Vinnerliste

Vi blir nok aldri helt enig om den ultimate turkniv, men likevel er vel mange av oss enig om at Mora 2000 er verdt å like. Og nå feirer Mora seg selv med en jubileumsutgave av denne kniven: Mora 2000 (S) Anniversary Edition: morakniv.se/en/product-news/mora-2000-s-anniversary-edition/?v=c2f3f489a005 På denne siden kan dere også lese litt om historien til og utbredelsen av Mora 2000 kniven. Og selvfølgelig har de laget en liten "familie-video" med kniven som "med aktør": www.youtube.com/watch?v=2XIE_6ukr7E Se også deres jubileums-web: 130.morakniv.se/

Har brukt dun sovande ved bål ein god del. Det blir eit hol i ny og ne, sett på ein bit gaffa eller evt spander på ein lapp. Kor mykje fukt som toles før kollaps kjem litt an på kva type ytterstoff som er i posen. Kor lenge ein er ute, evt lengde mellom høver til å tørke opp, påverkar også fukt. Ingen fasitsvar for dunpose mao, då dei er ulike, men jevnt for den jevne fjellfant på fastlandsnorge synes eg frykta for kollaps er noko overdrive.

Slitestyrke (rifter og hull) og skade fra glør bestemmes av kvaliteten på ytterstoffet til posen, ikke av fyllet. Poser som er laget for å være lettest mulig har gjerne et tynnere yttetstoff som kanskje tåler mindre før det blir hull. Det er uansett en god idé å anskaffe et utvendig trekk som nevnt her, både for å hindre kondens fra bakken, og som generell beskyttelse av en kostbar pose.

Er jo egentlig en enkel formel. Antall timer jobbet som trengs for å betjene utgifter tilsier antall timer som blir igjen til fritids syssler. Det er da 2 måter å justere tallene i dette. Øke inntjening pr time jobbet, eller redusere utgifter. Enkleste måten å oppnå det første på er å inneha kunnskap ikke så mange andre har i et relevant felt til at det kan omsettes til penger. Eller man må være villig til å gjøre en jobb som andre ikke vil gjøre. Mindre krav til formele utdannings krav på slike jobber. Ofte fysisk tunge eller ubekvemme jobber faller inn under her, i nisjer for små til at utenlandsk arbeidskraft blir fortrukket. Det er en joker i det hele. Jobber som kombinere et friluftsliv og penger. Gjeter, oppsynsmann osv. Det blir uansett en personlig balansegang opp mot hva man faktisk vil ha ut av livet. Familieliv, venner, hobby, unger etc etc.

TL;DR. Jeg har kjøpt nytt telt. Her er noen bilder og tanker om teltet jeg tror flere vil sette pris på (skroll ned). Om ikke annet håper jeg bildene kan være til informasjon for dem som vurderer dette teltet selv. Jeg har lenge vært på utkikk etter et telt som kan passe for alle turene hvor mitt SL-telt ikke egner seg. Mine kriterier har vært et telt som kan brukes året rundt, med god plass i ytter- og innertelt og en kvalitet/styrke som kan tåle det meste av vær og vind. Teltet kommer i hovedsak til å brukes av meg, kjæresten og vår hund. Helst to innganger og et innertelt med jevnt god høyde, med vertikale vegger i liggeretningen. Vekt har (med andre ord) ikke vært hovedprioritet. Keron-teltene til Hilleberg har i utgangspunktet vært teltet jeg har erfaring med fra tidligere og har ønsket meg, men dette koster også betydelig mer enn hva jeg har hatt lommebok og hjerte til å avse til et telt. Helsport-teltene er ofte litt lavere priset, og det har virket som det kun er mindre detaljer som skiller disse fra teltene til konkurrenten. Telt fra begge produsenter har vært aktuelle i påvente av et godt tilbud/for stor lommebok. For noen uker siden kom jeg omsider over et tilbud jeg har ventet på: I Helsport sin outlet dukket det opp et Helsport Spitsbergen Camp Pro (3p). Teltet burde på papiret kunne være en god konkurrent til flere av Hilleberg sine 3p tunnelltelt, Keron inkludert, så til prisen jeg fikk det for ble valget lett. Før jeg fant frem Bank-IDen lette jeg etter informasjon om teltet utenom den infoen Helsport ga. Jeg fant få brukererfaringer om teltet, men flere om en tidligere variant (Svea). Denne tråden er ment som en gjennomgang av mine førsteinntrykk av teltet paret med bilder av teltet. Det kan også leses bildeserie av teltets detaljer for dem som eventuelt vurderer et slikt telt selv. Tråden er ikke ment objektiv, og bør leses i lys av bakgrunnen over. Dette er tråden jeg skulle ønske jeg kunne lest før jeg selv kjøpte teltet. Jeg har kun en natt i teltet til nå, så en lengre anmeldelse av teltet får komme om et års tid. NB: Teksten kommer før bildene. -- Telt endrer seg med åra, også dem under samme navn. For klarhet er dette et Spitsbergen Camp Pro med art.nr. 163-120, og merket med 2018/0901. Jeg regner med at teltet er 2018-versjon, hvis ikke en 2019-versjon produsert i 2018. Jeg finner ingen informasjon på at det har vært en endring i dette teltet fra 2018 til 2019. Jeg ble veldig overrasket over hvor kompakt teltet var nedpakket. Kanskje dette er vanlig, og at det er svære 4-mannstelt jeg har i tankene når jeg synes dette var lite. Her er det lagt opp mot et Bamse Extreme liggeunderlag for sammenligning. Teltet får plass ned i storsekken min (Gregory Baltoro 95 Pro) på tvers uten noe særlig problemer. Pakkingen er kun for å illustrere hvor mye plass som er igjen -- sekken er strammet helt inn på toppen, så det er mye å gå på. Jeg har også fått teltet ned på tvers i en eldre versjon av Osprey sin Kestrel 68, dog med litt mer lirking. Teltet går greit gjennom åpningen i bunn av sekken for rask tilgjengelighet på slutten av dagen. Av erfaring liker jeg å pakke teltet delt, og helt til slutt, så jeg får nok ikke mye bruk for akkurat dette selv. Teltposen i seg selv er romslig, men kjekke komprimeringsreimer. Det kunne med fordel vært mulig å stramme disse litt strammere, men jeg tar heller en romslig pose enn en alt for liten en (kremt, Nigor Spix). Slik ser innholdet ut etter jeg har pakket det ut og inn igjen. Teltet kommer fra fabrikk med ytterteltet og innerteltet koblet fra hverandre (standard). Det er en egen pose til teltstengene og pluggene. Det er ett ekstra stangledd, et skjøte-ledd sammen med stengene. Mitt telt kom med én ekstra plugg i tillegg til de som trengs for alle teltets festepunkter. Pluggene som kommer med dette teltet er Helsport sine i mellomsjiktet på 19 cm og 10,8 gram per stk. De er 4 cm lengre og veier litt mer enn Superlight/Trek-pluggene. Jeg kommer nok til å kjøpe et sett med X-trem-pluggene som er en cm lengre og veier over det dobbelte, da disse virker litt lettbøyelige. Stengene er DAC Featherlite NSL-stenger med 35cm segmenter. I posen med plugger finnes rep-kit til teltduken. Oppsett: Teltet oppleves på mange måter likt som alle andre tunnelltelt jeg har prøvd. Ikke noe spesielt mye vanskeligere eller lettere enn f.eks. Hilleberg Keron, Nigor Spix, Helsport Fjellheimen osv. Fest i de to ytterste festene på kortsidene, tre i stengene, stengene i koppene, stram til, løft opp og strekk ut fra motsatt side, fest alle fester. Uten noen særlige etterjusteringer ser det slik ut. Det hele tok ca 13 minutt med rolig tempo alene (med høysnue). Det eneste jeg måtte justere var stangkanalene som endte opp på feil side av skjøten -- det kan være en idé å følge med på det før teltet strammes helt opp ved stangkoppene. Duken går helt til bakken slik den skal på et helårstelt, men i ytterteltene ble det en liten glipe de to gangene jeg har satt opp teltet. Kan hende jeg kunne justert noe for å unngå det. Da jeg satt opp teltet, ble jeg overrasket over at bardunene var festet til teltet med bare ett feste langs sidene av teltet, og fra ventileringsluka på kortsidene. Til dags dato viser både Helsport sine nettsider et bilde av et helt likt telt, men med mange flere fester. På bildene på nettsiden er det doble fester for hver bardun, pluss at festene fra ventilene i kortenden er festet med to ekstra fester. Har lagt ved enda et bilde under, sammen med en faksimile fra Helsport.no i skrivende stund. Også de andre bildene på Helsport.no viser slike fester. Jeg har kun funnet bilder av teltet med bardunfester som mitt telt har i katalogen til Helsport. Jeg vet ikke om det vil ha betydning for bruk og holdbarhet, men synes det er ganske skuffende å måtte møte så store endringer fra annonse til ferdig vare. Teltet ser unektelig litt spinklere ut, selv om det skulle vise seg og bare være kosmetisk. Det må nevnes at teltet har, som andre Helsport telt, de helt fantastiske strikkene for å feste bardunene med før nedpakk. Bardunsurr ved oppsett er ikke et problem med dette teltet. Selve ytterduken virker veldig solid. Dette er helt klart sammenlignbart med Black Label-serien til Hilleberg, og NPL-vis unna SL-teltene til Helsport. Jeg ønsket meg et solid telt, ikke et lett telt. Det gir dette teltet følelsen av å være. Dette er, som på de fleste moderne telt av denne typen, et silikonbehandlet polyamid. Dette teltet er sydd av det samme materialet som Helsport bruker på X-trem-teltene. Duken er 40 denier med ripstop med en rivestyrke på 18kg. Rivestyrken er lik som brukes på Black Label-teltene. Enkelte deler av duken føles klebrig, noe jeg antar er fra silikonet i stoffet, men det er merkelig at dette varierer rundt på teltet uten noen spesiell tendens (f.eks. at det var mer silikon over deler av teltet for ekstra beskyttelse). Det virker helt tilfeldig hvilke deler av ytterteltet som virker klebrig. Ytterteltene gir stor plass til utstyr. Det største ytterteltet har god nok plass til matlaging og litt romstering, mens det andre har mer eller mindre kun plass til småfolk og lagring av utstyr. Her er teltet helt på nivå med Hilleberg sine telt. Døren derimot, vil jeg nok bruke litt tid på å tilvenne meg. Etter flere turer med Keron GT-døren, blir nok denne asymmetriske døren vanskelig å venne seg til. Den er rett og slett veldig lav på venstre side, og unødvendig høy på høyre. Den omvendte U-døren til Hilleberg er også mer fleksibel og kan åpnes fra begge sider, og dermed beskytte innerteltet fra vær og vind. Innerteltet er godt løftet langs tre av stangkanalene og har en 360 graders glidelåsåpning for både innerteltsdøren og myggnettingen. Alt føles veldig solid og godt. De nederste festene i innerteltet er festet på en måte som gjør at selve gulvet "flyter" langs bakken og hjørnene føles ikke strukket ut. Jeg antar at dette er for å hindre slitasje i bunnduken over tid, men ulempen er at hele bunnduken føles løs og bretter seg lett. I den lille tiden jeg har brukt i teltet har jeg flere ganger måtte dra i bunnduken for å unngå brett på den ene siden og strekk på den andre. I telt hvor "badromsgulvet" er strukket helt ut av festene til selve innerteltet, oppleves det mye enklere å organisere og flytte på ting. Mulig dette går seg til og at det er et kompromiss jeg vil sette pris på i lengden (ref. slitasje og holdbarhet). Innerteltet er godt utrustet med nettinglommer for saker og ting. I hvert hjørne er det slike lommer, og umiddelbart til venstre innenfor hver av inngangene er det en ekstra lomme hvor hele, eller deler av, døren til innerteltet kan stappes inn i. Innerteltet føles romslig, og jeg har ingen problemer med høyden i teltet. Jeg er 187 og kan fint sitte oppreist, jobbe på knærne og surre rundt i teltet. Dette kommer til å komme godt med på værfaste dager. Her er det plass til å boltre seg for to personer. Innerteltet er holdt på plass av Helsports (relativt) nye kroker og vevde festepunkter. Sammenlignet med systemet på mitt SL-telt fra noen år tilbake er disse en DRØM å sette opp. Det gjør man jo ikke så ofte, men det tok en brøkdelen av tiden å sette opp innerteltet med disse festene enn hva jeg har erfart fra tidligere og andre patenter. Tommel opp. Teltet har tre store ventiler. På baksiden er det ett nede ved bakken/knehøyde, og et i takhøyde. I ytterteltet ved hovedinngangen er det én ventil i takhøyde. Se oversiktsbildene av teltet over. Helsport skriver stort om dette systemet de kaller for AirFlow II. Designet skal hjelp varm luft stige ut av toppventilene slik at frisk luft suges inn fra de lavere ventilene. Jeg har ingen grunn til å tro at dette ikke er et godt system. Det jeg derimot er veldig misfornøyd med er at det ikke finnes noen glidelås for å ta av myggnettingen på noen av ventilene (!). Da jeg oppdaget det tenkte jeg at det må være en feil, men at en slik feil er gjort på alle tre ventilene tviler jeg på. Det var rett og slett en skuffende opplevelse. Jeg gikk tilbake til nettsidene (igjen) for å se om det var skrevet noe sted, og det eneste jeg kunne finne var bilder av en tidligere versjon som hadde dette. I et telt i Pro-serien, bør det være en absolutt selvfølge at jeg kan velge å lufte med helt åpne ventiler. Vurderer om jeg skal sende Helsport en e-post om dette. Her virker det som Helsport har spart på kostnadene ved å ta bort en helt vesentlig funksjon i ventilasjonen. Under ser du bildene av mitt telt, samt en faksimile fra Helsport sine sider hvor de viser Spitsbergen Pro Camp med denne muligheten. Her er et av bildene av teltet på Helsport.no. Dette er altså enten en feilproduksjon på mitt telt, eller så har de valgt å ta bort muligheten til å åpne myggnettingene i ventilene. Dette var rett og slett skuffende. I katalogen skriver Helsport at "I alle våre telt (foruten Superlight-serien) er det gjennomgående at ventilasjonssystemet er fullstendig lukkbart. Ventilasjonen kan stenges helt ved vinterbruk, og myggnetting og stofflukking kan åpnes og lukkes uavhengig av hverandre". Tydeligvis ikke? Døren på baksiden av teltet kan brettes videre slik at hele den ene kortsiden gjøres helt åpen. Dette er en veldig spennende side ved teltet jeg gleder meg til å prøve i praksis på rolige netter. Når hele det lille ytterteltet er tatt bort, er også mye av stabiliteten fra de ekstra festene fjernet. Det er nå to fester langs bakken og de to bardunene fra stangkanalen som holder teltet spent. Dette går relativt greit, men det er veldig merkbart at det ytterste leddet av teltet er svakere enn de andre. Når kvelden kom var det denne delen av teltet som var mest påvirket av temperaturendringene og ytterteltet hang nedtil innerteltet akkurat her. Jeg tipper en ekstra bardun i lengderetningen fra toppen av stangkanalen ville hjulpet her. Det er mulig noen ekstra justeringer også kunne gjort mye for å gjøre teltet mer stabilt. Et av de store fordelene med et stort tunnelltelt som dette er de vertikale veggene på innerteltet. Det var en av hovedgrunnene til at jeg ønsket meg et slikt telt -- jeg ønsker sjelefred fra at jeg i løpet av natta skal skli inn i teltduken og gjøre soveposen våt fra kondens. Teltet er oppgitt med en lengde i innerteltet på 220. Det ser omtrent slik ut med et Bamse Extreme liggeunderlag sammen med en Sea to Summit Comfort Plus Insulated Large (gisp) og en Mountain Equipment Glacier 1000 i lang versjon. Når fotenden av posen og liggeunderlaget (ikke Bamsen) er lagt såvidt inntil den ene kortveggen av innerteltet, er det ca 10-15cm igjen ved hodeenden. Fordelen nå er at jeg ikke har en skråvegg i tillegg som gjør den praktiske liggelengden mye kortere. Her innfrir teltet til forventningene. Her er noen ekstra bilder av to soveposer (den til høyre en misbrukt Robens sommerpose AKA vinterlakenposen numero uno). Her er det god plass til to voksne folk som liker å breie seg. Hvis teltet i hovedsak skal soves i er det grei plass til 3 så lenge ikke alle har LW-underlag. Disse bildene gir også et godt bilde av hvor mye av innerteltet som gir god takhøyde. Veggene på langsidene er relativt bratte, og det oppleves høyt under taket i mer enn bare én liten stripe langs midten av teltet. ---- Til slutt noen meta-kommentarer: Jeg kan tidvis være veldig detaljorientert og nerdete. I denne posten har jeg gitt meg selv fullstendig frihet til å være det. Det betyr ikke at jeg synes alt jeg har skrevet om er veldig viktig. Det betyr bare at jeg synes det er detaljer som er viktige nok til å være med i en vurdering om teltet er verdt pengene det koster før et kjøp. Flere av punktene jeg har skrevet kan vise seg å være ikke-problemer etter litt tid med teltet. Noen av dem kan bli verre eller slik jeg kanskje tror -- ulemper. Førsteinntrykket som helhet er godt, selvom det har vært noen ting jeg synes burde vært annerledes. Jeg angrer ikke på kjøpet. Jeg har ikke funnet noen sider ved teltet utenom myggnettingene i ventilene jeg virkelig tenker kunne vært en deal-breaker alene. Og kanskje er heller ikke det så farlig som jeg ser for meg. Det er på grunn av dette at jeg kaller det et førsteinntrykk, selv om det er detaljert og pedantisk. Så får vi se med tid og bruk om jeg blir fornøyd med teltet, noe jeg sikkert i hovedsak blir. Kommenter gjerne hva du tenker om teltet. Vil gjerne høre fra deg hvis du har erfaringer med teltet i denne eller en tidligere versjon av den. Hvis det er detaljer med teltet du ønsker å se/lese mer av/om, kan jeg også ta en titt på det senere. Håper det har vært underholdende/til hjelp for noen hvertfall Lars

Hei, ynskjer å få tak i pelskant av ekte pels, som skal på vinterdressane til ungane. Finn ein butikk som selger coyote, ulv med meir i norge, men siden eg ikkje veit korleis fangstmetode er så styrer eg unna (vil ikkje ha fotfellefanga dyr). Då er det to alternativ 1) finne nokon som sel ferdige pelskanter laga av f eks raudrev i norge. Finn ingen butikker av dette slaget, er det nokon som veit om nokre slike? 2) kjøpe raudrevskinn på finn.no og lage til pelskant sjølv. Ser det er ein del som sel ferdig garva skinn av raudrev, antatt frå jakt. Evt kjøpe ein brukt revebola eller liknande og kutte den opp til pelskant (siden dette er eit brukt produkt som vert videresolgt så tenker eg at det er innanfor...). Er det nokon som har laga pelskant sjølv og kan sei om det er greit å få til? Kan kjøpe fuskepels men har både ekte og fuskepels og det er stor forskjell på desse. Dersom eg får ekte pels innanfor visse etiske rammer så vil eg gå for det.

Varmer du opp kroppen før du kryper i posen da? Ta 30-40 jumping jacks og noen pushups før du kler av og legger deg så får du opp tempen raskt i posen også. Klart man våkner litt av det også, men bedre det enn å bruke lang lang tid på å få varme i posen.

Tror du overtenker litt. Energi går alltid fra ett varmt legeme, til ett kaldere legeme. Mao. fra kroppen til bakken. Så da gjelder det å bruke isolasjon med høy r-verdi mellom. Ett godt triks som «alle» bruker er å varme opp vann på kvelden som man fyller i en flaske og legger i soveposen på kvelden. Dette hjelper enormt på å få opp varmen i kroppen og posen, og når det først er starter er alt mye bedre Alle soveposer er testet med testdukke med tykt ullundertøy på kroppen, bare sånn at du vet det også. Exped Synmat 7 fås i kort og bred utgave (MW). Så kan man kombinere med ett eller to skumunderlag om vinteren. Jeg tenker som så at skumunderlaget ikke trenger å være lengre enn fra lårene og til skuldrene for å hjelpe godt på En thermarest z-lite klippet i to passer sikkert fint under ett slikt underlag til din kroppslengde, og er det skikkelig kaldt kan du bruke begge halvdelene oppå hverandre under det oppblåsbare. F. eks. Personlig liker jeg MYE bedre vanlig synmat enn synmat UL. Stoffet er bedre, stillere og tåler mye mer, samt høyere r-verdi.

Ja, den butikken selger pels fra dyr som er jaktet på og drept i henhold til Canadisk og EU sitt regelverk, det er altså ikke dyr fra oppdrett. Prisene er ikke så gærne heller, bortsett fra pels av jerv - men det er også regnet som den beste pelsen. Likevel er prisen for jervepels under halvparten av en Goretex-jakke av god kvalitet, og pelsen vare mye lengre enn jakken

Har visst fått et navn nå dette - Trøstespikking https://www.facebook.com/NRKlindmo/videos/892527181563516/

Nevte dette innlegget til en bekjent i dag, han liker å reise mye og har ordnet seg greit ang jobb, så måtte spørre han hvordan han jobbet. Han jobber kun som nattevakt på PU-institusjon, der man satt for det meste og så på Netflix (på en god natt!). Han tar og ekstravakter i tillegg, både her i kommunen og i to andre kommuner. All overtid blir satt av til avspasering. Så der kunne det lett bli både 3 og 5 uker fri i slengen. Godt betalt var det visst og, med nattillegget. Som faglig bakgrunn tror jeg han hadde fagbrev som helsefagarbeider. Fikk masse tall om antall vakter, antall dager fri osv i forskjellige settinger, så husker svært lite av det nå, men mye fri var hvertfall muligheten..

Jerv

Jeg har prøvd flere metoder. På min XGK EX så er det fult mulig å snu flaska om man holder igjen slangen, men jeg snakka med MSR og de anbefalte ikke dette i lengden. Den andre løsningen jeg gjør er å skru igjen bryteren, og når den holder på å dø ut, løfter jeg flaska og bruker tyngdekraften. Da ender majoriteten av restene i slangen å brenne som blå flamme, og jeg slipper det lille stearinlyset på slutten. Jeg løfter flaska litt og senker den igjen noen ganger for å "gynge" fuelen ut.

I en del yrker/arbeidsplasser er det erfaring/planlegging/rutine som skaper den ekstra fritiden og det betyr at du mange steder ikke kan "spasere rett inn i en bra "fritidsplan"". Selv har jeg gjennom flere år fått flyttet mange av arbeidsoppgavene til den tiden av året det er minst aktuelt for meg å bruke mye tid i naturen. Jeg har også fått aksept for å kune bruke ekstra tid på arbeidsoppgavene på denne tiden for å spare opp avspassering som taes ut på den tiden av året som jeg faktisk er en del på tur. Det har tatt litt tid å få flyttet på og samlet disse oppgavene og rutinene til en tid av året som passer meg. Dette fordrer selvsagt velvillig ledelse og at det passer for kundene. Alternativene er som tidligere nevnt enten turnus eller sesongarbeid. Det fordrer gjerne at sesongarbeidet betaler såpass godt at det også dekker opp den tiden av året man ikke arbeider. For min del har ikke turnus vært spesielt aktuelt da jeg har unger på 50% og jeg er avhengig av å "underholde" en viss % av tiden også. Imidlertid har jeg flyttet slik at fjelltur/jakttur/fisketur/telttur/havfisketur kan startes ca på trappa hjemme. I tillegg er det ikke mer enn 1 times kjøring til laksefiske/viddetur/kanotur osv... Og så "bites tenna sammen" og man nijobber lange dager enkelte perioder av året med hele uker med favorittaktivitetene som gulrot. I hodet er det notert at for hver 7.5-te man jobber ekstra får man et helt døgn ekstra på tur. Det gir fin motivasjon

Det ene (uten alle waypointsene) er et spor, det andre er en rute. Derfor velger jeg konvertere ruter til spor (f-eks i BaseCamp) før jeg overfører dem til GPS da jeg synes det er veldig forstyrrende med alle de "mellomnavigeringene" som skjer og det piper hele tiden når du kommer til hvert waypoint.

Jeg har kun erfaring med Piteraq, både den nyeste i det "tynne" stoffet og den gamle "HD". Har brukt de i pariserpulk både ved kiting og fjellskiturer. I alle baggene mine er det ganske raskt blitt slitt hull i bunnen. Typisk blir noe hardt og tungt leggende i bunnen og det gnages hull. Er heller ikke imponert over glidelåsen, den er verken vann eller snøtett. Mine bagger brukes nå som pulktrekk og har vanntette pakkposer oppi. Til akkurat det fungerer Piteraq greit. Ang bedding ved fuktig vær / regn så bruker jeg å snu beddingen slik at bamse-liggeunderlaget blir liggende øverst. Da trekkes ihvertfall ikke fuktigheten rett inn i soveposen. Skulle selvfølgelig ønske at beddingen var vanntett og hadde tett glidelås, men når jeg en sjelden gang drar pulk i regn / slaps så fungerer det ok.

Ikke helt sikker, men jeg tror det er slik: Det første er et spor, og det nederste er en rute laget på grunnlag av flere veipunkter eller et spor. Ditt spor inneholder også punkter, hver prikk du ser i sporet ditt er et punkt. Om du konverterer ditt spor i feks BC og velger å bruke alle punktene vil disse bli gjort om til veipunkter slik som ruten fra ut.no. Jeg tipper ruten fra ut.no er laget på bakgrunn av et spor noen har gått, så har de konvertert dette til en ruten, men valgt å ta med kun noen av punktene som sporet inneholdt. Ev er detnoen som har lagt inn veipunkter manuelt og opprettet en rute av de. I BC / MS: Om du høyreklikker på et spor vil du få opp alle punktene sporet inneholder, det samme får du om du høyreklikker på en rute.

Mye kan brukes som agn. Kan nevne at min største røye ever, fikk jeg på en strimle bacon. 🙂

Børter; som du skriver; "det perfekte teltet finnes ikke". Man skal derimot ha mange overnattingsdøgn i praksis med forskjellige telt, før man finner det beste teltet.

Vinter og kaldt. Det var en av disse litt vanskelige vinterdagene. Litt frost, men sol og flott vær. Til og med lite vind. Is og frost er ikke ønskeforhold. Glatte stier og gamle bein er ingen god kombinasjon. Bestyrerinnen var tidlig ute og meldte seg på lørdagsturen. Min plan var å gå fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. Det er en lang tur på nesten to mil, og jeg bruker mellom 3 og 4 timer. Dette mente Bestyrerinne ville gå greit, men det kunne også være at hun valgte å bare gå en vei. Halve turen i forhold til planen, men det ville i så fall være en grei tur for Bestyrerinnen. Værmeldingen ble ikke bedre ut over fredagskvelden, og det var snakk om vind og nedbør. Fra morgenen av. Lørdagsmorgen kunne jeg høre snøplogen gå på riksveien. Det tydet på enda dårligere forhold enn hva vi hadde regnet med. En kikk ut stuevinduet avgjorde saken. Det ville ikke bli noen langtur denne lørdagen. Hva ville alternativet være. Med is både på vei og sti, kunne det passe med strandtur, som regel godt strødd med sand. Vi ble enige om å forsøke den vanlige turen fra Reve havn til Friluftshuset. En mye kortere tur enn den planlagte, men i hvert fall gjennomførbar, uten å sette helsa på pill -trodde jeg. Det ble en kort stopp på Reve. Det var så pass mye is bortover stien, at vi, dvs Bestyrerinnen gikk et lite stykke, og jeg stoppet. Vi ble enige om å forsøke oss på tur fra Bore. På Bore var parkeringsplassen omtrent full. Jeg har aldri sett så mange biler og så mye folk utenom de beste sommerdagene. Dette var ingen sommerdag, snarere tvert i mot. Vi startet turen med å gå sørover, på innsiden av sand-dynene. Der er det helt greit å gå, men vi var ikke helt sikre på når vi måtte ut på stranden. Vi fikk se. Bakken var dekket med et lite tynt lag rim og frost. Himmelen var blygrå, og det trakk litt i mot. Siden temperaturen var rundt null, ble det en kald start. Etter en stund kom varmen og det ble greit å være ute. Vi kom til en kanal og gikk ut på stranden. Der var det ikke mye beskyttelse mot vinden, og det ble igjen kaldt. Det er ikke ofte vi treffer folk på turen fra Bore til Reve Havn. Det hender vi treffer noen få mennesker, men denne dagen var det mange på tur i samme området. Vi tok noen igjen, men fikk ganske mange i mot. En liten kilometer fra Reve havn, møtte vi igjen store floer med is, og bestemte oss for å snu mot nord. Vi så folk som gikk lengre sør, men det var også tre jenter som snudde som oss. Det var også en del surfere ute i sjøen. Det ser ikke ut som om temperaturen hindrer disse folka. Boresanden er omtrent tre kilometer, og flat. Det ser temmelig «uendelig» ut fra Fuglingene helt nord. Vi kom oss likevel greit til Figgen og enden av stranden. Vi gikk langs veien fra elva og tilbake til bilen. Det ble en kald opplevelse. Vinden hadde tatt seg opp, men det merket vi ikke noe til så lenge vi hadde den bakfra. Kjakene ble skikkelig kalde på veien tilbake. Omtrent en mil og to timer. En grei lørdagstur med Bestyrerinnen.

@borgern har et godt poeng. For mange er heiskjøringa mer utfordrende enn skikjøringa. I hvert fall på grunnleggende nivå, og hvis det finnes en viss skierfaring fra før. Dersom det er litt skiferdigheter i bunnen, så er det egentlig bare å bikke skituppene nedover og begynne å svinge Men, det er sikkert lett og legge seg til "unoter" på den måten, så rådet om litt instruksjon er muligens ikke så dumt.

De fleste anlegg har både vanskelige og lette bakker. Letteste er grønne løyper, neste er blå, rød og til slutt sort som er de bratteste. Det en del sliter med i starten er og å ta heisen, spesielt krokheis sammen med noen, Tallerkenheis går som regel litt bedre. Vil vel egentlig anbefale at dere begynner i en bakke hvor dere kan ta stolheis. Se på løypekartene til anleggene på websidene. Vet ikke hvor mye dere skal feste og hvilken alder dere er. Er litt forskjeller på stedene der og.

Sjekk https://fnugg.no/anleggstype/her-er-det-apent/. For en helgetur er det mange muligheter. Hafjell og Norefjell er også gode alternativer. Trysilfjellet er det største anlegget i Norge.

Trysilfjellet er et stort anlegg med snille bakker. Mange heiser og muligheter for leie av utstyr og hytter. Ikke for langt fra Oslo heller. Start i grønne løyper, og beveg dere over til blå (og evt røde) ettersom erfaringen kommer. Forhør dere om prisen for en skilærer et par timer for hele gruppa. Garantert nyttig, og dere tar syvmilssteg på teknikken.

Ah, Royal Malabar var det store på slutten av 90-tallet husker jeg. Digget den til cigar og annet etter en bedre middag. Må prøve den igjen. 👍🏻

En liten uke til med tørking nå så tror jeg at jeg kommer til å ta i bruk den nye kaffe koppen. Gjorde noen små kosmetiske oppgraderinger på den i dag. Ble kanskje litt over the top, men vi får se hvordan det blir seende ut etter litt bruk (mørkner) Tenkte jeg skulle ha litt viking preg over seg, men vi får se om jeg ikke gjør det på en annen måte neste gang. Mulig jeg bare gjør som på håndtaket... Her ble det brukt kaffe med greit resultat og en olje dråpe på toppen for å få kaffe'n til å trekke skikkelig inn i kuttene.

Sådan brannteppe som henger på verksteder??😜 Elgen

Nå har det gått en god stund siden jeg startet dette temaet. Og har tilegnet meg masse erfaring med vintertelting. Jeg var 30 netter ute i 2019. Gikk inn for dette antallet på nyttårsaften. Jeg har aldri frøset! Har til og med våget å fyre med primus i teltet! Sover bedre i telt enn hjemme i senga. Har hund med som soser rundt og som sover i forteltet. Som oftest er det bare hunden og jeg. Jeg liker å ha dyp kuldegrop så jeg kan stå oppreist. Der har jeg liggende et sitteunderlag i reinskinn. Så kan jeg stå der og kle av og på meg. Litt problematisk med hunden som er 60 kg tung og må ha litt plass han også. Men, det går på et vis dette også. Har endelig klart å strupe posen rundt halsen. Bruker varmeflaske (R). Vinterturer er veldig fine turer. Nå har jeg lyst å få noen med på å gå i ROOOOOLIG tempo over en eller annen vidde over noen dager gjerne. Da uten hund. tror jeg da ville hatt nok med å ta vare på meg selv. Problemet er vel at jeg ikke kjenner noen som driver på med dette, og som er veldig dreven i å overleve og å navigere i ruskevær. De jeg kjenner er på samme nivå som meg, og jeg tør ikke gå over dager med meg selv og andre som ikke engang fikser kart og kompass. Brukte jo aldri det da jeg vokste opp i Finnmark. Jeg kan det når jeg prøver med litt veiledning, men i uvær...tja, nei ikke i det hele tatt. Litt flaut i grunnen. Har funnet meg et område der jeg aldri møter på folk...jo, møtte en elghund valp med en jeger på slep. Ellers helt stille. Takk for alle svar. Setter pris på at folk tar seg tid til å besvare på spørsmål som ofte eller av og til, nesten blir banale. Der er en ting som gjenstår av ting jeg skal lære meg. Å fyre med bensin. Har holt meg til gass, men jeg vil fikse bensin siden dette vil brenne uansett. Jeg har alt av utstyr og skal rigge meg til på verandaen og prøve. Jeg har veldig respekt for dette her. Ha en god dag.

Sitatet med at vi lever bare en gang er feil. Man lever litt hver dag, man dør bare en gang! Jeg bor er samboer og har barn. Det er ikke noe verre å få til tur nå enn før, men man må ha en felles forståelse for hva og hvordan, samt planlegge litt bedre. Man kan ikke være like spontan. Jeg ser det går igjen, som ellers i samfunnet. Vi mannfolk har en lei tendens til å legge skylden på at kjerringa bestemmer eller ikke lar oss dra på tur. Men nekter å innrømme at dørstokkmila er helt alene vi selv som styrer. Men det er alltid greit å ha en unnskyldning på hvorfor 🤣 Det er også typisk Norsk å ha lyst å gjøre alt, bli god i alt og ha tid tid til alt. Se bare på den gjennomsnittlige bod/garasje. Hvor mye friluftsutstyr som ligger å støver ned 😊 Det er bedre å gjøre en ting skikkelig en 10 ting av og til. Kast ikke vekk tiden din på ting du egentlig ikke har lyst til, eller for å "blidgjøre" andre. Lev ditt liv, og la andre leve sitt. Det er ingen ting i veien for å klatre på karriere stigen samtidig som man får tid til å dra på tur. Men du kan aldri gjøre begge deler like mye eller like godt. Jeg har ikke tid til å jobbe selv. Fritiden min kan ikke kjøpes for penger, så jeg jobber det som er helt nødvendig også lever jeg drømmen utenom 👍🏻

Jeg har et par stykker. Hunter og Hunter mini. Minien er mest brukt av ungene, men jeg låner den på jakt til pauser da den er lettere enn "min". Før jeg kjøpte dedikert vintersovepose brukte jeg den til backup (dyne) i tillegg til en fleeceliner sammen med en tresesongspose. Funker greit. Blir svett om du bruker den som pose rundt posen er min erfaring (ved ca -8 grader). Jeg har de(n) alltid med på pulkturer om vinteren. Til pauser, gulv i teltet, backup om noen fryser, til å sitte i på isfiske, levegg osv osv. Har tidligere brukt den store Hunteren som telt/tarp/skjul da en tur plutselig ble overnattingstur. Suveren å putte 2-3 unger i i pauser på tur hele året... Plutselig er det noen som blir kalde i en pause på tur...

Hardangervidda er et veldig fint turområde, skikkelig høyfjell, samtidig som det er vidde nok til å være fysisk overkommelig. Det kan også være et veldig værutsatt område så tenk godt gjennom en del sikkerhetsaspekter. Tenk litt "hva gjør jeg hvis sånn eller sånn skjer?" Å slå oppå telt i sterk vind er noe helt annet enn å slå det opp i godvær. Prøv deg frem hjemme og gjerne på en forblåst dag. Planlegg hvordan du skal gå frem fra du tar teltet ut av pulken til det står ferdig bardunert og klar til innflytting. Personlig opplever jeg kuppeltelt som litt mer krevende enn tunneltelt i vind. Bli godt kjent med brenneren din. Tenn den mange ganger hjemme før du drar på tur. Tenn den gjerne en gang eller to hver dag de siste ukene før turen. Bli kjent med hvordan den opptrer i det den går tom for drivstoff, skjer det noe med utseendet på flammen? Kan du bytte drivstofflaske og så tenne brenneren uten ny forvarming? Om ikke, hvor lenge må du vente for at brenneren kjøler seg ned før du kan forvarme på nytt? Hvordan er brenneren å tenne når den er iskald, eks rett fra fryseren?

hei Gått omtrent den turen som sommertur, men ulike andre sløyfer om vinteren på Nordlige Hardangervidda pgr av retur til hytta i Nordfjella. Jeg er godt fornøyd med Paris sklibrettet som pulk med fast drag - ikke taudrag. Vidda er noe kupert ved Finse - alt etter rute, men ellers ikke så ille. Du kan leie pulk, hvis du vil prøve det først!! Snøspade er viktig til bla. koke/sittegrop i fortelt ("kuldegrop"), og sikkerhet. Er ikke kjent med teltet ditt, men Fjellreven er jo OK kvalitet. Bruker selv tunneltelt. Bamseunderlag som sikkerhet og supplement til Downmat og til å sitte/knele på under ulike andre aktiviteter: Matlaging, graving, pakking mm. God varm sovepose, suppler evt med fleece innerpose eller 2-poser-i-en. Langfeller er bra, så kan du gå opp en vegg med pulk. Eller hvis det er skare - glatt! Dun- eller fiberjakke er fin å ta utenpå ved telt oppsetting og i leir. Jeg hører til dem, som mener at varme bukser er vel så viktig! Derfor har jeg selv et par fiber "Michelin"bukser. Se på inuitterne: ofte lite på overkroppen, men heftige rein eller isbjørnbukser! Fysiologisk er beina 2 store sylindre med mye overflate (cm2) , som stikker ut av den kompakte overkropp, hvor mange indre organer holder varmen. Du har ikke nevnt skibindinger og -støvler? Så lenger du er i bevegelse er det som regel bra med føttene, men til telting/leir er et par store fotposer med isolerende innersåler veldig komfortable i leiren. Kan være hærens avlagte, Helsport eller Neos. De siste har såler, så man faktisk kan gå langt med dem. Du har ikke nevnt årstiden? Vidda kan være tøff og kald! Jeg har vært på vinterturer fra slutten av januar, når dagene er blitt litt lengere til påske - faktisk en tur ca. 20 mai på Vidda forrige år. Og en påske med nattemp på -22 C. Sol om dagen, så jeg bare gikk i stillongs. Tren litt med pulk/dekk og øv navigasjonen. Og sjekk værmeldingen. 3-døgnsprognosen pleier å være rimelig presis. Lover de mye vind, kolonne kjøring og stengte veier over Vidda, så ha en plan B i mindre værhardt område. Hvis du først er ved Geilo kunne de være Hallingdalsløypa Nord- eller sør. Elgen

Samme her, jeg syntes de fungerer genialt og er kjappe og enkle og ta av og på og de sitter som støpt. Men de kommer i forskjellige størrelser så viktig å velge rett modell til rett sko

Med mindre de er endret betraktelig på de 2-3 årene som har gått siden jeg kjøpte mine, så skjønner jeg ikke helt at de skal være å vanskelig å få på. Jeg bruker 15-20 sek. pr, stk. på mine, og da sitter de egentlig som et skudd.

Hvorfor pakke kasser inni bager?.. 🤔 Jeg har trekk på pulken min, som jeg bretter opp for å åpne pulken. Det holdes sammen av kroker og strikk på toppen. Legger alt av kasser, bager, evt. løse pakkposer, likleunderlag, spade, etc. oppi pulken med teltet øverst (delvis sammensatt i lang pose), bretter over trekket og fester strikkene. Det jeg trenger om dagen har jeg i en ryggsekk, øverst i pulken, eller en kasse som er lett å dra frem. Noe som dette, men jeg kan ha flere kasser eller en mindre bag også:

Kan ikke annet enn å reagere på denne utrolig dumme tanken en eller annen IKEA-ansatt har hatt her... Her skal man altså henge en stor krok på veggen inne for å henge en stor plastikkpose med et hjul oppi.. Normale folk med fornuftig tankegang henger felgen rett på kroken, så sparer man seg de plastposene. Ikke helt miljøtankegang fra IKEA der hvertfall...