Vinnerliste

Det er slik PostNord er

Nå er jeg en av de som er "heldig" når det gjelder turlivet. Bor alene, og jobber turnus (ikke offshore). Men har ofte flere døgn fri, av og til en uke. Men på tross av det har dørstokkmila av og til overtaket. Men jeg slår et slag for en ryddig og systematisk turbod/skap/yttergang. Det gjør at det går kjapt å pakke til en tur, om muligheten/lysten skulle melde seg. Et lite lager med egnet turmat er også praktisk. Av og til overnatter jeg like ved bilen, og da er det bare å pakke i ikea poser. Slike turer kan godt gjennomføres midt i uka også, så drar man direkte på jobb. Ganske så perfekt start på dagen synes jeg. Min erfaring er at desto mindre organisering som kreves, desto enklere er det å komme seg på tur. Og det er kun en selv som definerer hva som er tur.

Det som er litt rart er at et konsept som synes å har vært utprøvd i flere tiår og skal være så bra ikke har fått større utbredelse og omtale. Det er nesten umulig å finne tester for dette teltet på Internett, og det som finnes av omtale som går på fukt varierer veldig (fant til og med en som hevdet at man i følge bruksanvisningen skulle bruke dampsperre-skjorte #8{} ). For meg ser det ut til at det kan ha problemer i fuktig vær, og det er jo her de fleste telt har problem. Det er ikke sånn at andre telt alltid har store problemer med kondens uansett vær. Jeg kan se at det er en fordel at man lufter ut innerteltet rett ut forbi ytterteltet, men det er jammen ikke alltid jeg ønsker at det trekker 20 kuldegradder rett inn i innerteltet der jeg ligger. Det vil dessuten være nederst i innerteltet det er kaldest, altså der man ligger. Men interessant - tja. Det hadde jo vært artig å teste et sånt telt - hvis jeg fikk låne et, men i utgangspunktet er jeg skeptisk til så be-jaende reklame på alle områder fra null kondensering og orkan styrke 5 ned bare 3 plugger, helt uten reservasjoner til at jeg vil dumpe særlig mye penger i et sånt prosjekt.

Får en pakke fra en forhandler. Sendt med PostNord. Pakken leveres i postkassen stod det i appen da den dukket opp der. Leveres i morgen stod det i går. I dag står det at pakken er stoppet, at forsendelsen er på terminalen, mottaker vil bli kontaktet for avtale om levering..... Fikk så en SMS der det bl.a. står at "Det belastes lagerleie med min. NOK 60.00 pr. døgn eks. mva, hvis sendingen ikke leveres innen 2020-12-24" Maken til pølsevev! Ringte PostNord.....hun jeg snakket med mente det var feil i meldingen. "Takk og pris!" sa jeg. "Det står 28.12 her" - sa hun. "Åja, så det som står om lager leie på minimum kr 60 pr døgn + moms gjelder altså?" -sa jeg. "Ja" - sa hun. "Hallo!" - sa jeg, "pakken skal leveres til postkassen min, den er åpen 24/7!" PS: Er snakk om en liten konvolutt dette, ikke noen stor pakke som ikke går i postkassen min. Om PostNord fortsetter med slike meldinger kommer jeg selvsagt rimelig raskt til å droppe alle nettbutikker som kun tilbyr forsendelse via PostNord. Da velger jeg heller Posten selv om de stadig vekk klarer å levere pakkene mine til Prix butikken i nabokommunen og bare kjører ut post 3 dager uka. Irritert....hvem jeg? Det kan man si.

Les rundt på /r/flashlight og du får plutselig lyst på en masse lykter uten noen rasjonell begrunnelse 😅

For min del har PostNord fungert ypperlig så lenge man bestiller til et utleveringssted. Med en gang man vil ha pakken på døra eller i postkassen begynner de derimot å rote. De har vel så stramt tidsskjema og budsjett på leveringene at de kutter alle hjørner, og vel så det.. Men lagerleie når det er de som driter seg ut, den er drøy!

Veldig hyggelig med tilbakemeldingen. Settes veldig pris på blant de som har bidratt i tråden å få høre hvordan det gikk og hva som ble valgt. Det skjer dessverre ikke så ofte, så 👍 fra meg. Jeg ser du foreløpig har 10 poster og håper å se mer fra deg framover. Kanskje noen betraktninger om lykta du valgte når du har fått brukt den litt. Lykke til med lykta.

Ja, jeg er veldig glad i Kandahar, og for så vidt i andre wirebindinger også. De største fordelene slik jeg ser det, er at de er veldig enkel å betjene, de er ikke utsatt for at is/snø kan hindre funksjonen, og de er lette å reparere i felt. De eneste ulempene er egentlig at du må bøye deg for å ta dem på /av, og at wirebindinger gir litt "tyngre" hælparti på skoen som kanskje kan føre lettere til gnagsår enn tåbindinger. Mitt hovedbruk av ski er sammen med hunder og slede, så alle fordeler og ulemper er naturligvis filtrert gjennom det bruksområdet. Når jeg er på tur går jeg alltid på ski bak sleden, når skiene skal på eller av så skal det ofte skje raskt og effektivt, uten at det er tid til noe kluss. Det er bare å stikke støveltåen inn i tåjernet, smette wiren rundt hælen og vippe ned strammeren. I forhold til snø og is så er de suverene. Det er ingen hull på støvelsålene som må holdes frie for snø og is, og ingen mekanisme på bindingen som kan fryse fast. Det er nesten ingenting som kan gå galt. På sprengkalde turer i Femundsmarka har jeg flere ganger havnet utpå vann der det er overvann med løssnø oppå. Da blir skiene, bindingene og støvlene fort en sørgelig blytung isklump, og jeg må humpe og hoppe meg inn til land med spannet. I blant må skiene av og legges på sleden, slik at jeg kan hjelpe til med å dytte den inn til land. Med Rottefella-type bindinger sliter du fordi du må pirke hullene i sålen fri for is, med NNN-BC bindinger er det gjerne kommet fuktighet inn i mekansismen slik at den har frosset. Med wirebindinger så kakker du skiene fri for is, skraper sålen, og sparker støveltåen noen ganger inn i en furulegg for å få bort de største isklumpene. Så er det bare å ta på skiene og gå videre. Jeg har aldri opplevd problemer med å få av eller på skiene, og alt dette kan gjøres med votter på. I forhold til reparasjon i felt er de også veldig enkle. Den eneste svikten som realistisk sett vil oppstå er at wiren ryker. Da er det veldig enkelt å erstatte den med en 4-5 mm tjukk flaggline/fallskjermline. Den vil berge deg resten av turen og kanskje resten av vinteren også. Tåjernet på gamle kandaharbindinger er i stål og betydelig sterkere enn nye wirebindinger med tåjern i aluminium. Om stålet blir bøyd, vil det også lettere kunne bøyes/hamres tilbake, aluminiumet vil oftere knekke. Kandaharbindingen er noe av det mest robuste og driftssikre som er laget. Trist at det ikke er marked for dem lengre.

Der hvor transportøren forsøker seg på sånt lureri ville jeg ha sendt en e-post til avsender (butikken) der du forklarer saken med kopi til postnord, og forklart at med mindre de bytter til annen distributør ser du deg nødt til å handle fra andre butikker i framtida. Tilbakemeldinger er viktige hvis man skal få aktørene til å endre seg.

Det er vel kun snakk om prioritering? For min del har jeg fått mer fritid etterhvert som jeg har «klatret på karrierestigen». I dag bedømmes min innsats etter hva jeg utretter, ikke hvor mange timer jeg er fysisk tilstede på et kontor. Jeg jobber stort sett hjemmefra og vet jeg er priviligert! Ikke alle har mulighet til det. Ellers har vi to barn med alt det innebærer, men gir hverandre rom til egentid i tillegg til fellestid. De neste åra håper jeg å kunne flytte nærmere gode turområder, bo enklere, jobbe mindre og ha mer tid til barn og hobbyer. Kan si hva man vil om dette litt rare året, men at det å jobbe fra «hvorsomhelst» har vist seg å funke og er kommet for å bli.

Man lever bare èn gang, og da må målet være å klare seg med å jobbe minst mulig, og ha mest mulig fri tenker jeg. Lite hus, en ok bil og masse fritid, eller stort hus, fet bil og mindre fritid? Den mest dyrbare tiden i livet er fritiden. Etter man har tjent nok til livets opphold og hobbyer, burde man ha en god grunn til å tilbringe mer tid på jobben enn nødvendig. Med god planlegging kan man gå ned i stilling, eller ta ut ulønnet permisjon noen uker i året, hvis man ikke har blitt fanget i karrierestigen For min egen del har jeg en jobb som gjør det enkelt å ta ut fleksitid en uke i måneden om jeg vil det (frie arbeidstider og kan jobbe hjemmefra) og en kone som frivillig har gått ned til 80%. Men pga. småbarn blir det ikke så enkelt, eller ønskelig, å dra på allverdens langturer. Det blir 1-2 ukesturer i året, og så kommer de 5 ukene ferie i tillegg, pluss alle skoleferier. Det er klart. Dessverre, har de sprekeste i min familie dødd før pensjonistalder, resten har hatt kreft minst en gang før den tiden. Så jeg kommer til å satse på å få gjort så mye som jeg kan før pensjonistalder, ingen vet hvordan helsen er. Men det er ikke helt uten bismak å prioritere vekk familien når far skal på tur alene.

Morsom og litt spennende video fra en kryssing av Norge langs en rett linje. Det er 3 videoer på 30 minutter hver. Ide'en til konseptet er bra og det er mye å lære av filmingen til denne karen syns jeg personlig. Når det meste annet er gjort, så må man finne på noe nytt.

Det holder ikke å si at du ikke tok telefonen. Får de ikke tak i deg skal de selvsagt uansett møte opp og banke/ringe på døra. Er du da ikke hjemme kan de sette en lapp på døra eller i postkassa om at pakken er forsøkt levert og så ta med pakken igjen og gi deg beskjed om at den ligger på lager. Det er ikke levering pr telefon, men på døra som er poenget her. De kan ikke snike seg unna å møte opp på døra bare fordi du ikke tok telefonen. Da får de i så fall refundere den delen av frakten som går på levering på døra og "konvertere" leveransen til vanlig levering over skranke. For meg betyr dette siste at jeg møter opp på post i butikk der de har skranke ved siden av Posten. Jeg har aldri hørt om noen lageravgift om jeg har hentet for sent. Personlig vil jeg forsøke å reklamere på leveransen om jeg opplever det samme, og kreve omlevering, til nød avslag i pris. Skal konkurranse virke må du være kresen som kunde. Det er ikke alle som har anledning til å ta telefon når som helst på dagen. Det kommer an på hva man driver med akkurat når de ringer, for eksempel sitter i et møte, står i dusjen, er opptatt med arbeide,...

Samd. Vil heller legge på lengda litt for å få bæreevne enn å gå med ei "slapp sild" som er krevjande på vekslande føre.

MSR Hubba Tour 1 bør kanskje sjekkes ut. Såvidt jeg har sett er @rayun den eneste på forumet som har meddelt å ha dette teltet.

Skjønner godt hva du mener der, kan komme frem nyttig informasjon og artig å se hva som eventuelt blir valgt. Er nok ikke den mest aktive, men skal si litt mer om den når den har blitt prøvd mer. Skal også gå til innkjøp av et ekstra (større) batteri. Det tror jeg kan være kjekt å ha. Nå er det endelig jul og litt ferie så da blir det bedre tid til turer👍

Tusen takk for svar! ja kan kjenne meg igjen i at jeg alltid er på utskikk etter neste telt. Men jeg skal ta å lage meg en liste så bestemmer jeg meg for hva det blir, tusen takk

Tror du blir fornøyd uansett hvem av de du velger. At Hilleberg skulle være bedre enn Helsport, eller vise versa, skulle i beste fall være en subjektiv betraktning. Begge lager gode telt og noen av de ligner på hverandre, men er likevel forskjellige. Det koker mer ned til behov og personlige preferanser. Siden jeg ikke har og heller aldri har hatt telt fra disse 2 H´er skal jeg ikke si noe mer om dem. Mitt hete tips er i stedet å prøve å definerer dine egne behov. For egen del har jeg gjennom et langt friluftsliv samlet både telt og erfaring og jeg skal innrømme at jeg ikke alltid er sikker på hva jeg vil ha. Det jeg imidlertid er 100% sikker på, er hva jeg ikke vil ha. Det er til nå ikke laget et telt som dekker alt så noen kompromisser må en regne med. Sett opp ei enkel liste over hva du ønsker at teltet skal tilby, hva er viktig og hva er mindre viktig, + og - . Når du finner litt ut av det, kan du begynne å se på detaljene som samler, eller skiller teltene. Her noen slike spørsmål i vilkårlig rekkefølge, jeg selv stiller meg når jeg ser etter neste telt (jeg ser alltid etter neste telt). Lista kan gjøres så kort eller lang som du selv vil. Men jo lengre lista blir, jo vanskeligere kan det være å finne drømmeteltet. Det er her kompromisset kommer inn og du må finne ut hva du kan leve med. Finn ut om du vil ha 1 eller 2 eller fler personstelt. Lite fotavtrykk, spesielt innerteltet, gjør det lettere å finne egnet plass. Kuppel, eller tunnel? 1 eller 2 innganger, er det en fordel med selvstående der jeg vanligvis er på tur, eller spiller det ingen rolle. Hva slags turer er du på og hvor foregår disse turene? Fottur, sykkel, landsdel, værtype, terreng. Barduneringsmuligheter i forhold til bruks og geografisk område. Hvor viktig er lengde og høyde i forhold til din høyde. Ønsker du å kunne ligge utstrakt/sitte i teltet uten å ta borti duken? (iberegnet underlag og pose) Hvor viktig er forteltets størrelse? er det greit å oppbevare sekken ute, eller vil du ha den i forteltet. Har du plass til sko, eventuelt å kokkelere i forteltet (med sekken inne)? Hvor vil du helst tilberede og spise om været er dårlig. Inne, eller ute? Hvor viktig er det å kunne holde tørr sone tørr? Når du åpner ytterdøra ved inn/utgang. Hvordan få av seg vått tøy uten å at tørr sone blir våt? Luft er viktig for godt klima, ferdig snakka. Så spørsmålet er om det skal ventileres gjennom lufteluker, eller skjørteventil? Hvor var er en for trekk. Tett duk, mesh, eller en kombinasjon i innerteltet. Hva med myggnett? I ytter, eller holder det med myggfritt inner. Lista kan gjøres lengre, men jeg stopper nå. Husk at større ofte betyr tyngre. Og tyngre telt er alltid tyngre enn lette, særlig når de skal bæres. Lykke til.😉

Bare litt sånn utenom igjen, om noen skulle lure på hvilken hodelykt jeg endte på til slutt så blei det bright as day 3200. Ikke fått testet det skikkelig ennå men har vært på et par korte turer. Må si den lyser voldsomt opp hele området og det er fantastisk. Veldig mye lys, men lyser ikke sånn kjempelang. Men forhåpentligvis mer enn nok. Men mulig jfg skulle gått for BAD 6000 om jeg skulle handlet på ny. Men alikevel veldig fornøyd foreløpig. Sammenlignet med en billig lykt jeg hadde (typ veldig billig) og da blir man jo mørkredd.

Eg har ei slik lykt som reflektoren sitt nokre cm til sides, og det har aldri vore noko problem. Lysbildet er så breidt at det er umogleg å sjå at midten på lyskjegla er 3 cm til sides mange meter framom meg. Peikar lyskjegla feil veg, er det fordi lykta ikkje peiker rett framover, og då er det pga av heile lykta er plassert litt skeivt på hovudet, og det skjer med symetriske lykter også. Dersom ein skal bruke lykta til orienteringsløping, er det nok fornuftig å søke råd blant orienteringsløparar. Men når bruksområdet er 'ski og vanlige turer', er det stor sjanse for at ei lykt som er eigna til orienteringsløping, rett og slett kan vera feil lykt. Ikkje pga av orienteringsløparar har for store eller for små krav til utstyret, men fordi dei har heilt andre krav.

He-he, kan hende det hadde blitt rabatt, men nei takk. 😟 Jeg kommer nok aldri til å bytte pulk, men skulle det skjedd måtte den hatt skroget til Segebaden med litt høyere front og vært lettere. Hhmm, kanskje jeg må lage den selv...🤔

Kanskje dere kan få kvantumsrabatt hvis dere kjøper en hver? Kan uansett være litt å spare...det følger jo også med litt utstyr...

Jeg har også en av disse Nitecorelyktene, og det aller beste med å ha 1860-batterier er at de også kan brukes som powerbank. Jeg har 3 batterier, og har da back-up strøm til mobil og lys i de samme batteriene. Jeg hadde også en Magicshine oppladbar lykt som ikke ville ta lading lenger. Denne hadde ei løs batteripakke som viste seg å inneholde fire batterier av 1860-størrelse da jeg kutta den opp. To av dem var enda gode, og de passer også i Nitecore-lykta/powerbanken.

De fleste gamle Kandaharbindinger er regulerbare. Når du skrur av topplaten/tåplaten så ser du regulering på begge sidevangene. Prinsippet er det samme som på NATO-bindinger for de som har vært borti disse. Veldig enkelt å regulere. Mange Gresvig bindinger er også regulerbar i forhold til såletykkelsen, slik at de skal passe til alle tenkelige skisko med tupp. Bindingene var jo utviklet lenge før det var avtalt en standard, så reguleringsmulighet var nok viktig. Nærbilde av ett av mine par ski/bindinger. Utrolig driftssikre og solide bindinger dette. Min absolutte favoritt.

Hei! Jeg tenker det viktigste er å finne ut om du vil ha et telt til kun deg selv, eller et som også kan deles med en person til. Først da blir det riktig å sette dem opp mot hverandre og evt. vurdere andre telt. Jeg har erfaringer med Hilleberg Enan. Det et lett telt (ca 1000 gram) med solide materialer og sømmer for å være så lett. Teltet er beregnet til bruk i de snøfrie deler av året og krever at teltet er beskyttet for vind (f.eks. under tregrensen eller andre steder hvor vind ikke er av betydning). Skal du bruke teltet innenfor disse spesifikasjonene så er teltet helt ypperlig for én person. Hvis du har tenkt å bruke det i områder utenfor det Hilleberg anbefaler så er det en ting jeg har erfart som er verdt å nevne. Når man skal spare så mye vekt så må man nedprioritere noe, og det som jeg merker mest er kanskje at konstruksjonen kun har én teltstang (med to små vertikale stenger i hver ende). Ulempen blir da at dersom leirplassen ikke er helt flat og fin, og du har mye vind eller snø så kan det hende at ytterduken enkelte steder legger seg inntil innerduken (når det kommer et vindkast eller til man får fjernet snøen). Hadde teltet hatt to små bøyelige stenger i hver ende, eller en løsning som ligner på Hilleberg Akto, så kunne muligens det problemet vært unngått ved at hele duken kunne blitt strammet opp, men da ville teltet begynt å nærme seg Akto i vekt og poenget med teltet forsvinner. Jeg har egentlig kun vært plaget av det ved to anledninger. Den ene natten snødde det mye i løpet av natten (snøen rant av taket, men samlet seg opp langs veggene som da lente seg mot innerduken), og den andre natten hadde jeg plassert teltet på en fjelltopp og så blåste det opp i løpet av natten. Teltet tåler nok vinden helt fint, men uten ørepropper så kan det bli litt ubehagelig å lytte til blafringen. Så vit at teltet først og fremst er laget for bruk i de snøfrie deler av året, og aller helst beskyttet for vind. Jeg har ingen erfaring med Helsport Ringstind Superlight 2, men bare ved å se hvor flatt taket er så ser jeg for meg at det teltet tåler snø enda mindre (fare for at det legger seg på toppen og i verste fall knekker stangen), men at det muligens er mindre blafring og lyd ved mye vind. Leste fra erfaringene på nettsiden til Helsport: "Teltet har fungert godt i sterk vind men legger seg litt nå vinden kommer fra siden. Da blir innerduken også våt når det regner." Så det er nok ganske like begrensninger på teltene. Og enkelte begrensninger vil det være når teltene er så lett. Gjerne fortell litt mer om hvor du har tenkt å bruke det, når på året osv. Jeg har sett for meg at det er på fjelltur på vestlandet hvor det er mye vind og nedbør, som er hvorfor jeg tok opp dette med begrensningene, men kan jo godt hende du tenker å bruke det på en helt annen måte.

Hehe, får se. Satser på tur i romjula og over nyttår. Men vil ikke føle meg trygg første natta med storm, så håper jeg kan planlegge slik at jeg sover i nærheten av ei hytte som er åpen.

Gamle Helsport telt er helt sørgelige på akkurat det. Jeg har ett Fjellreven og ett marmot telt hvor innerteltet er stramt som trommeskinn, og det samme ble Hilleberg unna etter jeg strammet opp strikkene på innerteltet selv. Slappe telt er ikke noe gøy nei...

Skjønner at det er ett tett kammer mellom innervegg, og yttervegg. Men for at denne innerveggen skal være noe varmere enn ytterveggen, må luften i mellomrommet være stillestående. Med litt trekk og bevegelse i duken vil luften flytte mye på seg. I beste fall vil den isolere som en bademadrass når det er helt vindstille, og selv da vil luften sirkulere mye i mellomrommet (konveksjon?). Så jeg vil tro at innerveggen fortsatt vil være så kald at det kondenserer, når vi snakker om forhold som er så kalde at kondens blir en reell faktor. Varme sommernetter er ikke kondens tema uansett. Men jeg kan ikke kvantifisere mine tanker

Sikkert noen aviser som vil plukke opp den storyen All negativ omtale av PostMord i pressen er et steg nærmere frelse for menneskeheten.

Etter å ha testet Fenix HM65r kan jeg anbefale denne: https://www.hektapatur.no/fenix-hm65r-1400-lumen-hodelykt. Jeg har de siste 2 årene brukt Nitecore HC60 og har vært veldig fornøyd med den til alt fra løping, sykling, skiturer, fotturer, svømming og til generelt bruk, å i mine øyne har Fenix lykten alle egenskapene denne har bare at man har et flomlys i tillegg som gjør den fin i telt og generelt arbeid tett på, så denne erstatter HC60 for min del nå. Har også kjøpt ekstra 18650 batterier så man kan bytte på tur, blir fort billigere enn å kjøpe nye CR123A i lengden. Gjenstår selvfølgelig å se om den er like holdbar som Nitecore lykten men det vil tiden vise.

Det er mange bakdeler ved jobben, skal absolutt si meg enig i det men jeg hadde jobbet offshore for halve lønna og. Ikke alle er lagd for å gå hjemme å trø oppi hverandre hele tiden. Har fått prøvd i permitteringsperioder å jobbe på land men vil alltid ut igjen. Jeg er borte når jeg er borte men helt hjemme når friperioden kommer. Levere og hente guttungen i barnehagen og muligheten å ta dagsturer/nærturer når kona er på jobb. Er jo fortsatt hjemme etter arbeidstid som alle andre men ulempen er at det kan bli ensomt siden alle kompiser jobber 7-15.

Jeg valgte det vekk, halverte lønnen (nesten) men 10 doblet livsgleden! Offshore livet er som regel romantisert av de som ikke har jobbet der ute over lengre tid! Jeg hadde ikke valgt det igjen uansett hvor godt betalt det var.

Du spør i forumet om det er noe du ikke forstår. Jeg tror ikke det finnes noe klart svar, for det med ski utenfor oppkjørte løyper , er kanskje litt smak, behag og erfaring.De siste 15 år har jeg vært grensetraktene og sporet bjørn som kommer ut av hi, 2 måneder i strekk. Jeg har sikkert 10 par ski til dette bruk, brede, ekstra brede, smale, touring osv. Det jeg har falt ned på er de jeg nevnte over. Brede ski synes jeg er tyngre og når jeg tråkker ned i råtten vårsnø, er brede tunge ski krevende samt tunge å løfte opp hele tiden, ofte hver dag, i to måneder. Vondt i hofter og knær. De som har vært med meg i denne perioden har alle endt opp med tilsvarende ski. De har alle kommet med de brede fjellski første turene.Når det er hard skare uten styresnø er det for meg ett mareritt å bruke brede ski :kongsvold, ousland, eller hva alle kjendisene nå heter. Skiene er langt mer ustyrlige på hard skare. Smale ski er også her langt mer anvendbare. Jeg er 180cm og bruker nevnte ski eller tilsvarende i lengder 195-205 cm. Jeg kommer aldri mer til å ha på meg disse nevnte brede skiene jeg ser de fleste anbefaler deg. Går du mye på ski vil du uansett slite ut ett par smørefrie ski pr andre år, da har du slitt av alle rillene i smøresona, og de neste skiene du kjøper kan jo være ett par smale når du har slitt ut de brede.

Vel, trenger du nye staver, eller trenger du en grunn til å skaffe nye staver? 😆 Du trenger bare håndtak, spiss og trinser 🙃 Jeg har kun ett par staver men flere par ski. Disse stavene bruker jeg til langrenn (det gjør jeg lite av, og låner helst min kones staver i så fall), fjellskiturer, telemark, toppturer på rando og telemark, og i skibakken Åsnes spitsbergen Expedition: Jeg har som nevnt teipet på en kule/klump under det nedre håntaket, sånn at jeg kan holde hånden over kulen, eller ha kulen mellom pekefinger og langfinger om jeg vil ha kortere stav. Det trengs ikke noe funksjon for å justere lengden, det er ett svakt punkt på staven, og øker vekten. Jeg har sett for mye brukne teleskopstaver. Den ene trinsen har jeg byttet med en stiv trinse, med en stålkrok på, for å betjene hælløfterne på dynafit bindingene og på Voile Switchback bindingene. (Kroken er for å dra opp hælløfteren på switchback).

Det er bare å sky Postnord som pesten. Makan til rot og rør. Jeg kjøper aldri noe fra en nettbutikk som kun tilbyr sending med Postnord. Betaler gladelig et par tiere ekstra for å få levering med Posten.

En annen ting som er litt forunderlig, er disse meldingene man får fra diverse transportører om at de har forsøkt å levere pakken, men det har ikke gått, så nå er den på nærmeste utleveringssted. I disse hjemmekontortider er man jo hjemme hele tiden, så jeg vet godt at det ikke har vært noen her som har forsøkt å levere noen pakker... Hadde det vært en gang dette hadde skjedd, så hadde jeg ikke hevet på et øyebryn, men når det skjer hver gang, da mistenker jeg at de går rett til utleveringsstedet... I alle fall pussig at stort sett ingen av dem greier å levere pakker til tross for at jeg er hjemme.... Sånn... Det var mitt bidrag til å ødelegge tråden med egen lufting av frustrasjon

Minner meg veldig om en episode fra komiserien "How I met your mother"... Er så likt at det er skummelt Et kjapt sammendrag av episoden: https://www.youtube.com/watch?v=j1wyiXWwphM

At det der var en skistav var ikke det første som slo meg..

Spør Bestyrerinnen. @REJOHN har adressen

Godt vær og ville sauer. Værmeldingen var skikkelig raus med godvær for uka som var. Det var snakk om blå himmel, ingen vind og temperaturer over null. Det er ikke alltid værgudene er så pass gavemilde i slutten av oktober. Når slutten av sesongen nærmer seg, blir det ofte til at jeg teller hvor mange ganger jeg kan komme meg inn til Blåfjellenden. Og det er alltid litt trist å innse at det lett kan bli siste gang – neste gang. Selv om det var meldt godvær med sol og lite vind, spesielt på fredagen, viste YR at temperaturen bare ville være noen få grader over null. Det ville antakelig være litt frost i skyggene. Forrige uke var det hagel. Hvor mye is ville det være? Jeg er ikke glad i is og glatte forhold. Det er lett – for meg – å se mørkt på forholdene, når det er snakk om frost. Denne gangen var jeg skeptisk, men siden det kunne bli siste gang, ville jeg likevel innover. Det var bra vær på parkeringsplassen, og oppover, og hele veien inn til hytta. Ikke en sky på himmelen. Nesten ikke vind, og temperatur et stykke over null. Skikkelig bra forhold. Jeg hadde sjekket bestillingen, og det var andre enn meg som ville mot Blåfjellenden denne dagen. Ett stykke innover, gikk jeg forbi to jenter som også var på vei. Det ble tatt en del bilder innover, både for å ha noe å vise fram på bloggen, men også for å få en grunn til å stoppe opp og se meg rundt. Det ble en flott tur, og det er sjelden heia tar seg bedre ut. På vei nedover kunne jeg se røyk stige opp. Det er ikke noe hus eller annet der røyken kom fra, og jeg kunne ikke helt forstå hva som skulle kunne gi så pass med røk. Nede på hytta kunne jeg se en mann i arbeid med å sette fyr på lyngkollene. Han sammen med to andre tok inn på annekset, og kunne fortelle at de svidde av lyngen for å få fram ny vegetasjon. Dette ble gjort i full forståelse med vernemyndighetene, og kunne gjøres bra når det var helt spesielle forhold. Som denne dagen – tør lyng, men fuktig bakke, og ikke vind. Det ble en stjerneklar kveld med Melkeveien som et lysende belte over himmelen og med Venus lysende i sør. Morgenen kom med tåke og lett yr. Noe nedbør hadde ikke blitt nevnt... Det var ikke spor av is på vei mot Hunnedalen, men en ganske sterk nordavind gjorde det ganske kaldt. Jeg var glad for å ha med «vinterlokk» - og tynne strikkevanter. Nesten nede ved Hunnedalen tok jeg igjen noen folk og sauer. De hadde ettersanket sauene og var nå på vei mot bilen. Bortsett fra at sauene hadde andre planer. De ville ikke inn i en sauegare, og sprang over haug og hammer, på tross av flere forsøk å få orden på flokken. Jeg ble spurt om å jeg kunne hjelpe til. Sauene ble ikke mer samarbeids villige og det måtte flere forsøk og myr løping og klatring til for å få de på plass i garen. Etter et par timer på beina var det greit å kunne konstatere at jeg fortsatt var i stand til å løpe opp og ned bakker. Dagen etter var ikke like bra, med stive bein... Det var likevel en kjekk tur til Blåfjellenden, og spesielt turen inn var nok en av de bedre. Nå håper jeg bare det blir anledning til flere turer innover før snøen legger seg.

Det er ikke sikkert at værvarselet stemmer. Det er hyggelig å gå til Blåfjellenden. Det er så pass kjekt at jeg velger å ta den turen omtrent en gang i uka. 8-9 kilometer, to-tre timer, for en kveld på hytta. I godt selskap med andre gjester. Som regel skikkelige hyggelige folk. Det er jo ikke slutt på korona ennå. Det trengs fortsatt mer utstyr, og noen må jo bære greiene inn. Denne gangen ble det ikke bare ekstra vekt i sekken på vei inn, men også en stor pose med gniehåndklær og vaskemopper på vei tilbake. Som alltid passer jeg på å gå de dagene været ser ut til å lage seg. Denne gangen var det igjen fredag til lørdag. Det ville ikke være direkte sol og sommer, men i hvert fall ikke surt og kaldt - og ikke nedbør – sa YR. Det ble en kjekk tur innover heia. Jeg hadde tatt det med ro et par dager, og kjente at denne gangen hadde jeg «overskudd». Det gikk lett i både oppoverbakkene fra Hunnedalen og nedover mot Blåfjellenden. Det var alt kommet en del folk på hytta da jeg kom. Terrassen på Blåfjellenden er en virkelig flott plass – i godt vær. Vi fikk en stund med sol og kunne sitte og beundre utsikten nedover Fidjadalen. Det er skikkelig fint å gå nedover mot Mån også, men det er og helt greit å sitte stille og bare se nedover dalen forbi, Fidjastølen og ned mot Litlestølen. Med flott vær, var det tid for årets første bad. Jeg tok med vannbøtta og håndkle, og ruslet ned mot elva. Heldigvis var damene akkurat ferdige. Hadde jeg gått ned bare et par minutter før... Vannet i den lille elva ned forbi hytta blir jo aldri varmt. Det mangler ganske mange grader før det blir opp mot temperaturen jeg er vant med fra «Syden». Denne gangen var den «passe» bra. Jeg vet ikke om svettelukten forsvinner, men jeg føler meg mye bedre etter en kjapp dukkert. Fredagskvelden ble også en av disse stille varme – egentlig fantastiske – kveldene på Blåfjellenden. Der skumringen bare sakte går over i kveldsmørke. Det holder seg fortsatt lyst til nesten 11, og det er fortsatt sommer. De første tegn på kommende høst og vinter er likevel alt til stede. Det er langt mindre småfugler enn tidligere, og noe av gresset har alt fått brune topper. Litt trist at sommeren går så alt for fort. Nå ser det ut som om sommerværet kommer tilbake for en stund. Det gir muligheter for en tur eller to. Eller muligens en litt lengre tur?. Det var en del folk i heia disse dagene. Både fredag og lørdag var det en del som ville ned Fidjadalen fra Hunnedalen på en dag. I tillegg var det ganske mange som kom opp Fidjadalen. Jeg tror ikke det har vært så stor trafikk i Fidjadalen noen gang. Jeg brukte litt tid på å gjøre meg klar for å ta over heia mot Hunnedalen på lørdags morgen. Det var ikke så mye som hastet, og YR hadde jo ikke nevnt regn. På tross av svarte skyer som kom inn fra vest.... Jeg tok fatt på bakken oppover, men kikket på de mørke skyene. Det så avgjort ut som det ville komme regn. Kunne jeg muligens snike meg mellom bøyene? Omtrent halvveis startet det å småregne, og etter bare noen minutter måtte jakken på. Det regnet så det smalt i bakken, og var det et tordenskrall jeg hørte? Heldigvis varte regnet ikke lenge. Nedover mot Hunnedalen ble det lysere og lettere. Og det ble tørt på bakken. Der hadde det ikke kommet en dråpe. En flott tur, som alltid. Les hele artikkelen

Alene med våren Fidjadalen er en av mine favorittplasser. Jeg har gått dalen opp og ned en god del ganger. Alle turene har vært skikkelig kjekke. Selv den første, som tok 8 1/2 time. Fra første turen har naturen, de gamle gardsruinene, stølene, hidlerene og steder hatt en spesiell betydning for meg. Dalen inneholder så pass mange «opplevelser» at det alltid er noe å glede seg over. For å starte helt nede, så er en Månafossen et kjent turiststed. Nesten 90 meter fritt fall. Så kommer jo friluftsgården Mån. Her var det drift til ut på 20 tallet. Og selvsagt er det en ulykke knyttet til gården. Det gikk et snøras som tok livet av flere personer. For oss «fotfolk» er ura under Månvannet en utfordring. Her gjelder det å passe på. Det er lett å miste «stien»,som bare så vidt - av og til – kan sees. Her er det T-merkingen som gjelder. Månastølen står fortsatt. I dag er dette en ikke helt vanlig hytte. Litt lengre oppe i dalen – ved elva har jeg min faste teltplass. Over elva ligger «Huldrehaugene». Konte hauger av stein og grus. - ikke rart de fikk navnet «Huldrehaugene». Om de finnes huldre, så bor de her... Rett over Gjertrudjuvet (Det var en hulder som giftet seg med sønnen på Fed som het Gjertrud.) ligger Fidjavannet. Selvsagt er det fisk i vannet. Jeg har sett fisk på over kiloet som er tatt her – for noen år siden. Etter Fidjavannet kommer vi til Fed. Her var det gardsdrift i gamle dager. Garden var sagt å være «rik» De solgte mye fisk fanget på fjellet, og mye sau. Så mye at de lødde sauen som vedskier i slaktingen. At det står «utarmet» i skattelikningen – får ikke ødelegge historiene om garden. Et lite stykke lengre oppe i dalen, går stien bratt opp til Fidjafossen. Som egentlig er mer imponerende enn Månafossen. Her går stien praktisk talt rett ved fossefallet, og om noen snubler her, så bærer det rett ut i fossen. Stien fortsetter forbi noen gamle stølstufter og en fint opplødd mur under en stein ved Litlestølen, før det kommer noen drøye bakker opp – og ned mot Fidjastølen. Her står det fortsatt en bygning som er i bruk av sauegjeterne. Det er også rester av eldre bygninger. Den gamle stølen ble tatt av snøras for noen år siden, og den nye er bygget oppe på kollen. Olav, som har holdt til på Fidjastølen i en mannsalder, sier han aldri fikk lov til å gå på ski nedenfor stølen. Til det var det for mange ras... Fra Fidjastølen er det lett å få øye på Blåfjellenden, både fjellet som ruver i bakgrunnen og turistforeningshytta som ligger helt ute på kanten av Høgaleitet. I mange år var vårturen til Månastølen/Huldrehaugene fast innslag. Etter som jeg har blitt voksen, blir det mer og mer strevsomt å bære pikk og pakk inn til teltplassen. Med virkelig flott vårvær i dagevis, var det egentlig ingen unnskyldning. Her var det bare å pakke sekken og komme seg avgårde. Tradisjoner må holdes vedlike. Det var tungt å komme seg inn. Det gikk senere enn før, men gleden ved igjen å få oppleve våren i Fidjadalen gjør det verdt strevet. Det ble en litt kald natt, med mye lyd fra elva. Morgenen og turen tilbake var - som alltid – kjekk. Nå var det overskyet og litt tåket på morgenen. Teltet var vått, og det var fuktighet på bakken. Likevel var det en flott opplevelse. Det er ekstra hyggelig når folk som kommer i mot, spør hvor jeg har vært og ser ut som om de gjerne skulle gjort det samme – om de kunne. Les hele artikkelen