Vinnerliste

Denne sommeren hadde jeg veldig bra med tid så tenkte å ta en 3 ukers tur der oppe. I og med at jeg bare får plass til to uker med mat i sekken så måtte den da inkludere en sirkel så jeg kom meg tilbake til bilen for å fylle på med litt mat underveis. Snømengdene på vidda dette året gjorde at områdene som kunne bli besøkt i begynnelsen av juli var litt begrenset. Hadde tenkt meg en tur opp i jotunheimen etter turen på hardangervidda, men turen jeg hadde planlagt lot seg ikke gjennomføre med det været som var da jeg hadde tenkt å dra den veien, så jeg endte opp med en ny tur opp på hardangervidda med en annen inngangsport på den andre turen. Blir alltid mye bilder når jeg er på tur, så det er nok et par bilder med her og. Bildene gir nok inntrykk av at jeg hadde bedre vær enn jeg hadde i begynnelsen av turen, men jeg utnytta et hvert øyeblikk som hadde finere lys til å ta litt bilder og da blir det sånn. Inngangsporten på første tur ble tinnhølen da alt lengre vest var dekket med et stort hvitt lag med snø. Bilen ble parkert sånn ca klokka 6 på ettermiddagen etter en kjøretur fra Kristiansand. Så planen var ikke å gå spesielt langt første dagen. Dessuten visste jeg at sør for sandhaug og vest fra der tinnhølen lå det enda litt mye snø, så tenkte som så at jeg den første uka skulle holde meg på de flate områdene mellom Tinnhølen og Sandhaug. Dette er et område jeg stort sett bare har gått forbi siden jeg liker meg bedre i litt mere kuppert terreng, syns rett og slett det bare er finere. Men det er nå endel vann her som kan inneholde fin fisk, så da tenkte jeg at fiske skulle være prioritet nummer en denn første uka. Værmessig så kan jeg vel si at det stort sett var kaldt, mye nedbør med noen små hull med litt finere vær. Etter at jeg passerte Snero begynte jeg å gå østover til ormådet første teltplass var planlagt. Er ikke så mye å rapportere her egentlig. Hadde teltet oppe i et par dager og jeg kan si så mye at jeg ikke hadde et eneste napp de to første dagene. Så kaldt som det var og hvor vinden kom ifra gjorde også at jeg ikke hadde de aller største forhåpningene. Men fikk nå testa endel forskjellige vann og mista endel sluker siden de er ganske så grunne disse vanna . Møtte et par andre karer som hadde med seg kano, de hadde vært ute ei uke å fått en hel fisk på 300g, så bettet var ikke akkurat det beste. Etter de første to dagene bestemte jeg meg for å ta turen litt lengre sørover for å prøve lykken i noen andre vann. Nå ble været litt varmere også, så nå øynet jeg håp om at fiske også skulle kunne bli litt bedre. Og da sola også kom med et par av sine stråler begynte det og bite. Første fisken som beit på sluken var en finn ørret på ca600g, ganske god start syns jeg og fikk da mitt første fiskemåltid denne sommeren. Hadde teltet her et par dager og fisket i flere vann i området. Fiske var veldig bra og jeg fikk to på over kiloen og ganske mange over halvkiloen så jeg var en ganske så fornøyd fjellfisker. Men som alltid blir jeg rastløs etter et par dager og vil besøke flere og nye vann jeg aldri har testa. Videre nå gikk jeg i retning Sandhaug, tenkte å prøve et vann som ligger litt nord for snadhaug litt høyere oppe i terrenget. Denne dagen var været ganske så fint, ganske deilig og slippe å gå i goretex dressen for første gang på denne turen. Fant en veldig fin teltplass med god utsikt og et fint vann få meter fra teltet. Fikk kasta noen kast på kveldinga og fant ganske fort ut at det var fisk her, så bestmte meg for at jeg skulle legge litt innsats i dette vannet dagen etter. Og det gjorde jeg, fisk ble det også, men utifra jeg fikk denne dagen så så det ut til å være litt overbefolka, men det kan jo ha vært at det bare var de små som ville bite denne gangen, vanskelig å si. Jeg tok en tur til en høyde like ved og fikk inn en oppdatert værmld og den sa at det været de neste dagene kom til å bli fylt av mye regn. Morradagen skulle det være oppholds det meste av dagen, men litt utpå ettermiddagen skulle regnet komme og det skulle regne ganske mye de neste tre dagene. Gikk tilbake for å tenke litt på hva jeg skulle gjøre de neste dagene resten av denne kvelden. Valget ble tatt om at jeg skulle gå tilbake til bilen og hente to uker med mat og kanskje rekke tilbake til teltet før regnet kom. Så jeg lot teltet stå tømte sekken og tok turen tilbake til bilen dagen etter og hentet maten, ikke akkurat den morsomste dagen dette, men visste jo at det måtte bli gjort før eller siden uansett da. Rakk nesten tilbake til teltet før regnet kom. Sov en liten time og begynte å tenke på om jeg ville være her de neste dagene mens det skulle regne ganske så mye. Kom fram til at jeg heller ville være et sted som det kanskje kunne friste mer å gå ut å fiske enn der jeg var, så pakket sekken og det kliss blaute teltet. Tok turen til sandhaug og gikk videre sørover langs vann/elvebredden til jeg fant et sted som det frista å sette opp teltet. Her tenkte jeg at det gikk fint å være i noen dager da jeg ville ha mange steder å svinge stanga med nye muligheter. Egentlig ville jeg inn til Reinavatnet og opp i høyden (dimmedalshøydene) men det lå det godt med snø enda og utifra jeg hva jeg hadde hørt lå den enda mye snø og is på vanna der oppe med noen åpne råker. Så tenkte at jeg da fikk utsette reisen sørover noen dager. Det ble som værmeldingen sa, veldig mye regn med noen timer her og der hvor det var oppholds. Fisk ble det mens jeg fisket meg hele veien ned til Bjornesfjorden. Største jeg fikk var på 900g, en litt vintertynn sak, men jeg var fornøyd. Etter tre dager valgte jeg å pakke ned teltet og ta turen inn til Reinavatnet. Her ble det ikke mye fisking, det blåste mye og sludda og regna om hverandre, så ble sittende mye i teltet denne dagen. Dagen etter tok jeg tuen opp i høyden til en avtalt plass hvor jeg skulle møte et par andre fiskeglade karer. Vi hadde bestemt oss for å bli der oppe noen dager å fiske oss igjennom det som er av vann der oppe i håp om å møte en av de store vi har hørt svømmer rundt. Nå skulle det også bli litt sol de neste dagene som gav meg håp om at vi kanskje kunne treffe på litt ordentlig bett om det bare var åpent vann da. De fleste vann var åpne, eller i hvertfall delvis åpne så det gikk ann å slenge en sluk uti og prøve lykken. Fram til nå hadde jeg nesten ikke sett et eneste innsekt bortsett fra mygg den ene dagen jeg var i et myrområdet og det ble vindstille i et par timer. så fluestanga jeg hadde med hadde ikke blitt pakket ut av futuralet sitt i løpet av de to første ukene. Men nå som sola kom litt fram og det ble litt varme midt på dagen kom det et par insekter fram, så den ble med haspelstanga overalt hvor jeg gikk i tilfelle det skulle bli vakende fisk. Første dagen vi hadde her oppe ble det mye fisk på 400-500g på de jeg var med, jeg fikk ingen napp engang. Så jeg valgte å ta en liten tur til en liten kulp jeg vet det alltid er litt bitevillig fisk bare for å få litt selvtillit tilbake. Troa er viktig når en skal ha fisk altså! Jeg fikk et par stykk i størrelsen 200g, men det var fisk og tenkte nå at det måtte bli bedre til andre dagen her oppe. dag nummer to starta strålende, vindstille -2 grader, nylagt is i vikene ved det vannet vi så sov og sol. Det negatvie med kuldegradene er jo at insektslivet ikke akkurat er stort, så det ble en dag hvor det ble fisket ved bunnen. Vi fisket stort sett hele dagen. Denne dagen kunne jeg se at det var sporadisk noen fisk oppe i vannflata og tok noe, men det blåste såpass at fluestanga fikk ligge i rp ved siden av meg. Jeg fikk fikk 5 stk i samme størrelsorden som de andre hadde fått dagen før. På kvelden løyet vinden ned og ørreten gikk etter fjærmyggen, så endelig kunne jeg fiske etter vakende fisk, etter to uker på tur. Fikk et par stk og syns kvelden absolutt hadde vært fin. Dag 3 her oppe starta igjen med kuldegrader, igjen var det vindstille og sol. Dro ut tidlig på morraen med begge stengene, og i et bukt så kunne jeg se at det var en ryddefisk oppe å gulpa i seg den ene flua etter den andre. Så jeg fant fram en flue jeg håpte skulle gjøre jobben. Presenterte flua på vannet og gjemte meg så godt som mulig fram til den hadde drevet inn på snøkanten, reiste meg opp og heiv ut igjen. Sånn holdt jeg på i ca 20 min før den endelig tok. Jeg kjente at det var mere tak i denne enn de jeg hadde fått tidligere på turen. Etter en morsom kamp fikk jeg fisken i håven og vekta stoppa på 1650g. Det var pers for meg på hardangervidda, så jeg bestemte meg for å bare sitte foran teltet og kose meg i finværet denne dagen før vi skulle ta turen ned til sandhaug. Det ble en overnatting på sandhaug og etter å ha fått inn ei ny værmld så bestemte jeg meg for å ta turen til bilen dagen etter siden det var meldt store nedbørsmengder de neste 4 dagene jeg hadde mat til. I retrospekt så var det riktig avgjørelse for kom så mye nedbør der oppe at jeg mest sansynlig bare hadde blitt sittende i teltet det meste av tiden.

Da var det vel på tide å rapportere om turen i Femundsmarka 2020. Kan innlede med å si at børgefjell var den opprinnelige planen. Etter å ha ringt turistkontoret og spurte om forholdene i fjellet anbefalte de ikke å dra dit før ut i september. Dette fordi det var så mye issmelting så elveføringene var tilnærmet umulig å krysse. Dermed falt det på plan B - Femundsmarka! Jeg og min vandremakker, kyrre, hadde aldri vært i Femundsmarka før så dette var bare ordentlig stas! Vi var helt blank på ruter, så vi henvendte oss til en dreven kar. Han la opp en helsikes rute som startet på sorken og endte i vauldalen. Turen endte på ca 150km som ble unnagjort på 10 marsjdager. Altså, den var på mange måter for lang. Vi skulle gjerne hatt èn full fridag til for å fiske, men vi fikk sett aldeles mye. Sekke fikk vi ikke veid men sikkert rundt 30 kg må det ha vært. Hadde en stappfull 105 liter. MAt for turen måtte selvølfgelig planlegger godt og vi belaget oss ikke på mye fisk. På menyen var det; Havregrøt med smør, sukker, kanel, og valnøtter til frokost. masse Kaffe. Nøtter sjokolade, knekkebrød til lunsj. Potetmos/ris, gryteposer, linser/tørket kjøtt til middag. Vi likte å blande potetmosposen rett inn i gryten mot slutten av kokingen. Dette for noe lettere spiselig middag. Dage 1: Sorken - Skogtjønna. Vi dro fra sorken med tung oppakning. Solen skinte og livet smilte. Det var dog noe kald nordavind som forfulgte oss hele turen. Dette gikk natuligvis hardt utover bettet men til gjengjeld var det nesten ikke mygg. Vi gikk først ca 8km til skogtjønna. På veien fikk jeg en liten ørret! Der hadde vi en nydelig camp! Ingen fisk her, men pytt! Dag2: Skogtjønna - Volsjøen Deretter tok vi turen mot volsjøen . Vi valgte å gå over djupsjøberget for å slippe vinden som var på vestsiden, men dette var egentlig noe kronglete vei og gjorde at vi brukte en hel del lengre tid. Det regnet også ganske greit i byger. Rundt volsjøen var det relativt humpete så det var litt vansjelig å finne bra teltunderlag, men det gikk selvfølgelig helt greit med såpass fine omgivelser. Dag 3: Volsjøen - Svukuriser/Ristjønna Etter en hyggelig camp med bål tenkte vi å gå til svukuriset, før vi skulle gå siste parti av det velkjente strekket; Elgå - Vonsjøen. På veien fra volsjøen stoppet vi i Elgå. Der kjøpte vi en del ferskvarer vi spiste utenfor butikken. Husker ikke helt, men det var vel noe sånt som 10 skiver med pålegg, sjokolade, boller, cola. Veldig deilig! Strekket til svukuriset var fint, men veldig "gått". Stien var dritbred og jorden nedtråkket. Vi stoppet noen kilometer før svukuriset ved noen vann som heter ristjønnan!. Der var det riktig riktig flott!. Veldig idyllisk. Her ble det et iskaldt bad etterfulgt av en god middag. Dag 4: Svukuriset/Ristjønna - Vonsjøen. Dette skulle bli den hardeste etappen uten tvil. Vi startet med å ikke følge helt med de første 2 kilometerene og endte opp på feil sti som gikk lenger syd mot revlingen istedenfor over fjellet, Stor Svuku. Vi måtte derfor kutte rett nord over myrene. Dårlig start på dagens etappe. Over fjellet blåste det kraftig og det regnet litt. På veg ned fra fjellet støtte vi på en eldre kar som kom med ett tips; Hold dere på hovedstien. Det skulle vi tatt mer seriøst. Da vi kom ned til bunn av dalen hadde vi allerede gått i kanskje 6 timer og var ganske sliten. Stien mot vonsjøen var litt uoversiktlig siden det gikk mange mindre stier på kryss og tvers. På et tidspunkt gikk vi på feil sti noen kilometer. Her ble vi våt, og lav på blodsukker var dette nedtur. Etter at vi endelig kom på rett sti gjorde vi noen dumme valg og endte i steinuren siste 2 kilometerne til vonsjøen. Nå var vi på den 8. vandretimen og var mørk til sinns. Tråkke i våt steinur på slutten av en hard marsjetappe er ikke til å anbefale. Når vi endelig kom til vonsjøen fant vi ikke noe resepktabelt campested, så vi slo opp teltene på det første og beste (elendig), droppet middagen og la oss til å sove. Jeg selv murte i meg noen knekkiser, kjeks, sjokolade og masse vann og kubbet som en blyklump. Dag 5: Hviledag. Etter en satans dag våkner vi til strålende sol og skal ta hviledagen. Vi camper ned, og leiter etter et passende sted for campen. Og gjett om vi fant drømmecampen. Vi endte opp på et nydelig sted og tilbrakte hele dagen på å hvile og fiske. Lite fisk grunnet nordavind - mistet 2 svære rett ved land og skjønte at vi burde ha en håv. Vi tok dermed mygghatten, to pinner i hver ende som avstivning, stein i bunn og det funket som bare juling de neste dagene. Dag 6: Vonsjøen - Storfisktjønnan Strekket her var flott men tungt. Vi valgte å ikke krysse nordvest over haugene da vi var redd for steinuren. Vi tok derfor en god omvei som vi viste var safe. Vi gikk da mot "oasen" og deretter nord til storfisktjønnan. Her fikk vi to store abbor vi stekte! Deilig med noe napp! Den selvlagde håven gjorde susen! Dag 7: Storfisktjønnan - Fautbua Dette stoppet fikk vi anbefalt på det sterkeste. Pitteliten bu, solid bygget for over 100 år siden, med en ovn, et par senger og god stemning. Her fikk vi hvile skikkelig ut. Turen var en av de lengre med ulendt terreng så vi var ganske mørbanket i beina. Kyrre hadde en gammel ankelskade og den reiv skikkelig for han. passasjen over skjebrofjellet var ekstra tøff. Dag 8: Fautbua - Myggsjøen. Vi tenkte vi skulle ta en kort dag. Jeg styrte kartet og tok en dårlig avgjørelse da vi kom til reingjerdet et stykke nord for fautbua. Istedenfor å følge den rett til myggsjøen gikk vi kronglete fremover. Vi måtte mellom to vann vasse i elven da føringen var høy. Dette gjorde dog ingenting. Kyrre hadde ila denne korte turen hatt mindre elver opp til pissen ved to anledninger. Første glapp han på en stein. Den andre bare sank han ned til livet. Jeg dauet av latter. Campen ved myggsjøen var ikke å skryte av. Det var kupert og humpete så vi fant akkurat to flate partier for teltene. Jeg hadde rett før turen kjøpte Helsport Lofoten Camp 3 og hadde behov for stor flate. Vi ankom camp kanskje i 15-16 draget og rett etter vi hadde slått opp teltene begynte det å regne. Da la vi oss bare inn, hvilte og leste bok i 3 timer før vi spiste middag sammen. Det store forteltet mitt var helt nydelig siden han kom med underlag så lagde vi mat og spiste liggende ut i forteltet. Veldig fornøyd. Dag 9 - Myggsjøen - Myggdalen Vi startet dagen med å fiske litt. Da nappet det skikkelig og gjett om det var en svær jævel av en gjedde. Kyrre var fin på det, så han spiste ikke gjedde. Jeg forstod etter den andre megafileten at jeg ikke klarte å spise for mye av fisken, så jeg sparte mye av fisken til hunden i vauldalen. Turen inn i myggdalen ble også særskilt anbefalt. Veldig åpen og vakker med masse småvann. Campen her inne v ar også en av de vakreste på hele turen. Vi var veldig heldig med været også denne dagen. Noen kaldt men ingen mygg! Dag 10 - Myggdalen - Vauldalen Siste dagen skulle bli en av de lengre og tyngre marsjetappene. Det som egentlig var lagt opp til 2 dagers strekk ble til èn siden vi så at styggværet var på vei og vi ville over fjellet før det. Så da var det avgårde kåre tidlig etter en god frokost i teltet. Vinden ville hilse på så den fulgte oss hele dagen. Strekket frem til Gråhøgda var forsåvidt helt fin. Det var kaldt og vinden suste så vi tok ikke for mange pauser. Strekket over gråhøgda var verre. Dårlig sti gjorde det litt vanskelig å komme seg over. Strekket ned til vauldalen følge vi var bare èn stor myr. Vi vasse de siste 3 km i myr. Da vi var kommet frem var vi helt knekt. Vi ble plukket opp av fetteren til kyrre som hadde ølen klar i kjøleskapet! For en tur og jeg gleder meg til neste gang. En lærdom var at vi hadde lagt inn for mange kilometere. 15km i snitt var for meget. vi skulle lagt oss på snitt 10 km slik at vi kunne pauset mer og fisket. Vi fikk dog sette mye av femundsmarka.

På tur i Sandnesalpene. Lutsivannet i bakgrunnen med Hagatoppen gard i forgrunnen.

Kaldt og kjekt. Hva med en tur på Høgjæren? Sist var for over en måned siden, og før det kom snø, som fortsatt ligger som et hvitt teppe over landskapet. Det burde være mulig å gå tur selv om det er snø. Spesielt siden jeg har gått til innkjøp av piggdekk. Icebug sko – med pigger. Og det funker. Det var helt greit å gå med skoene da jeg tok en liten prøvetur langs stranden. Godt og vel en time med nye sko, uten å kjenne noe ubehag. Det var på tide å utfordre snøen – på Høgjæren. Nye sko, is og snø, var ikke den eneste utfordringen denne dagen. Sola skinner og det er blå himmel dag etter dag. Flott vintervær. Det har likevel sneket seg inn en liten hake ved det hele. Vinden, eller mer korrekt trekken, i kombinasjon med mange minusgrader. Selv om det ikke blåser mer enn 5-6 m/sek, så blir det kaldt når temperaturen sniker seg under ti minus. På parkeringsplassen ved Holmavatn var det få biler denne dagen. Det var ikke den masseutflukten jeg er blitt vant med. Bare et fåtall menneskene på tur i det flotte – men kalde, været. Jeg var litt spent på hvordan forholdene egentlig ville være. Det var 10-15 cm snø, men i stien var det hardtråkket spor. Det hadde gått helt greit å komme rundt på vanlige fjellsko, men piggen holdt bedre oppover, og ikke minst, nedover de bratteste bakkene. Selv om vi er i februar, står fortsatt sola lavt. Det er igrunnen bare to valg, enten å få sola med på bildene, eller å godta lange skygger – fra fotografen. Det ble likevel noen bilder etter hvert. Jeg traff tre mennesker mellom Holmavatn og Steinkjerringå. Ikke mange, og alle godt innpakket. Selv måtte jeg brette ned øreklaffene for å unngå hvite øreflipper... Det var likevel kjekt å gå slik i et kjent landskap, men med snø. Det ble mer en ekspedisjon enn tur. Ikke folk, kaldt som pokker, og snø. Litt utenom det vanlige. Det har hendt at folk har kommet ut av stien og ikke funnet fram, men da med snø i lufta. Jeg gikk og tenkte på det underveis. For et par hundre år siden var dette ødemark. Totalt uten livd, og var folkene uten skikkelig utstyr – som jeg har, var det farlig. For egen del ble jeg overrasket over hvor sent det gikk. Det var liksom langt mellom de vanlige kjente punktene. Bakken, selv om de ikke er lange, gikk ikke helt uten motstand. Jeg ble andpusten... Det ble kaldt på strekket mellom Steinkjerringå og Synesvarden. Her hadde jeg trekken i mot, og det kjentes. Synesvarden og utsikten der i fra, ble bare beundret et lite øyeblikk. Her var det ennå kaldere. Nedover mot Holmavatn og bilen ble det hele så meget bedre- Med trekken i ryggen og sola i ansiktet ble det riktig hyggelig. Siden jeg tok turen utenom Steinkjerringå, ble det nesten ni kilometer, og det på nesten to timer. Likevel ble det, som alltid en skikkelig flott tur.

Bare en liten lokal tur, til et utsiktspunkt. Var visst ikke alene om å ta turen i dag for å se på solnedgangen..

Jula har tilbud på gass til en pris jeg aldri har sett før. 26/45/28% propan/butan/isobutan 230 g til 19,90 (originalpris 49,90) 450 g til 34,90 (originalpris 79,90) https://www.jula.no/catalog/fritid/friluftsliv-og-camping/friluftsutstyr/friluftskjokken/gass-769074/

Jeg har den i soveposen til jeg står opp. Har en viss varmeverdi som jeg ofte liker å benytte så lenge det varer,

Been there, done that! Ja, jeg fikk studere de minste barnålene som lå på stien i skikkelig forstørrelse, og jeg ble ikke gitt noe tid til å tenke over hvordan jeg skulle komme meg løs før jeg gikk over ende. Jeg bare gikk rett på snørra i løpet av mikrosekunder. 😁 Jeg klarte å brekke av hele kroken på en Alfa jaktstøvel. Med lave støvler har jeg ikke opplevd dette og det er nok fordi jeg alltid har buksene utenpå lave støvler. Med høye støvler blir det oftere til at jeg stikker buksa ned i støvlene. Det er jo litt poenget med høye jaktstøvler, altså at støvlene skal bli våte i stedet for buksa. Men går jeg med chainsen-ene mine på disse stikker jeg ikke lenger buksa ned i støvleskaftet. De buksene jeg bruker har dessuten snøring nederst (reim med lås) slik at buksa sitter nede hele tida uansett hvor høyt jeg måtte finne på å løfte beinet. Neida, jeg løfter sjelden beinet når jeg vanner trærne. Jeg løfter ofte beinet hvis jeg skal skreve over en fallen trestamme eller klatre opp en skrent.

Urban legend... Jeg har ca 50 av Helsport sine plugger i lang og kort utgave. Aldri vært behov for å pusse noe som helst...

Jeg har selv brukt mye tid i fjellet uten å ha kommet ut for noen situasjoner som jeg har opplevd som farlig. Derimot mistet jeg venner i fjellet for omlag 15 år siden. De ble overrasket av det vi må kunne betraktet som svært dårlig vær. Det var en vintertur i midt-norge der sterk vind og lav temperatur kom svært overraskende. Jeg har brukt mye tid på å forstå hva som hva gikk galt på denne turen, uten å ha kommet til en entydig konklusjon. Jeg jobber til daglig innen luftfart, og der er vi svært opptatt av å lære av feil/erfaringer som andre har gjort. Derfor er jeg spent på om noen vil dele erfaringer som de tror vil kunne være til lærdom for andre på dette forumet.

Limning är ej så lätt att göra i fält.Jag skulle anv tejp lika som finns till tält värm upp med hand eller varmvattenflaska och torka rent tex med våtservett och sätt på tejp när ev aerosol sprit avdunstat. Jfr med rubba och vaxa bil så behöver det vara +5-10 gr för att gå att göra med någorlunda resultat. Vid ca +15 gr och uppåt blir det högsta hållbarhet både materialet som ska limmas och limmet bör ha samma temperatur. Man ska rugga upp ytan med sandpapper eller ett lösningsmedel som ingår i produkten för att få vidhäftning och ta bort slipdammet ,och limmet ska beroende på typ torka på båda ytorna eller spridas ut jämt till en viss tjocklek och sedan sammanpressas och hållas på plats till limmet stelnar tex med tejp eller tving eller för snabblim med handkraft. Anv. gärna vantar av engångstyp för att ej få allergi eller få lim på händer som i värsta fall limmas i hop. Lösningsmedelsbaserade lim kan med fördel förvaras i kylen i plastpåse för att ej påverka livsmedel och sedan tas ut i tid före användningen så det blir rumstemperatur. Nu försöker alla tillverkare gå över till vattenbaserade limer men för syntet material tvivlar jag på att det kommer lyckas bli lika bra resultat som lösningsmedelsburen. Jag använder Limpistol av semi proffs modell med Industri kvalitet på lim staven till alt som det är testat på mitt lim blir så varmt att man kan få brännskador.(hobbypistoler och hobby lim stavar blir betydligt sämre kvalitet på limfogen) Största fördelen är att det i princip är luktfritt och att olika materialtyper kan limmas som ej vanligt lim ej fungerar på.Jag har tex limmat i hop skor,(dock fungerar kontaktlim bättre) gummi proppar på gångstavar som ej passar exakt till modell på stav,reservspetsar på skidstavar Jag hade ett Jack-Wolfsky tält på öppet köp och reparations kittet luktade så hela tältet hade fått lukt samt att de använde starka impregneringar av silnylon och silikon som luktade av sig själv. Jag har nu ett enklare sommartält från Vaude det luktar inget alls och företaget försöker undvika miljöfarliga ämnen i hela produktsortimentet. Helsport tältet luktar ej heller speciellt mkt när nytt.

Jeg kan ikke gå inn på alt som er feil, men jeg kan nevne noe som er totalt feil: https://sites.google.com/site/primuskongen/Home/parafin

Eneste svaret jeg kan gi er at Exped sin lim lukter kraftig av løsemiddel, så vil ikke tro at denne er vannbasert. Har hatt med tube på tur i årevis, også i frost, og tuben er fortsatt myk 👍

Jeg endte opp med Kahtoola Microspikes i XL isteden. De har samme gigantpigger som Chainsen Pro (1 cm). De passer fint på størrelse 47 Walk King - sitter godt men er fortsatt veldig greie å få av og på. Og ja, de er knallgode på glattisen. Det som begrenser hvor bratt jeg vil gå er hvor mye jeg aksepterer å krønsje tærne fram i skoa Har ikke opplevd at piggene glipper på noe som helst (men har ikke prøvd meg på blankskurte svaberg!). Skikkelig deilig å gå i skauen med, gir bedre feste enn jeg har sommerstid.

En lim som f.eks Stormsure lønner det seg å legge i fryseren når det er brukt litt av tuben, da størkner ikke resten som er i tuben.

Ikke ? Trer du den riktig så spreller de fint i 10 min . Svært sjelden jeg fisker lengre enn 10 min i ett hull på isen . Og bytter da alltig maggot når jeg begynner i ett nytt hull

nei, er ikke lange episodene. Som Monsen har sagt tidligere, de filmer flere titalls timer. Det hadde jo vært fint om de i det minste kunne lastet opp lengre episoder på nett. Ikke sikkert det er så mange som vil se mye på direkte men har man valget... Mer camp liv og bålkos hadde vært fint.

velkommen etter Men er gull å se på. Føler jeg har ventet noen år på denne

då har eg bestillt hennesy safari deluxe, som mi første hengekøye, eg er 186 cm og dette blir spanande å prøve

Kulden har vart lenge nok nå. Men jeg vet at når ukene går med 3 pluss, regn og vind , vil jeg ønske tilbake det vi har nå.

Da fant jeg alt sammen send adresse på melding så skal jeg få sent de til uka eneste du trenger er nagle pop maskin slik som de her kanskje https://www.biltema.no/verktoy/handverktoy/nagleverktoy/nagletang/nagletang-2000016803 følger med nagler hverfall

Tenkte det var greit med en sånn fin sommer rapport nå som vi er på den kaldeste tida av året. Tankene mot sommerens turer begynner stort sett på denne tida

Hei! Jeg tillater meg å kommentere på denne. Veldig fint å se at det er så mye engasjement rundt dette. Legger ved begge artiklene som stod i Trønderbladet i går hvis noen har interesse av å lese de. Og la meg understreke det jeg sa der; vi skal tilby våre tjenester til alle. Vi tror på samarbeid, og tenker at jo flere som får glede av den unike spesialkompetansen og erfaringen de som har jobbet med dette i over 40år har - jo bedre. Så hos oss er det mulig å få hjelp, uavhengig av hvilket merke som er din favoritt, og hvor teltet eller soveposen er kjøpt. Håper dette er info som kanskje kan bidra til å betrygge hvis noen er urolige, og glede noen som ikke har et slikt tilbud i dag. Foreløpig er bare en landingsside oppe (mer innhold og info kommer snart) men det er mulig å kontakte oss allerede nå hvis du trenger hjelp til noe: via www.utigjen.no eller på mail [email protected] eller telefon 41 42 13 00. Drop-in på Melhus i Helsport sine gamle lokaler er foreløpig mulig bare mandag, tirsdag og torsdag. Så kanskje vi høres eller sees - Jeg har tatt tilbake bygget - vi ser på muligheten for å skape flere arbeidsplasser - Trønderbladet.pdf Helliksen starter på nytt i de gamle Helsport-lokalene - Trønderbladet.pdf

Liten tur i bakgården/hagen (aka Lillomarka) med en kompis. Fra Tonsenhagen over Alnsjøen, Breidsjøen mot Steinbruvann og Røverkollen. Ned til Badedammen, mot Hukenveien og inn mot Alnsjøen igjen og hjem til Tonsenhagen. 16 km nytelse i vintersola. Fikk meg en 18 km skitur etter lunsj alene, så attr en herlig dag i Marka.

Det er forøvrig kommet nye regler og prøver for førere av droner over 250g. Takk til @Friluftsamatørene for fin video om emnet.

Etter mange år med utholdenhetsidrett fikk jeg kuldeastma. Har prøvd flere typer masker, men det blir for mye fukt, som er uheldig for meg og min kuldeastma. De siste årene har jeg brukt en tynn hals innerst med ett lite lufteventilasjonsgitter på ca 7x7 cm foran munnen. Jeg tror bl a Brynje, Aclima og Klattermusen har disse. Utenpå denne tynne halsen har jeg en tykk hals, dobbel fleece eller Brynje sin doble ullhals. Dette fungerer tilfredsstillende for meg. Lykke til.

Det er tid for soltilbedelse! @TerjeH og jeg var på Landstedet i helga. Plan A var å gå på ski til et fjell der vi kunne se sola. Før vi kom så langt hadde Frank vært innom og sopt med seg alt som ikke var spikret fast (og en del av det som _var_ spikret fast). Over til plan B, broddetur til Dyrøygommen. Vi hadde ikke bedrevet nøye research før start. Ville vi komme opp i sola? Der var ho! Inn i skyggene igjen mens vi ser lyset i fjellene bak. Is og hardpakket fokksnø. Nødvendig med gode brodder. På toppen er det bare å innse at Norges mest fjellrike øy kaster skygge! Vi var nok en halvtime for seine. Vi får trøste oss med ei glinsende rekke av Senjafjell i stedet. Minus 12 grader og sniktrekk gjorde toppausen kort.

Ja, helt enig (dersom skalljakker defineres som membranjakker av type Goretex o.l.) De fungerer rett og slett ikke på kalde vinterdager. En jakke eller anorakk av tettvevd bomull er et mye bedre valg.

Det er ikke mellomlaget som er problemet men ytterlaget som ofte er det vi kaller skalljakke. De"puster" ikke godt nok. Før fantes det jakker i mikrofiber (norrøna telemark) som var vindtett og pustet godt. Skalljakker er i prinsippet ubrukelige vinterstid.

Hei. Egenskapene til fleece er at det tar opp fuktighet og sprer der utover hele plagget. I motsetning til ull som "fylles opp" Mange synes fleece er klamt, jeg er ikke en av disse. Derimot er goretex det som gjør utslag for meg. På kalde dager hvor jeg ikke er på telttur over lengre tid prøver jeg utelukkende å bruke andre skallklær enn membran. Skal jeg anbefale noe så så kan punkt en være å bytte til ullnetting som innerste lag. Punkt to tynnere flis, evt. Ull frotté genser i stede for fleece.

Høres ikke helt bra ut! Støtter innspillet til @Anders_G om å gå litt bredbent som med stegjern, for piggene i seg selv kan også hekte på buksen hvis man er uheldig. Når vi først er inne på det temaet så er det to andre ting man bør passe på med slike brodder, og det er at hvis forholdene ligger til rette så kan de klabbe, altså at det bygger seg opp en ball med snø under foten, og da mister man plutselig alt grep. Har opplevd dette, og det går fort fra man har full kontroll til det i neste steg ikke er noe feste. Så hvis det er slike forhold er det nesten bedre uten. Et annet poeng er at når man bruker de mye så blir piggene slitt, og da holder de ikke like godt på is. Da kan man file piggene med en håndfil akkurat som på stegjern.

Jeg er ingen reser på ski og heller ingen sterke ambisjoner om å bli det, men liker å være på tur. Særlig snørekjøring med en eller to hunder. Med hunder som trekker blir også bremsing mye hardere og venstrebeinet funker ikke optimalt (pga prolaps for noen år tilbake, men trener og blir sakte bedre😉). 184 høy, 95kg. Hundekjøring sliter på utstyret. Bruker idag skøytestøvler for bedre ankelstøtte. Med tanke på at jeg har hunder som trekker, litt ustø ploging, kjører noe med pulk og har lyst til å gå både i og utenfor sporet lurer jeg på følgende teori. Hva med å ha NNN BC Manuell på alle skia. - Hverdags-ski til sporet, lette korte med BC bindinger - Fjellski/Jaktski uten stålkanter, Kjører jeg med pulk blir jeg stående mye bak pulken og bremse. På denne måten «tror» jeg at jeg kan få bedre kontroll på ploging og når jeg er på fjellet utenfor sporet har jeg hverdagsskia i backup i pulken (pulken er på 188 cm). Dersom jeg ender med 2 par støvler noen lette og noen større kan man også bytte disse lettere etter forholdene og ha tørt skift på overnattingsturer. Setter pris på synspunkter til ideen. Innspill til egnede ski, støvler og lengder er også topp. Tenker å anvende Finn.no i min søken etter utstyret for å spare penger.

Jeg hadde holdt meg til opprinnelig plan, og laget en campe i en helling ved skoggrensa som ga godt utsyn. Man kan trives god med tarp, skinn, spade og bål 😃

Kombinasjonen kulde og vind kan verte en prøvelse for mange, også utan astma. Særskilt over fleire dagar, med fysiske utskeielsar. Er vel fleire som har oppdaga "astmaen sin" for første gang på vidda, Grønland eller i antarktis, og enkelte har måtta avbrutt. Men, mennesker er ulike. Eg nyttar den sjeldan på "vanleg" vintertur, men mellom anna på store brear med konstant motvind og vedvarande kulde er den gull. Den gjer også inntak av mat og drikke litt enklare synes eg, på dei verkeleg grisete dagane, der ispanseret frå brysbeinet og opp er eit faktum. Her på vestlandet brukar eg den sjeldan/aldri, då det ikkje er vanleg å oppleve kulde og mykje vind i kombinasjon.

Det har kommet veldig mange gode råd og tips om utstyr. Jeg ser at din egen utstyrsliste er lang som et vondt år, og at det er mange ting du fortsatt mangler. Veldig mye av dette er ting du klarer deg utmerket uten, og som du heller kan supplere med i årene som kommer. Tenk praktisk og realistisk, ikke minst sett ting i perspektiv. Du skal krysse Hardangervidda, ikke Grønland eller Antarktis. Du skal ferdes i et område der det er et godt utbredt nettverk av stikkede løyper, et forholdsvis stort antall åpne hytter og buer, samt relativt store sjanser for å treffe på folk. Dunklær, bedding, dampsperrepose, reservebrenner, InReach, osv er ikke ting man trenger for å ferdes trygt i fjellet. De øker selvfølgelig komforten og marginene noe, men det er likevel ting de fleste av oss har klart oss uten i de aller fleste årene vi har drevet friluftsliv. Eks.: Ønsker du å holde soveposen tørr, så tørker du den litt hver morgen før du bryter leir. Heng den over skiene og la sol og vind trekke fuktighet ut av posen. Det holder i massevis for en ukestur.

Hardangervidda er et veldig fint turområde, skikkelig høyfjell, samtidig som det er vidde nok til å være fysisk overkommelig. Det kan også være et veldig værutsatt område så tenk godt gjennom en del sikkerhetsaspekter. Tenk litt "hva gjør jeg hvis sånn eller sånn skjer?" Å slå oppå telt i sterk vind er noe helt annet enn å slå det opp i godvær. Prøv deg frem hjemme og gjerne på en forblåst dag. Planlegg hvordan du skal gå frem fra du tar teltet ut av pulken til det står ferdig bardunert og klar til innflytting. Personlig opplever jeg kuppeltelt som litt mer krevende enn tunneltelt i vind. Bli godt kjent med brenneren din. Tenn den mange ganger hjemme før du drar på tur. Tenn den gjerne en gang eller to hver dag de siste ukene før turen. Bli kjent med hvordan den opptrer i det den går tom for drivstoff, skjer det noe med utseendet på flammen? Kan du bytte drivstofflaske og så tenne brenneren uten ny forvarming? Om ikke, hvor lenge må du vente for at brenneren kjøler seg ned før du kan forvarme på nytt? Hvordan er brenneren å tenne når den er iskald, eks rett fra fryseren?

Min desidert største nær døden opplevelse var da jeg hadde vært på tur i Rondane og kjørte over til Espedal for å møte en kompis der. Vi skulle fortsette innover Gausdal Vestfjell sammen. Siden jeg kom en dag før han så la jeg meg til i telt ved parkeringa. Det var kaldt så jeg fyra opp min Optimus 111. Jeg overså det første varselet.....brenneren brandt med ganske gul flamme. Jeg var ikke mer bevisst på neste faretegn heller, det begynte å svi i øynene. Til alt overmål så tok jeg heller ikke faretegn nr 3 (eller kanskje det ikke var så rart?)....Jeg ble så utrolig trøtt. Selfølgelig sovnet jeg. Det utrolige var at jeg i det hele tatt våknet igjen. Morgenen etter våknet jeg med dundrende hodepine og en kvalme som selv ikke ei gravid dame har opplevd. Jeg konstanterte også at primusen hadde sluknet av seg selv da parafinen tok slutt....og helt sikkert oset no jævelsk en god stund. At jeg kunne dra videre på tur forstår jeg fortsatt ikke, men priser meg lykkelig over at kompisen min ikke kom til en tragedie når han kom fra litt seinere.

Har Pro til skog og Trail til vei Kjempefornøyd så den dagen de ryker så kjøper jeg garantert nye

Å kjøpe packraft er det smarteste utstyrskjøpet jeg noensinne har gjort. Gir turene en helt ny dimensjon

Jeg synes ikke det er vanskelig å stoppe svaien i Amok. Det er bare å gi litt motrotasjon med beina. Det er sikkert rett som skrives over at for mye stramming øker svingingen. Om man vil kan en jo ha med seg noen meter snor som man fester i et tre bak seg, og fester enden i køya hvor man får tak i den. Da kan man stoppe all bevegelse med å trekke seg bakover, og så slippe gradvis ned til man ligger stille. Har bare blitt svimmel ei gang i Amoken, men da kom jeg frem til at Jameson hadde en betydelig del av skylda..

Jeg forsøker å se drone-flyging fra flere perspektiver og ikke dra alt under samme kammen. Selvfølgelig finnes det idiotflyging med drone på lik linje med sykling, bilkjøring osv. Tror ingen er uenig at det er dumt. Men jeg mener også det finnes tilfeller hvor drone-flyging absolutt er mer aksepter kontra andre tilfeller. Det jeg her snakker om er altså droner i mer øde natur benyttet på en lovlig og respektfull måte til å lage naturfilm. 950 gram er takeoff vekten på en Mavick 2 pro. Legg till annet nødvendig utstyr du må ha med pluss et eller to ekstra batterier så er man kjapt på 2-3 kg med alt. Så tar det også dyrebar plass og volum i en sekk. Jeg mener det må være mulig å være for eller mot noe basert på situasjon og bruk og ikke bare kategorisk avfeie absolutt all drone-flyging å si at alt er noe svineri og hærk uansett.

Her er jeg enig med deg på alle punkter 👍 Hyggelig det du sa om Friluftsamatørene også, takk skal du ha 😊

Ser man litt stort på det så er vel strengt tatt droneflyging et relativt begrenset problem i øde nature områder. Det er svært få som gidder å drasse med og bære det som kreves langt inn i naturreservater for å lage lettvinte klikk på sosiale medier? Tvert om har jeg som oppfatning av at de få som gjør dette faktisk er langt over snittet interessert i å lage vakre naturfilmer. Personlig må jeg innrømme jeg aldri har opplevd noe problem med droner flaksende rundt i øde naturområder. Derimot mener jeg det kan være langt mer forstyrrende i mere sivile strøk og på steder i naturen som har lett adkomst med f.eks bil eller lignende. Klart man skal følge lokale regler og vise aktsomhet ovenfor andre. Selv har jeg nytt mange flotte dronefilmer av vakker norsk natur og de gir helt klart unike bilder. Så fremt det er lovlig og de få som bruker drone i ødemarken eventuelt ikke forstyrrer andre unødig eller eventuelt spør hvis det er andre i området så er jeg helt for det. Men har jo forståelse for at det finnes forskjellige meninger. Pluss til friluftsamatørene for å være åpne og ærlige så ser jeg frem til flere flotte you tube videoer fra deg - stå på! Du skal forresten være ganske nær en drone for og høre den, mye som har skjedd de siste åra. Hvis du er midt oppe på Hardangervidda så tror jeg vinden rundt øra dine langt overdøver en drone 1km unna.

Unødvendig å måtte inn i norske lover å lese seg frem til ting når man har fjellstyrer som BØR ha som jobb å informere. Flere fjellstyrer er flinke til å gi oss enkel og lett tilgjengelig informasjon. Poenget er at alle bør gjøre dette. Skjønner at du ikke mener dette men det er heldigvis flere en bare meg som må dette banket inn i hue.

Ja, samme kan sies om flere regelverk, blandt annet veitrafikkloven, fartsgrenser osv. Det kan ikke bli mer tydlig enn det, alikvel blir de brutt Personlig mener jeg det er helt sinnsykt at det skal være så strengt med bruk av drone. Men der er vi forskjellig. Jeg har selv vandret ut i det ukjente å ubevisst lat være å sjekke opp i regler for så å gjøre feil. Heldigvis blir man påminnet om idiotien man bedriver av mammapolitiet, klimafanatikerene eller verdensmesterne som sitter i sofaen å aldri gjør noe gale Det kunne vært opplyst på en bedre måte... spesielt når man ønsker å verne om et område.

Børgefjell - Droneflygning - Anmeldelse - Her er dommen

Fortsetter "tabbeskolen", jeg: Som troll ut av en eske havnet jeg i en kritisk situasjon en vakker junidag i 1993 i Romsdalen - i min grønne og uerfarne ungdom. Etter avbrutt toppforsøk på Store Vengetind, småløp jeg og en kamerat nedover snørennene mot Vengedalen. Det går som kjent raskere å returnere på snø enn i steinura. Vi skled og løp, og lo og frydet oss i junisola. Etter hvert ble snørennene mindre fyldige, i takt med at vi kom ned "til sommeren." Kameraten min stoppet, og syntes vi skulle velge ura videre, for faren for råtten snø økte. Jeg kjente at snøen i renna fortsatt var hard og fast, men så at det midt i renna var noe mørkere parti, hvor mikroskopisk rusk og rask hadde samlet seg - et tegn jeg visste jeg burde ta på alvor. Likevel gikk jeg forsiktig her, og småtrampet, for å sjekke fastheten på snøen. Den var utmerket! Så ga snøen etter - jeg prøvde å hoppe til side, men var alt på vei ned i et hull, traff såpeglatt og bratt sva under isen, og skled et par meter til , ned under isen. Alle forsøk på å klyve opp igjen var håpløse; såpeglatt sva og en bekk med iskaldt vann i ansiktet. Lite albuerom mellom fjellet under meg og isen over meg, var det også. Jeg klarte ikke kommunisere med kameraten min. Jeg ble lynraskt kald, og skjønte det hastet med å komme seg ut av fella. Jeg ante lys et godt stykke lenger nede - der renna slutta. Jeg tenkte ikke, handlet kun; og akte meg videre nedover under isen, og et par punkter var det bare med nød og neppe jeg slapp igjennom. Hadde jeg vært den som hadde båret sekken (vi hadde byttet på), hadde jeg kilt meg fast her! Til slutt kom jeg ut i nedkant av renna, for den tok slutt like før et stup på 3-4m. Heldigvis lå den ikke utfor kanten, så jeg slapp greit fra det hele. Kameraten min sto ved hullet i renna 15m lenger oppe og ropte ned i det, og skjønte null og niks da han hørte at jeg opprømt ropte på ham fra enden av renna. Resultat: Kun skrubbsår på armene. Fikk varmen raskt i gjen i sola, da jeg tok av meg det våte tøyet. Lærdom: For alltid skeptisk til smale snørenner om våren; unngår mørke partier i snøen; og unngår helst å gå på snørenna der jeg antar vannet renner under isen. Bruker staver i fjellet også om sommeren, og sonderer snørenner og snøflekker langt bedre da. I ettertid tenker jeg at dersom passasjen under isen hadde vært noe smalere, hadde jeg omkommet under denne renna, for det var umulig å komme seg opp det såpeglatte svaet, med isvann sprutende i ansiktet. Kameraten min kunne jo intet gjøre, og det ville gått minst en time før han kunne skaffet assistanse, antakelig langt mer tid...(før mobilens tid) Legger ved to bilder fra denne turen.

Min søster reiste på påsketur med barna. Hadde med alt hun trengte av ved, pølser, bacon etc. Min søster - hun hadde sluttet og røyke for ca en mnd siden, og fyrstikker var jo aldri blitt pakket med, for fyrstikker og røyken lå jo alltid i lomma, tidligere. Ingen fyrstikker - ikke bål - ikke varm mat Vi har ledd mye av dette i ettertid.

Tenkte jeg skulle være lur og la fellene på skiene kvelden før tur, inne på godt og varmt kjøkken. Skiene sto inne hele natta, neste dag var det ut på tur, ganske kaldt. Vel oppe skulle fellene av, men de satt godt fast. Fikk de av til slutt, men mesteparten av limet satt igjen på skisålen! Nedturen ble nettopp det - en nedtur. Den tabben gjør jeg ikke en gang til!

For 5 år siden skulle jeg gå med truger og skistaver opp til et vann for å fiske røye. Det er svært bratt opp til dette vannet selv på sommerføre, med ca. 400 høydemeter stigning uten en eneste kneik/avsats underveis. Typisk fjell i Nord-Troms. Det var lite snø, skare og is, så det var ingen skredfare å ta i betraktning. Imidlertid var mine plast/hyttetruger neppe det beste utstyret for denne turen, selv om det var brodder under. Etter å ha gått med tung sekk ca. 200 av de 400 høydemeterene skulle jeg ta meg en rast. Da fant jeg ut at om det var vanskelig å komme seg oppover, var det å gå nedover med truger/skistaver og tung sekk og isbor fullstendig umulig! Den første beslutningen ble selvsagt å ikke gå videre oppover. Så var det å finne en måte å komme seg helskinnet ned. Først tok jeg av trugene, og prøvde om jeg kunne gå baklengs ved å sparke meg trinn inn i skaren. Det tok usannsynlig mye tid, og det ville tatt meg mange timer å rygge ned som en tulling. Den neste beslutningen ble å traversere skrått over en bekk (bratt kløft parallelt med min rute) for å komme inn i et mer variert terreng med trær og busker å klore seg fast i. Jeg hengte trugene på den allerede tunge sekken og sparket/trampet meg hull i skaren bortover. Halvveis i traverseringen innså jeg imidlertid at et glipptak ville føre meg i en stupbratt isrenne 100-150 meter nedover og rett i kvasse kampesteiner i bunnen av renna... En ufrivillig aketur i 50-60 (70?) kilometer i timen, med en tvungen endestasjon og en rimelig brå stopp! Jeg fikk den store og velkjente kneskjelven. Måtte stå i ro en stund for å samle meg og ikke få panikk. Jeg løsnet brystreim og hoftereim på sekken, slik at jeg ihvertfall kunne bruke den som "airbag" om jeg måtte ut og ake. Deretter fokuserte jeg utelukkende på å gjøre hvert enkelt skritt/trinn så stødig som mulig til jeg endelig kom meg over i trygt terreng. Jeg tilstår at jeg snakket høyt med meg selv i disse minuttene, for å berolige meg selv. I etterpåklokskapens klare lys er det lett å se at jeg ALDRI burde gjort dette forsøket med det utstyret jeg hadde. Det var ikke terreng for truger/skistaver og tung sekk, men snarere for bresko, isøkser og lett oppakning. (På et tidspunkt skulle jeg gladelig betalt 10 lapper for å ha en isøks i hver hånd.) Og ingen burde vel egentlig gå slike brattheng alene. Jeg har hørt lignende beskrivelser fra andre som i et ivrig øyeblikk har forflyttet seg i isete skråninger f.eks. under jakt, og funnet ut at de etter hvert verken kom seg opp eller ned. Så jeg er vel verken den første eller siste som gjør denne tabben, men jeg kan garantere at det er absolutt siste gang akkurat jeg gjør noe lignende... Moralen i historien: What goes up, must come down...