Vinnerliste

Endelig begynner lyset å komme tilbake på Spitsbergen, så da er det fint å komme seg litt vekk fra gatelysene. Lørdagens og Søndagens tur hhv. Burmaveien og Varden på Platåberget.

I det siste har det både vært regn og mildt vær, men i går skinte solen, temperaturen var rundt 0 og jeg tenkte at nå var det på tide å bruke min 29" terrengsykkel på skogsveiene i nordmarka i Oslo. Etter at transportetappen carl berner - hammern var unnagjort, var det på tide å starte eventyret. Det begynte med islagt grusvei, strødd de første hundre meterne. Møtte på et par gående med barnevogn, og selv om det var gruslagt slet de med å få feste. De ga nok opp når grusen forsvant, rett før bommen. Jeg fortsatte oppover veien som nå var helt islagt. Speilblank is gjorde meg utrygg, selv om jeg vet at dekkene mine er gode. Men det skal jo ikke mer enn noen ujevnheter til før dekket mister grepet. Av angst (eller mangel på erfaring) tok jeg på meg brodder og syklet uten å være klipset inn. Turen fortsatte oppover, og is ble til snø. Snø med to spor i, bilspor. Jeg fulgte bilsporene, fokuset var på å holde sporet. I starten lite snø, men etterhvert som høydemterne ble passert var det mer og mer snø i veien. Tok igjen en fyr med tynne dekk og bukkestyre. Jeg valgte å holde følge bak ham (var jo egentlig umulig å komme forbi). En ferd full av konsentrasjon om å holde seg unna snøen. Et par ganger ble han presset ukontrollert inn i snøen som bredte om seg på hver side av den lille stripen med is, men han klarte å få kontroll på sykkelen og vi syklet videre på den smale sti. Ved Bjørnholt slo jeg av en liten prat med mannen før jeg fortsatte mot Kikuthytta. Med blikket festet langt frem slik jeg lærte når jeg tok motorsykkellappen begynte jeg å få en bedre flyt og følelsen av kontroll. De få syklistene jeg møtte hilste og dette gjør man egentlig ikke her i marka. Men idag var ting annerledes og jeg tror alle følte på en stor mestringsfølelse, en slags begeistring over å mestre denne type sykling. Det gjør noe med humøret til folk, og alle blir vennlige og viser respekt til de man møter. jeg fortsatte ned en bratt bakke ned mot Bjørnesjøen. Blikket fortsatt langt frem, men snøen var uungåelig i de krappe svingene. Da er det bare å la styret gå sin egen vei og håpe at kreftene i beina skal få deg ut av snøen. Vel nede fra bakken møtte jeg på en skiløper som stusset over min ville ferd ned den ubrøyta bakken. Vi slo av en prat før jeg fortsatte til Kikutstua. I krysset fra Bjørnholt og Sandungen kom det et par fra retningen sandungen, de hadde Fatbikes. Men det så ut til at dette ikke var noe de trengte da veien var brøytet. Jeg holdt følge bak dem bort til Kikutstua, eller rett før hvor jeg passerte dem. Fant ut litt senere at de hadde elfatbike (så mye for den rolige turen). På bjørnholt var det både ski og sykkelentusiaster. Folk latet seg i solen, og for et øyeblikk så det ut som om coronaen ikke hadde kommet helt inn hit. Jeg valgte likevel å ikke sette meg ned men tok turen hjemover. Med fullt fokus på å holde det smale bilsporet kom jeg mer og mer i ett med veien, og nå når jeg sitter her får jeg en klump i halsen av å tenke på hvor flott det er å sykle på en ubrøytet vei.

Dunpose med comf -4? Er jo ikke rart du fryser når du ligger i en sommer pose

Nydelig vær i dag og det skal nytes. Etter en kuldeperiode med ned i minus 23 på det meste kom mildvær og regn og over natta forsvant mesteparten av snøen. Er ikke så veldig glad for det, men da kan i det minste dagens tur tas uten "kuldemaske" Litt mindre trafikk øst for Øyeren. Ikke alt for mye trafikk her nei Stedvis bare holka og da er det greit å ha pigg både på sko og dekk. Den observante vil kanskje se den blå trekanten i grana til høyre. Dette er slik Flykningeruta er merket og her kommer jeg ut av skauen ved Hjellebøl i Aurskog-Høland. Nå er det bare sjarmøretappen på 5km på Linna før jeg er hjemme.

Nordmarka, Klæbu, Olympus TG-6

Kanalen skiftet nylig navn til: "Lost Lakes Backcountry Angling" www.youtube.com/channel/UC6k05MGcGTTWZY6NS3kDFEg

Jeg opplevde også å hekte med disse broddene slik som flere har beskrevet. Jeg har Chainsen Trail og Chainsen Light, (Light ligner mye på Pro) har brukt dem mye på tur i endel år, er superfornøyd med dem og har aldri hektet med dem før en tur jeg var på sti i forifjor vinter (med Light broddene). Da skjedde dette faktisk to ganger, gikk skikkelig på trynet begge gangene, for beina hang plutselig bom fast i hverandre. Jeg kunne ikke forstå hvorfor dette plutselig skjedde meg to ganger på samme tur når det aldri hadde skjedd før, det eneste jeg kom på som var annerledes var at jeg brukte noen bukser jeg normalt ikke bruker om vinteren. Men buksene var hele og fine. Det var først da jeg kom hjem og tok av støvlene at jeg så hva som hadde skjedd. Turstøvlene mine har kroker til skolissene på anklene, kroker som er åpne bakover, og disse krokene på innsiden av støvlene var nå bøyd rett ut, en krok på hver støvel (jeg hektet en gang med hvert bein). Buksene mine pleier normalt å dekke anklene på støvlene, og ofte bruker jeg korte eller lange gamasjer også, men da jeg hadde på bukser som var tynnere og smalere skled buksene opp og la seg oppå støvlene mens jeg gikk slik at kjettingkrokene på innsiden av broddene kunne hekte seg fast i lissekrokene på støvlene. Krokene på broddene som fester kjettingen i gummien var også dratt opp så de sprikte, men dette skjedde fordi jeg hektet dem i krokene på støvlene og dro alt jeg hadde for å komme løs før det ble magaplask (x 2). Det jeg lurer på er om det er flere av dem som har opplevd å hekte med slike brodder som har den typen lissekroker "utildekket" på innsiden av støvlene, i så fall vil problemet bli borte om man dekker dem med buksen (hvis de er lange nok og holder seg der) eller bruker gamasjer. Jeg har passet nøye på dette siden og har ikke hektet flere ganger på denne måten. Jeg håper dette kan hjelpe andre til å ikke skade seg, for det hadde vært skikkelig skummelt om det hadde skjedd med tung sekk, i bratt nedoverrøys eller andre situasjoner som er dårlig egnet for tryning.

Spørs hvor god form dere er og hvor mye vekt dere skal ha på ryggen. Synes vel at rura kanskje er vel lang for 6 dager. Det blir en del gåing her. Storvika og opp er vel 2,5km og ikke så bratt og steinete. Stien fra Røvolltjønna direkte til Krokåthåen er veldig fin å gå. Krokåthåen kan fint padles. Videre opp Grøtåa er jo motstrøms da. Noe stryk her og der. Ikke alle er så bratte men spørs hvor effektivt det blir å padle mot de. Er noen partier som er ganske rolig mem dere må nok bære en del mer enn dere padler opp der. Myrene langs Grøtåa kan og være tunge å gå. Vonsjøen og omegn har jeg ikke vært men mener å ha lest om noen med kano mellom Vonsjøene. Mye stein i området gjør det tungt. Kanskje dere heller skal snu ruta. Nedre Røa blir en del bæring uansett retning. Over Roasten og videre opp Røa er det stryk som må bæres men håene er såpass store at det blir mye tid i båten. Kommer dere etterhvert ned Grøtåa istedet. Dere får nok da langt mer tid i båtene. Siden dere vil fiske ørret og røye primært. Røvolltjønna har begge deler, pleier være fin fisk der. Røa og Storfisktjønna har alt mulig L. Vonsjøen tror jeg har røye og abbor. S. Vonsjøen har også ørret og gjedde.Grøtåa kun ørret. Vann i Kratland har Ø,R,A. Har tenkt på packraftruter i området selv. Vonsjøene og Grøtåa har jeg tenkt med start i Sverige over Rogen, Bredåen, vonsjøen ned Grøtåa, Røa opp igjen til Rogen og tilbake.

Jag anv mest fleece vid blåst och cykling som kombination av värme och vindskydd och är ett lågpris alternativ till bra ulltröjor tex med Merio ull. Gore-tex finns ju i olika lager och svettas man mycket så välj tunnare varianter. Finns många kopior på Du-Pont membranet de flesta är sämre en nackdel med alla membran är att de åldras och torkar och spricker och kläderna mister sin funktion. Var tex ute och gick stavgång i måttligt regn med regnkläder Polyuretan belagda även de miljöskadliga men ej i samma kategori som Tefon och Garmont kängor med G-T membran ca 10 år gamla hela tåhättan hade läckt in tack vare strumpor av ylle/syntet blandning slapp jag frysa,turen varade ca 2h Bomull/syntetblandningar som poplin och ull kan du anv i 10 -tal år och yttertygen kan impregneras till olika önskemål. Sedan har vi miljöaspekten fleece släpper hela tiden små partiklar och blir tunnare Teflon materialen hör till de värsta du får köpa och förstör miljön. Nu ska det nämnas att jag ej är någon miljöaktivist men om man anv fosil drivmedel till bil och MF kök behöver man ju ej anv.Expeditions kläder till hobby äventyr och träning,ev som arbetskläder för tex utryckningspersonal för att kunna jobba i alla väder.

Og veldig fornøgd med Nido enkel og rimelig frokost. Brukt bare lunka vann med havregryn og nido (fra varmeflaska som jeg hadde på natta) må innrømme att de blir en del sukker før jeg er fornøgd med har samme "problem " med vanlig melk

??? I motsetning til andre damer på tur - er det det du sier?

Om du fisker med haspelutstyr ville jeg tatt med markdrag. Helst av den mindre typen med små skjeer, for vanlig markdrag er rene ankeret for en packraft .... Det kan du prøve på de større vannene. Mark funker, men er målet røye er maggot enda bedre. Eks på Roasten er det mye fin røye uti de frie vannmassene.

Tar av meg hatten for disse 2, badass kjæreste han har. Å hoppe uti det iskalde vannet gjør nok ikke hvem som helst, men så har hun svenske røtter også da....

Fin rute som dekker hele sørlige delen av marka, inkludert indrefileten inn mot svenskegrensa. Ville nok hatt min. en uke om dere ønsker å ta det litt rolig og fiske. Grøtåa motstrøms er nok ingen stor padleopplevelse, men dersom dere liker eventyret og utfordringen og ikke er redd for å slite litt er det overkommelig. Fint å padle i korte strekk, og uansett er ikke distansen så lang fra Krokethåen til Stormyr. Bæring fra Store til Lille Vonsjøen er grei, så lengde dere finner "stien". Dersom dere har god tid vil jeg foreslå å henge på Våndåhåen i forlengelsen av Lille Vonsjøen og tilbake mot Røa via Rogen. Veldig fint område, men dere blir litt mer utsatt for vind og vær på Rogen. Eller er det kanskje en god ide å snu ruta, som nevnt i forrige kommentar. Kan gi mer tid i kanoen og mindre slit. God tur!

Takk for hyggelige ord Sonrre, og veldig hyggelig at du liker filmene og synes kvaliteten er bra Jeg gleder meg til å poste veldig mye nytt innhold fremover og håper dette fortsetter å falle i smak

Kan skrive under på at sola i går var en skikkelig boost for fler av oss. Var selv ute med 26" i det fine været. Adskillig mer snø i dine nærmarker, enn hos meg. Ser skikkelig fint ut. 👍

Godt du nevner orvarmingsrør. Dette er viktig på høyder over 12 - 1300 meter også om høsten. Ser det er nevnt Trangias spritbrenner. Hvis ikke børa blir for tung hvorfor ikke ta med Stormkjøkkenet og bruke rødsprit? Oppbevarer du litt rødsprit i en flaske i lomma er det ikke noe problemer. Det er min erfaring. Ser at @bjaalean også har en løsning for kald rødsprit.

Osprey Aether Plus og Pro er vel nye så kanskje ikke så mange som har de enda. Jeg har hatt en Aether 70 tidligere. Solgte den da jeg ville ha litt større sekk og tok Xenith 88. Den gang var Xenith ganske ny. Synes vel da at Xenith var hakket mer robust og egnet for litt mer vekt. Men Aether er jo oopgradert siden da en gang og nå nye plus versjon. Mulig Aether plus blir erstatning nå for begge modeller , de var på mamge måter ganske like. Er jo Xenith til salgs enda. Ville vel tatt 105 versjon i ditt tilfelle så det blir en del mer plass. Er ikke mye vektforskjell på 88 og 105.

Hva med en Svea 123? Da har du brenner med fast drivstofftank. Ingen ekstra flaske eller reserve-pumpe å ta med, og du bruker samme type drivstoff som du alt har med. Ikke den mest effektive til snøsmelting, men som reserve bør den vel være grei; www.prisjakt.no/product.php?p=3328134

For min del så høres det rett og slett ut til at du er "for godt" kledd siden du blir for varm og svett. Jeg bruker ull innerst og skall rett over stort sett uansett temperatur ned mot 17-18 minus når jeg går opp på topptur og andre aktiviteter med tilsvarendende intensitet. (skalljakka holder mye av varmen inne i luftlaget under). Kroppen produserer nok varme for min del til at det likevel blir litt fukt under skalljakka. Er det ekstra kaldt hender det at nettingtrøye tas på innerst ved ved samme intensitet. Ved laver intensitet (td. isklatring, hender det at fleece kommer på som mellomlag under aktivitet når det er kaldt.) Ved lengre pauser (nok til at varmeproduksjon går ned) tar jeg på ekstra isolasjon utvendig. Og etter f.eks. anmarsj med buchwacking osv. med tung sekk til til fosser ved isklatring bruker jeg kun ull under og er likevel svett og våt selv om det er kaldt, da bytter jeg til tørr ulltrøye når jeg er fremme der jeg skal i gang med lavere intensitet. Å treffe riktig på bekleding både hvor man er aktiv ned skibakken og stillesittende i heisen kan være litt utfordrende få til. Blir man for svett pga mye klær, blir man likevel kald når man er stillesittende i heisen. Her er det "godt nok" som gjelder, dvs noe midt i mellom. (Fryse litt i heisen, og få varmen i deg når du kjører på ski.)

Hardt og avblåst på Austefjellet i går. Jeg ble nesten hardt avblåst selv 😅 https://www.instagram.com/p/CKUTMycFuuE/?igshid=2awm25ymc5av

På søndag ble det en liten skitur fra hytta i Åfjord og opp mot Gurpenjaevrie i nydelig vintervær. Hele familien ble med for en gangs skyld. Før sola tittet opp over fjellene i sør viste termometeret -22°C nede i dalen. Sola varmet godt, men det ble fort kaldt i skyggepartiene. Vi tømte en pakke safarikjeks før vi rusjet nedover mot hytta igjen i løssnøen. Det var godt å komme ihus og få tint opp nesa igjen.

Flott fottur i nærskauen på søndag. Valgte en annen vei ut i skauen enn jeg pleier, og tydeligvis en annen vei enn de fleste andre velger også. Den første halvannen time møtte jeg to personer. Ikke verst til overbefolka Oslo-skau å være Gikk innover gamle Hadelandsvei bak blokkene i Årvollia (riktignok en annen trasé enn den kommunen har merka - det er litt uklart hva som faktisk var den "offisielle" veien i og med at kart fra 16-1700-tallet er ganske mangelfulle og uenige med hverandre). Kom ikke så langt før det var på tide å få på noen brodder. Ikke noe problem siden de uansett er fine å gå med på stier med fast snø og litt (eller mye!) is. Nydelige forhold i skauen selv om det ikke har vært påfyll av snø på en stund. Veldig greit å gå på opptråkka stier. Området her er såpass kuppert at det er greiest å følge etablerte stier. End del folk utpå Alnsjøen, men mest i andre enden. Det var ikke veldig dyp snø, men ettersom jeg hadde lyst til å teste trugene (for første gang!) fant jeg ei myr nær toppen på Årvollåsen og gikk en runde der. Ikke det at det kom som noe sjokk, men trugene gjorde jobben helt utmerket. Fikk også sett at det funka med snøtrinser på vandrestavene - og at det er mye lettere å gå på truger med staver. Heller ikke noen bombe, da. Møtte bare to "kohorter" på vei tilbake også, med unntak av de ca 50 jeg så ved av hver av to kryssinger av oppkjørte løyper. Fint at folk kommer seg ut, da, men de oppkjørte traseene blir litt for folksomme for meg. Nå skal det sies at det er veldig lite folk om man bare fortsetter forbi de nærmeste markastuene. Eller om man holder seg unna oppkjørte traseer

You are quite right, Norge på langs is a concept spurred on the idea that one always should be able to walk the length of ones country. There is no "correct trail", no official trail marking and no stamp to be given in a book, or a permit issued before you leave. You read the map and make up your own idea of where you want to walk. If you don't want to do that work, you have to find someone who has done the trip before you and copy their GPS-track (if they have one and are willing to share). But then you will be doing their version of Norge på Langs, and not yours. So the hard way is to do the work and find the trail you should connect yourself. Exampel - Most people turn east (when going north) when they reach Jotunheimen, that way they won't have to cross Trondheimsfjorden. Likewise they cross through Sweden when they get as far north as Sulitjelma, the mountains on the Norwegian side here is quite strenuous with few paths and fare-able mountainpasses. The walk through Sweden on the other hand is well marked, and progress is easy to be made. Typically from Padlejanta to Abisko. That being said - the Norwegian Tourist-organization - Den Norsk Turistforening /DNT - (which is a private organization) mark many trails, and if you use the map at ut.no you will get a good oversight of what to expect. That page is in norwegian, but you might find GPS-tracks from Norge på langs there also. On this page you can find maps for Sweden.

Dagens tur gikk til Narefjell i Sauherradfjella, nord for Skien. Litt kaldt, med 12-13 blå. Deler av løypa går langs oppkjørte spor i et polulært utfartsområde, mens den mer krevende oppstigningen foregår på gammelmåten, med opptråkkede spor/løper. Hakket over nybegynnernivå denne løypa, og fjellski er en god ide...

Ingenting er som kulde og fint vær. 😊 Rusletur etter jobb #1, på vei til jobb #2 for dagen. 😊

Beinkaldt på Tveitakvitingen, 18C og vind 🥶🥶 Bilde tatt med GoPro Hero 7 Black, timelapse.

På radio-topptur til Storkollen i lier

12 dager i grensetraktene Hedmark. Hunden er alltid m på tur. Hun er trent opp for å spore rovdyr. Under disse dagene fant vi spor etter gaupe, jerv, elg, hjort, hare, mår,rev og så flere store flokker m orrfugl og storfugl. Glad jeg har hatt tilgang på hytte, da det var perioder med 17 minusgrader og mye snø. Røya var ikke veldig bitevillig, men noen middager ble det. Takker for at jeg er født i dette vakre land med sin storslagne natur. La oss alle ta vare på norsk natur også inn i fremtiden. Takk for turen.

Det ble en svipptur opp Gaustaoppen i går siden både værmeldinga var bra, og det var forventa bra snøforhold ut fra sist ukes meldte snøvær. Fin måte å bruke siste fridag på samme med bra folk. EDIT: På slike turer er det greit å sjekke Varsom samt gjøre egne vurderinger ift skredfare. Vi valgte å ikke kjøre rennene denne dagen selv om flere andre gjorde det, og det gikk bra for dem. (https://varsom.no/snoskredvarsling/varsel/Vest-Telemark/)

Ikke årets første tur, og ikke veldig lang, men definitivt den fineste så langt. Tur på beina på skogsbilveiene inn til Linderudseter. Litt tynt med snø der vi gikk inn i skauen, men ikke mange høydemeterne innover ble det finfint føre - og mye mennesker! Ikke overraskende skulle hele Oslos befolkning ut og nyte finværet. Det hjalp veldig på trafikken å komme seg vekk fra hovedveien. Også greit å få bekrefta at det nå er greit trugeføre innover, så da bør jeg endelig få testa "rakettene" jeg kjøpte inn i høst. Vakkert på Linderudseter. Første opptenning i ny kvistbrenner. Denne funker bra, må bare huske varmereflektoren neste gang. Måtte etterhvert stikke under noen pinner for å hindre at brenneren smelta seg nedover i snøen. Fint og fast føre på skogsbilveiene også der det ikke var kjørt opp spor. Greit med snø i marka.

Snøen lar vente på seg her ved trøndelagskysten, og myrene fryser til. Det er en drøm å bevege seg i terrenget nå. En tur opp på de nærmeste haugene i dag for å koke en kjele kaffe og se på solnedgangen.

Overgangen fra 2020 til 2021 blei tilbragt sammen med @TerjeH under en tarp på «Lia» oppfor barndomsheimen min. Siden vi blei overraskende invitert på middag hos naboene om kvelden slapp vi å feire med Real turmat. I stedet måtte vi ta det litt rolig i bakkene for å slippe å svelge kalkunen fleire ganger. Under fullmåne og i le for vinden kunne vi bivåne lokale rakettutbrudd og ikke minst følge med når kommunens blålys rykket ut til det som viste seg å være gressbrann. Noen sto opp tidlig for å brenne kaffebål Andre ventet til det blei dagslys og kunne nyte utsikt til både måne og frokostbål. Barmark og tele, men med spiker i stede for plugger stod tarpen godt.

Chinstrap pingviner på et isfjell, like utenfor Elefantøya , Øya der Shakeltons men overvintret.

Oktoberlys

Sjekket her? https://bonfus.com/ Norsk firma som satser på ultralett utstyr. Utsyret de lager og selger er utviklet i Norge. Kjekt å bruke norske leverandører så langt det lar seg gjøre, synes jeg.

Flotte greier! Jeg har en gammel barnepulk selv, som jeg bruker som transportpulk. Men jeg har bare fjernet setet og vindskjerm. Men bildene dine ga inspirasjon til videre "foredling".

Siden jeg ikke får lagt inn hele turen på et emne kommer resten av turen i Rago nasjonalpark her. Rago nasjonalpark dag 4 Vi våknet denne dagen til et deilig vær. Det var kaldt og blåste litt, men det var ikke nedbør og vinden og temperaturen holdt insektene borte, så vi var veldig fornøyd. Frokosten og morrakaffen tok vi i teltet og vi satt lenge med kaffekoppen i handa og kikket ut over vannet. Utsikten under frokosten:) Denne dagen var vi fast bestemt på å gå til Ragohytta. Både sko og en del klær var våte så vi var veldig klar for å komme oss inn i ei hytte å få tørket opp. Etter kaffen pakket vi sammen og gjorde klart for å sette kursen videre. Vi tok oss tid til litt fisking før vi dro og det gikk ikke lang tid før jeg fikk ei fin røye på kroken. Dermed var fiskemiddagen berget for denne dagen også. Fin steikfisk:) Fornøyde satte vi kursen mot Ragohytta. Vi startet med ei tøff stigning oppover fjellet, men når vi kom oppå var det fint terreng å gå i. Vi gikk først til et lite vann hvor vi stoppet og testet fisket litt. Det så desverre ut til at vannet var fisketomt og etter x antall kast fortsatte vi ferden videre. Runar klar for å marsje videre. Ikke lenge etterpå gikk vi forbi et lite kratt og plutselig spratt det ei rype opp der. Det var faktisk første rypa vi så på turen, så vi skvatt skikkelig til begge to. Det var artig å endelig se noe dyreliv, for det eneste vi hadde sett sålangt på turen var småfugler. Etter ei stund til med trasking åpnet landskapet seg skikkelig og vi fikk flott utsikt nedover mot hytta. Vi tok oss en liten pause der og bare nøt utsikten. Flott utsikt Vi kikket litt på kartet og bestemte oss for å gå til et lite vann og ta lunsj der, samtidig som vi kunne sjekke om det var noe fisk å få der. Det var ikke så langt dit og etter ca 30 minutter til med gange var vi framme ved vannet. Vi lagde oss god lunsj, med te, kakao og kaffe til. Det var godt å få ny energi i kroppen etter flere timers marsj. Etter lunsjen prøvde vi fisket litt, men det så ut til at dette vannet også var fisketomt. Vi pakket sammen igjen å startet siste ettappen mot Ragohytta. Det var ikke langt igjen og ei lita stund etterpå kunne vi se hytta i horisonten. Vi var spente på om det var andre folk der, men når vi kom fram til hytta så vi at den var tom, og dermed kunne vi bare innlosjere oss der. Det var deilig å komme inn i hytta og vi var raske med å fyre i ovnen og få hengt opp våte klær og sko til tørk. Når vi hadde fått hengt opp alt la vi oss bare i sengene og slappet av. Ustyr og klær til tørk Etter å ha slappet av en stund og lest i hyttebøkene, meldte sulten seg igjen og vi gjorde klart for middagslaging. Vi bestemte oss for å ha røye i fiskesaus med ris til. Jeg gikk ut for å sløye og skjære opp røya mens Runar satte i gang med å lage sausen og risen. Røya gjøres klar til middag Ikke lenge etterpå var middagen ferdig og maten smakte veldig bra. Røya visste vi jo fra før av at smakte godt, men sausen gav en ekstra god smak på den. Vi nøt middagen og når den var fortært tok vi fram cognacen og kaffen. Denne dagen skulle vi virkelig kose oss og dermed tok vi fram Thor Heyerdahl cognacen, den ultimate turcognacen:) Skikkelig turcognac! Resten av kvelden ble det cognac, brandy, tørket reinkjøtt, viltpølse og stor stemning i hytta. Vi hadde rett og slett en god gammeldags hyttefest:) Utpå kvelden ble det også bading i kulpen i elva, og det var godt å vasket seg etter flere dager på fjellet. Godt med et skikkelig kaldt bad:) Etter badingen fortsatte hyttefesten og hvor lenge vi holdt på før vi havnet med hodet på puta, er det bare dyrene i rago som vet:) Dermed var dag 4 i Rago nasjonalpark over. Rago nasjonalpark dag 5 Denne dagen våknet vi til et forferdelig vær. Det blåste og regnet kraftig, og tåken lå tett over fjellene så langt øye kunne se. Vi bestemte oss for å bare ta det rolig og se ann været. Hvis været ikke bedret seg kunne vi jo bare ta en natt til i hytta, noe som kunne passe oss bra siden formen ikke var helt på topp, etter sjøslaget vi hadde langt ut i nattetimene. Været var ikke det beste. Vi spiste frokost og la oss i sengene å leste i hyttebøker helt tilbake fra begynnelsen av 80-tallet. Artig å lese historier fra hytta så langt tilbake i tid. Etter et par timer banket det på døren og vi fikk besøk av et svensk par som var på tur over til svensk side. Vi hadde en hyggelig prat med dem før de lagde seg litt mat, tørket litt klær, og vandret videre mot svenskegrensen. Vi la oss bare ned i sengene igjen og fortsatte det avslappende hytte livet. Utpå kvelden lysnet været etterhvert opp, og etter at vi hadde spist en fantastisk god pannekakemiddag, bestemte vi oss for å gjøre klart for marsj videre til Ragovatnene. Vi pakket i sekkene, og tok på oss klær og sko som nå var tørre og deilige. Vi ryddet og vasket hytta, skrev noen velvalgte ord i hytteboka, og la på vandring. Været var fint og terrenget vi gikk i var det heller ikke noe å utsette på. Den gleden varte imidlertid ikke lenge, etter en halvtimes vandring åpnet slusene seg igjen og det kom et forferdelig regnvær. I tillegg ble terrenget mye mer krevende å gå i. Runar var også uheldig å datt når han skulle passere en elv og ble enda våtere av det. Humøret vår var likevel på topp og når vi endelig kom fram til Ragovatnene fikk vi raskt slått opp teltet og kommmet oss under tak. Da var vi i teltet og i ly for regnet. Det var ganske seint på kvelden når vi kom fram, så det ble ikke nå aktiv fisking på oss. Det fortsatt også å regne kraftig, så vi bestemte oss bare for å tilberede mat og kaffe inne i teltet. Etter kaffen satt vi bare å pratet løst og fast resten av kvelden til vi sovnet i hver vår pose. Dermed var dag 5 i Rago nasjonalpark over. Grunnet det dårlige været ble det desverre ikke tatt nå særlig med bilder denne dagen. Rago nasjonalpark dag 6 Siden vi var forholdsvis tidlig i seng dagen før, våknet vi ganske tidlig denne dagen. Været var flott og etter frokost satte vi i gang med å teste fisket i Ragovatnene. Fisket var bra og etter et par timer hadde vi fått såpass med ørret at vi kunne lage oss et skikkelig måltid før vi skulle legge på vandring videre. Vi hadde planlagt å gå helt til Olavsbu denne dagen, en marsj på over 2 mil, så vi trengte all den energien vi kunne få. Vi fyrte opp et bål og stekte all ørretten. Det var såpass mye ørret at vi ikke trengte å ha noe tilbehør til. Flott ørret fra Ragovatnene Etter middagen pakket vi sammen og startet marsjen mot Olavsbu. Første etappe gikk til Snøtoppvatnene, hvor vi fikk testet ut fisket. Det var mye vak på vatnene, men det ble kun en ørret der. Litt dyreliv var det også å se der, en oter og en lom hadde tilholdssted i hvert sitt Snøtoppvatn. Runar poserer foran et av Snøtoppvatnene Etter en times tid der fortsatte vi marsjen videre. Vi fulgte ei oppmerket løype ei stund, men etterhvert ble merkingen borte så vi måtte bare sette kursen selv. Vi kom nå inn i et veldig ulendt og tungt terreng. Vi måtte gå ned i Trolldalen, forsere Trolldalselva og begynne stigningen opp på andre siden av dalen. Klar for nedstigningen i Trolldalen Det var en strabasiøs marsj, spesielt oppover på andre siden av Trolldalen, men været var topp og når vi kom opp på andre siden fikk vi en fantastisk utsikt utover hele Rago nasjonalpark. Tåka hadde jo logget som et teppe over fjellene alle de andre dagene, så det utrolig flott å endelig kunne få se alle toppene og hele landskapet. Ragotoppen Vel oppe på toppen var vi nå ved grensa av nasjonalparken. Det var litt vemodig å forlate selve Rago, men vi hadde hatt 6 flotte dager der, og området vi kom inn i nå var også vilt og vakkert. Det var fortsatt et godt stykke til Olavsbu og vi fortsatte ferden videre. Vi hadde gått i mange timer nå og vi kjente det godt i beina. Det ble ikke nå bedre av at mye av terrenget var steinur og vanskelig å gå i. Vi fylte på med energibarer og spekepølser underveis, noe som hele tiden gav oss ny energi. Runar tar et pust i bakken. Etter en hel dag med gåing kom vi endelig fram til Olavsbu seint på kvelden. Bua var desverre ikke åpen og vi begynte å se etter en bra plass å slå opp teltet. Olavsbu ligger ved Steinfjellvatnet og vi gikk langs vannet og lette etter teltplass for natten. Terrenget langs vannet var veldig ulendt og det var vanskelig å finne en brukbar plass, så vi bestemte oss for å gå videre til Sleipdalsvatnet. Vi fulgte et tørt elveleie nedover nedover mot Sleipdalsvatnet og etter en times gange var vi framme og fant en grei plass å slå opp teltet. Vi var helt utslitt begge to og vi bare pakket ut det viktigste og kom oss inn i teltet. Vi fikk i oss litt lett mat før vi la oss ned for å sove. Man skulle tro at det etter en så lang marsj ikke skulle være noe problem å få sove, men beina verket og vi var nok overtrøtt, så det gikk faktisk ei god stund før vi fikk sove. Vi lå bare å pratet til vi til slutt sovnet og tok turen inn i drømmeland. Ei lang og hard økt på 23 km var over og dermed var dag 6 i Rago over. Resten av turen, samt flere videoer og bilder fra turen kan dere finne på http://turopplevelser.blogg.no/