Vinnerliste

Ikke hør på Jens - du trenger slett ikke stormklaffer, det er på ingen måte en nødvendighet. Tvert i mot, i stille vær og OK temepraturer kan det være en ulempe fordi teltet blir for tett og du får dårlig lufting. Det Rondane-teltet ditt holder helt sikkert til en vintertur i greit vær. Men høyfjellet vinterstid kan være livsfarlig hvis et skikkelig uvær med storm og orkan i kastene kommer drønnende i hodet på deg. Et telt som revner kan gi deg store problemer hvis du er langt fra folk/hytte. Så du må vurdere om du skal "sjanse" på at været blir OK og at gammelteltet holder (gammel teltduk er mye svakere enn ny duk), eller om du skal kjøpe et skikkelig vintertelt (Helsport Xtrem. f.eks., veldig gode telt) og føle deg tryggere på fjellet. Men stormmatter trenger du altså ikke. Måk litt snø oppetter teltveggen hvis du vil tette det.

Hei Det hører til ungdommens synder og tåpelighet for mig å ha krysset Halling elven noe nedenfor Geilo i ca. 20 år gammel på en snøbro. Jeg skjønte, at hvis den brast, ville jeg forsvinne videre ned over den ganske kraftige elv, som også var delvis islagt her og der, hvor man altså virkelig kunne forsvinne til våren kom. Vi var 3 stk. - og den lokale som kjente en snarvei, som han likevel ikke kjente fik så lov å gå først. Snøbroen holdt jo altså, men sådan gjør jeg aldri mer!! Det hører med til historien at vi først måtte gjennom en - ganske vist kort - jernbanetunnel på Bergensbanen. 1 om gangen. Siden har jeg ikke lyttet til lokale som nesten akkurat kjenner en snarvei de har hørt om. Elgen

Syklet gamleveien til Årdal for 3 år siden. Den som følger "1000 meter koten" utover før den brått går i sikk-sakk nedover til Årdal. Da jeg syklet den hadde et kort stykke av veien rast ut, og bunnløst nedover. Men nå er veien utbedret på dette stykket. Fant artikkel på Visit Årdal. Veien snor seg flatt utover dalen. Rett før det knekker nedover er det fabelaktg utsikt over Hurrungane og Årdal. Tyren anbefales på det sterkeste. www.visitardal.no/gamlevegen

Da har jeg fått meg en av Tom's kvistbrennere. Knallfin brenner! Den gleder jeg meg til å prøve. Fulgte med bestikk og futteral til å ha alt sammen i.

Endelig! En tur nå i disse dager, som var verdt å blogge! Etter jeg kom hjem fra sykehuset har det bare blitt rusleturer i fjæra, av den ganske helt korte sorten, eller asfaltvei att og fram nesten like kort. Nå ble det prøvetur i kajakken for å se hvordan kroppen taklet det, har jo fått hard medfart. Hadde med selskap som kunne steppe inn med tauehjelp hvis nødvendig, men det gikk aldeles bra. Det er lettere å komme seg et stykke i kajakk (i hvert fall i vindstille) enn til fots, hurra! Så en liten blogg med lussepadling 13. desember er nå på plass, du finner den HER. (Foto: Padlekompis Wenche Edvardsen)

Det var snakk om sol, og siden det ikke hadde regnet på noen dage, betød det «bra forhold» - for tur. I desember gjelder det å utnytte de gode muligheter ne når de er der. Finvær er ikke en selvfølge i desember. Hjemme var det 4-5 varmegrader, og lite vind. Vinden skulle komme fra øst- sørøst. Slik vind gir sjeldent mye nedbør, og betyr som oftest greit vær. Det ville muligens passe å gå tur på Høgjæren. Der er det ikke mye som hindrer utsynet og lite som skygger for solen. Selv om den står svært lavt på denne tiden. Ulempen er at det er også lite som gir ly for vind. Jeg la avgårde, men bare et lite stykke mot Bryne, kunne jeg se området hvor jeg hadde tenkt å gå. I skyggen av noe sinte svarte skyer. Det kom også noen få dråper, og asfalten var våt da jeg nærmet meg Høgjæren. Det var ikke mulig å gå fra Holmavatn. Veien inn var sperret av asfalterings maskiner. Jeg måtte snu og ta til parkeringsplassen ved Tovdalsveien. Der var det en bil utenom min. Ikke den helt store utfluktsdagen dette. Yr hadde tatt litt feil. Sola var gjemt bak de mørke skyene, og på parkeringsplassen blåste det opp mot en stiv bris. Med bare et par grader, var det skikkelig kaldt. Nå hadde jeg heldigvis på «vinter» utrustning. Lang under, gore-tex vindtett bukse, vanter og en gammel Norrøna vind-fleece, og på toppen vinterlokket. En grønn «sivil» BF, av fin gammel årgang. Minst 20 år, og slitt i kantene. Med bare ullbluse og vind-fleece, ble det kaldt det første stykket. Heldigvis går stien i skogkanten i le for østavind et lite stykke, til jeg fikk opp varmen. Vind og kulde er ikke en god kombinasjon. På Høgjæren er det mulig å ta forskjellige turer. Jeg hadde tenkt meg til Steinkjerringå og tilbake. En tur på 9 kilometer, men da jeg kom ned mot stidelet, fant jeg ut at det var helt greit å utvide turen til 11 kilometer ved å gå om Holmavatn. Det er lett å lure seg selv. Nedover mot Steinkjerringå, hadde jeg vinden omtrent bakfra, og det var jo greit. Ikke fullt så kjekt å få vinden omtrent forfra resten av turen. Det ble en kald fornøyelse, selv med gode klær. På vei oppover mot Synesvarden lettet det en stor fugl foran meg. Jeg tenkte først på svane, men halsen var for kort og beina for lange. Det var nok en hegre. Jeg mener det er første gang jeg ser denne fuglen her. Litt lengre oppe i lia brummet det i en gravemaskin. I verneområdet. Det kunne da ikke være riktig. Det viste seg at eieren hadde tillatelse til senke vannet i et lite myrsøkk. Og merker av litt graving i et bekkeleie forsvinner fort. Med veien inn mot Holmavatn og adkomsten til den største parkeringsplassen sperret, ville det ikke være mange folk på tur. Jeg traff bare tre personer totalt. Det ble en ensom tur. Det var fortsatt så pass kaldt i vinden på parkeringsplassen da jeg kom ned, at jeg krøp inn i bilen for å skifte bluse. Etter en slik tur i kulde og vind, blir jeg likevel ikke varm før etter en lang dusj.

Jeg har i årevis brukt en Exped Bivybag Dul UL vindsekk. Den er stor nok til to personer, man kan bruke den som tarp, nødtelt, og man kan stikke ut hode og armer og bruke den som pauseplagg. Det er utvilsomt som pauseplagg den blir mest brukt, men da er den unødvendig stor, har for mange snorer, strammere, festepunkt, og mangler hette. Når jeg er på tur i fjellet gir en slik vindsekk veldig god varme når man trer den over seg, spesielt når man er våt, og det går fort. Når jeg er på padletur om vinteren er det helt genialt å gå i land og tre en vindsekk over seg uten å av vest og spruttrekk, det holder godt på varmen og hindrer fordamping og stort varmetap. Ingen av produktene i handelen er godt nok egnet, uten at de veier for mye og tar for stor plass. Jeg måtte lage en selv. - Er skreddersydd til meg. - Har hette - Har minst mulig strammere og ubrukte funksjoner. Den skal være rask og lett å ta på/av med hansker og votter. - Ikke er unødvendig lang. Med passe lengde blir den fin å gå litt rundt med også. Den må kunne snøres igjen rett under skoene. - Den må være stor nok til å kunne ta utenpå padlevest, tørrdrakt og spruttrekk. Og stor nok til ett liggeunderlag inni slik at man kan ligge inni lett sammenlrøket og bruke den som nødly uten at det blir for trangt. - Lett og ta liten plass. - Sterk nok til at jeg ikke trenger å være forsiktig med den. - Strikk i armene, ikke strammere som er tullete å betjene med hansker på hendene. - Den må være uten fór, for jeg tar den over våte klær og det blir fort kondens/damp i posen. Hensikten er at den ikke skal være pustende, for den skal stoppe fordamping og dermed det aller største varmetapet. Den skal også være mulig å ta på seg FØR man tar på dunjakken, så slipper man dunjakke som fort blir våt av svetten fra klærne under når man trekker den på i pausene. - Ingen glidelåser. Dette ble resultatet, jeg tror det er det beste plagget jeg har! Den er laget av vanntett 30D sterk ripstop nylon, og veier 190 gram 👍 Full funksjon som pauseplagg og nødbivuakk med kun 2 strammere som kan betjenes! Hetten er hjelmkompitabel. Det er særlig når man er våt, eller har vått yttertøy, og spesielt ved havpadling, at dette pauseplagget reduserer varmetapet mer enn noe annet jeg har forsøkt, på en rask og enkel måte

Det er en ting fra denne podcasten som jeg ser treffer mitt knivbruk. Jeg har mange kniver fra rimelige til dyrere. Det jeg ser er at jeg oftere griper til rimeligere kniver laget i karbonstål. Det er rett og slett greiere å få dem skarpe igjen etter bruk. Et litt mykere stål har fordeler i så måte. Det blir fortere Mora i karbon som blir med på tur enn Bark River og Fallkniven.

Og hva mener du med dette innlegget? Fiske der eller la gretten gubbe få sin vilje?

Kart over veien

Hos meg er det bare ett vann som er nær nok til at jeg ikke må reise med bil for å fiske.

hilleberg er vel en "ok" telt produsent der kommer det ikke med stormklaffer, jeg syns det er praktisk med stormklaffer men brukre du eller 15 min ekstra på og "grave" ned telte ditt tror jeg nok det skal gå helt fint kanskje greit og prøve og finne en plass som har litt le får vindene, det er jo kjekt uansett. har du tenkt over tregrensa? hvis det er i lav landet tror jeg nok det her går helt fint

ja såg man fikk inReach på 66 versionen,men den syns jeg ble veldig stor (de gangen jeg ikke trenger GPS men kun nødsamband). når jeg sykkler så er det kjekt og ha med d en inReach mini ville aldri "dratt" med en 66 inReach og sykkel computer,tror den inReach blir med på alle turer, og som du sier har mobil tlf så er lite behov for navigering på noe annet 99% av tiden ville nok fungerte med bare mobil men tur alene og med barn er det greit og ha mulighet til og komminisere på andre måter og

Jeg har begge. Den minste syns jeg blir for liten/krevende til kvistbrenning. Bruker den bare som stativ/skjerm for Trangia sin spritbrenner av og til. Men er fult mulig å brenne kvist i den altså, som tiltenkt. Den største av de to (som mange vil si også er liten) er den jeg bruker mest og alltid har med på tur fordi den er så lett og den pakkes helt flat. Som <@Skogens Stønn> sier, jo større bål, jo mer varme, jo bedre tørk. Og generelt: Jo mindre kvistbrenner, jo mer arbeid får man med å knekke opp kvist (mindre biter) og med å mate brenneren (oftere). Begge Emberlit brennerne har forøvrig mulighet for sidemating, men det jo begrenset hvor mye man får inn der på en gang.. Men dette med å knekke opp kvist i mindre biter og at man må mate ofte, vel det kan man dels omgå ved at man stikker større pinner/kvist stående i brenneren, lar de stå vertikalt. Da kan man godt ha lengre kvist/pinner som går godt over kanten på brenneren - og sa lar man disse brenne ned til man får godt med glør osv. Så mater med mindre kvis etter behov, og eventuelt med lengre kvist/pinner via sidemating der dette er en mulighet.

Jeg kjenner ikke disse, så jeg vet ikke hvor godt de fungerer. Men min erfaring generelt med kvistbrennere er at hvis veden/kvisten er fuktig er det bedre jo større bål man har. Større bål avgir mer varme slik at kvisten man forer med tørker raksere/lettere. I fuktig vær "skreller" jeg alltid kvistene, altså at jeg skraper/spikker av bark og bast (innerbark) som inneholder mesteparten av vannet slik at jeg står igjen med den tørreste delen av kvisten (ytterved + kjerneved). Jo bedre tørkeforholdene er (større bål), jo mindre nøye trenger man å være siden restfukten tørker fortere ut uten å dempe/slå ut flammene. Om det har vesentlig betydning for valget ditt mellom disse to får du vurdere selv. Jeg er rimelig sikker på at du vil få begge til å fungere også når det er fuktig vær, men altså at det vil være litt mer plunder med den lille enn den store.

Jeg har 50 års erfaring med vandring i fjellet, vading og snøbroer. De er bra helt til de ryker. Støtter dette forslaget fullt ut.

Tenkte å kjøpe meg en Emberlit Titan-kvistbrenner nå. Har ingen erfaring med kvistbrennere fra før. Ser de har to størrelser: 5.5" x 5.5" x 6" (https://emberlit.com/products/emberlit-titanium-backpacking-stove-multi-fuel-collapsible-wood-burning-stove) og 3.5" x 3.5" x 5" (https://emberlit.com/collections/stoves/products/fireant-titanium-multifuel-ultralight-backpacking-stove) Noen klare argumenter til hvorfor man ikke skal gå for den minste varianten? Og finnes det noen alternativer å kjøpe i Norge (tenker da ift vekt og materiale)

@KristianP takk for god svar,da blir det eller en MINI og ikke en Garmin 66,turene mine består stort sett i trikke spor på vinter og sykkel stier på sommeren,tror det er sikkrere med en inreach enn GPS da (bruker bare mobil tlf så langt)

Ser flere linker til både filmen min før NPL og innlegget med tankene mine etter endt tur. Her har jeg skrevet og gått ganske nøye igjennom det du skisserer over. Det er også veldig morsomt og hyggelig at flere har anbefalt dette. For å oppsummere kort hvordan du kan finne beste løsningen for deg så vil jeg si at du må helst regne deg frem til hva som passer best. Still deg spørsmålene tenker du å være 30 dager helt utenfor sivilisasjon(220v og 12v), hvor avhengig er du at det du har med deg har strøm, skal du ligge rolig eller gå hver dag? Det er stor forskjell om du må se 2 filmer om dagen på mobilen, høre på 5 timer med musikk og du skal filme alt i slow motion + ta timelaps om kveldene. Eller om mobilen brukes til å sjekke været og ringe en gang per tredje dag, kamerat brukes kun til ca 30 bilder om dagen og om du ikke har strøm til dette er det ingen problem for deg. Det er derfor vanskelig å gi en fasit uten at mange av disse parametere er satt på forhånd. (eksemplene er to ytterpunkter og satt på spissen og du er sikkert et sted i midten) Håper det gir et lite svar og kan lede deg på riktig vei for å løse "problemet" ditt

jeg tror vi vet hvor neste Fjellforum tur skal legges!

Nu hvor en masse er lukket ned i Danmark, så er det rart at kunne huske tilbage på turen til Norge i sommers 🙂 Det endte med en god tur til Jotunheimen, og jeg kunne også køre gennem Sverige. Forhåbentlig bliver det muligt igen til sommer. Hermed et enkelt foto fra turen. Først 3 dage i telt i Leirungsdalen og dernæst 4 dage ikke så langt fra Glitterheim.

Dette må jo være en flott historie for lokalpressen om en mannevond hytteeier som har tatt seg til rette og jager bort folk som har kjøpt fiskekort av grunneier. Til våren ta med fiskekort og en lokal journalist.

Hei Takk for gode råd og velvilje! Jeg kom i tanke om Sømhuset i Hosle - nesten rett rundt hjørnet. De reparerer alt mulig sportsklær og sertifsert Goretex reparatør. Så jeg forklarte at jeg trengte rest til kneforsterkning på bukser, hundekjøring , mye på kne mm. Den snille dame forsvant inn bak og fant en noe ukurant rest av beste Nylon- "kevlar" kneforsterkningsstoff. Det er kanskje til 4 kne der. Så jeg kan kun anbefale Sømhuset til reparasjon av klær. Så det fik jeg som julegave på den betingelse at Norge vant over Danmark i håndbold EM. Vel, det kan jeg jo ikke garantere, men takket pent. Så nå skal elginnen sy for meg som julegave! Elgen

En av måltidene jeg har gått over til på tur er "en halv pølse og potetmos". Blir gjerne lunch på en del turer, billigere enn real er det også. Til frokost går det stort sett i hjemmeblandet havregrøt. Men mat kommer helt an på type tur, når på året (temperatur), lengde på tur, osv. på hva man velger å ha med seg. Mat er jo stortsett ganske holdbardt midtvindters, bortsett fra grønsaker og frukt da..

Ofte tror jeg dårlig resultat med Real frysetørret (og andre) skyldes at man ikke er tålmodig nok og bløter maten lenge nok. I min erfaring må det stå en god del lenger enn det som står på pakken, kanskje dobbelt så lenge. Og jeg har også i mer vann enn det som står på pakken (også om jeg ikke har i nudler/ris som tidligere beskrevet). Jeg har først i omtrent så mye som står. Så etter en stund har jeg i mer kokende vann. På denne måten vil maten holde seg varmere. Jeg pleier gjerne også å pakke posen inn i ei lue eller lignende for å holde den varm under bløtingen. På Real er dessuten hjørnene nederst på posen sveiset sammen. Disse pleier jeg å splitte fra hverandre før jeg har i vann slik at posen lar seg vide ordentlig ut i bunnen. Det gjør at det er mye lettere å få rørt om i bunnen av posen også, så ikke det som ligger der nede blir halvtørt. Jeg synes de forskjellige merkene alle sammen har noen rimelig gode og noen ikke fult så gode retter. Det kan være en idé å ta med litt krydder man liker godt. Litt krydder oppi posen gjør ofte underverker med maten.

Jepp Ikke tar det så lang tid, heller. Det er heller gass/bensin som går altfor fort. Rekker jo ikke å komme i orden en gang før det koker. Sånt stress 'a gitt.

Føler meg truffet der, gitt..

15 flate kilometer. Det hender YR varter opp med gode værmeldinger lang tid i forhånd. Denne uka var varselet for fredag virkelig bra alt i begynnelsen av uka. Nå var det bra vær på torsdag også, og det betydde tur den dagen. Med broderen. Tur på fredag var uaktuelt for broderen, men det var muligens andre som ville på tur? Våret var som lovet. Sol og blå himmel, men kaldere enn meldt. Det lå rim på plenen og bilen var ned-iset. Ikke en dag for tur i høyden. Der ville det være mye mer is og glatt. Det måtte med andre ord bli en ny dag på stranden. Den tradisjonelle turen i glatt vær, fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirke, kunne godt vente en stund. I fjor vandret jeg og broderen i sporene til Harry, fra Hellestø til Orre. En tur nesten like lang som den vanlige Hå til Varhaug med retur. Kunne det passe med den turen. I sol og med blå himmel og lite vind, helst bare trekk, så kunne det være en kjempefin tur. Jeg tenkte på å kjøre til Hellestø og så ta drosje fra Orre tilbake til bilen. Heldigvis ble det til at jeg tok kontakt med Sigbjørn. Min svoger går gjerne og ofte på tur. Og det er kjekt med selskap. Sigbjørn ville selvsagt være med på denne turen. Han hadde noe «klatt» med bilen, så vi fikk starte litt senere enn vanlig, men det var ikke noe problem. Det var jo fortsatt sol og blå himmel. Vi møttes på Orre og kjørte sammen til Hellestø. Det var tydelig at også andre ville på tur denne flotte fredagen. Det var mange biler og mange folk. Hellestø er et populært område for tur, og sanden er passe flat og som oftest fast og fin å gå på. Det er ikke så mange som går «langt» av alle som er på tur der. De fleste synes nok det er en grei tur å gå til Sele havn og tilbake (7 kilometer). Vi skulle lengre denne dagen. Stranden ved Hellestø er «bare» en drøy kilometer før en vanlig sti overtar. Det siste stykket inn mot Sele havn, er det vei. Rett etter havnen måtte vi denne gangen over et felt med rullestein. Glatt og vått. Jeg gikk forsiktig. Det skal ikke mye ril for å tråkke over. Det er helt andre forhold ute på Borestranden. Flatt, sand, og denne gangen var det i tillegg fast sand. Sigbjørn satte opp et greit tempo sørover. Stranden innbyr til å gå hurtig. Denne gangen var det ekstra kjekt. Vi hadde sol og flott vær. Nå står jo sola temmelig lavt, men denne dagen var det helt flott. Det er hyggelig å få slik på flate stranden i godt selskap, godt vær, og med sjøen vaskende omtrent over skoene. Vi tok pause ved Reve havn. Da hadde vi gjort unna 2/3 deler av turen. Sola gjorde det litt varmt, og i le av trekken , ble det pause uten å bli kald. Reve og Orre-stranden er omtrent 4 kilometer tilsammen. Fortsatt flatt og greit å gå. Etter nesten tre timer, begynte jeg å kjenne at beina ikke var like gode som da jeg startet. 15 kilometer på tre timer sier jo sitt om forholdene. Det var helt greit å komme til bilen og å få skiftet tørt tøy, før vi kjørte to mil tilbake til Hellestø. En fantastisk fin dag og virkelig flott tur langs sjøkanten.

Det ble Black Diamond Spot på barna her, veldig fornøyd!