Vinnerliste

Det er hunden og jeg som drar på turer. Jeg har en snart to år gammel Berner Sennen på 60 kg. Vi drar ikke på ekspedisjoner akkurat. Vi tusler av gårde bare. Jeg på fjellski og han bakerst om det er mye løssnø. Tenkte å dele noen bilder fra i fjor høst/vinter. Det ble kanskje litt mange så heldigvis er det ikke noen 'se-plikt'.

Blefjell.

Flott fottur i nærskauen på søndag. Valgte en annen vei ut i skauen enn jeg pleier, og tydeligvis en annen vei enn de fleste andre velger også. Den første halvannen time møtte jeg to personer. Ikke verst til overbefolka Oslo-skau å være Gikk innover gamle Hadelandsvei bak blokkene i Årvollia (riktignok en annen trasé enn den kommunen har merka - det er litt uklart hva som faktisk var den "offisielle" veien i og med at kart fra 16-1700-tallet er ganske mangelfulle og uenige med hverandre). Kom ikke så langt før det var på tide å få på noen brodder. Ikke noe problem siden de uansett er fine å gå med på stier med fast snø og litt (eller mye!) is. Nydelige forhold i skauen selv om det ikke har vært påfyll av snø på en stund. Veldig greit å gå på opptråkka stier. Området her er såpass kuppert at det er greiest å følge etablerte stier. End del folk utpå Alnsjøen, men mest i andre enden. Det var ikke veldig dyp snø, men ettersom jeg hadde lyst til å teste trugene (for første gang!) fant jeg ei myr nær toppen på Årvollåsen og gikk en runde der. Ikke det at det kom som noe sjokk, men trugene gjorde jobben helt utmerket. Fikk også sett at det funka med snøtrinser på vandrestavene - og at det er mye lettere å gå på truger med staver. Heller ikke noen bombe, da. Møtte bare to "kohorter" på vei tilbake også, med unntak av de ca 50 jeg så ved av hver av to kryssinger av oppkjørte løyper. Fint at folk kommer seg ut, da, men de oppkjørte traseene blir litt for folksomme for meg. Nå skal det sies at det er veldig lite folk om man bare fortsetter forbi de nærmeste markastuene. Eller om man holder seg unna oppkjørte traseer

Tusen takk. Var så heldig at journalistene faktisk kom inn og besøkte meg flere ganger på turen nordover. Og sånt blir det bra artikkel av. Kommer ellers til å skje mye spennede i 2021. Men det viktigste av alt..... jeg lever endelig det livet jeg ønsker å leve!

Det har kommet litt snø, men for lite til å gå på ski. Da får man prøve noe nytt for å komme seg ut av døra. @TerjeH har kjøpt seg truger, og siden ingen av oss har hatt truger på beina før kjørte vi opp i Finnvikdalen for en prøvetur. Etter to timer med høye kneløft har vi fått litt følelse med teknikken og ikke minst hvilken type terreng vi ser er best egnet til trugeturer. Det er også her en fordel å være langbeint. Ingen fartsrekord på kilometeren, men deilig å komme seg ut.

Natt til fredag, 12 kuldegrader, syd i Romeriksåsene: Bildet over: Brønsj: "Russin- och linscurry" (etter oppskrift fra medlemsbladet til Svenska turistföreningen) --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- I går lørdag: Lenger nordi i Romeriksåsene: Rundkollen i Nittedal Bildet over: Østover Romeriksåsene Bildet over: Sydover Nittedal Bildet over: Vestover mot Nordmarka Bildet over: Kaffikok på BioLite CampStove 2 Resterende bilder: På veien ned etter solnedgang ;-)

Til vedhogst foretrekker jeg øks/sag. Til å dele vedkubber f.eks på tur så funker det egentlig like greit med begge "sameknivene" mine. Den ene er 8 og den andre er 9

Jeg skriver hvis returventilen svikter. Malfuction/failure of the the preassure valve. Everything ok: Malfunction of the preassure valve: Preassure valve location:

Hei Jeg har bl.a. brukt revehale delt på langs, de 2 rotende på midte og spissene nedover. Jeg har kunnet kjøpe "blandede rester", hvor det meste bortsett fra bukskinn er ganske anvendeligt. Man ser tydelig hvor man skal kutte for å holde pen kvalitet. Vil man ha de moteriktige megapelskanter, må man jo kjøpe et større stykke skinn. Jeg har limt borrebåndet på skinnet med AquaSure eller Biltema klonen: "Gummireperasjon" limingen har holdt i mange år. Men husk å rense for løse skinntrevler mm. Løsner en kant litt kan man etterlime. Selve pelsen holder i årevis, hvis man da husker å ta den av ved vask! Formentlig lengere enn anorakken. Gjerne til fler etterfølgende anorakker, hvis man da ikke moser og maser pelsen. stadig særdeles rimelige priser: revehale fra 68 dkk, hel reveskinn fra 600 dkk, coyoteskinn: tilbud 575 dkk. Se www.skindhuset.dk. De sender faktisk til Norge, me jeg har kjøpt på heisa ture til København. Tilsvarende norske Skinnlåven fører visst ikke reve- eller annen pels. Elgen

Siste tur i godværet, 16.01, før lavtrykket kommer til hovedstaden. Det var ikke mange på tur langs vannkanten. Sannsynligvis var resten av Oslo i kolonnekjøring fra Ullevålseter til Sognsvann. (Tom-ovn)

Jeg har hatt en 9er Strømmeng (eller fler) siden 1985 😊 Har flådd både rådyr og bever med 9 tommern. Men, i de siste årene så har samekniven blitt liggende hjemme. En god kortbladet kniv i kombinasjonen med en Gränsfor Outdoor øks har lett tatt over 😊 Det praktiske har tatt over for romatikken for min del på mine eldre dager

Eg har fulgt med på langrenn på tv akkurat så mykje at eg har fått innblikk i kor lenge glideren fungerer. På 50km må ein ha på ny glider 1-2 gonger for å ha maksimal glid. Før eg forstod kor kortvarig glideren fungerer, brukte eg å legge på glider 1-2 gonger i løpet av sesongen. No har eg slutta heilt med glider på fjellskia, og eg kan ikkje seie at eg har merkbart dårlegare glid. Langrennski stålsiklar eg, og det gjev ikkje målbart dårlegare glid, og enkelte gonger betre glid, enn dei eg samanliknar med. Fluor gjev betre glid, men det har ingenting på eit friluftsforum å gjera, og burde ikkje vera lov å bruke i konkuransar heller.

Man kan jo diskuterer hvor mye "kjøring" som er i dette, og rando-konkurranser hvor det er tiden som teller... 😆 Dette er jo en relativ myk ski, som er lettsvingt, en grei allrounder. Men 71kg ville jeg nok gått for 170 ish (vet ikke hvilke lengder den selges i) til denne modell.

Mitt bruk: Syntetisk isolasjonsjakke: Brukes som pauseplagg, og kan også brukes under aktivitet om det trengs. Pauseplagg og jakker jeg går med blir fuktige, og det tåler en syntetisk jakke bra! Syntetisk jakke fungerer også som campjakke ned til noen minus. Jakken må ha hette! Arcteryx Atom AR eller houdini Mr dunfri er gode alternativ. De pakker lite, mindre enn dun, og veier lite. Dunjakke: Campjakke, og fin å sove medni soveposen. Brukes den under pauser eller til vandring blir den fuktig og tynn som papir. Har selv Norrøna Trollvwggen down 850, fra 2019, og den har litt for smal passform. Skulle den bli brukt under pauser kan den til nød gå over en vanntett skalljakke, men helst ikke. Den blir fuktig og mister for isolasjonsegenskapene. Jakken må ha hette.

Vi svetter jo alle forskjellig, men for meg er det fullstendig uaktuelt å bruke dun til aktivitet. Hvis man er for kald mens man er i aktivitet, så mener jeg at man har et lag for lite på seg, evt at ett av lagene er for tynne. Dun er for pauser og leirliv. Enig med forrige taler om dun utenpå skall ved pauser. Hvis man går og svetter i ei dunjakke, så har man ikke isolasjon igjen når man kommer til leir og virkelig trenger det.

DBK altså. De unngår jeg ved å bruke "-DBK" når jeg søker etter noe på youtube. Eksempel: www.youtube.com/results?search_query=bushcraft+knives+-dbk&sp=CAI%3D www.youtube.com/results?search_query=fixed+blade+knives+-dbk&sp=CAI%3D Dersom jeg ikke utelukker de på denne måten ser det ut til at de blir "overrepresentert" i trefflisten. Mulig de har betalt for det, eller Youtube sørger for at populære kanaler får flere treff (for de gir flere klikk, mer reklame osv).

Bilcamping er vel høyst relevant for fjellforums brukere. Jeg vet om flere som diskuterer dette som basecampløsning for toppturer, så når et helt nytt medlem spør om dette er det relevant.

Den Stanley gryta i rustfritt stål bør funk.. Bare sjekk at gryta har litt større diameter enn kvistbrenneren du kjøper. (gryta i det settet ser ut til å være ca 11cm i dia). Da unngår du unødvendig varmetap og at flammene slikker for mye oppover kantene av gryta - med mer soting enn du trenger. Ellers er et godt tips når du skal koke over åpen flamme at før du fyller gryta, snu den opp ned og drypp på et par dråper zalo på bunnen som du smører ut men en finger eller litt papir. Skal ikke være mye, bare nok til at det blir en tynn tynn hinne. Effekten er at soten slipper veldig lett, lar seg lett tørke vekk med litt mose eller papir o.l.

Utrolig stemningsfult dette blinkskuddet fra @Skogens Stønn👍

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

Hei. Jeg har laget et hjulsett-konsept til pulk som ser ut til å fungere greit. Kravene til denne løsningen har hovedsaklig vært vekt og plass, deretter så må det være funksjonelt og pulken må kunne styres. Jeg begynte å tenke på dette da jeg planla å gå NPL fra nord til sør og trengte en løsning for å få med meg pulken gjennom Nordkapptunellen. Etter å ha sett på diverse andre forslag og løsninger så bestemte jeg meg for å lage min egen variant. Lagde først noen prototyper før jeg var fornøyd. Løsningen er tilpasset min egen pulk, og skal man bruke den på andre modeller så må det tilpasses for den enkelte modell. Hjulsettet gjorde jobben sin og jeg kom meg greit gjennom tunellen. Løsningen har også vært god å ha ved transport til/fra tog/buss/fly. Hjulsettet er laget av: - listverk i ask (solid materiale), kryssfiner, 100mm sparkesykkelhjul, svingbart nesehjul fra Clas Ohlson, diverse treskruer, hjulbolter som er borret inn i akslingen, epoxylim. - Lister og kryssfiner er skrudd og limt sammen med epoxylim, hele konstruksjonen er "malt" med epoxy lim og tynnet i rødsprit for å bli vanntett. Konseptet har noen svakheter som bør fikses men det kan kanskje forumet finne bedre løsninger på. - Svingbart nesehjul er for dårlig. Hjulet holdt ut men all gummien på hjulet ble spist opp. - Hvis de store hjulene kan tas av så blir det enklere å pakke hele greia ned i pulken - Har ikke langtidstestet løsningen. Kravet var at den måtte fungere i ca 10 km med fullastet pulk og det gjorde den. - Har en drøm om å lage alt i karbon. God tur

Primus sin ser slik ut:

Bare hyggelig å kunne hjelpe Jeg tenker at om man er oppmerksom på dette når man pumper opp trykk, og ser etter lekkasje før man tenner brenneren, så går det nok fint å bruke den. Bare se litt ekstra etter lekkasje, og skru av og sjekk ventilen av og til. De fleste pumper er vel laget på samme måte, tror jeg. Også alle de gamle MSR pumpene er laget uten denne bøyen. Det ser ut som man kan skru rundt tuppen på pumpen, og ta ut ventilen for å sjekke denne for skade.

Mycket stort tack för att du förklarat detta så utförligt att den lilla böjen skulle vara en säkerhets konstruktions lösning kunde jag ej tänka mig sett att MSR är ensam om denna böj ev kan andra kända märken ha annan säkerhets lösning. Jag förstår ju det mesta som du skriver men vissa ord kan vara svåra och har ej översatt texten och är en del av förklaring till att det blivit så många inlägg. Kan jag kontrollera att denna returventil är ok eller anser du att detta kök ej ska användas till bensin utan gas och i nödfall till fotogen. Ps så har jag ej betalt för Bulin kök pga std montering av fotogen munstycke samt produktionsrester i flaska som gjorde att det ej fungerade i början med bensin så ej så svårt beslut att lägga det i förrådet. MSR- DF är köpt för 1195kr och en liten MSR flaska kan jag ska köpa till ej tyst men bra funktioner vid matlagning. Men mitt huvud kök på vintern(ved på sommaren+gas vid regn) kommer vara Kap-Artic och jag har 3 bra sigg flaskor i tjock AL som passar till MSR gänga.

Det finnst minst 3 ulike håndtak på turspadar. D-håndtak som er for trangt til å bruke store votter i (det er den aller dårlegaste løysinga), D-håndak som er store nok til å bruke store votter i, og T-håndtak. Eg har både spader med stor D og med T, og har brukt begge løysingane ganske mykje gjennom mange år, oftast med votter, eg brukar aldri hanskar. Og mi heilt subjektive meining er at eg ikkje foretrekk det eine meir enn det andre. Hendene mine hånderer begge type håndtak akkurat like godt. Når eg tenker meg om, kan eg sjå for meg at trange votter kan gjera det meir krampaktig å håndtere T-håndak enn D-håndak.

I balanse

Helt enig, men dro frem det som eksempel siden jeg hadde en av videoen hans friskt i minne hvor han jubler over å cruise ned i løsssnø. 😄 Jeg synes å anbefale lengde av ski til andre over internett er langt fra optimalt. Kjørestil, skiteknikk, brukerens vekt/styrke (kraft ned i skia), brukerens preferanser, osv. er relevante parametre. Og så kommer skias utforming mtp innsving, flex mønster, tip/tail rocker, camber, eller fraværet av disse. Mye som påvirker. Selv foretrekker jeg litt lengre ski og litt stivhet i skia når det er snakk om kjøreski, men det er mine preferanser. Altså ikke ski som er for gummi i tipp & tail, og som gir en stabil følelse på ulikt underlag. De morsomste skiene jeg har hatt til skogskjøring var en ski i allmountain kategorien som var 15 cm lenger en meg. Lette og litt kortere ski gir gjerne en fordel på oppturen, men ikke alltid nedover igjen. dvs det blir en avveining hvilke egenskaper skia har og hva en vektlegger selv. Jeg og @Prebb er nok enige tror jeg mtp touring ski, allmountain og "storfjellski". Men mine preferanser da hakket lenger ski en hans preferanser er ift kropslengde. (Jeg veier antagelig en del mer enn han også uten at vi skal knive om det. ) EDIT: Jeg tror ikke du vil merke veldig stor forskjell mellom 170 og 175 ish cm @Marius Engelsen, det er snakk om 2,5 cm forran og bak på skia. Tror du at 170 cm blir riktig for deg så velger du det og tenker ikke mer over hva det andre alternativet kunne gitt.

Fryktelig synd med serviceavdelingen til Helsport, det har jo vært det beste argumentet for å handle der. Jaja, som Marius sier, Sømhuset AS på Hosle reparerer telt. Bra service der også, ikke var det urimelig dyrt heller (når de fikset mitt i alle fall)

Sømhuset fikser telt 👍

Ortovox pro light 2.1 veier: Skaft: 189g, blad 268g =457g Bladet er stansert i en del, skaftfestet er et fasongpresset rør, dette er sveist fast med 2 fuger, se bilde. Skaftet har oval fasong med ekstra profil på sidene.

Det kjelesettet fungerer nok helt utmerket. Håndtakene er av metall, uten plastisolasjon. Det er like greit, det kan fort bli litt flammer utover sidene, som kan smelte plastisoleringen. (uten at jeg kjenner "din" kvistbrenner).

Det er det jeg tenker å gjøre nå. Det med å varme det inn er jo mest placebo, og for å pleie skia. Men jeg går nok over til å få de pleia på en butikk 1-2 ganger i året, så setter jeg de inn med voks når sesongen er over. Koster jo ikke så mye å få det gjort.

+1 for syntetisk isolasjonsjakke med hette! Arc'teryx Atom AR er den nok den mest anvendelige jakken jeg noen sinne har hatt, og er fortsatt i bruk 4 år etter jeg kjøpte den. Fungerer både som mellomlag og som selvstendig jakke året rundt i Nord-Norge. Om sommeren bruker jeg den som pausejakke, og alt-mulig jakke om vinteren. For meg er den for varm for høyt aktivitetsnivå før vi nermer oss 10-15 kuldegrader, men for vanlig gåtempo fungerer den veldig godt fra 10 pluss og nedover.

Har hatt MSR Hubba Hubba nx og det tåler ikke all verdens vind. Måtte støtte opp tverrstanga i toppen av teltet med en kjepp på en tur i Femundsmarka, og da blåste det ikke spesielt mye. Telt med denne typen konstruksjon tåler etter min erfaring ikke "det som kommer av regn og vind". Var ellers fornøyd med teltet, men har solgt det til fordel for Hilleberg Anjan 2.

Dunjakke utenpå skall er etter min mening også det desidert klokeste. Dog er det dessverre ikke alltid slik at skall under holder duna tørr, da skalljakkene også puster litt. Senest i forrige uke var jeg på pulktur hvor jeg heiv på dunjakke når camp skulle settes. Denne holdt seg på frem til leggetid og før avgang. Jakka ble fortsatt litt fuktig i ryggen over noen dager. Dette kombinert med 25 minus gjorde at duna kollapset litt over dagene. Har man dog mulighet til å tørke jakka litt i vind/sol underveis er nok dette et mindre problem.

Under aktivitet foretrekkerjeg ett ekstra mellomlag. Ullgenser eller tynn ulljakke med glidelås i hele fronten.

Hvis man går med skalljakke er det vanlig å ta på dunjakka utenpå skalljakka ved pauser. Da slipper man at dunjakka blir fuktig av svette. Kjapt og enkelt er det også.

Vil tro hverdagsjakka er fin pausejakke også. Når det er tørt og stille sånn som vi har hatt på Østlandet i det siste foretrekker jeg å gå med netting+tynn ulltrøye+ullgenser, og ha med ei lett vindjakke til å dra utapå ved behov. Genser puster bra, men klart, ved høy aktivitet blir den også for varm. Ved pauser er det greit å dra på vindjakka som "fuktsperre" og så dun utapå. I fuktigere vær er det netting (+ evt tynn ull) og skalljakke som gjelder for meg. Da synes jeg en tjukk ullgenser funker fint som pauseplagg. Tyngre enn ei dunjakke, men tåler også fuktighet bedre - og bidrar til å tørke ull-/nettingtrøya. Bortsett fra varme per gram hadde jeg vel egentlig vært bedre tjent med primaloft enn dun, muligens... 🤔

Forbehold dunjakker til pauser/rolig aktivitetsnivå. Ved bruk til aktiviteter hvor man produserer en del svette vil dunjakka trekke til seg fuktighet og miste en del av sin isolasjonsverdi over tid. Selv bruker jeg kun netting, ullundertøy og skall ned mot mellom 20 og 30 minus uten å fryse (du vil selvfølgelig fryse en del før du har gått deg varm). Da går jeg riktignok med pulk, som genererer en del ekstra varme. Dunjakka tar jeg kun på ved lengre pauser/når jeg har kommet til camp.

Det høres veldig varmt ut å gå med dunjakke til aktiveten som beskrives. Selv må jeg av med ytterjakke og eventuelle tykkere ullplagg så langt ned som -10 grader så lenge jeg er i bevegelse og det ikke er noen nedbør eller sur vind. I pauser tar jeg på den tykkere ullgenseren og ytterjakke igjen, men ser her et mulig komfortgrep å investere i en dunjakke til bruk på de ekstra kalde dagene. Folk er ganske ulike med tanke på varmekomfort, men å gå med dunjakke og tung sekk ryker nok ganske godt her i hvert fall

Av produkter, deriblant flere telt; ja. Og alle jeg har prøvd og det jeg fremdeles eier etter nå 4-5 år, kan jeg ikke si noe på annet enn utmerket kvalitet og gode løsninger. Har så langt ikke hatt behov for noen som helst form for service, så den delen kan jeg ikke svare på, men det tar jeg som en god ting.

Vet ikke om kan gi noen gode råd ang. om sekken er stor nok for en ukes tur i fjellet på sommeren. For meg alene hadde den vært stor nok, men jeg er lita (altså små klær), trenger mindre mat enn f.eks. de fleste mannfolk og er muligens litt i overkant opptatt av å pakke minimalistisk når jeg er på tur for meg selv. Synes bæresystemet er helt supert, og det fordeler vekta godt over hele hofta. Det er mye kraftigere polstring på hoftebeltet til Keb sammenligna med feks Osprey, Arcteryx og Norrøna som jeg har hatt sekker av fra før. Må si at jeg i utgangspunktet var litt skeptisk til tre-ramma, særlig siden jeg har sendt den som baggasje på fly et par ganger (kjøpte et fjellreven transporttrekk som den ble sendt i), men det gikk heldigvis helt fint begge gangene.

Bra ja, men den er jo heavy😁

Hei og hå. Endelig 2021. Bare Friluftsliv er kommet til dag 335, har snart vært ute i et år!! Deler der for denne videosnutten med dere. Håper alle får et helt supert turår!!!! https://www.patreon.com/posts/glimt-fra-de-6-40663318?utm_medium=clipboard_copy&utm_source=copy_to_clipboard&utm_campaign=postshare

Joda, kvistbrenner var nyttig greie det. 2020 er nå brent til helsike, der det hører hjemme.

Etter å ha testet Fenix HM65r kan jeg anbefale denne: https://www.hektapatur.no/fenix-hm65r-1400-lumen-hodelykt. Jeg har de siste 2 årene brukt Nitecore HC60 og har vært veldig fornøyd med den til alt fra løping, sykling, skiturer, fotturer, svømming og til generelt bruk, å i mine øyne har Fenix lykten alle egenskapene denne har bare at man har et flomlys i tillegg som gjør den fin i telt og generelt arbeid tett på, så denne erstatter HC60 for min del nå. Har også kjøpt ekstra 18650 batterier så man kan bytte på tur, blir fort billigere enn å kjøpe nye CR123A i lengden. Gjenstår selvfølgelig å se om den er like holdbar som Nitecore lykten men det vil tiden vise.

Jeg bruker og ha ullsokker og potesokker utenpå når jeg skal ha hunden inn i teltet for og forhindre at hun stikker hull på liggeunderlag og teltduk. Så er jeg sikra mot det

"Vi" er ganske fordømmende her inne synes jeg. Mange av oss har på ett eller annet tidspunkt i livet vært en "drittunge" eller gjort noe som ikke eg innafor ifølge andre. Jeg har ihvertfall vært innom den kategorien noen ganger hos andre som har solide skylapper hvor hva som er riktig å gjøre ligger smalt definert innenfor trangsynet. Hva med å glede seg over at personer som Elisa Røtterud har funnet interessen og gleden over friluftsliv? At hun har fått "hjelp" forsøk på å bestige Everest.. hvem gjør det uten støtteteam? (Svært få, om noen.) At hun klatrer Storen sammen med andre? Klatring over flere taulengder gjøres stort sett sammen med andre. Og kulturen med å bruke guider som etablerer seg i Norge, gjør at det er ganske mange "hvermansen" uten særlig alpin klatreerfaring som tikker av den posten på lista si. At hun er mye i media (Instagram, TV, ++)? Det gjør at hun klarer å få sponsa/dekket utgifter for å være på tur, skulle gjerne fått dekket mine utgifter selv jeg. (Men jeg er nok ikke et "salgbart" produkt i like stor grad 😂 Ikkje orker jeg allt jobbinga som følger med heller.) Dama har gått Ama Dablam, Manaslau, mange av de høyeste toppene i Jotunheimen, kryssa vidda midtvinters, og antagelig gått mange flere høydemeter, frosset mer, og hatt flere døgn i telt det siste årene enn de aller fleste her inne. Hvor er evnen til å glede seg over andre ift evnen til drittkasting på andre..? Ang. fjellsko og mote, jeg har i årevis gått i annmarsjsko til vanlig, og høye fjellsko på vinteren her hjemme når det er snø og kaldt, fordi det er praktisk og det er gode sko. Hva andre går i (mote) har jeg aldri vært flink til å bry meg om. Husker forøvrig en vintedag i Oslo rundt 2000. -18°C ute, jeg jobba i dress og skjorte, men tok på meg TNF summet dunjakke utenpå, og gikk i Kamik Oslo sko (pensko i pc-bagen), lue og tykke hansker. Mens jeg stod og venta på T-banen ute på Vollebekk stod det en dame i tynn strømpebukse og kort skjørt ved siden av meg og hold på å fryse seg forderva. Klær etter forholda er mine prinsipper, værre er det da at når man sender barna på barneskolen i ull og skallklær på vinteren så får man melding fra læreren at barna ikke får lov til å gå i undertøy (ull-longs) i timene.. Men å gå å fryse ute i en jeansbukse er greit. Ja til praktiske friluftsklær i hverdagen herfra! 👍

Du spurte om rødsprit om vinteren, ikke sant? Sørg for at du har en flaske på et par dl i lomma. Kroppsvarmen gjør at det er lettere å tenne rødspriten.

Det var synd. Var inne på sidene som Atari linket til litt lengre opp og sikret meg bilder av tegningene som var vedlagt patentsøknaden, så jeg får se om jeg får til å snekre sammen noe lignende. Alltids morsomt med prosjekter.