Vinnerliste

Jeg har i årevis brukt en Exped Bivybag Dul UL vindsekk. Den er stor nok til to personer, man kan bruke den som tarp, nødtelt, og man kan stikke ut hode og armer og bruke den som pauseplagg. Det er utvilsomt som pauseplagg den blir mest brukt, men da er den unødvendig stor, har for mange snorer, strammere, festepunkt, og mangler hette. Når jeg er på tur i fjellet gir en slik vindsekk veldig god varme når man trer den over seg, spesielt når man er våt, og det går fort. Når jeg er på padletur om vinteren er det helt genialt å gå i land og tre en vindsekk over seg uten å av vest og spruttrekk, det holder godt på varmen og hindrer fordamping og stort varmetap. Ingen av produktene i handelen er godt nok egnet, uten at de veier for mye og tar for stor plass. Jeg måtte lage en selv. - Er skreddersydd til meg. - Har hette - Har minst mulig strammere og ubrukte funksjoner. Den skal være rask og lett å ta på/av med hansker og votter. - Ikke er unødvendig lang. Med passe lengde blir den fin å gå litt rundt med også. Den må kunne snøres igjen rett under skoene. - Den må være stor nok til å kunne ta utenpå padlevest, tørrdrakt og spruttrekk. Og stor nok til ett liggeunderlag inni slik at man kan ligge inni lett sammenlrøket og bruke den som nødly uten at det blir for trangt. - Lett og ta liten plass. - Sterk nok til at jeg ikke trenger å være forsiktig med den. - Strikk i armene, ikke strammere som er tullete å betjene med hansker på hendene. - Den må være uten fór, for jeg tar den over våte klær og det blir fort kondens/damp i posen. Hensikten er at den ikke skal være pustende, for den skal stoppe fordamping og dermed det aller største varmetapet. Den skal også være mulig å ta på seg FØR man tar på dunjakken, så slipper man dunjakke som fort blir våt av svetten fra klærne under når man trekker den på i pausene. - Ingen glidelåser. Dette ble resultatet, jeg tror det er det beste plagget jeg har! Den er laget av vanntett 30D sterk ripstop nylon, og veier 190 gram 👍 Full funksjon som pauseplagg og nødbivuakk med kun 2 strammere som kan betjenes! Hetten er hjelmkompitabel. Det er særlig når man er våt, eller har vått yttertøy, og spesielt ved havpadling, at dette pauseplagget reduserer varmetapet mer enn noe annet jeg har forsøkt, på en rask og enkel måte

En av måltidene jeg har gått over til på tur er "en halv pølse og potetmos". Blir gjerne lunch på en del turer, billigere enn real er det også. Til frokost går det stort sett i hjemmeblandet havregrøt. Men mat kommer helt an på type tur, når på året (temperatur), lengde på tur, osv. på hva man velger å ha med seg. Mat er jo stortsett ganske holdbardt midtvindters, bortsett fra grønsaker og frukt da..

Real har jo noen vegetaralternativer som ikke smaker så verst. Blir enda mer velsmakende hvis man tilsetter noen pølsebiter. Det er jo gjerne pølse man har lyst på om man ikke helt vet hva man har lyst på 😆

Et tips kan være å vippe innom Spar når de har 10kr marked. Noen ganger har de 200g Grillstad spekeskalker til en 10'er. Dette er blant annet "endestykker" av noen typer spekepølse. Fungerer supert til alt annet bruk enn å ligge fint dandert på brødskiva.

Syns du ikke det er litt guffent av deg å gjøre oss andre oppmerksomme på det?😅 Noen har vært lykkelig naive 🤣

Fordi vaffelrøre svir seg litt lettere enn vann😉

Jeg kan forstå at folk bærer med seg Real når turen går over en del dager, både vekt av mat og brensel avgjør spørsmålet. Jeg bruker selv Fjordland til middag på mine overnattingsturer til selvbetjente turistforeningshytter, selv om det blir mer en en overnatting. Vektforskjellen er ca 300 gram pr pakke (meget omtrentlig) og et halvt kilo gjør jo utslag på en tredagers tur. Det er mange som kommer til hyttene (med STORE sekker) som "bare" har med Real. Muligens greit nok , men når de samme folkene drar opp flasker (i flertall) med vin - i glassflasker, da detter jeg av lasset. Fjordland tåler godt et par - tre dager i sekken, selv om temperaturen er godt over vanlig sommertemperatur, og det er bedre mat en Real.

Denne varianten har jeg også begynt å bruke en del i det siste. Pølsen er heller ikke så dum som snack. Gilde har også en Sognemor som er ferdig skivet (og rimeligere om jeg ikke tar feil), og da tar det virkelig ikke lang tid å lage et lite måltid. Disse spekepølsene er nokså salt i seg selv, men med litt pepper og vårløk i tillegg så blir det ekstra smakfullt. De to største fordelene med frysetørket mat er at det er lav vekt og at det tar kort tid å lage, men hvis man skal på en kortere tur og vil ha mat som går like raskt og som smaker bedre så er sous-vide-måltider som Fjordland helt ypperlig.

Har ikke Barryvox S noen ekstra funksjoner som går på interaksjon mellom dem? Dvs har du en "flåte" av dem så vil du dra nytte av dette, med ulike søkere så fungerer ikke disse funksjonene (har ikke studert nøye akkurat hva dette utgjør av forskjell). Med make søkere er alt likt, og alle kan lære av hverandre, og du trenger ikke huske på forskjellene. S modellen står seg kanskje også bedre over tid? Husk barna blir også eldre på en annen måte enn deg.

Mye folk på Dale. Søndagstur rundt Lifjellet – alene. Det er en stund siden sist jeg gjorde det. På vinteren blir det mange turer rundt Lifjellet, om tingene blir som før. Søndag har det helst blitt turer med Bestyrerinnen eller Broderen. Begge synes turen rundt Lifjellet er både lang og tung, og begge har harr noen spektakulære fall nettopp på den runden. Begge ønsker ikke å gjenta dette. Nå går jeg også forsiktig. Det slår ut på tiden jeg brukere. Det går langsommere. Etter en noe våt lørdag var jeg klar for en litt tørrere søndag og en litt lengre treningstur. Selvsagt måtte det da bli rundt Lifjellet. Det ligger jo lagelig til midt i Sandnes og er enkelt å nå. Siden jeg har gått denne runden et utall ganger, vet jeg hvor «utfordringene» ligger. Heldigvis var det ikke antydning til is, temperaturen var godt over frysepunktet. Det var til og med nesten tørt enkelte plasser. Jeg var ikke alene på Dale. Det sto biler nesten over alt. Det er sjeldent jeg ser så mange biler, selv på en søndag. Det var folk som gjorde seg klar til tur, og utover i stien mot Dalsvågen var det spor, men ikke folk. Det kom en kar, rett før sti delet mot Sprettraubakken, og «selvsagt» tok han opp den veien. Jeg ser ganske ofte folk på vei opp denne bakken. Litt lengre ute mot Bymarka, traff jeg på to kjekke jenter. De kom opp mot den merkede stien fra sjøsiden, og jeg lurte på om de hadde kommet med båt. De hadde bare tatt feil sti et lite stykke. Det var en litt sur vind på toppen. Det var en del folk og det kom noen oppover veien. Fra toppen og nedover var det mye folk. Det ble faktisk litt vanskelig å holde skikkelig avstand en stund. Merkelig nok er ikke alle like flinke til å gi plass. Noen tar antakelig ikke smittesituasjonen alvorlig, mens andre, spesielt de minste, nok bare glemmer hele greia. Nede ved Dalevann snakket jeg med et par som hadde kommet ned bakken samtidig med meg. De var på vei mot Hommersåk, og ville følge en sti langs Dalevann over til Li-siden. De mente det var enkelt å krysse myr rett ved vannet. Det jeg ikke er sikker på, er om de tar veien mot Slettebø eller Jødestad. Etter å ha vasset i vann en god del av turen, var det helt greit å komme inn i skogen ned mot Dale. Her i skogen er det mulig å holde god fart nedover, selv om det er forholdsvis bratt. Underlaget er for det meste tørr skogbunn. Jeg holder likevel et lite øye med røttene. De er spinnglatte når de er våte. På Dale var det bort i mot fullt på parkeringsplassene. Det er tydelig at også Dale området har blitt et utfartssted. Det var mange familier – med og uten hunder, og de fleste skulle nok på tur. Ikke mange tar turen rundt Lifjell. Den er på omtrent 9 kilometer og tar (for meg) tre timer.

Ikke strengt tatt relatert til tur, eller hvertfall ikke bare...

Jeg synes forresten Bama bør endre smaken på bananer... For noen år siden gikk jeg et ganske langt skirenn. Før start spiste jeg blant annet en banan.. Jeg hadde også fulgt smøretipsene til Swix, men været slo litt om, og siden jeg ikke var først i sporet, ble det ganske vrient på stive racingski. Hadde smurt om 3 ganger før jeg hadde gått 2km.. Rennet ble ganske mye lengre og tyngre av å måtte smøre totalt 7 ganger og "bare" skrape 3.. dog, jeg kom i mål. På nest siste matstasjon ble jeg tilbudt en halv banan.. Funksjonæren ble kanskje litt overrasket når han fikk til svar: Nei-takk.. nå er jeg akkurat ferdig å gulpe på den jeg spiste før start... Har ikke spist banan siden😊

Gå for noen uten stålkanter. For eksempel Åsnes Kongsvold eller Breidablikk. Kanskje i 190, kortere er lettere å håndtere, men bærer mindre. Du må uansett ikke gå kortere enn 180 Kongsvold er noe bredere så bærer nok bedre, selv om stivheten i skien også har noe å si for bæreevnen. Jeg bruker mye forrige modell Ingstad som er samme som Breidablikk, bare med stålkanter. De er fine utenfor løyper når føret er vinterlig. Når det blir vårlig og tidvis rotten, snø bytter jeg til noen bredere, grunnen er at de litt bredere skiene "bryter gjennom" snøen på en litt snillere måte når snøen er bløt (våt). Dimensjonene mine er omtrent som dine. Hvis du ikke skal så langt og egentlig ikke har det travelt, ser jeg ikke poenget med å tenke på at de skal gå ned i spor. Skulle du følge en løype, så må du ikke på død og liv trøkke skiene ned i sporet. Hvis jeg mot formodning går i nærheten av en løype, så går jeg på siden, eller aller helst der det er et lite rim eller snølag oppå det harde underlaget, da glir det finfint og har jeg brukt smurning slites ikke den nevneverdig, så jeg syns det er et problem. Går du for en Åsnes ski kjøper du en blå extra smurning og en Mohair kortfell i 45mm. Mohair fellen glir godt, 45mm er en god allround bredde som sitter nok og glir såpass bra at du ikke trenger å ta den så mye av/på. Blå extra bruker du når det er -2 til -10, glipper det, setter du på fellen. Du trenger ikke fjerne smurningen (den blå), har du annen smurning (lilla eller rød), så bør den skrapes av, ellers kan smurningen sette seg i limet. Ta alltid av fellene etter bruk, lim de sammen lim mot lim og heng de i gangen til tørk ved siden av jakka. Skal du gå for BC velg den bindingen som heter Magnum, den har litt større anleggsflate mot støvlen, og gir litt bedre moment for bredere ski en de andre. MEN all stivhet ligger i støvlen, og selv om to forskjellige modeller ser like ut, så kan det være et hav av forskjell på de. Sålen kan være forskjellig selv om de er Rottefella såler (alle er Rottefella). Ta tak i tåpartiet og i hælen og prøv å vri skiskoen som en vaskefille. Gå for den som er mest vridningsstiv. Den må selvsagt også føles god på foten så den passer deg. Tenk heller ikke på at det er "litt rart" å gå med skiskoene inne, er det en trapp i butikken ta noen turer opp og ned den. Den støvlen som kjennes mest rar og stiv i butikken er trolig mer stabil når du er oppå skiene. Fastspent på skiene går du på en helt annen måte, og "rarheten" forsvinner. Du vil definitivt ikke ha skisko som er som kokt makaroni, da er det bare islagte vann som kjennes bra å gå på. Alle føtter er forskjellig, noen har "kroniske gnagsårføtter", og får gnagsår av å gå forbi en skobutikk.. For min del får jeg aldri gnagsår, bortsett fra når jeg bruker BC skisko.. jeg har 2 forskjellige par, begge har samme problem. Sålen er fellesnevneren, og jeg mistenker at det er noe med "sålegeometrien" som gjør det. Det er en av grunnene til at jeg går mest på 75mm bindinger, Voile 3 pin og Super Telemark m/wire har avtagbart "bakstykke", du bruker normalt ikke disse bakstykkene på dagligturer, men trenger du ekstra støtte i f.eks bakker kan de settes på. De to modellene er litt dyrere enn BC, det finnes også utgaver av de samme som det ikke er wire på. De er billigere, men mangler festene så det er ikke mulig å kjøpe bakstykke til senere. Samme gjelder for 75mm når det gjelder vridning, men modellutvalget kan være litt mindre alt etter som. Så tilbake til skiene, alle har forskjellige preferanser, og alle har litt forskjellig mål for skituren. Så det gjelder å sile ut hva som kjennes viktigst for deg. Jeg har løst det med å ha flere par med forskjellige egenskaper, så velger jeg hva jeg bruker alt etter som.. Jeg har også Amundsen (201 lange, tilsvarer Finnmark som er uten stålkanter). De er litt lengre enn Ingstad (190 lange), tilsvarer Breidablikk). Jeg går over 90% av turene mine der det ikke er spor eller noen har gått noen før. For å illustrere forskjellen, og om jeg skulle gått en "runde". Så ville jeg først gått runden med Ingstad, så ville jeg gått neste runde med Amundsen. Altså Ingstad er best å gå først med, og Amundsen best å gå bak en med Ingstad. Jeg har gått dagsturer på 45km med begge, så det er uansett mulig å komme langt av gårde, selv om skiene har forskjellige egenskaper. Uansett, gjør ditt valg, og kom deg ut på ski. Du kommer ikke til å bomme så mye at det blir helt feil. Du vil få litt erfaring, både med å gå, og hvilke skiturer du liker best. Mener du at utstyret trenger justeres etter hvilke preferanser du har fått, så kan det gjøres etter hvert for å spisse egenskapene. Ps kjøp teleskopstaver, 2delt, så kan du justere lengden. Pass på at de er opp til 155cm lange, og aller helst har "gammeldags" trinse (ikke ser ut som en alpintrinse). Lykke til!

(Jeg har løst det ved å steike vaffelrøra i steikepanna. Så kan folk ev. prikke ut sitt eget vaffelmønster eller klippe ut hjerter hvis de må.)

Til solopadling foretrekker jeg en lett bent shaft åre og padle med sidebyttemetoden. Veldig kraftøonomisk. Teknikken kommer fort.

Nortura (som da er navnet på selskapet, Gilde er en merkevare) lanserte vegetar-alternativer allerede i 2017 (meatISH, ble solgt hos Rema 1000). Vet ikke hvordan det gikk, om de fikk noe omsetning på det. Holder det absolutt ikke for umulig at de klarer et vegetarisk turmatalternativ også.

Haha, neppe! Tidligere navn på Gilde var Norges Kjøtt- og Fleskesentral 😄 Men på den annen side er vegetarmat mer og mer populært, og det er jo profitt og salgskurver som bestemmer, så hvem vet?

Ofte tror jeg dårlig resultat med Real frysetørret (og andre) skyldes at man ikke er tålmodig nok og bløter maten lenge nok. I min erfaring må det stå en god del lenger enn det som står på pakken, kanskje dobbelt så lenge. Og jeg har også i mer vann enn det som står på pakken (også om jeg ikke har i nudler/ris som tidligere beskrevet). Jeg har først i omtrent så mye som står. Så etter en stund har jeg i mer kokende vann. På denne måten vil maten holde seg varmere. Jeg pleier gjerne også å pakke posen inn i ei lue eller lignende for å holde den varm under bløtingen. På Real er dessuten hjørnene nederst på posen sveiset sammen. Disse pleier jeg å splitte fra hverandre før jeg har i vann slik at posen lar seg vide ordentlig ut i bunnen. Det gjør at det er mye lettere å få rørt om i bunnen av posen også, så ikke det som ligger der nede blir halvtørt. Jeg synes de forskjellige merkene alle sammen har noen rimelig gode og noen ikke fult så gode retter. Det kan være en idé å ta med litt krydder man liker godt. Litt krydder oppi posen gjør ofte underverker med maten.

Mohir fell på,45mm er fin. Kan du sette de på skiene når de er nye og la de sitte på. Er enkelt å,bruke de. Dog bør du bruke syntfeller på skareføre, der slites mohair litt fort. Titter du på Åsnes sin side så finnes breidablikk også som waxless. Kongsvold er vel bredere enn Breidablikk. En kompis har et par Fischer som er bredde ala Kongsvold. De går fint i løssnø men hvis snø er mer kompakt eller man er innom en løype så er de mindre retingsstabile.

Du får trøste deg med at de sikkert er handlet på salg og er kjøpt rimeligere enn de som de andre har. Syns for øvrig Real får unødvendig mye tyn her - det smaker ikke SÅ ille, og de fleste som aldri har smakt Real syns det smaker veldig digg - gitt hvor enkelt det er å tilberede. Første gangen jeg smakte det ble jeg i hvertfall overasket. De er heller ikke redde for å krydre maten.

Denne kan være aktuell. Det er fint med relativt myk tupp, som gjør at skien lettere "vil opp" av snøen når det er løst. https://www.oslosportslager.no/produkt/fischer-e109-villmarka-easy-skin-fjellski-uten-stalkanter-2021-48846.aspx Til jakt ville jeg valgt 75mm binding, med mulighet for hælbinding. Det blir litt kaving mellom trær og plutselige retningsforandringer uten staver som gjør at man må kunne løfte både for- og bakskien ut av snøen. Da synes jeg det er bedre kontroll med en sånn binding. Men en BC-binding er bedre å gå med til vanlige småturer. https://www.oslosportslager.no/produkt/75-mm-cable-3-pin-fjellskibinding-51748.aspx

Eg ville sett på Finnmark, som i praksis er Gamme utan stålkant. Ei god allround-ski, med rocka tupp, grei flyt og manøvrerbarheit på same tid som den ikkje blir "heilt daff" på fastare føre, og ein kan ha kantkontroll i skavlete og vindherja snø. Eg personleg får neller når det kjennes ut som eg like godt kunne spent to daue sild under beina. Då vel eg heller å sjå på andre spesifikasjonar som kan hjelpe på flyt, ikkje berre breidde.

Litt avhengig av rute, men Hardangervidda er ikke nødvendigvis paddeflat.

Jeg har brukt Jerven extreme (102x220 zippet sammen) som i flere år. Både som soveposeforsterker. Bivy bag, vindsekk, nødly, etc. Jerven kingsize er mye kortere og vil ikke passe for en gjennomsnittlig mann i lengden om man skal lukke den. Det er ingen hemmelighet at den er tung. Materialvalg og størrelse er grunnen til det. På min fjellduk er stoffet vanntett. Den egner seg derfor godt til å brukes på omtrent hvilket som helst underlag. Du får lettere soveposeforsterkere som Halite Overbag, og er målet lettest mulig vekt bør en kanskje bare ha en mye større dunsovepose (og de er i alle fall svindyre!) Legger du til at du av og til trenger noe som er tilnærmet vanntett så får du en skikkelig "one trick-pony"-sovepose. Med en fjellduk kan du ta hvilken som helst sovepose, eller ingen og oppnå det samme. Jeg bruker den også som ekstra varme i leir. Da kler jeg på meg hele duken og slår et belte om livet. Da kan jeg sitte i ro i kulden mye mer komfortabelt. Alternativt kunne jeg alltid hatt med meg både dunbukser og og andre varmeplagg (Har gjerne med dunjakke uansett). Den er også veldig praktisk i pauser under marsj. På med duk og en kan sitte hvor som helst uten å bli våt eller kald. Jeg supplerer gjerne med skumliggeunderlag eller sitteplate for å unngå kuldebro fra bakken. Hva med kondens inni? Det kan bli et problem om man bruker en dunsovepose inni en jervenduk i svært fuktig vær over flere dager. Imidlertid opplever jeg at fukten ofte setter seg i selve fôret på duken enn i soveposen. Uansett bør sovepose og duk tørkes hver dag dersom det er mulig. Normalt bruker jeg kun duken som soveposeforsterker når det er kaldt, og jeg justerer om den er lukket igjen eller åpen etter opplevd temperatur. Svetteproblematikk minimeres derfor. Selvfølgelig får man ikke en vanntett, vid sommerpose med hull til armer, bein og full zip til halve prisen og vekten av en jervenduk. Trenger man jervenduk? Nei, men det er ett av de produktene jeg liker best av utstyret jeg eier. Jeg har sovet mange ganger i og på jervenduken uten telt. Jeg har sovet mange ganger i duken i telt. Jeg tar den med på omtrent alle turene jeg går selv om den er tung. Der jeg ikke bruker den er toppturer. Da finner jeg andre løsninger.

Jeg pleier å putte eggnudler oppi. Da blir det både bedre smak og mere energi. Jeg putter de oppi tørre og lar de bløtes sammen med det frysetørrede innholdet. Det må da selvsagt mer vann til. Man kan også la nudlene koke ferdig i vannet man varmer og så slå både vann og nudler oppi posen med frysetørret mat. Dette funker også med hurtigrisen som kommer i små poser som risen skal kokes i. 😉

Fordelen til Nortura er at de planlegger distribusjon gjennom vanlig dagligvare. Priser de produktene riktig kan nok dette bli en seriøs konkurrent til de etablerte. Nå spiser jeg ikke så mye frystørret på de fleste av mine turer, men når jeg skal handle til tur er det enklere å gjøre det på dagligvarebutikken enn sportsbutikken.

Den ble kun benyttet én gang sist sommer i Femundsmarka. Virker lovende. Den blir med i sekken kommende sommer også.

Playstation 5

@elgen Har du glemt den, kan du kjapt få den tilbake på hjernen igjen:

Multifilament kan være flere typer: Flettet, smeltet eller buntet. Monofilament består typisk av diverse nylon blandinger. Multifilament er såkalte døde sener uten strekk med høy bruddstyrke i forhold til tykkelse men kan ha lavere sjokk bruddstyrke en mono. Monofilament av nylon har lavere bruddstyrke i forhold til tykkelse og har langt mer strekk i seg ved belastning og har høyere sjokk bruddstyrke. Argumentet for å bruke en fortom av nylon er vel i hovedsak for å øke sjokk bruddstyrken, øke slitasje styrken samt i noen tilfeller gi mindre synlig sene. Missfortå meg rett, jeg mener ikke fortomer generelt er unødvendig - det er i mange tilfeller helt nødvendig men det avhenger av hva du fisker, hvor du fisker, hvordan du fisker og hvilket redskap som brukes. Det er derfor jeg mener at til veldig lett generelt ørretfiske i ferskvann/fjellvann med wobbler/spinner/sluker så har jeg aldri sett det store behovet for å benytte fortom. For meg blir det bare ekstra unødvendig tungvint. Noen ganger er det enkle ofte det beste.

Her får du garantert like mange «fasiter» som det finnes mygg på Finnmarksvidda midt på sommeren 😂 Jeg har brukt multisener i mange år og har aldri brukt fortom eller backing. Snakker da om lett ørrett fiske i ferskvann.