Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 07. mars 2021 i alle områder

  1. Kort tur bak huset i dag. Skiheis opp og sakte ned. I dag følte jeg meg gammel. Tore
    5 poeng
  2. Kanskje ikke så mye å skryte av på fjellforum, men for meg er det en sann glede å kunne få med med sønnen, eldste dattera og ikke minst kjærringa ut på skitur!!! MEGET FORNØYD!!!!!!!!
    4 poeng
  3. En flott runde. Det ble bare en kjapp tur fra Sele til Hellestø på onsdag. Torsdag var det fortsatt godt vær, og da måtte det bli nok en tur. Yr mente det ville komme nedbør på fredag, så her var det bare å nytte de gode dagene. Selv om det hadde blitt tur hver dag de siste 6-7 dagene. Selv med mange turer, og noen ganske bra lange, så hadde jeg lyst på nok en litt lengre tur. Helst ikke i sjøkanten. Det kunne passe med noen bakker. Lifjell hadde jeg gått for ikke så lenge siden. Et par ganger har jeg startet fra Gramstad og gått forbi Dalsnuten og videre til Resasteinen. Så mot Dalevann og tilbake til bilen. Burde ikke det være en grei tur – siden været var bra. Det var sol, men med frost på natten, var jeg ikke sikker på om det ville være brukbare forhold. Det vil si uten is og glatte bakker- spesielt nedover. Jeg bestemte meg for å dra til Gramstad og prøve meg mot Resasteinen. Det var jo alltid mulig å snu. Selv om jeg ikke ofte har gjort nettopp det.... På Gramstad ventet en overraskelse. Det var flott vær og det er vinterferie, men trenger alle å dra til Gramstad? Det var nesen fullt på parkeringsplassen og mye folk både på vei mot Dalsnuten og Bjørndalsfjellet. Siden jeg går veien mot Revholstjørn og ikke rett over markene mot Dalsnuten, blir det ikke den store trengselen. Det var noen voksne og unger på vei, men ikke mange. Det hadde vært frost om natten. På vei mot Resasteinen var det is enkelte plasser, men greit å komme fram. Bakken opp ligger mot sør og der var det greit. På samme måte som bakken opp mot Matisrudlå, liker jeg heller ikke bakken opp mot Resasteinen. Denne gangen satt det en jente nederst, og det fikk meg inn på et spor som var enkelt å komme opp. Det bar forbi steinen, hvor det satt en hel gjeng, og videre over Skjørestadfjellet og videre mot myra under Jødestadfjeller. Her tar jeg av den vanlige stien og går rundt i stede for over. Det bestyr litt tråkking, men også denne gangen fant jeg en nesten usynlig sti og fulgte denne tilbake til den merkede stien. Selvsagt var det folk ved demningen ved Dalevann. Det ble veien ned til Dale og bort til bakken opp mot Dalsnuten, Det er godt merket, og ikke vanskelig å finne fram. Øverst i bakken er det et stidele hvor det er mulig å gå mot Kvitemyr og Revholstjørn eller videre opp over mot Dalsnuten. Jeg fulgte stien mot Dalsnuten, en ny sti for meg, mot stien til toppen av Dalsnuten. Det ble en liten diskusjon med meg selv om hva jeg skulle gjøre. Mot toppen eller tilbake til bilen. Denne gangen la jeg turen opp til toppen. Det betydde en ekstra tur på 2-3 kilometer, for som vanlig gikk jeg rundt til stien på sørsiden og tilbake samme vei. Med andre ord ned trappene i nord. Turen rundt Resasteinen hadde antakelig normalt tatt 2 1/2 time, med avstikkeren til topps av Dalsnuten ble det omtrent 3 timer. Telefonen min påsto med styrke at jeg hadde gått 15 kilometer på disse tre timene. Det tror jeg ikke spesielt mye på. Jeg regner tur til rundt 12 kilometer, men med noen saftige høydemeter inne i blant. En kjekk tur i flott vær selv om det var frost i bakken.
    3 poeng
  4. Jeg er helt enig i hva du skriver her @Heriks og bærer nok i min sekk de samme bekymringene som du løfter fram i innlegget ditt. Jeg har i dette fora, samt andre,, forsøkt å vise til de årsaker og beveggrunner som egentlig ligger til grunn for vernebestemmelser innenfor spesifikt nasjonalparker. Dette helt fra Heitkøtter, Barths, og deler innen lokalbefolkning, sin kamp for å fremme tanken, og viktigheten, av å etablere nasjonalparker for flora og fauna. Det synes meg nå dessverre at vi har kommet til et syn, en total misforståelse iflg meg, om at de få relativtv uutnyttede områder fra midten av Norge skal være menneskets lekegrind. Misforstå meg rett, jeg er absolutt. 100 %, for Homo Ludens. Men la oss forsøke å bruke forstanden vi har til å begripe at vi ikke er de eneste som faktisk er avhengig av frie, urørte naturmiljøer. Til lle som ferdes ute i fri natur, vær så snill, sett dere inn i områdenes unike egenart, og vis hensyn og ta dere i akt deretter. For de som ønsker mer kunnskap spesifikt om villreinen, les her: https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2015/1013.pdf https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/vernet-natur/norges-nasjonalparker/rondane-nasjonalpark/
    3 poeng
  5. I helgen var det spådd et skikkelig drittvær på Finnmarkskysten med regn, vind og sludd. Vi var rimelig sikre på at det ville slå til så vi rømte til "innlandet". Nærmere bestemt Skoganvarre. Herlig for meg som egentlig er sørfra at det endelig lukter bål av bålet igjen. Mesteparten av turlivet her nord så fyres det med bjørk, men i Skoganvarre så finnes det furu. Furuskog gir gjerne litt mer beskyttelse mot vær enn vidda så vi tenkte det var greit å kjøre en ny vintertest på hengekøyene. Det ble en meget fin og rolig helg der turlivet i seg selv stod i fokus snarere enn lengde på skitur eller antall timer med isfiske. Det ble mye bål, kaffe og mat. Og ikke minst fred og ro hengende mellom trærne...
    3 poeng
  6. Har alltid likt meg på turer i fjell og mark. Har alltid med meg fotoapparatet og etter hvert ble mange bilder liggende på harddisken. For å se på turene i ettertid ble bloggen til, Her er tips om diverse fjellturer med kart, startsted, tekst og mange bilder https://fjellogbilder.blogspot.com/
    2 poeng
  7. Kom over denne på YouTube i helga. Mulig å hente litt inspirasjon her:
    2 poeng
  8. Veldig bra, og for en gangs skyld positiv medvirkning fra DNT på naturvern. Har dessverre oftest inntrykket av at de er mest opptatt av naturvern når det tjener deres egne interesser. Men er jo nok av andre utfordringer å ta tak i der også, var jo ikke mange dagene siden man kunne leser om hytter og turgåere var et problem for reinen i området .. (uten at det er noe nytt), så får vi se da .. om de får tatt tak i noen flere av utfordringene etterhvert .. men jeg frykter vel for at det blir business as usual .. vi må vel ha noen flere høystandardhytter med vinterbrøyta veg og utelysa på hele året. https://www.nrk.no/innlandet/frykter-at-villrein-i-rondane-er-i-fare-pa-grunn-av-hytteutbygging-1.15386076
    2 poeng
  9. De "små" maste på skitur i dag. Så da ble det en tur på Heistadmoen. Supert vær!!
    2 poeng
  10. En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...
    1 poeng
  11. Denne sommeren hadde jeg veldig bra med tid så tenkte å ta en 3 ukers tur der oppe. I og med at jeg bare får plass til to uker med mat i sekken så måtte den da inkludere en sirkel så jeg kom meg tilbake til bilen for å fylle på med litt mat underveis. Snømengdene på vidda dette året gjorde at områdene som kunne bli besøkt i begynnelsen av juli var litt begrenset. Hadde tenkt meg en tur opp i jotunheimen etter turen på hardangervidda, men turen jeg hadde planlagt lot seg ikke gjennomføre med det været som var da jeg hadde tenkt å dra den veien, så jeg endte opp med en ny tur opp på hardangervidda med en annen inngangsport på den andre turen. Blir alltid mye bilder når jeg er på tur, så det er nok et par bilder med her og. Bildene gir nok inntrykk av at jeg hadde bedre vær enn jeg hadde i begynnelsen av turen, men jeg utnytta et hvert øyeblikk som hadde finere lys til å ta litt bilder og da blir det sånn. Inngangsporten på første tur ble tinnhølen da alt lengre vest var dekket med et stort hvitt lag med snø. Bilen ble parkert sånn ca klokka 6 på ettermiddagen etter en kjøretur fra Kristiansand. Så planen var ikke å gå spesielt langt første dagen. Dessuten visste jeg at sør for sandhaug og vest fra der tinnhølen lå det enda litt mye snø, så tenkte som så at jeg den første uka skulle holde meg på de flate områdene mellom Tinnhølen og Sandhaug. Dette er et område jeg stort sett bare har gått forbi siden jeg liker meg bedre i litt mere kuppert terreng, syns rett og slett det bare er finere. Men det er nå endel vann her som kan inneholde fin fisk, så da tenkte jeg at fiske skulle være prioritet nummer en denn første uka. Værmessig så kan jeg vel si at det stort sett var kaldt, mye nedbør med noen små hull med litt finere vær. Etter at jeg passerte Snero begynte jeg å gå østover til ormådet første teltplass var planlagt. Er ikke så mye å rapportere her egentlig. Hadde teltet oppe i et par dager og jeg kan si så mye at jeg ikke hadde et eneste napp de to første dagene. Så kaldt som det var og hvor vinden kom ifra gjorde også at jeg ikke hadde de aller største forhåpningene. Men fikk nå testa endel forskjellige vann og mista endel sluker siden de er ganske så grunne disse vanna . Møtte et par andre karer som hadde med seg kano, de hadde vært ute ei uke å fått en hel fisk på 300g, så bettet var ikke akkurat det beste. Etter de første to dagene bestemte jeg meg for å ta turen litt lengre sørover for å prøve lykken i noen andre vann. Nå ble været litt varmere også, så nå øynet jeg håp om at fiske også skulle kunne bli litt bedre. Og da sola også kom med et par av sine stråler begynte det og bite. Første fisken som beit på sluken var en finn ørret på ca600g, ganske god start syns jeg og fikk da mitt første fiskemåltid denne sommeren. Hadde teltet her et par dager og fisket i flere vann i området. Fiske var veldig bra og jeg fikk to på over kiloen og ganske mange over halvkiloen så jeg var en ganske så fornøyd fjellfisker. Men som alltid blir jeg rastløs etter et par dager og vil besøke flere og nye vann jeg aldri har testa. Videre nå gikk jeg i retning Sandhaug, tenkte å prøve et vann som ligger litt nord for snadhaug litt høyere oppe i terrenget. Denne dagen var været ganske så fint, ganske deilig og slippe å gå i goretex dressen for første gang på denne turen. Fant en veldig fin teltplass med god utsikt og et fint vann få meter fra teltet. Fikk kasta noen kast på kveldinga og fant ganske fort ut at det var fisk her, så bestmte meg for at jeg skulle legge litt innsats i dette vannet dagen etter. Og det gjorde jeg, fisk ble det også, men utifra jeg fikk denne dagen så så det ut til å være litt overbefolka, men det kan jo ha vært at det bare var de små som ville bite denne gangen, vanskelig å si. Jeg tok en tur til en høyde like ved og fikk inn en oppdatert værmld og den sa at det været de neste dagene kom til å bli fylt av mye regn. Morradagen skulle det være oppholds det meste av dagen, men litt utpå ettermiddagen skulle regnet komme og det skulle regne ganske mye de neste tre dagene. Gikk tilbake for å tenke litt på hva jeg skulle gjøre de neste dagene resten av denne kvelden. Valget ble tatt om at jeg skulle gå tilbake til bilen og hente to uker med mat og kanskje rekke tilbake til teltet før regnet kom. Så jeg lot teltet stå tømte sekken og tok turen tilbake til bilen dagen etter og hentet maten, ikke akkurat den morsomste dagen dette, men visste jo at det måtte bli gjort før eller siden uansett da. Rakk nesten tilbake til teltet før regnet kom. Sov en liten time og begynte å tenke på om jeg ville være her de neste dagene mens det skulle regne ganske så mye. Kom fram til at jeg heller ville være et sted som det kanskje kunne friste mer å gå ut å fiske enn der jeg var, så pakket sekken og det kliss blaute teltet. Tok turen til sandhaug og gikk videre sørover langs vann/elvebredden til jeg fant et sted som det frista å sette opp teltet. Her tenkte jeg at det gikk fint å være i noen dager da jeg ville ha mange steder å svinge stanga med nye muligheter. Egentlig ville jeg inn til Reinavatnet og opp i høyden (dimmedalshøydene) men det lå det godt med snø enda og utifra jeg hva jeg hadde hørt lå den enda mye snø og is på vanna der oppe med noen åpne råker. Så tenkte at jeg da fikk utsette reisen sørover noen dager. Det ble som værmeldingen sa, veldig mye regn med noen timer her og der hvor det var oppholds. Fisk ble det mens jeg fisket meg hele veien ned til Bjornesfjorden. Største jeg fikk var på 900g, en litt vintertynn sak, men jeg var fornøyd. Etter tre dager valgte jeg å pakke ned teltet og ta turen inn til Reinavatnet. Her ble det ikke mye fisking, det blåste mye og sludda og regna om hverandre, så ble sittende mye i teltet denne dagen. Dagen etter tok jeg tuen opp i høyden til en avtalt plass hvor jeg skulle møte et par andre fiskeglade karer. Vi hadde bestemt oss for å bli der oppe noen dager å fiske oss igjennom det som er av vann der oppe i håp om å møte en av de store vi har hørt svømmer rundt. Nå skulle det også bli litt sol de neste dagene som gav meg håp om at vi kanskje kunne treffe på litt ordentlig bett om det bare var åpent vann da. De fleste vann var åpne, eller i hvertfall delvis åpne så det gikk ann å slenge en sluk uti og prøve lykken. Fram til nå hadde jeg nesten ikke sett et eneste innsekt bortsett fra mygg den ene dagen jeg var i et myrområdet og det ble vindstille i et par timer. så fluestanga jeg hadde med hadde ikke blitt pakket ut av futuralet sitt i løpet av de to første ukene. Men nå som sola kom litt fram og det ble litt varme midt på dagen kom det et par insekter fram, så den ble med haspelstanga overalt hvor jeg gikk i tilfelle det skulle bli vakende fisk. Første dagen vi hadde her oppe ble det mye fisk på 400-500g på de jeg var med, jeg fikk ingen napp engang. Så jeg valgte å ta en liten tur til en liten kulp jeg vet det alltid er litt bitevillig fisk bare for å få litt selvtillit tilbake. Troa er viktig når en skal ha fisk altså! Jeg fikk et par stykk i størrelsen 200g, men det var fisk og tenkte nå at det måtte bli bedre til andre dagen her oppe. dag nummer to starta strålende, vindstille -2 grader, nylagt is i vikene ved det vannet vi så sov og sol. Det negatvie med kuldegradene er jo at insektslivet ikke akkurat er stort, så det ble en dag hvor det ble fisket ved bunnen. Vi fisket stort sett hele dagen. Denne dagen kunne jeg se at det var sporadisk noen fisk oppe i vannflata og tok noe, men det blåste såpass at fluestanga fikk ligge i rp ved siden av meg. Jeg fikk fikk 5 stk i samme størrelsorden som de andre hadde fått dagen før. På kvelden løyet vinden ned og ørreten gikk etter fjærmyggen, så endelig kunne jeg fiske etter vakende fisk, etter to uker på tur. Fikk et par stk og syns kvelden absolutt hadde vært fin. Dag 3 her oppe starta igjen med kuldegrader, igjen var det vindstille og sol. Dro ut tidlig på morraen med begge stengene, og i et bukt så kunne jeg se at det var en ryddefisk oppe å gulpa i seg den ene flua etter den andre. Så jeg fant fram en flue jeg håpte skulle gjøre jobben. Presenterte flua på vannet og gjemte meg så godt som mulig fram til den hadde drevet inn på snøkanten, reiste meg opp og heiv ut igjen. Sånn holdt jeg på i ca 20 min før den endelig tok. Jeg kjente at det var mere tak i denne enn de jeg hadde fått tidligere på turen. Etter en morsom kamp fikk jeg fisken i håven og vekta stoppa på 1650g. Det var pers for meg på hardangervidda, så jeg bestemte meg for å bare sitte foran teltet og kose meg i finværet denne dagen før vi skulle ta turen ned til sandhaug. Det ble en overnatting på sandhaug og etter å ha fått inn ei ny værmld så bestemte jeg meg for å ta turen til bilen dagen etter siden det var meldt store nedbørsmengder de neste 4 dagene jeg hadde mat til. I retrospekt så var det riktig avgjørelse for kom så mye nedbør der oppe at jeg mest sansynlig bare hadde blitt sittende i teltet det meste av tiden.
    1 poeng
  12. Kult at du også skal gå! Snøen er jeg obs på, men bortsett fra gode sko er det vel kurant å gå tross snøen? Gikk hun med telt? Jeg har snakket med Joker på Tyinkrysset, og de sa man kan sende pakker med proviant til: Filefjellsenteret co/navnet ditt Tørisvegen2 2985 Tyinkrysset Vi kjører telt vi og, som gjør at vi er fleksible. Hvilket telt bruker du på den turen?
    1 poeng
  13. Jeg har også planer om å gå Massiv ruta i sommer, men da senere på sommeren. Jeg snakket med ei som gikk på samme tid som du i fjor, og hun hadde tidvis MYE snø den første uka. Det kan visstnok ligge snø lenge i Breheimen utover sommeren, bare noe å være obs på. Jeg har planlagt å ha noen hviledager underveis på betjente hytter (Fondsbu og Finsehytta) for å "fete meg opp litt" og få hvilt beina litt. Planlegger å etterforsyne på Finse (venner som har hytte i nærheten hvor jeg legger et lite depot) og på Tyin (butikk) slik at jeg slipper å bære mat for hele turen. Jeg blir også å basere meg på en del frysetørret samt noe etterforsyning fra hyttene underveis. Jeg skal gå med telt, noe som gjør det enklere å dele opp noen av de lengste etappene.
    1 poeng
  14. Det stemmer, det er jaktcockere. Minste var bare 2-3 måneder der.
    1 poeng
  15. Ja kanskje det, jeg får sjekke litt opp. Heldigvis har ikke jeg noe hastverk ennå. Men jeg hadde ikke tenkt å bruke 20.000+ på bur, da kan jeg heller bruke den andre bilen eller noe. 🙈 Jeg hadde kanskje gjort det om jeg var med på jaktlag eller drev med hundesport osv. men det blir litt overkill for min del, jeg er jo tross alt bare en sunnmøring 💸😂
    1 poeng
  16. Mobilen jeg har med er en gammel vanntett Samsung Xcover. Den holder en ukes tid i områder uten dekning, etter tidligere erfaringer. Kona skal sende oppdatert værmelding hver morgen, da hører jeg når jeg kommer innenfor dekning. (Telefonen har høy lyd). Jeg har PLB som jeg tar med, den trenger ikke å lades i motsetning til en inreach, og er festet på skulderstroppen på sekken. Så vet man at den virker når den trengs, og at man kan aktivere den om man skulle falle og knekke begge bena og en arm
    1 poeng
  17. Tror du må ha bedre dekning for internett/messenger enn sms
    1 poeng
  18. Nja, det er vel ikke veldig svak research. Det har vært mye strengere enn det er nå. Jeg har ikke veldig mye erfaring med hvor mye utplukket det blir i løpet av året, og det kan sikkert variere en del fra hytte til hytte. Jeg har hørt at det kan gå tomt for enkelte ting noen steder uten at jeg selv har opplevd det. Det avhjelper man ved å ha "nødrasjoner" for et par tre døgn til enhver tid i sekken. Da står du egentlig veldig fritt, også til å legge om litt på ruta hvis du ønsker det. Her finner du ei lenke til ei prisliste på proviant (litt nede på sida) som viser typisk hva du vil finne på ubetjente hytter: https://www.dntoslo.no/priser/ På en sånn lang tur kan det være lurt å sende en e-post til DNT ei uke eller to før du drar og spørre om det er noen av hyttene langs Masiv-ruta du ikke vil kunne kjøpe mat (tomme, stengt for oppussing etc.) og legge opp planen etter svaret du får derfra. Det er også lurt å følge med på om det skjer endringer i hytte-restriksjonene. De fleste endringene jeg har sett har vært oppmykninger da.
    1 poeng
  19. En liten historie til trådstarter: Jeg satt også og vurderte Hilleberg-telt. Brukte timesvis på research, så på videoer og leste meg opp på artikler. Prisen var jo høy, men konklusjonen jeg kom til var at dette er faktisk noe av det ypperste man får av telt. Dette resulterte i at jeg bestemte meg for å gå for et telt fra Hilleberg. Neste spørsmål ble da hvilket telt, og her startet snøballen å rulle. For min del måtte jeg velge, ikke mellom pest eller kolera, men heller mellom en livslang venn eller mitt livs kjærlighet. Du skjønner nå sikkert at jeg refererer til Soulo eller Unna. For et kval av et valg dette var. Det trestengsarmerte bomberommet som får ingeniører til å skumme i munnviken? Eller det sjarmerende snopekvadratet med en panoramautsikt som en militærmakt kunne invadert for? Jeg skammer meg ikke for å si at feriepengene det året tok en heftig dekadent støyt. Begge ble bestilt. Ble jeg møtt av en samboer med øyne som himlet så langt bak i sokkelen at du kunne speile deg i det hvite? Ja. Så jeg meg selv i speilet hver dag siden og klappet meg selv på skulderen? Mentalt, ja. Dette var jo selvfølgelig veldig veldig dumt og veldig veldig mye penger brukt. Man TRENGER jo ikke to slike telt. Så, før fjellforumfolket finner frem hjemmespikkede høygafler og kaster meg på kvistbrennerne sine så la meg si dette: jeg solgte ett av de. Tro meg, jeg nøt hvert eneste sekund i begge teltene, men i Unnaen fant jeg det eneste teltet jeg tror jeg noensinne vil ha. Både vekt, konstruksjon og løsninger er som hogget ut av en teltprotegé fra en perfekt marmorblokk. Jeg måtte derfor ta den «vanskelige samtalen» og si til ett av mine to barn at: «sorry, men pappa liker faktisk tvillingbroren din best så du må pakke sakene dine.» Trist og hjerteskjærende, men absolutt nødvendig. Og da kommer jeg endelig til poenget i historien. Da jeg solgte teltet, så fikk jeg solgt det for 1000kr mer enn hva jeg kjøpte det for. Forklaringen er enkel: kjøper du hilleberg-kvalitet så taper teltet svært lite verdi. Kombinert med lav tilgang på teltene er det alltid en høy etterspørsel og betalingsvillighet for de. Jeg kjøpte teltet med 25% rabatt og solgte det til en nøye utvalgt person til rett under veil.pris. Så, om du kan, kjøp deg et Unna. Det er for mange det eneste teltet man trenger. Det vil være med deg i mange mange år og du vil kun kjenne smerte når du drar kortet den ene gangen. Ellers så vil dagene dine være en fylt med glede som en Unna-passer. Legg merke til at jeg ikke sier «Unna-eier», for du passer egentlig bare på det til nestemann som skal overta det om 5-10-15 år. Lykke til med jakten!
    1 poeng
  20. For meg som har fulgt med på villreinen i Venabygd - Rondane . Dovre siden slutten av 70-tallet, samt DNT og deres utsbredelse innenfor "verneområder/nasjonalparker" så er dette svært gledelige nyheter. https://www.nrk.no/innlandet/har-kjempa-i-50-ar-mot-dnt-hytta-grahogdbu-som-star-i-vegen-for-villrein.-hytta-skal-til-maihaugen-1.15403178
    1 poeng
  21. Klokken er 20:00 en torsdag (i går kveld). Turlyst er på topp. Sitter å snakker med far om å handle meg noe nytt turustyr, hvorpå han kommer drassende med soveposen han brukte i heimevernet. Fant ut at denne måtte prøves. Inspirert av en youtubekanal fikk jeg en idè: hvorfor ikke bare pakke sekken i kveld og finne en plass i nærheten? I løpet av 30 minutter var idè blitt handling og sekken fylles med telt, proviant og whisky. Turtøy på og sovepose og liggeunderlag festes på sekken. Går i ca 30 minutter før jeg fant første mulige teltplass, ved et lite tjern ca 100 meter fra nærmeste bebyggelse. Fant ut etter en vurdering at det ble for nærme folk, så tar på sekken igjen og går videre. Rett før jeg var i ferd med å gi opp og tusle hjem fant jeg en perle. En flat gresslette rett ved vannkanten med tillaget bålplass (fortsatt med glør etter ukjente forgjengere). Får fyr i bålet og slår opp teltet. Deretter begynner man med kveldsmaten. Leftover pannekakerøre blir til banankrepp med Nugatti. Kaffe kokes og stemninga er på topp! Kvelden lakker og sengetetid intreffer. Soveposen innvies i teltet. Tung og jævlig denne forsvarsposen.. Får så vidt sove før jeg innser at jeg fryser. Prøver iherdig å få varmen uten helt å lykkes, men holder stand til klokken passerer 07:00 neste dag. Står opp til en fantastisk soloppgang og rim på telt og sovepose. Får fyr i bålet for å få varmen før telt og utstyr pakkes, med kald cola til frokost. Går fra stedet og klokker inn hjemme ca. en time senere. Støl i bena etter konstante oppoverbakker. Alt i alt en bra tur på tross av kulda. At jeg frøs i posen skyldes dårlig soveposeteknikk. La meg i ullgenser og superundertøy, men tok det dumt nok av i løpet av natten. Liggeunderlaget var heller ikke spesielt isolerende. Notater for neste tur i minusgrader er bedre liggeunderlag og lakenpose (samt ny sovepose). Varmeflaske vurderes og sterkt.
    1 poeng
  22. Helsport kom med denne muligheten fra en årsmodell for ca 3 år (?) siden. Om du skal telte i åpne utsatte områder er det en opsjon jeg ville brukt. Det øker tryggheten bittelitt. Det samme gjør for øvrig å sette opp solid levegg... Mitt rødgule telt er fra før denne opsjonen og har våknet med teltstang nede på nesa midt i teltet. Det er ikke så trivelig. Jeg bytter ikke telt for å få denne opsjonen, men hadde benyttet den om det var mulig på mitt telt. I stedet dropper jeg tur når det er meldt på det verste og/eller setter opp solid levegg om det skulle dukke opp vær mens vi allerede er på tur...
    1 poeng
  23. Turen ble en kortreist tur på Langøya, med telt og lavvo. Ble noe kaldt for kona og hun minste på 4 år, da det kikk hull i det oppblåsbare liggeunderlaget. Viser bare viktigheten av å ha celleplast under underlaget i tilfelle uhell.
    1 poeng
  24. En våt men kjekk tur. Selv om det har blitt tur hver dag i over en uke, var jeg innstilt på ny tur på torsdagen. Værmeldingen for både fredag og lørdag var mindre bra. Det var snakk om regn. Torsdag skulle det være overskyet og opphold. Siden det hadde blitt mange – men korte turer, mente jeg at det burde bli nok en slik kjapp og grei tur. Mange og korte turer gir muligens bra kondis og muskler for tur. I det minste. Planen var å ta til Sælandsskogen og gå den vanlige runden til Bjødnali og videre til Sjelset og tilbake til bilen. På veien, kom jeg til å tenke på at den planlagte turen egentlig er ganske kort, og har få utfordringer. Halvparten av turen går på vei eller god sti. Det er mulig å utvide turen med å gå rundt Engjavannet. Det betyr tre kilometer ekstra, og er en virkelig flott «utvidelse» av den vanlige runden. Jeg fikk bestemme meg oppe på Bjødnali. Det var i hvert fall en god plan. Det var få biler på parkeringsplassen. Den siste tiden har det som regel vært fullt opp av folk på de mest populære turområdene. Denne gangen var det få andre. Det hender jeg har noen lyse øyeblikk. Et av disse var for ganske mange måneder siden. Da fant jeg ut at det ville være greit å ha et ekstra par med fjellsko liggende i bilene .Til bruk den dagen jeg glemte å ta med sko.... Det var nettopp hva jeg gjorde denne dagen -glemte skoene. Mine flotte vanntette ALFA Impact med en såle som henger selv på våte steiner. De sto hjemme, ganske ensomt og forlatt. Ekstra skoene er et par «gamle» - minst to – tre år, walk king. Ville nå de være vanntette? Det fikk vise seg. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å snøre på de stive og gamle fjellstøvlene. Jeg bestemte meg for å ta mot Blåfjell. Da fikk jeg noen ekstra høydemeter og en god bakke oppover før jeg måtte ned til den vanlige stien. Det ble en masse vassing, både oppover og nedover. I stien oppover rant det en bekk, og myrene nedover var søkk bløte. De gamle skoene hold tett. Det ble til at jeg la turen om Skogen – og rundt Engjavannet. Høylandsfeet som holder til rundt Skogen, var ikke i nærheten av veien. Heldigvis. Skogen og videre mot Sjelset, er det sti et godt stykke. Rundt og over noen små myrsøkk og en bekk – som aldri har gjort noe galt... Til nå. Den gikk så pass stor at jeg hadde problemer med å bestemme meg for om jeg skulle snu eller fortsette. Selvsagt ligger bekken omtrent halvveis på turen. Det gjør ikke valget lettere. Det ble til at jeg gikk over. Forsiktig, med et godt grep om stokken og med kontroll på hvert steg. Jeg måtte nedi med vannet som gikk over skoene, men heldigvis har jeg gore-tex bukse med mulighet for å stramme buksa rundt skoene. Jeg kom over uten å bli våt på beine. Med gamle sko. De kan altså brukes en stund til. De skal i hvert fall pusses opp for ikke bli stive i læret – igjen. Det ble en flott tur. Nede ved Sjelset var det grønne bakker, og da sola tittet frem ble det skikkelig vårlig. Nesten varmt. Det er kjekt å kjenne at fet går mot varmere dager, og at det igjen muligens blir anledning til fjellturer. Eller kanskje Blåfjellenden. Det ble 2 1/2 time på beina med godt over en mil. En bra tur midt i uka.
    1 poeng
  25. Broderen og jeg på tur - igjen. Det har som oftest blitt tur på onsdagene for broderen og meg. Siden vi ikke er opphengt i arbeid og slike ubehagelige sysler, kan vi likevel styre turene til de dagene med godt vær. Onsdag skulle det ikke være godt vær. Det var meldt regn og vind. Værvarselet for tirsdag var mye bedre. Det var ikke snakk om sol, men det skulle ikke regne og vinden «bare» 7 m/sek. Helt greit turvær. Å velge turdag er en ting, men å bli enige om hvor turen burde gå, er noe annet. Vi er sjeldent uenige, broderen og jeg. Vi kan ha forskjellige ønsker, men vi blir alltid enige. Denne gangen ville broderen ta mot Bjødnali, og jeg så fram til en tur mot Bjørndalsfjellet. Jeg kom ikke opp til toppen på lørdag, og da kunne jeg jo ikke vente lenge med å forsøke på ny. Det var isen som var problemet på lørdag. Stien var dekket av is, og selv om det kom folk farende nedover bakken, så var det for glatte forhold for meg. Jeg kunne nok ha kommet opp ved å gå rundt isen, og jeg hadde jo kommet ned, antakelig på buksebaken for det meste... Det var ikke spesielt mange andre på parkeringsplassen på Gramstad denne tirsdagen. Vi hadde avtalt å møtes klokka 12, og begge var på plass en stund før det. Veien og bakken opp mot stien er ikke spesielt bratt, men jeg blir andpusten uansett. Broderen klarer den første bakken bedre enn meg, selv om han trener vesentlig mindre. Jeg trenger lengre tid for å komme i gang. Mye av isen i stien var forsvunnet i løpet av de dagene fra jeg var der sist. Det lå fortsatt en god del is der det vanligvis renner vann, men i stien var det meste vekke. Vi kom oss opp både den første og andre bakken uten problemer. Siste bakken opp mot toppen var helt uten is, men myra øverst var likevel fortsatt frosset litt under overflaten. Denne gangen var helt alene på toppen. Det skjer ikke ofte. Selv uten mange biler på parkeringsplassen, mætte vi folk. Det kom noen i mot med jevne mellomrom. Som oftest litt eldre menner alene på tur. Broderen og jeg er heldige, vi kan som regel ta følge. Det ble ikke lange oppholdet på toppen. Selv om det ikke var «dårlig» vær så var det kaldt i vinden øverst. Vi trakk for nedover mot skogen. Det var ikke snakk om bare å gå til Bjørndalsfjellet. Vi måtte også oppom Fjogstadnuten, som ikke mye «nyt», men mer en liten bakketopp. Det er god sikt mot både Sandnes og Stavanger – og Dalsnuten. Det er nesten alltid folk på toppen av Dalsnuten. Denne dagen kunne vi ikke se noen, og heller ikke folk på vei opp eller ned. Nå kom det folk nedover da vi kom ned ril Revholstjørn, helt folketomt var det nokk ikke på toppen. Turen er ikke mer enn rundt 7 kilometer. Det er en del bakker opp – og ned, og normalt går den unna på godt under to timer. Denne dagen ble det nesten to timer. Vi var begge fornøyd med dagens innsats. Den første skikkelige fjellturen på ganske lenge.
    1 poeng
  26. Da var det vel på tide å rapportere om turen i Femundsmarka 2020. Kan innlede med å si at børgefjell var den opprinnelige planen. Etter å ha ringt turistkontoret og spurte om forholdene i fjellet anbefalte de ikke å dra dit før ut i september. Dette fordi det var så mye issmelting så elveføringene var tilnærmet umulig å krysse. Dermed falt det på plan B - Femundsmarka! Jeg og min vandremakker, kyrre, hadde aldri vært i Femundsmarka før så dette var bare ordentlig stas! Vi var helt blank på ruter, så vi henvendte oss til en dreven kar. Han la opp en helsikes rute som startet på sorken og endte i vauldalen. Turen endte på ca 150km som ble unnagjort på 10 marsjdager. Altså, den var på mange måter for lang. Vi skulle gjerne hatt èn full fridag til for å fiske, men vi fikk sett aldeles mye. Sekke fikk vi ikke veid men sikkert rundt 30 kg må det ha vært. Hadde en stappfull 105 liter. MAt for turen måtte selvølfgelig planlegger godt og vi belaget oss ikke på mye fisk. På menyen var det; Havregrøt med smør, sukker, kanel, og valnøtter til frokost. masse Kaffe. Nøtter sjokolade, knekkebrød til lunsj. Potetmos/ris, gryteposer, linser/tørket kjøtt til middag. Vi likte å blande potetmosposen rett inn i gryten mot slutten av kokingen. Dette for noe lettere spiselig middag. Dage 1: Sorken - Skogtjønna. Vi dro fra sorken med tung oppakning. Solen skinte og livet smilte. Det var dog noe kald nordavind som forfulgte oss hele turen. Dette gikk natuligvis hardt utover bettet men til gjengjeld var det nesten ikke mygg. Vi gikk først ca 8km til skogtjønna. På veien fikk jeg en liten ørret! Der hadde vi en nydelig camp! Ingen fisk her, men pytt! Dag2: Skogtjønna - Volsjøen Deretter tok vi turen mot volsjøen . Vi valgte å gå over djupsjøberget for å slippe vinden som var på vestsiden, men dette var egentlig noe kronglete vei og gjorde at vi brukte en hel del lengre tid. Det regnet også ganske greit i byger. Rundt volsjøen var det relativt humpete så det var litt vansjelig å finne bra teltunderlag, men det gikk selvfølgelig helt greit med såpass fine omgivelser. Dag 3: Volsjøen - Svukuriser/Ristjønna Etter en hyggelig camp med bål tenkte vi å gå til svukuriset, før vi skulle gå siste parti av det velkjente strekket; Elgå - Vonsjøen. På veien fra volsjøen stoppet vi i Elgå. Der kjøpte vi en del ferskvarer vi spiste utenfor butikken. Husker ikke helt, men det var vel noe sånt som 10 skiver med pålegg, sjokolade, boller, cola. Veldig deilig! Strekket til svukuriset var fint, men veldig "gått". Stien var dritbred og jorden nedtråkket. Vi stoppet noen kilometer før svukuriset ved noen vann som heter ristjønnan!. Der var det riktig riktig flott!. Veldig idyllisk. Her ble det et iskaldt bad etterfulgt av en god middag. Dag 4: Svukuriset/Ristjønna - Vonsjøen. Dette skulle bli den hardeste etappen uten tvil. Vi startet med å ikke følge helt med de første 2 kilometerene og endte opp på feil sti som gikk lenger syd mot revlingen istedenfor over fjellet, Stor Svuku. Vi måtte derfor kutte rett nord over myrene. Dårlig start på dagens etappe. Over fjellet blåste det kraftig og det regnet litt. På veg ned fra fjellet støtte vi på en eldre kar som kom med ett tips; Hold dere på hovedstien. Det skulle vi tatt mer seriøst. Da vi kom ned til bunn av dalen hadde vi allerede gått i kanskje 6 timer og var ganske sliten. Stien mot vonsjøen var litt uoversiktlig siden det gikk mange mindre stier på kryss og tvers. På et tidspunkt gikk vi på feil sti noen kilometer. Her ble vi våt, og lav på blodsukker var dette nedtur. Etter at vi endelig kom på rett sti gjorde vi noen dumme valg og endte i steinuren siste 2 kilometerne til vonsjøen. Nå var vi på den 8. vandretimen og var mørk til sinns. Tråkke i våt steinur på slutten av en hard marsjetappe er ikke til å anbefale. Når vi endelig kom til vonsjøen fant vi ikke noe resepktabelt campested, så vi slo opp teltene på det første og beste (elendig), droppet middagen og la oss til å sove. Jeg selv murte i meg noen knekkiser, kjeks, sjokolade og masse vann og kubbet som en blyklump. Dag 5: Hviledag. Etter en satans dag våkner vi til strålende sol og skal ta hviledagen. Vi camper ned, og leiter etter et passende sted for campen. Og gjett om vi fant drømmecampen. Vi endte opp på et nydelig sted og tilbrakte hele dagen på å hvile og fiske. Lite fisk grunnet nordavind - mistet 2 svære rett ved land og skjønte at vi burde ha en håv. Vi tok dermed mygghatten, to pinner i hver ende som avstivning, stein i bunn og det funket som bare juling de neste dagene. Dag 6: Vonsjøen - Storfisktjønnan Strekket her var flott men tungt. Vi valgte å ikke krysse nordvest over haugene da vi var redd for steinuren. Vi tok derfor en god omvei som vi viste var safe. Vi gikk da mot "oasen" og deretter nord til storfisktjønnan. Her fikk vi to store abbor vi stekte! Deilig med noe napp! Den selvlagde håven gjorde susen! Dag 7: Storfisktjønnan - Fautbua Dette stoppet fikk vi anbefalt på det sterkeste. Pitteliten bu, solid bygget for over 100 år siden, med en ovn, et par senger og god stemning. Her fikk vi hvile skikkelig ut. Turen var en av de lengre med ulendt terreng så vi var ganske mørbanket i beina. Kyrre hadde en gammel ankelskade og den reiv skikkelig for han. passasjen over skjebrofjellet var ekstra tøff. Dag 8: Fautbua - Myggsjøen. Vi tenkte vi skulle ta en kort dag. Jeg styrte kartet og tok en dårlig avgjørelse da vi kom til reingjerdet et stykke nord for fautbua. Istedenfor å følge den rett til myggsjøen gikk vi kronglete fremover. Vi måtte mellom to vann vasse i elven da føringen var høy. Dette gjorde dog ingenting. Kyrre hadde ila denne korte turen hatt mindre elver opp til pissen ved to anledninger. Første glapp han på en stein. Den andre bare sank han ned til livet. Jeg dauet av latter. Campen ved myggsjøen var ikke å skryte av. Det var kupert og humpete så vi fant akkurat to flate partier for teltene. Jeg hadde rett før turen kjøpte Helsport Lofoten Camp 3 og hadde behov for stor flate. Vi ankom camp kanskje i 15-16 draget og rett etter vi hadde slått opp teltene begynte det å regne. Da la vi oss bare inn, hvilte og leste bok i 3 timer før vi spiste middag sammen. Det store forteltet mitt var helt nydelig siden han kom med underlag så lagde vi mat og spiste liggende ut i forteltet. Veldig fornøyd. Dag 9 - Myggsjøen - Myggdalen Vi startet dagen med å fiske litt. Da nappet det skikkelig og gjett om det var en svær jævel av en gjedde. Kyrre var fin på det, så han spiste ikke gjedde. Jeg forstod etter den andre megafileten at jeg ikke klarte å spise for mye av fisken, så jeg sparte mye av fisken til hunden i vauldalen. Turen inn i myggdalen ble også særskilt anbefalt. Veldig åpen og vakker med masse småvann. Campen her inne v ar også en av de vakreste på hele turen. Vi var veldig heldig med været også denne dagen. Noen kaldt men ingen mygg! Dag 10 - Myggdalen - Vauldalen Siste dagen skulle bli en av de lengre og tyngre marsjetappene. Det som egentlig var lagt opp til 2 dagers strekk ble til èn siden vi så at styggværet var på vei og vi ville over fjellet før det. Så da var det avgårde kåre tidlig etter en god frokost i teltet. Vinden ville hilse på så den fulgte oss hele dagen. Strekket frem til Gråhøgda var forsåvidt helt fin. Det var kaldt og vinden suste så vi tok ikke for mange pauser. Strekket over gråhøgda var verre. Dårlig sti gjorde det litt vanskelig å komme seg over. Strekket ned til vauldalen følge vi var bare èn stor myr. Vi vasse de siste 3 km i myr. Da vi var kommet frem var vi helt knekt. Vi ble plukket opp av fetteren til kyrre som hadde ølen klar i kjøleskapet! For en tur og jeg gleder meg til neste gang. En lærdom var at vi hadde lagt inn for mange kilometere. 15km i snitt var for meget. vi skulle lagt oss på snitt 10 km slik at vi kunne pauset mer og fisket. Vi fikk dog sette mye av femundsmarka.
    1 poeng
  27. 1 poeng
  28. Skitur til Kletten - 1099 - på grensen mellom Trøndelag og Innlandet _ sammen med @graham Skiføret var så som så men vi fortjente en pils etter turen - som nytes nå.
    1 poeng
  29. Ny tur i dag og uten den kalde nordavinden som vi hadde i går. Reine påskeværet har vi her i høyden og den strenge kulda har sluppet taket. Ut fra skistadion følger vi løypa østover, noen små bakker og ei myr og så er vi ved løypedelet på Fjellelva. Vi tar løypa mot Rømåsen og så inn Leindalen som vi følger til sånn ca midtveis av Sollifjell. Her tar løypa opp og klatrer over den østre kanten av Sollifjell og bærer videre mot samme ende av Mostfjell. Skikkelig utforkjøring ned mot Kopnaglen ved Snørvillens østre kam og derfra småkupert til Midtfjell med Solbærtoddy og vaffel. Med sola i ansiktet nytes mat og drikke. Vi drar ikke ut tiden og setter straks ut på de siste kilometrene hjem. Fjellelva har fortsatt noen åpne partier, men så er strømmen også hard her. Over Fjellmyra og så er det bare siste bakkene opp til stadion og vi kan klokke inn 12,5 kilometer. Og tar jeg ikke mye feil har vi fortsatt igjen et par Fastelavensboller til kvelds.
    1 poeng
  30. I går ble det tur til Midtfjell med fruen. Her på vei tilbake med Snørvillen i bakgrunnen. Og kvelden var heller ikke værst Blir nok tur i dag også, (etter krembollene).
    1 poeng
  31. På tur i Sandnesalpene. Lutsivannet i bakgrunnen med Hagatoppen gard i forgrunnen.
    1 poeng
  32. Liten tur i bakgården/hagen (aka Lillomarka) med en kompis. Fra Tonsenhagen over Alnsjøen, Breidsjøen mot Steinbruvann og Røverkollen. Ned til Badedammen, mot Hukenveien og inn mot Alnsjøen igjen og hjem til Tonsenhagen. 16 km nytelse i vintersola. Fikk meg en 18 km skitur etter lunsj alene, så attr en herlig dag i Marka.
    1 poeng
  33. Det er tid for soltilbedelse! @TerjeH og jeg var på Landstedet i helga. Plan A var å gå på ski til et fjell der vi kunne se sola. Før vi kom så langt hadde Frank vært innom og sopt med seg alt som ikke var spikret fast (og en del av det som _var_ spikret fast). Over til plan B, broddetur til Dyrøygommen. Vi hadde ikke bedrevet nøye research før start. Ville vi komme opp i sola? Der var ho! Inn i skyggene igjen mens vi ser lyset i fjellene bak. Is og hardpakket fokksnø. Nødvendig med gode brodder. På toppen er det bare å innse at Norges mest fjellrike øy kaster skygge! Vi var nok en halvtime for seine. Vi får trøste oss med ei glinsende rekke av Senjafjell i stedet. Minus 12 grader og sniktrekk gjorde toppausen kort.
    1 poeng
  34. Nydelig vær i dag og det skal nytes. Etter en kuldeperiode med ned i minus 23 på det meste kom mildvær og regn og over natta forsvant mesteparten av snøen. Er ikke så veldig glad for det, men da kan i det minste dagens tur tas uten "kuldemaske" Litt mindre trafikk øst for Øyeren. Ikke alt for mye trafikk her nei Stedvis bare holka og da er det greit å ha pigg både på sko og dekk. Den observante vil kanskje se den blå trekanten i grana til høyre. Dette er slik Flykningeruta er merket og her kommer jeg ut av skauen ved Hjellebøl i Aurskog-Høland. Nå er det bare sjarmøretappen på 5km på Linna før jeg er hjemme.
    1 poeng
  35. Natt til fredag, 12 kuldegrader, syd i Romeriksåsene: Bildet over: Brønsj: "Russin- och linscurry" (etter oppskrift fra medlemsbladet til Svenska turistföreningen) --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- I går lørdag: Lenger nordi i Romeriksåsene: Rundkollen i Nittedal Bildet over: Østover Romeriksåsene Bildet over: Sydover Nittedal Bildet over: Vestover mot Nordmarka Bildet over: Kaffikok på BioLite CampStove 2 Resterende bilder: På veien ned etter solnedgang ;-)
    1 poeng
  36. Siste tur i godværet, 16.01, før lavtrykket kommer til hovedstaden. Det var ikke mange på tur langs vannkanten. Sannsynligvis var resten av Oslo i kolonnekjøring fra Ullevålseter til Sognsvann. (Tom-ovn)
    1 poeng
  37. Anbefaler Finnmarksvidda på det sterkeste. Er det enkelt å få tak i folk som kan svippe dere opp til gode elver og fiskevann. Ring Karasjok camping, de kan sende deg videre til de riktige folkan som garantert kan hjelpe deg
    1 poeng
  38. Blir smått misunnelig på alle dere som har fått gode skiforhold! 😄 Her i Lofoten har snøen latt vente på seg, men vi fikk solen tilbake her forleden dag og hvilket magisk lys når den bare glir langs horisonten før den dupper under igjen! Jeg utforsker stadig vekk nærområdet, men det er ett fjell jeg enda ikke hadde vært på, og som vi ser fra stuevinduet hver dag, og det er Store Kongstinden i Svolvær. Her er et bilde fra i fjor vinter. Store Kongstinden er den høyeste toppen til høyre i bildet. På vei opp (Tuva, Blåtinden, Fløya og Svolværgeita i bakgrunnen): Bildet under her er tatt i retning nord-øst og det er Higravtindan og Trolltindan man ser bakerst. Trollfjorden ligger like bak dem. Video fra turen (9 minutter)
    1 poeng
  39. Vaktuke på jobb med overhengende fare for oppringing gjør at de fleste typer turer utgår. Heldigvis er @TerjeH lett å lure med på nærtur. I mangel av egen hage må man bare utvide hagebegrepet litt når man vil på tur og har behov for å rekke heim i løpet av en halvtime. Tromsøya har mye friområder og trikset er å komme seg såpass unna stiene at man ikke blir nedsyklet eller nedtisset av ivrige morgentrimmere. Slike ut-etter-kveldsmat-heim-før-frokost-overnattinger gir et deilig avbrekk i hverdagen og god øvelse i pakking/leiroppførsel uten større risiko for liv og lemmer enn at man kan flykte heim i løpet av natta. Ingen varsel nedbør, så det blei overnatting under bar himmel. Nattas lærdom var at når leiren er camofarget bør man etterlate seg en refleks eller et lys før man begir seg inn i buskene for å vanne blomster. Berget meg ved å manøvrere etter noen vennligsinnede snorkelyder. Temperaturen sank såpass i løpet av natta at det faktisk blei litt kaldt i posen. (Ikke min arm eller klokke) Lykken er å starte lørdagen med en beinfrossen proteinbar og en kopp bjørkerøkt blåcoop. Og fornøyd turkompis! «Soloppgang» når vi ruslet heim til dusj og frokost i 10-tida.
    1 poeng
  40. Det ble en svipptur opp Gaustaoppen i går siden både værmeldinga var bra, og det var forventa bra snøforhold ut fra sist ukes meldte snøvær. Fin måte å bruke siste fridag på samme med bra folk. EDIT: På slike turer er det greit å sjekke Varsom samt gjøre egne vurderinger ift skredfare. Vi valgte å ikke kjøre rennene denne dagen selv om flere andre gjorde det, og det gikk bra for dem. (https://varsom.no/snoskredvarsling/varsel/Vest-Telemark/)
    1 poeng
  41. Ikke årets første tur, og ikke veldig lang, men definitivt den fineste så langt. Tur på beina på skogsbilveiene inn til Linderudseter. Litt tynt med snø der vi gikk inn i skauen, men ikke mange høydemeterne innover ble det finfint føre - og mye mennesker! Ikke overraskende skulle hele Oslos befolkning ut og nyte finværet. Det hjalp veldig på trafikken å komme seg vekk fra hovedveien. Også greit å få bekrefta at det nå er greit trugeføre innover, så da bør jeg endelig få testa "rakettene" jeg kjøpte inn i høst. Vakkert på Linderudseter. Første opptenning i ny kvistbrenner. Denne funker bra, må bare huske varmereflektoren neste gang. Måtte etterhvert stikke under noen pinner for å hindre at brenneren smelta seg nedover i snøen. Fint og fast føre på skogsbilveiene også der det ikke var kjørt opp spor. Greit med snø i marka.
    1 poeng
  42. Mørketid her, men slepte med husets tenåringer på hodelykttur inkl. bål og kakao. Litt snø i høyden, akkurat nok til skitur - så i morgen drar jeg tilbake og går videre innover - i de få timene vi har dagslys. Men det var måneskinn og stjerneklart på den første dagen av 2021.
    1 poeng
  43. God strategi. Det aller beste hadde jo vært om du fikk en avtale med grunneier om at du kan kontrollere andres kort. Da kan du bortvise ham til neste år om han ikke har betalt...
    1 poeng
  44. Jeg tror ikke det spiller noen rolle om han har satt ut fisk. Det er grunneiers eksklusive rett til å bestemme som gjelder, og hun kan nekte hytteeieren å fiske i vannet om hun vil (med mindre han er under 16 år), også selv om hun gir deg tillatelse. En annen ting er at hytteeier sannsynligvis har brutt loven ved å sette ut fisk. Det er strenge regler for hva man kan sette ut, for eksempel at fisken må være stedsegen, og man må uten unntak ha tillatelse fra fylkesmannen (som vel nå heter statsforvalteren). Han kan straffeforfølges uten slik tillatelse. Jeg ville personlig tipset fylkesmannen om dette (telefon/mail) da det er en utbredt, men uforsvarlig, forbudt og i mange tilfeller ødeleggende praksis. Det er uforstandig miljøkriminalitet. Du kan jo spørre ham om han har slik tillatelse og eventuelt skrive ut forskriften og henge den på hyttedøra. Jeg kan heller ikke skjønne annet enn at han i tillegg må ha grunneiers eksplisitte tillatelse (men dette er altså ikke nok). https://lovdata.no/forskrift/1993-11-11-1020 Vel, dette er nå slik jeg ser det Skitt fiske!
    1 poeng
  45. Tredje og siste dagen i min lille Jotunheimen-tur er ute på bloggen, tok en rolig tur før bussturen hjem til Oslo, gikk opp til Veslfjellet, ned til Bessvatn og tilbake til Gjendesheim. Ord og bilder er lagt ut på bloggen: Tre dager i Jotnenes rike: Veslfjellet og Bessvatn (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/07/veslfjellet-bessvatn.html)
    1 poeng
  46. Bakgrunn: Ønske om tur, kom rundt juletider. Han hadde vært med på en del turer i marka helt siden han var liten, så telting og fiske var han vant til. Men skulle vi gå en ukestur, måtte vekta på mat og utstyr ned. Når han kunne bære 7 kg, betydde det at jeg måtte ta resten. Jeg hadde ikke lyst til å bære 35-40 kg, har prøvde det, når kompisen i sin tid ikke greide å bære sin sekk, og vi måtte bytte. Det var første gangen jeg var i Jotunheimen. Jeg begynte å søke på nettet og fant fjellforum. Der laget jeg meg en bruker og leste mye i tråden om «Drømmelett sekk på sommeren». For å få vekta ned, betydde det at det meste av utstyr vi hadde måtte byttes ut. Heldigvis var dollaren lav i 2008 - nesten ned i 5 kr, så det ble ikke så dyrt å få handla utstyret vi trengte. I USA var det et miljø for lettpakking og en del små leverandører av slikt utstyr. Nå begynner vi å komme etter her i Norge. Oppsettet med utstyr/mat ble slik etter mye vurderinger Telt: Hilleberg Rajd 2 personers 880 gram, ekstra tau til barduner og tørkesnor. Soveposer: Sir Joseph Koteka 290 long (+1 C) på 550 g og Marmot Hydrogen long (-1 C) på 770 gram Liggeunderlag fra Jysk på 128 gram Sekk: Golite Jam 2 (50 liter) på 620 gram og Golite Guest (69 liter) 1450 gram Kniv: Gerber LST på 34 gram Lykt: Petzl E-Lite på 27 gram Drikkeflaske: Playtypus drikkepose 1L på 30 gram Kokesett: Primus ekspess Stove på 69 gram, 2 x gassboks, kjele MSR Titan 0,8 liter på 118 gram Maten ble feltrasjoner fra Drytech 3500 kcal om dagen med vekt 0.9 kg pr døgn pr person. Vi hadde mat for 14 døgn DVS 12.6 kg med mat. Totalvekt på begge sekker var 22.5 kg når vi startet inkl ytterjakker. Det er veldig bra pakket og lett utstyr. Utstyrslista ligger som pdf i bunn av artikkelen, for de som ønsker å se den. Mye av utstyret er fortsatt i bruk den dag i dag, slik som kaffekjele, gryte, kniv, lykt, Platypus og brenner. Teltet og soveposene har blitt skiftet ut for å få et oppsett som passer dagens bruk bedre, men er et meget bra oppsett, som ville fungere 100% i dag også. Det som er skiftet ut er solgt på finn.no . Kvalitetsprodukt lønner seg i lengden. Alt utstyret ble også testet på en egen Vårtur til Kjekstadmarka, ikke noe måtte forandres etter den turen. Dag 0: Vi tok bussen fra Sundvollen til Øvre Årdal, bussbytte på Fagernes. Tips fra fjellforum «Hvordan komme seg rundt Jotunheimen» . Dnt hadde også rabatt på bussen det året, så det ble billig . Da vi kom seint til Øvre Årdal, hadde vi i prinsipp 3 valg, ta taxi til Turtagrø, starte i Utladalen (men gir mye oppover for dårlige knær), eller som vi valgt - å ligge over på Hotellet der. Dag 1 (24 juli 2008): Vi tok minibussen fra Øvre Årdal som gikk på Tindeveien til Turtagrø. En magisk vei, en av de flotteste veiene i Norge. Nydelig vær og Turtagrø lyste mot oss. Vi startet på å gå i ti-tiden vestover på veien inn Helgedalen. Litt kuer rundt Helgedalen seter, så gikk det over i sti innerst i dalen. Stien følger Helgedalselvi, og den steingås nedfor Eikrehytta. Så bratt oppover til Eikrehyta hvor vi slo første leir. Bekken som går ned ved Turtagrø er nok kjent for mange, klart vann og bare synet av den gir den gode følelsen. Mange har nok campet like ved denne. Turtagrø en flott plass, som gir gode assosiasjoner. Det varmer hjertet å se dette stedet, om en kommer på stien eller på veien. På vei i Helgedalen. Kl 12 pause med varm mat. Første feltmåltid med Real, titan i skje, kopp og kjele. Naturlig vindskjerm. Ellers pleier jeg å bruke liggeunderlaget som vindskjerm hvis vi er to stk. Har bare brent hull i et så langt. Krysset opp til Fannaråkhytta. Kl 15. Vi hadde hver vår gåstav, som også ble brukt til teltstenger. Snøen ligger i nordhellingene, slik det pleier i høye områder. Breene i Hurrungane. Ekrehytta kl 18 Det var varmt vær og vi teltet på en plass noen har ryddet for stein. Like ved en bekk og flott utsikt. Topp leirplass. Dag 2: Vi fortsatte østover mot Skautehaugane og gjennom Keisarpasset, forbi Gjertvatnet og ned Gjertvassdalen, helt til vi nådde Storebrui. Her er det litt lavere og bjørkeskog. Vi svingte inn i Storutladalen hvor vi slo leir ved elva, like ved brua som fører til Olavsbu. Teltet Hilleberg Rajd vekt 880 gram inkl plugger, trolig en prototype, siden det var så lett, og ble kjøpt rett på fabrikken i Sverige. Et av de beste teltene jeg har hatt. God plass til to voksne og 115 cm under taket på midten. Er nå byttet ut med Zpacks Duplex, som har samme konstruksjon og som veier ca 616 gram uten plugger. Snøbru med bekken under, litt små skummelt og gå på. Kl 20 blir det fort mye kjøligere når vi havnet i skyggen. Klart norsk fjellvann Et grønt telt her hadde ikke syns i det hele tatt. Rødt telt er den beste fargen på fjellet syns jeg, mye lettere å finne igjen. Behøver ikke å langt unna stien for å campe. Lite trafikk på kvelden. Varmt fint vær. Dag 3: Vi fortsatte i Gravdalen i stein og ur, og videre til vi traff veien ved Gravdalstjørnene. Det var helt nydelig å gå på vei etter å ha gått så mye på stein og i ur. Fortsatt hadde vi varmt og fint vær. Fangstbua Store Hilleren i Storutladalen, som ble restaurert i 1996. Ikke alle steder det går å få ned plugger, og da er store steiner bra å feste barduner i. Vi hadde med et par ekstra barduner til å skjøte med. Veldig lett å gå på veien i bakgrunn, etter å ha steingått lenge. Om kvelden var det flott fiske! Må være helt på grensa over hvor høyt det går an å få fisk, med mindre det blir satt ut fisk her. Gravdalstjørnene ligger på 1395 moh. Dag 4: Denne dagen gikk vi i steinete, men lett terreng. Vi så Leirvassbu, men var ikke innom. Flott forbi Langvatnet og fulgte Storåe inn i Storåedalen. Tørking av soveposer og annet utstyr. Viktig å tørke soveposer når det blir mange dager på tur. Alt av regntøy etc ble brukt til å ha under de tynne liggeunderlagene fra Jysk på 128 gram og ikke veldig tykke.... Leirvassbu i det fjerne, vi svingte av på stien, så vi var ikke innom. Steinete rute som krever gode sko. Langevatnet - kaldt å bade den 27 juli selv om ettermiddagen. Mere og flott fiske, den største ble lagt i folie med salt og pepper. Lengden på fisken er 41 cm. Kl 18.31: et lite bål og fisken ble akkurat passe, bra med et avbrekk fra Real. Lurt å pakke litt salt og pepper og litt aluminiumfolie for å varme fisk på bål. Ikke mye å fyre med på nesten 1400 MOH. Guttungen som skulle finne ved til bålet, sa: "det er jo ikke noe å fyre med her". Uvant for oss som er vant til marka og mye greiner på bakken. Ny skala på hva som kan fyres. Var nok ikke første fisken som ble tilberedt på den lille bålplassen. Dag 5: Vi gikk i Storåedalen, til vi svinge inn på stien som går opp og forbi Høgtunga/Memurutunga. Vi slapp dermed den harde stigningen i Bukkelægret. Videre gikk vi litt nordøst mot Lågtunga. Krysset i Storådalen. Røde T'er og varder er fint å navigere etter, men det var steder hvor vi mistet stien. Skimter Gjende med sitt blåe vann, ikke rart stien i Bukkelægret er bratt. Kl16.15 Hvile og nyte sola på en gang. Viktig å ta av skoa og tørke sokker hvis mulig. Første og eneste måltid på turen som måtte tas inni teltet. Det blir alltid litt rart lys inni røde telt, og med bare en-duks telt blir det enda rarere på bilder Jeg begynner å bli skjeggete,og barbersaker var ikke med. Litt villmarks "look" hører med på slike turer. Regndråper på teltduken, bra duk når dråpene blir slik form. Dag 6: Ruta vi valgte var over Sjugurdtinden, den var brattere enn jeg hadde trodd ned, og vi burde nok ha valgt å gå via Memuruddalen. Jeg sklei og knakk en gåstav på vei ned. Videre lurte vi på å ta båten inn, men siden vi hadde gått så langt og hadde god tid, gikk vi langs vannet. Men det går opp og ned flere steder og mye ras/trær som ikke var rensket enda når vi gikk. kl 6.21 Vi våknet tidlig, så da startet vi også tidlig med å gå denne dagen. kl 0724 Vi ser ned i Memurudalen. Litt bekymret om hvor bratt det blir ned, men vi blir enige om å forsette valget vi har tatt, da det er et stykke å gå tilbake. Det blå brevannet er et flott skue, helt vindstille. Det går opp før det igjen går bratt ned Memurubu sett fra Sjugurdtinden Gjende, i retning mot Gjendesheim. Tjønnholåe Står nede og ser opp på stien vi har gått ned fra Gjendetunga. Kl 8.37 Ruta vi gikk - kart er tegnet på Lommekjent.no 29 juli kl 14.42 var på Gjendesheim. Magellan Explorist 100 Gps uten kart, men en flott sak, samme som Lars Monsen i sin tid brukte. 29 juli kl 1925 hjemme igjen. Tensoplast på beina som har vært brukt i en uke, og sitter like fint, ingen gnagsår på turen. Nok et tips fra et fjellforum innlegg tilbake i 2004! Tanker etter turen Det er gode merker i DNT sitt system, også i Jotunheimen. Det gjør at navigering stort sett er greti i fint vær, men veldig krevende i dårlig sikt. Kart og kompass må være med selv om du kan greie deg med et oversiktskart når været er bra. Det er stort sett sorte ruter vi gikk, som er de mest krevende i DNT sitt systemet. Mange partier med mye stein, så gode sko er et must. De oppgitte tider og distanser stemte rimelig bra. Det var også mere vann i terrenget mange plasser enn vi hadde trodd og det ble noen bekker som måtte passeres. Vi hadde nok mat og med så mye kalorier pr dag, var det faktisk igjen godteri når vi kom hjem. Hva kunne vært gjort annerledes? Ikke mye, eneste jeg kommer på var at siste dag ble litt for lang, men sønnen ville gjerne hjem og han fikk bestemme. På utstyrsfronten gikk det bra, men har i ettertid funnet ut at underlagene fra Jysk trekker vann, hvis de blir veldig våte. Men ikke noe vi opplevde som et problem på turen. Gpx fil og pakkliste: Turtagø_til_Gjendesheim.gpx Huskeliste sommer Jotunheimen 1 uke.pdf
    1 poeng
  47. Hva er det der for et melkespann? Må være noe amerikanerne har kommet opp med for bilvei-camping. Ekte friluftsfolk kan ikke gå rundt med Alfa Laval på ryggen.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.