Vinnerliste

Det er tid for soltilbedelse! @TerjeH og jeg var på Landstedet i helga. Plan A var å gå på ski til et fjell der vi kunne se sola. Før vi kom så langt hadde Frank vært innom og sopt med seg alt som ikke var spikret fast (og en del av det som _var_ spikret fast). Over til plan B, broddetur til Dyrøygommen. Vi hadde ikke bedrevet nøye research før start. Ville vi komme opp i sola? Der var ho! Inn i skyggene igjen mens vi ser lyset i fjellene bak. Is og hardpakket fokksnø. Nødvendig med gode brodder. På toppen er det bare å innse at Norges mest fjellrike øy kaster skygge! Vi var nok en halvtime for seine. Vi får trøste oss med ei glinsende rekke av Senjafjell i stedet. Minus 12 grader og sniktrekk gjorde toppausen kort.

Vintertur i vintervær. Rundt null og litt frost og rim. Lørdag er fortsatt turdag – om været skikker seg sånn noenlunde. Denne dagen ville det bli mye sol, litt skyer, og mulighet for noe nedbør. Det var snakk om regn, men temperaturen skulle være ikke mange gradene over null, så jeg trodde det ville komme som sludd. Jeg hadde tidlig på fredag bestemt meg for å ta turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. Det er en tur på nesten to mil frem og tilbake. Langt nok til at jeg vil kjenne det i beina på slutten. Forrige gang jeg gikk denne turen, var jeg ikke sikker på hvordan jeg ville klare det. Jeg vil alltid kjenne en så pass lang tur. Siden det gikk bedre enn jeg forventet, var planen denne gangen å hive noen ekstra kilo i sekken for å se om det gjør noen forskjell. Turen i sjøkanten er litt annerledes enn en strandtur. Det er ikke mye sandstrand på dette strekket- For det meste er det rullestein. Et lite stykke av stranden etter Obrestad er faktisk dekket av «hitlertenner». Det er i tillegg flere andre «rester» etter krigen langs sjøkanten. Det kom snø på veien mot Hå. Ikke mye, men nok til at jeg ble skeptisk til prosjektet. Nå er det ofte litt varmere helt ute ved kysten, og jeg håpet at dette var tilfelle denne dagen også. Det var mindre snø ytterst enn bare litt lengre inne i landet. Det hender jeg er alene på parkeringsplassene når jeg kommer en vintermorgen. Denne dagen var det alt en god del biler. Og jeg kunne se folk på vei mot fyret og Obrestad. Jeg ville ikke bli alene på tur denne flotte dagen. Det var et tynt lag med snø. Som ikke gjorde noen ugagn. Det lille med is som lå nede i pytten var lett å se, og lett å unngå. Til og med de ganglemmene som er lagt ut var bare og greie å gå på. Det hender disse trelemmene er spinnglatte på morgenen før sola får vekk rimet. Det ble en enkel tur sørover mot Varhaug. Faktisk var det slik at sola varmet i ansiktet og det ble en kjekk tur. Nå manglet det ikke på sorpe og søle. Det var frost nede i bakken, men det øverste laget var tint. Det ble skikkelig glatt – uten is, bare sorpe. Jeg unngikk så vidt spagaten et par ganger. Siden jeg hadde lastet sekken med ekstra saft og en termos med te, ble det en litt lengre stopp nede ved Varhaug gamle kirkegård. Sol i ansiktet, varm te og søt kjekt er en fin kombinasjon. Det var med en litt lettere sekk jeg tok fatt på hjemturen. Ikke det at sekken hadde laget trøbbel. Etter å ha «registrert» vekta i starten, glemte jeg hele greia. Jeg kunne likevel se på tiden jeg brukte at det hadde gått litt langsommere. Ved Nordvarhaug gikk jeg på Petter og Hilde. Denne dagen gikk de samme vei som meg. De går ofte på de samme plassene som meg, både på Høgjæren og i Dale-Gramstad området. Det er ikke så ofte vi møtes. Det var kjekt å få en prat med de. Det kunne kjennes at jeg hadde gått et stykke da jeg kom tilbake til Obrestad. Heldigvis var det så pass med folk at jeg fikk «hjelp» det siste stykket. Det er lett å holde farten oppe når det er folk som jeg absolutt må forbi. En flott tur på en virkelig fin dag. Nesten to flate mil er helt greit, selv om sekken er litt tyngre en den vanlige dagstur sekken.

Nordmarka, Klæbu, Olympus TG-6

Endelig begynner lyset å komme tilbake på Spitsbergen, så da er det fint å komme seg litt vekk fra gatelysene. Lørdagens og Søndagens tur hhv. Burmaveien og Varden på Platåberget.

Da har jeg hentet og prøvd skiene på topptur, dvs. det ble to toppturer i dag. Fjell, skog, elver, steiner, en lang nedfart i 40 cm tørr pudder, oppkjørt klumpeføre og is. Variert med andre ord. Første inntrykk på vei opp var at dette veier lite! Og skiene virket veldig korte i forhold til hva jeg er vant med. Men du verden for en forskjell på vei ned! Så lette og kvikke ski å svinge med! De gamle skiene hadde mye større radius, var lengre, bredere og mye tyngre. (Mer enn ett kilo per fot i forskjell). 90mm bærer mer enn godt nok i løssnøen for meg, og selvtilliten steg 10 hakk på vei ned mellom hull, steiner, elver og nedi skogen. Superfornøyd! Jeg har glemt hvor mye de kostet allerede 😃 Ingen gnagsår 👍

Måtte nesten ta med dette også. Fremdeles Nordmarka, Klæbu, Olympus TG-6

Elsker snø, kulde og fint vær. 😊 (Litt usikker på hvordan et panorama bilde viser her, sletter om det ser helt på trynet ut 😅) Edit: så ikke så verst ut om man trykket på det. (PC)

Hilleberg selger en stang på 328cm med 10mm diameter. Beregnet for Hilleberg Keron 3/ Namatj 3 😊 Altså kjøre en omvendt @Terka

Jeg kan ikke stort om kjemi, så det ville være fint om noen kunnige kan si fra dersom jeg er på ville veier! Etter det jeg har lest meg til angir karbontallet, f.eks C10, lengden på karbonkjeden i molekylet (eller strengt tatt antall karbonatomer i molekylet, uavhengig av form, men i denne sammenhengen er det alkanene som er interessante, altså kjeder med enkeltbindinger mellom karbonatomene). Lengre kjeder har høyere smelte- og kokepunkt, og jeg går ut fra at det er årsaken til at de krever mer forvarming og også kan være vanskeligere å få til å brenne rent. F.eks. har C10 kokepunkt på 174 grader (og smelter ved -30), mens C16 koker ved 287 (og smelter ved 28). Voks (parafinvoks) er alkaner med kokepunkt over 370 grader, typisk bestående av en miks innenfor C20-C40. Veldig tungt fordøyelig, mao. Aromater (aromatiske hydrokarboner eller arener) er karbonringer. Såvidt jeg forstår blir det endel karbonatomer til overs ved forbrenning av arener - og dette karbonet danner da sot (som er [nesten] rent karbon). En karbonring har færre hydrogenatomer enn en karbonkjede med samme antall karbonatomer (en benzenring har 6 karbon og 6 hydrogen, mens hexan har 6 karbon og 14 hydrogen). Dersom alt dette stemmer bør det bety at C10-C13 er enklere å få til å brenne rent enn f.eks C11-C16, og at minst mulig arener er viktig for å unngå soting. Dette høres hvertfall logisk ut for en som ikke har peiling på kjemi 😛

Laget 4 par med gamasjer til Crispi Stetind basert på Alpina BC skoovertrekk som jeg forlenget litt. Jeg har ikke testet disse ennå, men jeg tror dette blir bra.

I det siste har det både vært regn og mildt vær, men i går skinte solen, temperaturen var rundt 0 og jeg tenkte at nå var det på tide å bruke min 29" terrengsykkel på skogsveiene i nordmarka i Oslo. Etter at transportetappen carl berner - hammern var unnagjort, var det på tide å starte eventyret. Det begynte med islagt grusvei, strødd de første hundre meterne. Møtte på et par gående med barnevogn, og selv om det var gruslagt slet de med å få feste. De ga nok opp når grusen forsvant, rett før bommen. Jeg fortsatte oppover veien som nå var helt islagt. Speilblank is gjorde meg utrygg, selv om jeg vet at dekkene mine er gode. Men det skal jo ikke mer enn noen ujevnheter til før dekket mister grepet. Av angst (eller mangel på erfaring) tok jeg på meg brodder og syklet uten å være klipset inn. Turen fortsatte oppover, og is ble til snø. Snø med to spor i, bilspor. Jeg fulgte bilsporene, fokuset var på å holde sporet. I starten lite snø, men etterhvert som høydemterne ble passert var det mer og mer snø i veien. Tok igjen en fyr med tynne dekk og bukkestyre. Jeg valgte å holde følge bak ham (var jo egentlig umulig å komme forbi). En ferd full av konsentrasjon om å holde seg unna snøen. Et par ganger ble han presset ukontrollert inn i snøen som bredte om seg på hver side av den lille stripen med is, men han klarte å få kontroll på sykkelen og vi syklet videre på den smale sti. Ved Bjørnholt slo jeg av en liten prat med mannen før jeg fortsatte mot Kikuthytta. Med blikket festet langt frem slik jeg lærte når jeg tok motorsykkellappen begynte jeg å få en bedre flyt og følelsen av kontroll. De få syklistene jeg møtte hilste og dette gjør man egentlig ikke her i marka. Men idag var ting annerledes og jeg tror alle følte på en stor mestringsfølelse, en slags begeistring over å mestre denne type sykling. Det gjør noe med humøret til folk, og alle blir vennlige og viser respekt til de man møter. jeg fortsatte ned en bratt bakke ned mot Bjørnesjøen. Blikket fortsatt langt frem, men snøen var uungåelig i de krappe svingene. Da er det bare å la styret gå sin egen vei og håpe at kreftene i beina skal få deg ut av snøen. Vel nede fra bakken møtte jeg på en skiløper som stusset over min ville ferd ned den ubrøyta bakken. Vi slo av en prat før jeg fortsatte til Kikutstua. I krysset fra Bjørnholt og Sandungen kom det et par fra retningen sandungen, de hadde Fatbikes. Men det så ut til at dette ikke var noe de trengte da veien var brøytet. Jeg holdt følge bak dem bort til Kikutstua, eller rett før hvor jeg passerte dem. Fant ut litt senere at de hadde elfatbike (så mye for den rolige turen). På bjørnholt var det både ski og sykkelentusiaster. Folk latet seg i solen, og for et øyeblikk så det ut som om coronaen ikke hadde kommet helt inn hit. Jeg valgte likevel å ikke sette meg ned men tok turen hjemover. Med fullt fokus på å holde det smale bilsporet kom jeg mer og mer i ett med veien, og nå når jeg sitter her får jeg en klump i halsen av å tenke på hvor flott det er å sykle på en ubrøytet vei.

Jeg kan fortsatt ikke legge ut på hva som helst, men det går fint an å ligge i telt i hagen. Sist testet i romjula, det ble en bra natt det. Nordlys før jeg la meg, til og med. I hagen er det jo til og med god wifi-dekning. 😆 Nåja, den ble ikke brukt noe særlig, man har da lesestoff i bokform, når det nettopp har vært julaften. Flere bilder er altså HER i bloggen, sammen med vurdering av førsteinntrykk på telt som kom i hus like før jul.

Jepp. De tåler ikke all verden, men med et tau inni er det ikke verdens undergang om en av stikkene knekker.

Ja det må du. Ellers er løsningen ok, men jeg foretrekker pulkdraget til fjellpulken.

Ja, var bra filmet og han har en fin måte å formidle på. Samtidig så annerledes natur enn hva vi er vant til. Og dyrene virker ikke redde i det hele tatt. Ganske forskjellig fra hvordan dyrene oppfører seg i våre skoger.

Er mye jeg ser på YouTube, men er det en kar jeg virkelig har sansen for i måten han presenterer, filmer og bare generell holdning og kunnskap, så er det Scotty's Gone Walkabouts fra Australia. Ikke bare er det utrolig mye fint landskap der nede som han viser frem, men litt historie og mye kunnskap om forskjellig bidrar han også med. Har linket til en video jeg liker veldig godt, men jeg har så langt ikke sitt en fra ham som ikke klarer å gi meg skikkelig ro og god stemning. Så ta en kikk.

Eksempel: Stråsjøen-Prestøyan naturreservet i Selbu: https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1983-12-23-2036 Der står det bl.a.

Kan også kappe siste stangen og sette på proppen igjen om det skulle være nødvendig

Jeg skal ikke svare for mye, siden jeg ikke er fagmann Men jeg tror du har mye rett Men aromater er skikkelig helseskadelig. Eks. alkylatbensin inneholder <1% aromater. Den lages ved alkylering, og da kan man sette sammen drivstoffet slik man vil, men blir det transportert på tanker som har inneholdt bilbensin (35% aromater), kan alkylatbensinen bli forurenset inntil 1%. Jeg synes at alkylatbensin lukter minst under forbrenning. Optimus 111T lukter også lite på parafin, mens 111 bråk lukter mye på parafin. Jeg aner ikke om det er en indikasjon på noe. Lettere fraksjoner (lavere tall) krever mindre forvarming, men om de nødvendigvis brenner renere vet jeg ikke. Ja, absolutt. Helt enig med deg 👍

Har blogget noen småblogger siden sist, så det vel på tide med en lenke her https://berntsturer.wordpress.com/2021/01/24/skitur-i-nordmarka-klaebu/

Dersom du er helt desperat kan du jo helt sikkert kjøpe en lengre eller to kortere og bygge de om til å passe. Er bare å knytte opp strikken og sette på eller ta vekk ett eller flere ledd.

Nei, den lampeoljen Wilhelmsen lager er nok ikke tilsatt voks, siden de sier det. Men for alt du og jeg vet kan lampeolje fra andre produsenter være tilsatt både det ene og det andre. Poenget mitt er at så lenge begreper som "lampeolje", "tennvæske", "parafin", "lampeparafin" eller "varmeolje" er ganske meningsløse hva gjelder innhold, skal man følge produsentens retningslinjer for hvilket bruk det er tiltenkt. Nå har vi fått med oss at Blåtind tennvæske og fritidsparafin fra Wilhelmsen er egnet til primusfyring, men det betyr ikke at tennvæske fra andre produsenter er egnet til det.

Kan anbefale strekket fra Haugsjåsund til Nelaug. Herlig strekk å padle. Harb planer om åm padle der igjen i mai.

Biltema sin tennvæske er merket med C10-C13 og <2% aromater, så burde funke fint. Sjekk alltid sikkerhetsbladet, der står sånt oppgitt.

Nei, husker ikke noen spesiell modell her. Men det finnes flere utgaver med mindre skjeer og dermed mindre motstand i vannet enn tradisjonelle drag. Et klassisk markdrag lager så mye motstand i vannet at det gjerne krever kraftigere stenger, noe man ikke gjerne drar med seg på en tur der vekt og volum spiller en rolle. Dessuten vil jeg tro at et slikt drag vil påvirke padlingen i packraften som jo snurrer for et godt ord. Jeg har dog ikke testa markdrag bak packraft selv, kun med båt og kano. Dorging med wobler har jeg forsøkt med packraft, og det går fint selv om det kan være utfordrende å holde farten feks i motvind.

Får desverre ikke redigert innlegget mitt. Men tror han skal bytte enda en gang etterhvert, da "Backcountry angling" skal bort, ifølge den siste info-videoene, så kanalen kun skal hete "Lost lakes" til slutt. Ja tøff dame det der. Ikke mye, eller rettere sagt, ingen klaging på noen ting der, bare løse oppgaven og komme seg videre. Dette har til nå blitt en av mine favorittkanaler. Helt laid back turer med rolige personer, uten stress og masse styr, ikke noe høy prating/skriking/lyder, men heller rolig og avslappende holdning, nesten uansett hva som skjer. Akkurat slik jeg liker det, og med en god blanding av både vinterturer og kanoturer med mye fisking. Liker og at det er lite fokus på utstyr. Har sett det meste av videoene, og han bruker den samme sota og bulka gryta til lage mat i, i nesten alle videoene på kanoturene.. Og lett påvirka som jeg blir, ser det ut som det blir kano her til våren, så må bare finne ei som kan sitte foran som medpadler nå Men blir neppe noe Canada-ekspedisjoner, er nok av vanner og elver her i Arendal-Tvedestrand-Risør-Vegårshei-Gjerstad-distriktet man kan padle i

Det er fritt å padle over alt i Norge, men du bør sette deg inn i reglene om desinfeksjon av utstyr i forbindelse med gyrodactylus-infiserte vassdrag: https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/gyro/slik_hindrer_du_spredning_av_gyrodactylus_salaris.225

Jeg klarte ikke stå imot lenger og har gått på en smell... Det ble en Gerber strongarm...

Hardt og avblåst på Austefjellet i går. Jeg ble nesten hardt avblåst selv 😅 https://www.instagram.com/p/CKUTMycFuuE/?igshid=2awm25ymc5av

Litt off season så har jeg endelig blitt helt ferdig med blogginnlegget fra en fantastisk tur i juli! Flatt hav på yttersida, ferie og en dag "til overs" - det betyr padle til Nyksund, det. Denne gangen ble det fra Stø, med selskap av ei padlevenninne. Det ble en hel dag på tur, både til lands og til vanns, per padleåre og motor. En høydare, helt klart. Ligger nå HER i bloggen.

Det blir lite turer for tiden, de fleste er bare bortetter gangveien her hjemme og det gidder jeg ikke blogge. Men for ikke så lenge siden tok jeg meg bryet med å kle på meg padleutstyret, så da ble det en tur langs heimfjæra om ikke annet. Har lagt kajakken i naustet, sånn at det er lavterskel for å komme seg ut med den. (I den grad det kan bli lavterskel når det er vinter og kaldt.) En flott fullmånetur ble det faktisk, midt på dagen. HER i bloggen nå.

Ingenting er som kulde og fint vær. 😊 Rusletur etter jobb #1, på vei til jobb #2 for dagen. 😊

Beinkaldt på Tveitakvitingen, 18C og vind 🥶🥶 Bilde tatt med GoPro Hero 7 Black, timelapse.

Nordlys og stjerneskudd i Adventdalen

Da var det slutt på sola for i år. Kom seg aldri helt over kanten i dag. Sees igjen ca 20. januar.... Da

Chinstrap pingviner på et isfjell, like utenfor Elefantøya , Øya der Shakeltons men overvintret.

Panorama blir jo sjelden bra på skjerm, men får gjøre et forsøk likevel Årets siste sol .. fra nå og til midt i februar er sola under horisonten hele døgnet.

Oktoberlys

Fantastisk høstvær i nord:

Var ikke mye liv i denne tråden. Her er i hvert fall 2 bilder fra dagens tur. Dagstur til navnløs topp i Hardanger, ca 600 moh. Tynt lag is på vannet, men fremdeles god varme i solen.

Bare en liten tur i nærområdet, men kaffe må en ha.

Spar meg for flere kokkeprogrammer Spar meg for flere programmer om oppussing og interiør Spar meg for flere sangkonkurranser Spar meg for flere programmer om folk som skal selge bolig eller gjette verdien på dem Spar meg for flere programmer der noen skal finne seg kjæreste Spar meg for flere dårlige komiserier Spar meg for flere talkshows uten innhold Spar meg for flere allsang - konsepter Spar meg IHVERTFALL for flere programmer der folk stenges inne på hoteller og skal stemme hverandre ut Alt dette sparer jeg ganske enkelt meg selv for Men kommer det flere programmer om og med folk som er på tur, skal jeg sjekke det ut.

Vet det ikke er verdens mest perfekte tekniske bilde, men syntes det fanget øyeblikket perfekt. Kartlesing i midnattsol - Anarjohka