirplass, et gledelig syn møter oss da vi ser ferdig vedstokker stablet opp mot et tre. Her er det bare å sette øks og sag til verks og rigge seg til. Det er såklart perfekte hengetrær til Amokene våre på leirplassen, med kveldssol og sjøutsikt attpåtil Kan ikke klage på utsikten fra køya Første leirbålet Til den første middagen har vi tatt med entrecote, pasta fylt med trøffel og bearnaise. Det er verdt sin vekt i gull. En fantastisk kveld er det med god mat og rødvin i koppen, en behaglig start på turen. Det nytes vel og lenge til gjespene melder seg i kø og kroppen blir sløv, Amoken frister under tarpen - god natt. Neste morgen våkner vi til den umiskjennelige lyden av regn som hamrer ned på duken, vinden slår inn fra vest og væromslaget er et faktum. Yr har meldt om vekslende vær hele uka, men alt av utstyr er pakket ned i vanntette poser og ytterlag med lette klær av goretex er med. Vi blir liggende en stund å lytte til været, tørre og varme i posen. Men tilslutt tar kaffetørsten overhånd og morgenrutinene må iverksettes, primus tennes under tarpen og vannet settes over. Det skal lette i tolv draget, så vi tar det helt med ro før vi rusler videre på vår ferd videre innover i marka. Vi har sett for oss leir nede ved Svartsjøen en plass, har hørt det skal være fin fisk å få i dette vannet og. Etter nærmere titt på kartet så ser vi at det ligger en tømmerkoie like vest for Svartsjøen og det frister å ta inn på en sjarmerede litta hytte idag, vi setter kursen mot denne som heter Gubbtjønnbua. Sekken er lettere etter matfesten igår, men det merkes på skuldrene at den fremdeles er litt for tung. Det ligger et par kalde halvlitere med forfriskende øl oppi der, de forsvinner ikveld vet jeg. Det hjelper å få av noen kilo de første dagene når man er på tur, vandrerlivet blir fort mye trivligere da. Furutrær er noen fine folk Noen har gitt seg ende over Vi går cirka ei halv ei før vi trer av stien og inn i terrenget, vi går straka vegen bort til Gubbtjønnbua og tror det går greit. Men her går det mye opp og ned og tjo og hei, pulsen får seg et ekstra gir og svetten står horisontalt ut fra pannebrasken. Vi tråkker gjennom kratt, stein og skog med bestemte steg og støkker opp et helt symøte av tiur type røy rett foran nesene våre, om vi ikke hadde nådd makspuls ennå så fikk vi det i allefall nå. Etter litt slit så ankommer vi tømmerkoia og den er tom for levende vesen, det setter vi pris på. Vi finner frem matposen og tar oss til rette i den flotte bua. Det er et idyllisk lite vann i forkant med en tilhørende bålplass, her skal vi kose oss resten av dagen. De to kalde halvliterene som jeg snakket om skal virkelig smake nå. Bålet blir fyrt opp og utstyr hengt til tørk etter nattens uvær. Gubbtjønnbua i all sin prakt Gubbtjønna ligger som et speil idet sola sier takk for idag og god kveld Ny dag truer med et gjesp idet vi lukker opp øyene inne på koia, det er kjølig i stua og vedovnen fyres opp og morgenkaffen settes på. Kokekaffen blir målt opp til øyene på ørreten som er hanken på trekoppen min, det er perfekt mål for en god og sterk kaffekjele. Havregrøten blir inntatt med rosiner og kroppen blir fylt opp med energi. Idag skal vi opp i bjørkeskogen på snaufjellet, nærmere bestemt Nedre Muggsjøen. Vi vet ikke helt hvor vi skal gjøre leir idag, men finner nok en fin plass der oppe langs Mugga. Vi pakker sakene og legger i vei, ørreten blir prøvd på i Svartsjøen men vil ikke bite på. Det er gråvær i lufta, men den gule kula skal hilse på senere idag påstår de vise. Møresilda gjorde ikke jobben i Svartsjøen Myrlandskap er vakkert på sin egen måte, dog kanskje ikke det gjeveste underlaget å vandre på Sekken er blitt forsynt av ned til idealvekt og vandringen går nå som en lek. Med lette sprett bortover myrkanten ser vi frem til å komme opp på fjellet. Det stadig skiftende terrenget med tykk furuskog, myrlandskap, mangroveskog med tett bjørkeskog og et teppe av bregner langs bekkene og steinete flater er noe som gjør det artig å ferdes her oppe. Vi går stadig inn i nye biotoper og fryder oss over kontrastene sammen med det skiftende været. I enden av et større myrområde ser vi en ny tømmerkoie komme innenfor synsvidde, Langmyrbua er navnet på denne. Den ligger vakkert plassert til i en lund av høye bjørketrær i et ellers åpent landskap. Vi smetter inn i bjørkelunden og gjør unna dagens lunch på bålet her. Bacon og potetmos blir arrangert i flammene og livet leker. En vakker plass som tatt ut av eventyrene til Tolkien Kokkelering på lavt nivå Kaffen er klar for Christian og Christian er klar for kaffen Etter tidenes lunch i villmarken valser vi videre fra Langmyrbua til Nedre Muggsjøen, en fin etappe for to fine karer. Reinsdyrene dukker opp på vår høyre flanke og følger oss et stykke oppover, alltid et hyggelig møte inne i denne villmarken. Vi løper grasiøst side om side med Rudolf og de syv hjelperne bortover steppene mens det synges Circle of Life av full hals og plutselig er vi ett med den allmektige naturen... Vel det var kanskje ikke helt slik det var, men en liten periode der føltes det sånn. Etter at den verste rusen fra Moder Jord hadde roet seg, måtte vi kikke litt på kartet for å se at vi ikke hadde løpt oss helt av sporet sammen med reinsdyrene. Nedre Muggsjøen blir nådd og leting etter passende leirplass blir igangsatt. Vi kommer oss frem til stedet der hvor Mugga må vades oppe ved Nedre Muggsjøen, det finner vi ut av at vi vil gjøre imorgen og leirplass må bli etablert for dagen. Etter litt snoking i nærområdet finner vi fire fine furutrær som står som i hvert sitt hjørnet av en firkant, det kunne ikke passet bedre for et Amok og tarp oppsett. Vinden drar seg opp litt fra vest igjen og vi setter opp tarpen som vindskydd, Christian gjør det enkelt og legger seg rett på bakken mens jeg vil henge i trærne da jeg syns det er så gøy. Etterhvert finner vi frem fiskestenger og vi følger Mugga i et flott elveparti mot selve innsjøen, med kveldsolen rett imot blir dette en spektakulær kveld og hyggen er til og ta å føle på. Fisken uteblir igjen selv om det nappet et par ganger i innløpet til Muggsjøen. Perfekt leirplass Nydelig kveldstur langs Mugga Et tre som får Christian til å fundere på hvordan verden er skrudd sammen, filosofen kan dukke opp i oss alle her ute. Våkner opp etter en rolig natt fylt med merklige drømmer og ser ut fra køya mi at frosten har lagt seg i landskapet, minusgrader i luften og det blir en kald affære når man skal ut av posen. Fort på med ullundertøy og få fyra opp primusen, sulten som en bjørn og kaffetørst som Herman Friele. Christian og hunden Zelda kryper frem fra under tarpen til duften av nykokt kaffe, sola dukker etterhvert opp over horisonten og varmer opp mennesker og dyr. En kald morgen Om litt er kaffen klaaaaar Etter en kanonbra morgen og når sola har fått tatt tak, gyver vi løs på dagens etappe mot Muggsjølia. Dette er en gammel seter hvor drifta ble avviklet på slutten av 1800 tallet og det skal visst ha skjedd uforklarlige fenomener her, Stor Hans pleide å slå kniven i veggen over seg når han skulle sove her fordi han mente det var et vern mot onde krefter og ha stål over hodet når man sov. Her skal vi innlosjere oss for natten og vi satser på et folketomt hus der borte, det er to åpne koier på den lille setra. Et fantastisk traskevær er det mens vi går langs den store innsjøen som ligger flatt i en luft uten vind, fiskestanga blir svunget innimellom for å se om prikkepetter er i siget. Det vaker grov fisk langt utpå, men man rekker ikke ut til den uten flytende fartøy. Muggsjølia blir ankommet utpå dagen, ingen folk å se. Deilig. Blikkstille er Nedre Muggsjøen i morgentimene, fantastiske sydenstrender er å finne flere steder rundt denne innsjøen. Muggsjølia er en trivlig plass for vandrere, det er sus over denne plassen. Man kan nesten føle den gamle virksomheten i lufta her selv om det er over hundre og noe år siden det var aktivitet her inne. To vann ligger i nærheten kalt Muggsjølitjønna og Stortjønna, det fiskes i begge disse vannene på ettermiddagsturen. Fisken uteblir som vanlig, vi ser heller ingen smatting eller rulling. Sol blir til regn utpå kvelden og vi fyrer opp i ovnen, sveler blir laget på den gamle Jøtulen og vi setter oss ned i Helinoxene ved døråpningen. En cubaner blir tent og en franskmann havner i koppen, da kan kvelden bare komme. Et lys er tent på setra Det kokkeleres sveler til kvelds på ovnen i koia på Muggsjølia Christian og Romeo Julieta har en hyggestund Kartet studeres for de neste dagene Det er fremdeles grått og vått ute når vi våkner opp dagen derpå, det skal vedvare resten av døgnet så ingen vits å vente på bedre tider. Pakning på og komme seg avgårde ut i regnet. Vi har lyst på fisk nå, og ser for oss å finne det i de stilleflytende elvepartiene av Mugga. Vi setter kursen ned i skogen igjen og mot en tømmerkoie som ligger bra til med tanke på akkurat dette. Grunnhåbua tett på Mugga blir dagens mål. Dråpene plasker ned med vinden og det er godt å ha hode under en vanntett hette på Norrønajakka, om en stund ser vi furuskogen igjen og stuper så ned i denne beskyttende atmosfæren iform av store gamle bartrær. Rusling i regnet Det er høstpreg i marka Grunnhåbua har kanskje turens fineste beliggenhet med villmarksskog av gamle furuer og bjørk på alle kanter og Mugga som renner stille forbi bare et steinkast unna, dette er virkelig en perle. Her bestemmer vi oss for å bli i to dager, og bare bruke dagene til å suse opp og ned langs Mugga på leit etter vak og passende plasser til kaffekok. Nydelig vær er i anmarsj imorgen og vinden skal død ut, tid for villmarkshygge på høyt nivå. God morgen sier skogen Sus og dus i villmarken Det er virkelig bare å nyte skogens ro og fylle lungene med frisk høstluft Velkommen inn i varmen Mens vi spiser duggul ved et stille parti litt lenger opp i elva ser vi det begynner å vake. "Gå å få tatt opp den fisken da Christian, så får vi hvertfall en fiskemiddag på denne turen" Og gutten trenger ikke å bli bedt to ganger før fluestanga svusjer frem og tilbake over hodet og fluesnøret legger seg flatt utover elva, den duskete flua flyter stille over der det hadde vaket og smatt sier det så sitter den på. Et lite basketak og så ligger det en pen Harr i håven. Middagen er sikret. Christian har funnet seg en helt egen øy Den som fisker får fisk En pen steikefisk av typen Harr Og med det så fyrer vi vårt siste kveldsbål for denne gang og sitter igjen med en fantastisk flott tur i minnene og er glade for å ha fått oppleve nok en ny plass med vakker natur slik som bare Norge kan by på. Takk for oss.
    1 poeng
  46. Takk for det, brukte endel tid på å få riktig lys og plassering på det bildet Godt å høre at jeg fikk vekket turlysten i deg, det gledes
    1 poeng
  47. Det bildet av lyset og kniven på kartet..... 10/10 Flott rapport og gode bilder Dæven nå fikk jeg lyst på tur igjen.
    1 poeng
  48. Stor åpne jorder, den sure vinden får bra tak. Men sola varmer. Det ble noen få meter på asfalt, så inn på små grus/traktorveier. Så inn på små stier igjen, veldig forbauset over hvor lite asfalt det faktisk har blitt i dag. Dagens hovedmål, post i butikk😀 Merker at sekken går fra veldig lett og opp med ca 4-5 kg med mat. Det betyr at delmål nr 2 av 6 er i mål. 🎉 Litt asfalt og inn i skogen igjen. Snakket med et par små gutter på 7-8 år, som laget en fallgrop for å fange dyr. De lurte på hva jeg skulle, og jeg sa jeg skulle ligge i telt. De viste om en fin plass. Fikk greie på hvor det var. Etter ca 30 meter dukket plassen opp! Komplett med sliten lavvo. Mer små veier og stier Endelig et skilt, viste ikke at det het noe her, men var her jeg hadde sett meg ut som teltplass. Spesielt skilt, dog for en meget god grunn. Her var det 100% frittgående høner/hane. Ikke ofte en ser dette. Greit å ha hund i band da. Hit kom jeg - helt etter planen. Appene er stort sett enige også om hvor langt jeg har gått. Et skilt viser trolig veien videre, må studere kartet i kveld. Fantastisk flott odde, dett blir en fin kveld. Status er at kroppen er like fin etter ei uke, ingen gnagsår, buksa passer forsatt, og klar for regnværet i morgen. Til og med 100% strøm på AirPods, DAB-radio, inreach og mobil! Alt etter ei uke på tur. Satser på at de to siste ukene også går etter planen.
    1 poeng
  49. Da ankom jeg Halden som tenkt. Litt regnværskyer og kald nordavind. Går i tshirt og har med fleece og ytterjakke. Men gnager litt i bakhode, burde jeg tatt med ei dunjakke til rast? Er meldt så vidt kuldegrader. Får heller ha på meg nattulla om det kniper. Har med lue, hansker og tynne Zpacks yttervåtter. Artig på toaletten på jernbanestasjon. Her hang denne kassa og den hang høyt. Ved men side stod ei voksen dame, som var ca 150 høy. Jeg måtte glise, hun lurte på hvorfor. Jeg sa les på toppen av kassa. Det er bare for voksene, og hun måtte stå på tuppa for å lese det. Hun lo godt😂 Da jeg gikk for å spise mens jeg ventet på siste flexx bussen, så jeg at det gikk en buss til Holtet. Da kunne jeg spart over en time.. men måtte spise. Da jeg har bursdag i dag, og helt alene ble det pizza etter fritt valg. Greit å ha litt slik før all Realttypen mat, som det ofte blir på en slik tur. Litt artig skilt når en er like før start på en tur. Vill du virkelig dette😂 Føles bra og komme til start som planlagt og gå de første meterene. Måtte en liten tur inn i EU😀 Tilbake i gamle landet, til å med uten pass 🙈 Du er på landet når hønene nesten er midt i veien. Lett å gå og ikke vanskelig å finne starten! Her er tydeligvis et knutepunkt hvor norske, svenske og pilegrimsleden møtes. 4 typer merking! Den blå-grønne veien går her, kjørt her mange ganger med mc. Utrolig med infoskilt Hver led har sitt system Veien har sitt Pilgrimleden har sitt Gode kart, hadde hørt at dette område var bra merket. Enda mere info lokale ting også. Kart omtrenti skala en til en. Disse kartene er til god hjelp, dette blir en bra start på turen😀 Litt flotte blomster også. Flott bro over elva. Elgåfossen er flott og høyeste fossefallene i Østfold. Elva er grenseskille. Blir betatt av en slik flott start på turen. Bra skiltet. Møllestein ligger her også. Litt artig med flagg på brua, nok en tur over i EU. Toppen av fossen. Har slått opp teltet i bunn for der var det bord, vann og toalett ca 2-300 meter unna. Men gikk opp for å se på fossen, sola dukket opp og det var litt dekning her. Blir tidlig kvelden. Da går sola ned🌞, klart og fint. Blir nok ei kald natt. Står på toppen og ser ned på teltet 😀
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.