Vinnerliste

Dagens tur ble en våt afære, selv om det ikke kom en dråpe ovenfra. Det var mye vann i bekkene og vannstanden var høy i alle vann og tjern. Jeg gikk en runde - ikke alt for høyt over havet, men i det vi kaller lågheiene - i Bjødnaliområdet. Halvveis - nok så nøyaktig - måtte jeg krysse en bekk. Denne bekken har aldri laget trøbbel før, men denne gangen var det mye vann, og det så ut til å være vanskelig å komme over uten å bli våt på beina - om jeg var uheldig så...... Det fikk meg til å tenke på hva som trengs for å komme over en slik bekk. For over kom jeg - uten å bli våt på beina. 1 Jeg hadde med stav, og fikk bruk for den. 2 Jeg hadde på vanntette sko - Walk King med gore-Tex. Buksa kan strammes rundt skoene nedenfor kanten. Jeg måtte trø ganske langt ned i vannet for å komme over. Staven var nødvendig (fort oss med dårlig balanse og svake lårhalser) for å kunne tråkke sikkert på glatte steiner. Uten stav hadde jeg havnet på rompa i bekken. Uten Gore-tex hadde jeg blit våt på beina.

Broderen og jeg på tur - igjen. Det har som oftest blitt tur på onsdagene for broderen og meg. Siden vi ikke er opphengt i arbeid og slike ubehagelige sysler, kan vi likevel styre turene til de dagene med godt vær. Onsdag skulle det ikke være godt vær. Det var meldt regn og vind. Værvarselet for tirsdag var mye bedre. Det var ikke snakk om sol, men det skulle ikke regne og vinden «bare» 7 m/sek. Helt greit turvær. Å velge turdag er en ting, men å bli enige om hvor turen burde gå, er noe annet. Vi er sjeldent uenige, broderen og jeg. Vi kan ha forskjellige ønsker, men vi blir alltid enige. Denne gangen ville broderen ta mot Bjødnali, og jeg så fram til en tur mot Bjørndalsfjellet. Jeg kom ikke opp til toppen på lørdag, og da kunne jeg jo ikke vente lenge med å forsøke på ny. Det var isen som var problemet på lørdag. Stien var dekket av is, og selv om det kom folk farende nedover bakken, så var det for glatte forhold for meg. Jeg kunne nok ha kommet opp ved å gå rundt isen, og jeg hadde jo kommet ned, antakelig på buksebaken for det meste... Det var ikke spesielt mange andre på parkeringsplassen på Gramstad denne tirsdagen. Vi hadde avtalt å møtes klokka 12, og begge var på plass en stund før det. Veien og bakken opp mot stien er ikke spesielt bratt, men jeg blir andpusten uansett. Broderen klarer den første bakken bedre enn meg, selv om han trener vesentlig mindre. Jeg trenger lengre tid for å komme i gang. Mye av isen i stien var forsvunnet i løpet av de dagene fra jeg var der sist. Det lå fortsatt en god del is der det vanligvis renner vann, men i stien var det meste vekke. Vi kom oss opp både den første og andre bakken uten problemer. Siste bakken opp mot toppen var helt uten is, men myra øverst var likevel fortsatt frosset litt under overflaten. Denne gangen var helt alene på toppen. Det skjer ikke ofte. Selv uten mange biler på parkeringsplassen, mætte vi folk. Det kom noen i mot med jevne mellomrom. Som oftest litt eldre menner alene på tur. Broderen og jeg er heldige, vi kan som regel ta følge. Det ble ikke lange oppholdet på toppen. Selv om det ikke var «dårlig» vær så var det kaldt i vinden øverst. Vi trakk for nedover mot skogen. Det var ikke snakk om bare å gå til Bjørndalsfjellet. Vi måtte også oppom Fjogstadnuten, som ikke mye «nyt», men mer en liten bakketopp. Det er god sikt mot både Sandnes og Stavanger – og Dalsnuten. Det er nesten alltid folk på toppen av Dalsnuten. Denne dagen kunne vi ikke se noen, og heller ikke folk på vei opp eller ned. Nå kom det folk nedover da vi kom ned ril Revholstjørn, helt folketomt var det nokk ikke på toppen. Turen er ikke mer enn rundt 7 kilometer. Det er en del bakker opp – og ned, og normalt går den unna på godt under to timer. Denne dagen ble det nesten to timer. Vi var begge fornøyd med dagens innsats. Den første skikkelige fjellturen på ganske lenge.

Helinox Ground Chair.... beste stolen jeg har til slikt 🔥

Nå er det snart så døgnfluene er på elva, så da må man vel etterfylle boksene😀

Jeg har Petzl Lynx, og så vidt jeg har forstått så er de fleste (om ikke alle) Petzl-stegjernene laget på samme plattform slik at man kan bytte ut deler for å tilpasse ulike støvler og ulike bruksformål. Jeg har Petzl Lynx med hendel bak til bruk på Scarpa T4. Men så har jeg kjøpt separat Back Flex (og mer fleksible linking bars) som gjør at jeg kan bruke de samme stegjernene på Crispi Stetind og fjellsko ellers. På produktsiden til Back Flex-delen så står det hvilke stegjern den passer til: Compatible with LEOPARD, IRVIS HYBRID, IRVIS, VASAK, SARKEN, LYNX, DART and DARTWIN crampons https://www.petzl.com/US/en/Sport/Crampons/BACK-FLEX Så hvis du kjøper Petzl Irvis Hybrid så kan du bare bestille Back Flex i tillegg.

Om man benytter Topografisk norgeskart 4 gjennom WMS-serveren til Kartverket har man muligheten til å velge hvilke "underlag" som skal lastes ved import av laget. Stedsnavn ligger som et eget underlag for Topografisk norgeskart 4, så da har man muligheten til å fjerne stedsnavn også fra bakgrunnslaget, men å endre innhold/formatering er nok verre, Ved å legge til https://openwms.statkart.no/skwms1/wms.topo4 i URL-feltet for nytt WMS-lag og velge alle "underlag" foruten Stedsnavn og velge "Legg til" får man bakgrunnskart uten stedsnavnpåskriftene 🙂 Merk at man her må sortere underlagene i synkende rekkefølge i ID-kolonnen for at kartet skal bli riktig! Slik kan man velge bort både stedsnavn, høydepunkter, tekst osv. for et bakgrunnslag i QGIS:

Min "tur krakk" fra Eagle er ikke noen "lenestol" som de over her, men den har nå fast plass bak sidelomme på tursekk. Liker denne fordi noen ganger er det ikke så lett å finne en god naturlig og tørr sitteplass i passende høyde. Har klippet bort "foret" på setet, så den kan brukes også når der er regn i lufta. Liker "truge for snø" for da synker den ikke så lett/mye på mykt underlag, snø eller annet. www.fjellsport.no/eagle-products-stol-med-truge-for-sno.html

En god dæsj lime er effektivt for å få litt smak. Har man i tillegg fisk stekt i mengder med smør og noe løk har man et herremåltid.

Kaldt og hustrig på fjellet i dag.

Denne er kompatibel Leopard, Irvis Hybrid, Irvis, Vasak, Sarken, Lynx, Dart og Dartwin stegjern: https://www.vpg.no/petzl/211590/petzl-back-flex-bakbinding-for-alle-stegjern-fra-2016

Om været er bra og du er klar for en 10-12 timers tur så føler jeg Storen er obligatorisk. Det er dessverre den eneste klatretoppen jeg har vært på i området. Dyrhaugsryggen fra bandet har jeg blitt anbefalt. Dette er ikke veldig komplisert klatring, men det er jo alltid kjekt å dra dit med noen som har litt erfaring fra området. Selv om ruten i klatreføreren tilsier enkel klatring så er det ikke alltid like lett å finne den. Ellers vil jeg si at Hurrungane er selve indrefileten av alpine toppturer! Selv har jeg vært der mest på ski. Det anbefales også.

Er det ring rundt månen blir det snø.

Her finnes bare ett svar egentlig: En sekk som rommer alt utstyret du skal ha med. Du vet nok helt sikkert hva du skal ha med, så da prøvepakker du en sekk eller bag hjemme og finner ut hvor stor sekk du trenger.

Dette hørtes ut som en løsning som kan prøves! Skal prøve meg fram og se hva jeg får til! Takk for god forklaring!

Da var det vel på tide å rapportere om turen i Femundsmarka 2020. Kan innlede med å si at børgefjell var den opprinnelige planen. Etter å ha ringt turistkontoret og spurte om forholdene i fjellet anbefalte de ikke å dra dit før ut i september. Dette fordi det var så mye issmelting så elveføringene var tilnærmet umulig å krysse. Dermed falt det på plan B - Femundsmarka! Jeg og min vandremakker, kyrre, hadde aldri vært i Femundsmarka før så dette var bare ordentlig stas! Vi var helt blank på ruter, så vi henvendte oss til en dreven kar. Han la opp en helsikes rute som startet på sorken og endte i vauldalen. Turen endte på ca 150km som ble unnagjort på 10 marsjdager. Altså, den var på mange måter for lang. Vi skulle gjerne hatt èn full fridag til for å fiske, men vi fikk sett aldeles mye. Sekke fikk vi ikke veid men sikkert rundt 30 kg må det ha vært. Hadde en stappfull 105 liter. MAt for turen måtte selvølfgelig planlegger godt og vi belaget oss ikke på mye fisk. På menyen var det; Havregrøt med smør, sukker, kanel, og valnøtter til frokost. masse Kaffe. Nøtter sjokolade, knekkebrød til lunsj. Potetmos/ris, gryteposer, linser/tørket kjøtt til middag. Vi likte å blande potetmosposen rett inn i gryten mot slutten av kokingen. Dette for noe lettere spiselig middag. Dage 1: Sorken - Skogtjønna. Vi dro fra sorken med tung oppakning. Solen skinte og livet smilte. Det var dog noe kald nordavind som forfulgte oss hele turen. Dette gikk natuligvis hardt utover bettet men til gjengjeld var det nesten ikke mygg. Vi gikk først ca 8km til skogtjønna. På veien fikk jeg en liten ørret! Der hadde vi en nydelig camp! Ingen fisk her, men pytt! Dag2: Skogtjønna - Volsjøen Deretter tok vi turen mot volsjøen . Vi valgte å gå over djupsjøberget for å slippe vinden som var på vestsiden, men dette var egentlig noe kronglete vei og gjorde at vi brukte en hel del lengre tid. Det regnet også ganske greit i byger. Rundt volsjøen var det relativt humpete så det var litt vansjelig å finne bra teltunderlag, men det gikk selvfølgelig helt greit med såpass fine omgivelser. Dag 3: Volsjøen - Svukuriser/Ristjønna Etter en hyggelig camp med bål tenkte vi å gå til svukuriset, før vi skulle gå siste parti av det velkjente strekket; Elgå - Vonsjøen. På veien fra volsjøen stoppet vi i Elgå. Der kjøpte vi en del ferskvarer vi spiste utenfor butikken. Husker ikke helt, men det var vel noe sånt som 10 skiver med pålegg, sjokolade, boller, cola. Veldig deilig! Strekket til svukuriset var fint, men veldig "gått". Stien var dritbred og jorden nedtråkket. Vi stoppet noen kilometer før svukuriset ved noen vann som heter ristjønnan!. Der var det riktig riktig flott!. Veldig idyllisk. Her ble det et iskaldt bad etterfulgt av en god middag. Dag 4: Svukuriset/Ristjønna - Vonsjøen. Dette skulle bli den hardeste etappen uten tvil. Vi startet med å ikke følge helt med de første 2 kilometerene og endte opp på feil sti som gikk lenger syd mot revlingen istedenfor over fjellet, Stor Svuku. Vi måtte derfor kutte rett nord over myrene. Dårlig start på dagens etappe. Over fjellet blåste det kraftig og det regnet litt. På veg ned fra fjellet støtte vi på en eldre kar som kom med ett tips; Hold dere på hovedstien. Det skulle vi tatt mer seriøst. Da vi kom ned til bunn av dalen hadde vi allerede gått i kanskje 6 timer og var ganske sliten. Stien mot vonsjøen var litt uoversiktlig siden det gikk mange mindre stier på kryss og tvers. På et tidspunkt gikk vi på feil sti noen kilometer. Her ble vi våt, og lav på blodsukker var dette nedtur. Etter at vi endelig kom på rett sti gjorde vi noen dumme valg og endte i steinuren siste 2 kilometerne til vonsjøen. Nå var vi på den 8. vandretimen og var mørk til sinns. Tråkke i våt steinur på slutten av en hard marsjetappe er ikke til å anbefale. Når vi endelig kom til vonsjøen fant vi ikke noe resepktabelt campested, så vi slo opp teltene på det første og beste (elendig), droppet middagen og la oss til å sove. Jeg selv murte i meg noen knekkiser, kjeks, sjokolade og masse vann og kubbet som en blyklump. Dag 5: Hviledag. Etter en satans dag våkner vi til strålende sol og skal ta hviledagen. Vi camper ned, og leiter etter et passende sted for campen. Og gjett om vi fant drømmecampen. Vi endte opp på et nydelig sted og tilbrakte hele dagen på å hvile og fiske. Lite fisk grunnet nordavind - mistet 2 svære rett ved land og skjønte at vi burde ha en håv. Vi tok dermed mygghatten, to pinner i hver ende som avstivning, stein i bunn og det funket som bare juling de neste dagene. Dag 6: Vonsjøen - Storfisktjønnan Strekket her var flott men tungt. Vi valgte å ikke krysse nordvest over haugene da vi var redd for steinuren. Vi tok derfor en god omvei som vi viste var safe. Vi gikk da mot "oasen" og deretter nord til storfisktjønnan. Her fikk vi to store abbor vi stekte! Deilig med noe napp! Den selvlagde håven gjorde susen! Dag 7: Storfisktjønnan - Fautbua Dette stoppet fikk vi anbefalt på det sterkeste. Pitteliten bu, solid bygget for over 100 år siden, med en ovn, et par senger og god stemning. Her fikk vi hvile skikkelig ut. Turen var en av de lengre med ulendt terreng så vi var ganske mørbanket i beina. Kyrre hadde en gammel ankelskade og den reiv skikkelig for han. passasjen over skjebrofjellet var ekstra tøff. Dag 8: Fautbua - Myggsjøen. Vi tenkte vi skulle ta en kort dag. Jeg styrte kartet og tok en dårlig avgjørelse da vi kom til reingjerdet et stykke nord for fautbua. Istedenfor å følge den rett til myggsjøen gikk vi kronglete fremover. Vi måtte mellom to vann vasse i elven da føringen var høy. Dette gjorde dog ingenting. Kyrre hadde ila denne korte turen hatt mindre elver opp til pissen ved to anledninger. Første glapp han på en stein. Den andre bare sank han ned til livet. Jeg dauet av latter. Campen ved myggsjøen var ikke å skryte av. Det var kupert og humpete så vi fant akkurat to flate partier for teltene. Jeg hadde rett før turen kjøpte Helsport Lofoten Camp 3 og hadde behov for stor flate. Vi ankom camp kanskje i 15-16 draget og rett etter vi hadde slått opp teltene begynte det å regne. Da la vi oss bare inn, hvilte og leste bok i 3 timer før vi spiste middag sammen. Det store forteltet mitt var helt nydelig siden han kom med underlag så lagde vi mat og spiste liggende ut i forteltet. Veldig fornøyd. Dag 9 - Myggsjøen - Myggdalen Vi startet dagen med å fiske litt. Da nappet det skikkelig og gjett om det var en svær jævel av en gjedde. Kyrre var fin på det, så han spiste ikke gjedde. Jeg forstod etter den andre megafileten at jeg ikke klarte å spise for mye av fisken, så jeg sparte mye av fisken til hunden i vauldalen. Turen inn i myggdalen ble også særskilt anbefalt. Veldig åpen og vakker med masse småvann. Campen her inne v ar også en av de vakreste på hele turen. Vi var veldig heldig med været også denne dagen. Noen kaldt men ingen mygg! Dag 10 - Myggdalen - Vauldalen Siste dagen skulle bli en av de lengre og tyngre marsjetappene. Det som egentlig var lagt opp til 2 dagers strekk ble til èn siden vi så at styggværet var på vei og vi ville over fjellet før det. Så da var det avgårde kåre tidlig etter en god frokost i teltet. Vinden ville hilse på så den fulgte oss hele dagen. Strekket frem til Gråhøgda var forsåvidt helt fin. Det var kaldt og vinden suste så vi tok ikke for mange pauser. Strekket over gråhøgda var verre. Dårlig sti gjorde det litt vanskelig å komme seg over. Strekket ned til vauldalen følge vi var bare èn stor myr. Vi vasse de siste 3 km i myr. Da vi var kommet frem var vi helt knekt. Vi ble plukket opp av fetteren til kyrre som hadde ølen klar i kjøleskapet! For en tur og jeg gleder meg til neste gang. En lærdom var at vi hadde lagt inn for mange kilometere. 15km i snitt var for meget. vi skulle lagt oss på snitt 10 km slik at vi kunne pauset mer og fisket. Vi fikk dog sette mye av femundsmarka.

Takk for turen! Kosteligste eventyret

Det smaker ikke vondt, det bare smaker lite. Mer smak enn hvit ris, men ikke mye mer smak.

Tenker røykelaks, sorte oliven, litt agurk og tomater og feta ost i vakumpakket pose, som vendes inn i couscousen. Litt olje og salt i også. Føler jeg trenger litt nye tur matoppskrifter for 2021 sesongen. 🥘

Liker smaken på coucus, men olje eller smør hever smaken betraktelig. Er litt tamt med bare vann.

Nå er det en stund siden jeg har tatt i dette selv, men du kan ikke endre tekst på bakgrunnskartet. Du kan endre tekst på lag som ligger oppå bakgrunnslaget.

Støtter couscous som alternativ. Like enkel å tilberede som posemos, og mer nøytral i smaken og derfor lettere å unngå å gå lei - og enkel å smakssette.

+1 Jeg kan ikke huske om jeg har smakt det, så da liker jeg det helt sikkert

Skal prøve couscous som tilbehør selv... Godt forslag👍

Støtter trådstarter 100% Couscous krever dessuten lite koketid (bare kokende vann, og det kan også trekke kaldt) og smaker (etter min mening) mye bedre enn potetmos. Vanligvis så «spriter» jeg også opp couscousen med smør/olje, stekt løk og/eller hvitløk, chilli, etc. supert tilbehør til fisk, etc.

Har begynt å se på denne kanalen https://youtube.com/channel/UCotAaGWMZeAJ5Mj_pCj94CQ Den har litt av hvert. Vedkommende er pensjonist, har masse camping videoer, men også treklatring, «urban exploration» og etter korona har han en del videoer om hageredskapskjulet som han har gjort om til pub, siden alle pubber i England er nedstengt. Den tekniske kvaliteten er litt variabel, men fyren er underholdende og lett å like. Håper jeg vil være like aktiv når jeg blir pensjonist om 20 - 30 år.

Vil tru det er enklare å gjere noko med dette før du eksporterar det i Pdf, men det har du kanskje ikkje høve til? (sidan du spør typ)

Æsj, du har helt rett ang couscous. 😆 Jeg må slutte å stole blindt på det jeg (tror) jeg lærte på kokkeskolen for 20 år siden. Jeg måtte google litt. Det virker som næringsinnholdet på couscous varierer mye fra merke til merke. Men tar utgangspunkt i Matvaretabellen. Kokt couscous: 177 kcal - 2g fett, 31g karbohydrater, 6g proteiner 2g fiber Potetmospulver m/melkepulver - 344 kcal - 2g fett, 70g karbohydrater, 8g proteiner, 7g fiber Hurtigris ferdig kokt - 122 kcal, 0g fett, 26g karbohydrater, 8g proteiner, 2g fiber Ferdig kokt pasta - 150 kcal, 0g fett, 23g karbohydrater, 4g proteiner, 1g fiber Kilde: https://www.matvaretabellen.no/ Uoffisiell kåring høyest til lavest næringsinnhold 1. Potetmospulver m/melkepulver 2. Couscous 3. Pasta 4. Hurtigris 5. Potetmospulver u/melk Tror jeg skal passe meg for hva jeg skriver heretter. 😆

Ja. Det er mulig, men spørsmålet er jo hva du ønsker å gjøre? Det er også verdt å huske på at kartene fra Statens Kartverk har maks oppløsning på 300 dpi så vidt jeg husker, så det er litt begrenset hvor stort utbytte du har av vektor.

Skjønner ikke hvorfor de slenger søppel på bålet, har du klart å bære det med deg ut, bør du klare å bære det med deg hjem også. Er lei av å finne halvbrent plastikk og aluminiumsfolie i bål groper.

Slik oppbevarer jeg mitt fiskeutstyr, sluker og utstyr jeg bruker ofte. Slukene er sortert etter lysforhold og vind. Som et observant øye kanskje legger merke til er det ørret og sjøørret som er målet.

Det går i blått om dagen ... månen over Hiortfjellet ...

Skjønner fortsatt ikke problemet med bardunene da de har gigangtiske løkker i enden. Selv storrøya går gjennom uten problem....

Det aller beste ølet er det andre har bært!

Her er et par måter du kan få til å feste pluggen på uten å endre på selve bardunen. Det kan ofte være lurt å feste bardunen i et hull nær midten av pluggen i stedet for å bare tre pluggen gjennom løkka. Da vil ikke bardunen kunne skli mot enden av pluggen og slakkes, eventuelt skli helt av pluggen, om pluggen på grunn av belastning skulle endre vinkel i snøen. Kan også nevne at jeg pleier å grave ned pluggen (liggende, ikke opprett) og trampe snøen godt til med mindre snøen er veldig fast. Etter en stund fryser da snøen som regel til og pluggen sitter bom fast. større løkke.mp4

Jeg bruker en 105-liter til ALT slik at jeg klarer meg med 1 sekk i stedet for et stort utvalg av sekker fra 30 til 105 liter... Tilleggsargumentet er at det er minimalt med vekt å spare påselve sekken på en 60-liter kontra en på 105 f.eks. Og så slipper jeg pakke så trangt at jeg må tømme hele sekken for å finne igjen noe...

Western Mountaineering sovepose i alle fall - uten tvil

Western Mountaineering sovepose

Da har du 6 mnd å øvepakke på.. . Du kommer nok til å bli et råskinn på sekkepakking før sommeren. 😜

En six-pack med Frydenlund fatøl fungerer greit for meg 😁

Flott turrapport. Også jeg skal snart ha "en natt ved bålet". Og siden jeg knapt kan gå må den ikke ligge mer enn et par hundre meter fra bilvei. Det er kjedelig det. Likevel, blir den som din er jeg mer enn fornøyd. For det er akkurat det jeg ønsker meg. Glane i bålet, sove litt, fryse litt, legge mer ved på bålet, spise litt og tilslutt når morgene kommer, og som jeg gruer meg mest til - ut av posen.

For mange år siden sto en kompis og jeg ved bredden av ei lita elv, den gjorde en 90 graders sving, og vi sto på en sandbanke med god utsikt til det dype partiet på andre siden av der vi sto. Vannet var klart og lysforholdene riktige, så vi kunne tydelig se de tre laksene som sto nede ved bunnen. Det var kompisen sin tur å prøve, og han studerte alle sine flotte engelske fluekreasjoner i teakboksen før han valgte en Green Highlander - perfekt utført etter alle kunstens regler. Han kastet flere gode kast, flua landet rett foran laksene hver gang, og vi så at flua nærmest strøk over hodet på fiskene. Men de var helt uinteresserte, null reaksjon. Han prøvde flere perfekte fjærfluer, med og uten jungelhane, fasan, strutseforhud og i det hele tatt. Men fiskene kunne ikke brydd seg mindre. Litt desperate så vi i flueboksen og smilte da vi fant ei "flue" fra våre første forsøk med bindestikka. Den besto av en enkeltkrok med en ball av knallgult hår, på størrelse med en ert. Ingenting annet. Jaja, vi prøver, sa han. Ingenting å tape. Han kastet forsiktig, og da flua er 10 cm over vannet, rett foran laksene, stormer den ene opp og tar flua i det samme den treffer vannflata. En fin smålaks. Så ja, du har helt rett i det du sier. Og det har jeg erfart flere ganger senere også. Men om ikke laksen bryr seg, er det likevel moro å binde klassiske laksefluer etter alle kunstens regler.

Eksped mesh organisers 👍

En annen ting som er rådigg på bålet: Beyondburger, sautert rødløk og frisk agurk, med rosmarinstekte potetbåter og vegansk aoili. Kjenner savnet etter sesongen kommer krypende nå

5 % som overlever fallet er sikkert riktig det. Men det er som de sier, bare fallet. Alle metoder har sikkert noe tap, men dette må vel være eneste metode hvor man mister 5% bare på å slippe dem ut av containeren.. Jeg har selv vært med på å bære fisk i bøtter og poser til avsides vann, og det er hardt arbeid uten garantier for at alle overlever. Forøvrig et underlig regime de har. Man setter ut steril fisk, og må gjenta dette hvert år fordi de fiskes opp.. Vi skal kontrollere naturen. -Sign of the times...

Det er god terapi å skrive! Før eller senere må stunden komme: "Det er slutt på turer på Hardangervidda"! Det er bare en hake, jeg er slett ikke mentalt der. Ikke enda, og sikkert ikke --------. Og det som hindrer meg er smerter i høyre kne. Og tidsperspektivet, for aldersmessig begynner tiden å tikke ut. Tiden ja, det løper: 18 juni skal jeg på Smerteklinikken, 28 juni er det undersøkelse på sykehus, 7 juli skal jeg på nevrologisk undersøkelse (ikke hjernen) og 9 september til et panel av kirurger, og som om ikke det er nok venter jeg hver dag på telefon som kan resultere i noe en operasjon i et nervesenter i ryggen. Nå skal jeg ikke på tur, "koste hva det koste vil" Den turen hadde jeg i fjor. Men likevel, likevel og likevel: jeg vrir hjernen min: "Et det mulig å kommet på vidda eller et lignende sted, hvor gåing må innskrenkes til et minimum? Jeg er tipset om Vestvidda, hvor jeg har søkt om dispensasjon for å kjøre på bomvei, hvert fall ett stykke. Deretter har jeg tenkt å dra utstyret på nyinnkjøpt sykkelhenger. Men å dra 25 kg er ikke like tungt som å bære, men likevel skikkelig tungt, og jeg blir nå mer og mer i tvil om det er gjennomførbart. En annen tanke er å dra til Kalhovd og kjøre på veien mot Gvepseborg. Langs veien er det et utall av fiskevann, og der burde det være muligheter. --------------------- Men siden jeg stort sett siden 1979 har trådd de samme stier, fra Synken, opp Mårshallene og videre innover, betyr det at min horisont er en smule begrenset hva andre steder angår. Derfor går jeg nå bredt ut, ikke minst for nattesøvnens skyld, og ber om gode råd, hvor dessverre bilen er et viktig middel for å nå et mål. Og helst høre mitt elskede Akto, baldakinen, Lizz og blikkboksovnen med til opplevelsen.