Vinnerliste

Avslutter årets fjelltrim med Holmshatten 620 i Bindal. Min 151 topp i den lokale fjelltrimmen så langt i år. Fint å se sola- var her sist 24 des i 2019. Mindre snø nå - Skikkelig fine forhold. Har de siste ukene vært på veldig mange fine topper og det er godt å kjenne lyset og at skrotten fungere sånn noen lunde. Her Gravtinden ved Graven, Hongset. Vi skal ha med den toppen neste år og vi gikk en del utenfor allfarvei for å se om det fantes en annen topp vi kunne ta med neste år også. Kjørsvikfjellet Sømna 495 i går - fantastisk topp med variert og fin sti

Østmarka, min lekeplass og bestekamerat under oppveksten. Hærlig område! 20201204_124515.mp4

Har en Jerven King Size Thermo Hunter, vel ca 10 år nå. Brukes på alt av posteringsjakt og det meste av vinterturer. Glider opp alle glidelåsene og bruker den som dyne over soveposen. På den måten blir det lufting nok, og jeg har til dags dato ikke opplevd kondens som et problem i den forbindelse. Har også utallige timer på post i duken. Er det ekstremt kaldt på post, fyrer du opp ei gravlykt og setter mellom beina. Vips så er det stuetemperatur. For ikke å glemme at det er en potensiell livredder ved ekstremvær i fjellet.

Det er snakk om Walk King Air - https://www.alfa.no/products/walk-king-air-a-p-s-gtx-m-black - noe ganske annet enn Walk King Ikke det at jeg har noen erfaring med Air-utgaven. Har også bare de "vanlige".

Han lurte deg kanskje ved å kalle det multifuel Her er tråden i alle fall: (Jeg er for øvrig helt enig med Tom42 om at dett er like mye multifuel som de som går på noen få utvalgte brennvnbare væsker.)

I dag ble det en liten dagstur opp på en av åsene bakenfor huset for å slappe av, koke en kjele kaffe og nyte det fine været. Det var fortsatt kaldt og frost nede i dalene, men det ble godt og varmt oppå åskammen da sola steg opp over fjellene. Jeg skremte opp ei elgku og to rådyr da jeg kom labbende opp lia og forstyrret ro og orden. Sola viste seg bare et par timer før den dukket under igjen, og et skylag kom drivende inn fra vest.

Hei På skisporet.no kan du jo se, at det går preppet løype hele veien via Yddin med mulighet for utgang ved Leirin eller Danebu/ sør for Danebu. Hvordan snøforholdene er til jul kan vel ingen spå om, men sjekk løpepreppingen på skisporet som indikasjon. Har gått ganske mye på disse løyper, bare ikke hele veien igjennom. Elgen

Har man pulk med drag så er det veldig greit å bare tre liggeunderlaget på staget. Har man artic bedding ligger det inni beddingen. Skulle du får problemer med det oppblåsbare (punktering som ikke lar seg reparere) så er bamseliggeunderlag en god redning. Da er det greit at det ikke er kort om man selv er lang. I tillegg kan en bit av bamseunderlaget fort bli en del av en reperasjon eller avlastning av gnagsår...

Artig prosjekt! Jeg har ikke gjort dette selv, men kom over denne videoen for noen uker siden og ble fascinert av det hele. Det jeg noterte meg var følgende: - Emnet var lufttørket - Dampet over kjele - Satt skiene i spenne og varmet dem på bålet og lot dem tørke en dag eller to - Smurte tuppene inn i tjære ettersom fuktighet vil flate ut bøyen Så kanskje det har noe med at du la emnet i varmt vann etter å ha laget bøyen? Noterte meg også at bøyen var lengre enn på moderne ski, så kanskje en større radius må til.

Mulig dette kartet kan være til hjelp: http://www.senorge.no/ Viser at det er skiføre med tørr snø, og snødybde på ca 25-50cm. Hvis du følger med der og på værmeldingene når det nærmer seg så kan du se om det kommer mer snø. Men som du sier så er det verste som skjer at du må forkorte turen og bli hentet hvis føret ikke er optimalt.

Jeg har ikke vært i området du tenker på, men via skisporet.no kan du få en pekepinn om der er snø. Kjøres det løyper, så vil det trolig være farbart utenfor, men ikke alltid. Studerer du kartet nøye kan du se om de går på en vei eller ikke. Det ser du kanskje ved å veksle mellom "vinterløype" og uten. Været har ikke akkurat fulgt "Norsk Standard" slik alle skiglade håper på så langt i år.. God tur!

Kan jo nevne Cumulus Teneqa 1000, evt. Alaska 1100 eller 1300. Forholdsvis rimelige poser med mye dun, og Alaska har "ekte" bokskonstruksjon sånn at man i teorien ikke skal oppleve kuldebroer.

Det pleier å bli en litt lengre tur midt i uka. Ellers blir det helst en kjapp tur rundt Gruda eller fra Sele til Hellestø. Begge disse vanlige turene er på 7-8 kilometer og tar godt over en time, men de er ikke så lange (eller «tunge») at de er med loggen. Nå på vinteren blir det likevel ikke de lengste turene. Normalt mener jeg det er en god tur om den blir på to timer – og det er noen bakker underveis. Lengden blir likevel ofte ikke mer enn 8-10 kilometer. Tidligere var det et par lange turer i uka. Gjerne 6 timers turer på 16-18 kilometer. Nå blir det få langturer, men til gjengjeld mange korte, nesten hver dag. Broderen har ikke helt samme interessen for tur som meg og går bare 2-3 turer i uka. Den siste tiden har han blitt plaget med en fot som ikke helt samarbeider. Det gjør at han for det meste går korte turer. Ofte blir turen så korte at de ikke en gang er med i loggen. Denne gangen diskuterte vi hvor vi slukke legge turen, og ble enige om nok en gang å gå fra Sælandsskogen til Bjødnali og Sjelset. Rundturen fra Sælandsskogen og opp Urdådalen er egentlig ikke på mer en 7 kilometer, men vi går oppom Blåfjell – toppen – og helt opp til husene på Bjødnali, og på den måten strekker vi turen til omtrent 8 kilometer og to timer. Sist vi gikk i dette området, bar det rett opp mot toppen. En lang og dryg bakke, med mange kneiker og bratte partier. Denne gangen gikk vi også til toppen av Blåfjell, men den «vanlige» veien opp. Det må jo være like mange høydemeter opp til toppen, men det går mye greiere opp stien. Eller mer korrekt «vei» for den merkede stien går på opparbeidet «kjerrevei» som slynger seg noe mer forsiktig oppover, og er helt grei å gå på, selv om stien enkelte plasser er vasket vekk. Med ganske bra vær, var det god sikt fra toppen av Blåfjell. Det var mulig å se langt til havs og innover i heia. Et godt utsiktspunkt, som det er lett å komme til. Etter alt regnet, ville det antakelig være mye vann i bekken, og det ville bli vassing i myra nedover mot Urdådalen. Vi ble litt overrasket da det faktisk ikke var så mye vann. Det gikk helt greit å komme over bekken, og myra var ikke våtere enn vanlig. Dette var en tur uten trengsel. Det var en bil på parkeringsplassen da vi kom. Vi så ikke et menneske på hele turen rundt. Det var en del biler da vi kom tilbake, men folkene så vi ingen ting til. For broderen var turen litt lengre, og med mer bakker enn det han har prøvd seg på i det siste. Han var godt fornøyd med turen. Foten er ikke helt bra, men den hindrer ikke turer, selv om det er bakker og glatt. Han ser fram til neste sesong, og det gjør selvsagt jeg også. Nå gjelder det å holde treningen i gang, og det var nettopp hva vi gjorde på denne turen.

Støtter forslaget fra @Omnilite og anbefaler deg å sende en PM til @Tom42. Kortreist, lokal produksjon og ikke minst, den virker.

@Tom42 produserer 2 modeller som han selger rimelig inkludert frakt. Det følger med pose å ha den i, og massevis av "bush cred". Fant ikke den (salgs) tråden han opprettet med ovnene for ikke lenge siden, men send han en liten forespørsel🙂

Supert. Du finner de der i alle prisklasser osv. Se forrøvrig forumtråden "Hvorfor bruker ikke alle kvistbrenner?" om jeg husker riktig.

Chainsen Pro broddene er som nevnt her litt ubehagelig på vei uten snø eller is som piggene kan bite seg fast siden piggene er relativt kraftige. De sitter bra og er fine i terreng. Er betydelig mer robust enn Chainsen Trail. Trail har lavere pigger og dermed mer behagelig om det er bart. Lenkene mellom "piggplatene" kan bli slitt og ryke, piggene blir også slitt flate om de brukes for mye på bart underlag. Instinktiv er det kanskje naturlig å gå på bare partier med broddene på, selv om det er snø/is ved siden av som en kunne gått på. Ved å gå mest mulig på snø/is slites broddene mindre. Jeg har reparert flere utslitte lenker på Trail broddene med 1.5mm rustfri ståltråd fra Biltema. Den er så vidt litt tynnere enn de originale lenkene, men holder minst like bra og slites ikke raskere.

Oppdaget at den europeiske representanten for Snowline, Koch Alpine, har en bedre nettside med flere tekniske detaljer, og ikke minst laster siden raskere:https://www.kochalpin.at/en/brands/snowline/

Kan bare si meg enig med siste innlegg. Ortoped og støpte såler. fikset meg tre par , så jobbsko(vernesko) , dagligdagssko og turskoa mine hadde støpte såler - 12-18 mnd senere er alt bra , men med stående avtale på sykehus om å operere. Siden jeg har jobb med mye ståing og gåing dekket jobben sjekk og støp av første såle , og en ny til året etter . Siste kjøpte jeg selv og den er mye rimligere når du alt har støp så da havner tilpasset såle på litt over tusenlappen. .

Bare tre turbrennere er jo nesten utenkelig. Minimum 3 multifuelbrennere, tre-fire gassbrennere toppmonterte og med slange, spritbrenner, kvistbrenner... Som en start, så får man kjøpe flere etterhvert som behovet melder seg.

Har Jerven Extreme og Hunter. Har alltid med en av dem når ungene er med. I rufsevær er det fint å putte ungene i den mens jeg tar ned/setter opp teltet, som soveposeforsterker osv osv. Det meste er allerede nevnt over her. På posteringsjakt for meg nesten like viktig som rifla. En kald og våt jeger er en dårlig jeger. Løp og kjøp!

Sliter med det samme selv. Jeg ble hevnist til ortopedisk verksted og fikk såler som de tilpasset mine føtter. Synes dette hjalp bra for meg, tar lengre tid før smertene kommer. Har også gått over til Hoka joggesko(til daglig bruk) , disse synes jeg også utsetter smertene og de gjør det ikke blir fullt så smertefult å bruke bena selv om smertene har kommet. Frustrerende problematikk dette, har ikke funnet noe som gjør at smertene ikke kommer, men det overnevnte gjør at jeg holder ut lengre og kan bære sekk på tur lengre. Når jeg er på tur så har jeg alltid med en tennisball som jeg ruller under foten i camp, får "løst" opp litt.

Jeg har et par stykker. Hunter og Hunter mini. Minien er mest brukt av ungene, men jeg låner den på jakt til pauser da den er lettere enn "min". Før jeg kjøpte dedikert vintersovepose brukte jeg den til backup (dyne) i tillegg til en fleeceliner sammen med en tresesongspose. Funker greit. Blir svett om du bruker den som pose rundt posen er min erfaring (ved ca -8 grader). Jeg har de(n) alltid med på pulkturer om vinteren. Til pauser, gulv i teltet, backup om noen fryser, til å sitte i på isfiske, levegg osv osv. Har tidligere brukt den store Hunteren som telt/tarp/skjul da en tur plutselig ble overnattingstur. Suveren å putte 2-3 unger i i pauser på tur hele året... Plutselig er det noen som blir kalde i en pause på tur...

Du nevner ikke styrketrening. Om du ikke har prøvd det ville jeg ha sjekket litt rundt mulige øvelser. Personlig har jeg best erfaring med aktiv opptrening og spesielt eksentriske øvelser til å gjenskape funksjonell struktur og styrke for sener, samt desensivere smerterespons. Såler tror jeg er mer midlertidig tiltak eller for å korrigere feilfunksjon.

Jeg har brukt Jerven extreme (102x220 zippet sammen) som i flere år. Både som soveposeforsterker. Bivy bag, vindsekk, nødly, etc. Jerven kingsize er mye kortere og vil ikke passe for en gjennomsnittlig mann i lengden om man skal lukke den. Det er ingen hemmelighet at den er tung. Materialvalg og størrelse er grunnen til det. På min fjellduk er stoffet vanntett. Den egner seg derfor godt til å brukes på omtrent hvilket som helst underlag. Du får lettere soveposeforsterkere som Halite Overbag, og er målet lettest mulig vekt bør en kanskje bare ha en mye større dunsovepose (og de er i alle fall svindyre!) Legger du til at du av og til trenger noe som er tilnærmet vanntett så får du en skikkelig "one trick-pony"-sovepose. Med en fjellduk kan du ta hvilken som helst sovepose, eller ingen og oppnå det samme. Jeg bruker den også som ekstra varme i leir. Da kler jeg på meg hele duken og slår et belte om livet. Da kan jeg sitte i ro i kulden mye mer komfortabelt. Alternativt kunne jeg alltid hatt med meg både dunbukser og og andre varmeplagg (Har gjerne med dunjakke uansett). Den er også veldig praktisk i pauser under marsj. På med duk og en kan sitte hvor som helst uten å bli våt eller kald. Jeg supplerer gjerne med skumliggeunderlag eller sitteplate for å unngå kuldebro fra bakken. Hva med kondens inni? Det kan bli et problem om man bruker en dunsovepose inni en jervenduk i svært fuktig vær over flere dager. Imidlertid opplever jeg at fukten ofte setter seg i selve fôret på duken enn i soveposen. Uansett bør sovepose og duk tørkes hver dag dersom det er mulig. Normalt bruker jeg kun duken som soveposeforsterker når det er kaldt, og jeg justerer om den er lukket igjen eller åpen etter opplevd temperatur. Svetteproblematikk minimeres derfor. Selvfølgelig får man ikke en vanntett, vid sommerpose med hull til armer, bein og full zip til halve prisen og vekten av en jervenduk. Trenger man jervenduk? Nei, men det er ett av de produktene jeg liker best av utstyret jeg eier. Jeg har sovet mange ganger i og på jervenduken uten telt. Jeg har sovet mange ganger i duken i telt. Jeg tar den med på omtrent alle turene jeg går selv om den er tung. Der jeg ikke bruker den er toppturer. Da finner jeg andre løsninger.

Kindle Campsko eller slippers Helinox stol Tegnesaker Teltlykt i tillegg til hodelykt

Med ca 40 enheter i et smarthus system er jeg storforbruker av CR123A. De koster gjerne 40-50 kroner men her fant jeg noen relativt rimelige til kr. 25,-. Jeg kjøpte likegodt 50 stykker så kan jeg legge noen ved lyktene jeg planlegger å gi i gave. Vet ikke om 1500 mAH er over snittet på CR123A?

Det var snakk om søndagstur. Bestyrerinnen ville vite hvor jeg hadde tenkt å gå. Jeg hadde ikke tenkt i det hele tatt. Hva med om vi spurte Sigbjørn og Anne Lise, om de har tenkt seg på tur? De ville gjerne på tur. Det kom opp forskjellige forslag til hvor vi skulle ta turen. Vi endte opp med at vi igjen ville forsøke oss på Karten og Brusanuten. En tur vi har tatt noen ganger. På vei mot Bryne, ble Bjødnali nevnt, og Bestyrerinnen gikk inn for dette som turmål. Det ble til at vi kjørte mot Sælandsskogen. Nå er Sigbjørn og Anne Lise med i en turgjeng som går mange forskjellige plasser. I motsetning til meg som gjerne holder meg på kjente og kjære stier. Denne gjengen har selvsagt også forsøkt seg på Bjødnali som turmål, men da med en vri. Sigbjørn foreslo å ta ut i turgjengens fotspor . Siden Bestyrerinnen og jeg ikke hadde gått den turen, men bare de «vanlige» turene fra Parkeringsplassen i Sælandsskogen, så var det ikke vanskelig å godta en liten omlegging av planene. Turen startet i hvert fall som vanlig. Ved veien langs «ånå» og vannet, står det et informasjons-skilt. Her går det en litt utydelig sti oppover mot toppen av Blåfjell. Denne dagen var stien dekket av eikeblader, og temmelig vanskelig å finne. Bare et lite stykke opp i lia ble stien ganske tydelig og lett å se. Lett å finne, men så avgjort ikke lett å følge. Det var både bratt og kronglet. Selvsagt traff vi en gjeng med voksne og unger som ikke hadde problemer er med bakken. Ett stykke oppover gikk stien over et lite myrsøkk. Det jeg trodde var en stein viste seg å være et dypt hull. Jeg sank gjennom torva og var ned i myra til kneet, uten å kjenne bunnen. Jeg ble sorpet til langt opp på buksebeinet. Vi kom til toppen og gikk videre ned mot stien som går mot Urdådalen og Moldtjørn. Vi tok stien mor Sælandsfjellet og rundet den toppen og fortsatte videre mellom Bukkanuten og Sælandsfjellet. Her oppe i høyden var det så vidt antydning til sti noen plasser. Uten god sti, tok det tid å komme ned til veien mellom Sjelset og Bjødnalivannet. Fra stidelet mellom Blåfjell og Sælandsfjellet og til veien, er det ikke mer en vel en og en halv kilometer, men det tok oss opp mot en halv time. Vi fulgte veien nedover og tok mot «Skogen» rundt Engjavannet. Ved «Skogen» var det tid for pause. Som ble kort. Bestyrerinnen likte ikke at høylandsfeet kom for å sjekke oss opp. Fra «Skogen» tilbake gikk vi den vanlige veien rundt Engjavannet og tilbake til veien mellom Bjødnali og Sjelset. Oppe i skaret er det god sikt over Bryne og Jæren – og bakken nedover. Fra Sjelset går turen langs vei til «Kleiva» og så videre langs «ånå» tilbake til Sælandsskogen. Det hadde vært en skikkelig flott tur, mye utenfor vanlig sti ute i terrenget, og med en skikkelig bakke opp til toppen av Blåfjell. Alt i alt ble det en kjekk fjelltur, og det i slutten av november. En flott søndag i god selskap. Alt i alt omtrent 11 kilometer og vi brukte 3 1/2 time. Pausen denne søndagen ble kort.

Svaret er slik som Terka har vist...Lar det gå et stykke opp på pulkdraget. Hvis du ser nøyere på utstyrslisten, ser du at det er et pulkbrett der også, samt sammenkobling som gjør at man kan koble disse sammen, så i verste fall får jeg bortimot tre meter pulk... Skal se om jeg ikke får tatt et bilde av den varianten når snøen kommer...

Funker finfint så lenge du har luft i liggeunderlaget slik at det stiver opp beddingen. (Bruker selv Piteraq HD XL bedding på 150 cm pulk.) Bilde nedenfor er lånt av HTP / Fjellpulken.

Skarpsnipa? 🤔 Det finnes lettvektsalternativer for kikkerter, men de er dyre hvis de skal være det jeg kaller bra. I fjor vår kjøpte jeg en meget bra 8x20 som veier 260 gram og som går ned i de fleste lommer. Siden er det mest den jeg har brukt. Ellers har jeg tre meget bra 8x30/8x40 i mer standard størrelse. Da snakker vi 650 - 700 gram. Det er ikke så veldig tungt det heller, men de går ikke ned i noen vanlig bukselomme, så de henger rundt nakken hele tida. Dette har jeg gjort på turer i mange år. For meg fungerer det fint. Så har jeg et par teleskoper som må bæres på stativ over skuldra. De blir kun med på turer når jeg drar for å se på fugler spesifikt. Å legge kikkerten i sekken er helt uaktuelt. Da kan den like godt bli igjen hjemme fordi den ikke kommer til å bli brukt. Det er bare dødvekt. Kikkerten må henge klar rundt nakken hele tida, eller være let tilgjengelig i ei lomme. Det finnes også såkalte beredskapseler som skal være bra for de som ikke liker å ha noe rundt nakken, men jeg har aldri følt behov for det. Det nytter ikke å fortelle "skarpsnipa" di at den må vente litt, for du skal bare få lempet den 30 kg tunge ryggsekken ned av ryggen og pakke ut kikkerten. Det er mange år siden jeg sluttet å bære kikkert (og fotopapir) i ryggsekken. Heldigvis har mobiltelefoner de siste åra fått fullt brukbare kameraer til mitt bruk.

Ein altfor smal Mountain Hardwear lamina -30f/-34c. Eg e kje hverken smal eller brei, ei heller spesielt klaustrofobisk. Men detta var berre ikkje aktuelt for ein halv gris. Synes eg kjenner panikken slå inn år eg under godt kalde tilhøver (som jo posen er berekna for) skal snøre meg heilt inn i det smale pølseskinnet av ein pose. Så, den går i retur.

Hva er vel bedre en de dagene man legger i vei i gråvær med litt sur vind og lett regn, og så - helt uventet - løyer vinden, skydekket sprekker opp og sola titter fram? 😎 I dag gikk jeg rett ut av verandadøra og inn i naturen, og fulgte et av elgtråkkene oppover til et høydedrag i nærheten som heter Jørnåsen - en drøy times gange. Jeg la merke til at skydekket hadde letnet litt, men slo opp duken for sikkerhets skyld. Ti minutter senere lå hele åssiden og badet i sol. Det ble å slappe av i lyngen et par timer, spise lunsj, koke en kjele kaffe, og høre på en episode av podkasten Utestemmer.

Takk for perspektiv @Gisle Uren. Fikk tak i Fjellpulken Transporter m/ drag til 1800,- på finn.no så da kan snøen bare bøtte ned for min del

Det har kommet veldig mange gode råd og tips om utstyr. Jeg ser at din egen utstyrsliste er lang som et vondt år, og at det er mange ting du fortsatt mangler. Veldig mye av dette er ting du klarer deg utmerket uten, og som du heller kan supplere med i årene som kommer. Tenk praktisk og realistisk, ikke minst sett ting i perspektiv. Du skal krysse Hardangervidda, ikke Grønland eller Antarktis. Du skal ferdes i et område der det er et godt utbredt nettverk av stikkede løyper, et forholdsvis stort antall åpne hytter og buer, samt relativt store sjanser for å treffe på folk. Dunklær, bedding, dampsperrepose, reservebrenner, InReach, osv er ikke ting man trenger for å ferdes trygt i fjellet. De øker selvfølgelig komforten og marginene noe, men det er likevel ting de fleste av oss har klart oss uten i de aller fleste årene vi har drevet friluftsliv. Eks.: Ønsker du å holde soveposen tørr, så tørker du den litt hver morgen før du bryter leir. Heng den over skiene og la sol og vind trekke fuktighet ut av posen. Det holder i massevis for en ukestur.

Tja... Det har ikke blitt så mange innlegg på meg her inne nå. Årsaken er at den ene foten reagerer dessverre negativt på fotturer. Kjenner fort til Hamstring. Skjønner ikke helt hvorfor. Løping og tøff trening på romaskin er helt ok !!! Uansett en farsdagstur i går med kakao og sjokolade. På lørdag var det å ha med minsten på tomflaske jakt i skogen. Selvfølgelig da også med sjokolade og kakao. KOS DERE PÅ TUR!!!!

Tur til Grønkampen i Rendalen med utsikt til Rondane og Sølen. Nydelig vær, men mye vind.

Fantastisk bra skrevet! Akkurat det jeg trengte for å ha en god grunn til skaffe meg et telt til. 👍👍👍

På vei hjem stoppet jeg i Alvdal, og gjorde et forsøk på å komme meg på toppen Blåvola. Burde ikke være noe sak, da det er hverken langt å gå, noe særlig høy topp eller vanskelig. Parkerte ved veien, og gikk rett opp i skogen. Kom etter hvert inn på en sti, som gikk den veien jeg skulle. På vei opp var det noe mørkt som plutselig rørte på seg. En elg. Overrasket over å se elg så høyt oppe. Noen hundre meter lengre bort, stod det to stk til (en liten, en stor). Alle kikket på meg. Var sikkert ikke vanskelig å se/høre meg med den pustingen og pesingen fra meg. Etter noen minutter, gikk den ene elgen bort til de to andre og de gikk videre opp over fjellet. Jeg fortsatte oppover. Det begynte å snø, og det ble en del vind. Jeg var ikke så langt fra toppen, men bestemte meg for å gå ned igjen. Liker ikke slikt vær. Dette var trolig årets siste tur.

En helt fersk og fin oppdatering av Topokart er tilgjengelig i AppStore: Lagt til ny genial funksjon som viser distansen fra din posisjon (takk til Lars Fredrik for tips!) Topokart husker nå hvilket bakgrunnskart du brukte sist slik at dette blir valgt når du åpner appen neste gang. Notat-felt for punkter og sporinger hopper nå opp om det faller bak tastaturet. Små justeringer og forbedringer av måleverktøy. Små justering og forbedringer på grensesnitt.

Tusen, tusen takk for deres interesse for en android-versjon! Jeg har nå endelig fått investert i mine egne karttjenester, det betyr at jeg kanskje er enda et steg nærmere å få til minimumskravene for en Topokart-versjon på android. Jeg skriker ut med en gang jeg har noe på plass, men jeg henger dessverre litt etter.