Vinnerliste

Siste tur forrige år ble første tur i år for min del. 😊 Godt nyttår til alle fjellforumere!

Som noen sikkert har fått med seg, har jeg et noe usunt forhold til kniver 🤣 Vel, det har utviklet seg til å gjelder økser også. Herfra var stien smal til en enda mer omfattende sjuke... treskjæring og alt som hører med den biten. Det er fint lite som tillfredstiller mer enn å lage seg noe selv. Så jeg kjøpte inn diverse sløyd artikler for å utvikle interessen min, samt ha godt nok verktøy til å klare det meste av arbeid innenfor trevirke. Jada, dette kan gjøres i en fei om du har båndsag, stikksag, dreiebenk osv. Men det tar vekk noe helt enormt av sjelen i en god turkopp (mener jeg) Så å lage noe som ikke er helt perfekt, men hugget ut av en stamme med øks, for så å smi den til med kniv. Ja dette er noe som gir langt større forhold til koppen du skal nyte kaffe fra de neste årene. Jeg begynte i det små men feilet en del på håndtak og ikke minst dybde på koppen. Som gjorde det vanskelig å hule ut skikkelig. Men siden jeg hadde lovet koppen vekk til småen, var det bare å gjøre ferdig før jeg begynte på nytt prosjekt. Det tar noen timer, men det går overraskende fort når man finner flyten i det. Den største jobben er helt klart å hule ut tomrommet i koppen, her kan man naturligvis fjuske litt med treborr, selv bruker jeg stemmjern for å fjerne de største bitene. Koppen blir blir satt inn med valnøttolje siden den skal brukes til drikke. Her strides de lærde.. det finnes sikkert mange løsninger her, og noen produkter som epoxy er sikkert bedre, men mye mer styr å bruke. Siden jeg har lite erfaring holder jeg meg til valnøttolje enn så lenge. (tørketid ca 5 dager) Vel, dette var mitt første forsøk i voksen alder på å lage min egen turkopp. Så jeg gjorde meg noen gode erfaringer. Første jeg gjorde, var å handle inn flere blyanter så det er lettere å tegne på og justere designet underveis. Jeg gikk til innkjøp av enda en sløydkniv (morakniv 106) med litt lengre blad enn den på bildet over. huggjern fra biltema er ikke skarp nok og godt nok stål i til å få gode kutt. Det river mer enn det kutter. Så jeg har handlet et par huggjern fra Swiss Made. Jeg har også handlet meg en øks til, men dette er mest for å tilfredstille sjuka og nyskjerrigheten på hvilken av disse små øksene er "best" til mitt bruk. Granfors Bruk Lille Skogsøks, Outdoor øksen og Villmarks øksa. Å finne emne, grovhugge det, samt finhugge formen til koppen går som en lek med rett øks. Rett og slett en fornøyelse og jobbe med. Jeg tegner på formen jeg ønsker, finner sånn ca hvilken høyde koppen skal ha også prøver jeg å ha en overflate så jevn som mulig. Lettere når man skal sikte inn og formen koppen underveis. Ingen ting av dette er satt på forhånd, alt er tatt på feeling og det blir gjort små justeringer hele veien. Jeg fjusket litt på denne koppen å brukte en liten skål for å finne en jevn sirkel, ellers så er alt tegnet for hånd rundt. Her ser jeg meg ferdig med øksen og går over til å finkutte med kniv, her er det fortsatt en del arbeid igjen, men jeg nærmer meg mer og mer den endelige formen før jeg jeg fortsetter å skave ut av bollen. Materialet som er brukt er Bjørk så det er dessverre ikke alt for mye "liv" i treverket. Håndtaket er ferdig så jeg må bare justere høyden på koppen litt før jeg justerer inn ytterformen på koppen. Jeg har akkurat begynt å kikke på en skje jeg skal lage til, men det får jeg komme mer tilbake til når jeg har fått mer bilder av prosessen. Jeg driver å håndtegner noe gammel vikingmønster på papir som jeg har lyst å overføre til kanten på koppen, mest for treningen sin del. Så får vi se hvordan det endelige resultatet blir på sikt. Da gjenstår det bare å fyre i bålpanna, henge opp køyen og fortsette arbiedet. Spørs om det ikke blir en del kopper, skjeer, kniver og lignende i tiden framover 🤣 Fortsettelse følger...

Godt nytt år! Måtte det bli mange fine turer! Inn til nasjonalpark grensen i Simskardet - Børgefjell. Bra skiføre på gammelmåten - noen har gått før meg Godt å få på skiene igjen.

Hei. Jeg har laget et hjulsett-konsept til pulk som ser ut til å fungere greit. Kravene til denne løsningen har hovedsaklig vært vekt og plass, deretter så må det være funksjonelt og pulken må kunne styres. Jeg begynte å tenke på dette da jeg planla å gå NPL fra nord til sør og trengte en løsning for å få med meg pulken gjennom Nordkapptunellen. Etter å ha sett på diverse andre forslag og løsninger så bestemte jeg meg for å lage min egen variant. Lagde først noen prototyper før jeg var fornøyd. Løsningen er tilpasset min egen pulk, og skal man bruke den på andre modeller så må det tilpasses for den enkelte modell. Hjulsettet gjorde jobben sin og jeg kom meg greit gjennom tunellen. Løsningen har også vært god å ha ved transport til/fra tog/buss/fly. Hjulsettet er laget av: - listverk i ask (solid materiale), kryssfiner, 100mm sparkesykkelhjul, svingbart nesehjul fra Clas Ohlson, diverse treskruer, hjulbolter som er borret inn i akslingen, epoxylim. - Lister og kryssfiner er skrudd og limt sammen med epoxylim, hele konstruksjonen er "malt" med epoxy lim og tynnet i rødsprit for å bli vanntett. Konseptet har noen svakheter som bør fikses men det kan kanskje forumet finne bedre løsninger på. - Svingbart nesehjul er for dårlig. Hjulet holdt ut men all gummien på hjulet ble spist opp. - Hvis de store hjulene kan tas av så blir det enklere å pakke hele greia ned i pulken - Har ikke langtidstestet løsningen. Kravet var at den måtte fungere i ca 10 km med fullastet pulk og det gjorde den. - Har en drøm om å lage alt i karbon. God tur

Snøen lar vente på seg her ved trøndelagskysten, og myrene fryser til. Det er en drøm å bevege seg i terrenget nå. En tur opp på de nærmeste haugene i dag for å koke en kjele kaffe og se på solnedgangen.

Sesongens og årets første topptur på ski. Ikke veldig mye snø, men nok til at skiene har fått luftet seg siden medio november.

Overgangen fra 2020 til 2021 blei tilbragt sammen med @TerjeH under en tarp på «Lia» oppfor barndomsheimen min. Siden vi blei overraskende invitert på middag hos naboene om kvelden slapp vi å feire med Real turmat. I stedet måtte vi ta det litt rolig i bakkene for å slippe å svelge kalkunen fleire ganger. Under fullmåne og i le for vinden kunne vi bivåne lokale rakettutbrudd og ikke minst følge med når kommunens blålys rykket ut til det som viste seg å være gressbrann. Noen sto opp tidlig for å brenne kaffebål Andre ventet til det blei dagslys og kunne nyte utsikt til både måne og frokostbål. Barmark og tele, men med spiker i stede for plugger stod tarpen godt.

Gransfors Outdoor øks. Måtte til slutt gi etter for hypen...

Vel, da vi kommet til siste steg i prosessen.... sette koppen inn med olje. Jeg skulle så inderlig gjerne spurt oldefaren min hva han pleide å sette den inn med, for et kjapt søk på google kan jo gjøre en mer forvirra enn klokere når det kommer til what or what not 🤣 Det er tydelig at dette er et felt som engasjerer og har stor betydning for mange, noe jeg syntes er kjekt. Digger engasjement rundt ting som for mange kanskje er en filleting. Så mitt valg ble valnøttolje.. Mest for at destilert parafin som også blir brukt neppe var å få tak i riktig gamle dager. Dette skal visstnok impregnere koppen bedre, men det er ikke så ekstremt nøye for meg. Det viktigste er at koppen er behandlet med noe som gjør at treverket tåler litt røff behandling samt ikke blir misfarget med en gang. Oljen smakte jeg på, å det var absolutt ikke noe usmak. Så jeg tror ikke kaffen blir veldig påvirket, men det vet ikke før jeg får begynne å bruke koppen. Jeg får heller justere meg etter at jeg har brukt denne koppen en stund. Første runde med olje forsvant rimelig fort inn i treverket. Det var tørt igjen på et øyeblikk. Så jeg regner med at jeg må sette den inn i flere omganger, kanskje noen med erfaring på feltet kan komme med noen gode føringer? Er det nok med et par lag, eller skal man prøve å "mette" treverket? 3 runder med et godt oljelag... nå skal den få stå å trekke en stund før jeg eventuelt setter den inn noen ganger til. Jeg er godt fornøyd med koppen og tar meg selv i å elske prosessen. Dette var faktisk forbanna kjekt. Utrolig deilig følelse og lage noe slikt selv. Dette kan jeg virkelig anbefale alle. I neste post skal jeg ta bilde og legge ut alt verktøyet jeg har brukt for å skape denne koppen, om noen er i tvil eller lurer på hva de "skulle hatt" for å lage en slik kopp selv. Neste prosjekt på lista er en tre sleiv.... Apropos det, er det noen som kan anbefale tresorter med mer liv i, eller kanskje lagvis med hardt og mykt treverk, for å få litt kontraster ?

På ingen måte! Gleden av å benytte noe håndlagd kontra Tupperware kan ikke måles i penger 😊

Du har motivert meg til å hente fram disse og begynne på igjen @tshansen! 🤗 Skar ut emnene på båndsag for ca 15 år siden, resten er gjort med kniv og jern. Første kopp ble aldri 100% fullført og kopp nr 2 ble bare påbegynt.

Har no vore brukt på utallege langturar/ekspedisjonar, så tenkjer at det er som med alt anna; at ei og anna vare ramlar sundt betyr ikkje at produktet er ubrukeleg.

Litt fin hugging og justering på selve koppen gikk som en drøm med den nye outdoor øksen! Jeg ser de som driver med dette bruker en egen øks med veldig stort blad, men jeg fant den litt smalere bladet fra outdoor øksen langt mer presist for fin hugging av ytterkant og grad (bue) av koppen nedover 🤔 Begynner å nærme seg farlig nært finpussen igjen! Det er rett og slett terapi å skave ut av bollen med skarpe kniver 🤩 skulle komme pakke fra verktoyas.no i dag, med nytt huggjern, men de sendte bare oljen... så spørs om de ikke var tom på lager! Jaja! Jeg får kontakte de over nyttår å legge til litt ekstra knask på forsendelsen 😂

Hvilket Utstyr trenger du? Dette er eneste utstyret jeg brukte til å lage denne koppen. Det er en kjempefordel å ha et skikkelig huggjern i tillegg, dette har jeg på vei i posten, for å lettere ta ut av koppen. Sandpapir (80, 120, 160) Her kan du nesten ikke tråkke feil, men greit å velge et fint papir (120 bruker jeg) Morakniv 164 og Morakniv 163 Blyant til å marke, sette streker eller dekorere En god øks med kort skaft. Personlig likte jeg Outdoor øksen til Gränsfors Bruk veldig godt. Har Villmarksøksen i tillegg Morakniv 120 er helt magisk å spikke med. Gir en helt fantastisk kontroll (billig på Clas Ohlson) Morakniv Garberg men her kan du velge en større kniv etter eget ønske. Garberg er veldig skarp på eggen å blir ofte brukt til å "pusse" med ryggen. Man kan også bruke borr til å lage hull eller diverse mønster, men for min del er litt av sjarmen å klare seg med så "gammelt" tradisjonelt utstyr som mulig. Det tar litt mer tid, men hjelpe meg så tilfredstillende det er. Til slutt vil jeg anbefale å stroppe over knivene og øksen slik at de er klar til bruk igjen. Dette er god vaner som gjør det langt lettere å jobbe. En sløv kniv er farlig. Takk for alle innspill. Hyggelig å se så mange andre har interesse for dette. Jeg blir nok å oppdatere denne posten jevnlig med nye prosjekter. Kom gjerne med tips, eller egne erfaringer om du har.

Bjørn J «Altså ei funksjonell øks av høy kvalitet som gjør det den er laget for å gjøre, på en svært god måte. Men jeg skjønner jo at det ikke teller for øksefetisjisistene her inne» Og omtrent det samme som i siste siterte setning har du også skrevet i en knivtråd her inne.... 🤣

Hva med en Mora-kniv? Billig, solid, kan brukes til det meste. Bra utvalg.

Midt i mellom ribbedamping, kålrabistappe og alt som hører nyttårsaften til, tok jeg å kokte turkoppen da jeg leser at dette er fornuftig å gjøre for å bevare koppen. Dette er fortsatt på tungt amatør nivå, men jeg lever da etter learning by doing prinsippet. Jeg prøvde å google meg klokere på dette tema, men her strides de lærde. Hvorfor koker vi koppen? Jeg har eldre kopper og tre redskaper som ikke er kokt som holder seg helt fin. Noen hevder det er for å ta vekk spenningen som kan være i treverket, andre hevder det er for å unngå at det skal gå blågeit i treverket. Jeg føler meg like klok, så jeg fant ut jeg like godt kunne prøve å se om det utgjør noe forskjell. Det som ikke kan diskuteres er hvor fort vannet ble misfarget. Så det skjer noe rundt denne prosessen som jeg ikke helt evner å forstå. Kom gjerne med innspill og egne erfaringer om noen sitter med kloke svar. det setter jeg bare pris på. Dette er etter ca 30 min koking og et klass med vann fra springen som referanse.

Primusen fyres og posen fra Real plukkes fram. Setter meg på en stubbe og venter på oppkok. Merker det med en gang, et lite stikk. Tramper beinet i bakken for å få vekk myggen. I shorts og bare bein er det ikke annet å forvente når skyene skygger for sola. Ett stikk til og jeg tramper beinet hardere i bakken. Det var da som bare,,,, og enda ett, før jeg mister tellinga. Jeg kikker ned på beina. Hele stubben lever og ut av stubbe og bakke velter en armada av små, røde Pissemaur. De er skikkelig forbanna og kravler oppover beina, over og under shortsen, ja helt opp til hals og nakke har jeg dem. Dette er ikke den søte kløe, for dette svir noe hinsides. Jeg hopper og spretter og vifter og klasker. At sånne små kryp kan få en så gammal mann så aktiv… Jeg flytter hele sulamitten lengre ut på den åpne plassen og fordriver ventinga med å børste vekk krypa. Og så kommer regnet. Det viser seg å ha en god og en dårlig effekt. Den gode er at det lindrer svien, den dårlige er at jeg rekker å bli våt før jeg får på meg jakka. Når lokket begynner å vippe og slå og til slutt faller ned på grusen vet jeg at vannet har kokt lenge. Føler det er helt innafor å koke vannet fra Skjeggvolltjernet lenge. Gleder meg til mat nå og fyller vann i Real´en og resten i koppen. Glovarm solbærtoddy nytes halvveis i le fra ei buske mens jeg betrakter Real´en som står og godgjør seg. Det er småkaldt i lufta og solbærtoddy´en varmer godt. Jeg får igjen varmen i bakkene opp mot Elgenes og snart etter er jeg ved Øvre Gåsvatn. Det er her god grus ender, det har jeg sett på kartet. Det har også sett ut til at den fortsetter som kjerrevei og sti. Nå står jeg her og kan ved selvsyn se at det ikke stemmer. Der grusen slutter overtar gresset. Dette ser ut som ei skiløype og den er skikkelig våt. Å snu for å komme rundt er utelukket, det vil ta mange, mange timer. Nei jeg kommer til å gi alt for å komme meg fram her. Prøver å sykle, men dekka synker såpass nedi at jeg ikke kommer av flekken. Her er det bare å ta beina fatt. Etter et par meter er jeg kliss blaut. Skoene fra Salomon er vanntette, det skal de ha. Men det hjelper lite når vannet renner over og inn. Vann har en egen evne til å samles i bånn og denne løypa er bånn, i hvert fall i dag. Bare en åpning i skauen, naturlig anlagt langs laveste punkt i terrenget og formet av myr og ryddesag. I tillegg til at jeg går i konstant rennende vann, går det jammen meg oppover også. Etter 40 minutter er jeg ikke kommet spesielt langt selv om jeg har gått lengre enn langt. Jeg prøver å unngå de våteste partier og da blir det mye fra side til side. Ikke overraskende er det bra med vegetasjon langs kanten av løypa og det tar tid å få med sykkelen. Det er som om skauen lever og strekker sine krokete fingre etter meg. Jeg slipper noen ganger lettere unna og når de skjønner det, er det sykkelen de klår etter. Etter noe som føles som en evighet flater det ut og løypetraseen blir utydelig der myra breier seg ut. Jeg er rimelig glad i myr, det skal sies. Jeg syns de er fascinerende og pene. Altså, å se på. Jeg er ikke så glad i å bevege meg på dem. Det er egentlig ganske tungt og vått og noen ganger endog skummelt. En annen ting som forekommer på myr er bær. Mange er helt ville etter dem, men jeg syns rett og slett ikke disse gule greiene er spesielt gode. Serveres de i sosiale lag prøver jeg å unngå dem vist jeg kan. Men i dag, her og nå, er neven stadig nede. Det er virkelig mengder av dem her. De fleste fortsatt litt rød, men mange nok er gule og jeg gumler meg framover. I skyggen av Nordfjellkampen ligger Opptrekkern, 555 meter over havet. Stedet har kanskje ikke så mye å skryte av, men Opptrekkern kan skilte med et løypekryss ute på myra og ei bu i kanten. Å endelig få se krysset gleder meg, for det betyr at jeg er halvveis til Oppsangen. Å se bua gleder meg også, for det betyr at jeg kan ta 5 minutter uten å bli våt i rompa. Jeg stabler meg opp trappa spent på om den er åpen. Jeg er nysgjerrig og har lyst til å sjekke hva bua på Opptrekkern kan tilby en farane fant. Jeg åpner haspa og stiger inn. Den er finere enn jeg forventet. Langbenker langs veggene som kan tjene som seng ved behov. Noen nedfellbare plater over langbenken blir bord for 2. En vedovn er sentralt plassert midt på gulvet og selvfølgelig er det en gjestebok her. Alt man trenger for en hvil og litt kos. Her skulle jeg gjerne tilbragt natta, fått tørk på bein og sko og litt varme i kroppen. I stedet blir det til at jeg vrir opp sokkene på benken ute. Tar litt vann og tar fatt på neste strekk. Det viser seg straks etter at krysset på Opptrekkern er passert, at dette blir verre enn i stad. Både skiløypa og myrene er våtere her og jo nærmere Oppsangen jeg kommer, dess verre blir det. Det eneste positive er at det nå går nedover. Men jeg må stadig lengre ut langs kanten av løypa og det er betydelig mer vegetasjon. På siste myra før oppstigningen over vollen er jeg ganske kjørt, men også oppstemt. 31 kilometer på 2 timer? Det var slitsomt, men jeg kom fram. Oppsangen ligger fint til. Tunet består av velstelte pene bygninger, men de ser ikke veldig åpne ut. Uansett, her kommer Rondanestien inn fra syd, gjennom dette flotte tunet og fortsetter mot fjellene i nord. Et skilt peker til en drikkevannskilde. Jeg trenger vann og leter ganske lenge, men finner den ikke. Jeg er iskald på beina og gjennomvåt av svette etter å ha bakset meg fram med sykkelen. Når jeg nå står stille kommer frosten i kroppen. Jeg skjelver i perioder ukontrollert og tenna klaprer. Nei nå er det bare å komme i gang. Jeg er ei pingle på stisykling, det skal sies, men jeg har syklet litt sti og husker med glede stisyklinga på flyktningeruta. Nå gleder jeg meg til å prøve meg på Rondanestien. Kommer meg på sykkelen og tar over tunet og ut gjennom grinda mot syd. Det stopper litt opp etter noen meter. Litt vel kupert her i begynnelsen, men det bedrer seg nok. Stien er smal og litt for dyp til å få pedalene rundt. Mye stein som stien snor seg rundt er det også. Det er en stund siden jeg forlot Oppsangen. Jeg kaver meg fram og er kommet til et punkt hvor det ikke er noen retur. Jeg beveger meg vestover som er på tvers av åsryggene. Det er noen steder så bratt at jeg nesten ikke greier å dytte sykkelen opp. Så ned på andre siden over myrsøkk og opp neste. Rondanestien fra Oppsangen til Malungen er 13 km lang og jeg innser at dette kommer til å bli slitsomt og ta tid. Jeg avtaler henting med kona, men aner ikke når jeg er ute skauen. Det beste jeg kan anslå er: Ikke stress og ikke kjør fort, dette tar tid. Det er ikke plass til både meg og sykkelen i den smale stien. Noen ganger bruker jeg stien, andre ganger er sykkelen der. Krysser en vei og ser skilt til Busvollsætra. Ikke fullt så mange åser å dytte opp og ned lengre, men mye blaut myr. Jeg er sliten, men er i hvertfall på rett sti. Kona og guttungen er på vei og de vil parkere ved Malungen og vente på meg der. Kommer ut på vei ved Busvollsætra og sykler en liten stubb før det er inn på ny sti og fortsette dyttinga. Kona ringer og sier de er kommet fram og at guttungen har begynt å gå meg i møte. Jeg ringer guttungen og forteller at jeg er på stien mot Busvollsætervadkoia. Ber ham holde seg på Rondanestien og ikke miste den. Vist vi begge holder oss på riktig sti vil vi møtes. Jeg gjør samtalen så kort jeg kan for jeg begynner å fryse med en gang jeg stopper. I ti-tiden begynner det å mørkne og hodelykta må på. Jeg er sulten og sliten og flere ganger vurderer jeg å legge igjen sykkelen. En helt idiotisk tanke siden det er den som frakter alt jeg trenger av mat og klær, ja alt jeg kan tenkes å få behov for. Alt unntatt vann, for det har jeg for lengst drukket opp. Tanken på at guttungen går meg i møte og ikke kan være langt unna gjør at jeg holder en viss stil. Håper virkelig vi er på samme sti. Det er skikkelig mørkt nå og jeg bakser meg videre i lyset fra lykta. Nå og da lar jeg lyskjeglen sveipe terrenget for å få litt oversikt. Syns med ett jeg hører noen rope. Jeg stopper opp og lytter, nei,,,, jo der kommer det igjen. Og så, ut av mørket og inn i lyset fra lykta kommer han. Hvordan han har funnet fram og holdt seg på riktig sti uten lys fatter jeg ikke. Klokka 23:30 møtes vi. Han har med seg 2 bananer og vann til meg. Fantastisk, det skal virkelig smake. Han overtar sykkelen og jeg ramler nesten over ende når jeg slipper den. Vel har den vært tung å dra på, men den har også vært noe å støe seg til. Den har på en måte vært med å holde meg på beina tross alt. De siste 6,5 kilometerne bakser han med sykkelen og jeg sjangler lettet etter. 01:30 er vi endelig nede til ventende kone og varm bil. 8 timer etter at jeg gikk av sykkelen der grusveien sluttet. Dagen har vært lang og hard, men nå kan jeg endelig sette meg ned, i baksetet, i en varm bil. Jeg bråvåkner av at de rusker i meg. Vi er på Essostasjonen på Skarnes. Stasjonen jeg forlot i går. Foran meg har jeg en varm bagett og en iskald cola. Og med dette avslutter jeg mitt friluftsår 2020 og ønsker alle på Fjellforum et riktig Godt Nytt (tur) år.

Joda, kvistbrenner var nyttig greie det. 2020 er nå brent til helsike, der det hører hjemme.

Da ble det litt tid til å ta en tur opp på heia på årets siste dag for å lufte kvistbrenneren mens kalkunen står i ovnen. Godt nyttår.

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle hvor har du vært på tur trådene finner du her: https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!

Er helt umulig å vite hvordan forholdene mot sommeren blir enda. Men fjoråret hadde uvanlig mye snø da sommervarmen kom ganske sent. Så om vi skal gå ut ifra hva som er vanlig så burde det være mindre snø til sommeren. Stort sett så er det temperaturen i mai som er viktig og ikke snømengden som kommer på fjellet. Men å sitte å spekulere er nå alltid gøy. Jeg håper i hvertfall at snøen smelter tidligere i år enn i fjor

Bare så det er sagt, en øks biter noe hinsides mye bedre enn en stor samekniv. Jeg tror faktisk jeg aldri blir å gå tilbake til storkniv. Fra nå av er det øks og småkniv som gjelder for mitt bruk ❤️

Dette er en bra tråd!

Jeg har brukt Wildlife Hatchet eller Villmarksøksen som den heter i noen måneder nå. Var ikke lett å velge mellom de to når jeg skulle plukke ut, men en video hvor det ble sagt at Villmarksøksen var bedre til treskjæring osv, falt valget på den. Men nyskjerrigheten ble for stor. Så jeg måtte teste Outdoor øksen også. Du kan ikke bomme med noen av de, men det som gjør at outdoor øksen skiller seg ut for min del, er at den har bedre symmetri. Den er bedre balansert og hodets utforming gjør den bedre egnet til å kløyve ved. Selv om det er små marginer som skiller de. Jeg trodde jeg skulle like det bua skaftet bedre, men det litt lengre og rette skaftet på Outdoor øksen gir en helt annen snert i hugget. Nei, dette er som med Lard Fält kniven... man må bruke den selv før man merker forskjellen. Jeg kan ikke annet enn å anbefale begge på det varmeste.

Nei, sjel har den kanskje ikke, men det er ei svært god øks! Stålet er av høy kvalitet, skaftet er nærmest uknuselig, den slipper aldri hodet, og den er ergonomisk velkonstruert med god balanse. Altså ei funksjonell øks av høy kvalitet som gjør det den er laget for å gjøre, på en svært god måte. Men jeg skjønner jo at det ikke teller for øksefetisjisistene her inne Jeg har det forsåvidt litt på samme måte når det gjelder kjøkkenkniver. Jeg har klart meg i mange år med kniver av god kvalitet fra bl.a. Victorinox og Sabatier (rustfritt stål, fysj!), men etter at jeg fikk noen japanske kniver i karbonstål er gleden av å kokkelere på kjøkkenet blitt enda større. Maten smaker kanskje ikke bedre, men det er morsommere å lage den

Høres enkelt ut men er det ikke. Min far startet med plast i 1961 og han og min onkel dreiv for seg selv med sveising, forming/knekking av plast i nesten 40 år. De var noen av de første som fikset rotasjonsstøpte båter/kanoer alà Pioner her i Norge. Man bruker varmluft når man sveiser den type plast. Og man må ha en nøyaktig temperatur slik at plasten ikke koker eller er for kald. Det er også mange typer Polyetylen (forskjellig innhold fra fabrikant til fabrikant.) Det er der lang erfaring innen plastsveising kommer til nytte.

Ribbe skal jo dampes over bjørkepinner. Koppen din er laget av bjørk. Hva med ribbe dampet over bjørkekopp? Du ville i hvert fall fått Norges best impregnerte turkopp! 😁😁

Har brukt pariser på mange og lange turer, og de er brukt hardt.. er nok et av produktene jeg er aller mest fornøyd med, ekstremt slitesterke.

Rå linolje (olje fra linfrø) er ikke regnet for å være helseskadelig. Heller ikke ekte kokt linolje, men det finnes linolje som kalles kokt linolje som egentlig er rå linolje tilsatt diverse kjemikalier. Den er ikke egnet til matredskaper. Kinesisk treolje (tungtreolje) uten tilsatte kjemikalier er godt egnet til kjøkkenredskaper, den trenger dypt inn i treet og gir det en vakker glød der mønsteret i treet kommer godt frem. Parafinolje, også kalt ren mineralolje, er også trygg i forbindelse med mat. Biltema selger noe de kaller benkeplateolje, en blanding av tungtreolje og linolje. Den er spesifisert som sikker for matredskaper. Jeg har kjøpt en boks av den for å prøve den. Vanlig matolje (oliven, solsikke, raps, soya osv.) er ikke egnet, de kan harskne etter hvert.

Optimale trugeforhold er når fordelen med å gå på truger er betraktelig bedre enn å gå uten !

Takker! Har savnet å ha noe sånt på kalde dager. Ser ut til å bli noen kroner dette prosjektet også. Men sparer det sikkert inn på sikt, når jeg kan lage mine egne kopper og kar 🤣

Meget godt sagt.

Helt sant. Kjempe inspirerende. Veldig bra initiativ av @tshansen

Flott at du har oppsummert alt utstyret du har brukt, men en god bålpanne er jo også veldig viktig hvis en skal sitte ute å spikke på denne tiden av året. Den der så veldig kjekk ut, kan du si noe om hvilken type det er?

For meg blir dette å stille ting litt på hodet. Du spør altså: Jeg har et par truger. Når er det beste føret for å bruke de? Svaret blir akkurat som når du går på beina. Det mest optimale med truger hvis du er ute etter optimal bæreevne er å gå på nybrøytet vei. Eventuelt på skare som er så hard at du ikke tråkker igjennom (truger vil bære på svakere skare enn bare skoa). Men under disse optimale trugeforholdene er det liten vits å gå med truger, for de gir ingen fordel i forhold til å gå uten truger. For meg er spørsmålet alltid: Jeg skal gå fra A til B. Det er jo det som er turen, planen med i det hele tatt å bevege seg over dørstokken og ut i naturen. Siden jeg har et par truger (eller egentlig tre), er det da bedre å bruke disse eller kan jeg like godt gå på beina? (ski kan også være alternativ, men jeg liker ikke å gå i skiløyper, på fjellet på skareføre derimot...) Svaret blir at hvis det er såpass dyp snø at det er problematisk å gå på beina, så vil et par truger så og si alltid gjøre det lettere å gå. Så i disse tilfellene bruker jeg truger. Så et tips: Veldig ofte holder det å ta på seg trugene ute i hagen og teste forholdene. Det er mye enklere enn å forsøke å tolke trugeføret ut i fra yr. Det kan ha noe å si for om du vil gå fra A helt til B, eller om du skal nøye deg med å gå fra A til A,5 akkurat i dag...

Hei, Det stemmer at jeg har gått litt på Disse nye Ousland skiene til Åsnes, Så langt har det blitt en baksete tur på noen kilometer opp til Sveinsbu turisthytte uten skispor, bare en nedsnøtt scooterløype og det gikk veldig fint. Det som gjorde mye av turen var jo at jeg for første gang gikk med kortfell. Samme da jeg dagen etterpå gikk innover på Blefjell, et par kilometer i ikke oppkjørte løyper, før tråkkemaskina kom å lagde spor, Jeg er veldig fornøyd med skiene, ikke testet stålkanten på noe skare eller is enda. I morgen blir det enten en telttur opp til Møsvatn, eller en tur opp og inn til Holtefjell. Jeg har ikke testet de så mye som du skjønner, men er så langt veldig! fornøyd, og med Børge Ousland kan man vel ikke ta feil følg med på instagram - fjellmann77, så skal jeg skrive litt om min erfaring på turene i januar, det blir en tur på vidda i tillegg, så da blir det både kjøring nedover i løssnø og kanskje litt is.

Det var da et heftig gruppepress her nå! Og det hjelper jo ikke at den lokale jakt og fliluftsbutikken har øksen på lager, så får vel innom der og "bare kikke" en av dagene. Må kjenne hvordan den øksa er å holde, for med store hender er hvertfall X7 veldig god å holde i. Det jeg liker med Outdoors øksa er at den er litt mindre og lettere enn Fiskars X7, dvs den kan være lettere å hive med seg i en liten sekk selv på småturer. Pen å se på er den jo også selvsagt. Skal ikke akkurat legge nedpå store trær, så trenger ikke noe stor øks, men kanskje noe som biter litt mer i hugget enn en Strømeng 8", og er fin til å splitte småved til bål o.lign. Og så hjelper det jo at Lars Fält har hatt en finger med i spillet, så den passer fint sammen med Casstöm-kniven Ang vekt ser det ut som det er ca 550gr vs 700gr. Veier min X7 til 694gr, med plastbeskyttelsen. Nå har jeg jo tidligere kjøpt kniv(Mora Garberg) for å bruke når jeg skal padle kajakk i saltvann, telte på land og lage bål osv, så da må jeg kanskje ha en øks som kan være med der, og da passer X7en til slikt, så kan Casström-kniven og evt Outdoorøksa være forbeholdt skog og ferskvanns-bruk. hmm, elsker å bare lage unnskyldninger for å kjøpe! Dette er igrunn derfor jeg kjøpte X7, for at den skal være robust og få jobben gjort, uten noe særlig mer tanke bak det enn det. Men ser farlig ut til at jeg er på vei til å bli en slik øksefetisjist... ikke bra!

Masurbjørk er det de har brukt til skjefte på Casstrøm no10 og Casstrøm Lars Falt kniven bla. Hvor man finner det i naturen vet jeg ikke, men ser det er å få kjøpt når jeg Googler det.

Hei Flott håndverk må jeg si. Virkelig forseggjort. Har du vurdert å bruke masurbjørk? Det gir veldig fine tegninger og detaljer i treet.

Nå er det sikker mange meninger om dette, men denne koppen er hugget rett fra Skogen dagen før! Mye lettere å jobbe med en moderat fuktig stubbe enn en tørr en! Men en tørr en slipper du at sprekker. Men min forrige kopp tok jeg også rett fra et nytt kappet tre og den har ikke sprukket enda! Den er heller ikke oljet 👍🏻 Ja dette er bjørk

Hei alle sammen! Jeg er ny her, og dette er min første post. Jeg har en hjemmelaget kniv, som jeg kjøpte på bygdemarknad i 2013/2014. Jeg kan ikke navnet på han som har laget den, men kniven kostet meg bare 500,- og har holdt nokså lenge (fortsatt i fin stand). Saken er den at jeg syns muligens at denne kniven er litt lett (lite vekt), og jeg har en konstant "skrekk" i bakhodet som sier at jeg må være litt forsiktig, som om at jeg forventer at den skal bli ødelagt fordi jeg er for hardhendt med den. Dette er selvsagt ubegrunnet, men den er kanskje litt liten og lett. Hva ville eventuelt vært en grei erstatning for denne, av kniver som er kommersielt tilgjengelig? Jeg ser ikke etter noe utenom det vanlige, men en kniv som burde holde både å bli brukt når jeg setter opp camp, fisking, bål-laging, matlaging osv. En "all round" kniv. Helst ikke for dyr, for da våger jeg ikke bruke den. Jeg har flere foldekniver av typen Browning og Gerber, og de fungerer sånn til det daglige, men jeg kan ikke si at jeg er veldig fan av den slags kniver i skogen. Blod og annet mikk-makk klabber seg opp inni kniven (hvor bladet er når den er foldet sammen). Og de mangler litt på lengden (bladet). - T

Har ikke prøvd å koke det lille jeg har lagd, men det funker sikkert godt. Jeg har nøyd meg med å legge ting i lynlåspose med litt nøytral matolje. Ligger noen dager til det ser ut til å ha mettet tilstrekkelig. Vil tro den prosessen går mye kjappere med varm olje. Bra prosjekt @tshansen👍

Tror nok at litt duckt teip på en parispulk ikke vil holde lenge i snøen. Duckt teip fungerer best på ting med lav belasting, eller på ting man kan surre teipen noen runder rundt.

Alene, men mange andre på tur. Fortsatt var det slik at jeg ikke helt stolte på foten etter at jeg ødela denne for omtrent 14. dager siden. Det har blitt mange turer i strandkanten, på flate Jæren. Her har foten etter hvert oppført seg skikkelig. Det har bare blitt en tur med litt bakke og «terreng», opp til Blåfjellet. Det var en stund siden, og det gikk nesten helt greit. Var det på tide å forsøke seg på noen gode bakker? Bestyrerinnen hadde andre planer, broderen var opptatt med sitt. Det måtte bli en tur uten selskap denne tirsdagen. Forsåvidt greit, da trengte jeg ikke å ta hensyn til andre. Rundt Lifjellet var det en stund siden jeg hadde gått. Det er en tur med mye opp og ned og en del «krøkket» sti. I tillegg er det litt «kinkig» å korte ned turen. Det er mulig å gå ut mot Li og vei, men da ender jeg et godt stykke fra bilen. Det ville være enklere å ta fra Gramstad, og gå til Bjørndalsfjellet, eventuelt oppom Fjogstadnuten og «spe på» med Dalsnuten om alt laget seg. Det gjør sjeldent det. Yr mente det ville bli overskyet vær med lite vind. Jeg glemte å sjekke temperaturen. På morgenen viste termometeret utenfor kjøkkenvinduet 5 grader. På vei innover mot Sandnes var temperaturen 3 grader. Jeg lurte på om det hadde vært frost i høyden den natten. En tirsdag i romjulen, hvor mange kan det være på tur da? Det viste seg å være flere enn mange. Parkeringsplassen ved Gramstad var nesten full. De fleste ville antakelig mot Dalsnuten. Jeg ville muligens møte noen av disse på toppen om jeg tok den veien. Oppover mot Bjørndalsfjellet var det ikke mange, men jeg så folk oppover, tok igjen noen, og det kom folk i mot. Jeg spurte en kar som kom nedover om det var frost på toppen, og han hadde ikke lagt merke til noe. Like etter kunne jeg se «snerk» på en liten pytt, men det var det eneste tegn til frost jeg kom over. Jeg fikk «pes» oppover bakkene mot toppen av Bjørndalsfjellet. To jenter kom bak meg, og jeg prøvde å holde de der. Puls og pust kom opp i rød sone. Det var greit å puste ut på toppen til jente kom. Da startet jeg nedover. Nedover er alltid greit, men bakkene oppover mot Fjogstadnuten var uvanlig lite samarbeidsvillige. Jeg tror jeg forstår mer av broderens tilnærming til de bakkene etter en tung tur mot Bjørndalsfjellet. Det er jamn fart som teller. Det var en del folk i stien mellom Fjogstadnuten og Kvitemyr, men ingen ting i mot 17. mai toget mot Dalsnuten. Nede ved Revholstjørn var det ikke snakk om å ta enkleste vei mot Gramstad. Denne dagen måtte det bli en tur til toppen av Dalsnuten. Og det ble det. Jeg gikk samme vei tilbake fra toppen – mot Revholstjørn og veien. Det er antakelig litt lengre, men adskillig greier å gå. Selv de siste kilometerne på vei var greie etter pustepausen ned fra Dalsnuten. Det gikk greit. På parkeringsplassen var det enda flere biler enn da jeg kom. Nesten fullt, og mye folk og unger de fleste stedene. 9 kilometer og to og en halv time, tok turen. En grei tur på en grei tirsdag.

Slår et slag for Bergans superlett. Har hatt denne noen år nå, helt vanntett, lett og solid. Eneste er at jeg savner en brystlomme på den. ligger på til 1799 på xxl akkurat nå. Har sett den tidligere på tilbud for rundt tusenlappen.

Den beste spaden er uansett den du har med, ikke den som ligger igjen hjemme.

Et lite hjertesukk på tampen av året her. Spørsmålet fra trådstarter innledningsvis er enkelt og tydelig, og et enkelt og tydelig svar er; "Ja det anbefales å ha med spade". Vi (meg inkludert) er fantisk dyktige til å spore av og diskutere duppeditter og detaljer. Det kan fort skremme gud og hverman med slik nerding mer en det hjelper, slik vi tar av i enkelte tråder? (Dette jeg tar opp kan godt skilles ut i egen tråd/tema, denne tråden er bare er eksempel på det.)

Har visst vært snill i år også...fra meg til meg, en Vorn Deer riflesekk er på vei i posten.

Dette er nok som å banne i kjerka, men det er det nærmeste jeg kommer en hund hos meg 😁