Vinnerliste

God aften. Det er sikkert flere enn meg som synes pakkposen som kommer med telt er noe herk å pakke teltet i uten nøye planlagt bretting etc. Har derfor skamløst kopiert posene til Vango, som er veldig kjekke i bruk. Materiale er en handlepose fra Kiwi til en tier, og spenner etc fra restekassa. God plass til mitt Cloud Up 1, som nå er like raskt å pakke ned som å sette opp :)

Det pågår en leteaksjon på Norefjell på 3. døgnet. En mann utrustet for dagstur er savnet siden onsdag kveld. I følge avisene var han usikker på hvor han var når han sist hadde kontakt med familien. På tur er man optimist og alt skal gå bra, men om man begynner å bli usikker på hvor man er kan Luftambulansens 113 app brukes til å dele posisjon med de hjemme. Åpne appen, ta skjermbilde og send som melding. Da vet i alle fall de hjemme hvor en er og posisjonen vises på kartet. Håper inderlig han blir funnet i god behold.

Og de gavene.. Gir meg ingenting som seer, bare forundring at de gidder å dra med seg ekstra vekt iform av dårlig humor.

Om noen er ute etter lang søkestang så har XXL disse til 300,- nå: https://www.xxl.no/ortovox-carbon-280-pfa-19-20-sokestang-bla/p/1153380_1_style https://www.xxl.no/bca-stealth-330-19-20-sokestang-oransje/p/1164687_1_style Prisene ligger ellers fra 899,- og oppover.

Jeg mener brenner i telt uansett bør være under konstant overvåkning og da har du løst problemet....

Natur, bra for kropp og sjel....

Hehe...en kompis mente det var det samme hvordan den satt i hånda bare den satt godt i ryggen...

Skitur til Kletten - 1099 - på grensen mellom Trøndelag og Innlandet _ sammen med @graham Skiføret var så som så men vi fortjente en pils etter turen - som nytes nå.

Jeg tenkte det kunne være interessant å se hva og hvor mye som blir kjøpt brukt. Det er selvfølgelig stas med nytt utstyr og dette skal ikke være noe konkurrerende tråd til «hva har du kjøpt nå?». Men det kan være mange grunner til å kjøpe brukt. En av de viktigste i mine øye er gjenbruk, altså miljøgevinsten. Del gjerne hva du har skaffet deg på Finn, Fjellforum osv. og hvorfor. Det er jo også noe man kan skryte av. I det siste fikk jeg tak i en god del fiskeutstyr på Finn som var lite brukt og som jeg ellers ikke hadde råd til. En teltpose til pulk ble kjøpt via Fjellforum i fjor.

Da var det vel på tide å rapportere om turen i Femundsmarka 2020. Kan innlede med å si at børgefjell var den opprinnelige planen. Etter å ha ringt turistkontoret og spurte om forholdene i fjellet anbefalte de ikke å dra dit før ut i september. Dette fordi det var så mye issmelting så elveføringene var tilnærmet umulig å krysse. Dermed falt det på plan B - Femundsmarka! Jeg og min vandremakker, kyrre, hadde aldri vært i Femundsmarka før så dette var bare ordentlig stas! Vi var helt blank på ruter, så vi henvendte oss til en dreven kar. Han la opp en helsikes rute som startet på sorken og endte i vauldalen. Turen endte på ca 150km som ble unnagjort på 10 marsjdager. Altså, den var på mange måter for lang. Vi skulle gjerne hatt èn full fridag til for å fiske, men vi fikk sett aldeles mye. Sekke fikk vi ikke veid men sikkert rundt 30 kg må det ha vært. Hadde en stappfull 105 liter. MAt for turen måtte selvølfgelig planlegger godt og vi belaget oss ikke på mye fisk. På menyen var det; Havregrøt med smør, sukker, kanel, og valnøtter til frokost. masse Kaffe. Nøtter sjokolade, knekkebrød til lunsj. Potetmos/ris, gryteposer, linser/tørket kjøtt til middag. Vi likte å blande potetmosposen rett inn i gryten mot slutten av kokingen. Dette for noe lettere spiselig middag. Dage 1: Sorken - Skogtjønna. Vi dro fra sorken med tung oppakning. Solen skinte og livet smilte. Det var dog noe kald nordavind som forfulgte oss hele turen. Dette gikk natuligvis hardt utover bettet men til gjengjeld var det nesten ikke mygg. Vi gikk først ca 8km til skogtjønna. På veien fikk jeg en liten ørret! Der hadde vi en nydelig camp! Ingen fisk her, men pytt! Dag2: Skogtjønna - Volsjøen Deretter tok vi turen mot volsjøen . Vi valgte å gå over djupsjøberget for å slippe vinden som var på vestsiden, men dette var egentlig noe kronglete vei og gjorde at vi brukte en hel del lengre tid. Det regnet også ganske greit i byger. Rundt volsjøen var det relativt humpete så det var litt vansjelig å finne bra teltunderlag, men det gikk selvfølgelig helt greit med såpass fine omgivelser. Dag 3: Volsjøen - Svukuriser/Ristjønna Etter en hyggelig camp med bål tenkte vi å gå til svukuriset, før vi skulle gå siste parti av det velkjente strekket; Elgå - Vonsjøen. På veien fra volsjøen stoppet vi i Elgå. Der kjøpte vi en del ferskvarer vi spiste utenfor butikken. Husker ikke helt, men det var vel noe sånt som 10 skiver med pålegg, sjokolade, boller, cola. Veldig deilig! Strekket til svukuriset var fint, men veldig "gått". Stien var dritbred og jorden nedtråkket. Vi stoppet noen kilometer før svukuriset ved noen vann som heter ristjønnan!. Der var det riktig riktig flott!. Veldig idyllisk. Her ble det et iskaldt bad etterfulgt av en god middag. Dag 4: Svukuriset/Ristjønna - Vonsjøen. Dette skulle bli den hardeste etappen uten tvil. Vi startet med å ikke følge helt med de første 2 kilometerene og endte opp på feil sti som gikk lenger syd mot revlingen istedenfor over fjellet, Stor Svuku. Vi måtte derfor kutte rett nord over myrene. Dårlig start på dagens etappe. Over fjellet blåste det kraftig og det regnet litt. På veg ned fra fjellet støtte vi på en eldre kar som kom med ett tips; Hold dere på hovedstien. Det skulle vi tatt mer seriøst. Da vi kom ned til bunn av dalen hadde vi allerede gått i kanskje 6 timer og var ganske sliten. Stien mot vonsjøen var litt uoversiktlig siden det gikk mange mindre stier på kryss og tvers. På et tidspunkt gikk vi på feil sti noen kilometer. Her ble vi våt, og lav på blodsukker var dette nedtur. Etter at vi endelig kom på rett sti gjorde vi noen dumme valg og endte i steinuren siste 2 kilometerne til vonsjøen. Nå var vi på den 8. vandretimen og var mørk til sinns. Tråkke i våt steinur på slutten av en hard marsjetappe er ikke til å anbefale. Når vi endelig kom til vonsjøen fant vi ikke noe resepktabelt campested, så vi slo opp teltene på det første og beste (elendig), droppet middagen og la oss til å sove. Jeg selv murte i meg noen knekkiser, kjeks, sjokolade og masse vann og kubbet som en blyklump. Dag 5: Hviledag. Etter en satans dag våkner vi til strålende sol og skal ta hviledagen. Vi camper ned, og leiter etter et passende sted for campen. Og gjett om vi fant drømmecampen. Vi endte opp på et nydelig sted og tilbrakte hele dagen på å hvile og fiske. Lite fisk grunnet nordavind - mistet 2 svære rett ved land og skjønte at vi burde ha en håv. Vi tok dermed mygghatten, to pinner i hver ende som avstivning, stein i bunn og det funket som bare juling de neste dagene. Dag 6: Vonsjøen - Storfisktjønnan Strekket her var flott men tungt. Vi valgte å ikke krysse nordvest over haugene da vi var redd for steinuren. Vi tok derfor en god omvei som vi viste var safe. Vi gikk da mot "oasen" og deretter nord til storfisktjønnan. Her fikk vi to store abbor vi stekte! Deilig med noe napp! Den selvlagde håven gjorde susen! Dag 7: Storfisktjønnan - Fautbua Dette stoppet fikk vi anbefalt på det sterkeste. Pitteliten bu, solid bygget for over 100 år siden, med en ovn, et par senger og god stemning. Her fikk vi hvile skikkelig ut. Turen var en av de lengre med ulendt terreng så vi var ganske mørbanket i beina. Kyrre hadde en gammel ankelskade og den reiv skikkelig for han. passasjen over skjebrofjellet var ekstra tøff. Dag 8: Fautbua - Myggsjøen. Vi tenkte vi skulle ta en kort dag. Jeg styrte kartet og tok en dårlig avgjørelse da vi kom til reingjerdet et stykke nord for fautbua. Istedenfor å følge den rett til myggsjøen gikk vi kronglete fremover. Vi måtte mellom to vann vasse i elven da føringen var høy. Dette gjorde dog ingenting. Kyrre hadde ila denne korte turen hatt mindre elver opp til pissen ved to anledninger. Første glapp han på en stein. Den andre bare sank han ned til livet. Jeg dauet av latter. Campen ved myggsjøen var ikke å skryte av. Det var kupert og humpete så vi fant akkurat to flate partier for teltene. Jeg hadde rett før turen kjøpte Helsport Lofoten Camp 3 og hadde behov for stor flate. Vi ankom camp kanskje i 15-16 draget og rett etter vi hadde slått opp teltene begynte det å regne. Da la vi oss bare inn, hvilte og leste bok i 3 timer før vi spiste middag sammen. Det store forteltet mitt var helt nydelig siden han kom med underlag så lagde vi mat og spiste liggende ut i forteltet. Veldig fornøyd. Dag 9 - Myggsjøen - Myggdalen Vi startet dagen med å fiske litt. Da nappet det skikkelig og gjett om det var en svær jævel av en gjedde. Kyrre var fin på det, så han spiste ikke gjedde. Jeg forstod etter den andre megafileten at jeg ikke klarte å spise for mye av fisken, så jeg sparte mye av fisken til hunden i vauldalen. Turen inn i myggdalen ble også særskilt anbefalt. Veldig åpen og vakker med masse småvann. Campen her inne v ar også en av de vakreste på hele turen. Vi var veldig heldig med været også denne dagen. Noen kaldt men ingen mygg! Dag 10 - Myggdalen - Vauldalen Siste dagen skulle bli en av de lengre og tyngre marsjetappene. Det som egentlig var lagt opp til 2 dagers strekk ble til èn siden vi så at styggværet var på vei og vi ville over fjellet før det. Så da var det avgårde kåre tidlig etter en god frokost i teltet. Vinden ville hilse på så den fulgte oss hele dagen. Strekket frem til Gråhøgda var forsåvidt helt fin. Det var kaldt og vinden suste så vi tok ikke for mange pauser. Strekket over gråhøgda var verre. Dårlig sti gjorde det litt vanskelig å komme seg over. Strekket ned til vauldalen følge vi var bare èn stor myr. Vi vasse de siste 3 km i myr. Da vi var kommet frem var vi helt knekt. Vi ble plukket opp av fetteren til kyrre som hadde ølen klar i kjøleskapet! For en tur og jeg gleder meg til neste gang. En lærdom var at vi hadde lagt inn for mange kilometere. 15km i snitt var for meget. vi skulle lagt oss på snitt 10 km slik at vi kunne pauset mer og fisket. Vi fikk dog sette mye av femundsmarka.

Leste det litt feil, beklager 😊

Betviles ikke, men jeg tror du kanskje du leste meg litt ut av kontekst her. Jeg skrev :"At de samtidig klarer å formidle at man kan kose seg på tur uten angst for litt ekstra vekt i sekken er bare kjekt spør du meg (men det gjør du vel neppe)" Altså, jeg regnet ikke med at du ville spørre meg om det "er bare kjekt", for du hadde jo alt gjort deg opp en mening om dette..

Den passer, men ikke optimalt. Du må tilpasse pakningen litt. Skarp kniv gjør nytten. Eventuelt benytte pakningen fra flaskekorken på pumpa.

Gjør helt klart livet enklere når du skal bryte leir, og liker også at det gir mulighet for å lagre teltet mindre komprimert. Vekta ble på saken ble ca 65gr, så litt mer enn posen som fulgte med, men ikke avskrekkende.

Har hatt storrydding i boden i år og har foreløpig solgt unna følgende denne måneden: Moro når brukt utstyr får nytt liv...

Dårlig humor, for hvem? Som seer skjønner jeg jo at dette er intern og dels "broderlig" humor, og jeg skjønner også at de deler den med oss for å vise at de har det gøy på tur. At de samtidig klarer å formidle at man kan kose seg på tur uten angst for litt ekstra vekt i sekken er bare kjekt spør du meg (men det gjør du vel neppe).

Jeg graver en liten grop inne i telte . Tømmer da tiss nede i den her hvis de er behov (åpner bare innertelte og strekker hånda ut og tømmer de i gropa) og hvis behov for nr 2 gjør jeg de her i samme plass. Så tar jeg bare snø over etterhvert som behovet melder seg for nr 2 veldig behagelig vs gjøre de ute.

Jeg må rette min skrivefeil, det heter ikke Njård men Njord.

Som litt inspirasjon, så deler jeg en artikkel og video fra en tur jeg hadde sammen med en kamerat innover Hardangervidda mot Kalhovd fra Krossobanen. Dette ble en tur hvor vi fikk gjennomført skigåing ut over natta, uten hodelykt, med -11 grader og 7 til 8 sekundmeter motvind. Spennende nok, men så kommer dagen og solen og all vind er glemt. https://www.ifri.no/turer/i-sabotorenes-fotspor-innover-hardangervidda/ God lesning. og filmtitting. Mvh. André Pedresen - fjellmann77

Søndagstur i godt selskap. Bestyrerinnen ville på tur søndagsmorgen. Ikke noen langtur, men en kjapp og grei tur i nærområdet. Det kunne passe en søndag med snø på bakken, men med vinden ulende rundt hushjørnet. For egen del var jeg litt usikker på hvor det var best å ta ut. Jeg hadde jo håpet på en litt lengre tur, men med kuling i kastene fristet det ikke med noen strandtur. Andre plasser ville det være snø og Bjødnali hadde jeg jo besøkt noen ganger i det siste. Lenge før vi, det vil si Bestyrerinnen hadde fått sko på beina og begynt å gjøre seg klar for tur, ringte telefonen. Det var Sigbjørn. Han og Anne Lise hadde tenkt seg på tur i Njåskogen. En passe plass for tur en dag med mye vind. Det er kjekt at andre vil ha oss med på tur, og denne dagen passet det bedre enn mange andre ganger. Vi hadde jo ikke helt blitt enige om hvor vi skulle ta ut. Det er ikke så ofte jeg – og Bestyrerinnen, har gått tur i Njåskogen. Vi holder oss som regel i sjøkanten om det er sånn noenlunde vintervær. I godt turvær blir det som oftest en topp tur en eller annen plass. Det er alltid kjekt å være med Sigbjørn og Anne Lise på tur. De drar oss med på plasser vi ikke går så ofte, og det er jo helt greit å se noen mye plasser også – mener Bestyrerinnen. Med Sigbjørn først i sporet blir det også – av og til – noen «omveier» som gjør turen litt lengre enn hva som blir nevnt, sånn innledningsvis. Han har noen ganger dratt oss med på noen virkelig flotte dagsturer, på både tre og fire timer. Uten at det helt var den opprinnelige planen. En tur i Njåskogen kunne ikke bli så lang. Det er ikke store området og burde være greit å komme rundt på et par timer. Bort sett fra at Sigbjørn kjenner stiene og området, og fikk oss med på en rundtur med diverse krøller. Over sti, langs sti og rundt sykkel-løyper. Rundt om kring – i Njåskogen. Vi startet fra parkeringsplassen ved Gunnarsberget og gikk til Ormen Lange og over til Njåsiden. Der bar det mot Langanes og en runde, før vi satte kursen mot veien og østsiden av skogen. Der ble det en runde i sykkelløypene, og mot parkeringsplassen i Njåskogen. Det var tydelig vis andre på tur i skogen denne dagen. Det var masse bil. Men siden vi stor sett holdt oss inne i skogen og ikke på turveiene, så vi ikke så mye til andre folk. Det siste stykket inn mor brua og veien tilbake til bilen, gikk på turvei, og her møtte vi en del. Tilbake ved bilen ble det en liten oppsummering. Vi hadde vært på tur over tre timer og det hadde blitt nesten 12 kilometer. Uten spesielt mange bakker, men som oftest i greit tempo. Det ble en skikkelig søndagstur. Det var fortsatt is og snø på turveiene, og jeg gikk med piggsko. Vinden kjente vi ikke noe til i det hele tatt. En flott tur.

Kineskopia på ett sådant kök i"RF" stål blir sot av detta också men kanske något mindre men det blir fort varmt och när det varit igång en tid brinner det nog renare än ett vanligt öppet kök då rökgaser sugs in i kanaler i den övre runda delen. Jag hittade en skrotens ugn på en grillplats då brann det rejält det tog nog ej längre tid än på elspisen hemma att tex koka gröt och middag jag fick ej lägga på för mycket ved då de ej lätt går att dra ut som på de öppna. Har man ej bråttom eller är hungrig och man väntar tills det brinner bra att sätta på kastrull så blir det nog lite mindre städning. Jag hade med mig plastdoppade bomulls vantar och lite dragning med kastrull i en buske så var de rena nog att plocka ihop lika med köket vill man vara mer miljövänlig anv papper eller trasa och elda upp den nästa gång som hjälp till att starta köket. Största nackdelen är om man ska koka mkt vatten eller steka mkt mat och har små pinnar till ved så får man lyfta av och stoppa i fler och vänta lite tills de tagit sig före man sätter åter kastrull. Jag anv ca 7-8 dagar i somras utan backup kök men fint väder utom några ggr och endast några ggr med mkt blåst vid havet endast lite T-sprit på veden vid fuktig ved och stark blåst. Man får samla ved under dagen så man ej behöver börja leta när man behöver den. En stor näve bra torr ved räcker i vindstilla till 1/2 l vatten och koka gröt tex. Bilden är från testningen av köket första gång tar bara några minuter lära sig att använda.

Takk for konstruktiv kritikk, det må vi tåle for en landingsside som kom opp i hui og hast. Vi ønsket rett og slett raskt å gi folk en enkel måte å komme i kontakt med oss på. Litt nostalgi som slo inn når firmaet ble opprettet (ref.navnet på selskapet min farfar stiftet i 1951), men det er under endring i brreg og Barents Outdoor AS er vårt firmanavn. Håper det vil lette på navneforvirringen Men fremfor alt håper jeg den nye siden blir tatt positivt imot når den lanseres, og ikke minst at de der ute som måtte trenge det av ulike grunner - vil få glede av den nye (men svært erfarne) serviceavdelingen vår.

Sett de tre siste episodene nå, og er fortsatt litt skuffet over hvor korte episodene er. Nesten to hele episoder med seiling uten vind, og når fotturen på 20 dager begynner er det mer fokus på blytunge sekker og skaden til Mattis.. Gledet meg til å se mye fra Børgefjell når de viste introen i første episode fra denne turen, men hele Børgefjell fikk ca 1 minutt og 30 sek skjermtid, der halvparten var filming av rein.. Bare fotturen i seg selv kunne fått 2-3 episoder, om ikke mer.. De klippet hardt og brutalt på slutten virker det som. La og plutselig merke til noe når jeg så gjennom Alaska-turen for å sjekke noe. Trodde de bare var 3 på tur i Alaska, men jeg teller da virkelig 4 personer i leiren her(ep. 2, 12:52-12.56)....?!?! Fikk de besøk?

Ny tur i dag og uten den kalde nordavinden som vi hadde i går. Reine påskeværet har vi her i høyden og den strenge kulda har sluppet taket. Ut fra skistadion følger vi løypa østover, noen små bakker og ei myr og så er vi ved løypedelet på Fjellelva. Vi tar løypa mot Rømåsen og så inn Leindalen som vi følger til sånn ca midtveis av Sollifjell. Her tar løypa opp og klatrer over den østre kanten av Sollifjell og bærer videre mot samme ende av Mostfjell. Skikkelig utforkjøring ned mot Kopnaglen ved Snørvillens østre kam og derfra småkupert til Midtfjell med Solbærtoddy og vaffel. Med sola i ansiktet nytes mat og drikke. Vi drar ikke ut tiden og setter straks ut på de siste kilometrene hjem. Fjellelva har fortsatt noen åpne partier, men så er strømmen også hard her. Over Fjellmyra og så er det bare siste bakkene opp til stadion og vi kan klokke inn 12,5 kilometer. Og tar jeg ikke mye feil har vi fortsatt igjen et par Fastelavensboller til kvelds.

Nei alvorlig talt, der går grensen for latskap, for nr 2 må man ut av teltet!

Vel, okey, dette er jo blitt til tidenes teiteste diskusjon på fjellforum. Men mulig du har god erfaring med slike produkter, men ifølge nærkontakter i hjemmesykepleien er det betydelig lettere å skru på en flaskekork enn å få dette helt tett. I tillegg til at det skal demonteres, slangen er full av flytende urin i soveposen og frossen urin i røret utenfor posen, lim i uridomen etc. Dette er også engangsbruk, du må ha med ett sett for hver dag. Slangen kan du kanskje bruke på nytt om du tiner innholdet, blåser den ren, og tørker den slik at du ikke får en isplugg i røret på natt nummer 2. Hvordan vil det føles når man kjenner at trykket ikke slipper ut rett vei pga. en isplugg i røret? Og hva om man vil pisse to ganger? For å ikke snakke om ganske vått utstyr som tas ut av uridomen når det er brukt opp og man er ferdig. Prøv selv, jeg skal ikke 😅 Jeg melder meg ut av videre diskusjon, føler meg teit som i det hele tatt deltok 🤣

Hardanger i solskinn

Langt mindre alvorlig enn mange andre her, og på sommeren også. Men definitivt til å lære av. Første lekse er å ikke ha det så travelt når man skal av gårde, som jo også andre har nevnt her. Man kan ende opp med å ta med seg feil kart, for eksempel, så det meste bør nok dobbeltsjekkes. Kartet jeg manglet var bare ett av fire, og det i et område som jeg ikke hadde tenkt å være i særlig lenge. Og da det i tillegg var T-merket sti regnet jeg med at det skulle gå greit. Men så var det dette med å finne rett sti fra hytta, og merkelig nok var det ikke lenger mulig å finne noen T-merker langs stien jeg fulgte. Jeg lette litt til, og møtte et par karer som var på vei opp den dalen jeg såvidt var på vei ned i. Jeg spurte dem hvor langt det var, for jeg hadde jo fortsatt kompasset og en aning om at dette var en vei «ut», og de svarte kjapt og kjekt at det bare var et par timer. Uten å nevne bratt terreng, steinrøyser man måtte klyve i og at jeg med min tunge sekk nok kom til å bruke langt mer. Jeg tok turen, naiv som jeg var, kvelden falt på og det ble natt. Og jeg fant snart ut at det lille jeg hadde husket på å ta med meg av lys (bare mobilen så vidt jeg kan huske, for jeg hadde jo hatt det travelt) holdt ikke lenge. I en dyp dal der skyene ble til tåke og etter hvert regn, og hvor det ble så mørkt at jeg etter hvert bare kunne se hånda foran meg. Jeg kan si jeg var glad for at jeg i det minste hadde fått med meg bivuakksekk og sovepose. For deg eneste jeg kunne gjøre var å legge sekken på en steinkant, sette meg på den og komme meg inn i sekk og pose. Jeg fikk sove noen timer der jeg satt, men våknet kald og skjelvende etter hvert som soveposen ble våt. Heldigvis var det bare et par timer igjen til grålysningen kom og jeg kunne komme meg av gårde.

Elsker snø, kulde og fint vær. 😊 (Litt usikker på hvordan et panorama bilde viser her, sletter om det ser helt på trynet ut 😅) Edit: så ikke så verst ut om man trykket på det. (PC)

Nordmarka, Klæbu, Olympus TG-6

Jeg er litt engasjert i et prosjekt som er et samarbeid mellom Stavanger Turistforening og flyktningetaten i kommunen og på onsdag var vi ute og lærte litt om kart og kompass. Da ble det også laget mat ute på primus / stormkjøkken og den som tok seg av, eller lærte bort matlaging ute, var en dame som heter Hilde Grøtte. Hun har også nylig gitt ut en bok om matlaging på tur som er av et slikt format og er laget slik at du kan ta den med ut, den tåler vind og vær uten å bli ødelagt. Et interessant tilskudd til boksamlingen. https://www.friluftsbua.no/products/bok-eteute

Kikker litt på kanalen til SwedWoods om dagene. Enkle turer til fots eller med Ally-kano. Ikke noe avansert opplegg, gjerne tarp eller canvas lavvo som tak, eller andre bushcraft-aktige saker, bål og matlaging. Videoer i samme stil som Nagualero og Erik Normark - ingen prating, bare natur. Liker spesielt måten han setter opp tarpen på i denne videoen, det må prøves!

Min desidert største nær døden opplevelse var da jeg hadde vært på tur i Rondane og kjørte over til Espedal for å møte en kompis der. Vi skulle fortsette innover Gausdal Vestfjell sammen. Siden jeg kom en dag før han så la jeg meg til i telt ved parkeringa. Det var kaldt så jeg fyra opp min Optimus 111. Jeg overså det første varselet.....brenneren brandt med ganske gul flamme. Jeg var ikke mer bevisst på neste faretegn heller, det begynte å svi i øynene. Til alt overmål så tok jeg heller ikke faretegn nr 3 (eller kanskje det ikke var så rart?)....Jeg ble så utrolig trøtt. Selfølgelig sovnet jeg. Det utrolige var at jeg i det hele tatt våknet igjen. Morgenen etter våknet jeg med dundrende hodepine og en kvalme som selv ikke ei gravid dame har opplevd. Jeg konstanterte også at primusen hadde sluknet av seg selv da parafinen tok slutt....og helt sikkert oset no jævelsk en god stund. At jeg kunne dra videre på tur forstår jeg fortsatt ikke, men priser meg lykkelig over at kompisen min ikke kom til en tragedie når han kom fra litt seinere.

Fortsetter "tabbeskolen", jeg: Som troll ut av en eske havnet jeg i en kritisk situasjon en vakker junidag i 1993 i Romsdalen - i min grønne og uerfarne ungdom. Etter avbrutt toppforsøk på Store Vengetind, småløp jeg og en kamerat nedover snørennene mot Vengedalen. Det går som kjent raskere å returnere på snø enn i steinura. Vi skled og løp, og lo og frydet oss i junisola. Etter hvert ble snørennene mindre fyldige, i takt med at vi kom ned "til sommeren." Kameraten min stoppet, og syntes vi skulle velge ura videre, for faren for råtten snø økte. Jeg kjente at snøen i renna fortsatt var hard og fast, men så at det midt i renna var noe mørkere parti, hvor mikroskopisk rusk og rask hadde samlet seg - et tegn jeg visste jeg burde ta på alvor. Likevel gikk jeg forsiktig her, og småtrampet, for å sjekke fastheten på snøen. Den var utmerket! Så ga snøen etter - jeg prøvde å hoppe til side, men var alt på vei ned i et hull, traff såpeglatt og bratt sva under isen, og skled et par meter til , ned under isen. Alle forsøk på å klyve opp igjen var håpløse; såpeglatt sva og en bekk med iskaldt vann i ansiktet. Lite albuerom mellom fjellet under meg og isen over meg, var det også. Jeg klarte ikke kommunisere med kameraten min. Jeg ble lynraskt kald, og skjønte det hastet med å komme seg ut av fella. Jeg ante lys et godt stykke lenger nede - der renna slutta. Jeg tenkte ikke, handlet kun; og akte meg videre nedover under isen, og et par punkter var det bare med nød og neppe jeg slapp igjennom. Hadde jeg vært den som hadde båret sekken (vi hadde byttet på), hadde jeg kilt meg fast her! Til slutt kom jeg ut i nedkant av renna, for den tok slutt like før et stup på 3-4m. Heldigvis lå den ikke utfor kanten, så jeg slapp greit fra det hele. Kameraten min sto ved hullet i renna 15m lenger oppe og ropte ned i det, og skjønte null og niks da han hørte at jeg opprømt ropte på ham fra enden av renna. Resultat: Kun skrubbsår på armene. Fikk varmen raskt i gjen i sola, da jeg tok av meg det våte tøyet. Lærdom: For alltid skeptisk til smale snørenner om våren; unngår mørke partier i snøen; og unngår helst å gå på snørenna der jeg antar vannet renner under isen. Bruker staver i fjellet også om sommeren, og sonderer snørenner og snøflekker langt bedre da. I ettertid tenker jeg at dersom passasjen under isen hadde vært noe smalere, hadde jeg omkommet under denne renna, for det var umulig å komme seg opp det såpeglatte svaet, med isvann sprutende i ansiktet. Kameraten min kunne jo intet gjøre, og det ville gått minst en time før han kunne skaffet assistanse, antakelig langt mer tid...(før mobilens tid) Legger ved to bilder fra denne turen.